Vekst Yrkesutøvelse (kap. 2, 5 og 13) by Cappelen Damm

Nesje • Berg • Brenne

Yrkesutøvelse Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2015 ISBN 978-82-02-49847-4 (Brettbok) 1. utgave, 2. versjon 2017 Denne boken ble utgitt i bokform i 2015 (utgave 2) av CAPPELEN DAMM AS. ISBN 978-82-02-43947-7 (bokmål) ISBN 978-82-02-47181-1 (nynorsk) Frihåndstegninger: Elisabeth Werngren illustrationer Tekniske tegninger: Bjørn Norheim Omslagsdesign: Marit Jørgensen/07 Media Omslagsfoto/illustrasjon: Marit Jørgensen/Colourbox/Getty Images/ Thinkstock Grafisk formgiving: Marit Jørgensen/07 Media Bilderedaktør: Kristin Abildsnes og Anne Muniz Forlagsredaktør: Kristin Abildsnes og Anne Muniz Elektronisk tilrettelegging: BrettBoka AS Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cdu.no www.hofag.cappelendamm.no

FOTOLEVERANDØRER Cappelen Damm s. 261, 381 h Else Mette Rostad s. 166, 208, 328, 347, 351, 359, 360 øv/øh/n, 361 v/m/h, 384, 386, 392, 395 Guro Barstad s. 78, 81, 92, 93 n, 94, 97 Kari Langholm s. 99 Mona Sjølie Midtsand s. 107, 112, 113, 117, 119, 202, 316, 319 ø/n, 323, 354, 358, 371, 375, 394, 398, 401, 404, 405 n, 428 v, 433, 436 v Munchmuseet Oslo, s. 381 v, Edvard Munch: Barn og ender 1906 / Olje på lerret / 100 x 105 cm / Foto © Munchmuseet NTB Scanpix Samfoto/Mimsy Møller s. 44, Samfoto/Pål Hermansen s. 136, 415, Anette Carlsen s. 241 Øvrige bilder Getty Images/Thinkstock

Innhold Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1 Barne- og ungdomsarbeideren

Å arbeide med barn og unge . . . . . . . . . Arbeidssteder for en barneog ungdomsarbeider . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeid i barnehage . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeid i skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeid i SFO . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeid i fritidstilbud for ungdom . . . . . Arbeid med barn eller unge med nedsatt funksjonsevne . . . . . . . . . . . . . Den profesjonelle barneog ungdomsarbeideren . . . . . . . . . . . . . . . . Yrkeskompetanse i praksis . . . . . . . . . . Kunnskaper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ferdigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Egenskaper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Holdninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Grunnleggende verdier i oppvekstsektoren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barne- og ungdomsarbeideren som rollemodell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er en rollemodell? . . . . . . . . . . . . . Voksenrollen i arbeidet med barn og unge Barne- og ungdomsarbeideren som sosialiseringsagent . . . . . . . . . . . . . . . . Yrkesetikk i arbeidet med barn og unge . Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . .

10 12 12 14 16 18 20 21 21 22 23 24 25 27 29 30 30 32 35 38 39

2 Regelverk, rammefaktorer og målsettinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Hva styrer yrkesutøvelsen i oppvekstsektoren? . . . . . . . . . . . . . . . Regelverk for barnehager, skoler, SFO og fritidstilbud for ungdom . . . . . . . . . Regelverk for barnehagen . . . . . . . . . . . Barnehageloven . . . . . . . . . . . . . . . . . .

42 44 45 46

Regelverk for skolen . . . . . . . . . . . . . . . Opplæringsloven . . . . . . . . . . . . . . . . . Regelverk m.m. for SFO . . . . . . . . . . . . SFO og opplæringsloven . . . . . . . . . . . Regelverk for fritidstilbud for ungdom . Rammefaktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rammefaktorer påvirker yrkesutøvelsen Målsettinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Målsettinger for barnehagen . . . . . . . . . Målsettinger for skolen . . . . . . . . . . . . . Målsettinger for SFO . . . . . . . . . . . . . . Målsettinger for fritidstilbud til ungdom Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . .

49 49 53 54 55 57 58 61 62 65 68 72 74 75

3 Universell utforming . . . . . . . . . . 77 Hva er universell utforming? . . . . . . . . 78 Et universelt utformet Norge . . . . . . . . 80 Lovverk og rammer knyttet til universell utforming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Mennesker med nedsatt funksjonsevne 84 Nedsatt funksjonsevne, men ikke nødvendigvis funksjonshemmet . . . . . . 84 Ulike former for nedsatt funksjonsevne 86 Prinsipper for universell utforming . . . 88 Fire satsningsområder for universell utforming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Universell utforming i barnehagen og skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Tilrettelegging ved nedsatt fysisk funksjonsevne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Tilrettelegging ved nedsatt intellektuell eller mental funksjonsevne . . . . . . . . . . 101 Tilrettelegging ved nedsatt sosial funksjonsevne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Universell utforming på arbeidsplassen til barneog ungdomsarbeideren . . . . . 102 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105

Innhold • Yrkesutøvelse

4 Ergonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Hva er ergonomi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Ergonomiske prinsipper . . . . . . . . . . . . 109 God ergonomi på arbeidsplassen . . . . 112 Fysiske omgivelser . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Psykososiale faktorer . . . . . . . . . . . . . . 115 Organisering av arbeidet . . . . . . . . . . . 116 Ergonomiske utfordringer . . . . . . . . . . 117 Forebygging av belastningslidelser . . . . 119 Hjelpemiddelsentralen . . . . . . . . . . . . . 121 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123

5 Pedagogisk arbeid . . . . . . . . . . . . 125 Hva er pedagogisk arbeid? . . . . . . . . . . 126 Pedagogisk arbeid gjennom danning, omsorg, lek og læring . . . . . . . . . . . . . . 127 Barn vil lære . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Pedagogiske grunnsyn . . . . . . . . . . . . . 130 Pedagogisk arbeid i barnehagen . . . . . 134 Pedagogisk grunnsyn i barnehagen . . . 136 Pedagogisk arbeid i skolen . . . . . . . . . . 138 Pedagogisk arbeid i SFO . . . . . . . . . . . . 139 Aktiviteter i SFO . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Pedagogisk arbeid i fritidstilbud for ungdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Firehjulsmodellen . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Holdninger i pedagogisk arbeid . . . . . . 150 Hvordan dannes holdninger? . . . . . . . . 151 Viktige holdninger som barneog ungdomsarbeider . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Holdninger kommuniseres både verbalt og ikke-verbalt . . . . . . . . . . . . . 154 Holdninger blant kollegaer . . . . . . . . . . 155 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157

6 Motivasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Hva er motivasjon? . . . . . . . . . . . . . . . . 160 Indre motivasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Nysgjerrighet og interesse . . . . . . . . . . 163 Mestring på egen hånd . . . . . . . . . . . . . 164 Teorier om indre motivasjon . . . . . . . . 165 Ytre motivasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168

Vekst • Yrkesutøvelse

Sammenhenger mellom motivasjon og barns læring og utvikling . . . . . . . . . 169 Hvordan motivere barn og unge? . . . . . 171 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175

7 Lek og kreativitet . . . . . . . . . . . . . 177 Hva er lek? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 Lek i et kulturelt og historisk perspektiv 180 Hvorfor leker barn? . . . . . . . . . . . . . . . . 182 Lekens betydning for læring og utvikling 182 Lek er en del av barnekulturen . . . . . . . 184 Ulike former for lek . . . . . . . . . . . . . . . 185 Funksjonslek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186 Fiksjonslek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 Konstruksjonslek . . . . . . . . . . . . . . . . . 188 Rollelek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 Herjelek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190 Risikofylt lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 Regellek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192 Barn og unge som ikke får delta i lek . . 195 Voksenrollen i lek . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 Å være tilgjengelig . . . . . . . . . . . . . . . . 198 Å gi støtte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 Å inspirere og oppmuntre . . . . . . . . . . 202 En lekende voksenperson . . . . . . . . . . . 202 Voksenrollen i fritidstilbud . . . . . . . . . 203 Kreativitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205 Hva kjennetegner en kreativ person? . . . 206 Kreativitet og behovet for selvrealisering 206 Er barn kreative? . . . . . . . . . . . . . . . . . 207 Miljøets betydning for kreativiteten . . . 208 Voksenpersoner i miljøet til barnet . . . . 208 Det fysiske miljøet . . . . . . . . . . . . . . . . 210 Det psykososiale miljøet . . . . . . . . . . . . 210 Kreativitet og estetikk . . . . . . . . . . . . . . 211 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212 Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213

8 Barn og unges oppvekst og bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215 Hva er et oppvekstmiljø? . . . . . . . . . . . 216 FNs barnekonvensjon gir barn rettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217 Inndelingen av oppvekstmiljøet . . . . . . 219 Det nære oppvekstmiljøet . . . . . . . . . . . 220

Familien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220 Nærmiljøet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 Tilbudet i oppvekstsektoren . . . . . . . . . 222 Fritidstilbud . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223 Andre deler av oppvekstmiljøet . . . . . . 224 Forholdet mellom menneskene i nærmiljøet (mesonivået) . . . . . . . . . . . 224 Miljøer og systemer utenfor barnets nærmiljø (eksonivået) . . . . . . . . . . . . . 226 Samfunnets verdier og tradisjoner (makronivået) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227 Risikofaktorer i oppveksten . . . . . . . . . 228 Norge – et velferdssamfunn . . . . . . . . . 231 Tilbud som kobles inn ved svikt i barn og unges oppvekstmiljø . . . . . . . . . . . . 232 Det ﬂerkulturelle samfunnet . . . . . . . . 236 Foreldre med innvandrerbakgrunn . . . 237 Religion og livssyn . . . . . . . . . . . . . . . . 238 Barn mellom to kulturer . . . . . . . . . . . . 241 Flerkulturelle barns muligheter . . . . . . 242 Flerkulturelle barn – en ressurs i det pedagogiske arbeidet . . . . . . . . . . 244 Kapitalteorien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 245 Mangfold – en ressurs . . . . . . . . . . . . . 246 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 248 Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . 249

9 Mediepåvirkning . . . . . . . . . . . . . 251 Mediesituasjonen i dagens Norge . . . . 252 Medier, verktøy og innhold . . . . . . . . . 254 Nye digitale medier . . . . . . . . . . . . . . . 254 Mediebruken til barn og unge . . . . . . . 256 Statistikk om mediebruken . . . . . . . . . 256 Media påvirker livet vårt . . . . . . . . . . . 259 Medieinnhold som påvirker . . . . . . . . . 260 Dataspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 264 Internett og Internett-tjenester . . . . . . . 265 Tiltak for å lære barn og unge god mediebruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 269 Hvordan fremme barn og unges vurderingsevne? . . . . . . . . . . . . . . . . . . 270 Trygg bruk av Internett . . . . . . . . . . . . 272 Oppførsel på nett . . . . . . . . . . . . . . . . . 273 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 278 Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . 279

10 Å observere og dokumentere i jobben din . . . . . . . . . . . . . . . . 281 Dokumentasjon og observasjon i arbeid med barn og unge . . . . . . . . . . . . . . . . . 282 Observasjon og dokumentasjon i planlegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 284 Å arbeide med observasjon . . . . . . . . . 286 Å velge fokus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 287 Observasjon i praksis . . . . . . . . . . . . . . 288 Hvorfor arbeide med observasjon? . . . . 292 Observasjonsmetoder . . . . . . . . . . . . . . 294 Loggbok . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 294 Aktivitetsskjema . . . . . . . . . . . . . . . . . . 295 Observasjon av utviklingen hos et enkelt barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 295 Observasjon av barn eller unge i grupper 297 Samtale med barn . . . . . . . . . . . . . . . . 299 Å arbeide med dokumentasjon . . . . . . 302 Dokumentasjon i praksis . . . . . . . . . . . 303 Hvorfor arbeide med dokumentasjon? . . 305 Det etiske perspektivet . . . . . . . . . . . . . 307 Å ta hensyn til barnets integritet . . . . . . 308 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 310 Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . 311

11 Planlegging av aktiviteter for barn og unge . . . . . . . . . . . . 313 Å planlegge i arbeid med barn og unge 314 Ulike typer planer . . . . . . . . . . . . . . . . 316 Hvorfor planlegger vi? . . . . . . . . . . . . . 316 Dagsrytmen i barnehagen . . . . . . . . . . . 319 Planleggingsarbeidet i skolen og på SFO . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 320 Å planlegge enkle aktiviteter for ulike grupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 321 Hvem planlegger vi for? . . . . . . . . . . . . 322 Å lage en aktivitetsplan . . . . . . . . . . . . 323 Vurdering av aktiviteten . . . . . . . . . . . . 328 Å velge aktiviteter for ulike grupper . . . 330 Å velge aktiviteter med utgangspunkt i utviklingspsykologi . . . . . . . . . . . . . . 331 Eksempler på aktiviteter . . . . . . . . . . . . 339 Å tilpasse aktiviteter for ulike aldersgrupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 343 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 348 Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . 349

Innhold • Yrkesutøvelse

12 Å planlegge enkle kulturaktiviteter . . . . . . . . . . . . 351 Kulturaktiviteter for barn og unge . . . 352 Hva er kulturaktiviteter? . . . . . . . . . . . . 354 Hvorfor arbeide med kulturaktiviteter? . 356 Planlegging av kulturaktiviteter . . . . . . 358 Formingsaktiviteter . . . . . . . . . . . . . . . . 359 Formingsaktiviteter for barnehagebarn . . 360 Formingsaktiviteter for barn og unge på SFO, skolen og i fritidstilbud . . . . . . 364 Sang- og musikkaktiviteter . . . . . . . . . 365 Planlegging av sang- og musikkaktiviteter . . . . . . . . . . . . . . . . . 366 Sang- og musikkaktiviteter for barnehagebarn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 367 Aktiviteter for barn og unge på SFO, i skolen og i fritidstilbud . . . . . . . . . . . 368 Litteraturaktiviteter . . . . . . . . . . . . . . . 371 Planlegging av litteraturaktiviteter . . . . 372 Litterære aktiviteter for barn og unge . . . 373 Aktiviteter med bevegelseslek og dans 375 Planlegging av bevegelseslek og dans . . . 375 Dramaaktiviteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . 377 Planlegging av dramaaktiviteter . . . . . . 377 Aktiviteter for barn og unge . . . . . . . . . 378 Å oppleve andres kunst . . . . . . . . . . . . 380 Tredelte aktiviteter . . . . . . . . . . . . . . . . 380 Aktiviteter knyttet til kulturarv, tradisjoner og nærmiljø . . . . . . . . . . . . 382 Nærmiljøet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 382 Kulturminner og kulturmiljø . . . . . . . . 382 Høytider, tradisjoner og merkedager . . . 384 Naturaktiviteter for barn og unge . . . . . 385 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 388 Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 389

13 Fysiske aktiviteter for barn og unge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 391 Fysisk aktivitet påvirker barns utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 392 Rammer for arbeidet med fysisk aktivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 393 Planlegging av fysiske aktiviteter . . . . 395 Planlegging gir bedre sikkerhet . . . . . . 398 Fysiske aktiviteter inne . . . . . . . . . . . . . 401 Fysiske aktiviteter ute . . . . . . . . . . . . . . 404 6

Vekst • Yrkesutøvelse

Fysiske aktiviteter i nærmiljøet . . . . . . . 406 Naturlekeplassen . . . . . . . . . . . . . . . . . 408 Sporløs ferdsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 410 Sommeraktiviteter . . . . . . . . . . . . . . . . . 411 Vannaktiviteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 412 Bekkevandring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 413 Vinteraktiviteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . 414 Skilek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 414 Aking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 415 Snøforming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 415 Din rolle som barneog ungdomsarbeider . . . . . . . . . . . . . . . . . . 418 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 420 Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . 421

14 Enkle måltider for barn og unge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 423 Måltider i pedagogisk arbeid med barn og unge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 424 Rammevilkår og matlaging . . . . . . . . . . 424 Å inkludere barn og unge i arbeidet med måltider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 425 Rammeplanens fagområder i sammenheng med måltider . . . . . . . . 427 Planlegging og gjennomføring av måltider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 430 Planlegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 430 Forberedelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 431 Gjennomføring av måltider . . . . . . . . . 433 Måltider i barnehagen . . . . . . . . . . . . . 434 Å lage enkle måltider i SFO . . . . . . . . . 438 Å lage enkle måltider med ungdom 13–18 år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 439 Mat og måltider i ulike sammenhenger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 442 Mat i ulike kulturer . . . . . . . . . . . . . . . 442 Mat på tur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 444 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 446 Arbeidsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 447

Begrepsliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 448 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 453 Læreplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 456

Innledning Det er et spennende yrkesvalg du har gjort. Som barneog ungdomsarbeider vil du møte barn og unge i mange situasjoner og sammenhenger. Jobben din vil være mangfoldig, og du vil oppdage at du har en viktig rolle i det helsefremmende arbeidet for barn og unge. Vg2 barneog ungdomsarbeiderfag er delt inn i tre felles programfag: • Yrkesutøvelse • Helsefremmende arbeid • Kommunikasjon og samhandling I Yrkesutøvelses-boka i Vekst får du blant annet kunnskap om å planlegge og gjennomføre aktiviKompetansemål

Kapittel

teter for barn og unge ut fra deres utviklingsnivå og alder. Innholdet i boka er tett knyttet til situasjoner du vil møte på i praksisen din som barneog ungdomsarbeider, og beskriver rammene for arbeidet ved de aktuelle arbeidsplassene du skal til. Læreplanen til yrkesutøvelse er delt inn i tolv punkter, eller kompetansemål, som oppsummerer hva du skal kunne. Oversikten nedenfor viser hvor i læreboka hvert kompetansemål er behandlet. Til Vekst-verket hører det også et nettsted med supplerende læringsressurser. Her ﬁnner du oppgaver, ﬁlmklipp, lenkesamlinger osv. www.vekst.cdu.no Kompetansemål

Kapittel

Eleven skal kunne drøfte hva profesjonell yrkesutøvelse innebærer i barneog ungdomsarbeiderfaget

Eleven skal kunne drøfte hva motivasjon kan bety for læring og utvikling

Eleven skal kunne drøfte barneog ungdomsarbeideren som rollemodell for barn og unge

Eleven skal kunne drøfte hva lek kan bety, og gi eksempler på tiltak som kan fremme lek og kreativitet tilpasset alder, modningsnivå og funksjonsevne

Eleven skal kunne gjøre rede for hva pedagogisk arbeid er, og drøfte hvilke holdninger som er viktige i pedagogisk arbeid

Eleven skal kunne planlegge og gjennomføre enkle aktiviteter for ulike grupper og begrunne valg av aktiviteter med utgangspunkt i utviklingspsykologi

Eleven skal kunne forklare hvordan gjeldende regelverk, rammefaktorer og målsettinger for pedagogiske virksomheter har betydning for yrkesutøvelsen

Eleven skal kunne planlegge og gjennomføre enkle aktiviteter for barn og unge innen kultur og fysisk aktivitet

12 og 13

Eleven skal kunne gjøre rede for hvordan oppvekstmiljøet påvirker utviklingsmulighetene for barn og unge

Eleven skal kunne lage enkle måltider for barn og unge som del av et pedagogisk arbeid

Eleven skal kunne drøfte hvordan barn og unges ulike kulturelle og religiøse bakgrunn kan være en ressurs i det pedagogiske arbeidet

Eleven skal kunne gjøre rede for prinsippene for universell utforming

Eleven skal kunne drøfte tiltak som kan fremme barn og unges evne til å vurdere medienes påvirkning

Eleven skal kunne gjøre rede for og anvende ergonomiske prinsipper i yrkesutøvelsen

Eleven skal kunne gjøre rede for hva observasjon, planlegging og dokumentasjon kan bety i arbeidet med barn og unge

Innledning • Yrkesutøvelse

Hvordan læreboka er bygd opp Innholdet i boka er strukturert etter kompetansemålene i læreplanen. Hvilke kompetansemål du skal jobbe med, står i begynnelsen av hvert kapittel. Her ﬁnner du også delmål, som konkretiserer temaene du skal jobbe med i kapittelet. Innledningsvis i hvert kapittel er det en begrepsliste, med fagord som du bør kjenne til når du arbeider med lærestoffet. Bøkene i læreverket Vekst inneholder både teoristoff og oppgaver. Teoristoffet i hvert kapittel består av en grunntekst, eksempler, reﬂeksjonsspørsmål i margen, fordypningsstoff, forklarende margtekster,

bilder og illustrasjoner, korte oppsummeringer av hovedpunktene og enkle repetisjonsoppgaver. Hvert kapittel avsluttes med et sammendrag. Sammendraget gir en rask og grei oversikt over teoristoffet. Arbeidsoppgavene sist i kapittelet er mer tidkrevende enn repetisjonsoppgavene og forutsetter at du reﬂekterer, samarbeider med andre eller bruker andre kilder enn læreboka. Arbeidsoppgaver som står etter symbolet , er digitale og krever at du har tilgang til Internett og skriveog presentasjonsprogrammer. Veiledningen nedenfor viser deg ulike elementer i teoristoffet.

dem, spise på dem, banke med dem og plukke dem fra hverandre. Slik lærer barna seg hvordan ulike leker og gjenstander fungerer. Toddlerne i barnehagen – de minste barna og leken deres Begrepet toddler er engelsk og betegner barn mellom ett og tre år. Ordet kommer fra verbet to toddle, som betyr «å stabbe». Og et av de fysiske særtrekkene ved barn i ett- og toårsalderen er akkurat det at de stabber når de går. Norske og internasjonale studier av samlek mellom barn i ett- og toårsalderen viser at toddlerne har mye glede av hverandre. De er opptatt av hva andre barn gjør, og de ønsker å være sammen med andre barn. Studiene viser at småbarna i barnehagen i stor grad er med på å skape sin egen barndom gjennom å samhandle med jevnaldrende barn. Studiene viser også at barna i denne alderen har en egen lekekultur som er preget av fellesskap og vennskap. Karakteristiske trekk ved lekekulturen til toddlerne er at de har «korridorturneer» (de løper i gangen), «madrassforeninger» (hopper på madrasser) og hyppige «gledeskonserter» (mye lyd og latter ved bordet). Studier viser dessuten at toddlerne har bestemte måter å ønske hverandre velkommen på om morgenen: Noen møtes med en jublende velkomsthilsen i form av gledesrop og latter, noen med trøst og oppmuntring, mens andre blir møtt med en sjenerøs inkludering i leken i form av for eksempel løping, hopping og kravling. Toddlerne har stor bevegelsestrang og må ha mye gulvplass for å kunne bruke kroppen. De foretrekker

Sensomotorisk vil si at barnet bruker sansene og bevegelsene sine for å utforske verden.

mye tumleplass framfor mange leker. Det er typisk for leken at når ett av barna begynner å løpe, kommer det flere barn til og gjør akkurat det samme. Underveis i leken kan denne løpingen endre seg, noen begynner å snurre rundt, mens andre later som de faller.

I kapittel 2 i Kommunikasjon og samhandling kan du lese at psykologen Jean Piaget kaller perioden mellom null og to år for den sensomotoriske perioden. Det betyr at barn i denne alderen bruker sansene og motorikken til å bli kjent med omgivelsene på en usystematisk og enkel måte: De føler, lytter, ser og smaker på det som er i omgivelsene. Når barnet griper en gjenstand, fører den til munnen og spiser på den, skaffer det seg erfaringer med omgivelsene. Erfaringene huskes og kan senere brukes mer målrettet. En annen viktig side ved funksjonsleken er den motoriske utviklingen. Barnet lærer å holde, gripe, slippe og sette sammen.

Solveig på ett og et halvt år sitter med mange små og store klosser framfor seg. Disse stabler hun i høyden for å bygge et tårn. Når tårnet raser, ler hun fornøyd. Etter hvert forstår hun at tårnet blir høyere og står lenger hvis hun starter med de største klossene nederst.

Store lekegjenstander som madrasser til å hoppe på, puter som barna kan gjemme seg under, store esker eller kasser de kan gjemme seg i, eller lekehus, tunneler og skap de kan krype inn i, oppfordrer til lek sammen med andre barn. Toddlerne foretrekker leker som «leker tilbake». Det vil si at de foretrekker en spretten ball framfor en passiv trekloss. Når de bygger med klosser, er de mer opptatt av å rive ned enn å bygge opp, og leker som kan forsvinne og tas fram igjen, for eksempel puttebokser, er populære.

Funksjonslek

Fiksjonslek Mange barn har «usynlige venner» og fantaserer om ting som du forstår ikke har rot i virkeligheten. Hvordan vil du møte barn som har en livlig fantasi?

Funksjonslek er en sanselek der barna lærer seg hvordan leker og gjenstander fungerer.

Funksjonslek er en grunnleggende form for lek som er vanlig for de aller minste barna. Funksjonsleken kan deﬁneres som sanselek. Fra barna er ganske små, vil du se at de leker med ulike gjenstander ved å slå på 186

Bamse på helsesjekk hos «legen».

I fiksjonslek bruker barna evnen til å late som at ting er noe annet enn de er i virkeligheten.

Ordet ﬁksjon betyr «innbilning» eller «oppdiktning». Kreativitet (se side 205) og fantasi har stor betydning i ﬁksjonsleken. Når barn leker denne formen for lek, krever det at de har evne til å innbille seg eller late som at ting er noe annet enn de er i virkeligheten. Barnet bruker redskaper og naturmaterialer i leken. Hvis barnet ønsker å leke med biler, men ikke har noen bil, kan det bruke en stein i stedet. Fyrstikker eller pinner kan være båter i en vannrenne. Kapittel 7 • Lek og kreativitet

Vekst • Yrkesutøvelse

Fordypningsstoff (Les mer)

Kort oppsummering

Grunntekst

Margtekst

Refleksjonsspørsmål

For elever som ønsker å lære noe mer om et tema.

Oppsummerer hovedpunktene i grunnteksten med jevne mellomrom.

Utgjør hovedinnholdet i hvert kapittel.

Nyttig tilleggsinformasjon eller forklaring av ord og begreper.

Krever at du stopper Utdyper eller belyser poengene i teoopp og tenker igjennom spørsristoffet. målet.

Vekst • Yrkesutøvelse

Bilde og illustrasjon

187

Eksempel En tenkt situasjon som gir et realistisk bilde av yrkeshverdagen.

Regelverk, rammefaktorer og målsettinger I dette kapittelet skal du jobbe med følgende kompetansemål: Du skal kunne forklare hvordan gjeldende regelverk, rammefaktorer og målsettinger for pedagogiske virksomheter har betydning for yrkesutøvelsen. Du skal lære om dette: • Hvilket regelverk som gjelder for pedagogiske virksomheter • Hvilke rammefaktorer som kan påvirke yrkesutøvelsen • Hvilke målsettinger det arbeides etter i oppvekstsektoren • Hvordan yrkesutøvelsen påvirkes av regelverk, rammefaktorer og målsettinger

Hva styrer yrkesutøvelsen i oppvekstsektoren? Barnehageloven og opplæringsloven er de to viktigste lovene som styrer yrkesutøvelsen i oppvekstsektoren. De skal sikre at barnehager og skoler i hele landet får et likeverdig og godt pedagogisk tilbud. Begge lovene bygger på FNs barnekonvensjon og prinsippet om barnas beste.

I dette kapittelet skal du få lære om innholdet i regelverket, rammefaktorene og målsettingene som regulerer og styrer arbeidet i pedagogiske virksomheter (altså barnehager og skoler). Kapittelet gir deg en oversikt over hva som styrer yrkesutøvelsen på de ulike arbeidsstedene. Lovene skal sikre at norske barn får best mulig omsorg og opplæring i barnehagen og på skolen.

Her er det regelverket som i hovedsak påvirker yrkesutøvelsen til en barneog ungdomsarbeider: • lov om barnehager (barnehageloven) med forskriften rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (rammeplan for barnehagen) • lov om grunnskolen og den videregående opplæringen (opplæringsloven) med forskrift til opplæringsloven Hensikten med barnehageloven og opplæringsloven er å sikre god kvalitet på tilbudet i barnehagene og skolene. De to lovene skal sikre at barn og unge får et likeverdig og godt pedagogisk tilbud. SFO og fritidstilbud for ungdom er ikke det vi kaller pedagogiske virksomheter, og har derfor et mindre omfattende regelverk enn barnehager og skoler.

Hvordan kan voksne vite hva som er best for barn? Barnekonvensjonen sier at alle barn har de samme rettighetene? Har alle barn det?

Vekst • Yrkesutøvelse

Regelverket for barnehager og skoler bygger på FNs barnekonvensjon. Barnekonvensjonen gir barn de samme grunnleggende rettigheter uansett hvem de er, og hvor de bor. Det er et viktig prinsipp i barnekonvensjonen at barnets beste alltid skal komme først i alle situasjoner. «Voksne skal gjøre det som er best for barn», står det i teksten. I dette kapittelet skal du bli kjent med mange ord og fagbegreper. Her er en oversikt over de viktigste:

Begrep

Forklaring

Regelverk

Skriftlige bestemmelser fra myndighetene som gjelder på de ulike arbeidsstedene. Regelverket består av lover og forskrifter.

Forskrift

En forklaring og utdyping av en lov som går mer i detalj om reglene og hvordan loven skal gjennomføres i praksis.

Pedagogisk virksomhet / pedagogisk tilbud

Barnehager og skoler er pedagogiske virksomheter som skal tilby aktiviteter (undervisning) som barna / de unge lærer av og utvikler seg gjennom. Det er disse aktivitetene (undervisningen) som er det pedagogiske tilbudet.

Barnehageloven / forskriften rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Det er barnehageloven som styrer yrkesutøvelsen i barnehagen. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er forskriften til barnehageloven. Den utdyper bestemmelsene i loven og gir retningslinjer for innholdet og oppgavene i barnehagen.

Rammeplan

En overordnet plan for målet for og arbeidet i de ulike virksomhetene. Rammeplaner utarbeides av en overordnet myndighet.

Opplæringsloven / forskrift for opplæring og læreplanverket Kunnskapsløftet

Det er opplæringsloven som styrer yrkesutøvelsen i skolen og på SFO. Sammen med Kunnskapsløftet og forskriften til opplæringsloven gir den rammer for hva opplæringen skal inneholde, og hvordan den skal foregå.

Politiattest

En bekreftelse fra politiet om at man ikke har vært innblandet i alvorlige straffbare forhold. Når du skal arbeide med barn og unge, må du ha en politiattest.

Opplysningsplikten

En lovbestemmelse som sier at alle som arbeider med barn og unge, har plikt til å si ifra til sine overordnede hvis de ser tegn til at noe er galt.

Taushetsplikten

En lovbestemmelse som sier at alle som arbeider med barn og unge, har plikt til å tie om det som gjelder personlige forhold for barnet selv og barnets familie.

Målsettinger / lokale målsettinger

Det virksomheten skal oppnå med arbeidet sitt: Hva skal barna lære og utvikle seg gjennom, og hvilke verdier skal de få med seg? Lokale målsettinger inngår i årsplanen til hver enkelt barnehage/skole.

Formålsparagrafen

Den første paragrafen i 1) barnehageloven og 2) opplæringsloven. Beskriver hovedoppgavene, verdigrunnlaget og hva som skal oppnås med virksomheten.

Utdanningsdirektoratet

En statlig etat som forvalter opplæringsloven og barnehageloven med forskrifter, og som har ansvar for at det blir ført tilsyn med landets skoleeiere. Står bak læreplanene i Kunnskapsløftet.

Kunnskapsløftet

Læreplanverket som gjelder for det norske skolesystemet, og som beskriver hva elevene skal lære gjennom skolegangen fra 1. trinn i grunnskolen til vg3.

Den generelle delen av læreplanen

Utdyper formålsparagrafen i opplæringsloven med vekt på blant annet verdigrunnlag, menneskesyn, allmenndannelse og samarbeidsferdigheter.

Prinsipper for opplæringen

Et sammendrag og en utdyping av opplæringsloven, forskrift til loven og læreplanverket for øvrig.

Kapittel 2 • Regelverk, rammefaktorer og målsettinger

Regelverk for barnehager, skoler, SFO og fritidstilbud for ungdom Regelverket består av lovene og forskriftene som gjelder på de ulike arbeidsplassene. Lovene beskriver hvilke krav som gjelder, og forskriftene til hver lov utdyper hvordan kravene skal gjennomføres i praksis.

Regelverket består av lovene og forskriftene som gjelder på de ulike arbeidsplassene. Regelverket skal sikre at tilbudet er likt over hele landet. For at du skal klare å ta gode og riktige valg i arbeidet som barneog ungdomsarbeider, er det avgjørende at du har kunnskap om regelverket.

Instrukser: beskrivelser av hvordan noe skal gjennomføres i praksis

• Lovene beskriver kravene som stilles til virksomheten. • Forskriftene utdyper hva loven betyr i praksis, og gir instrukser om hvordan bestemmelsene i loven skal gjennomføres. Alt regelverk påvirker arbeidet som skal utføres. I det daglige arbeidet må du rette deg etter det som er fastsatt i loven. Når du har skrevet under en kontrakt, har du samtidig forpliktet deg til å følge regelverket som gjelder for arbeidsstedet. Eierne og de som er ansvarlige for å drive en virksomhet, må også forholde seg til dette regelverket.

Vekst • Yrkesutøvelse

Regelverk for barnehagen Barnehageloven gjelder for alle barnehager som er godkjent av kommunen de ligger i. Barnehageloven beskriver barnehagens formål og innhold og hvilke rettigheter og plikter som gjelder for barnehagen. Taushetsplikten og opplysningsplikten er to viktige bestemmelser som alle ansatte skal følge. Forskriften rammeplan for barnehagen beskriver nærmere hvordan man skal arbeide i barnehagen.

Hva vil «forsvarlig drift» si, tror du?

Barnehageloven gjelder for alle barnehager som er godkjent, og som dermed får tilskudd fra stat og kommune. Alle barnehager skal godkjennes av kommunen. Det er kommunens ansvar å påse at barnehagen følger kravene i barnehageloven, og at det legges opp til forsvarlig drift av barnehagen.

Bemanning Bemanning: de som arbeider i en virksomhet

Styreren er den øverste ansvarlige for det administrative og det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Pedagogisk leder skal alltid være utdannet barnehagelærer eller tilsvarende. Hver avdeling skal ha minst én pedagogisk leder. I tillegg har avdelingene barneog ungdomsarbeidere og assistenter. Kapittel 2 • Regelverk, rammefaktorer og målsettinger

Barnehageloven I denne delen av kapittelet blir du bedre kjent med barnehageloven, særlig paragrafene som er de mest sentrale for deg som barneog ungdomsarbeider. Disse paragrafene påvirker yrkesutøvelsen din hver eneste dag.

Paragraf: en enkelt lovbestemmelse som inngår som et punkt i en lov

Loven sier ikke noe om hvordan personalet skal jobbe. Derfor må du også sette deg inn i forskriften rammeplan for barnehagen og se den i sammenheng med barnehageloven. Rammeplanen gir utfyllende forklaringer og utdyper lovens innhold. Den er et viktig arbeidsredskap for alle som jobber i barnehage. Du kan lese mer om rammeplanens innhold senere i kapittelet, se side 62. I oversikten nedenfor ﬁnner du noen av paragrafene som er viktige for deg som barneog ungdomsarbeider. Mange av dem kommer vi tilbake til i andre kapitler i denne boka.

Noen viktige paragrafer i barnehageloven

Lovteksten

Forklaring

§ 1. Formål

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Barnehagens hovedoppgaver er å sørge for at hvert enkelt barn får dekket sine behov og får en så god utvikling som mulig. Dette arbeidet skal gjøres i samarbeid med de foresatte.

Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.

Vekst • Yrkesutøvelse

De grunnleggende verdiene som er nedfelt i loven, skal etterfølges i det daglige arbeidet. Verdiene har utgangspunkt i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Fellesskap, omsorg, likeverd og solidaritet er kjerneverdier. Tilbudet skal være allsidig, og barns nysgjerrighet og vitebegjær skal møtes av aktive voksne. Alle skal oppleve trivsel og glede i lek og læring uansett alder, kjønn, funksjonsevne og sosial, kulturell eller religiøs bakgrunn.

§ 2. Barnehagens innhold

Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet.

Rammeplan for barnehagen gir retningslinjer for innhold og oppgaver. Dette får du lære mer om senere i kapittelet. Lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter skal ha hovedfokus.

§ 3. Barns rett til medvirkning

§ 4. Foreldreråd og samarbeidsutvalg

Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet.

Denne paragrafen gir barn mulighet for å påvirke sin egen hverdag.

Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

Bestemmelsen skal også gi barn de første erfaringer med demokrati og demokratiske prinsipper.

For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg.

Foreldrerådet og samarbeidsutvalget gir foreldrene mulighet til å påvirke innholdet i barnehagen. I samarbeidsutvalget er også de ansatte representert, dermed blir det lettere å få til et samarbeid mellom hjem og barnehage.

§ 19. Politiattest

Den som skal ansettes fast eller midlertidig i barnehage skal legge fram politiattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd.

Du må kunne legge fram politiattest når du innstilles til jobben. Attesten må ikke være mer enn tre måneder gammel, og den må være tilfredsstillende.

§ 20. Taushetsplikt

For virksomheter etter denne lov gjelder reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven §§ 13 til 13f tilsvarende.

Taushetsplikten må overholdes! Taushetsplikten gjelder alle typer virksomheter for barn og unge, ikke bare når du arbeider i barnehage. Alt du får kjennskap til i forbindelse med arbeidet som har med menneskers personlige forhold å gjøre, er omfattet av taushetsplikten. Det kan være opplysninger om familieforhold, barn eller unges atferd eller foresattes omsorgsevne. Taushetsløftet skal underskrives av alle ansatte. Brudd på taushetsplikten kan føre til bot eller inntil ett års fengselsstraff.

§ 21. Opplysningsplikt til sosialtjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Barnehagepersonalet skal gi sosialtjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten bistand i klientsaker.

I spesielle saker kan taushetsplikten fravikes. Dersom du som barneog ungdomsarbeider sitter med viktig informasjon, plikter du å gi denne når det er viktig for saken. Det er styrer eller pedagogisk leder som er ansvarlig for å gi denne type opplysninger til sosialtjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

§ 22. Opplysningsplikt til barneverntjenesten

Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side.

Alle som arbeider med barn, har plikt til å gi opplysninger til barnevernet når de ser forhold de mener kan skade barnet. Det er vanligvis styrer som gir barnevernet disse opplysningene.

Uten hinder av taushetsplikt skal barnehagepersonalet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt.

Kapittel 2 • Regelverk, rammefaktorer og målsettinger

Foreldresamarbeid Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og nært samarbeid med barnas hjem. Dette står i barnehageloven § 1, formålsparagrafen. Barnehagens samfunnsmandat er å tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. En viktig oppgave for barnehagen er å gjøre det som er til beste for barnet. Det kan tilsynelatende virke enkelt å få til. Men foreldre og barnehagepersonalet er ikke alltid helt enige om hva som er til barnets beste. Foreldrene ser barnet hjemme, mens barnehagepersonalet ser barnet i barnehagen. Hvis det ikke er god kommunikasjon og informasjon fra begge sider, kan det oppstå misforståelser. Foreldre kan komme til å kreve ting av barnehagen som barnehagen vil mene er urimelige og ikke til barnets beste. Her er noen eksempler: • Foreldrene vil ikke at barnet skal sove i barnehagen, for da sovner det ikke klokka 19 om kvelden slik foreldrene ønsker. Barnehagepersonalet opplever at barnet sovner under måltidene eller i leken, og barnet gråter mye og orker ikke alltid å delta i lek og aktiviteter. • Foreldrene ønsker at barnehagen ikke setter i gang aktiviteter før etter klokka 11. Mor i familien jobber om ettermiddagen og kvelden, så de vil ta det med ro om morgenen og ikke levere så tidlig. Men de ønsker at barnet skal få delta i alle aktiviteter likevel. Godt samarbeid med foreldrene krever at barnehagepersonalet tar seg tid til å forklare foreldrene hva som faktisk skjer i barnehagen. Bruk konkrete eksempler når du forklarer. Informer om at Markus store deler av dagen bare vil sitte på fanget til en voksen, og at han ikke vil delta i lek og aktiviteter. Spør om det er mulig at han får sove i barnehagen en periode. Forklar at dere tror at han da vil få en bedre hverdag, og at han trolig blir mindre sliten og grinete når han blir hentet om

Vekst • Yrkesutøvelse

ettermiddagen. Foreldrene blir kanskje overrasket når de hører at dette er et problem i barnehagen. De har kanskje trodd at Markus ikke trives i barnehagen, siden han alltid er sutrete og uvillig når han blir hentet. Samarbeidet mellom hjem og barnehage må bygge på gjensidig tillit, god informasjon og dialog. Husk at foreldrene skal levere fra seg det kjæreste de har, så det er helt naturlig at de ønsker å føle seg trygge på at barnet blir tatt godt vare på i barnehagen. De ønsker at barnet skal få dekket primærbehovene sine, at behovet for sikkerhet blir ivaretatt, og at barnet blir møtt med omsorg, interesse, respekt, forståelse og åpenhet. Når du møter barna og foreldrene med et smil om morgenen og sier «Hei, hvordan har dere det i dag?», og når foreldrene om ettermiddagen får høre noen små historier om hva barnet har gjort i løpet av dagen, er sjansen stor for at de opplever at barnet blir sett og tatt godt vare på i barnehagen. Å skape et samarbeid til beste for barnet handler om at de voksne er villige til å ta barnas perspektiv. Når det oppstår uoverensstemmelser som i eksemplene ovenfor, er det viktig at barnehagens personale formidler sin opplevelse av barnas hverdag og forklarer hvorfor barnehagedagen er organisert som den er. Men de må også være lydhøre for familiens behov og rutiner. Det er faktisk for deres skyld at barnehager finnes, og ikke omvendt.

Regelverk for skolen Alle barn og unge i Norge skal ha lik rett til utdanning uavhengig av bosted, kjønn, sosial og kulturell bakgrunn og eventuelle spesielle behov. I Norge er det ti års obligatorisk grunnskole, og alle har rett til tre år i videregående skole. All offentlig utdanning i Norge er gratis. Offentlig utdanning vil si at du går på en skole som kommunen, fylkeskommunen eller staten driver. Kommunen er ansvarlig for grunnskolen, og fylkeskommunen er ansvarlig for de videregående skolene. Skolens ledelse består av rektor, som er øverste leder, og én eller ﬂere undervisningsinspektører/ avdelingsledere, avhengig av skolens størrelse. Lærerne har ansvaret for den daglige undervisningen i fagene. Mange skoler har også tilsatt skoleassistenter. Jobben deres er å hjelpe læreren i undervisningen og bidra til et godt miljø for elevene i friminuttene.

Opplæringsloven Opplæringsloven gjelder for arbeidet i skolen fra 1. trinn i grunnskolen og fram til vg3. Opplæringsloven beskriver formålet med opplæringen og hvilke rettigheter og plikter som gjelder for opplæringen i Norge. Kunnskapsløftet og forskriften til opplæringsloven handler om innholdet i opplæringen og hvordan den skal foregå.

Det er opplæringsloven som gjelder for arbeidet i skolene. Opplæringsloven gjelder fra 1. trinn i grunnskolen til og med 3. år på videregående. I tillegg har den bestemmelser for lærlinger. Vi skal nå se på de bestemmelsene som har mest å si for deg som barneog ungdomsarbeider / skoleassistent / miljøarbeider i skolen. Opplæringsloven handler om rettigheter og plikter i opplæringen i Norge. Sammen med læreplanen Kunnskapsløftet gir opplæringsloven og forskriften til opplæringsloven rammer for hva opplæringen skal inneholde, og hvordan den skal foregå.

Kapittel 2 • Regelverk, rammefaktorer og målsettinger

Nedenfor får du en oversikt over noen paragrafer som er viktige for deg som barneog ungdomsarbeider: Noen viktige paragrafer i opplæringsloven

Lovteksten

Forklaring

§ 1-1. Formålet med opplæringen

Opplæringen i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståelse med hjemmet, åpne dører mot verden og framtiden og gi elevene og lærlingene historisk og kulturell innsikt og forankring.

Formålsparagrafen beskriver hva man forventer at eleven skal få med seg av viktig allmenn kunnskap, og hvilke verdier som skal formidles. Hensikten med opplæringen er å forberede elevene på det som kreves og forventes av dem i samfunnet.

Opplæringen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som også kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

Foreldrene skal involveres, og de skal ha innflytelse på det som foregår i skolen.

Opplæringen skal bidra til å utvide kjennskap til og forståelse av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringen skal gi innsikt i kulturelt mangfold og vise respekt for den enkeltes overbevisning. Den skal fremme demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte. Elevene og lærlingene skal utvikle kunnskap, dyktighet og holdninger for å kunne mestre sine liv og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. De skal få utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang. Elevene og lærlingene skal lære å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst. De skal ha medansvar og rett til medvirkning. Skolen og lærebedriften skal møte elevene og lærlingene med tillit, respekt og krav og gi dem utfordringer som fremmer danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeides. § 5-1. Rett til spesialundervisning

Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning.

Eleven selv eller de foresatte kan kreve at skolen undersøker om eleven trenger spesialundervisning.

Elevenes skolemiljø § 9a-1. Generelle krav

Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Dette er en lovbestemmelse som angår alt personell på skolen. Det fysiske miljøet skal ta hensyn til elevenes sikkerhet, helse, trivsel og læring. Det psykososiale miljøet handler om å passe på at alle har det bra. Dersom en ansatt ved skolen får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme, skal vedkommende snarest undersøke saken og varsle skoleledelsen og, dersom det er nødvendig og mulig, selv gripe direkte inn.

Vekst • Yrkesutøvelse

§ 10-9. Politiattest

Den som skal ansettes fast eller midlertidig i grunnskolen, i skolefritidsordningen etter § 13-7 eller for å gi leksehjelp etter § 13-7 a, eller i videregående skole må legge fram politiattest med tilsvarende innhold som er nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd.

Personer som er dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige, kan ikke ansettes fast eller midlertidig.

§ 11-1 til 11-6 omhandler ulike utvalg for brukermedvirkning i skolen

Ved hver grunnskole skal det være et samarbeidsutvalg og et skolemiljøutvalg.

Alle involverte, både elever, foreldre, ansatte og eiere, har mulighet for å påvirke i skolen.

Ved hver grunnskole skal det for årstrinnene 5–7 og for årstrinnene 8–10 være et elevråd med representanter for elevene. På hver grunnskole skal det være et foreldreråd.

Skolemiljøutvalget skal jobbe spesielt med å følge opp kapittel 9a og alt som har med skolemiljøet å gjøre.

Ved hver videregående skole skal det være et skoleutvalg og et skolemiljøutvalg. Ved hver videregående skole skal det være et elevråd med minst ett medlem for hver tjuende elev. § 13-7a. Plikt for kommunen til å ha tilbud om leksehjelp

Kommunen skal ha et tilbud om leksehjelp i grunnskolen.

Bruk av forvaltningsloven Opplæringsloven § 15-1. Taushetsplikten

Forvaltningsloven gjelder for virksomheter som etter loven her blir drevet av forvaltningsorgan, med de særreglene som er fastsatt i loven her.

Tilbudet skal være gratis for elevene. Elevene skal ha rett til å delta på leksehjelptilbudet, men det skal være frivillig om de ønsker å delta.

Forvaltningsloven § 13 (taushetsplikt). Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold.

Leksehjelp kan fordeles fritt på 1.–10. årstrinn. Det er da opp til den enkelte kommune å bestemme hvilke årstrinn som skal få tilbud om leksehjelp.

Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige. Taushetsplikten gjelder også etter at man har sluttet i virksomheten.

§ 15-3. Opplysningsplikt til barneverntjenesten

Uten hinder av taushetsplikten skal personalet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller når det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker.

Det er skolens ledelse eller elevens lærer som gir barneverntjenesten slik informasjon. Det kan være aktuelt at du som skoleassistent eller miljøarbeider bidrar med din kjennskap til eleven. Hvis du melder fra om bekymringsfulle forhold og skolens ledelse ikke bringer dette videre til barnevernet, plikter du selv å ta kontakt med barnevernet og melde fra om din bekymring.

§ 15-4. Opplysningsplikten til sosialtjenesten

Personalet i skoler etter denne loven skal i klientsaker gi råd og veiledning til sosialtjenesten. Personalet skal være på vakt overfor forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenesten, og skal av eget tiltak gi sosialtjenesten opplysninger om slike forhold. Av eget tiltak kan opplysninger bare gis med samtykke fra eleven, eventuelt fra foreldrene, eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikten.

Det er skolens ledelse eller elevens lærer som gir slik informasjon. Det kan være aktuelt at du som skoleassistent eller miljøarbeider bidrar med din kjennskap til eleven.

Kapittel 2 • Regelverk, rammefaktorer og målsettinger

Abdullah er skoleassistent på Løkka skole. Han har lagt merke til at Anine går mye alene ute i friminuttene. En dag ser han at flere fra klassen hennes går bort og stiller seg rundt henne. Han får inntrykk av at de kanskje sier noe som Anine oppfatter som ubehagelig, for hun står helt stille og ser ned i bakken.

Hvilken paragraf i opplæringsloven plikter Abdullah å ta i bruk her? Hvordan mener du Abdullah bør gå fram når han skal gjøre noe med det han har observert?

Du må også kjenne til forskrift for opplæringsloven kapittel 12 om sikkerhet for elevene. Kapittel 12-1 handler om sikkerhet generelt og om sikkerhet i forbindelse med svømming og bading med elever. Dette kan du lese mer om i Helsefremmende arbeid kapittel 9. Opplæringsloven må ses i sammenheng med den generelle delen av læreplanen. Der blir lovens verdigrunnlag, menneskesyn og fostringsoppgaver utdypet. Dette kan du lese mer om på side 66–67 i dette kapittelet.

a) Nevn de to viktigste lovene som styrer yrkesutøvelsen til en barneog ungdomsarbeider. b) Hva er sammenhengen mellom en forskrift og loven den hører til under? c) Hva inneholder barnehageloven? Og hva inneholder rammeplan for barnehagen? d) Hvor gjelder opplæringsloven? e) Hva er Kunnskapsløftet? f) Hvilke to lovpålagte plikter gjelder for alle ansatte i barnehage og skole?

Vekst • Yrkesutøvelse

Regelverk m.m. for SFO SFO er ikke et pedagogisk tilbud, men et omsorgs- og fritidstilbud. Opplæringsloven har en egen paragraf om SFO, og noen bestemmelser i loven er felles for skolen og SFO. I tillegg utarbeider hver kommune vedtekter for SFO.

Skolefritidsordningen (SFO) og aktivitetsskolen (AKS) er et tilbud før og etter skoletid for barn på 1. til 4. trinn og for barn med spesielle behov på 1. til 7. trinn. SFO organiseres ulikt rundt omkring i landet. Det vanligste er at tilbudet er lagt til skolene, men det kan også drives av private. Når SFO er lagt til skolen, er det rektor på den enkelte skolen som er øverste leder for SFO. Ofte er det i tillegg en egen SFO-leder, som er ansvarlig for den daglige driften. På avdelingene/basene jobber det barneog ungdomsarbeidere / assistenter. SFO skal være en trygg oppholdsplass for barna utover skoletiden der de skal få omsorg og tilsyn. SFO skal legge til rette for lek og kultur- og fritidsaktiviteter og være tilpasset barnas og foreldrenes behov. AKS skal ha tilbud om leker og aktiviteter som er knyttet til skolefagene. Hvordan vil det påvirke yrkesutøvelsen din?

Aktivitetsskolen (AKS) er Oslo kommunes betegnelse på tilbudet de har til elevene før og etter skoletid. Det som skiller AKS fra SFO, er at skole og AKS skal ses i sammenheng, og AKS skal tilby leker og aktiviteter som er knyttet opp til det elevene jobber med i skolefagene. Hver skole har ansvar for å utarbeide egne planer for AKS som sikrer samordning av skole, AKS, leksehjelp og fritid. Mange kommuner ellers i landet organiserer SFO på samme måte som Oslo kommune organiserer AKS på. Det er også mange SFO som samarbeider med kulturskolen og lokale lag og organisasjoner. Slik styrker de kvaliteten og variasjonen i tilbudet. Siden SFO er deﬁnert som et omsorgs- og fritidstilbud, og ikke som et pedagogisk tilbud, har ikke SFO noe detaljert regelverk. Det er hver enkelt kommune som utarbeider vedtektene som SFO skal følge. Derfor kan kravene til bemanning og oppholds- og lekearealer variere fra sted til sted. Kapittel 2 • Regelverk, rammefaktorer og målsettinger

SFO og opplæringsloven

SFO skal ha tilbud for barn med spesielle behov opp til 7. trinn. Hvordan ivaretar man et barn på 7. trinn når de andre barna er på 1.–4. trinn og mye yngre?

SFO er et frivillig tilbud og er ikke en del av grunnskoleopplæringen. Derfor er SFO mindre lovregulert enn skolen. Men noen av paragrafene i opplæringsloven gjelder for SFO også. Utdanningsdirektoratet anbefaler at skolen og SFO har det samme verdigrunnlaget. Det vil si at verdigrunnlaget som er beskrevet i opplæringsloven § 1, også bør gjelde for SFO. Felles normer og regler og forutsigbare voksne både på skolen og i SFO kan bidra til et bedre og tryggere miljø for barna. Nedenfor ser du en oversikt over hvilke paragrafer og deler av paragrafer som gjelder for SFO. Det er bare § 13-7 som handler om SFO spesielt. De andre paragrafene som er nevnt, er felles for skolen og for SFO, og du ﬁnner teksten under opplæringsloven på side 50–51.

Opplæringslovens paragrafer som gjelder for SFO

Lovteksten

Viktige bestemmelser

§ 13-7

Kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.–4. årstrinn, og for barn med særskilte behov på 1.–7. årstrinn.

Kommunen er pålagt å utarbeide vedtekter for SFO. Noen av disse har betydning for deg som arbeidstaker.

Skolefritidsordningen skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordningen skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemmede barn skal gis gode utviklingsmuligheter. Arealene, både ute og inne, skal være egnet for formålet.

§ 15-1. Bruk av forvaltningsloven

Forvaltningsloven gjelder for virksomheter som etter loven her blir drevet av forvaltningsorgan, med de særreglene som er fastsatt i loven her.

SFO skal ha vedtekter om a) eierforhold b) hvem som er opptaksmyndighet c) opptakskriterier d) opptaksperiode og oppsigelse av skolefritidsplassen e) foreldrebetaling f) leke- og oppholdsareal g) daglig oppholdstid og årlig åpningstid h) bemanning og ledelse Dette gjelder taushetsplikten. Den er lik i skole og SFO.

Se lovtekst i opplæringsloven side 51. § 15-3. Opplysningsplikt til barneverntjenesten § 15-4. Opplysningsplikt til sosialtjenesten

Se lovtekst i opplæringsloven side 51.

Opplysningsplikten til barnevernog sosialtjenesten er den samme som for skolen.

Elevenes skolemiljø § 9a-1. Generelle krav

Se lovtekst i opplæringsloven side 51.

Samme krav som skolen til tilfredsstillende fysisk og psykososialt miljø.

Krav om politiattest § 10-9

Se lovtekst i opplæringsloven side 50.

SFO har de samme bestemmelsene som skolen.

Vekst • Yrkesutøvelse

Barn med spesielle behov: barn som trenger ekstra oppfølging, for eksempel på grunn av nedsatt fysisk eller kognitiv funksjonsevne og/eller sosiale utfordringer

Kapittel 12 i forskrift til opplæringsloven om sikkerhet for elevene ved bading og svømming gjelder også for SFO. Se kapittel 9 i boka Helsefremmende arbeid.

Regelverk for fritidstilbud for ungdom Fritidstilbudene til ungdom er ikke regulert i noe lovverk, men taushetsplikten og opplysningsplikten gjelder her også, som i alt annet arbeid med barn og ungdom, og det kreves politiattest ved ansettelser.

Fritidstilbudene til ungdom er ikke regulert i noe lovverk. Men som i alt annet arbeid med barn eller unge gjelder taushetsplikten og opplysningsplikten til barnevernog sosialtjenesten. Det kreves også her politiattest ved ansettelser. Kommunene er ikke lovpålagt å ha noe fritidstilbud til ungdom. Dermed blir det store lokale variasjoner når det gjelder i hvor stor grad det ﬁnnes slike tilbud, og hvordan de drives. Innholdet i fritidstilbudene varierer også mye. Det viktigste med fritidsklubbene eller ungdomsklubbene er at de skal være et tilbud til alle ungdommer. Man behøver ikke å ha spesielle ferdigheter eller interesser, slik man gjerne har hvis man begynner å spille fotball eller synge i kor.

Kapittel 2 • Regelverk, rammefaktorer og målsettinger

Norge ﬁkk de første kommunale fritidsklubbene allerede i 1950-årene. I tillegg til fritidsklubbene kan det ﬁnnes andre kommunale tilbud, som musikkverksteder, medieverksteder og ferieklubber. Opprettelsen av fritidsklubbene er ofte begrunnet med at de skal være rus- og kriminalitetsforebyggende. Tilbudet er spesielt rettet mot ungdommer som ikke deltar i organiserte aktiviteter innenfor for eksempel idrett eller kulturskole. Men man er selvfølgelig velkommen også selv om man driver med idrett eller andre fritidsaktiviteter. Fritidsklubbene er et åpent tilbud for all ungdom innenfor de aldersgruppene som er satt for det enkelte fritidstilbudet. I likhet med folkebibliotekene og kinoene skal fritidsklubber være et lavterskeltilbud for ungdom med ulike interesser og med ulik sosial og kulturell bakgrunn. Mange fritidsklubber har en nedre aldersgrense for ansettelser. Det er viktig at de ansatte ikke er for nær brukerne i alder, for da kan det være vanskelig å skille mellom det å være en jevnaldrende og det å være voksen og ansatt. Husk at i yrkesrollen har du ansvar for å følge regelverket som gjelder.

Lise på 16 år er ofte på fritidsklubben, og barneog ungdomsarbeider Emilie er blitt godt kjent med henne. Lise pleier å være aktivt med på aktivitetene på p klubben, men den siste tiden har hun blitt mer stille. En kveld er Emilie og Lise alene sammen på kjøkkenet. Da sier Emilie at hun har lagt l merke til at Lise har virket litt stille i det siste. Hun spør om det er noe Lise vil snakke om. Lise forteller at faren slår henne, og at hun nesten ikke orker å være hjemme fordi det er så mye bråk der. Hun sier at Emilie må love at hun d ikke skal fortelle det til noen.

Kan du som barneog ungdomsarbeider love Lise å ikke fortelle det videre? Hvorfor / hvorfor ikke? Hva skal du gjøre med denne typen informasjon?

a) Hvorfor har ikke SFO noe detaljert regelverk? b) Hvilken lov har bestemmelser som gjelder SFO? c) Hva er vilkåret for å bli ansatt ved et fritidstilbud for ungdom?

Vekst • Yrkesutøvelse

Rammefaktorer Rammefaktorer er forhold som virker inn på hvordan arbeidet kan utføres. Eksempler på rammefaktorer i oppvekstsektoren er kommuneøkonomien, de ansatte og hvilken kompetanse de har, barna i gruppen, hvor mye tid man har til rådighet, det tilgjengelige utstyret, lokalene, uteområdene og nærmiljøet.

Rammefaktorer kan forklares som ytre forhold som gir muligheter eller setter begrensninger for hvordan arbeidet kan utføres. Eksempler på rammefaktorer i oppvekstsektoren: • Økonomi • Ansatte og deres kompetanse • Antall barn/unge og alderen på barna/ungdommene i gruppen, barn eller unge med spesielle behov • Organisering av arbeidet • Tid • Inne- og uteområde • Utstyr • Nærmiljø Kapittel 2 • Regelverk, rammefaktorer og målsettinger

Åberg er en stor kommune i utstrekning, men folketallet er lavt, og innbyggerne bor spredt. Kommunen har inntekter fra vannkraftverket, så kommuneøkonomien er god. De siste årene er flere flyktningfamilier med store barneflokker blitt bosatt i Åberg. Kun et fåtall av innbyggerne i kommunen har utdannelse utover videregående skole, og blant annet i oppvekstsektoren har det vært vanskelig å finne kvalifisert arbeidskraft. Det fører til at det er mange unge og uerfarne ansatte på SFO. De mangler kunnskap om å ta imot flyktningbarn. Flyktningbarna har opplevd mye vondt og vanskelig, og det preger dem naturligvis når de kommer. Det har ført til at det er mye uro og konflikter mellom barna på SFO. Åberg kommune ønsker derfor å ansette en person med spesialkompetanse på dette området. Det er vanskelig å få folk til å flytte til et så avsidesliggende sted, men kommunen annonserer i de største avisene og frister med gratis bolig i naturskjønne omgivelser og gode muligheter for friluftsliv, og dermed får de tak i en som har den kompetansen de ønsker.

Kommuneøkonomi: den økonomiske situasjonen til kommunen

Hvordan tror du det påvirker de ansatte i en fritidsklubb når budsjettet stadig blir redusert, eller når kommunen truer med å legge ned klubben?

Vekst • Yrkesutøvelse

I eksempelet ovenfor så vi at fordi Åberg kommune har god økonomi, er det lettere å skaffe den arbeidskraften de trenger for å gi et bedre tilbud. Motsatt er det ikke uvanlig at dårlig kommuneøkonomi for eksempel kan gjøre det vanskelig å opprettholde fritidstilbud for ungdom. Når kommuneøkonomien er trang, ser man ofte at tilbudet til ungdom blir redusert først. Det er lett å gjøre siden det ikke er lovpålagt med denne type tilbud. Barnehage, SFO og skole kan man derimot ikke velge å legge ned, selv om kommuneøkonomien er dårlig.

Rammefaktorer påvirker yrkesutøvelsen Rammefaktorene i virksomheten der du arbeider, har mye å si for hvor god kvaliteten på tilbudet blir. Noen av rammefaktorene kan du som ansatt være med og påvirke, for eksempel hvordan arbeidet skal organiseres, eller hvordan tiden skal disponeres. Holdninger, væremåte, engasjement og vilje til samarbeid er også en form for rammefaktorer som du er ansvarlig for. Andre faktorer er det vanskeligere å gjøre noe med, for eksempel kommuneøkonomien eller størrelsen på barnegruppene.

Minimumskrav: det minste man kan tilby som kan godkjennes — det er ikke lov å gi et dårligere tilbud

Rammefaktorer som bemanning, størrelse på barnegruppene og ansattes kompetanse er styrt av lovverket. Lovverket har minimumskrav knyttet til disse områdene. Eieren av en barnehage eller skole kan bestemme at det skal gis et bedre tilbud enn det loven krever, men kan ikke gi et dårligere tilbud. I SFO er barnegruppenes størrelse, bemanning og krav til ansattes kompetanse bestemt gjennom kommunens vedtekter. Rammefaktorene har mye å si for hvordan du får utført arbeidet ditt. Det er derfor viktig at personalet samarbeider om å bruke ressursene så godt som mulig, og at de jobber med å se på hvilke muligheter de har innenfor de rammene som er gitt.

• Størrelsen på barnegruppene: Store barnegrupper gjør det mer utfordrende å se hvert enkelt barn, og det kreves god organisering for å gjennomføre ulike aktiviteter. Mindre grupper gir mulighet for mer spontanitet, og det blir gjerne mindre støy og uro. • Barnegruppens sammensetning: Barna i gruppen har betydning for arbeidet. Barnas alder, kjønnsfordeling, sosiale og kulturelle bakgrunn og eventuelle spesielle behov påvirker hvordan arbeidet skal planlegges og utføres. • Bemanningen: Antall ansatte og barnegruppenes størrelse henger sammen. God bemanning gir rom for å ta seg tid til hvert enkelt barn når de trenger det. Turer og andre aktiviteter kan gjennomføres med mindre stress og uro når ﬂere voksne kan bidra. Barna kan deles opp i mindre grupper som gjør ulike ting. Kapittel 2 • Regelverk, rammefaktorer og målsettinger

• De ansattes kompetanse: Kompetansen til de ansatte er avgjørende for kvaliteten på arbeidet i barnehagen. Godt kvalifiserte ansatte kan gi barna gode utviklingsmuligheter og god omsorg, trygge barnas hverdag, tilpasse målsettinger til hvert enkelt barn og ha et godt samarbeid med foreldrene. De vil kunne se barn som har behov for ekstra hjelp og støtte. De vil også være gode bidragsytere når leker og aktiviteter skal planlegges, og de kan gi barna et variert tilbud. • Lokalene: Rommenes størrelse og utforming vil ha betydning for aktivitetene som kan tilbys. Her er det bra om de ansatte ser muligheter og viser fleksibilitet. Rommene er utformet som de er, men hvordan de innredes og brukes, kan alle ha innflytelse på. Det samme gjelder uteområdene. • Nærmiljøet: Nærmiljøet virker også inn på hvilke aktiviteter som kan tilbys. Det er forskjell på om virksomheten ligger i en by eller på bygda. Byen kan ha mange tilbud om ulike kulturaktiviteter, mens på landet er naturen lett tilgjengelig. Det er med på å styre arbeidet og aktivitetene. • Tid til disposisjon: Tid og organisering av dagen er også viktige rammefaktorer. Det forventes for eksempel at en barneog ungdomsarbeider skal ha selvstendig ansvar for å planlegge og gjennomføre leker og aktiviteter. Husk at god planlegging tar tid.

Therese er barneog ungdomsarbeider og jobber i en barnehage på avdeling 3–5 år. Avdelingen jobber med sosial kompetanse og har samlinger med dette temaet hver uke. Pedagogisk leder fordeler barna på de tre ansatte i gruppen, slik at det skal være små grupper som er mest mulig jevne i alder. Therese skal ha treåringene, og temaet denne uka er empati. Hun har fått utdelt noen bilder som skal være utgangspunktet for samtaler med barna, men hun har ikke fått avsatt noe tid til å forberede seg ordentlig på aktiviteten.

Skal en barneog ungdomsarbeider bruke fritiden sin til å forberede seg?

a) Forklar hva en rammefaktor er. b) Nevn noen rammefaktorer som påvirker yrkesutøvelsen. c) Hvorfor er størrelsen på barnegruppen en viktig rammefaktor? d) Hvorfor er bemanningen i en virksomhet en viktig rammefaktor?

Vekst • Yrkesutøvelse

Målsettinger Målsettinger er hva virksomheten ønsker å oppnå med arbeidet: innholdet i opplæringen, verdiene som blir formidlet gjennom opplæringen, og hvordan man skal fremme barnas utvikling og trivsel. Alle barnehager, skoler og SFO-er utarbeider lokale målsettinger i årsplanene for virksomhetene.

Målsettinger er hva virksomheten skal oppnå med arbeidet: Hva skal barna oppleve, lære og erfare i barnehagen og på skolen? Målsettingene i barnehage og skole handler om innholdet i opplæringen som barn og unge går gjennom, om verdiene som blir formidlet gjennom opplæringen, og om at aktiviteter og tiltak skal fremme barnas utvikling og trivsel. I barnehageloven og opplæringsloven er målsettingene beskrevet i § 1, som heter formålsparagrafen (se side 46 og 50). Formålsparagrafen gir en oversikt over hva barnehagen og skolen skal legge mest vekt på. Årsplan: plan med målsettinger og aktiviteter for det kommende året.

I tillegg vil alle barnehager, skoler og SFO-er utarbeide sine egne lokale målsettinger som bygger på det aktuelle lovverket. Lokale målsettinger utarbeides i årsplanene for virksomhetene. Dette er viktig for at man skal kunne gi et best mulig tilbud til akkurat de barna eller ungdommene som er i virksomheten det aktuelle året. De lokale målsettingene forandres i takt med behovene i barne- eller ungdomsgruppen. De som jobber i barnehage, skole og SFO, er forpliktet til å arbeide for å nå målsettingene i regelverket. Det er derfor viktig at du som barneog ungdomsarbeider kjenner regelverket og målsettingene og bruker dem når du planlegger. Kapittel 2 • Regelverk, rammefaktorer og målsettinger

Målsettinger for barnehagen Rammeplanen, formålsparagrafen i barnehageloven og den lokale årsplanen inneholder målsettingene for hver enkelt barnehage. Rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Den inneholder sju fagområder som barnehagen er forpliktet til å jobbe med.

For barnehagen er målsettingene beskrevet i • formålsparagrafen i barnehageloven • rammeplanen • den lokale årsplanen Formålsparagrafen, som du sikkert husker fra tidligere i kapittelet, legger føringer for innholdet i rammeplanen og den lokale årsplanen.

Rammeplanen I denne delen av kapittelet skal vi se nærmere på rammeplan for barnehager. Den gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Dette skal sikre at alle barn i barnehage får et likeverdig tilbud. Rammeplanens innhold er bestemmende for arbeidet i barnehagen. Rammeplanen har målsettinger for barnehagens innhold. Med innhold mener vi hva det skal arbeides med, hvordan det skal arbeides, og hva som kreves av de ansatte.

Hva kan du som barneog ungdomsarbeider gjøre for å få til et godt samarbeid med barnas hjem?

Vekst • Yrkesutøvelse

I rammeplanen står det at barnehagen skal ivareta og fremme • omsorg • lek • danning • læring • sosial kompetanse/vennskap og fellesskap • kommunikasjon og språkutvikling • kunnskap og erfaring fra sju fagområder • samarbeid med barnas hjem

Det ﬁnnes temahefter som gir veiledning til hvordan barnehagene kan jobbe for å nå målene i rammeplanen. De gir personalet innspill til hvordan de kan arbeide for å bedre kvaliteten på tilbudet. Det er Utdanningsdirektoratet som har utgitt disse temaheftene, og du kan laste dem ned på nettstedet deres. (Lenke ﬁnner du på nettstedet til Vekst.) Den rammeplanen som gjelder nå, ble vedtatt i 2017.

Barnehagens årsplan Med utgangspunkt i rammeplanen utarbeider hver enkelt barnehage en årsplan. Dette er en detaljert plan om hva som skal skje i hver enkelt barnehage i løpet av året. Rammeplanens krav skal komme til uttrykk i de ulike aktivitetene som barnehagen skal gjennomføre. Du kan lese mer om årsplaner i kapittel 11 i denne boka (side 316).

Rammeplanens fagområder Gjennom høytlesing kan vi jobbe med temaet Kommunikasjon, språk og tekst.

Som du så ovenfor, har rammeplanen sju fagområder som barnehagen er forpliktet til å jobbe med. Disse fagområdene vil gi barn et grunnlag av kunnskap og erfaringer innenfor viktige områder i livet. Barnehagene velger selv hvordan de skal jobbe med hvert område.

Kapittel 2 • Regelverk, rammefaktorer og målsettinger

De sju fagområdene: 1. Kommunikasjon, språk og tekst: Språkstimulering skal være en del av barnehagens innhold. Barna skal stimuleres til å formidle tanker og følelser og løse konflikter gjennom å bruke språket. Dette skal gjøres blant annet gjennom samtaler, bruk av rim og regler og litteratur. 2. Kropp, bevegelse, mat og helse: De fleste barn er kroppslig aktive og glade i å være i bevegelse. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er viktig i det forebyggende helsearbeidet. Et variert og sunt kosthold er også viktig. 3. Kunst, kultur og kreativitet: Barn skal få opplevelser knyttet til kunst, kultur og kreativitet. De kan for eksempel få være med på kunstutstillinger eller bibliotekbesøk. Men det er også viktig at barna selv får skape sin egen kultur og bruke de kreative evnene sine. De skal få erfaring med billedkunst, kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. 4. Natur, miljø og teknologi: Naturen skal brukes både som en inspirasjonskilde til estetiske uttrykk og til å bli kjent med planter, dyr, landskap, årstider og vær. Barna skal lære å bli glade i naturen og utvikle forståelse for samspillet i naturen og samspillet mellom natur og mennesker. 5. Antall, rom og form: Utforsking og eksperimentering skal være en del av barnas hverdagsaktiviteter. Barn er nysgjerrige og vitebegjærlige og liker å se sammenhenger. De skal få leke med tall, former og mønster. De skal også bli kjent med ulike størrelser og mål og lære å sortere og sammenligne.

Medvirkning: prinsippet om at barn og unge har rett til å være med på å ta beslutninger som gjelder deres egen hverdag

Vekst • Yrkesutøvelse

6. Nærmiljø og samfunn: Barna skal få erfaring med å delta i et demokratisk samfunn gjennom medvirkning i hverdagen. Barna skal få kunnskap om nærmiljøet og hva lokalsamfunnet har å tilby. De skal utvikle forståelse for betydningen av fellesskap og tilhørighet og bli kjent med ulike tradisjoner og levesett. Samenes levesett og tradisjoner skal formidles i barnehagen. 7. Etikk, religion og ﬁlosoﬁ: Barna skal få kjennskap til verdier og holdninger som er viktige i samfunnet. De skal også få kjennskap til kristne høytider og tradisjoner og tradisjoner knyttet til høytider fra andre religioner og livssyn. Det må være tid til undring, tenkning, samtaler og fortellinger i barnehagen.

I Kløverstien barnehage har de kropp, bevegelse, mat og helse som tema i en periode. Et av tiltakene de jobber med, er påkledning. Barna skal lære om hva slags tøy som er hensiktsmessig ved ulikt vær og ulike temperatturer. Da må de sjekke hvordan været er – om det regner, ssnør, blåser eller er solskinn. Hvor kaldt eller varmt er det ute i dag? Alt dette er barna med og finner ut. Etterpå blir de sammen med de voksne enige om hva slags tøy som er best å ta på. Når de etterpå skal kle på seg for å gå ut, er det mye som skjer i garderoben: De eldste barna hjelper de yngre med det de ikke klarer selv. De voksne bruker språket aktivt når de snakker om været. I tillegg øver de på ulike begreper under påkledningen: Høyre støvel på høyre fot, venstre arm inn i venstre erme. De bruker også rim og regler.

Dette er et eksempel på hvordan du kan jobbe med rammeplanens mål gjennom hverdagslige aktiviteter. I én og samme aktivitet kan barn lære om vær og hensiktsmessig påkledning. De får erfaring i å være til nytte for andre, utvikle egen selvstendighet ved å kle på seg selv og øve seg i ord og begreper som er viktige i dagliglivet. Dette er å jobbe målrettet og pedagogisk i det daglige arbeidet. Det forventes at du som barneog ungdomsarbeider kan arbeide på denne måten, slik at du bidrar aktivt til barnas utvikling.

Målsettinger for skolen Skolens målsetting er å formidle kunnskap og ferdigheter og utvikle elevenes identitet og selvstendighet i et inkluderende fellesskap. Det er læreplanene i Kunnskapsløftet og den generelle delen av læreplanen som bestemmer hva skolen skal jobbe med.

Skolens målsetting er å formidle kunnskap og ferdigheter og utvikle elevenes identitet og selvstendighet i et inkluderende fellesskap. Skolen skal være bevisst på å fremme likestilling, og det skal legges til rette for livslang læring.

Kapittel 2 • Regelverk, rammefaktorer og målsettinger

Kunnskapsløftet

Fostringsoppgaver: oppdraget skolen har om å lære opp nye samfunnsborgere.

For skolen er det læreplanene i Kunnskapsløftet (se side 49) og den generelle delen av læreplanen som bestemmer hva skolen skal jobbe med. Kunnskapsløftet består av tre deler som må ses i sammenheng: • Læreplanens generelle del utdyper formålsparagrafen i opplæringsloven. Den utdyper verdigrunnlaget, menneskesynet og fostringsoppgavene. Opplæringen skal gjøre barn, unge og voksne i stand til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Elevene skal få kompetanse til å kunne ta vare på seg selv, og de skal bli vant til å vise vilje til å hjelpe andre. • Prinsipper for opplæringen er et sammendrag og en utdyping av opplæringsloven, forskrift til opplæringsloven og læreplanverket for øvrig. • Læreplanene for de ulike fagene inneholder kompetansemålene eleven skal ha nådd etter endt opplæring. Du ﬁnner eksempler på kompetansemål først i hvert kapittel i denne boka. Den generelle delen er delt inn i sju kapitler. Disse kapitlene gir mer utfyllende forklaringer til formålsparagrafen (se side 50). 1. Det meningssøkende mennesket: Dette kapittelet utdyper og forklarer hva som ligger i begrepene kulturarv og identitet. Det tar også for seg de kristne og humanistiske verdiene. 2. Det skapende mennesket: Nysgjerrighet ligger naturlig i barn. Denne nysgjerrigheten må tas vare på og utvikles, slik at barn og unge får muligheten til å ta i bruk sine kreative evner. 3. Det arbeidende mennesket: Dette kapittelet vektlegger betydningen av gode arbeidsvaner. Barn og unge som utvikler gode arbeidsvaner i skolen, vil ta disse med seg videre i livet.

Vekst • Yrkesutøvelse

4. Det allmenndannende mennesket: Opplæringen skal gi god allmenndannelse. Opplæringen må gi barn og unge kunnskap om hvordan samfunnet fungerer. 5. Det samarbeidende mennesket: Det er viktig at elevene får trent opp evnen til å lytte til andre og vise respekt for andres meninger. Elevene skal derfor å øve på å stå foran andre og framføre noe, hevde egne meninger og planlegge og gjennomføre opplegg. 6. Det miljøbevisste mennesket: Elevene skal få kunnskap om naturen og samspillet mellom mennesket og naturen. 7. Det integrerte mennesket: Elevene skal utvikles til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode. De skal gjennom opplæringen utvikle evnen til å tenke kritisk og se ﬂere mulige løsninger på et problem.

Ra Ragnar er nettopp blitt ansatt som skoleassistent for Mikkel på 3. trinn. Mikkel har cerebral parese og trenger hjelp til mange praktiske gjøremål, som å spise, kle på seg og gå på toalettet. Disse oppgavene skal Ragnar ivareta, og i tillegg skal han hjelpe Mikkel med det faglige i skoletimene. Ragnar er spent på jobben, og han lurer veldig på hvordan det føles for en gutt på åtte år å bli matet og kledd på som en baby.

Verdighet er en verdi som er beskrevet i kapittel 1 i læreplanens generelle del, om det meningssøkende menneske. Hva er verdighet for deg? Hvordan kan Ragnar hjelpe Mikkel med det praktiske og samtidig ivareta Mikkels verdighet?

a) Hva sier formålsparagrafen i barnehageloven og opplæringsloven? b) Hvor finner vi målsettingene for barnehagen? c) Fagområdene i rammeplan for barnehagen gjør den til et viktig arbeidsredskap. Hvorfor? d) Hvor finner vi målsettingene for skolen? e) Hvilke tre deler består Kunnskapsløftet av? f) Hva inneholder læreplanens generelle del?

Kapittel 2 • Regelverk, rammefaktorer og målsettinger

Målsettinger for SFO Målsettingene for SFO finnes i opplæringsloven, med opplysninger om hva det som et minimum skal jobbes med. Mange kommuner har i tillegg laget egne målsettinger for samarbeidet mellom skole og SFO.

Målsettingene for SFO ﬁnner du i § 13-1 i opplæringsloven. De angir hva det som et minimum skal jobbes med. Etter hvert er det mange kommuner som ønsker at SFO skal få en høyere kvalitet. Det kan for eksempel gjøres ved å gi et mer helhetlig tilbud der man ser skole og SFO i sammenheng. Her er noen eksempler på målsettinger som er aktuelle for SFO: • SFO skal legge til rette for trygghet og omsorg. • Lek, kulturelle aktiviteter, fritidsaktiviteter og sosial læring skal prege hverdagen. Dette må tilpasses alder og funksjonsnivå. • SFO skal samarbeide med skolens undervisningspersonell. • SFO skal ha et nært samarbeid med foresatte.

Vekst • Yrkesutøvelse

Rammeplan i SFO Noen SFO-er har utarbeidet en rammeplan som skal gi retning for innholdet i og organiseringen av SFO. I en slik rammeplan kan det for eksempel være å en målsetting å tilby aktiviteter knyttet til ulike fagområder: • Sosial kompetanse, gode relasjoner, omsorg og medvirkning • Natur, miljø og teknologi • Fysisk aktivitet og lek • Kunst, kultur og kreativitet • Mat og helse • Lekser og fordyping For å nå målene i rammeplanen må SFO planlegge hva de skal jobbe med, og hvordan de skal jobbe med de ulike temaene. Her er noen eksempler på hva SFO kan arbeide med for å dekke fagområdene i rammeplanen:

Kapittel 2 • Regelverk, rammefaktorer og målsettinger

• Kulturelle aktiviteter kan bidra til å styrke barnas sosiale ferdigheter. I slike aktiviteter er det viktig å samarbeide, barna får sosiale erfaringer, og vennskap kan oppstå. • Lek og sosial læring må ses i sammenheng. Gjennom leken får barn erfaring med å løse konﬂikter, de må lytte til andre og godta andres ideer. Men de får også mulighet til selvhevdelse og til å stå fram med egne ideer og tanker. • Måltidene skal være en arena for å lære hva sunt kosthold er. Her skal man også legge vekt på å skape godt sosialt samspill. Hva tror du menes med læringsstøttende aktiviteter?

Vekst • Yrkesutøvelse

• Læringsstøttende aktiviteter bidrar til å fremme læring. Aktivitetene skal ta utgangspunkt i elevenes skolefag. Når aktivitetene ledes av voksne, er det lettere å inkludere elever som ikke ﬁnner seg til rette, eller som sjelden inviteres inn i den frie leken.

• Ressursene i lokalmiljøet kan med fordel utnyttes. SFO kan samarbeide med kulturskolen, idrettslagene og videregående skoler med idrettslinje eller barneog ungdomsarbeiderfag.

Hvordan blir SFO i framtiden? Opplæringsloven sier at SFO skal legge til rette for lek og kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i barnas alder, funksjonsnivå og interesser. SFO skal i tillegg gi barna omsorg og tilsyn og sørge for at også funksjonshemmede barn får gode utviklingsvilkår.

Fri lek eller læringsfremmende aktiviteter? Leksehjelp var tidligere pålagt på 1.–4. trinn. Nå kan kommunene selv bestemme hvilke trinn i grunnskolen som skal få leksehjelp. Det har ført til at leksehjelpen er flyttet til høyere trinn mange steder. Det frigjør mer tid til lek og aktiviteter for de yngre barna på SFO. Mange mener at det beste for barna er den barnestyrte leken både inne og ute. Den åpner for vennskap, samspill og glede. SFO er en fin arena for sosialisering, fysisk aktivitet og barnas egne prosjekter. Her kan barn være barn, og de kan få tid til å leke uten voksenstyring.

Mange barn strever med å lære. Gjennom samarbeid med skolen får du informasjon om hva barna skal lære i de ulike fagene. Dette skal du bruke aktivt i arbeidet ditt, slik at du kan bidra til å skape et godt grunnlag for læring hos barna. Det kan gjøres i barnas naturlige lek uten at det organiseres av voksne. Voksne kan spille inn ideer mens leken pågår. Barna vil som regel fange opp ideen, men de opplever det fortsatt som lek, ikke som læring. Det skiller læringen som foregår i skolen, fra læringen slik den kan foregå i SFO. Her er noen måter å jobbe med temaer fra matematikken på: • Sørg for at dere har materiell som innbyr til butikklek. Da teller barna penger, legger sammen og trekker fra. • Når dere går på tur, kan dere lete etter matematiske former. Plukk opp en kongle og snakk om hvilken form den har. Spør barna om de ser ting som har andre former, for eksempel trekanter og sirkler.

Å jobbe på SFO er ikke ensbetydende med å passe på barna mens de leker. Det stiller krav til deg og holdningene du har til barn og barns lek og læring.

• Når barna hopper tau, kan du oppmuntre dem til å telle. Noen kan også skrive ned hvor mye den enkelte hopper, og så kan barna for eksempel regne ut hvor mange hopp de har hoppet på en uke.

Kapittel 2 • Regelverk, rammefaktorer og målsettinger

Målsettinger for fritidstilbud til ungdom Målsettingene for fritidstilbud for ungdom varierer, for det finnes ikke noe regelverk som styrer det. Aktuelle målsettinger kan være å skape gode og inkluderende lavterskeltilbud for ungdom der de selv får medvirke, å forebygge vold, kriminalitet, rasisme, mobbing og rusmisbruk og å drive helsefremmende arbeid blant ungdom.

Målsettingene for fritidstilbud for ungdom varierer, for det ﬁnnes ikke noe regelverk som styrer det. En hovedmålsetting må være å skape gode fritidstilbud som koster lite, og som ungdommene synes er interessante og spennende. Andre aktuelle målsettinger for fritidstilbud: • Forebygge rasisme, hærverk, kriminalitet, vold, rusmisbruk og mobbing • Jobbe med holdningsskapende arbeid og samfunnets verdier • Drive helsefremmende arbeid • Være en arena der unge kan utvikle sin egen kultur og selv være med på å utforme innholdet

Hvilken erfaring har du selv fra ulike fritidstilbud? Hvordan vil du beskrive et godt fritidstilbud?

Vekst • Yrkesutøvelse

En god ungdomsklubb har mange tilbud – alt fra prosjekter knyttet til holdningsskapende arbeid om rus, mobbing eller rasisme til mer kreative aktiviteter. Det krever at de ansatte har ulik kompetanse, og at de kan bidra og følge opp ungdommene som benytter klubbtilbudene. Det er viktig at arbeidet i klubben har en annen vinkling enn det ungdommene opplever i skolen.

Det må være en balanse mellom medvirkning fra ungdommene selv og de ansattes ledelse og deltakelse i aktiviteter. Ungdommene må få oppleve å ta ansvar selv samtidig som de får den nødvendige støtten. I praksis kan det for eksempel bety at brukerne selv skal • lage reglement • bestemme aktiviteter og arrangementer • ha møter og gjøre vedtak • ha oversikt og innﬂytelse over økonomien i klubbkassa • bestemme priser på kioskvarer og inngangspenger Inkludering: vil si at alle skal være velkommen og bli akseptert som de er

Inkludering må stå høyt på prioriteringslisten. Ungdom skal oppleve at de kan komme som den de er. Mange foreldre kan være skeptiske til å la ungdommene gå på klubb fordi de ikke kjenner godt nok til det som foregår. I noen kulturer er det ikke vanlig med fritidsaktiviteter for barn og unge. Informasjon om hva som foregår i klubben, og hvorfor det er viktig å kunne delta i slike aktiviteter, blir derfor sentralt. Fritidsklubbene bør synliggjøre arbeidet. De kan for eksempel invitere foreldre og lokale medier til arrangementer. God variasjon i aktivitetene vil få ﬂere ungdommer til å bruke tilbudene.

a) Hvilke målsettinger finnes det for arbeidet på SFO? b) Hva kan en rammeplan for SFO inneholde? c) Hvilke målsettinger er vanlige for arbeidet i fritidstilbud for ungdom?

Kapittel 2 • Regelverk, rammefaktorer og målsettinger

• Barnehageloven og opplæringsloven er de to viktigste lovene som styrer yrkesutøvelsen i oppvekstsektoren. Regelverket består av lovene og forskriftene som gjelder på de ulike arbeidsplassene. Lovene beskriver hvilke krav som gjelder, og forskriftene utdyper hvordan kravene skal gjennomføres i praksis. Regelverket skal sikre at barnehager og skoler i hele landet får et likeverdig og godt tilbud. Begge lovene bygger på FNs barnekonvensjon og prinsippet om barnets beste.

deres kompetanse, barna i gruppen, tiden man har til rådighet, utstyret, lokalene, uteområdet og nærmiljøet. • Målsettinger er hva virksomheten ønsker å oppnå med arbeidet: innholdet i opplæringen, verdiene som blir formidlet gjennom opplæringen, og hvordan man skal fremme barnas utvikling og trivsel. Alle barnehager, skoler og SFO-er utarbeider lokale målsettinger i årsplanene for virksomhetene.

• Barnehageloven gjelder for alle godkjente barnehager. Den beskriver formål, innhold og hvilke rettigheter og plikter som gjelder for ansatte og eiere av barnehager. Taushetsplikten og opplysningsplikten er to viktige bestemmelser som alle skal følge. Forskriften rammeplan for barnehager beskriver nærmere hvordan man skal arbeide i barnehagen.

• Rammeplanen, formålsparagrafen i barnehageloven og den lokale årsplanen inneholder målsettingene for hver enkelt barnehage. Rammeplan for barnehager gir mål og retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Den inneholder sju fagområder som barnehagen er forpliktet til å jobbe med. Disse fagområdene vil gi barn kunnskap og erfaringer på viktige områder.

• Opplæringsloven gjelder for arbeidet i skolen fra 1. trinn i grunnskolen og fram til vg3. Den beskriver formålet med opplæringen og hvilke rettigheter og plikter som gjelder for opplæringen i Norge. Kunnskapsløftet og forskriften til opplæringsloven handler om innholdet i opplæringen og hvordan den skal foregå.

• Skolens målsetting er å formidle kunnskap og ferdigheter og utvikle elevenes identitet og selvstendighet i et inkluderende fellesskap. Det er læreplanene i Kunnskapsløftet og den generelle delen av læreplanen som bestemmer hva skolen skal jobbe med.

• SFO er ikke et pedagogisk tilbud, men et omsorgs- og fritidstilbud. Opplæringsloven har en egen paragraf om SFO, og noen bestemmelser i loven er felles for skolen og SFO. Hver kommune utarbeider vedtekter for SFO. • Fritidstilbudene til ungdom er ikke regulert i noe lovverk. Taushetsplikten og opplysningsplikten gjelder som i alt annet arbeid med barn og unge. Det kreves politiattest ved ansettelser. • Rammefaktorer er forhold som virker inn på hvordan arbeidet kan utføres. Rammefaktorer kan være kommuneøkonomien, de ansatte og

Vekst • Yrkesutøvelse

• Målsettingene for SFO finnes i opplæringsloven, med opplysninger om hva det som et minimum skal jobbes med. Mange kommuner har i tillegg utarbeidet egne målsettinger for samarbeidet mellom skole og SFO. • Målsettingene for fritidstilbud for ungdom varierer, da det ikke finnes noe regelverk som styrer det. Aktuelle målsettinger kan være å skape gode og inkluderende tilbud der ungdom selv får medvirke. Tilbudene skal forebygge vold, kriminalitet, rasisme, mobbing og rusmisbruk og drive helsefremmende arbeid blant ungdom.

1. Les gjennom barnehagelovens formålsparagraf. Lag en beskrivelse av hvordan denne paragrafen styrer yrkesutøvelsen din. Sammenlign beskrivelsen din med beskrivelsene til de andre elevene og diskuter punktene dere har kommet frem til.

7. Hvordan kan fritidstilbud for ungdom bidra til å forebygge rus og kriminalitet? 8. Barn og unge har rett til medvirkning og medbestemmelse i beslutninger som angår dem. Diskuter dette: Turid jobber på SFO. Hun skal planlegge en skogstur. Hun samler barna for

2. Hvordan kan du på best mulig måte ivareta

at de skal få være med og bestemme hva de

barns behov for omsorg i barnehagen?

skal spise. Barna vil ha pølser, og så vil de

3. I barnehagelovens første paragraf (formålsparagrafen) står det: «Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang.» En barnehage er på tur med en gruppe treåringer. Lille Mina får øye på hestehov i veikanten. Hun stopper og begynner å plukke. Hvordan kan denne hendelsen brukes til å la barna få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang?

grille marshmallows. Men slik mat tilbyr ikke SFO. Hva burde Turid ha gjort på forhånd for å unngå en slik situasjon, uten at det gikk ut over barnas medbestemmelse? 9. Å skulle veilede barn eller unge i verdispørsmål kan være krevende. a) Tenk deg at du jobber i en barnehage. To jenter på fire år leker med hverandre. En annen jente, som er av somalisk opprinnelse, kommer bort til dem og spør om

4. Den daglige kontakten med foreldrene er det

å få være med i leken. Den ene jenta svarer

som danner grunnlaget for et godt foreldre-

at hun ikke vil leke med noen som er svarte

samarbeid. Hva vil du gjøre for å opparbeide

i huden. Hvordan vil du snakke med denne

tillit og trygghet i foreldregruppen? Gjør rede

jenta, slik at hun forstår at dette ikke er

for hvordan du vil møte barna og foreldrene når

riktig? Hva kan du gjøre for at den soma-

de kommer til barnehagen eller SFO om morge-

liske jenta ikke skal føle seg mindreverdig

nen, og hvordan du vil møte foreldrene når de kommer for å hente barna om ettermiddagen.

og annerledes? b) Lag et rollespill om denne situasjonen eller en lignende situasjon. Hvordan vil du ord-

5. Gå til side 50 og finn opplæringsloven § 9a-1. Den sier at alle i grunnskolen og videregående

legge deg for å sikre at alle involverte blir ivaretatt?

skole har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.

10. Bruk eksemplene på rammefaktorer på

Beskriv hvordan dette blir ivaretatt på skolen

side 59–60. Lag en beskrivelse av hvordan de

din. Beskriv også hva skolen kan bli bedre til.

ulike faktorene vil påvirke yrkesutøvelsen din når du jobber i barnehage, skole, SFO eller

6. SFO skal legge til rette for lek og kultur- og

fritidstilbud til ungdom.

fritidsaktiviteter. a) Hva menes med dette? b) Hvordan påvirker dette yrkesutøvelsen din i SFO?

11. Et viktig mål for SFO er at barna skal knytte vennskap. Hvordan kan du som barneog ungdomsarbeider bidra til at alle barn får oppleve å ha en venn? Kapittel 2 • Regelverk, rammefaktorer og målsettinger

12. På side 72 står det noen eksempler på

15. Gå til temaet barnehage på nettstedet til

målsettinger for fritidstilbud for ungdom.

Utdanningsdirektoratet, www.udir.no/barne-

Velg én av dem og lag et forslag til hvilke

hage, og finn rammeplan for barnehager.

aktiviteter fritidstilbudet kan tilby for å nå

Gå sammen i sju grupper. Hver gruppe får sitt

denne målsettingen.

fagområde som den skal lage en kort oversikt over. Det skal komme klart fram hva det skal jobbes med på dette fagområdet, og hva

13. Klassen deles i to grupper. Gruppe 1 jobber med barnehagens formålsparagraf, og gruppe 2 jobber med skolens formålsparagraf. Les paragrafene. Plukk ut viktige nøkkelord som dere fordeler mellom gruppemedlemmene. Alle skriver ned en forklaring på ordene de har fått tildelt. Så lager hver av gruppene et samskrivingsdokument som de deler med hverandre. 14. Bruk Internett og finn nettsidene til noen barnehager, skoler, SFO og fritidstilbud for ungdom. a) Sett deg inn i de lokale målsettingene for hvert av arbeidsstedene. Lokale målsettinger er enten beskrevet av virksomhetens eier eller i årsplanen for hver enkelt barnehage, skole eller SFO eller hvert enkelt fritidstilbud. Skriv ned stikkord fra de målsettingene du finner. b) Velg ett av de mulige arbeidsstedene og skriv en søknad på stilling som barneog ungdomsarbeider der. Beskriv hvordan du kan bidra til at arbeidsstedet får oppfylt målsettingene sine.

Vekst • Yrkesutøvelse

som forventes av de ansatte. Det er ikke lov å kopiere tekst fra rammeplanen.

Pedagogisk arbeid I dette kapittelet skal du jobbe med følgende kompetansemål: Du skal kunne gjøre rede for hva pedagogisk arbeid er, og drøfte hvilke holdninger som er viktige i pedagogisk arbeid. Du skal lære mer om dette: • Hva pedagogisk arbeid er • Ulike pedagogiske grunnsyn • Pedagogisk arbeid i barnehagen • Pedagogisk arbeid i SFO • Pedagogisk arbeid i fritidstilbud • Holdninger som er viktige i pedagogisk arbeid

Hva er pedagogisk arbeid? Pedagogikk er læren om undervisning, oppdragelse, læring og utvikling. Gjennom det pedagogiske arbeidet overfører vi pedagogisk teori til praksis.

Du kan lese mer om oppdragelse på nettstedet til Vekst.

I dette kapittelet skal vi se på hva det vil si å arbeide pedagogisk i barnehage, SFO og fritidstilbud som ungdomsklubber. Pedagogikk er et eget fagområde. En vanlig deﬁnisjon av pedagogikk er «læren om undervisning, oppdragelse, læring og utvikling». I jobben din som barneog ungdomsarbeider vil du kunne oppleve at det er ulike syn på og holdninger til hvordan barn og unge skal få best mulig undervisning, hva som er god oppdragelse, hva barn og unge bør lære, hvordan de lærer best mulig, og hva som skal til for at barn og unge skal få best mulig utvikling. Derfor er det viktig at du lærer teori om pedagogikk og hvordan du skal kunne omsette denne teorien i praksis gjennom det pedagogiske arbeidet. Vi har lover, forskrifter og rammeplaner som sier hvordan barnehage, skole/SFO og fritidstilbud for ungdom skal drives. I kapittel 2 kunne du lese om lovverket og rammeplanene som det pedagogiske arbeidet i Norge er styrt av.

126

Vekst • Yrkesutøvelse

Her er en oversikt over noen viktige fagbegreper og ord som er brukt i dette kapittelet: Pedagogikk

Læren om undervisning, oppdragelse, læring og utvikling

Oppdragelse

Overføring av normer og verdier fra én generasjon til den neste

Danning

Alt som påvirker utviklingen av evnen til å ta vare på seg selv og andre

Læring

Å få ny kunnskap og lære seg å bruke den

Tidlig innsats

Blir ofte brukt når man snakker om stimulering og oppfølging tidlig i barndommen

Pedagogisk grunnsyn

En sentral retning innenfor pedagogikken. I denne boka lærer du om fire ulike grunnsyn.

Formell læring

Læringssituasjon som er planlagt og ledet av personalet i en barnehage eller skole

Uformell læring

Læringssituasjon som er knyttet til hverdagsrutiner, lek og samspill

Rammeplan

Et offentlig dokument som gir ansatte i barnehage og skole rammer når de skal planlegge og vurdere virksomheten. Det finnes både nasjonale og lokale rammeplaner.

Firehjulsmodellen

Modell for hvordan et fritidstilbud som en ungdomsklubb kan drives. De fire hjulene er gruppevirksomhet, åpen virksomhet, nærmiljøarbeid og klubbdemokrati.

Etikk

Regler for god og riktig livsførsel

Pedagogisk arbeid gjennom danning, omsorg, lek og læring Det pedagogiske arbeidet deles ofte inn i områdene danning, omsorg, lek og læring.

I dag vet vi mye om hvordan barn i ulike aldersgrupper lærer, og det pedagogiske arbeidet tar utgangspunkt i dette. Det pedagogiske arbeidet foregår på ﬂere områder: • Danning • Omsorg • Lek • Læring

Kapittel 5 • Pedagogisk arbeid

127

Danning Danning er avgjørende for at barnet skal lære seg å tenke kritisk og selvstendig, og for at det skal utvikle egne meninger og holdninger og møte andre mennesker på en god måte.

Danning er kanskje et nytt og uvant begrep for deg. I det pedagogiske arbeidet er danning et overordnet begrep. Det handler om alt i omgivelsene som påvirker barnets utvikling, både samspill med andre i lek og læring og hvordan barnet blir tatt vare på og får omsorg. Gjennom samspill med andre tilegner barnet seg kunnskaper og sosiale ferdigheter. Det lærer å ta vare på seg selv og andre og å reﬂektere over egne valg og egen væremåte. Danning er avgjørende for at barnet skal lære seg å tenke kritisk og selvstendig, og for at det skal utvikle egne meninger og holdninger og møte andre mennesker på en god måte. Danning er ikke noe du kommer til å arbeide spesielt med i det pedagogiske arbeidet. Nei, danning er summen av alt som foregår av pedagogisk arbeid, og som preger barnets utvikling. Målet er at barnet skal være rustet til å møte de utfordringene som livet byr på. unik = enestående Du kan lese mer om sosial kompetanse i kapittel 5 i Kommunikasjon og samhandling.

Omsorg For at barn og unge skal ha en god utvikling og lære det de trenger, må de møtes på en omsorgsfull måte.

Som barneog ungdomsarbeider skal du gi omsorg til alle barn og unge du møter i jobben din. Det vil si at du må være oppmerksom på det som er unikt med hvert enkelt barn, og at du må se hvordan barne- eller ungdomsgruppen er sammensatt og fungerer. For at barn og unge skal ha en god utvikling og lære det de trenger, må de møtes på en omsorgsfull måte. Det betyr at du må kunne lytte og gi nærhet, du må ha evne til empati, og du må vise ekte vilje til å bli kjent med dem. Når du gir barn og unge omsorg og lar dem få mulighet til å gi andre omsorg, gir du dem samtidig et godt grunnlag for å utvikle sosial kompetanse. En del av det å gi barn og unge omsorg er å gi dem utfordringer, se hvilke egenskaper hver enkelt har, og legge til rette for at de får utvikle seg og lære gjennom meningsfulle aktiviteter. Du kan lese mer om omsorg i kapittel 5 i Helsefremmende arbeid. 128

Vekst • Yrkesutøvelse

Lek og læring Lek og læring henger tett sammen hos barn. I det pedagogiske arbeidet med de minste barna har leken en stor plass. Etter hvert får arbeidet gradvis mer preg av læring.

Lek og læring henger tett sammen hos barn. Lek er viktig – ja, faktisk helt avgjørende – for barns læring de første leveårene. I det pedagogiske arbeidet med de minste barna har leken en stor plass. Gjennom lek lærer barn seg nye ting, og de lærer å være sammen med andre og ha et samspill med andre barn og voksne. Etter hvert som barna blir større, får det pedagogiske arbeidet gradvis mer preg av læring og mindre preg av lek. I kapittel 7 kan du lese mer om hvilken betydning lek har for barn og unges læring, vekst og utvikling. Tidlig innsats er et begrep som er blitt viktig i det pedagogiske arbeidet med barn de senere årene. Det foregår mye forskning på betydningen av stimulering og oppfølging tidlig i barndommen. Barn som har fått en trygg og god start i hjemmet og god pedagogisk oppfølging i barnehagen, har nytte av dette resten av livet. De har mindre lærevansker, de fungerer bedre sosialt og følelsesmessig, og sannsynligheten for at de fullfører videregående skole, får en utdanning og lykkes i arbeidslivet, er større. Denne effekten er spesielt stor hos barn der foreldrene selv har lav utdanning.

Kapittel 5 • Pedagogisk arbeid

129

La oss se på et eksempel på betydningen av pedagogisk arbeid i barnehagen. I to sentrumsbydeler øst i Oslo ﬁkk alle femåringer tilbud om gratis barnehage noen timer hver dag. Dette tilbudet var spesielt viktig for mange minoritetsspråklige barn som ellers ville vært hjemme fram til skolestart. Noen år senere, da barna gikk i 10. klasse, ble resultatet dokumentert: Forskjellen i karakterene til barn med og uten innvandrerbakgrunn var borte. Dette viser at innsats tidlig i barndommen nytter, og at det har mye å si for hvordan det går i skole og utdanning senere.

Barn vil lære Barn er åpne og nysgjerrige mennesker med sterk lyst til å lære. Barn lærer også fort. Det pedagogiske arbeidet påvirker utviklingen til barn på mange områder. Det gir dem faktakunnskaper, det gjør dem trygge, og det hjelper dem til å fungere alene og sammen med andre. Alle de små og store rutinene og aktivitetene som preger hverdagen i barnehagen og på SFO, bidrar til dette. Det pedagogiske arbeidet er ikke noe du skal jobbe spesielt med på enkelte dager – nei, det er en del av hele det planlagte opplegget hver dag gjennom hele året. Hvert barn er unikt, og i det pedagogiske arbeidet må hvert barn stimuleres og følges opp ut fra dette barnets behov. Dette er noe av det viktigste i jobben din – du må se barna som enkeltindivider med ulike behov og muligheter.

Pedagogiske grunnsyn Det pedagogiske arbeidet i Norge er preget av fire sentrale grunnsyn: grunnsynene til Friedrich Fröbel, Maria Montessori, Rudolf Steiner og Reggio Emilia-pedagogikken.

Pedagogikk har en del temaer felles med fag som psykologi og ﬁlosoﬁ. Pedagogikken er knyttet til barn og unges læring og tar blant annet utgangspunkt i arbeidet til psykologene Erik H. Erikson og Jean Piaget. De arbeidet med barns utvikling og evne til læring og samspill med voksne. Du kan lese mer om arbeidet deres i kapittel 2 i Kommunikasjon og samhandling.

130

Vekst • Yrkesutøvelse

Reggio Emilia er navnet på hjembyen til grunnleggeren av denne pedagogikken, Loris Malaguzzi.

Det pedagogiske arbeidet i barnehagen og skolen i Norge er preget av noen sentrale grunnsyn. Det er særlig fire grunnsyn som har satt sitt preg på det pedagogiske arbeidet, og det er grunnsynet til Friedrich Fröbel, Maria Montessori, Rudolf Steiner og den pedagogiske retningen kalt Reggio Emilia. Noen barnehager og skoler driver det pedagogiske arbeidet etter ett av disse grunnsynene. Men de aller fleste henter inspirasjon og ideer fra flere av grunnsynene og lager sine egne planer for det pedagogiske arbeidet ut fra det. Alle barnehager og skoler/SFO har en virksomhetsplan og en årsplan. Der kommer det fram hva barnehagen og skolen/SFO legger vekt på i det pedagogiske arbeidet. Sentralt i det pedagogiske grunnsynet til Reggio Emilia står blant annet tanken om at barn uttrykker seg på mange måter, og at de er åpne for at det er mange måter å se og gjøre ting på. Diktet «Et barn har hundre språk» sier noe om denne grunntanken. Det er skrevet av Loris Malaguzzi, som var grunnleggeren av Reggio Emilia-pedagogikken.

Et barn er skapt i og av hundre. Barnet har hundre språk, hundre hender, hundre tanker. Hundre måter å tenke på å leke på, å snakke på hundre – alltid hundre måter å lytte på å overraske på og elske på hundre gleder for å synge og forstå hundre verdener å oppdage hundre å ﬁnne opp hundre verdener å drømme. Barnet har hundre språk, men er frarøvet nittini. Skolen og kulturen, skiller hodet fra kroppen Og barnet blir fortalt: å tenke uten hender

å tenke uten hode å lytte uten å snakke å forstå uten glede og elske å fortrylles. Bare til jul og til påske de blir fortalt: å oppdage en verden som allerede finnes og av hundre blir de frarøvet nittini de blir fortalt at glede og arbeid vitenskap og forestillingsevne himmel og jord fornuft og drøm ikke passer sammen. Kort sagt blir de fortalt at hundre ikke finnes Men barnet sier; visst finnes hundre.

Du kan lese mer om de ﬁre sentrale grunnsynene i fordypningsstoffet på neste side. Kapittel 5 • Pedagogisk arbeid

131

Ulike grunnsyn i pedagogisk arbeid Friedrich Fröbels grunnsyn Friedrich Fröbel kalles for barnehagens far, og han grunnla verdens første barnehage (Kindergarten) i 1840 i Tyskland. Fröbels pedagogiske tenkning og barnehagemetodikk har hatt stor betydning for utviklingen av barnehager i Norge, Norden og ellers i Europa. Det var Fröbel som skapte begrepet barnehage. Han sammenlignet små barn med blomster. Hver blomst er unik og trenger ulike former for stell og omsorg for å kunne utvikle seg optimalt. Noen overlever godt i storm og regn, mens andre trenger mye lys og varme. Noen trenger tørr jord, mens andre må ha mye fuktighet for å kunne vokse og gro. I tillegg er det viktig å rydde bort alt ugress (uakseptabel adferd), slik at det ikke tar næring fra blomsten og hindrer kvaliteten og skjønnheten i å komme tydelig fram. Derfor mente Fröbel at barnehage er et bra navn. Miljøet rundt barna må være tilrettelagt slik at det gir hvert barn de beste muligheter til vekst og utvikling. Barnehagen skulle sees på som en del av barns utdanning, og innholdet skulle være preget av naturopplevelser, huslige sysler, sang, bevegelse, konsentrert arbeid og ikke minst lek. Fröbel mente at leken er det viktigste i barns liv, for leken gir barnet «glede, frihet, tilfredshet, fred med seg selv og fred med verden». Han var også opptatt av at barn skulle være i aktivitet. Fröbel mente at de voksne måtte være veldig bevisste på at barn er mottakelige for læring og oppdragelse i ulike perioder i livet. Når det gjaldt de minste barna, var det viktig at de voksne først og fremst ga pleie og omsorg, og at de ellers påvirket barnas aktivitet minst mulig. Etter hvert som barna ble større, skulle de voksne gripe mer inn og skape gode lekebetingelser og slik sikre barna kunnskaper om det livet ville by på. Fröbel utviklet et lekemateriell som han kalte «de 20 lekegavene». De hadde et

132

Vekst • Yrkesutøvelse

matematisk utgangspunkt og besto av figurer som kuler, kuber og plater som kunne settes sammen på ulike måter. Disse gavene skulle både gi barna kunnskaper og styrke båndene mellom barn og voksne når de lekte med gavene sammen. Det finnes flere Fröbel-barnehager i Norge i dag. Reggio Emilias grunnsyn Reggio Emilia er en by i Nord-Italia. Byen er kjent for sin spesielle barnehagefilosofi. Grunnleggeren av dette grunnsynet heter Loris Malaguzzi. Han var barnehageleder i Reggio Emilia fra slutten av 1960årene og fram til 1990-årene. For å beskrive grunntanken i pedagogikken brukte Malaguzzi uttrykket «lyttende pedagogikk». Han mente at det er viktig å lytte til barnas spørsmål, tanker og ideer. Barnet lærer gjennom sin egen nysgjerrighet i samhandling med andre barn, omgivelsene og faglig dyktige og nysgjerrige voksne. De som er inspirert av dette pedagogiske synet, mener at den viktigste læringen foregår i hverdagsrutinene. De voksne skal legge mest mulig til rette for barnets utvikling og la barnet få mulighet til å utforske og forstå omgivelsene som de er i til daglig. En av de pedagogiske metodene innenfor Reggio Emilia-pedagogikken er pedagogisk dokumentasjon: Det er viktig å dokumentere barnas opplevelser og utvikling. Barna jobber med prosjekter ut fra sin egen søken etter kunnskap. Tanken er å la barnets ideer, interesser, tanker og nysgjerrighet vise vei til læring. Mange barnehager i Norge er inspirert av dette pedagogiske grunnsynet. Maria Montessoris grunnsyn Maria Montessoris grunnsyn danner grunnlaget for pedagogisk arbeid både i barnehagen og i skolen. Maria Montessori (1870–1952) var Italias første kvinnelige lege. Hun jobbet som lege på barneavdelingen på en institusjon for barn med nedsatt mental

funksjonsevne. Selv om mange av barna fikk for lite stimulering, så Maria Montessori at de kunne lære mye hvis de bare fikk tilrettelagt undervisning. Mange av barna gjorde det like godt som funksjonsfriske barn på testene. Slik begynte hun å interessere seg for pedagogikk. Etter hvert fikk hun anledning til å undervise barna selv, og da fikk hun prøvd ut teoriene sine i praksis. Blant annet underviste hun barn i slumområdene som fantes i Roma på den tiden. Barna hadde tester i ulike fag, og resultatene var svært gode. Dermed konkluderte Maria Montessori med at barn kan lære ved egen hjelp hvis de bare får tilpasset undervisning og har tilgang til det pedagogiske materialet som er nødvendig. Hvert enkelt barn må ha frihet til å arbeide med det materialet som er aktuelt nettopp for det og bruke sansene og motorikken sin. Derfor vil du i en Montessori-barnehage finne mange leker og øvelser som skal passe til barns utviklingsbehov i ulike aldre og på ulike nivåer. Maria Montessori mente at den oppdragelsen barnet får i barnehagen, er grunnleggende for hele personlighetsutviklingen. Det var svært viktig å fremme barnets selvstendighet og utvikle personlighetstrekk som konsentrasjon og ordenssans. Hun mente at det fysiske miljøet rundt barna var avgjørende, og at det måtte gi ro, harmoni, rutiner og orden. Stoler, bord, tallerkener og bestikk skulle for eksempel tilpasses barnas størrelse, alder og behov. Om voksenrollen sa Maria Montessori: «Den voksne må hjelpe barnet til å gjøre ting helt på egen hånd, for så lenge barnet er avhengig av den voksne, vil det aldri bli fullstendig intellektuelt eller moralsk modent.» Maria Montessori måtte tåle mye kritikk, ikke minst fordi hun sa at barn vil ha kunnskap, ikke «tåpelig lek». Maria Montessori var svært opptatt av fredsarbeid, og hun jobbet mye med å få arbeid med fred inn i undervisningen. Hun ble nominert til Nobels fredspris tre ganger. I dag er det flere montessoribarnehager og montessoriskoler i Norge.

Rudolf Steiners grunnsyn Steinerskolen har tilbud fra barnehagealder og til og med videregående trinn. Skolens mål er å skape en livslang motivasjon for læring gjennom engasjement, nysgjerrighet og undring. I steinerskolen mener man at mennesket utvikler seg gjennom mange faser. Hver fase har sitt særpreg, og det påvirker skolens valg av stoff og metoder. Etikk, religion og filosofi er en del av steinerskolens pedagogiske grunnlag. Rudolf Steiner er grunnleggeren av den filosofiske retningen antroposofi, som betyr «visdom om mennesket». Det som særpreger filosofien, er respekten for det unike i enkeltmennesket og for livet selv. Hvert menneske har sitt utviklingspotensial, og barnehagen/skolen må legge til rette for at alle barn får mulighet til personlig vekst og utfoldelse. Musikk og kunst er viktig i Steiner-pedagogikken. Rudolf Steiner hadde stor tro på at det vakre virker formende og harmoniserende på barnet. Bruken av teoretiske, kunstneriske og håndverksmessige øvelser blir vektlagt likt i undervisningen. Det skal hjelpe barna til å ta frie valg når det gjelder senere utdanning og yrke. I steinerbarnehagene legger de ikke vekt på leker og materiell som er laget for å gi læring, de bruker heller hverdagslige gjenstander og hendelser bevisst for at barna skal lære. For eksempel får barna i oppgave å telle hvor mange barn og voksne som er til stede, og så må de finne ut hvor mange brødskiver det blir til hver i lunsjen, og hvor mange de skal dekke på til. Rudolf Steiner mente at det er viktig at barn blir motivert for å lære, og at barn trenger å få oppøvd evnen til å konsentrere seg. Disse egenskapene mente han blir styrket gjennom gjenkjennelse og mestringsglede. Derfor får barna i en steinerbarnehage høre det samme eventyret fortalt gjentatte ganger. Lærestoffet i skolen blir formidlet direkte, og det er mindre bruk av lærebøker enn i den offentlige skolen. Elevene må lære minst to fremmedspråk. Vanlige arbeidsformer er fordypning og periodeundervisning. Læreren formidler stoffet muntlig mens han eller hun har øyekontakt med elevene.

Kapittel 5 • Pedagogisk arbeid

133

a) Hvordan defineres pedagogikk? b) Hva ligger i begrepet danning? c) Forklar hvorfor omsorg regnes som en del av det pedagogiske arbeidet. d) «Lek og læring henger tett sammen hos barn», står det på side 129. Gi eksempler på dette.

Pedagogisk arbeid i barnehagen Barn lærer mye gjennom lek. Vi skiller mellom formelle og uformelle læringssituasjoner.

Samlingsstunden kalles i noen barnehager for barnemøte.

Barn lærer mye gjennom lek. Vi skiller mellom formelle og uformelle læringssituasjoner. Formelle læringssituasjoner er planlagt og ledet av personalet, slik som organiserte aktiviteter, samlingsstunder og prosjekter. Uformelle læringssituasjoner er knyttet til rutiner i dagsrytmen slik som måltider, av- og påkledning og lek og samspill med andre barn og voksne.

I Tunet barnehage ser de på måltidene som gode læringssituasjoner. Småbarnsavdelingen skal ha smøremåltid, og barneog ungdomsarbeider Ine har fått ansvaret for å gjennomføre måltidet sammen med en gruppe på fem barn. Etter at barna har vasket hendene, må de hjelpe Ine med å dekke på bordet og sette fram brød og pålegg. Ine synes det er viktig at barna lærer hva alt heter, så hun er nøye med å si navnet på hver eneste ting når de dekker på: kopp, fat, glass, kniv, skje og gaffel. Under måltidet prøver hun å lære barna at de må vente på tur, og at de må be om å få sendt brød og pålegg. De får også lov å smøre på sin egen brødskive. Ine passer på å bruke navn på de ulike påleggssortene, slik at barna lærer ord som ost, spekepølse og egg. Ine kommuniserer med barna, hun snakker ikke «over hodet» på barna med de andre voksne på avdelingen, og dermed blir måltidet en hyggelig opplevelse for alle.

134

Vekst • Yrkesutøvelse

Som du kunne lese på side 127, handler pedagogisk arbeid om danning, omsorg, lek og læring. Som barneog ungdomsarbeider vil du møte både foreldre og personale som har ulike syn på hva som er viktig og riktig når det gjelder oppdragelse, hva barn og unge skal lære, og hvilke metoder som bør brukes for at de skal oppnå læring. I barnehageloven og rammeplan for barnehagen kan du lese om hvilket innhold barnehagene i Norge skal ha. I rammeplanen er det valgt ut noen konkrete fagområder som du som barneog ungdomsarbeider skal jobbe med i det pedagogiske arbeidet. Disse fagområdene møter barna når de begynner på skolen også: • Kommunikasjon, språk og tekst • Kropp, bevegelse, mat og helse • Kunst, kultur og kreativitet • Natur, miljø og teknologi • Antall, rom og form • Nærmiljø og samfunn • Etikk, religion og ﬁlosoﬁ Kapittel 5 • Pedagogisk arbeid

135

Berg barnehage ligger i en fjellbygd. Denne høsten ønsker personalet å legge større vekt på fagområdet «nærmiljø og samfunn» for å styrke barnas kunnskaper om og tilknytning til lokalsamfunnet. Alle barna har fått utlevert hver sin pappeske som de dekorerer. Barna skal ta med pappeskene hjem, og så skal de samle gjenstander og bilder fra nærmiljøet og legge i eskene. Det kan være kongler, steiner eller andre ting de finner, eller som de pleier å leke med. Bildene kan være av hus, gjenstander eller trær, men også av mennesker i nærmiljøet. Når barna kommer tilbake til barnehagen

med eskene, blir innholdet i eskene tema for de neste samlingsstundene. Barna er spente og nysgjerrige når innholdet i eskene skal presenteres. Hvert barn får fortelle litt om hva de har samlet i esken, og hvorfor de har tatt med akkurat dette. Prosjektet følges opp ved at barnehagen går på tur til noen av stedene i nærmiljøet hvor gjenstandene er funnet eller bildene er hentet fra. Barna får da forklare og fortelle mer fra innholdet i esken. Hvis det er bilde av en person som barnet kjenner, kan barnet peke på huset der vedkommende bor.

Pedagogisk grunnsyn i barnehagen De fleste barnehager har det vi kaller en «pedagogisk profil». Mange barnehager henter inspirasjon til profilen sin fra flere av de fire sentrale grunnsynene.

De fleste barnehager har det vi kaller en «pedagogisk profil». Her beskriver barnehagen hva de vil med barnas læring og oppdragelse, og hvilke holdninger de står for. Videre forteller de hvorfor de mener det de gjør, og hvilke metoder de vil bruke for å nå målene sine. På side 132 kunne du lese om fire sentrale pedagogiske grunnsyn som preger norske barnehager og skoler. I Norge har vi noen barnehager som tar utgangspunkt i ett av disse grunnsynene, men de fleste barnehager henter inspirasjon fra flere av dem. Det pedagogiske arbeidet i barnehagen har endret seg mye de siste årene. I ekstrastoffet på neste side kan du lese om barnehagens historie i Norge.

a) Hva er en formell læringssituasjon? Gi noen eksempler. b) Hva er en uformell læringssituasjon? Gi noen eksempler. c) Hva inneholder den pedagogiske profilen til en barnehage?

136

Vekst • Yrkesutøvelse

Barnehagens historie Framveksten av barnehager i Norge har foregått over en lang periode. Den norske barnehagepedagogikken har røtter helt tilbake til det som kalles asylbevegelsen på 1800-tallet. Asylene var et heldagstilbud til barn der mål og innhold var klart definert: Asylene skulle gi barn tilsyn, omsorg og oppdragelse. Asylet skulle ta hånd om barn i fattige familier og barn av foreldre som ikke kunne greie å gi omsorg selv. Det første barneasylet i Norge, «Asylet for fattige småbørn», ble etablert i Trondheim i 1837. Barna kunne begynne på asylet når de var to år gamle. Oppholdet var vanligvis gratis. Ved asylet fikk barna undervisning og oppdragelse, og det var et trygt oppholdssted med matservering og kroppsvask. De barna som trengte det, fikk klær og sko. Barna fikk undervisning i kristendom, gymnastikk, regning og skriving. I tillegg lærte de å sy, spinne, strikke og veve. Guttene lærte seg skomakerfaget. Lederen av asylet, «asylmoderen», var gjerne en enke som hadde erfaring som mor. Hun kunne også ha noe utdanning. Asylene ble gradvis avviklet i 1920- og 30-årene. Da ble det i stedet tilbud om barnehager og daghjem. Det var et klart skille mellom disse to tilbudene. Barnehagene var åpne fire timer per dag og var ledet av utdannede barnehagelærerinner, mens daghjemmene var åpne åtte–ni timer og ikke hadde noen utdanningskrav til de ansatte. I 1954 fikk Norge en forskrift med krav til tilbud både i barnehager, daghjem og fritidshjem. Fritidshjem var starten på det som i dag heter SFO eller Aktivitetsskolen. Denne forskriften beskrev mange viktige oppgaver og hensyn som skulle sørge for at barna ble tatt godt vare på. Blant annet skulle barna få servert god og næringsrik mat, de skulle få nok frisk luft og hvile, og de skulle ha trygge omgivelser.

Alle aktiviteter skulle være tilpasset barnas nivå og forutsetninger, og de ansatte skulle samarbeide med foreldrene om barnas utvikling. Den første barnehageloven kom i 1975. Den skulle sikre at barn fikk gode utviklings- og aktivitetsmuligheter, og at det skulle skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Det ble vist til den grunnleggende betydningen som de tidligste barneårene har for barns utvikling. Utviklende og gode aktiviteter ble framhevet som viktige i arbeidet med å jevne ut sosiale forskjeller. I 1995 fikk Norge en ny barnehagelov, og med den fulgte den første rammeplanen. Her ble det presisert at barnehagen skal bidra til at barna utvikler gode sosiale evner, får en god språkutvikling og får utvikle sine kommunikasjonsevner. I 2011 kom det en ny versjon av rammeplanen, og denne ble igjen fornyet i 2017. I disse to siste rammeplanene blir det lagt større vekt på sammenhengen mellom barnehage og skole: Barnehagen er en pedagogisk virksomhet, altså en del av et utdanningsløp. Barn fikk også en lovfestet rett til å medvirke i barnehagens virksomhet. Personalet har ansvar for at barna får dekket viktige behov som omsorg, trygghet, respekt og tilhørighet. Barnehagen skal være et trygt miljø som skåner barna fra fysisk eller psykisk skade. De ansatte skal ivareta hvert enkelt barn, skape et inkluderende miljø og arbeide for at barna blir behandlet bra og også behandler andre bra. I rammeplanen fra 2017 står det: «Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing.» Barnehagen skal fremme positive handlinger og arbeide for at negative samhandlingsmønstre ikke utvikler seg eller fester seg. Rammeplanen er tydelig på at voksnes kunnskaper, ferdigheter og holdninger til å møte, forstå og oppdra barn er svært viktige.

Kapittel 5 • Pedagogisk arbeid

137

Pedagogisk arbeid i skolen De vanligste yrkene i skolen for en barneog ungdomsarbeider er skoleassistent eller miljøarbeider. Arbeidsoppgavene vil variere og kan være knyttet til både pedagogisk arbeid, hjelp til praktiske gjøremål og miljøarbeid blant elevene.

I Norge er grunntanken at alle skal få en utdanning. Barn og ungdom skal ha lik rett til utdanning, uavhengig av hvor de bor, hvilken sosial og kulturell bakgrunn de har, og om de har spesielle behov. All offentlig utdanning til og med videregående skole er gratis. Det er gjort ﬂere store endringer i skolen de siste tiårene: • Flere undervisningstimer på barnetrinnet • Innføring av SFO • Skolestart for seksåringer • Tiårig obligatorisk grunnskole • Rett til videregående skole De vanligste yrkene i skolen for en barneog ungdomsarbeider er skoleassistent eller miljøarbeider. Som skoleassistent skal du bistå lærere og andre ansatte på skolen. Det kan for eksempel være å hjelpe elever med nedsatt funksjonsevne med praktiske gjøremål som av- og påkledning, gjennomføre toalettrutiner og måltider eller hjelpe til med medisinering. Andre arbeidsoppgaver kan være å hjelpe ukonsentrerte elever til å ﬁnne fram riktig utstyr til undervisningen, hjelpe dem med å komme i gang med skolearbeidet, hjelpe dem med leksene eller øve på lesing og skriving sammen med elever som har problemer med det. Som 138

Vekst • Yrkesutøvelse

skoleassistent deltar du også ute i friminuttene. Der skal du være en tilgjengelig voksen for elever som trenger det, samtidig som du skal følge med på at andre elever har det bra. Mange ungdomsskoler og videregående skoler ansetter barneog ungdomsarbeidere som miljøarbeidere. Da kan oppgavene dine være de samme som beskrevet ovenfor, men i tillegg kan du få oppgaver som er direkte knyttet til miljøtiltak på skolen. Det kan være snakk om å arrangere fellesfrokost for elevene, arrangere hybelkvelder for elever som ikke bor hjemme, eller delta på turer og utﬂukter. Som skoleassistent kan en arbeidsoppgave være å hjelpe elever med leksene.

a) Hva er de vanligste jobbene i skolen for en barneog ungdomsarbeider? b) Gi eksempler på arbeidsoppgaver du kan ha som ansatt i skolen.

Pedagogisk arbeid i SFO SFO er ikke definert som et pedagogisk tilbud, men skal likevel bidra til å gi barn oppdragelse, læring og utvikling. Hver enkelt kommune skal lage sin lokale rammeplan for SFO. SFO samarbeider tett med både skolen og foreldrene for at barna skal oppleve trygghet, helhet og sammenheng i skolehverdagen.

SFO er ikke deﬁnert som et pedagogisk tilbud, og i kapittel 2 kunne du lese om lovverket som gjelder for SFO. Selv om opplæringsloven ikke sier noe om undervisning, bidrar SFO likevel til å gi barn oppdragelse, læring og utvikling. Kapittel 5 • Pedagogisk arbeid

139

Barne- og ungdomsarbeider Marit jobber i SFO. Når barna er ute, foretrekker de ofte ulike ballaktiviteter. Derfor foreslår Marit at de skal arrangere fotball-bowling. Til det trenger de 1,5 liters brusflasker, sand og en fotball. Marit og barna fyller sand på brusflaskene. Det blir flotte bowlingkjegler. På kjeglene skriver de tall som summeres etter hvert som ballen treffer kjeglene. Kjeglene stilles opp ved siden av hverandre, og barna stiller seg fem meter unna. Herfra skal de prøve å treffe kjeglene med fotballen. De avtaler på forhånd at alle får tre skudd hver. Målet er å klare å treffe alle kjeglene på tre skudd med ballen slik at kjeglene velter. To av barna får oppgaven med å føre regnskap.

Hva mener du kjennetegner en god SFO?

Det blir diskutert om leksehjelp er en oppgave som SFO skal påta seg, og om personalet i SFO er kvalifiserte til denne oppgaven. Lekser skal være repetisjon av allerede innlært kunnskap. Hvilke tanker gjør du deg om denne diskusjonen?

140

Vekst • Yrkesutøvelse

Det er ingen faste krav til SFO, verken når det gjelder hvor mange voksne det skal være per barn, hvilken utdanning personalet skal ha, eller hvor stort arealet skal være. Hver enkelt kommune skal lage sin lokale rammeplan for SFO. Derfor vil du kunne oppleve at SFO organiseres ulikt rundt omkring, og at det kan være store kvalitetsforskjeller på det pedagogiske innholdet. Mange kommuner har i rammeplanene for SFO krav til hvor stor andel av assistentene i SFO som skal ha utdannelse som barneog ungdomsarbeidere. Om arealet står det at arealene inne og ute skal være tilpasset den aktiviteten som foregår i SFO. Hva dette betyr i praksis, står det ikke noe om. Det vanligste er at SFO er på skolen, slik at skolen og SFO har felles ute- og innearealer. SFO samarbeider tett med både skolen og foreldrene for at barna skal oppleve trygghet, helhet og sammenheng i skolehverdagen. Da er det viktig at personalet i skolen og SFO har god kommunikasjon seg imellom. Selv om personalet i skolen og SFO har ulike roller og oppgaver og ulik kompetanse, er det viktig at de har en felles forståelse av hva som er riktig når det gjelder barna. Et eksempel på samarbeid mellom skolen og SFO er leksehjelp. Mange skoler har innført leksehjelp som en del av det pedagogiske tilbudet i SFO.

Som regel har skole og SFO felles utearealer.

Aktiviteter i SFO I SFO er barna gjerne med på å planlegge aktiviteter. Mange av aktivitetene har pedagogisk innhold. For at kvaliteten på innholdet i SFO skal være god, må det legges til rette for varierte aktiviteter.

I SFO er barna gjerne med på å planlegge aktiviteter. Mange av aktivitetene har pedagogisk innhold, selv om SFO i utgangspunktet ikke er noe pedagogisk tilbud. Det daglige opplegget på SFO inneholder lek og fysiske aktiviteter ute eller inne, og roligere eller mer kreative aktiviteter inne, som å perle, lage smykker, bygge med Lego, male, tegne, lese eller spille brettspill. For at du skal kunne tilrettelegge for lek og fysisk aktivitet i SFO, er det viktig at du vet hva som er alderstypiske trekk for barn i alderen 6–10 år. Det kan du se en oversikt over sist i Kommunikasjon og samhandling.

Kapittel 5 • Pedagogisk arbeid

141

B Barneog ungdomsarbeider Rikke jobber i SFO. Barna på R 4 4. trinn skulle lage en sporlek i nærområdet. Rikke fortalte b barna om sporleker. En sporlek g går ut på å finne poster innenfor e et gitt område. Det er lagt ut sspor i naturen som skal hjelpe d deltakerne til å finne postene. S Sporene kan være et flagg, en pil ssom er tegnet på bakken, eller e en sløyfe som er hengt på en g grein. Rikke delte barna inn i g grupper. Én gruppe skulle ha a ansvar for å lage til oppgaver og ssvarark. To andre grupper fikk i o oppgave å lage et kart over områ rådet med postene tegnet inn. D De skulle også plassere ut spor, sslik at barna ville finne postene. É Én gruppe hadde ansvar for å sstarte opp sporleken i skolegård den, og én gruppe skulle stå på d de ulike postene. Det var barna p på 2. trinn som skulle leke sporle leken. De fikk beskjed om å møte o opp utenfor inngangen til SFO. Deretter ble de delt inn i grupper med fem eleve elever i hver. Hver gruppe fikk utdelt en mappe med kart over området der sporleken skulle foregå, og svararkene til å skrive ned svarene på oppgavene på. Alle barna på 4. trinn jobbet mye sammen med å planlegge sporleken.

For at kvaliteten på innholdet i SFO skal være god, må det legges til rette for varierte aktiviteter. Lek og fysisk aktivitet utgjør en stor del av barnas SFO-tid. Lek er viktig for barnas læring. Forskning viser at barna får høyere puls, bedre utholdenhet og mer kroppslig utfordring i frileken enn ved voksenstyrte aktiviteter. Det er dessuten positivt for konsentrasjonen og for barnas evne til å være i ro når det kreves, og til å holde orden rundt seg. Mange kommuner har fysisk aktivitet som et satsingsområde i SFO. Mange SFO-er samarbeider med lokale idrettslag om å gi barna et godt tilbud om fysisk aktivitet.

142

Vekst • Yrkesutøvelse

Mange steder samarbeider SFO med kulturskolen eller med videregående skoler som har tilbud om formingsfag, drama eller musikkfag. Da kan elevene få lære å spille et instrument, spille teater eller gå på malekurs i SFO-tiden.

Mia og Jens jobber som barneog ungdomsarbeidere i SFO. Mange av elevene liker musikk og dans. Mia har sunget i kor siden hun var liten, og Jens spiller bass i et band. De foreslår for barna at de skal lage en forestilling. Barna kan deles inn i grupper etter hva de liker å gjøre. Fem av jentene på 3. trinn sier at de gjerne vil lage en dans til en av favorittsangene sine. Jens får med seg noen barn og lager et band. To av jentene vil gjerne være vokalister. Noen elever får ansvaret for lys og lyd, andre skal bære utstyr på og av scenen. En annen gruppe baker rundstykker og kaker på skolekjøkkenet og selger til foreldrene som kommer. Noen av barna som liker å tegne, lager noen kule plakater om forestillingen som de henger opp på skolen. Forestillingen blir en stor suksess. Pengene de får inn, bruker de på å bestille pizza til alle på SFO fredagen etter forestillingen. Flere av barna kommer bort til Mia og Jens dagen etter og sier at de har lyst til å gjøre dette flere ganger.

Også i det daglige opplegget på SFO kan barna drive med aktiviteter som utfordrer de kreative evnene deres, gir dem oppgaver de må løse, og krever at de konsentrerer seg. La oss se på et eksempel:

Det er 20 kuldegrader ute, og alle barna på Revehiet SFO er inne og holder på med ulike aktiviteter. Noen av barna har rullet ut et stort papirark som dekker hele bordflaten. De blir enige om at de skal tegne drømmeskolegården sin, slik de vil ha den om vinteren. Barna kommer med masse forslag, og barneog ungdomsarbeider Mats noterer. De blir enige om å dele inn arket i flere områder, slik at de får plass til det de vil ha med. Barna begynner med å lage en skisse av skolegården. De tegner inn lekestativer, gjerder og trær som er der allerede. Så tegner de inn de nye forslagene sine.

Kapittel 5 • Pedagogisk arbeid

143

SFO og AKS i et historisk perspektiv Skolefritidsordningen er forholdsvis ny i Norge. Fra rundt 1950 og fram til 1980-årene ble det mer og mer vanlig at begge foreldrene var yrkesaktive, og dermed økte behovet for tilsyn av barn før og etter skoletid. I denne perioden ble det etablert mange former for tilsyn i kommunene. Ordningene fikk navn som varmestuer eller fritidshjem. De var ikke knyttet

til skolen, men kunne holde til i samfunnshus, biblioteker, idrettshaller o.l. Mot slutten av 1980-årene ble disse ordningene erstattet av skolefritidsordningen, eller SFO. SFO ble etter hvert lovfestet i opplæringsloven. I Oslo, og etter hvert noen andre kommuner også, skiftet SFO navn til Aktivitetsskolen (AKS) i 2008.

a) Gi noen eksempler på inneaktiviteter som er mye brukt i SFO.

b) Gi noen eksempler på uteaktiviteter som er mye brukt i SFO. c) Hvordan kan lek og fysisk aktivitet bidra til læring?

Pedagogisk arbeid i fritidstilbud for ungdom Som barneog ungdomsarbeider i et fritidstilbud for ungdom kan det være mye opp til deg selv hva du gjør i jobben. Du må være bevisst på at dette er ungdommenes møtested. Du kan bli en viktig person for ungdommene ved å være en god rollemodell, vise dem tillit og være til stede, oppriktig interessert og lyttende.

Å jobbe som barneog ungdomsarbeider i et fritidstilbud for ungdom er veldig ulikt det å jobbe med barn i en barnehage eller SFO. Vi skal her bruke arbeid i ungdomsklubb som eksempel. Det kan være både tøft og utfordrende å arbeide i ungdomsklubb. Det er få rutiner, og det er mye opp til deg selv hva du gjør jobben til. Du kan også få kollegaer som kan ha svært ulik bakgrunn når det gjelder utdanning og erfaring, siden det ikke er noen spesielle krav til dette. Som ansatt i ungdomsklubb må du være bevisst på at dette er ungdommenes møtested. I stedet for å planlegge aktiviteter skal du hjelpe til med å legge til rette for aktiviteter og støtte og veilede ungdommene i 144

Vekst • Yrkesutøvelse

Hva er forskjellen mellom det å være barn, ungdom og voksen?

En kveld du jobber på ungdomsklubben, kommer en av ungdommene bort til deg og spør om dere kan være venner på Facebook. Hva svarer du?

Du kan lese mer om identitet i kapittel 7 i Helsefremmende arbeid.

Du er på jobb i ungdomsklubben. Utpå kvelden kommer tre medlemmer som vil inn på klubben. De er tydelig beruset. Hva gjør du?

valgene de gjør. Du skal engasjere deg, og du må vite hva som foregår, og bidra til å forebygge mobbing, diskriminering, vold og rasisme. Du må gi klare og tydelige signaler på at denne formen for negativ adferd ikke er akseptert. Det har mye å si at du ser ungdommenes ressurser, og at du viser dem tillit. Du kan bli en viktig person for ungdommene ved å være en god rollemodell og vise dem tillit. Vær til stede og vær oppriktig interessert og lyttende – det setter de pris på. Ungdomsklubben er et lavterskeltilbud. Det betyr at alle er velkommen, uavhengig av hvilke kunnskaper eller interesser de har. Mange av ungdommene i klubben er ikke med på organiserte aktiviteter i idrettslag eller kulturskole. Kanskje synes de ikke at de «passer inn» i disse miljøene, eller så har de ganske enkelt ikke lyst til å drive verken med idrett eller musikk. Ungdomsklubben er i utgangspunktet ikke noe pedagogisk tilbud. Men i en ungdomsklubb lærer ungdommene likevel mye om sosialisering og sin egen identitet, og de blir ofte bedre kjent med sine egne sterke og svake sider. Ungdomsklubben er et rusfritt tilbud der ungdom kan møte hverandre og dyrke sine interesser. Vanligvis har ungdomsklubbene åpent to–tre dager i uka. Mange steder har ikke ungdommene noe rusfritt sted å være i helgene, derfor er det mange kommuner som velger å ha ungdomsklubben åpen i helgene også. Ungdommene kan drive med utrolig mye forskjellig i ungdomsklubben: kafévirksomhet, skateboard, klatring, ﬁlmproduksjon, drama, teatersminke, dansekurs eller DJ-kurs. Som barneog ungdomsarbeider skal du hjelpe til med å legge til rette for mange aktiviteter, motivere til engasjement og være en veileder og støttespiller. Kapittel 5 • Pedagogisk arbeid

145

For ungdom er vennskap svært viktig. Det betyr mye å ha venner på samme alder å dele tanker, erfaringer, håp og drømmer med. Ungdom trenger å føle tilhørighet til andre ungdommer. Gruppetilhørighet kan være med på å gi dem trygghet i en fase av livet der de utvikler identiteten sin og prøver å ﬁnne ut hvem de er, og hva de vil. Dette kan du lese mer om i kapittel 8 i Kommunikasjon og samhandling.

Firehjulsmodellen Firehjulsmodellen er en måte å organisere fritidstilbud for ungdom på. De fire hjulene er gruppevirksomhet, åpen virksomhet, nærmiljøarbeid og klubbdemokrati.

Det er ulike måter å organisere fritidstilbud for ungdom på. Den vanligste måten kalles «firehjulsmodellen». Tenk på en bil: Hvis den skal kunne kjøre, er den avhengig av å ha fire hjul som ruller i samme retning. De fire hjulene: • Gruppevirksomhet • Åpen virksomhet • Nærmiljøarbeid • Klubbdemokrati

146

Vekst • Yrkesutøvelse

Gruppevirksomhet I ungdomsklubben kan ungdommene være med i ulike grupper, for eksempel spille i et band, være ansvarlig for matlaging og servering på klubbkveldene, delta i ﬁlmprosjekt eller være med i en dansegruppe. De kan også delta i det vi kaller en ad hoc-gruppe. Det er en mer tidsavgrenset gruppe som oppstår når spesielle aktiviteter skal foregå. Det kan være aktiviteter som et karneval eller en tur. Når aktiviteten er gjennomført, oppløses gruppen.

Barne- og ungdomsarbeider Trine jobber i Berg ungdomsklubb. Flere av ungdommene har snakket om å arrangere en vinterfestival. Trine bestemmer seg for å kalle inn til et allmøte, slik at alle kan være med og diskutere dette. På allmøtet blir det bestemt at ungdomsklubben skal arrangere vinterfestival i skianlegget i nærmiljøet. Trine sier at hun kan være med i arrangementskomiteen sammen med fire av ungdommene. Trine sjekker åpningstidene i skianlegget og finner ut om skianlegget har utleie av ski, og hva skileie og heiskort koster. Hun lager en oversikt over dette, og ungdommene i arrangementskomiteen lager en plakat som de henger opp i klubblokalene, slik at medlemmene kan melde seg på.

Kapittel 5 • Pedagogisk arbeid

147

Åpen virksomhet Dette er spesielle kvelder hvor klubben er åpen for alle som ønsker å se hva ungdommene i en ungdomsklubb driver med. Da kan man for eksempel invitere foreldre, naboer til klubben, politikere eller ungdommer som ikke er medlemmer av klubben.

Barne- og ungdomsarbeider Geir jobber i Berg ungdomsklubb. Klubben sliter med å rekruttere nye medlemmer. På et allmøte bestemmer de seg for å arrangere «Åpen klubbkveld». De vil invitere unge fra nærmiljøet for å vise dem hva de driver med i ungdomsklubben. Geir hjelper ungdommene med å finne fram tusjer og farget kartong, og så lager de flere plakater som de vil henge opp på skolen og i nærmiljøet. Geir snakker med rektor og får tillatelse til å henge opp plakatene på skolen. Han spør også om noen av medlemmene kan få besøke de aktuelle klassetrinnene og vise en kortfilm som noen av medlemmene av ungdomsklubben har laget. Filmen presenterer flere av aktivitetene som foregår i ungdomsklubben. Det sier rektor ja til. «Åpen klubbkveld» blir et vellykket arrangement, og mange av ungdommene i nærmiljøet melder seg inn i ungdomsklubben.

Nærmiljøarbeid Det hender at ungdomsklubben får dårlig rykte i nabolaget. Hvis det er gjort hærverk i busskuret, nærområdet er blitt forsøplet eller det er knust ruter på bygninger nær ungdomsklubben, er det gjerne ungdommene som er medlemmer av klubben, som får skylden. For å vise at klubbmedlemmene er vanlige ungdommer med mye ressurser og kompe-

148

Vekst • Yrkesutøvelse

tanse, kan medlemmene ta på seg små arbeidsoppdrag i nærmiljøet. De kan for eksempel hjelpe til med å måke snø, reparere et hagegjerde eller male en garasjeport. Slik viser ungdommene i klubben at de kan bidra positivt i nærmiljøet.

Barne- og ungdomsarbeider Ola er ansatt i Berg ungdomsklubb. Klubben ligger i en drabantby og har 90 medlemmer. Mange av ungdommene benytter seg av butikken som ligger like ved ungdomsklubben, før og etter klubbkveldene. En kveld går Ola innom butikken på vei til jobb. Da treffer han butikksjefen i inngangsdøra. Butikksjefen sier at han er lei av at kundene griser så mye utenfor butikken, og at det stadig ligger papir- og plastemballasje, ispinner o.l. og slenger der. Ola forteller dette til flere av klubbmedlemmene samme kveld. På neste allmøte foreslår Ola at klubbmedlemmene kan tilby seg å rydde uteområdet rundt butikken. Forslaget blir positiv mottatt. Ola skriver en dugnadsliste. Han deler medlemmene inn i grupper på fem. Én kveld i uka skal en gruppe rydde butikkens uteområde før ungdomsklubben åpner.

Mattis jobber i en ungdomsklubb. En kveld han har fri spør en av vennene hans, Mina, om søsteren hennes var på ungdomsklubben kvelden før. Hva svarer Mattis?

En norm er en uskreven regel.

Klubbdemokrati Ungdommene i ungdomsklubben har rett til å få være med og bestemme. Medbestemmelse er en svært viktig del av klubbvirksomheten. Ungdomsklubbene arrangerer jevnlig allmøter. Der tar de opp alt som angår ungdomsklubben. Det kan være snakk om innkjøp av utstyr og tilbud av aktiviteter. Allmøtet er også et forum som sikrer at alle medlemmene får anledning til å uttale seg, samtidig som medlemmenes plikter, rettigheter og ansvarsområder klargjøres. Når du jobber i en ungdomsklubb, er det viktig at du er bevisst på en del etiske normer og regler knyttet til det å jobbe med ungdom. Husk at du har taushetsplikt. Kravene til taushetsplikten ﬁnner du i forvaltningsloven. Alle opplysningene du får av og om ungdommene på ungdomsklubben, er taushetsbelagte. Taushetsplikten gjelder også dersom du slutter å arbeide i klubben. I tillegg til taushetsplikt har du opplysningsplikt gjennom barnevernloven. Opplysningsplikten går foran taushetsplikten. Opplysningsplikten gjelder blant annet ved mistanke om omsorgssvikt. Kapittel 5 • Pedagogisk arbeid

149

Historikk Et fast uttrykk sier at «kjært barn har mange navn», og det gjelder også ungdomsklubbene, som kan hete både ungdomsklubb, fritidsklubb, juniorklubb, fritidssenter, ungdomshus og aktivitetssenter. Den første ungdomsklubben i Norge åpnet i 1953 i Oslo. Den var ment å være kriminalitetsforebyggende. Til å begynne med ble det startet ungdomsklubber bare i de største byene, og i 1967 fantes det ungdomsklubber i 14 forskjellige kommuner i Norge.

• påvirke planleggingen og utøvelsen av barneog ungdomspolitikken • arbeide for utbygging av kommunale fritidstiltak med mål om at alle skal ha tilbud om fritidsklubb eller ungdomshus • organisere ulike fritidstiltak for barn og unge i kommunene • gi tilbud om aktiviteter og opplæring til nye klubber som ønsker å starte opp

I 1978 ble organisasjonen «Ungdom og fritid» stiftet. Det er en organisasjon for ungdommer og ansatte i ungdomsklubber. Den har i dag over 600 ungdomsklubber som medlemmer. «Ungdom og fritid» skal blant annet

• jobbe med holdningsskapende arbeid blant barn og unge, særlig tiltak som retter seg mot rasisme, vold og bruk av rusmidler • arbeide for at de eksisterende ungdomsklubbene skal gi et godt tilbud til barn og unge • sikre medbestemmelsesrett for barn og unge som bruker ungdomsklubbene

a) Hva kjennetegner jobben som barneog ungdomsarbeider i en ungdomsklubb? Gi noen eksempler. b) Hva er firehjulsmodellen? c) Forklar hva taushetsplikt og opplysningsplikt innebærer for deg som barneog ungdomsarbeider.

Holdninger i pedagogisk arbeid Når du jobber som barneog ungdomsarbeider, vil holdningene dine påvirke valgene du tar. Gode holdninger er viktig, for du er en rollemodell for barna, og holdningene dine påvirker hvordan du møter hvert enkelt barn.

Når du jobber som barneog ungdomsarbeider, må du ofte gjøre valg som gjelder barna eller ungdommene du møter i barnehagen, på skolen/ SFO eller i ungdomsklubben. Holdningene dine vil hjelpe deg å ta disse valgene. Holdningene påvirker handlingene dine og bestemmer blant annet hvordan du ser på andre mennesker. Som du kanskje husker fra 150

Vekst • Yrkesutøvelse

kapittel 1, er holdningene en viktig side ved det å være profesjonell. En holdning er en oppfatning eller innstilling vi har til en sak eller en person over lengre tid. Holdningene dine som barneog ungdomsarbeider er viktige av ﬂere grunner: • Du er en rollemodell (se side 10) og skal formidle gode holdninger gjennom jobben din. • Dine egne holdninger til hvert enkelt barn er viktige i det pedagogiske arbeidet.

Barne- og ungdomsarbeider Osman jobber på en fritidsklubb. Ida på 13 år er medlem. Hun har en kjæreste på 16 år, som kjører moped. Osman har sett at Ida flere ganger har sittet på med kjæresten uten hjelm. Det er ikke lovlig verken å kjøre moped uten hjelm eller å ha passasjerer over ti år med seg. Osman er bekymret for sikkerheten til Ida, så han bestemmer seg for å snakke litt med henne. Ida sier at det ikke er noe problem å sitte på, for mopeden kan ikke gå raskere enn 45 kilometer i timen, og dessuten er det aldri politikontroller i dette området. Bussen går sjelden, så Ida mener at dette er den beste måten å komme seg rundt på.

Hvordan dannes holdninger? Holdningene som dannes mens vi er barn og ungdom, tar vi ofte med oss videre i livet. Holdninger kan være både positive og negative. De er Hvilke holdninger viser Ida her? Hvilke holdninger har Osman?

en del av personligheten vår, og de er viktige for handlingene våre og det vi kommuniserer både med ord (verbalt) og gjennom kroppsspråk (ikke-verbalt).

Holdningene som dannes mens vi er barn og ungdom, tar vi ofte med oss videre i livet. Det er mange som er med på å påvirke holdningene til barn og unge: Familien har stor betydning, men også venner, nærmiljø, barnehage og skole/SFO, massemedier og reklame spiller en viktig rolle. Holdninger kan være både positive og negative. De er en del av personligheten vår, og de er viktige for handlingene våre og det vi kommuniserer både med ord (verbalt) og gjennom kroppsspråk (ikke-verbalt). Når du blir kjent med noen, vil du oppleve at han eller hun handler ganske likt fra gang til gang, fordi holdninger ofte er dypt forankret i oss Kapittel 5 • Pedagogisk arbeid

151

Hvordan preger Annas holdninger malestunden i barnehagen?

og påvirker måten vi er på. Hver eneste dag kommer du opp i situasjoner der du må ta stilling til noe og gjøre valg ut fra hva som er best for deg og personene rundt deg. Holdningene dine gjenspeiles ofte i oppførselen du viser. Det må du være bevisst på i yrket ditt. Det er viktig at du klarer å opptre mest mulig profesjonelt.

Barne- og ungdomsarbeider Anna jobber i barnehage. Hun er på en avdeling med store barn. I dag er det planlagt at barna skal male, og temaet er høstfarger. Anna er ikke så glad i å male. Hun synes det blir mye søl og mye å rydde opp, og flere ganger har hun fått maling på klærne. Hun liker i grunnen bedre at barna tegner. Barna derimot gleder seg til å male og vil begynne med en gang. «Ikke begynn før dere har fått på dere maleforkle!» sier Anna. Hun går litt rundt bordet, men setter seg ikke ned sammen med barna. «Synes du jeg kan bruke rosa?» sier Emma på fem år. «Det er du som maler, så det kan du bestemme selv», sier Anna. Emma blir stille. Hun bruker ikke rosa, men maler et rødt og oransje blad.

Hvilke holdninger viser Aisha overfor barna på denne turen? Hva lærer barna av dette, tror du?

Hvordan du kommuniserer med barn, ansatte og barnas foresatte, vil gjenspeile hvilke holdninger du har til folk, og på den måten påvirker du også barn og unges holdninger til andre. For at du skal kunne påvirke eller endre barn og unges holdninger, er det viktig at de har tillit til deg som voksenperson. Da må det være samsvar mellom det du sier, og det du gjør.

B Barneog ungdomsarbeider Aisha jobber i Toppen barnehage. På A Aishas avdeling har de jobbet med naturvern i en lang periode, og et ett av temaene har vært «sporløs ferdsel». Sporløs ferdsel vil si at b barnehagen rydder opp og fjerner alle spor etter seg når de er på tu tur, slik at det ikke synes i naturen at barnehagen har vært der. D Denne dagen er de på tur til den faste bålplassen i skogen. Barna har m med seg matpakke og varm drikke på termos. Etter at de har lekt og sp spist, samler barna opp alt brennbart søppel, og Aisha hjelper dem å brenne det på bålet. Så slokker de bålet grundig. Noen barn får i o oppgave å samle alt søppel som ikke er brennbart, slik at de ansatte ka kan ta dette med tilbake til barnehagen. På vei tilbake snakker Aisha o og barna om hvor fint det ble etter at de ryddet på bålplassen, og at d det var nesten umulig å se at de hadde lekt der. «På neste tur skal vi gj gjøre sporene våre enda mer usynlige», sier en av guttene fornøyd.

152

Vekst • Yrkesutøvelse

Viktige holdninger som barneog ungdomsarbeider Som barneog ungdomsarbeider er det viktig at du er klar over dine egne holdninger og verdier. Du er forpliktet til å formidle holdninger som er i samsvar med den pedagogiske profilen på arbeidsplassen din.

Som barneog ungdomsarbeider er det viktig at du er klar over dine egne holdninger og verdier. Du er forpliktet til å formidle holdninger som er i samsvar med den pedagogiske proﬁlen du skal jobbe etter i barnehagen, skolen/SFO eller et fritidstilbud for ungdom. Rammeverket for barnehage og skole formidler de grunnleggende verdiene som skal stå i fokus i det pedagogiske arbeidet. I rammeplanen for barnehager står det at barnehagen skal fremme verdier som demokrati, mangfold og gjensidig respekt, likestilling, bærekraftig utvikling, livsmesting og helse. I opplæringsloven kan du lese at skolen skal bygge på verdier som respekt for menneskeverdet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet. Disse verdiene er sentrale i det norske samfunnet, og det er viktig at barn og unge utvikler holdninger som er i tråd med dem. Her er det pedagogiske arbeidet avgjørende, og gjennom kunnskap, samspill med andre og støttende og trygge voksne får barna et grunnlag for å utvikle gode holdninger. Holdningene vil være avgjørende for hva barna vil stå for senere i livet. Vi kan dele det pedagogiske arbeidet inn i ﬁre områder: danning, omsorg, lek og læring (se side 127). Mange av de grunnleggende verdiene barnehagen og skolen skal fremme, er en viktig del av danningen til barna du arbeider med, og bidrar til å utvikle evnen deres til å vise omsorg både for seg selv og for andre. Det vil igjen skape trygge rammer for lek og læring.

Reﬂeksjon rundt egne holdninger er viktig Det er viktig at du sammen det øvrige personalet jevnlig reflekterer over holdningene dere har, og om de er i samsvar med holdningene til arbeidsplassen.

Kapittel 5 • Pedagogisk arbeid

153

Hvordan barnehagen tar vare på det barna lager, sier noe om de ansattes holdninger til dette.

Når du tenker gjennom holdningene dine, kan det hende at du oppdager at de er basert på et spinkelt eller litt tilfeldig grunnlag. Det er viktig at du sammen med det øvrige personalet jevnlig diskuterer og reﬂekterer over holdningene dere har, og om de er i samsvar med holdningene til arbeidsplassen. Kanskje vil du oppdage at det er viktig at du utvikler holdninger på områder som du tidligere ikke har hatt noen bestemt mening om. Det kan for eksempel være holdninger til litteraturen som formidles, eller til leker og materiell som skal kjøpes inn. Hvis du ikke er glad i å lese selv og har lest få bøker, er du antakelig ikke så opptatt av høytlesing eller innkjøp av nye bøker. Som barneog ungdomsarbeider kan du påvirke barnas holdninger gjennom bruk av litteratur. I barnehagen kan du lese tekster som tar opp etiske dilemmaer eller problemer og diskutere dette. Det kan være med på å utvikle barns empati. Hvordan dere tar vare på det barna lager, sier noe om holdningene til det barn produserer. Mange barnehager og skoler bruker ulike metodiske opplegg eller program for å skape et grunnlag for gode holdninger når det gjelder rasisme, mobbing og vold.

Holdninger kommuniseres både verbalt og ikke-verbalt Du må være bevisst på dine egne holdninger. Husk at du formidler holdningene dine både verbalt og ikke-verbalt.

Som barneog ungdomsarbeider må du være et godt eksempel. Du må være bevisst på dine egne holdninger. Husk at du formidler holdningene dine både verbalt og ikke-verbalt. Vær åpen og vis respekt for alle du møter, både barn, ungdom, foresatte og personale. Det hjelper ikke at du sier det «riktige», hvis kroppsspråket ditt signaliserer at du egentlig ikke mener det. Dette kaller vi dobbeltkommunikasjon. Det kan du lese mer om i kapittel 1 i Kommunikasjon og samhandling. Vi kommuniserer mye ikke-verbalt gjennom kroppsspråket. 154

Vekst • Yrkesutøvelse

Barne- og ungdomsarbeider Saleha jobber i barnehage. Tiril på fire år er svært aktiv både inne og ute, og ofte hører hun ikke etter når hun får beskjeder. Saleha blir nokså irritert når Tiril gang på gang gjør noe hun ikke skal. Det er november, og barna skal ut og leke. Det er ganske glatt ute, og litt is på noen av søledammene. Saleha minner barna på at de må være forsiktige når de går på isen. Alle barna går ut, og etter en liten stund løper Tiril bort til en av vanndammene. Idet hun skal stoppe, sklir hun og faller framover og skrubber seg. Hun gråter og har vondt. Saleha går bort, tar tak rundt Tiril og løfter henne opp. «Vi får gå inn og sette på et plaster, så blir det sikkert bra igjen», sier Saleha litt kort. Hun tar Tiril i hånden og går raskt inn med henne. Tiril gråter fortsatt. Hva kommuniserer Saleha verbalt og ikke-verbalt her?

Holdninger blant kollegaer I jobben som barneog ungdomsarbeider vil du få mange nye kollegaer. Etter hvert vil du få innblikk i hvilken holdning de har til arbeidsplassen sin. Et godt kollegialt samarbeid blir enda bedre når alle som jobber sammen, er stolte av arbeidsplassen og trives der. Hvis det er misnøye med noe, bør det tas opp på personalmøter.

Marit har fått jobb som barneog ungdomsarbeider i Solsikken barnehage. Den første arbeidsdagen blir hun vist rundt av Lena, som jobber på samme avdeling. I løpet av omvisningen kommer Lena med flere negative uttalelser. Hun sier blant annet at de har et ganske dårlig arbeidsmiljø, og at Marit må regne med å bli baksnakket. Marit sier at hun nettopp har hørt om å «framsnakke», og at hun ssynes det er et bra ord. Hun tenker at ordvalg kan være med på å øke eller redussere konflikter, og at det er viktig at hun er bevisst på hvilke ord hun bruker, for at hverdagen skal bli positiv i den nye jobben. Når de kommer til kjøkkenet, sier a Lena: «Her er det ikke særlig fint, og det er alltid veldig rotete.» Marit spør om personalet har snakket om hvordan de ønsker at kjøkkenet skal se ut. Det vet ikke Lena. «Vi kan jo foreslå på et personalmøte at vi kan gå sammen i grupper o og tegne skisser til et nytt kjøkken», foreslår Marit. Det synes Lena er en god idé. Når omvisningen er ferdig, sier Lena at hun gleder seg til å få Marit som kollega, og at hun har gitt henne noe å tenke på.

a) Hvorfor er det viktig at en barneog ungdomsarbeider har gode holdninger? Gi gjerne flere grunner. b) Hvorfor er det viktig å reflektere over egne holdninger sammen med kollegaene? Gi gjerne flere grunner. c) Gi et eksempel på å kommunisere verbalt og ikke-verbalt.

Kapittel 5 • Pedagogisk arbeid

155

• Pedagogikk er læren om undervisning, oppdragelse, læring og utvikling. Gjennom det pedagogiske arbeidet overfører vi pedagogisk teori til praksis. • Det pedagogiske arbeidet deles ofte inn i områdene danning, omsorg, lek og læring. • Danning er avgjørende for at barnet skal lære seg å tenke kritisk og selvstendig, og for at det skal utvikle egne meninger og holdninger og møte andre mennesker på en god måte. • For at barn og unge skal ha en god utvikling og lære det de trenger, må de møtes på en omsorgsfull måte. • Lek og læring henger tett sammen hos barn. I det pedagogiske arbeidet med de minste barna har leken en stor plass. Etter hvert får arbeidet gradvis mer preg av læring. • Det pedagogiske arbeidet i Norge er preget av fire sentrale grunnsyn: grunnsynene til Friedrich Fröbel, Maria Montessori, Rudolf Steiner og Reggio Emilia-pedagogikken.

• I SFO er barna gjerne med på å planlegge aktiviteter. Mange av aktivitetene har pedagogisk innhold. For at kvaliteten på innholdet i SFO skal være god, må det legges til rette for varierte aktiviteter. • Som barneog ungdomsarbeider i et fritidstilbud for ungdom kan det være mye opp til deg selv hva du gjør i jobben. Du må være bevisst på at dette er ungdommenes møtested. Du kan bli en viktig person for ungdommene ved å være en god rollemodell, vise dem tillit og være til stede, oppriktig interessert og lyttende. • Firehjulsmodellen er en måte å organisere fritidstilbud for ungdom på. De fire hjulene er gruppevirksomhet, åpen virksomhet, nærmiljøarbeid og klubbdemokrati. • Når du jobber som barneog ungdomsarbeider, vil holdningene dine påvirke valgene du tar. Gode holdninger er viktig, for du er en rollemodell for barna, og holdningene dine påvirker hvordan du møter hvert enkelt barn.

• De fleste barnehager har det vi kaller en «pedagogisk profil». Mange barnehager henter inspirasjon til profilen sin fra flere av de fire sentrale grunnsynene.

• Holdningene som dannes mens vi er barn og ungdom, tar vi ofte med oss videre i livet. Holdninger kan være både positive og negative. De er en del av personligheten vår, og de er viktige for handlingene våre og det vi kommuniserer både med ord (verbalt) og gjennom kroppsspråk (ikke-verbalt).

• De vanligste yrkene i skolen for en barneog ungdomsarbeider er skoleassistent eller miljøarbeider. Arbeidsoppgavene vil variere og kan være knyttet til både pedagogisk arbeid, hjelp til praktiske gjøremål og miljøarbeid blant elevene.

• Som barneog ungdomsarbeider er det viktig at du er klar over dine egne holdninger og verdier. Du er forpliktet til å formidle holdninger som er i samsvar med den pedagogiske profilen på arbeidsplassen din.

• SFO er ikke definert som et pedagogisk tilbud, men skal likevel bidra til å gi barn oppdragelse, læring og utvikling. Hver enkelt kommune skal lage sin lokale rammeplan for SFO. SFO samarbeider tett med både skolen og foreldrene.

• Det er viktig at du sammen det øvrige personalet jevnlig reflekterer over holdningene dere har, og om de er i samsvar med holdningene til

• Barn lærer mye gjennom lek. Vi skiller mellom formelle og uformelle læringssituasjoner.

156

Vekst • Yrkesutøvelse

arbeidsplassen.

1. Tenk deg at du jobber i en barnehage.

6. Tenk deg at du jobber som barneog ung-

Barnehagen skal ha foreldremøte, og temaet

domsarbeider på en SFO. SFO holder til i en

for kvelden er gjennomgang av barnehagens

bygning ved siden av barneskolen og har felles

årsplan. Oppgaven din på møtet er å forklare

utearealer med skolen. I den siste tiden har

noen av begrepene som er brukt i årsplanen.

flere av foreldrene gitt uttrykk for at de er lite

I tillegg skal du komme med konkrete

fornøyde med SFO-tilbudet. Barna sier at de er

eksempler fra hverdagen i barnehagen som

mye alene både ute og inne. Flere uttrykker at

viser hva begrepene betyr i praksis. Du er blitt

de blir mobbet og utestengt fra leken, og noen

bedt om å presentere begrepene pedagogikk,

har også lyst til å slutte på SFO.

danning, omsorg, formell og uformell læring,

a) Hvordan kan de ansatte organisere dagene

rammeplan og pedagogisk grunnsyn. Lag en oversikt over hva du vil si til foreldrene. 2. Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger mener du en barneog ungdomsarbeider må ha for å arbeide pedagogisk i en barnehage? 3. Sett opp en liste med stikkord over hva som kjennetegner de pedagogiske grunnsynene til Friedrich Fröbel, Maria Montessori, Reggio Emilia og Rudolf Steiner. Har du noen eksempler fra din egen praksis som viser innslag fra de fire grunnsynene? 4. Barn lærer mye gjennom uformelle læringssituasjoner som er knyttet til rutiner i dagsrytmen. I eksempelet fra Tunet barnehage på side 134 kunne du lese om måltidet som en uformell læringssituasjon. Hvordan kan du bruke av- og påkledning som en uformell læringssituasjon? 5. Lek og fysisk aktivitet utgjør en stor del av

slik at barna trives bedre? b) Lag en ukeplan med aktiviteter som du synes er aktuelle. Aktivitetene skal begrunnes ut fra alderstypiske trekk. 7. For at barn i SFO skal oppleve trygghet, helhet og sammenheng i skolehverdagen, er det viktig at personalet i skolen og SFO har god kommunikasjon seg imellom. Gå sammen i grupper og diskuter hvordan skolen og SFO best kan kommunisere. Hva synes dere det er viktig at SFO og skolen snakker om? 8. Du er ansatt som barneog ungdomsarbeider i en ungdomsklubb. I tillegg til deg er det tre andre voksne som jobber der. Klubben er åpen tre dager i uka, fra fem til halv ni. Medlemmene er mellom 12 og 15 år. Ungdommene har forskjellig bakgrunn og representerer ulike ungdomskulturer. Du har sett at ungdommene den siste tiden har dannet gjenger, og en del har meldt seg ut av klubben. Klubbkveldene

barnas SFO-tid. Lek er viktig for barnas læring.

er preget av krangel og høylytte diskusjoner.

Når barneog ungdomsarbeider Phillip er ute

a) Hva kan du og de andre ansatte gjøre

sammen med barna, legger han merke til at

for å bedre miljøet i klubben?

Ida på åtte år går mye alene. Hvordan kan

b) Lag en brosjyre rettet mot ungdommene

Phillip hjelpe Ida til å bli med i leken med

i nærmiljøet. Formålet med brosjyren er å

de andre?

informere om hvordan klubben organiseres, og hva den har å tilby. Dette for å prøve å få nye medlemmer, men også for å få tidligere medlemmer tilbake til klubben. Kapittel 5 • Pedagogisk arbeid

157

9. Søk på nettstedet til Utdanningsdirektoratet (udir.no) og finn rammeplan for barnehagen

adferd som mobbing, diskriminering, vold

(fullt navn: rammeplan for barnehagens

eller rasisme – det vil si retten til et godt

innhold og oppgaver).

psykososialt miljø – er nedfelt i opplærings-

a) Bruk teksten fra rammeplanen til å forklare

loven § 9a-1. Gå inn på nettsiden til den

begrepet danning. b) I rammeplanen står det om barnehagen som pedagogisk virksomhet. Gi eksempler på hvordan barnehagen kan arbeide pedagogisk i hverdagen. c) I rammeplanen finner du de sju fagområdene barnehagen skal arbeide med. Velg to av dem og beskriv hvordan det pedagogiske arbeidet med disse to fagområdene kan foregå. 10. Gå inn på lovdata.no og finn opplæringsloven. Hva sier § 13-7 om innholdet i SFO?

158

11. Retten til ikke å bli utsatt for krenkende

Vekst • Yrkesutøvelse

skolen du gikk på da du selv var i SFO-alder. Finn ut hvordan dette blir ivaretatt ved denne skolen. 12. Gå inn på nettstedet til Oslo kommune (oslo.kommune.no) og les om Aktivitetsskolen (AKS). Hva er den største forskjellen mellom SFO og AKS? 13. På nettsiden ung.no finner du en rekke artikler som handler om ungdom og ungdomstiden. Lag en oversikt over emner som du synes kan være aktuelle å diskutere sammen med ungdommene i en ungdomsklubb.

Fysiske aktiviteter for barn og unge I dette kapittelet skal du jobbe med følgende kompetansemål: Du skal planlegge og gjennomføre enkle aktiviteter for barn og unge innen fysisk aktivitet. Du skal lære mer om dette: • Å planlegge for fysisk aktivitet • Hvordan inne- og uteområder kan legges til rette for fysisk aktivitet • Noen fysiske aktiviteter som kan gjøres inne • Noen fysiske aktiviteter som kan gjøres ute • Fysiske aktiviteter som passer i sommerhalvåret og vinterhalvåret • Hvordan du kan bidra til aktivitet hos barn og unge

Fysisk aktivitet påvirker barns utvikling Fysisk aktivitet gjør at barn og unge utvikler de motoriske ferdighetene sine. Fysisk aktivitet påvirker også barns sosiale, språklige, emosjonelle og tankemessige utvikling.

Fysisk aktivitet gjør at barn og unge utvikler de motoriske ferdighetene sine, det vil si evnen til å bevege seg og bruke kroppen. Fysisk aktivitet påvirker også barnas sosiale, språklige, emosjonelle og tankemessige utvikling. Derfor er fysisk aktivitet en viktig del av de daglige rutinene i barnehagen og skolen. Eksempler på fysisk aktivitet er blant annet lek og friluftsliv. Gjennom fysisk aktivitet lærer barna å bruke sansene sine og raskt tilpasse bevegelsene sine til situasjonen de er i. Barn bruker sansene til å bli kjent med omgivelsene: De lytter til, smaker på, lukter, griper etter og tar på ting. Denne trangen til å ta på alt, kalte Piaget «fingerintelligens». Særlig de minste barna bruker sansene for å utvikle seg motorisk. Barn med dårlig utviklet motorikk har ofte lav mestringsfølelse og blir lett utrygge og engstelige. Barn merker raskt om andre får noe til mye bedre enn dem selv, og de som ikke mestrer en fysisk aktivitet, kan få negative kommentarer fra andre barn. Det kan bli en vond sirkel, for de som har opplevd å få negative kommentarer eller bli ertet, vil ofte prøve å unngå situasjoner som krever fysisk aktivitet. Det igjen fører til at de ikke får muligheten til å øve og bli flinkere motorisk. Slik mister de troen på sin egen evne til å mestre det som de fleste andre barn

392

Vekst • Yrkesutøvelse

mestrer. Dette påvirker med andre ord både den fysiske og den psykiske helsen. I kapittel 1 i Helsefremmende arbeid kan du lese mer om sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse.

Anders på fem år går i barnehagen. Han er en litt stille og forsiktig gutt. Han er sjelden særlig ivrig når barna er ute og leker, og han vil helst drive med rolige leker og aktiviteter. Det gjør at han ikke mestrer alle fysiske aktiviteter like godt som de jevngamle guttene gjør. Ute leker Anders mest med noen av de yngre barna, for de er på samme motoriske nivå som ham selv. Anders har ingen nære venner blant guttene på sin egen alder, og han er sjelden sammen med dem utenom barnehagen. De gangene Anders har ytret ønske om å få leke med guttene som er på samme alder som ham selv, er han enten blitt avvist eller så har han bare vært med en liten stund før han har gitt seg og trukket seg vekk. Han merker godt at han ikke klarer å henge med når de andre guttene løper, leker og klatrer. Dermed blir Anders enda mer usikker, og han unngår stadig oftere å leke med guttene på sin egen alder.

Sentrale fagbegreper i dette kapittelet.

Hvordan kan du som barneog ungdomsarbeider bidra til å hjelpe Anders?

Fysisk aktivitet

Aktiviteter der vi bruker og beveger kroppen

Bomullsbarn

Barn som ikke møter fysiske utfordringer, og ikke opplever å øve seg på risikofylte situasjoner eller ubehag

Friluftsliv

Tur- og lekeaktiviteter i naturen

Naturlekeplass

Et lekeområde ute i naturen. Alt leke- og aktivitetsmateriell er laget av naturmaterialer

Rammer for arbeid med fysisk aktivitet Fysisk aktivitet er lagt inn både i rammeplan for barnehager, opplæringsloven og Kunnskapsløftet. Det vil si at du som barneog ungdomsarbeider har ansvar for at de barna du jobber med, er fysisk aktive hver dag, og at de får være med på varierte aktiviteter som gir utfordringer, mestringsfølelse, god helse og glede.

Fysisk aktivitet er lagt inn både i lovverket og i andre rammer for arbeidet i barnehagen og skolen. Det betyr at du som barneog ungdomsarbeider har ansvar for at de barna du jobber med, er fysisk aktive hver dag, og at de får være med på varierte aktiviteter som gir utfordringer, mestringsfølelse, god helse og glede. I rammeplanen for barnehager er et av fagområdene kropp, bevegelse, mat og helse (se side 64). Kapittel 13 • Fysiske aktiviteter for barn og unge

393

Treningsstund i barnehagen.

I planen står det at barnehagen skal bidra til at barna • opplever trivsel, glede og mestring ved allsidige bevegelseserfaringer, inne og ute, året rundt • blir kjent med egne behov, får kjennskap til menneskekroppen og utvikler gode vaner for hygiene og et variert kosthold • videreutvikler motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, koordinasjon og fysiske egenskaper • opplever å vurdere og mestre risikofylt lek gjennom kroppslige utfordringer • blir trygge på egen kropp, får en positiv oppfatning av seg selv og blir kjent med egne følelser • setter grenser for egen kropp og respekterer andres grenser • får innsikt i matens opprinnelse, produksjon av matvarer og veien fra mat til måltid Fysisk aktivitet handler altså om mye mer enn bare det å være i bevegelse. Krav i læreplanen i kroppsøving gjør at fysisk aktivitet skal inngå som en naturlig del av arbeidet i skolen. Opplæringsloven gjelder både for skolen og for SFO. SFO skal legge til rette for lek og kultur- og fritidsaktiviteter, og områdene inne og ute skal være tilpasset aktivitetene som drives. Aktivitetsskolen (AKS) har i tillegg en egen rammeplan, og et av fagområdene der er fysisk aktivitet og lek.

Bør kravet om sikkerhet gå foran barns mulighet til å leke fysiske leker og være i fysisk aktivitet?

Sikkerheten i barnehager, skoler og SFO reguleres også av lovverk og forskrifter. Særlig forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr er viktig her. Den skal forebygge at barn og unge skader seg når de bruker utstyr og materiell på lekeplasser. Det er viktig at du som barneog ungdomsarbeider setter deg inn i hva denne forskriften sier. Du kan lese mer om sikkerhet i kapittel 9 i Helsefremmende arbeid.

a) Hva vil det si å være fysisk aktiv? b) Nevn noen fordeler ved å være fysisk aktiv. c) Hva sier rammeplanen for barnehager om hva barnehagen skal bidra til hos barn når det gjelder fysisk aktivitet?

394

Vekst • Yrkesutøvelse

Planlegging av fysiske aktiviteter God planlegging av fysiske aktiviteter bidrar til å sikre barn og unge positive opplevelser. Både utforming av inne- og uteområder og kartlegging av mulighetene i nærmiljøet og av kunnskapene og ferdighetene blant personalet, barna og de foresatte er en del av denne planleggingen.

For at barn og unge skal få gode opplevelser med fysisk aktivitet, kreves det god planlegging. Både ute- og innemiljøet bør invitere til varierte fysiske aktiviteter. Vi må planlegge utformingen av inne- og uteområdene til barnehagen og SFO, kartlegge mulighetene i nærmiljøet og se på hvilke korte og lengre turer vi kan ta. Dette er også viktig for dem som er ansatt i en ungdomsklubb. Barn må få leke og være fysisk aktive i et spennende, utfordrende og variert miljø. Hvis det er for få utfordringer i det fysiske miljøet, kan det lett føre til at barna kjeder seg. Det demper lysten til aktivitet. Trygge uteområder er også viktig når man skal planlegge og legge til rette for fysisk aktivitet. Planlegging innebærer også å kartlegge de menneskelige ressursene i personalgruppen, blant foreldrene og ikke minst hos barna. For at barn og unge skal få gode muligheter for fysisk aktivitet, må de som skal legge til rette for den fysiske aktiviteten, ha både kunnskaper, ferdigheter og riktige holdninger. Kapittel 13 • Fysiske aktiviteter for barn og unge

395

Barne- og ungdomsarbeider Marit jobber i Solsikken barnehage. Mange av barna i barnehagen bruker lang tid på å komme i gang med leken når de er ute. De oppholder seg mye ved inngangspartiet, sitter passive på huskene eller ødelegger leken for andre barn. Personalet er enige om at de må få barna i gang med å leke, slik de blir mer aktive, samtidig som de gjør noe sammen. Marit foreslår noen fysiske aktiviteter hun likte da hun var liten. Hun får ansvaret for å lære barna lekene «sardiner i boks» og «nordavinden og sønnavinden».

Sardiner i boks Sardiner i boks er en type gjemsellek (se side 192). Den kan lekes både inne og ute, men leken krever at det er noen gode gjemmesteder der flere barn får plass. Ett av barna blir pekt ut til å være den som skal gjemme seg først (sardinmamma). De andre barna stiller seg i en tett klynge og teller høyt til 50. Mens barna teller, løper sardinmamma for å gjemme seg. Når barna har talt til 50, løper de rundt og leter etter sardinmamma. Når et av barna finner henne, legger

Gjemselleker egner seg godt når barn skal være fysisk aktive og leke sammen.

barnet seg forsiktig ned tett ved siden av henne, helst slik at ingen andre ser det. Etter hvert som flere finner gjemmestedet, legger de seg tett sammen som sardiner i boks. Den som finner gjemmestedet sist, må være sardinmamma neste gang. Nordavinden og sønnavinden I denne leken må barna ha plass til å løpe. Det er en variant av sisten, som du kunne lese om på side 192. Velg ut to barn. Ett av dem er nordavinden, og ett er sønnavinden. Nordavinden må ikke få vite hvem som er sønnavinden. Nordavinden skal prøve å ta de andre. Barna løper rundt for å unngå nordavinden. Når nordavinden berører en deltaker, fryser denne til is midt i bevegelsen. Sønnavinden smelter de som er blitt til is, ved å ta på dem eller hviske «smelt». Da er de med i leken igjen. Sønnavinden må prøve å gjøre dette uten å bli oppdaget av nordavinden. Hvis sønnavinden blir oppdaget og fanget av nordavinden, kan ingen barn befris. Man kan også ha to nordavinder og én sønnavind, der alle barna vet hvem som er valgt til hva. Sønnavinden må prøve å befri de andre barna og samtidig unngå å bli fanget selv.

Som barneog ungdomsarbeider er du medansvarlig for at aktivitetene som planlegges, blir gjennomført i samsvar med målene som er satt. I kapittel 11 kunne du lese at planlegging er et pedagogisk verktøy som også innebærer gjennomføring, evaluering og dokumentasjon. Det er viktig at alle som skal delta i aktivitetene, deltar i planleggingen også.

396

Vekst • Yrkesutøvelse

Hvis alle deltar i planleggingen, betyr det at alle parter får et eierforhold til planene. Da er det lettere å ta felles ansvar for å gjennomføre aktiviteten. Det er viktig at alle har den samme forståelsen for hva som skal skje, og hva som er målsettingen med aktiviteten. En godt strukturert plan er lettere å gjennomføre enn en plan hvor det kan oppstå mye usikkerhet, for eksempel om hvem som har ansvar for hva. La oss se på et eksempel på en aktivitet og en plan.

Fuglen på den grønne gren Denne leken krever ikke noe spesielt utstyr, men barna må ha plass til å løpe. Leken kan gjennomføres hele året. Ett av barna stiller seg omtrent på midten av den plassen der leken skal foregå. Dette barnet er fuglen og skal fange de andre. De andre deltakerne skal stå på den ene siden av området. Dette kan markeres med en strek. Bak streken er det friområde. Slik er det også på den andre siden av plassen.

Leken starter ved at barna roper: «Fuglen på den grønne gren. Hvilken farge må jeg ha for å komme over?» Det barnet som har rollen som fugl, svarer for eksempel «blå». Alle som har blå farge på seg (som er synlig for de andre), kan trygt løpe over på den andre siden. De andre barna må prøve å løpe over uten å bli fanget av fuglen. De som blir tatt, er nå fugler sammen med den første og skal hjelpe til med å fange neste gang fuglen roper. Leken fortsetter til alle er fanget.

I planleggingen av en aktivitet vil det være nyttig å lage en beskrivelse av rammene for aktiviteten. Vi skal se på et eksempel på hvordan et planleggingsskjema for aktiviteten som står beskrevet ovenfor, kan settes opp. Aktivitet: fuglen på den grønne gren Tema for aktiviteten: kropp, bevegelse og helse Hva

Hvordan

Hvorfor

Hvem er ansvarlig

Hjelpemidler

Fuglen på den grønne gren

Barne- og ungdomsarbeideren motiverer barna til å delta og streker opp områdene.

Barna lærer eller repeterer fargene.

Barne- og ungdomsarbeideren er ansvarlig for å samle barna som ønsker å delta, forklare reglene og streke opp området sammen med barna.

Ingen

Reglene blir forklart for barna.

Barna videreutvikler begrepsforståelsen og forståelsen av regler for en lek. Barna oppøver hurtighet og bevegelse. Barna får positive holdninger til felles aktiviteter.

En assistent som er kjent med leken, hjelper til under aktiviteten.

Kapittel 13 • Fysiske aktiviteter for barn og unge

397

Planlegging gir bedre sikkerhet God planlegging og tydelig fordeling av ansvar og oppgaver forebygger farlige situasjoner og ulykker.

Når du planlegger for fysisk aktivitet, må du også tenke på hvordan du kan forebygge farlige situasjoner og ulykker. God planlegging og tydelig fordeling av ansvar og oppgaver gir et godt grunnlag for at aktiviteten blir vellykket og kan gjennomføres slik du hadde sett det for deg. Her er noe av det du bør tenke på: • Hvor mange barn har hver voksen ansvar for? • Hvilke barn har de enkelte voksne ansvar for? • Hvem skal sørge for å gjennomføre aktivitetene? • Hvem har ansvar for å sjekke at nødvendig utstyr og materiell er på plass? • Hvilke aktiviteter passer for barnegruppen du jobber med? • Er det noe spesielt barna må lære før aktiviteten for å unngå skader? • Hvilke muligheter er det for aktiviteter i inne- og uteområdene? • Hvilke muligheter for fysiske aktiviteter er det i nærmiljøet? Etter at en aktivitet er gjennomført, bør dere evaluere opplegget og vurdere hva som fungerte bra, og hva som kan gjøres bedre neste gang.

398

Vekst • Yrkesutøvelse

Barne- og ungdomsarbeider Anita har praksis i en storbarnsavdeling i Tunet barnehage. Hun har ansvaret for å planlegge en aketur etter lunsj. Like ved barnehagen er det en skråning som er fin å ake i. Anita tenker at det enkleste er å bruke barnehagens rumpeakebrett, så slipper de å be foreldre om å sende med barna akebrett eller kjelke. Siden de spiser rett før de går, trenger de ikke å ha med noe mat. Anita vet at barna blir tørste når de aker, så hun skriver ned i planen sin at en av de ansatte har ansvaret for å lage til to termoser med varm saft, en stor flaske med kaldt vann og plastkopper med navn på til alle. Da slipper de å måtte gå tilbake til barnehagen for å hente drikke midt i akingen. Det bør være så mange voksne som mulig i akebakken, så Anita sjekker med lederen sin hvor mange av de ansatte som kan bli med. Hun vet at én voksen må følge opp Marius og Ola litt ekstra. De to guttene har adferdsproblemer og blir fort ganske ville, særlig når de leker ute. Anita noterer seg at de skal ta med mobiltelefon og førstehjelpsskrin i tilfelle noen skraper seg opp i den isete snøen.

Bomullsbarn Med bomullsbarn menes barn som blir overbeskyttet. De får ikke møte fysiske utfordringer, og de får ikke øve seg på risikofylte situasjoner eller ubehag i form av kulde, sult eller frykt.

Når barn og unge holder på med fysiske aktiviteter, er det alltid en risiko for at de kan skade seg. I den senere tid er begrepet bomullsbarn blitt lansert. Det er ment å gi et bilde av barn som blir polstret med bomull fordi de voksne vil beskytte dem mot alt det vonde og ubehagelige som kan skje. Med bomullsbarn menes barn som ikke møter fysiske utfordringer, som ikke opplever å øve seg på risikofylte situasjoner eller ubehag i form av kulde, sult eller frykt. Forskning viser at det å overbeskytte barn og unge virker mot sin hensikt. Det kan føre til at de blir engstelige, og at de ikke vet hvordan de skal håndtere vanskelige situasjoner eller situasjoner som kan innebære risiko. Mange mener at vi er i ferd Kapittel 13 • Fysiske aktiviteter for barn og unge

399

med å få en generasjon barn og unge som blir uselvstendige, og som vil ha vanskeligheter med å klare seg i en verden med mange ulike miljøer. Hvis barn og unge aldri får oppleve ubehag eller vanskelige situasjoner, skal det kanskje ikke så mye motstand til før de tenker at de ikke mestrer situasjonen. Bør barnehagen ha en regel om at det er forbudt å hoppe fra kassen med leker, siden det har skjedd en ulykke en gang tidligere?

Det betyr ikke at vi ikke skal følge sikkerhetsforskriftene, men vi må la barn og unge få øve seg på å mestre risikofylte situasjoner. Vi må alltid jobbe for å unngå at barn og unge blir alvorlig skadet. Den mest hensiktsmessige måten å forebygge skader og ulykker på er å la barn og unge bli kjent med sin egen kropp og hva de mestrer. På den måten kan de mestre risikofylte situasjoner og gjøre realistiske risikovurderinger.

Barne- og ungdomsarbeider Hanne er lærling i en barnehage. På første arbeidsdag blir hun orientert om reglene for bruk av utstyr og materiell i uteområdet i barnehagen. En av reglene er at det ikke er lov å klatre opp på og hoppe ned fra kassen hvor en del av utelekene oppbevares. Dette synes Hanne er litt rart, så hun spør hvorfor barnehagen har denne regelen. Hun får da vite at det for noen år siden var en gutt som falt ned fra kassen og fikk hjernerystelse.

a) Gi eksempler på hvordan du kan planlegge for fysisk aktivitet inne og ute. b) Gi eksempler på aktiviteter barn kan gjøre når de skal være fysisk aktive ute. c) Planlegging gir bedre sikkerhet – forklar dette. d) Forklar begrepet bomullsbarn.

400

Vekst • Yrkesutøvelse

Fysiske aktiviteter inne Inneområdene må utformes slik at de gir mulighet for variert bruk og fysisk aktivitet. Mange barnehager og skoler låner også gymnastikksaler og svømmebasseng i nærområdet.

Vi skal se på hvordan inneområdene til barnehagen og SFO kan bidra til å fremme barns fysiske lek og aktiviteter. I rammeplanen for barnehager står det at barnehagen skal fremme daglig fysisk aktivitet, og inkludere nærmiljøet ved planlegging av aktiviteter. Mange barnehager og SFO-er låner gymnastikksaler, svømmebasseng, møterom og festsaler som ligger i nærmiljøet. De fleste rommene i barnehagen og SFO kan benyttes til fysisk aktivitet. Benker med ulik høyde og bredde er ypperlige til balansetrening. Det samme gjelder for svingbare krakker på hjul. Ribbevegger, klatrevegger, hengekøyer og turnringer fra taket kan by på fysiske utfordringer og gi god mestringsfølelse. De fleste møbler kan brukes til å lage hinderløype. Ballonger og ulike typer baller kan gi flotte muligheter til fysisk aktivitet og fellesskap. La oss se på en aktivitet som egner seg for de største barna i barnehagen og på SFO:

Ballstafett med erteposer eller bæreposeballer (se side 403) Gruppen deles inn i lag med minimum fire barn. Hvert lag har en ball. Hvert lag velger en konge, som stiller seg to meter foran laget sitt med ansiktet vendt mot sitt eget lag. På et signal som kan gis av den som styrer aktiviteten, kaster kongen ballen til førstemann i rekka på sitt lag. Den som er førstemann i rekka, kaster ballen tilbake til kongen og setter seg på huk. Deretter kaster kongen ballen over hodet på den som sitter på huk, til nummer to i rekka. Nummer to kaster ballen tilbake til kongen. Når sistemann i rekka får ballen, tar han den med seg, løper fram og blir ny konge. Den forrige kongen stiller seg først i rekka, resten av laget reiser seg og rykker en plass bakover. Når den som først hadde rollen som konge, er tilbake igjen som konge, rekker han ballen i været. Det første laget som gjør dette, har vunnet.

Kapittel 13 • Fysiske aktiviteter for barn og unge

401

Mulighetene for fysisk aktivitet inne avhenger av hvordan rommene ser ut, og hva de inneholder av utstyr. Barnas alder og ferdigheter er avgjørende for hva slags aktiviteter de kan drive med. Særlig de minste barna trenger fysiske utfordringer inne, siden de ikke alltid beveger seg like lett ute.

Hvilke fysiske aktiviteter inneområdet innbyr til, avhenger altså av hvordan rommene ser ut, og hvilket utstyr de inneholder. I tillegg er barnas alder og ferdigheter avgjørende for hva slags fysiske aktiviteter de kan drive med. En stol kan være et spennende klatreredskap for en toåring, mens femåringen betrakter den kun som det møbelet den er. Det er viktig at du som barneog ungdomsarbeider ser mulighetene i rommene, ikke begrensningene. Det er spesielt viktig at de minste barna får fysiske utfordringer inne, siden de ikke alltid klarer å bevege seg like lett ute. Når små barn må ha på støvler og regntøy eller vinterdresser, er det ikke like lett for dem å være fysisk aktive. De små barnehagebarna elsker å løpe i korridorer, hoppe på madrasser, gjemme seg under, krype gjennom og åle seg over ting. Slike aktiviteter krever åpne gulvﬂater og materiell som madrasser, tepper, puter, stoler og bord. Sangleker er også en form for fysisk aktivitet. Denne aktiviteten stimulerer dessuten barnas språkutvikling. Eksempler på sangleker er «Hode, skulder, kne og tå», «Lille Petter edderkopp», «En elefant kom marsjerende», «Arara rompia», «Boogie Woogie», «Petter slår med hammeren», «Per Sjuspring» og «Gubben og gamla». Et planleggingsskjema for å gjennomføre en aktivitet av denne typen kan se slik ut: Aktivitet: Hode, skulder, kne og tå Tema for aktiviteten: kropp, bevegelse og helse Hva

Hvordan

Hvorfor

Hvem er ansvarlig

Hjelpemidler

Hode, skulder, kne og tå

Barna står i en sirkel på gulvet. De som kan teksten, begynner å synge.

Barna lærer eller repeterer navnet på kroppsdeler.

Barne- og ungdomsarbeideren er ansvarlig for å samle barna og forklare leken.

Ingen

Barna må koordinere sang og bevegelser. Barna får positive holdninger til felles aktiviteter.

402

Vekst • Yrkesutøvelse

Sirkuslek gir gode muligheter til fysisk aktivitet i barnehage og SFO og kan gi barna mange ﬂotte utfordringer. Sirkusaktivitetene må være tilpasset ferdighetene og forutsetningene til hvert enkelt barn. Barna og personalet kan lage mye av utstyret som trengs, for eksempel sjongleringsballer, sjongleringsskjerf, ildringer og balansestaver.

Barne- og ungdomsarbeider Sara jobber på SFO. Til våren har de planlagt en sirkusforestilling. Barnas familier skal inviteres. SFO kjøper inn rockeringer som barna dekorerer som ildringer med ulike stoffer. Hele vinteren øver de på hiphopdans, sjongleringsaktiviteter, kroppspyramider og akrobatiske øvelser på benker, krakker på hjul og tykke madrasser. De voksne hjelper barna med å sy fargerike kostymer og lage

sjongleringssjal og erteposer. Etter hvert som forestillingen begynner å ta form, finner de passende sirkusmusikk.

Vi lager sjongleringsball/bæreposeball

synes ballen er passelig stor. Bruk en fargerik bærepose og legg ballen i et hjørne i bunnen av posen. Knytt en hyssing stramt rundt posen, slik at den slutter tett rundt ballen. Det overflødige av posen klippes i remser.

Materiell: bæreposer, aviser, hyssing og saks Begynn med å krølle en dobbel avisside hardt sammen til en ball. Ta en ny avisside og pakk denne hardt sammen rundt avisballen. Fortsett slik til du

De skal sette opp forestillingen i gymsalen på skolen. Et partytelt fungerer som sirkusmanesje. Barna har selv sydd et bakteppe og pyntet sirkusteltet med flagg og vimpler.

a) Gi noen eksempler på hvordan du kan legge til rette for fysisk aktivitet inne. b) Gi noen eksempler på hva barn kan gjøre når de skal være fysisk aktive inne. c) Lag en plan for gjennomføringen av en fysisk aktivitet inne.

Kapittel 13 • Fysiske aktiviteter for barn og unge

403

Fysiske aktiviteter ute Det er utemiljøet som er aller best egnet for fysisk aktivitet. Barn og unge må få gode erfaringer med fysisk aktivitet til ulike årstider, tilpasset det utviklingsstadiet de er på.

Selv om barnehagen og SFO greier å skape et innemiljø som inviterer til fysisk aktivitet, er det likevel utemiljøet som er aller best egnet for fysisk aktivitet. Det må være et mål at barn og unge får gode erfaringer med fysisk aktivitet til ulike årstider, tilpasset det utviklingsstadiet de er på. Utformingen av uteområdene til barnehagen, skolen og SFO er avgjørende for at barna skal kunne være i fysisk aktivitet gjennom hele året. Et kupert landskap med bakker, skråninger, gressletter, trær og busker inviterer til fysisk aktivitet. Det gjør også lekeutstyret og de faste installasjonene på uteområdet. I de aller ﬂeste barnehager og SFO-er er barna ute og leker hver eneste dag. Norge er et land med varierende værforhold, og det må man ta hensyn til når man planlegger uteområdet og kjøper inn uteleker og materiell. Hvor lenge barna er ute hver dag, varierer som regel med årstidene og været. Hver årstid og alle typer vær har sine muligheter og begrensninger. For at de minste barna skal få positive erfaringer med å være ute, må de få tilvenning til ulike værforhold gjennom hele året. Alle barn, uavhengig av alder og funksjonsevne, må få mulighet til å benytte seg av hele uteområdet i trygge, men likevel utfordrende omgivelser. Når barn og unge får møte utfordringer, oppleve frykt og usikkerhet, lære seg 404

Vekst • Yrkesutøvelse

å ta egne beslutninger og bli kjent med seg selv og omgivelsene, blir de i stand til å mestre risikofylte situasjoner. Gjennom egne erfaringer lærer barna seg hva som er trygt, hva som er farlig, og hvor grensen går for hva de mestrer. Dette er kunnskaper og ferdigheter som bare kan læres ved å få egne erfaringer med hva som er trygt og utrygt. Å leke ute gjør at barn har større mulighet til å utvikle motoriske ferdigheter som smidighet, spenst og hurtighet. Gode motoriske ferdigheter fører igjen til at barna takler utfordringer og farer på en bedre måte.

Vær og klær I Norge har vi tradisjon for å være mye ute hele året. Årstidene byr på ulike utfordringer og muligheter og gir barn varierte bevegelseserfaringer. For at fysiske aktiviteter ute skal gi positive opplevelser, er det viktig at du som barneog ungdomsarbeider har kunnskaper om hvilke klær barn bør bruke. Små barn har dårligere varmeregulering enn voksne og er mer utsatt for nedkjøling og forfrysninger. Riktige klær for både barn og voksne er viktig når uteaktiviteter skal planlegges.

Det finnes ingen nasjonale anbefalinger for når det ikke er tilrådelig å la barn oppholde seg ute om vinteren i streng kulde. Det er den følte temperaturen som er avgjørende for om barn skal være ute eller ikke. Den følte temperaturen er avhengig av hvor mye vind det er, luftfuktigheten og selve lufttemperaturen. Den følte temperaturen kan ligge mange grader lavere enn den temperaturen termometeret viser. På yr.no kan du få informasjon om følt temperatur i tillegg til den målte. De ansatte må vurdere den følte temperaturen og ta hensyn til den når de planlegger hva barna skal holde på med, og hvor lenge de skal være ute. Når det er kaldt, er det ekstra viktig at barna er i fysisk aktivitet ute. Barn som bruker bleie, må alltid ha tørr bleie før de går ut. Som barneog ungdomsarbeider må du hele tiden holde barna under oppsikt og sørge for at de er i bevegelse. Du må også være oppmerksom på faren for forfrysninger. Husk at du må være flink med å kle deg selv også. Hvis du som voksen som står og hutrer og fryser, er du ingen god rollemodell for barna. Både voksne og barn bør ha ull innerst mot kroppen og vindtette klær ytterst.

Kapittel 13 • Fysiske aktiviteter for barn og unge

405

Fysiske aktiviteter i nærmiljøet Gi barna gode naturopplevelser i nærområdet. Parker, skogholt, bakker og store, åpne gressletter gir mange muligheter til variert fysisk aktivitet.

Som barneog ungdomsarbeider bør du gjøre deg kjent med nærmiljøet der du jobber. Ofte inviterer nærmiljøet til mange former for fysisk aktivitet, og det bidrar til å gjøre tilbudet til barnehagen, skolen, SFO eller ungdomsklubben enda mer spennende og innholdsrikt. Nærmiljøet kan by på gode naturopplevelser. Parker, skogholt, bakker og store, åpne gressletter gir mange muligheter til variert fysisk aktivitet. Det er viktig at man ﬁnner områder der alle får gode opplevelser og muligheter for fysisk aktivitet uansett alder og funksjonsevne. Hvis man bruker nærmiljøet, blir det enkelt å dra på tur. Man trenger ikke ta med så mye utstyr, og hvis noe skulle skje, er det kort vei tilbake til barnehagen, skolen eller ungdomsklubben. Når dere er på tur, kan dere planlegge fysiske aktiviteter som krever litt plass. Hauk og due er en slik aktivitet. Den passer både for barnehagebarn og skolebarn. Parkour og freerunning er fysiske, men plasskrevende aktiviteter som passer godt for ungdom. La oss se nærmere på hvordan disse aktivitetene foregår.

406

Vekst • Yrkesutøvelse

Hauk og due

Parkour og freerunning

Hauk og due er en lek som krever litt plass. Man kan for eksempel leke den ute i skolegården, på en gresslette eller på andre åpne områder i eller rundt barnehagen og skolen. Bruk en elling (se side 193) for å velge to barn. Det ene barnet er hauken, det andre er duemor. Resten av barna (og gjerne de voksne) er duebarn. Duemor står i den ene enden av lekeområdet, duebarna i den andre enden. Hauken står midt imellom. Duemor roper: «Alle mine duer, fly hjem» Duebarna svarer: «Vi tør ikke. Hauken tar oss!» «Kom allikevel!» roper duemor. Duebarna skal forsøke å løpe over til duemoren uten å bli tatt av hauken. Hvis duebarna blir tatt av hauken, blir de også hauker og skal ta resten av duebarna. Slik fortsetter leken til alle barna er blitt til hauker. Da velges en ny hauk og en ny duemor.

Parkour er et eksempel på en fysisk aktivitet som passer for ungdommer. Det ligger mange parkourvideoer på nettet som du kan bruke som inspirasjon og som en del av forberedelsene og planleggingen. Parkour går ut på å komme seg fra ett sted til et annet over naturlige hindringer på en mest mulig effektiv måte. Målet er å være kreativ og finne nye løsninger når man skal ta seg fram for eksempel i en park eller et byområde med trapper, gjerder osv. Parkour er ikke en konkurranse, her handler det bare om å konkurrere med seg selv. Når parkourutøveren (traceur på fagspråket) møter en hindring som et gjerde, et rekkverk eller en søppelcontainer, kan hun ikke bruke hjelpemidler for å komme seg over. Hun må bruke sine fysiske ferdigheter til å passere alle hindringene. Freerunning har mye til felles med parkour, men det er mer fokus på det estetiske i bevegelsene. Utøveren stopper opp innimellom for å gjøre bevegelser som saltoer og balansering.

Barne- og ungdomsarbeider Kristian jobber i Varghiet ungdomsklubb, som ligger midt i byen. En kveld viser Kristian en musikkvideo med mange parkourinnslag i. Flere av ungdommene kommenterer at parkour ser tøft ut, og at det hadde vært gøy å prøve det. På et allmøte noen dager senere foreslår Kristian at de skal danne en parkourgruppe. Da kan de som vil, prøve parkour i nærmiljøet. Kristian har på forhånd sett seg ut en aktuell løype. Forslaget blir tatt imot med begeistring, og flere av ungdommene bruker klubbkveldene til parkour. Etter hvert som de blir flinkere, får de lyst til å prøve seg på vanskeligere løyper. De setter av noen klubbkvelder til «discovery», det vil si at de går ut for å lete etter nye og mer utfordrende treningsløyper.

Er det noen hensyn til nærmiljøet Kristian bør tenke på før han tar med ungdom på parkour?

Kapittel 13 • Fysiske aktiviteter for barn og unge

407

Naturlekeplassen En naturlekeplass er et lekeområde ute i naturen. Alt leke- og aktivitetsmateriell er laget av naturmaterialer. På naturlekeplassen får barn være aktive i et spennende miljø som er mer motorisk utfordrende enn uteområdene i barnehagen eller skolen.

Flere barnehager, skoler og SFO-er har opparbeidet en naturlekeplass i nærmiljøet. På en naturlekeplass er det området i seg selv og materialene som ﬁnnes der, som er utgangspunktet for aktivitetene. Alt leke- og aktivitetsmateriell er laget av naturmaterialer. I de senere årene er interessen for naturlekeplasser blitt større. På naturlekeplassen får barn være aktive i et spennende miljø som er mer motorisk utfordrende enn uteområdene i barnehagen eller skolen. En naturlekeplass gir deg som barneog ungdomsarbeider gode muligheter for å planlegge aktiviteter som inneholder både kulturelle elementer og fysiske utfordringer. Et eksempel på det er å lage en fuglerestaurant. En plan for denne aktiviteten kan se slik ut: Aktivitet: Vi lager fuglerestaurant Tema for aktiviteten: natur, miljø, teknikk Hva

Hvordan

Hvorfor

Hvem

Hjelpemidler

Vinterfôring av fugler

Barna lager fuglemat i yoghurtbegre med hyssing i som kan fylles med mat og henges opp. De voksne deler opp kokosnøtter og lager hull til hyssing.

Barna skal få erfaringer med og kunnskaper om fôring av fugler.

Barne- og ungdomsarbeideren er ansvarlig. Assistenten er kjent med alt som skal gjøres, og hjelper barn som trenger det.

Yoghurtbegre, stor nål, hyssing, syl, øks eller sag til å dele kokosnøttene med, solsikkefrø, kokosfett, kokosnøtter og peanøtter med skall

Tur til naturlekeplassen for å henge opp fuglematen.

Barna bruker materialer og verktøy for å lage fuglematere. Barna skal utvikle omsorg for alt som lever.

Lek og aktiviteter ute i naturen gir mye variasjon og mange utfordringer gjennom hele året. Mange barnehager og skoler/SFO har en naturlekeplass med ulike leker, aktiviteter og utstyr. Her kan både barna og personalet planlegge, lage og konstruere leker selv, for eksempel «Burmabru», balansestokker, «reverumpe», tauhusker og taustiger. Her er det viktig å ta i bruk fantasien og kreativiteten. Bildene på neste side viser noen av disse lekene. En annen populær leke er «edderkoppnett», 408

Vekst • Yrkesutøvelse

Tauhuske.

Balansestokker.

Burmabru.

som vi lager ved å binde opp et tau på kryss og tvers mellom to trær. Deretter skal barna prøve å komme igjennom «edderkoppnettet» uten å berøre tauet.

Barne- og ungdomsarbeider Helle jobber på storbarnsavdelingen i Solsikken barnehage. I dag skal de på tur til naturlekeplassen, og der skal de ha skattejakt for barna. Helle har gått i forveien for å gjemme skattene. Skattene har ulike farger, og barna blir delt inn i forskjellige lag. Rødt lag skal lete etter røde skatter, blått lag etter blå skatter, gult lag etter gule skatter og grønt lag etter grønne skatter. Skattene er gjemt overalt: under mose og trerøtter, bak steiner, inni busker og oppe i trærne. For å få tak i skattene som er oppe i trærne, må barna bruke noen av tauinstallasjonene som er på naturlekeplassen. Både taustigen, balansestokken og klatretauet må tas i bruk som hjelpemiddel for å få tak i skattene. Før de drar tilbake til barnehagen, spiser de lunsj ute på naturlekeplassen. De samles rundt bålet og griller ostesmørbrød og eplebiter i folie.

Naturlekeplassen skal være et sted der barna opplever fellesskap. Bålplassen gir varme og trygghet. Der varmer man seg, har gode fortellerstunder og spiser sammen. Husk at det er forbudt å tenne bål mellom 15. april og 15. september uten spesiell tillatelse fra kommunen. Mange setter opp en gapahuk eller lavvo på naturlekeplassen som kan fungere Kapittel 13 • Fysiske aktiviteter for barn og unge

409

som base. Der kan både voksne og barn trekke seg tilbake og være i le for vær og vind. Ordet gapahuk betyr «åpning mot ildsted» og lages gjerne som et skråtak fra bakken og opp til en stokk festet mellom to trær. Det er lett å sette opp en slik gapahuk ved å plassere lange greiner i et rutemønster og så feste en presenning over.

En lavvo er et godt utgangspunkt for en naturlekeplass og et fast turområde.

Det kan være en fordel å ha et fast turområde. Når barna blir godt kjent på et område, føler de seg hjemme der. Det er også lettere for dem å bli kjent med naturen og årstidenes gang innenfor et begrenset og kjent område. Barn fryder seg over endringene i naturen i forbindelse med at været og årstidene skifter. Det å kjenne igjen trær og steiner, ha hemmelige gjemmesteder og faste klatretrær eller ﬁnne sitt eget hvitveis- eller blåbærsted er verdifulle erfaringer. For barn er det nære og kjente svært viktig. De liker seg ofte best «hjemme» på sitt eget turområde, de trenger ikke nødvendigvis bestige en ny topp hver gang de skal på tur.

Sporløs ferdsel Sporløs ferdsel vil si at vi ikke skal etterlate oss synlige spor i naturen eller påvirke dyrelivet når vi er ute på tur.

Det er viktig å lære barn respekt for naturen og alt som lever. Temaet «sporløs ferdsel» kan bidra til dette. Sporløs ferdsel vil si at vi ikke skal etterlate oss synlige spor i naturen eller påvirke dyrelivet når vi er ute på tur. Vi må aldri skremme dyr eller fugler, og vi må lære hvordan vi kan overnatte ute og tenne bål uten å gjøre skade på naturen. Vi må være ute på naturens egne premisser. Dette må både voksne og barn huske på når barnehagen eller skolen/SFO er på tur til andre steder enn naturlekeplassen. Som barneog ungdomsarbeider kan du bidra til at barn blir kjent med naturen. Når barn blir glade i å være på tur og får et naturlig forhold til det å være ute i naturen, er sjansen stor for at de også senere i livet ønsker å ta vare på den.

a) Ofte passer det best å ha fysisk aktivitet ute. Forklar hvorfor det er slik. b) Gi noen eksempler på fysiske aktiviteter barn kan gjøre ute. c) Hva mener vi med sporløs ferdsel?

410

Vekst • Yrkesutøvelse

Sommeraktiviteter Rammeplanen for barnehager krever ikke at barn skal ha aktiviteter i eller ved vann. Mange barnehager har likevel dette som en del av sine aktiviteter. Skolen har kompetansemål om svømmeferdigheter. Aktiviteter i og ved vann krever god planlegging og fokus på sikkerhet.

Fysiske aktiviteter i eller ved vann bør utføres i sommerhalvåret, når det ikke er så kaldt. De ﬂeste barn elsker å være i og ved vann. Men husk at alle aktiviteter som foregår i eller ved vann, krever svært god planlegging og fokus på sikkerhet. Rammeplanen for barnehager sier ikke noe om at barn skal ha aktiviteter knyttet til vann. I Kunnskapsløftet derimot vil du ﬁnne at det er egne kompetansemål for svømmeog livredningsopplæring i skolen for 4., 7. og 10. trinn.

Kapittel 13 • Fysiske aktiviteter for barn og unge

411

En del av planleggingen i forkant av en vannaktivitet er å ﬁnne et egnet sted. Videre må du sette deg inn i sikkerhetstiltak og regler. Du må huske at aktiviteter i vann alltid medfører fare for drukning. Du må være trygg på dine egne ferdigheter, slik at du kan formidle glede og trygghet. For å kunne ha ansvar for barn i vann må du hvert år gjennomføre en prøve i svømming og livredning. For de minste barna er det nødvendig med én voksen per barn når de er i vannet. I tillegg må noen ha ansvar for de barna som er på land. En tur til sjøen eller et vann krever derfor at det er mange voksne med. En egen forskrift til opplæringsloven har bestemmelser om svømmeopplæring (se kapittel 9 i Helsefremmende arbeid).

Vannaktiviteter

Gradvis tilvenning til vann er viktig for alle!

Når vi er i vann, kan vi bevege oss på nye måter. Vann gir utrolig mange muligheter for lek og fysiske aktiviteter. Dersom barna ikke har erfaring med å være i vann, må de få en gradvis tilnærming. Det er viktig at barn blir trygge i vannet, og da må de lære seg å plaske og leke i vann. Dette er starten på svømmeopplæringen som senere skjer på skolen. Opplæring i å ferdes i og ved vann er i tillegg ulykkesforebyggende. Du må planlegge nøye hvilke aktiviteter du mener det er trygt å begynne med. En grei start kan være å la barna sitte i vannkanten og plaske med beina mens de holder en voksen i hånden. Da opplever barna trygghet i nær kontakt med den voksne, og sikkerheten ivaretas. Neste gang kan barna begynne å øve seg på å få vann i ansiktet. Bruk aktiviteter som å plukke opp leker eller gjenstander fra bunnen eller blåse bordtennisballer på vannoverﬂaten. For større barn kan en sanglek som «Hoppe sa gåsa» være et godt alternativ.

«Hoppe sa gåsa» Barna står i ring i vannet og holder hverandre i hendene mens de roper «Hoppe sa gåsa, danse sa reven. Så hopper vi, så danser vi, så setter vi oss på huk, en – to – tre!». På ordet «tre» skal barna sette seg ned på bunnen.

412

Vekst • Yrkesutøvelse

Bekkevandring Bekkevandring er en utfordrende fysisk aktivitet. Selv om den er populær blant alle aldersgrupper, vil den nok fungere best for de litt større barna. Aktiviteten krever god planlegging på forhånd for at den skal bli vellykket. Du må gjøre deg godt kjent i området der bekken går, slik at du vet at den ikke inneholder dype partier eller kulper. Bekkevandringen gjør at barn og unge vil oppleve naturområder som man ellers ikke går på tur i. Dere trenger ikke nødvendigvis gå i selve bekken, det kan være utfordrende nok å gå langs bredden og klatre over steiner og røtter i terrenget. Hvis dere skal gå i selve bekken, bør barna ha på seg ullsokker, regnbukse og støvler. Husk å feste strikken på regnbuksen under støvlene. Overgangen mellom støvel og regnbukse kan teipes med elektrikertape. Du må sørge for å ha med tørre klær og sokker til barna. Aktivitet: bekkevandring Tema for aktiviteten: kropp, bevegelse og helse Hva

Hvordan

Hvorfor

Hvem har ansvaret

Hjelpemidler

Bekkevandring

Barna vandrer langs bekken og følger den til et planlagt mål.

Barna skal få kunnskaper om bekken som et spennende element i ukjent terreng.

Barne- og ungdomsarbeideren har ansvaret for turen.

Barna skal lære å bevege seg i mer krevende terreng med hindringer som glatte steiner, trange passasjer og tett vegetasjon.

Assistenter er med på tur for å ivareta sikkerheten.

Ullsokker, gummistøvler, regnbukse, elektrikertape og skiftetøy

Barna skal få positive holdninger til vann som element.

a) Forklar hvorfor det er så viktig med god planlegging av aktiviteter ved vann. b) Gi noen eksempler på fysiske aktiviteter som kan gjøres i og ved vann.

Kapittel 13 • Fysiske aktiviteter for barn og unge

413

Vinteraktiviteter Aktuelle fysiske aktiviteter om vinteren er blant annet skilek, aking og snøforming. Det er viktig med riktig utstyr og gode klær for at barn skal ha glede av vinteraktivitetene.

Vinteren er en ﬂott tid for fysisk aktivitet. Men fordi det kan være svært skiftende temperaturer med lite eller mye snø og is, er det ikke alltid like enkelt å planlegge fysiske aktiviteter for vinterhalvåret. Ofte vil det lønne seg å ha en alternativ plan. Her skal vi konsentrere oss om fysiske aktiviteter i snøen: skilek, aking og snøforming. Mange barn har egne ski, men for å være sikker på at alle har mulighet til å delta, bør det være tilbud om låneski. Det er viktig med riktig skiutstyr for at barn skal oppleve glede ved aktiviteten. Korte ski er enklere å kontrollere enn lange ski. Kom vesle hvite snøfnugg og sett deg på min panne. Fortell om alle stjernene som seiler over landet. Kom vesle hvite snøfnugg og hils på mine hender. Fortell meg hvor du kommer fra og hvor din reise ender. Kom alle hvite snøfnugg, kom ned, kom ned på bakken. Så jeg får gitt min storebror en snøball midt i nakken! Halfdan Rasmussen

Skilek Hvis barna skal ha glede av skilek, må de være vant til å ha ski på beina. De fleste barnehagebarn trenger skitilvenning, for det er ikke mange som kan gå på ski når de begynner i barnehagen. Det er også mange skolebarn som har lite erfaring med skigåing. Det er lurt å begynne med skitilvenning på et flatt område. De aller fleste sangleker, ringleker og stafetter kan lekes med ski på beina også. Etter hvert som skiferdighetene øker, kan vi gjøre vanskeligere ting.

414

Vekst • Yrkesutøvelse

Skilek kan by på mange fysiske utfordringer, og egner seg best for litt større barn. Dere kan ha utforløype, kulebakke, bjelleløype, orgeltramp og hoppbakker (se tabellen nedenfor). Når du som barneog ungdomsarbeider skal planlegge skilek for barn, må du ha kunnskaper om ski og skilek. Sikkerhet er en del av planleggingen. Det er viktig at løypene ikke krysser hverandre, for da kan barna kollidere. Løypene bør helst være så brede at ﬂere barn kan kjøre samtidig, gjerne mens de holder hverandre i hendene. Alle løypene bør ende på en ﬂate, slik at det er lettere å bremse farten. De fysiske utfordringene må være tilpasset barnas og de unges alder og ferdighetsnivåer. Det kan være lurt å ha med vindsekk eller sovepose i tilfelle noen av barna blir veldig kalde. Varm drikke og en god matpakke hører også med og bidrar til at skileken blir en positiv opplevelse. Forslag til løyper i skilek. Løype

Beskrivelse

Utforløype/slalåmbakke

Dette kan være en vanlig bakke hvor barna får øve på nedfart og bremsing. Løypa kan også lages som slalåmbakke med varierende vanskelighetsgrad.

Kulebakke

Bakke med mange kuler. Utnytt gjerne naturlige kuler i terrenget og lag flere ved hjelp av spade og tråkking. Kulene gir fysiske utfordringer fordi farten må tilpasses underveis og barna må jobbe for å holde balansen.

Orgeltramp

Orgeltramp ligner på kulebakken, men her ligger kulene og dumpene ved siden av hverandre, slik at det ene beinet går opp samtidig som det andre går ned. Kulene og dumpene kommer annenhver gang så høyre og venstre bein vekselsvis bøyes og strekkes. Bakken trenger ikke å være bratt for at det skal bli utfordrende.

Bjelleløype

Bjelleløypa legges også i en bakke. Bakken får porter som er laget slik at barna må bøye seg ned og kjøre gjennom dem før de raskt strekker seg opp for å nå opp til en bjelle som er festet til et tre eller en stokk. Vanskelighetsgraden varierer etter hvor bratt bakken er, hvor mange porter og bjeller det er, og hvor stor avstand det er mellom dem.

Hoppbakker

Hoppbakker kan lages med små eller store hopp, spretthopp og seriehopp. Seriehopp er flere hopp som kommer etter hverandre. Det må være nok avstand mellom hoppene til at skiløperen får igjen balansen før neste sats.

Kapittel 13 • Fysiske aktiviteter for barn og unge

415

Aking Alle kan være med og ake, uavhengig av ferdigheter. De minste barna kan som regel ake alene i slakke, korte bakker. I lange, bratte bakker må en voksen ake sammen med de minste. De større barna må få utfordringer på sitt nivå. Akebakken kan for eksempel gå gjennom porter eller tuneller, over kuler og hopp, eller den kan ha svinger med ulik vanskelighetsgrad.

Akebrettstafett En akebrettstafett er en aktivitet som foregår på flatt terreng. Start, vekslingsfelt og mål er avmerket. To og to barn danner lag og går sammen. Det ene barnet på hvert lag har ski, det andre barnet sitter på et rumpeakebrett med tau i. Barnet som har ski på, drar akebrettet mens den andre sitter på. Ingen av deltakerne skal ha skistaver. Barna kan også bytte på å bruke ski og rumpeakebrett, slik at de må gå to ganger. Laget som blir først ferdig, vinner.

Snøforming Snø er et ﬂott byggemateriale. Når snøen er kram, er den lett å forme til snølykter, snømenn, snøhytter, snøborger og igloer. Snølykter og islykter skaper god stemning når de blir tent. Snøhytter og snøborger kan få både vinduer, spir og andre dekorasjoner av is. Vann som er

416

Vekst • Yrkesutøvelse

Hvordan kan du lære barn og foreldre som ikke er vant med snø, is og kulde, å utnytte alle mulighetene vinteren byr på?

frosset i små bøtter, isbokser og langpanner, kan bli ﬂotte vinduer. Snøborger kan få et realistisk uttrykk ved at is frosset i små plastbøtter plasseres ved siden av hverandre på toppen. På begge sider av inngangen til borgen kan barna lage snølykter formet som igloer. Disse lages av snøballer som man stabler oppå hverandre i en sirkel. I lyktene kan barna sette stearinlys. Vakter formet som snømenn kan passe inngangene til både slott og borger. Snøforming er fysiske aktiviteter som passer for alle aldre, og som er enkle å tilpasse til barnas utviklingsnivå. Snøforming inneholder dessuten mange elementer fra kulturelle aktiviteter gjennom at barna lager ting av snø og is. Tidligere i kapittelet leste du om naturlekeplassen. Om vinteren kan naturlekeplassen brukes til snøforming, og barna kan få være med å bygge levegger, snøhytter, borger og igloer.

Barne- og ungdomsarbeider Petter jobber i en barnehage. Det er vinter og kuldegrader ute. Barnehagen skal ha foreldrefrokost, og Petter har ansvaret for å pynte inngangspartiet, slik at barna og foreldrene skal føle seg velkommen. Han bestemmer seg for å ta med seg en gruppe barn og lage islykter som kan stå ved inngangen. Petter finner fram plastbøtter og barna fyller dem med vann. De setter plastbøttene ut dagen før foreldrefrokosten. Petter tar inn bøttene når han kommer på tidligvakt dagen etter, slik at romtemperaturen får isen til å smelte litt. Petter hakker et hull i islaget på toppen, slik at han kan helle ut vannet i midten. Nå glir isklumpen greit ut av bøtta. Petter setter telys i lyktene. De første barna som kommer om morgenen, får tenne lyktene. Når resten av gjestene kommer, lyser det stemningsfullt fra alle islyktene.

Det er morsomt å lage ﬂaskebaner i skråninger eller snøhauger. Flaskebanen kan ha både svinger, hopp og tunneler. Noen av partiene i banen kan gjøres ekstra glatte ved å helle vann på snøen så banen blir isete.

Kapittel 13 • Fysiske aktiviteter for barn og unge

417

Barne- og ungdomsarbeider Lise jobber på storbarnsavdelingen i Solsikken barnehage. Det er vinter og flere kuldegrader ute. Lise foreslår for noen av barna at de kan lage flaskebane. Barna blir nysgjerrige på forslaget, og de setter straks i gang med å lage en bane i en stor snøhaug. Lise instruerer barna underveis mens flaskebanen tar form, og etter hvert forstår barna hva aktiviteten går ut på. De finner på stadig flere måter å lage bane på. Flaskebanen får både slake og glatte partier, krappe svinger, hopp og tunneler. De dekorerer banen med vimpler som viser start og mål. Lise fyller halvlitersflasker med farget vann. Siden det er kuldegrader ute, velger Lise å fylle flaskene med varmt vann, slik at barna kan varme seg på hendene på flaskene. Barna får utdelt flasker med rødt, oransje, gult, blått, grønt og lilla vann. Så er konkurransen i gang. De bruker stoppeklokke for å sjekke hvilken flaske som vinner.

a) Gi noen eksempler på aktiviteter barn kan gjøre når de har skilek som tema. b) Hva vil det si å ha aktiviteter knyttet til snøforming? Gi noen eksempler. c) Lag en plan for aktiviteten med flaskebane. Du finner et eksempel på et planleggingsskjema på side 413.

Din rolle som barneog ungdomsarbeider Du har en viktig rolle når det gjelder fysisk aktivitet hos barn. Når du viser glede, engasjement og en positiv holdning til fysisk aktivitet, vil også barna utvikle en positiv holdning. For at barn skal få gode opplevelser og mestringsfølelse, må de få utfordringer som er tilpasset utviklingsnivået sitt.

Når det gjelder fysisk aktivitet hos barn og unge, har du en viktig rolle. Hvis du selv viser glede over å være fysisk aktiv og over å ta med barna på fysiske aktiviteter, vil barna også utvikle en positiv holdning til det å være i aktivitet. For at du skal kunne engasjere, oppmuntre og inspirere barn og unge til fysisk aktivitet, må du selv signalisere trivsel. I fysiske aktiviteter utendørs er påkledning særlig viktig. Det gjelder også for de voksne, både for deres egen del og for å vise at reglene for påkledning når man skal ut, gjelder for både barn og voksne. 418

Vekst • Yrkesutøvelse

Hvis du har negative holdninger til edderkopper, meitemark, snegler eller andre dyr barna kan ﬁnne ute på tur, må du ikke overføre disse holdningene til barn og unge. Barna ser hva du gjør, og blir påvirket av din atferd. Du må huske at holdningene dine kommuniseres både gjennom det du sier (verbalt), og gjennom mimikk, kroppsspråk og stemmebruk (ikke-verbalt). Barn lærer å bli fysisk aktive gjennom å prøve og feile og gjennom varierte aktiviteter som å leke med ball, gå på ski, svømme, løpe og klatre. Rollen din blir å veilede barn og unge og legge til rette for allsidig fysisk aktivitet for alle, uansett funksjonsnivå. Det er viktig at du planlegger slik at alle barn og unge opplever mestring. Alle barn har godt av å være fysisk aktive, uansett forutsetninger og nivå. Det er store forskjeller mellom barn selv om de er på samme alder, og ingen bør favoriseres ut fra hva de klarer. Observer og bli kjent med hvert barn, da får du vite hva barnet kan, hva det trenger hjelp til, og hvilke utfordringer det kan få – og oppleve mestring over å klare. Noen ganger er det kanskje bra å dele inn barna i ulike grupper ut fra hva de klarer, slik at de får være sammen med andre som er på omtrent samme nivå som dem selv. Som voksen med ansvar for barn må du ha evne til å bruke fantasien, la deg begeistre og engasjere, delta og skape et miljø som åpner for undring. Aktive voksne gir aktive barn. Aktive voksne gjør at barn blir oppmerksomme og nysgjerrige på det som er rundt seg. Barn undrer seg over mye. Som barneog ungdomsarbeider må du hjelpe dem med å ﬁnne svar og kanskje lære deg mer om det barna lurer på.

a) Hvordan kan du bidra til at barn og unge får en positiv holdning til det å være fysisk aktiv? b) Har du noen negative holdninger til å være ute som du bør være bevisst på at du ikke skal overføre til barn? Gi gjerne noen eksempler.

Kapittel 13 • Fysiske aktiviteter for barn og unge

419

• Fysisk aktivitet gjør at barn og unge utvikler de

• Det er utemiljøet som er aller best egnet for

motoriske ferdighetene sine. Fysisk aktivitet

fysisk aktivitet. Barn og unge må få gode

påvirker også barns sosiale, språklige, emosjo-

erfaringer med fysisk aktivitet til ulike årstider,

nelle og tankemessige utvikling.

tilpasset det utviklingsstadiet de er på.

• Fysisk aktivitet er lagt inn både i rammeplan for

• Gi barna gode naturopplevelser i nærområdet.

barnehager, opplæringsloven og Kunnskaps-

Parker, skogholt, bakker og store, åpne gress-

løftet. Det vil si at du som barneog ungdoms-

sletter gir mange muligheter til variert fysisk

arbeider har ansvar for at de barna du jobber

aktivitet.

med, er fysisk aktive hver dag, og at de får være med på varierte aktiviteter som gir utfor-

• En naturlekeplass er et lekeområde ute i natu-

dringer, mestringsfølelse, god helse og glede.

ren. Alt leke- og aktivitetsmateriell er laget av naturmaterialer. På naturlekeplassen får barn

• God planlegging av fysiske aktiviteter bidrar til

være aktive i et spennende miljø som er mer

å sikre barn og unge positive opplevelser. Både

motorisk utfordrende enn uteområdene i

utforming av inne- og uteområder og kartleg-

barnehagen eller skolen.

ging av mulighetene i nærmiljøet og av kunnskapene og ferdighetene blant personalet, barna og

• Sporløs ferdsel vil si at vi ikke skal etterlate oss

de foresatte er en del av denne planleggingen.

synlige spor i naturen eller påvirke dyrelivet når vi er ute på tur.

• God planlegging og tydelig fordeling av ansvar og oppgaver forebygger farlige situasjoner og ulykker.

• Rammeplanen for barnehager krever ikke at barn skal ha aktiviteter i eller ved vann. Mange barnehager har likevel dette som en del av sine

• Med bomullsbarn menes barn som blir overbe-

aktiviteter. Skolen har kompetansemål om

skyttet. De får ikke møte fysiske utfordringer,

svømmeferdigheter. Aktiviteter i og ved vann

og de får ikke øve seg på risikofylte situasjoner

krever god planlegging og fokus på sikkerhet.

eller ubehag i form av kulde, sult eller frykt. • Aktuelle fysiske aktiviteter om vinteren er • Inneområdene må utformes slik at de gir mulig-

blant annet skilek, aking og snøforming. Det er

het for variert bruk og fysisk aktivitet. Mange

viktig med riktig utstyr og gode klær for at barn

barnehager og skoler låner også gymnastikk-

skal ha glede av vinteraktivitetene.

saler og svømmebasseng i nærområdet. • Du har en viktig rolle når det gjelder fysisk akti• Mulighetene for fysisk aktivitet inne avhenger

vitet hos barn. Når du viser glede, engasjement

av hvordan rommene ser ut, og hva de inne-

og en positiv holdning til fysisk aktivitet, vil

holder av utstyr. Barnas alder og ferdigheter

også barna utvikle en positiv holdning. For at

er avgjørende for hva slags aktiviteter de kan

barn skal få gode opplevelser og mestrings-

drive med. Særlig de minste barna trenger

følelse, må de få utfordringer som er tilpasset

fysiske utfordringer inne, siden de ikke alltid

utviklingsnivået sitt.

beveger seg like lett ute.

420

Vekst • Yrkesutøvelse

1. a) Gå sammen i fire grupper. Hver gruppe diskuter én av disse påstandene: • Fysisk aktivitet påvirker barns sosiale utvikling. • Fysisk aktivitet påvirker barns språklige utvikling. • Fysisk aktivitet påvirker barns emosjonelle utvikling. • Fysisk aktivitet påvirker barns tankemessige utvikling. Bruk metoden «kafédialog» når dere løser oppgaven. Dere finner en beskrivelse av metoden på nettstedet til Vekst. b) Presenter gruppearbeidet som veggaviser. 2. Les eksempelet om Anders på side 393. a) Hvilke tiltak vil du foreslå for at Anders skal mestre fysiske aktiviteter like godt som de andre guttene på samme alder? b) Tenk deg at det ikke settes inn tiltak i barnehagen. Beskriv Anders som sjuåring ute i skolegården.

5. Rammeplan for barnehagens innhold og virksomhet sier barna skal lære om betydningen av kosthold, hygiene, aktivitet og hvile. a) Gå sammen i grupper på tre. Lag et forslag til en dagsrytme som følger kravene i rammeplanen. b) Presenter forslaget i en informasjonsbrosjyre som foreldrene skal få på et foreldremøte. 6. a) Gå sammen i grupper på tre og diskuter disse påstandene: • Når barna lærer å mestre sin egen kropp og omgivelsene sine, øker sikkerheten. • Fokus på sikkerhet vil hemme barnas motoriske utvikling. • Fokus på sikkerhet vil fremme barnas motoriske utvikling. b) Noter argumentene som kommer fram under diskusjonen. Diskuter argumentene med en annen gruppe. c) Lag en veggavis med tegninger som viser hvordan ansatte i barnehager og SFO kan

3. Du skal planlegge en fysisk aktivitet utendørs

gi barn utfordrende og spennende opp-

som skal vare mellom en halv og én time.

levelser samtidig som sikkerheten blir

Temaet er lek med ball. Lag planleggings-

ivaretatt.

skjemaer med en aktivitet som passer for

8. Nærmiljøet kan gi mange gode

• barnehagebarn mellom ett og tre år

naturopplevelser.

• barnehagebarn på fem år

a) Gå sammen i grupper på tre. Gå ut og gjør

• skolebarn på 4. trinn • 14–16-åringer i en ungdomsklubb

dere kjent med nærmiljøet. b) Planlegg en aktivitet for elevene i klassen i skolens nærmiljø. Bruk et planleggings-

4. Du jobber på en ungdomsklubb. Ungdommene

skjema. Aktiviteten skal gi elevene natur-

skal ha utekveld med vinteraktiviteter, og de

opplevelser og variert fysisk aktivitet.

ber deg komme med forslag til aktiviteter og

c) Planlegg og gjennomfør aktivitetene slik

mat. Lag en plan for utekvelden med ulike

dere har satt dem opp i planleggings-

fysiske aktiviteter og mat. Planen skal begrun-

skjemaet.

nes ut fra det du vet om sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse. Kapittel 13 • Fysiske aktiviteter for barn og unge

421

d) Gruppene velger selv hvordan de vil dokumenter aktivitetene. 9. Du skal planlegge en tur. Du skal selv bestemme varigheten. Temaet er skogen. Lag planleggingsskjemaer med en aktivitet som passer for • barnehagebarn mellom ett og tre år • barnehagebarn på fem år • skolebarn på 4. trinn • 14–16-åringer i en ungdomsklubb 10. Les eksempelet om Hanne på side 400. Har du selv opplevd at du ikke har forstått reglene for bruk av utstyr og materiell?

13. Gå inn på nettstedet til Helsedirektoratet (helsedirektoratet.no) og søk på «fysisk aktivitet». Hvilke anbefalinger for barn og unge finner du? 14. Gi inn på nettstedet til Folkehelseinstituttet (fhi.no) og finn den nyeste folkehelserapporten. Hva sier rapporten om fysisk aktivitet hos barn mellom 0 og 15 år? 15. a) Mange kunstnere lar seg inspirere av naturen. Søk på nettet etter informasjon om Andy Goldsworthy. Han er en engelsk kunstner og miljøforkjemper som har latt seg inspirere av naturen. Når han lager kunst, bruker han naturmaterialer som steiner, mose, blomster, is og kvister. Finn bilder av noen av Goldsworthys verker.

11. Gå inn på nettstedet til Utdannings-

b) Det er høst. SFO har vært på tur, og du har

direktoratet og finn ressursene knyttet

fått i oppgave å la barna lage noe som viser

til rammeplanen og tilhørende temahefter

noen inntrykk fra turen. Hvordan kan du

(udir.no/barnehage). Åpne filen med

bruke naturmaterialer som et etterarbeid

temaheftet om natur og miljø.

og dokumentasjon fra en tur?

a) Les om hvorfor barn bør være ute i naturen. Merk deg minst tre argumenter for hvorfor barn bør være ute i naturen. b) Gå sammen med en annen elev og sammen-

16. Tiril kommer på ungdomsklubben og forteller ivrig om at hun har drevet med geocaching i helga. Geocaching kan sammenlignes med

lign argumentene deres. Bli enige om

orientering. Ved hjelp av en gratis app finner

hvilke tre argumenter som er de viktigste.

deltakerne poster i området de er i.

Lag en PowerPoint-presentasjon som viser

a) Gå inn på nettet og finn ut mer om

argumentene deres. Dere skal grunngi hvert argument faglig.

geocaching. b) Er det mulig å drive med geocaching

c) Hvilke negative følger kan det ha dersom

i skolens nærmiljø? Dersom det er mulig,

barn og unge ikke får oppleve natur?

går dere sammen i grupper og prøver det. c) Tirils iver smitter over på mange av

12. Ta utgangspunkt i oppgave 4. Søk på temaet

de andre ungdommene på klubben.

«mat på tur» på nettet og finn oppskrifter

Hvordan kan du legge til rette for at

på mat som vil gjøre turen både motiverende

ungdommene skal få prøve geocaching

og sosial. Lag et hefte med oppskrifter.

på klubbkveldene?

422

Vekst • Yrkesutøvelse