Innh old
5
Innhold
Forkortelser........................................................................
9
1 Området for familieretten..............................................
10
2 Ekteskapet – inngåelse og oppløsning..........................
12
2.1 Innledning.. ............................................................... 2.2 Forlovelse.................................................................. 2.3 Inngåelse av ekteskap. . ............................................
12
2.3.1 Ekteskapsvilkårene......................................................... 2.3.2 Prøving av ekteskapsvilkårene. . ........................................ 2.3.3 Vigselen....................................................................... 2.3.4 Virkningen av at reglene om ekteskapsinngåelse ikke er fulgt..................................................................
2.4 Oppløsning av ekteskap. . ........................................ 2.4.1 Innledning.................................................................... 2.4.2 Mekling....................................................................... 2.4.3 Separasjon ved bevilling. . ................................................ 2.4.4 Skilsmisse.. .................................................................... 2.4.5 Sak om et ekteskaps ugyldighet....................................... 2.4.6 Midlertidige avgjørelser..................................................
2.5 Underholdsbidrag til fraskilt ektefelle – pensjon. 2.5.1 Utgangspunktet............................................................. 2.5.2 Når bidrag skal betales. . .................................................. 2.5.3 Nærmere om bidraget.................................................... 2.5.4 Fraskilt ektefelles rett til pensjon fra annen pensjonsordning enn folketrygden...................................
12 13 13 14 14 15 15 15 16 16 17 18 18 19 19 20 21 22
3 Formuesforholdet mellom ektefellene.........................
23
3.1 Innledning.. ............................................................... 3.2 Økonomisk selvstendighet under ekteskapet......
23
3.2.1 Råderett over eiendeler.................................................. 3.2.2 Gjeldsansvaret.. ..............................................................
106583 GRMAT Oversikt over familieretten 160101.indd 5
24 24 26
28.10.16 10.17
6
I n n ho ld
3.2.3 Gjensidig underholdsplikt...............................................
27
3.3 Lovens normalordning: felleseie............................ 3.4 Særeie........................................................................
28
3.4.1 Hvordan særeie oppstår.................................................. 3.4.2 Oppgjøret ved særeie..................................................... 3.4.3 To modifikasjoner: vederlagskrav og overtakelse av bolig og innbo. . .............................................................
3.5 Adgangen til å avtale andre formuesordninger.. . 3.6 Fastlegging av eierforholdene – eneeie og sameie.. ...................................................................... 3.6.1 Innledning.................................................................... 3.6.2 Eierforholdets betydning................................................ 3.6.3 Fastlegging av eierforholdet – oversikt.............................. 3.6.4 Nærmere om partenes bidrag som grunnlag for sameie...... 3.6.5 Eierandelens størrelse..................................................... 3.6.6 Rettsvern – fast eiendom................................................
3.7 Ektepakt og gaver. . ..................................................
29 29 29 30 32 36 36 36 37 39 41 42
3.7.1 Krav om ektepakt for gaver............................................. 3.7.2 Hva er en ektepakt?.......................................................
43 43 43
4 Deling av felleseiet ved separasjon og skilsmisse.......
45
4.1 Oversikt over skifteoppgjøret................................ 4.2 Det verdimessige oppgjøret...................................
45
46 46 49 51 56 57
4.3 Det gjenstandsmessige oppgjøret og bruksrett....
60
5 Samboerforhold...............................................................
62
5.1 Innledning.. ............................................................... 5.2 Det økonomiske forholdet mellom samboerne. . ..
62
4.2.1 Innledning.................................................................... 4.2.2 Forloddskrav................................................................. 4.2.3 Skjevdeling................................................................... 4.2.4 Gjeldsavleggelsen........................................................... 4.2.5 Vederlagskrav................................................................
5.2.1 Råderetten. . .................................................................. 5.2.2 Ansvar for gjeld............................................................. 5.2.3 Hvem er eier av eiendelene?...........................................
5.3 Oppgjøret ved samboerforholdets opphør.......... 5.3.1 Prinsippet for oppgjøret: Hver tar sitt............................... 5.3.2 Vederlag for berikelse av samboeren................................. 5.3.3 Rett til å overta bolig og innbo.......................................
106583 GRMAT Oversikt over familieretten 160101.indd 6
64 64 64 65 68 68 69 72
28.10.16 10.18
Innh old
5.4 Samboeravtaler – lemping av avtaler................... 5.4.1 Utforming av samboeravtaler.......................................... 5.4.2 Lemping av samboeravtaler – avtl. § 36. . ...........................
73 73 75
6 Barn og foreldre.. .............................................................
76
6.1 Noen utgangspunkter............................................. 6.2 Hvordan faren pekes ut..........................................
76
6.2.1 Moren er gift................................................................ 6.2.2 Moren er ugift.............................................................. 6.2.3 Farskapet ved assistert befruktning...................................
6.3 Medmorskap............................................................ 6.4 Endring av et etablert farskap...............................
77 77 78 79 80
81 81 82 84
85 85
86
6.5 Foreldreansvaret. . .....................................................
86 86
87
87 87 88 90
6.6 Forholdet til barna ved separasjon og skilsmisse.
90 90 92
6.4.1 Innledning.................................................................... 6.4.2 Historisk tilbakeblikk..................................................... 6.4.3 Gjeldende rett............................................................... 6.4.4 Arbeids- og velferdsdirektoratet kan reise sak – arvingenes stilling.. ...................................................... 6.4.5 Saksbehandlingsregler..................................................... 6.4.6 Endring av farskap ved enighet mellom mor, far og den mann som er den biologiske faren............................. 6.5.1 Innledning.................................................................... 6.5.2 Hvem som har foreldreansvaret – foreldrene er gift med hverandre.............................................................. 6.5.3 Foreldreansvaret hvor foreldrene ikke er gift med hverandre.. .................................................................... 6.5.4 Foreldreansvarets innhold. . .............................................. 6.5.5 Barnets med- og selvbestemmelsesrett.............................. 6.5.6 Foreldreansvaret etter dødsfall. . ........................................
6.6.1 Innledning – barnets beste.............................................. 6.6.2 Om foreldreansvaret etter samlivsbrudd og innholdet av det... 6.6.3 Nærmere om hva som tillegges vekt når foreldrene er uenige om hvor barnet skal bo fast............................... 6.6.4 Om «delt bosted»...........................................................
6.7 Samværsretten. . ........................................................ 6.7.1 6.7.2 6.7.3 6.7.4 6.7.5
Barnet har rett til samvær med begge foreldre................... Samværsrettens innhold og omfang.................................. Utgiftene ved samværet.................................................. Nektelse av samværsrett.................................................. Samværsrett for andre enn foreldrene...............................
106583 GRMAT Oversikt over familieretten 160101.indd 7
7
94 98 98 98 99 100 100 101
28.10.16 10.18
8
I n n ho ld
6.8 Tvangsmidler........................................................... 102 6.8.1 Problemet..................................................................... 102
6.9 Foreldrenes forsørgelsesplikt – bidrag.................. 103 6.9.1 Foreldrenes plikt til å forsørge sine barn........................... 103 6.9.2 Hvor lenge varer forsørgelsesplikten?.. .............................. 104 6.9.3 Bidragsplikten............................................................... 105
6.10 Vergemål for personer under 18 år – mindreårige. . ......................................................... 107 6.10.1 Innledning.................................................................... 6.10.2 Om vergens kompetanse – fylkesmannens rolle................. 6.10.3 Den mindreåriges handleevne......................................... 6.10.4 Virkningene av at den mindreårige eller vergen handler utenfor sin kompetanse....................................... 6.10.5 Virkningene av at den mindreårige ikke er bundet. . ...........
107 108 109
110 110
Ektepaktskjema.................................................................. 112
106583 GRMAT Oversikt over familieretten 160101.indd 8
28.10.16 10.18
10
Området fo r familieretten
1 Området for familieretten Familieretten har i de siste årtier gjennomgått store endringer ved at familiebegrepet stadig er blitt utvidet. Tradisjonelt har familieretten behandlet ekteskapet med dets rettsregler og forholdet mellom foreldre og barn uavhengig av foreldrenes ekteskapelige stilling. I dag omfatter familiebegrepet ved siden av ektefeller også samboere med og uten barn, og aleneforeldre og familier med fosterbarn. Det er i dag i det alt vesentlige allment akseptert at familieretten omfatter ulike samlivsformer, og at samfunnet skal akseptere at ikke alle ønsker et liv innen ekteskapets rammer. Familiebegrepet skal være bredt og inkluderende, og voksne har, og skal ha, frihet til å velge formen for sitt samliv. Samboerforhold er i dag utbredt både i yngre og eldre årsklasser. Ved lov 30. april 1993 nr. 9 fikk vi regler om registrering av partnerskap. Denne loven ga personer av samme kjønn adgang til å registrere sitt partnerskap. En slik registrering fikk i det alt vesentlige de samme rettsvirkninger som en ekteskapsinngåelse. Unntak av praktisk betydning er at homofile partnere ikke kan adoptere barn sammen og begrenset adgang til assistert befruktning. Alle de følger av en vigsel som blir beskrevet i denne boken, vil derfor også gjelde for registrerte partnere. Partnerskapsloven er nå opphevet, men enkelte av lovens regler er tatt inn i ekteskapsloven § 95. Det har stått strid om homofile par – også kalt likekjønnede par – skal kunne inngå ekteskap og få status som ektefeller. I flere land er dette i de senere år blitt mulig, bl.a. i Nederland, Spania og Canada.Ved lov 22. juni 2008 ble det åpnet adgang til det også i Norge ved at ekteskapsloven fra 1991 fikk en ny § 1: «To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap». Ut over dette hadde denne endringen ingen betydning for likekjønnede par, idet allerede ved inngåelse av partnerskap fikk som nevnt ekteskapslovens regler om ektefeller gyldighet
106583 GRMAT Oversikt over familieretten 160101.indd 10
28.10.16 10.18
11 også for dem; det var således ikke tale om en «ny ekteskapslov». Praktisk sett var likestillingen med ektefeller i adopsjonsloven og i loven om assistert befruktning av større betydning. Ved at likekjønnede par nå har adgang til å inngå ekteskap, er det ikke lenger mulig å registrere partnerskap. Men de som allerede er registrerte partnere, beholder denne status. Ved å sende melding til folkeregisterenheten, kan partnerne begjære å få status som ektefeller. I denne boken skal vi legge hovedvekten på ekteskapslovgivningens regler for ekteskapet og forholdet mellom barn og foreldre. Men vi vil også ta opp de sentrale privatrettslige regler i forholdet mellom samboere. Reglene om ekteskapet er gitt i lov om ekteskap 4. juli 1991 nr. 47, mens reglene om forholdet mellom barn og foreldre er gitt i barneloven 8. april 1981 nr. 7. Hertil kommer reglene i vergemålsloven 26. mars 2010 nr. 9, som har regler om foreldrenes funksjon som verger for sine barn. Om samboerforhold er det ikke gitt mange regler av privatrettslig karakter. Men husstandsfellesskapsloven 4. juli 1991 nr. 45 gir visse rettigheter til den felles bolig ved brudd mellom husstandsfellene eller ved den enes død.
106583 GRMAT Oversikt over familieretten 160101.indd 11
28.10.16 10.18
12
E kteskap et – in n g åelse o g o p p lø sning
2 Ekteskapet – inngåelse og oppløsning
2.1 Innledning Ekteskapet er en forbindelse mel lom to personer av forskjellig eller samme kjønn som inn gås i bestemte former, og som samfunnet gir sin auto risasjon og tillegger visse rettsvirkninger.
I norsk rett må ekteskapet defineres rent formelt: I rettslig forstand er ekteskapet en forbindelse mellom to personer av forskjellig eller samme kjønn som inngås i bestemte former, og som samfunnet gir sin autorisasjon og tillegger visse rettsvirkninger. Det var tidligere ikke noe sted lovfestet at ekteskap bare kunne inngås mellom mann og kvinne, men det var likevel sikker rett. Men ved at ekteskapsloven i 2008 fikk tilføyelsen i § 1 om at også par av samme kjønn kan inngå ekteskap, har dermed alle par uansett om de er av samme eller forskjellig kjønn adgang til å gifte seg. Loven er følgelig nå kjønnsnøytral.
2.2 Forlovelse Vi sier gjerne at et par er forlovet når de er blitt enige om å gifte seg. Om andre vet om det eller ikke, spiller ingen rolle. En slik avtale om å inngå ekteskap er ikke bindende, og en part kan ombestemme seg helt til vigselsakten er avsluttet. Den eneste rettsvirkningen en brutt forlovelse kan tenkes å ha, er at gaver av større verdi som partene har gitt hverandre med sikte på ekteskapet, kan kreves tilbake. Har partene bodd sammen en tid før forlovelsen brytes, vil de regler som gjelder for samboere, kunne komme inn i bildet. Disse reglene er beskrevet nedenfor i kap. 5. En forlovelse kan imidlertid ha visse rettsvirkninger ellers. Den man er forlovet med, kan i visse sammenhenger være inhabil, vedkommende trenger i en straffesak ikke å svare på spørsmål som vedrører ens forlovede, og reglene om omstøtelse
106583 GRMAT Oversikt over familieretten 160101.indd 12
28.10.16 10.18
Inngåelse av ekteskap
13
av gaver hvor giveren går konkurs, gjelder også gaver mellom forlovede.
2.3 Inngåelse av ekteskap 2.3.1 Ekteskapsvilkårene For å kunne inngå ekteskap setter ekteskapsloven visse vilkår. Disse kan også betegnes som ekteskapshindringer. For å kunne gifte seg må man være fylt 18 år. Er man 16 eller 17 år, kan likevel ekteskap inngås hvis den eller de som har foreldreansvaret, gir sitt samtykke og fylkesmannen gir tillatelse til det, el. § 1a. Men da må det foreligge sterke grunner for det. Og selv om foreldrene skulle nekte, kan ekteskap likevel inngås hvis fylkesmannen finner at foreldrene ikke hadde rimelig grunn til ikke å gi sitt samtykke. Den som er satt under vergemål, trenger også samtykke fra vergen, men bare hvis det er en del av vergens oppdrag å gi samtykke til ekteskap, el. § 2. Ekteskap skal være en frivillig sak, og både kvinner og menn har samme rett til å velge ektefelle, jf. el. § 1b; en bestemmelse som kom inn i loven i 2005. Er ikke ekteskapet inngått på frivillig basis, kan det erklæres ugyldig etter el. § 16 tredje ledd. Det er videre et forbud mot å gifte seg med visse nære slektninger, nemlig dem man er beslektet med i rett oppstigende eller rett nedstigende linje, eller mellom søsken, el. § 3. Søsken omfatter også halvsøsken. En som er gift, kan ikke inngå et nytt ekteskap, el. § 4.Vedkommende må først få ekteskapet oppløst. At man er separert, er altså ikke nok. Gifter man seg mens man ennå er gift, foreligger bigami, og det er straffbart. Hvis en av brudefolkene lider av en smittsom sykdom som kan overføres ved seksuell omgang, må den andre gjøres kjent med dette.Videre må begge ha fått veiledning om farene ved sykdommen, el. § 5. Et noe spesielt ekteskapsvilkår er oppstilt i el. § 8. Det har adresse til en som har vært gift før (eller levd i registrert partnerskap). Hovedregelen er her at vedkommende da må godtgjøre at boet fra det tidligere forhold er overlatt til tingretten
106583 GRMAT Oversikt over familieretten 160101.indd 13
Fylt 18 år
Frivillighet
Forbud mot å gifte seg med visse nære slektninger En som er gift, kan ikke inngå et nytt ekteskap
Den som vil gifte seg på nytt, må erklære at skifte har funnet sted
28.10.16 10.18
14
Lovlig opphold
E kteskap et – in n g åelse o g o p p lø sning
til behandling, eller legge frem en erklæring fra den tidligere ektefelle eller partner eller arvingene om at det er innledet privat skifte. Hvis det tidligere ekteskapet er oppløst på annen måte enn ved død, normalt skilsmisse, er det tilstrekkelig at den som vil gifte seg på nytt, erklærer at skifte har funnet sted, eller at det ikke var noe til skifte. For at noen kan inngå ekteskap her i landet, må vedkommende ha lovlig opphold her, el. § 5a. 2.3.2 Prøving av ekteskapsvilkårene Før en vigsel kan finne sted, må det ha skjedd en prøving av ekteskapsvilkårene, dvs. det må ha vært foretatt en kontroll av at vilkårene for å inngå ekteskap er til stede. Prøvingen av ekteskapsvilkårene skjer av folkeregistermyndigheten på det stedet en av brudefolkene bor, el. § 6. Har ingen av dem bopel her i landet, skjer prøvingen på det stedet en av dem oppholder seg. Er vilkårene for å inngå ekteskap til stede, skal det utstedes en prøvingsattest, som er gyldig i fire måneder. Om hvilke bevis brudefolkene skal skaffe, se el. § 7.
Vigselen kan enten være kirkelig eller borgerlig
2.3.3 Vigselen Den offentligrettslige akt som stifter ekteskapet, kalles vigsel. De som skal bli viet, kalles brudefolkene, og den som skal vie dem, kalles vigsler, el. § 11. Vigselen kan enten være kirkelig eller borgerlig. Kirkelig vigsel kan skje for en prest i den norske kirke eller for en prest eller forstander i et registrert trossamfunn. Borgerlig vigsel foretas av notarius publicus, som er den lokale tingrettsdommer, eller av seremonilederen eller lignende i et livssynssamfunn som får statsstøtte. En kirkelig vigsler kan nekte å foreta vigsel hvor en av brudefolkene er skilt og den tidligere ektefellen lever, eller hvis brudefolkene er av samme kjønn, el. § 13 annet ledd. Vigselshandlingen er meget enkel. Brudefolkene skal møte personlig med to vitner for vigsleren og erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre. Deretter skal vigsleren erklære dem for rette ektefolk.
106583 GRMAT Oversikt over familieretten 160101.indd 14
28.10.16 10.18
Oppløsning av ekteskap
15
2.3.4 Virkningen av at reglene om ekteskapsinngåelse ikke er fulgt Det er i tre tilfeller at brudd på disse reglene medfører at ekteskapet ikke anses inngått og partene fremdeles er å betrakte som ugifte. Reglene her står i el. § 16. Det er for det første tilfelle hvis partene er blitt viet uten at ekteskapsvilkårene er prøvet, dvs. hvor vigselen har funnet sted uten at det foreligger prøvingsattest fra folkeregistermyndigheten - ekteskapet er formelt «ugyldig». Dette er også tilfelle hvis formene for selve vigselen ikke er fulgt. Brudd på kravet om at det skal være to vitner til stede, medfører derimot ikke ugyldighet. For det annet kan partene reise søksmål for å få ekteskapet kjent ugyldig hvis det er inngått ved rettsstridig atferd, noe som vil foreligge ved såkalt «tvangsekteskap», eller hvor vedkommende ved vigselen manglet rettslig handleevne. For det tredje er ekteskapet ugyldig dersom prest i Den norske kirke ikke har fulgt den liturgi som er fastsatt av Kirkemøtet. Denne bestemmelsen kom inn i el. § 16 første ledd i 2008 i forbindelse med at det ble adgang for par av samme kjønn til å inngå ekteskap. Kirkemøtet kunne dermed forhindre at et par av samme kjønn ble viet av en prest. I 2016 vedtok imidlertid Kirkemøtet å innføre liturgi for likekjønnede ekteskap. Videre er fylkesmannen gitt rett til å gå til sak for å få dom for at et ekteskap består eller ikke består. Dette kan bli aktuelt ved tvangsekteskap, se nedenfor.
2.4 Oppløsning av ekteskap 2.4.1 Innledning Flertallet av ekteskap oppløses ved den ene ektefellens død. Virkningen av dødsfallet skal vi ikke behandle i denne boken, her må det vises til fremstillinger av arveretten. Vårt emne er reglene om ekteskapets oppløsning mens begge ektefeller lever. Det er da fire veier frem til ekteskapets oppløsning ved skilsmisse, se el. §§ 21–24. De to først nevnte forutsetter at partene har levd atskilt en viss tid, se nedenfor, og saken behandles i det store flertall av tilfeller av fylkesman-
106583 GRMAT Oversikt over familieretten 160101.indd 15
28.10.16 10.18
16
E kteskap et – in n g åelse o g o p p lø sning
nen, mens de to andre gir den ene ektefellen et direkte krav på skilsmisse, og det skjer ved dom. 2.4.2 Mekling Har ektefellene barn under 16 år, kan de ikke kreve separasjon før det er meklet mellom dem, el. § 26. Formålet med meklingen er å komme frem til en løsning om hvor barnet skal bo fast, om foreldreansvaret og samværsrett for den barnet ikke bor hos. Det er alminnelig antatt at det er best for barna om foreldrene kan løse disse spørsmålene ved enighet seg imellom. Det er viktig at de fortsatt kan samarbeide om forholdet til barna også i fremtiden. Når meklingen er avsluttet, kan de begjære separasjon, enten de er blitt enige eller ikke om forholdet til barna.
Søknad om separasjon sendes fylkes mannen i det fylket ekte fellene er bosatt Separasjons tidens innhold
2.4.3 Separasjon ved bevilling Det vanligste er at en ektefelle eller begge i fellesskap begjærer separasjon. En søknad om separasjon sendes fylkesmannen i det fylket ektefellene er bosatt. En ektefelle har krav på separasjon, uansett hva den andre måtte mene. Separasjon skal gis selv om partene ikke er enige om de øvrige spørsmål som separasjonen reiser, f.eks. hvor barna skal bo, skifte av felleseie, bidrag osv. I separasjonstiden skal ektefellene bo hver på sin kant. I de fleste tilfeller har de nok flyttet fra hverandre allerede før søknaden blir sendt til fylkesmannen. Hvis de fortsatt blir boende sammen etter at bevillingen er gitt, faller virkningen av separasjonen bort. Men fra tid til annen kan det oppstå tvil om kravet til atskillelse er oppfylt. Har de bodd sammen en tid før den ene flytter, f.eks. på grunn av sykdom, hensynet til barna eller fordi den ene har vanskeligheter med å finne en ny bolig, må imidlertid det aksepteres. De kan heller ikke i separasjonstiden gjenoppta samlivet. Men det betyr ikke at ikke kortvarige besøk for å se om det er grunnlag for et fortsatt samliv er til stede, medfører separasjonens bortfall. Og av hensyn til barna må det aksepteres at ektefellene har jevnlig kontakt med hverandre. At partene fortsatt kan samarbeide, er selvsagt av det gode.Tvist om atskil-
106583 GRMAT Oversikt over familieretten 160101.indd 16
28.10.16 10.18
Oppløsning av ekteskap
17
lelseskravet er oppfylt, vil i praksis bli satt på spissen hvis en av dem motsetter seg det senere kravet om skilsmisse, men det skjer ikke ofte. 2.4.4 Skilsmisse Etter at ektefellene har vært separert ett år, kan hver av dem kreve skilsmisse, el. § 21. Søknaden sendes fylkesmannen på et spesielt skjema. Separasjonsbevillingen må vedlegges søknaden. Det er ikke nødvendig med ny mekling. Det eneste som forlanges, er at partene har levd atskilt i ett år, jf. forrige avsnitt. Retten til skilsmisse etter el. § 21 blir ikke foreldet. Ektefellene kan godt leve atskilt i mange år før en av dem tar initiativet til skilsmissen. Men selv om partene ikke har fått separasjonsbevilling, kan hver av dem kreve skilsmisse hvis de etter et brudd mellom dem har levd atskilt i to år, el. § 22. Dette kalles gjerne faktisk separasjon. Også her gis skilsmissen av fylkesmannen. Men er partene uenige om de har levd atskilt, må saken avgjøres av retten, el. § 27 annet ledd pkt. b. I tre tilfeller kan en ektefelle kreve skilsmisse uten en forutgående separasjon. Dette gjelder etter el. § 23 dersom «den andre ektefellen med hensikt har forsøkt å drepe ham eller henne eller barna eller forsettlig har utsatt dem for alvorlig mishandling. Det samme gjelder dersom ektefellen har opptrådt på en måte som er egnet til å fremkalle alvorlig frykt for slik atferd.» Retten til skilsmisse etter denne bestemmelsen faller bort hvis saken ikke er reist innen seks måneder etter at ektefellen fikk kjennskap til handlingen, og den kan ikke reises hvis det er gått mer enn to år etter at den fant sted. Hvis en person blir gift på nytt uten at et tidligere ekteskap er oppløst (bigami), har ektefellen i det første ekteskapet krav på skilsmisse uten forutgående separasjon, el. § 24 tredje ledd. En tredje direkte skilsmissegrunn er hvor en av partene er tvunget til å inngå ekteskapet ved rettsstridig atferd. Denne bestemmelsen kom inn i el. § 23 tredje ledd i 2007. Direkte skilsmisse gis ved dom, og mekling er ikke nødvendig. Tidligere, det vil si før ekteskapsloven av 1991, hadde vi en rekke såkalte skilsmissegrunner, dvs. grunner som ga rett til
106583 GRMAT Oversikt over familieretten 160101.indd 17
Ektefelle kan kreve skilsmisse etter at de har vært separert ett år
Skilsmisse etter samlivs brudd i to år
Direkte skilsmisse
Eldre rett – en rekke skilsmisse grunner
28.10.16 10.18
18
E kteskap et – in n g åelse o g o p p lø sning
skilsmisse uten forutgående separasjon. Skilsmisse ved dom kunne forlanges bl.a. hvis en ektefelle i to år hadde unndradd seg samlivet, hvis den andre ektefellen hadde vært forsvunnet i tre år, ved utroskap eller hvis den andre ektefellen var dømt til fengselsstraff i mer enn tre år. Når disse skilsmissegrunnene ble opphevet, var det særlig fordi de ble ansett som mindre praktiske når en ektefelle hadde en ubetinget rett til separasjon og rett til skilsmisse etter ett års separasjonstid.
Sanksjon mot tvangsekteskap
Manglende rettslig handleevne
2.4.5 Sak om et ekteskaps ugyldighet I 2003 fikk ekteskapsloven i § 16 tredje ledd en ny bestemmelse som retter seg mot tvangsekteskap. Her gis en ektefelle rett til å reise sak om at ekteskapet er ugyldig «dersom han eller hun er blitt tvunget til å inngå ekteskapet ved rettsstridig atferd». Denne retten faller imidlertid bort hvis ikke sak er reist innen seks måneder etter at ektefellen er blitt fri fra tvangen, og aldri senere enn fem år etter at ekteskapet ble inngått. Til slutt bør nevnes at hvor en er blitt viet uten å ha rettslig handleevne, kan søksmål for å få ekteskapet kjent ugyldig reises innen seks måneder etter vigselen, el. § 16 femte ledd. Hvis ekteskapet blir kjent ugyldig, inntrer ingen av de rettsvirkninger som følger av en separasjon eller skilsmisse; partene blir rettslig sett å betrakte som samboere. Dette innebærer at vedkommende ektefelle ofte kan være bedre tjent med å bli skilt etter en forutgående separasjon. I så fall har de vært gift, med de rettsvirkninger det har. Fylkesmannen fikk i 2003 også en rett til å gå til sak med påstand om et ekteskap «består eller ikke består». Også dette er en bestemmelse som særlig retter seg mot tvangsekteskapene – det kan lett tenkes at den som er tvunget, ikke selv tar noe initiativ til å få ekteskapet kjent ugyldig. Men det sier seg selv at denne adgangen for fylkesmannen må brukes med forsiktighet. 2.4.6 Midlertidige avgjørelser Noen ganger er det behov for midlertidige avgjørelser i forbindelse med et samlivsbrudd. Det er særlig hvor den ene ektefellen, normalt mannen, er voldelig mot den andre. Det er derfor
106583 GRMAT Oversikt over familieretten 160101.indd 18
28.10.16 10.18
Un derho ldsbidra g til fraskilt ektefelle – pensjon
19
behov for regler om midlertidig separasjon, om bruksrett til boligen, bidrag mv. Slike regler er gitt i el. § 92. Etter denne bestemmelsen kan ektefellen etter at det er krevd separasjon, få retten til å komme med en midlertidig avgjørelse om ett eller flere av de nevnte spørsmålene Hvis særlige grunner taler for det, kan en slik midlertidig avgjørelse fås også før det er begjært separasjon. I de mer alvorlige sakene kan retten også bestemme at ektefellen skal forbys å komme til boligen eller eiendommen der den andre ektefellen oppholder seg. Slike midlertidige avgjørelser vil retten treffe i løpet av kort tid, og det kan skje uten at den annen part har uttalt seg. At selv rettens hjelp ikke alltid er tilstrekkelig hvor den ene ektefelle utsettes for vold, ser vi ved at mange kvinner i en slik situasjon oppsøker krisesentre, enten alene eller sammen med barna.
2.5 Underholdsbidrag til fraskilt ektefelle – pensjon 2.5.1 Utgangspunktet Nedenfor vil vi behandle den gjensidige underholdsplikt under ekteskapet. Når ektefellene blir separert eller skilt, oppstår spørsmålet om den ene ektefellen fortsatt skal kunne kreve underhold – bidrag – av den andre. Utgangspunktet i norsk rett er at underholdsplikten opphører ved samlivsbruddet. Dette er formulert slik i el. § 79 første punktum: «Ved separasjon og skilsmisse opphører ektefellenes gjensidige underholdsplikt etter § 38. Det samme gjelder ved samlivsbrudd uten at det foreligger separasjon eller skilsmisse.» Nå eksisterer ikke lenger det fellesskap som begrunnet den gjensidige underholdsplikten. Hver av ektefellene har etter bruddet et selvstendig ansvar for sin økonomi og sitt underhold, ja, for sin livssituasjon i det hele. Men det er klart at en unntaksfri regel om bortfall av retten til bidrag fra den andre ektefellen lett ville virke urimelig. Det er mange ektefeller, særlig kvinner, som i kortere eller lengre tid har arbeidet i hjemmet. Det kan være fordi partene er blitt enige om det, eller det har vært mer eller mindre tvungent på grunn av manglende barnehageplass eller situasjonen på
106583 GRMAT Oversikt over familieretten 160101.indd 19
28.10.16 10.18