Sosio_(2026)_blaibok

Ola Gunhildrud Berta, Erik Dehle og Anders Mølster Galaasen

Sosio

Sosiologi og sosialantropologi

VG❶ VG❷

Innhold

Del 2

Sosialisering og medborgerskap

lykkes best når de kjenner

Del 1

Samfunnsvitenskapelig metode og kildebruk

Mange

1. Velkommen

3. Samfunnsvitenskapelige

blikk på mediene

og

7. Sosialt avvik, utenforskap og kriminalitet

Digitalt utenforskap 146

8. Kultur – menneskelig og mangfoldig 148

Kultur er både iboende og tillært 149

Kultur er både symbolsk og materielt 151

Er kultur evigvarende eller i endring? 154

Så hva er egentlig kultur? 157

Kulturmøter og kulturelle grenser 160

Kultur til ettertanke 162

Del 4 Arbeid, fordeling og bærekraft

Gir KI eller fagfolk «best» svar om psykisk helse?

11. Livsformer og økologisk tilpasning 204 Økologisk bærekraft og naturens bæreevne

av ulike livsformer

9. Religion og kulturelt mangfold 166

Hva er religion? 167

Religion som samholdsskapende 171

Religion som konfliktskapende 171

Sekularisering i dag? 172

Religiøsitet i Norge i dag 174

Liberalisering 177

Diskriminering og utenforskap 178

Det liberale dilemmaet 178

Er det et behov for religion? 180 Oppgaver 182

10. Slektskap og familie i ulike kulturer 184

Slektskap er kulturlig 186

Avstamming: ulike modeller for slektskapstilhørighet 187 Arv

Adopsjon og slektskaping

12. Arbeid og arbeidsliv

Arbeid for individ og samfunn

og organisering av arbeid

arbeidskraft

Teknologi og arbeidstid

Emosjonelt arbeid

Arbeid som ideologi, selvrealisering og identitet

og bærekraft

13. Fordeling av goder i samfunnet 242

Konkurranse om knappe goder

Arv og gaver

Marked eller regulering?

Omfordeling – skatt og velferd

eller resultatlikhet

Likestilling og inkludering

Hvem har makt over fordelingsprosessene?

14. Sosial ulikhet

15. Internasjonal økonomi, arbeidsdeling og bærekraft

av den økonomiske

↓17. mai i Fjelltun ungdomshus, Brekkhus i Voss. Fra fotoboka «Kjære alle saman!», av Erlend Berge og Frode Grytten.

Kapitler og kompetansemål

Målet for opplæringen er at eleven skal kunne

finne og vurdere informasjon for å analysere faglige spørsmål og problemstillinger

vurdere samfunnsvitenskapelige teorier, metoder og tenkemåter, og bruke disse for å utforske sosiale og kulturelle fenomener og gjennomføre samfunnsfaglige undersøkelser

gjøre rede for og reflektere over sosialisering som en livslang prosess

drøfte årsaker til sosiale avvik og reflektere over og vurdere individuelle og kollektive reaksjoner

drøfte hvordan medier, kommunikasjon og samhandling endrer seg i takt med utvikling av ny teknologi

reflektere over årsaker til marginalisering i samfunnet og utforske og vurdere tiltak som kan motvirke utenforskap og fremme inkludering

drøfte ulike oppfatninger av begrepet kultur, og sammenligne kulturfenomener innad i og mellom kulturer

analysere hvordan kulturer er stabile og i endring, og drøfte utfordringer og muligheter som følger av kulturelt mangfold

utforske og reflektere over mangfold og variasjoner i ulike urfolks kulturer og samfunnsliv

drøfte betydningen av kulturforståelse og interkulturell kompetanse i et demokratisk og mangfoldig samfunn

gjøre rede for ulike former for makt og vurdere hvordan utøvelse av makt påvirker aktører, strukturer og handlinger

bruke teorier om lagdeling og klasser for å drøfte sosial ulikhet

gjøre rede for forutsetninger for sosial mobilitet og drøfte konsekvenser av høy og lav sosial mobilitet i ulike samfunn og kulturer

drøfte konsekvenser av ulik organisering av arbeid og vurdere betydningen av arbeid og produksjon for individ og samfunn

vurdere ulike former for arbeidsdeling og drøfte sammenhenger mellom teknologi, produksjon og samfunnsendringer

vurdere hvordan politiske ideologier behandler makt- og fordelingsspørsmål, og drøfte oppfatninger av rettferdighet og fordeling

drøfte sammenhenger mellom sosiale prosesser og sosial ulikhet på individ- og samfunnsnivå, og muligheter for å skape bærekraftige samfunn

Samfunnsvitenskapelig metode og kildebruk

1

Mange unge har sex første gang «for å få det overstått»

Å debutere seksuelt i ungdomstida handler ikke bare om seksuell lyst og nysgjerrighet, men om normer og forventninger som finnes i vennegruppa, familien og lokalmiljøet.

Sosiologene Rikke Tokle og Kari Stefansen har ledet et forskningsprosjekt der 127 ungdommer fra 17 til 19 år ble dybdeintervjuet om sin seksuelle debut. Alle som ble intervjuet, definerte seksuell debut som første gang de hadde samleie.

Forskerne delte historiene fra intervjuene inn i det de kalte fem ulike «seksuelle prosjekter»: «for å få det overstått», «styrke en intim relasjon», «avstå fra sex i ungdomstida», «av lyst» og «for å finne ut av seg selv».

Det vanligste var at de hadde hatt sex for første gang «for å få det overstått». De som oppga denne forklaringen, fortalte gjerne at de hadde hatt sex på fest, at de hadde drukket, og at partneren var litt tilfeldig. De opplevde en form for gruppepress og at «alle andre» hadde gjort det allerede.

Noen velger å vente med sex, helst helt til de er gift. De som fortalte om dette, hadde tilhørighet i muslimske og kristne miljøer med restriktive seksualnormer.

Flere skeive ungdommer fortalte at de debuterte seksuelt for å forsøke å forstå seg selv og sin egen seksuelle orientering.

Selv om historiene handlet om sex med samtykke, var det flere som fortalte om at det ikke føltes greit etterpå. Forskerne mener at vi må snakke mer om press, forventninger og grensesetting, for eksempel på skolen.

Oppgaver

1 Er det noen spesielle hensyn forskerne må ta når de skal undersøke ungdom og seksuell debut?

2 Hva kan være grunnene til at noen angrer på seksuell debut, selv om det var sex med samtykke?

3 Hva kan undersøkelsen si om normer for seksualitet?

Kilder:

Dyb, H. (2026, 9. januar). Mange unge har sex første gang for å «bli ferdig med det» OsloMet forskningsnyheter. https://www. oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/ seksualdebut

Tokle, R. & Stefansen, K. (2025). Sexual Debut Projects: Navigating Identity, Desire, and Risk in Youth Sexual Culture. Sexuality & Culture. https://link.springer.com/ article/10.1007/s12119-025-10508-z

Del 1 Kapittel 1

Sosiologi og sosialantropologi

Kapittelet inneholder

↳Hva gjør en antropolog?

↳På feltarbeid

↳Hva forsker antropologer på?

↳Hva gjør en sosiolog?

↳Frihet og avhengighet

↳Sosiologi og sosialantropologi er mer enn sunn fornuft

→Vilde Seip

Frydenlund mottok førsteprisen i Holbergprisen i skolen 2025 for prosjektet «Men du ser ikke syk ut».

Det er gode grunner til at fagene sosiologi og sosialantropologi er slått sammen til ett fag i videregående skole. De er nemlig ganske like hverandre.

Tradisjonelt har det riktignok vært større forskjell mellom fagene. Der antropologen tidligere studerte teknologisk enkle samfunn langt borte, studerte sosiologen i stedet det industrialiserte samfunnet her hjemme, og der antropologen var opptatt av små lokalsamfunn, tok sosiologen for seg større samfunnssystemer. Noen forskjeller er det fremdeles mellom fagene. I sosiologi bruker man for eksempel kvantitativ metode mer enn i sosialantropologi, det vil si mer bruk av tall, spørreundersøkelser og statistikk. Det er fordi sosiologer oftere enn antropologer forsøker å beskrive tendenser som gjelder for flere mennesker, for eksempel for hele befolkningen i et land.

I dag er det likevel mye mer som samler enn skiller fagene. Sosiologer og antropologer leser mye av den samme forskningslitteraturen. De er opptatt av samme emne: de sosiale relasjonene i et samfunn. Målet for begge fagene er å forstå samfunnet. Både sosialantropologien og sosiologien kommer i berøring med andre fag, for eksempel økonomi, juss, historie, statsvitenskap, psykologi og biologi. Det er ikke så rart, siden fagene er opptatt av samfunn og dermed alt som er menneskeskapt.

Nå skal vi gå litt nærmere inn i hvert av fagene for å forstå hva antropologer og sosiologer egentlig driver med. Først sosialantropologi.

Hva gjør en antropolog?

To antropologer reiser ut for å forske omtrent samtidig. Den ene klatrer om bord i et fly på Gardermoen, i ferd med å begynne på en 36 timer lang flytur til en stillehavsøy nær ekvator. Den andre stiger om bord på en buss på Oslo bussterminal for å ta bussen to timer sørover til hjembyen sin.

Den første antropologen vet lite om hva som er i vente. Det kan være nær sagt hva som helst. En så lang reise er nødt til å lede til noe nytt og ukjent. Driver de med magi eller trolldomsutdrivelse? Finnes det noen spennende og uforståelige ritualer der? Hvordan ser hverdagen ut? Den andre antropologen er spent, men på en annen måte. Både hjembyen og innbyggerne er nokså velkjente etter at hun har levd mesteparten av livet der. Sant nok skal denne antropologen, som ikke er religiøs selv, studere en kristen menighet, men «alle» vet jo hva kristendom er. Hvordan skal hun klare å undersøke det kjente med et kritisk blikk?

Det viste seg snart at begge disse antropologene møtte noen sosiale virkeligheter de ikke var forberedt på. Selv om den første antropologen reiste langt av gårde, virket samfunnet der på mange måter velkjent. Ikke bare var menneskene der protestantisk kristne, det var også mye som liknet på janteloven, og de var utrolig opptatt av dugnad. Samfunnet minnet nærmest om et lite stykke Norge på en stillehavsøy.

Den andre antropologen, som bare tok bussen til hjembyen sin, møtte ting vi ikke vanligvis forbinder med Norge. Sant nok var de kristne, menneskene denne antropologen studerte, men de tilhørte ikke Den norske kirke. I tillegg hadde de enkelte verdier og praksiser som avviker fra det vi kan kalle typisk norsk. Blant disse kan vi nevne ideen om at mannen er overhodet i familien, helbredelse ved bønn og demonutdrivelse. Forskningen i den utgangspunktet velkjente hjembyen viste seg med andre ord å kaste et nytt og overraskende lys over et sted antropologen tidligere hadde tatt for gitt.

På feltarbeid

Antropologer er opptatt av å gi et detaljert bilde av livet slik det leves hos de menneskene de studerer. Derfor står forholdet mellom mennesker i sentrum. Dette utgjør en viktig del av det vi kaller kultur. Et av de store spørsmålene antropologien jobber med, er egentlig: «Hva vil det si å være menneske?» Antropologer knytter dette spørsmålet til et spesifikt sted. For eksempel: «Hva vil det si å være menneske i en norsk sørlandsby?»

Antropologisk forskning er med andre ord knyttet til spesifikke steder, og antropologer gjør det vi kaller etnografisk feltarbeid når de forsker (s. 50). Etnografi er en metode for å studere levesett og kultur hos en gruppe mennesker. Når antropologene drar på feltarbeid, reiser de til et bestemt sted for å undersøke det sosiale livet slik det leves akkurat der, «i felten». Det er gjennom feltarbeidet antropologen får svar på de problemstillingene hen har formulert på forhånd.

Tenk deg om

Har du noen gang blitt overrasket over at du trodde noe gjaldt alle, men så gjaldt det egentlig bare deg? Eller motsatt?

→Masterstudent i sosialantropologi

Malene Bjorøy undersøker hvordan økt turisme påvirker mindre lokalsamfunn i Indonesia. Her prater hun med informanter i landsbyen

Labuan Bajo.

Mange ser for seg at antropologer reiser langt av gårde, til fjerne og eksotiske steder. Det er ikke nødvendigvis tilfellet. Antropologer kan like gjerne gjøre feltarbeid på det stedet de har vokst opp, eller der de bor. Det spiller ingen rolle hvor man velger å gjøre feltarbeid, så lenge det finnes mennesker der å forske på, enten det er i en norsk by eller på en stillehavsøy.

Uansett hvor feltarbeidet finner sted, gjør antropologisk kunnskap oss i stand til å se vårt eget samfunn med nye øyne. Ved å lese antropologi vil du for eksempel oppdage at mye av det du tar for gitt i dagliglivet ditt, kunne sett helt annerledes ut. Det er med andre ord slik at mye av det vi tenker på som «naturlig», slettes ikke behøver å være det. I stedet viser antropologien oss at forståelsen vår av hva som er naturlig, ofte er gjennomført «kulturlig», altså kulturelt bestemt. Det finnes et hav av mulige måter å være menneske på, og det er disse ulike mulighetene antropologer blir kjent med gjennom feltarbeidet.

Fremmed, men kjent

Et viktig prinsipp for antropologer er at de ønsker å gjøre det fremmede kjent og det kjente fremmed. Det betyr at uansett hvor antropologen reiser, og uansett hvor fremmed den sosiale verdenen virker ved første øyekast, er målet å gjøre den kulturelle virkeligheten forståelig. Det vil si at man må gjøre det som virker fremmed, til noe kjent. For å klare det er det viktig for antropologer å forstå en kultur på denne kulturens egne premisser. Dette er det som kalles kulturrelativisme.

Ved å lære om antropologi kan du bli oppmerksom på at mye av det du tenker på som naturlig, bare virker naturlig for deg på grunn av en etnosentrisk virkelighetsoppfatning. Etnosentrisme betyr at man ser verden fra et bestemt kulturelt ståsted. Din egen kulturelle bakgrunn farger altså din forståelse av verden. Etnosentrisme er sånn sett en motsetning til kulturrelativisme. Derfor er det viktig for antropologer at de er klar over sitt eget etnosentriske ståsted når de søker å forstå en kulturell virkelighet. Det er vanskelig å legge sin egen etnosentriske virkelighetsoppfatning fullstendig fra seg, men det er veldig viktig å prøve.

Slik vi så i eksempelet med de to antropologene, kan antropologien lære oss at vi ikke nødvendigvis behøver å reise langt for å oppleve noe som er fullstendig fremmed for oss. Samtidig kan vi reise veldig langt for likevel å møte noe som er kjent. Vi må ikke reise til Stillehavet for å oppleve demonutdrivelse og helbredelse ved bønn. Noen ganger holder det å ta en ekstra titt på det som foregår i ditt eget nabolag. Hvis vi derimot reiser hele veien til Stillehavet, kan vi oppleve at ting vi tenker på som særnorske, som janteloven og dugnadsånd, er vel så utpreget der som her. Vi er alle mennesker, tross alt.

Søken etter å gjøre det fremmede kjent og det kjente fremmed betyr at nysgjerrighet og undring er grunnleggende drivkrefter for sosialantropologer. Den kjente norske sosialantropologen Fredrik Barth (1928–2016) hadde nettopp undring som sitt faglige ideal (Eriksen, 2013). Barth mente at undring er viktig både fordi det gjør oss mennesker mer åpne for å bli kjent med annerledeshet, og fordi det setter oss i stand til å tenke annerledes om det vi i utgangspunktet kjenner godt.

Hva forsker antropologer på?

Antropologer forsker på nær sagt hva som helst som har med menneskelige forhold og kultur å gjøre. Etnisitet, religion, verdensbilder, økonomisk liv, politikk, arbeid og slektskap er alle sentrale temaer i antropologien. Selv om ulike antropologer jobber med ulike temaer, har alle noen ting til felles: Antropologer er ute etter å studere forholdet mellom mennesker

Når antropologer studerer økonomisk liv, er de opptatt av å finne ut av hvordan økonomien påvirker sosiale relasjoner, og hvordan sosiale relasjoner påvirker økonomien. Det er for eksempel et kjent fenomen blant butikkeiere på mange stillehavsøyer at det kan være vanskelig å få butikken til å lønne seg. Dette skjer til tross for at varene de selger, er sterkt ettertraktet. Hvordan kan det ha seg?

←Thomas Hylland Eriksen var en av Norges mest kjente sosialantropologer. Hylland Eriksen døde i 2024.

Ofte har dette med butikkeiernes familierelasjoner å gjøre. Det er en utbredt kulturell norm på stillehavsøyer at man deler de ressursene man har, med familie og slekt. Det betyr også at mange familiemedlemmer forventer å få varer gratis. Butikkeierne står derfor overfor et dilemma. Skal de overholde de kulturelle normene som forteller dem at de skal dele butikkvarene sine med familiemedlemmer, og dermed risikere konkurs? Eller skal de redde butikken ved å bryte de kulturelle normene og dermed risikere å bli frosset ut av samfunnet? Dette er et vanskelig valg som sier oss noe om hvordan det kan være å være menneske på en stillehavsøy.

Hva gjør en sosiolog?

Når du jobber med sosiologifaget, blir du opptatt av å finne de sosiale mønstrene i samfunnet. Sånn sett kan du som sosiologspire sammenliknes med en spion. Oppgaven til en spion – og en sosiolog – er å avsløre hvordan noe egentlig henger sammen. Det dreier seg om å observere andres handlinger og å gi en så nøyaktig beskrivelse av dem som mulig. Du kommer til å finne ut at ting ikke alltid er slik de synes å være. Det er så å si sosiologiens første lærdom.

Sosiologi som avsløring finnes det mange eksempler på. Ett er om giftermål. I Norge og andre vestlige land går man ut fra at to personer gifter seg fordi de har sterke følelser for hverandre. Følelsene binder dem sammen. Og det kan nok være sånn. Men hvor kommer de følelsene fra? Mange vil si at kjærligheten er blind, og at den slår ned tilfeldig. Kjærligheten blir betraktet som et romantisk mysterium. Men så snart sosiologene begynner å undersøke hvem det er som gifter seg med hverandre, finner de klare mønstre. Kjærligheten slår ikke ned helt tilfeldig, den synes snarere å være styrt i bestemte retninger avhengig av sosial bakgrunn, klasse, inntekt, utdanning, etnisitet og religion. Vi forelsker oss ofte i noen som er like oss selv, og gifter oss derfor oftest med noen fra samme sosiale sjikt eller med samme status. Når sosial bakgrunn til og med viser seg å påvirke våre kjærestevalg, må vi kunne hevde at den har stor betydning for livet vårt.

Ta et annet eksempel, fra hotellverdenen: Mens romfasilitetene blir stadig bedre, noe som er bra for gjestene, får renholderne det stadig tøffere. Madrassene har blitt så tunge å løfte og håndklærne så mange å vaske at renholderne sliter seg ut. De pådrar seg fysiske belastningsskader og blir sykmeldt (Dillon, 2014, s. 4). Dette kan man se på som en uforutsett, eller i det minste oversett, konsekvens av å gi mer luksus til gjestene. Konsekvensen blir at de sosiale skjevhetene i samfunnet øker – mer luksus til noen, mer slit for andre.

Det er også andre måter å bedrive avslørende sosiologi på, men dette får holde som eksempler foreløpig. De viser at sosiologi er et sannhetssøkende fag. Vi kan si at sosiologer bruker ulike strategier og metoder for å finne sannheten om den sosiale virkeligheten de studerer.

Dette bringer oss over til et annet viktig poeng for mange sosiologer: å analysere samfunnet for så å komme med løsninger for å forbedre det. Sosiologer vokter seg for å moralisere for mye. Samtidig er det riktig å si at mange sosiologer har vært spesielt opptatt av å påpeke ulike skyggesider av samfunnet. De har vært opptatt

av å vise hva som ikke har fungert godt nok, i et forsøk på å skape debatt og sosiale forandringer.

Målet om at sosiologi skal føre til framskritt, har vært en del av faget siden det ble til på 1800-tallet. To av grunnleggerne av faget, Auguste Comte (1798–1857) og Karl Marx (1818–1883), mente begge at det ikke var nok bare å analysere sosiale strukturer. Forskningen skulle også ha praktiske konsekvenser. Som Marx uttrykte det: «Filosofene har bare fortolket verden på forskjellige måter. Det som derimot er poenget, er å forandre den.» Kanskje er det du som klarer å finne svar på noen samfunnsproblemer? Det kan hende dersom du blir skikkelig god i sosiologi.

Frihet og avhengighet

Når du nå skal gi deg i kast med sosiologi og sosialantropologi, er det ett begrepspar som vil være nyttig fra første stund: frihet og avhengighet. Du kan spørre: Hva er individuelt og opp til hver enkelt person, og hva er bestemt av andre? Dette er sentrale spørsmål i sosiologien. Vi kan nemlig si at alt sosialt liv foregår i spennet mellom ytterpunktene absolutt frihet og total avhengighet.

Totalt avhengig er et spedbarn, som må ha omsorgspersoner rundt seg for å overleve. Absolutt fritt er et menneske strengt tatt aldri. Vi velger jo verken familie, oppvekst, nabolag, nasjon eller økonomisk system å leve i, for bare å nevne noe. Likevel snakkes det gjerne om at vi selv er ansvarlige for livet vi får. Mange deler det synspunktet fordi vi ofte kan kontrollere våre handlinger og bestemme utfallet av dem. Det er dessuten slik at verken familie, slekt eller klasse definerer hvem enkeltindividet er eller blir. Vi har juridisk sett like individuelle rettigheter, i hvert fall i Norge.

Den enkelte behøver imidlertid ikke å føle seg så innmari fri. Tenk for eksempel på inntak til høyere studier. Noen vil kanskje hevde at de som ikke kommer inn på ønsket studieretning, bare kan skylde på seg selv. Hadde de bare jobbet hardere på videregående skole, så hadde de fått gode karakterer og kommet inn. Men hva om mange av dem faktisk var flittige på skolen og i tillegg fikk gode resultater?

← Barn er avhengige av omsorgspersoner i oppveksten. Med årene blir de gradvis mer selvstendige, og trår ut av sporet de har fulgt de første årene av livet.

Sterk konkurranse om få studieplasser får de uansett ikke gjort noe med. Det finnes mange tilsvarende situasjoner i livet vårt hvor handlefriheten vår er begrenset av forhold vi ikke rår over.

Å forstå at ditt eget liv har sammenheng med det mange andre gjør, er det sosiologi i bunn og grunn handler om. De rundt oss påvirker ikke bare hva vi gjør, de påvirker til og med hvem vi blir. Vi får altså vår identitet i samspill med andre. I faget kommer du til å lære om hvordan det skjer. Men du kommer også til å lære mye om det motsatte, altså om hvordan individer tenker nytt og begynner å forandre samfunnet. Siden alle samfunn er blitt lagd av mennesker, så følger det at de også kan forandres av mennesker.

Sosiologi og sosialantropologi er mer enn sunn fornuft

Faget sosiologi og sosialantropologi handler om livet vårt. Du kommer derfor til å merke at faget kjennes relevant. Du vil oppdage at det er sammenhenger mellom deg på den ene siden og bostedet ditt, familien din, politikken og den globale økonomien på den andre.

En del sosiologi og sosialantropologi vil være kjent for deg, for selv om du ennå er relativt ung, har du selv opplevd samtiden som faget har som sitt emne. Du bare vet at «det er sånn». Men det er nettopp det som gjør faget utfordrende og spennende, for det gir ofte det kjente ny mening, utvider bevisstheten vår og gir oss en bedre forståelse av virkeligheten rundt oss.

Er det et veldig teoretisk fag? Ikke nødvendigvis. Vi kommer langt med sunn fornuft når vi skal studere samfunnet. Men sosiologi og sosialantropologi skiller seg fra common sense på noen måter.

For det første er det sjelden vi stopper opp i våre daglige gjøremål og tenker over meningen med det vi gjør. Vi tar mye for gitt. Sosiologer og antropologer gjør ikke det. De undrer seg, stiller spørsmål til det selvsagte og reiser tvil.

For det andre er sosiologer og antropologer mer opptatt av menneskers felles erfaringer enn av sitt eget liv. I motsetning til for eksempel en blogger som skriver om sitt eget liv, vil de undersøke hva andre gjør, og heve seg over sin egen erfaringshorisont.

For det tredje må sosiologer og antropologer være etterrettelige. Det de hevder om samfunnet, må være til å stole på. Forskerne må derfor være så klare og tydelige i sin framstilling at andre kan etterprøve påstandene. Her skiller faget seg fra dagliglivet, hvor vi gjerne får lov til å påstå noe om samfunnet uten å måtte bevise at det stemmer.

Nok snakk, på tide å komme i gang, for du skal bli samfunnsviter. Velkommen til sosiologi og sosialantropologi! 

Oppsummering

•Fagene sosiologi og sosialantropologi omhandler de sosiale relasjonene i et samfunn, og søker å forstå hvorfor et samfunn fungerer som det gjør. Selv om fagene har mye til felles, er metodene og innfallsvinklene forskjellige.

•En antropolog er opptatt av å gi et detaljert bilde av livet slik det leves hos menneskene de studerer. Det gjør de blant annet gjennom feltarbeid.

•For en sosialantropolog er det viktig å forstå kultur på kulturens egne premisser. Dette kalles kulturrelativisme. Det motsatte kalles etnosentrisme, og vil si å se verden bare fra sitt eget kulturelle ståsted.

•Sosiologer er interessert i de sosiale mønstrene og å analysere deler av samfunnet for å finne sannheten om den sosiale virkeligheten de studerer.

•I både sosialantropologi og sosiologi er begrepene frihet og avhengighet viktige. I fagene er vi opptatt av hvilke samspill som foregår i spennet mellom frihet og avhengighet, og hvordan vi bygger identitet i samspillet med andre.

Repetisjonsspørsmål

1 Hva vil det si at en antropolog drar ut på feltarbeid?

2 Et viktig prinsipp for antropologer er å gjøre det fremmede kjent og det kjente fremmed. Hva menes med det prinsippet?

3 Hva er forskjellen på kulturrelativisme og etnosentrisme?

4 Hvorfor mente antropologen Fredrik Barth at undring var så viktig?

5 Hva er avslørende sosiologi? Gi noen eksempler.

6 Forklar hvorfor begrepsparet frihet og avhengighet er en sentral motsetning i sosiologifaget.

7 Forklar hvordan sosiologi og sosialantropologi er mer enn sunn fornuft, selv om mye ved faget kan virke kjent.

Arbeidsoppgaver

1.Forventninger til faget

Bruk det dere har lest i dette kapittelet, og diskuter i par eller små grupper:

a. Hvorfor har dere valgt dette faget?

b. Se på innholdsfortegnelsen i boka sammen. Hvilke temaer synes dere ser mest spennende ut?

c. Hvilke likheter er det mellom fagene sosiologi og sosialantropologi?

d. Hvilke ulikheter er det mellom disse to fagene?

2.Handlinger og verdier

I fagene sosiologi og sosialantropologi er vi opptatt av at vi ikke skal ta handlinger og verdier for gitt. Hva er det du tar helt for gitt i hverdagen?

a. Sett opp en liste over daglige gjøremål som du føler er «helt naturlige». Tenk over hvorfor du gjør dem, og spør deg selv hvilke verdier som ligger bak hvert gjøremål. Med verdi mener vi noe du verdsetter. For eksempel pusser vi tenner fordi vi verdsetter å ha god tannhygiene. God tannhygiene er da en verdi for oss.

b. Hva tar du for gitt med samfunnet du lever i? Sett opp en liste, og spør deg selv hvilke verdier som ligger bak måten vi organiserer samfunnet på. Et eksempel kan være at vi organiserer hverdagen i uker, eller hvilke fag elever i grunnskolen skal ha.

c. Sammenlikn listene dine med listene til en medelev eller hele klassen.

3.Hva er sosial atferd?

a. Velg deg et sted på skolen. Forslag: kantina, biblioteket, en korridor utenfor et klasserom eller inngangen til skolen.

b. Finn deg et sted å sitte og legg merke til atferden til medelevene dine. Skriv ned trekk ved oppførselen til elevene (uten å nevne navn). Jobb gjerne sammen med en medelev, men begge må ta egne notater. Husk at ingen navn skal nevnes og ingen skal henges ut.

c. Har dere lagt merke til noe som er helt vanlig, men som likevel sier noe spesielt om de sosiale relasjonene mellom medelevene dine? Gi noen eksempler. Oppsummer noe dere kan si om den sosiale atferden.

d. Sammenlikn den sosiale atferden på «ditt» sted med det en medelev har funnet om atferden et annet sted.

e. Tenk gjennom: Tror du at resultatene kan ha blitt påvirket av at du var til stede?

4.Å gjøre det fremmede kjent

Antropologer trenger ikke å reise langt av sted på feltarbeid. De kan like gjerne gjøre feltarbeid på hjemstedet sitt, så lenge det er mennesker der.

a. Kan du gi eksempler på noen miljøer i nærheten av der du bor, som virker fremmede for deg?

b. Har du noen fordommer mot dette miljøet som kanskje vil påvirke måten du ser miljøet på? Hva vil du gjøre for å være så nøytral som mulig hvis du skal undersøke miljøet?

c. Lag en liste på tre til fem spørsmål som du ville ønske å få svar på gjennom å følge miljøet over lang tid. Sammenlikn gjerne lista med lista til en medelev.