Skolen som samfunnsbygger
Bjørg-Elin
Moen og Grete Lillian Moen
Skolen som samfunnsbygger
Fellesskap er felles skapt
2. utgave
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2026
ISBN 978-82-02-86965-6
2. utgave, 1. opplag 2026
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplar fremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Omslagsdesign: Cappelen Damm AS
Omslagsillustrasjon: Pål Graneng
Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS, 2026
Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.
Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:
www.cda.no
akademisk@cappelendamm.no
Forord
Vi bærer alle med oss historier fra egen skolegang. Vi har med oss fortellinger om hvem som var de flinkeste, de mest populære, bråkmakerne, de kule, de som hadde strengest grenser, og de som hadde få grenser hjemmefra. Skoleansatte huskes som de som var snille, strenge, flinke til å lære bort, de vi likte, og de vi ikke likte så godt, men også som den usannsynlig kjekke vikaren eller den vi ikke behandlet like fint. Slike små menneskemøter og er faringer kan prege våre skoleer faringer og også våre verdier og våre holdninger til menneskene rundt oss. Dette er er faringer som gjør at noen av oss blir glade og entusiastiske når vi blir invitert til 20- eller 30-årsmarkering av avslutning av grunnskolen eller videregående, mens andre opplever at det vekker ubehagelige følelser og minner. Kanskje bærer du med deg minner om en lærer, en vaktmester eller en forelder som så deg da du trengte det mest? Kanskje har du selv vært eller ønsker å bli den voksne som gjør en forskjell for barn og unge? Denne boka handler om nettopp disse små og store møtene og om hvordan vi sammen kan bygge et skolemiljø der alle føler seg betydningsfulle.
Mye har skjedd siden første utgave av boka kom ut i 2020, og verden er i stadig endring. Vi står over for økende krav, større mangfold og nye utfordringer, men også fantastiske muligheter til å gjøre en forskjell for unge mennesker i utvikling. Vi har i denne reviderte utgaven blant annet lagt enda større vekt på fellesskapets betydning og på autorativ klasseledelse. Disse og andre endringer presenteres nærmere i innledningen. Vi håper at boka vil gi deg både nye verktøy og ny inspirasjon. Vi håper at den også bekrefter mye av det du allerede g jør eller tanker du har tenkt. Kanskje du blir minnet på noe du har gjort tidligere og som du har glemt eller sluttet med.
Vi vil rette en stor takk til skolepersonale som vi har møtt; egne lærere, lærere for barna våre både på Steinerskole og i offentlig skole og også skoleansatte vi har møtt i profesjonell sammenheng. Takk for alt dere har gitt og fortsetter å gi til unge mennesker hver dag. Takk til alle som har bidratt med innspill og eksempler, og til dere som har lest og gitt tilbakemeldinger på hvordan boka er brukt i praksis. En stor takk til Pål Graneng for omslag
og til vår kjære kloke og kunnskapsrike onkel Roald Nygård som fortsatt er en stor inspirasjonskilde og et forbilde for oss. Avslutningsvis en stor takk til redaktøren vår Katinka Lønne Christiansen som tålmodig og grundig har gitt tilbakemeldinger underveis.
Trondheim/Oslo 1. mars 2026
3. Å sette grenser og hjelpe til med problemløsning
Kapittel 5
Kapittel 7
Å vise bakgrunnsforståelse
– du kan navnet mitt, men kjenner ikke historien min
høre
.........................................................................................................................
Ingen er bare det du ser
Atferd er språk – spør ikke hva som er galt med meg, spør hva som har skjedd med meg ...........................................................................................................
vise bakgrunnsforståelse gjennom kunnskap om lært hjelpeløshet ....
av merkelapper – den fundamentale attribusjonsfeil ...........................
skille mellom sak og person ved negativ atferd
8
å lytte med hjertet og veilede med en kjærlig hånd
Kapittel
Håndmodellen .......................................................................................................
Bruk av pust og tilstedeværelse for å regulere følelser
Bevisst bruk av kroppsspråk ...................................................................................
Det magiske hvis ...................................................................................................
Søvnens betydning for mentalt overskudd
Kapittel 10
Den viktige samtalen ..............................................................................................
Når barn og unge trenger å snakke om sensitive temaer
Den viktige samtalen med foreldre .......................................................................
Uro-metoden som hjelp til å ta opp egen uro eller bekymring med den det gjelder
Samarbeid med foreldre og andre instanser ...............................................
Ordet elev stammer fra det latinske ēlevāre – å løfte opp, å heve.
I skolen løftes barn og unge av ord som åpner mulighetsrom, hender som støtter, handlinger som viser vei, og blikk som varmer.
Her lærer de ikke bare fag, men hvem de er i møte med andre, og at de er en betydningsfull del av noe som er større enn dem selv.
Fellesskap oppstår ikke av seg selv.
De skapes. Av oss. Sammen. Hver dag.
Fellesskap er felles skapt.
Innledning
Du vet når en tulipan henger med huet, og så trøkker man den inn blant de andre for at den skal stå oppreist. Et sånt samfunn vil jeg ha.
Ingrid Ovedie Volden, @vidunderfull
Som ansatt i skolen har du en av samfunnets viktigste oppgaver. Du er en viktig bidragsyter i formidling av kunnskap, kreativitet og kritisk tenkning.
Du er også en sentral bidragsyter i byggingen av morgendagens samfunn.
Hvilket samfunn vi ønsker, og hvilke verdier som presenteres for den enkelte samt klassen og skolen som helhet, påvirkes i stor grad av voksne i og rundt skolen. Det er et stort ansvar, men også en spennende og viktig oppgave.
Bokas hovedtittel, Skolen som samfunnsbygger, viser til skolens sentrale rolle i utviklingen av unge mennesker. Skolen er det stedet der barn og unge fra alle miljøer og samfunnslag møtes, og den er en av de viktigste påvirkningsarenaene i samfunnet. Vi har latt oss inspirere og berøre av skoleansattes engasjement og innsats, der de time etter time, dag etter dag, måned etter måned og år etter år er rollemodeller og viktige voksne i barn og unges liv. Dette er mennesker vi har stor respekt for, og som vi ser opp til. Begrepet «skolen som samfunnsbygger» viser videre til at unge menneskers utvikling ikke bare er de ansattes ansvar, men også involverer andre viktige voksne.
Ingen kan stå alene – sammen skaper vi det fellesskapet som trengs for å utvikles som menneske.
I forrige utgave var bokas undertittel Å bli til noen, ikke bare noe. Hensikten var å speile vårt syn på skolens samfunnsoppdrag som mer enn en instans som formidler faglig kunnskap, men også bidrar til personlig utvikling. I dette ligger også betydningen av å se eleven bak prestasjonene og å legge til rette for at alle får oppleve mestring, tilhørighet og personlig vekst. Dette er fortsatt like aktuelt. Når vi likevel har valgt å endre undertittelen til Fellesskap er felles skapt, er det ut fra en oppfatning av at det er et voksende behov for å forsterke fellesskapet. Og at skolen har en unik mulighet, men
også et ansvar for å legge til rette for dette arbeidet. For å bygge en kultur der alle føler seg betydningsfulle, må hver enkelt trygges på sin egen verdi. Vårt ønske er at hver enkelt elev opplever en oppvekst og en skolehverdag de kan se tilbake på med gode minner.
Vi har en grunnleggende tro på at unge mennesker ønsker å samarbeide og at de gjør så godt de kan ut fra de forutsetningene de har. Gitt valget mellom å gjøre noe galt eller riktig vil de foretrekke å gjøre det som er riktig. Elevene ønsker verken å få anmerkning, at foreldrene skal bli oppringt av skolen, eller å bli sendt til rektor. Når de likevel ikke klarer å etterkomme forventningene vi har, er det vårt ansvar som voksne å være våkne og prøve å finne ut hva de ønsker å fortelle oss med sin atferd. Så enkelt, men likevel så vanskelig.
Boka henvender seg til deg som er eller ønsker å være ansatt i barnehage og skole, inkludert sosiallærere, barneveiledere og miljøpersonale, og er også relevant for ledelse, merkantilt ansatte, foreldre, FAU og vaktmester fordi også dere har viktige roller og funksjoner for å skape en trygg og god hverdag for både store og små. Hver og en av dere har et medansvar for å bidra med sitt, slik at barn og unge får mulighet til å utvikle seg både faglig og personlig i skolen, noe som er presisert tydelig i opplæringsloven § 1-1:
Elevane og dei som har læretid i bedrift, skal utvikle kunnskap, dugleik og haldningar som gjer at dei kan meistre livet sitt og delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.
Opplæringslova § 1-3 (2023)
For å lykkes med dette arbeidet kreves det samarbeid, og da særlig godt samarbeid. Det arbeidet den enkelte av dere bidrar med, ivaretas langt bedre i fellesskap enn individuelt. Hvordan elevene har det på skolen, avhenger blant annet av at dere samarbeider internt, men også med andre instanser. Videre at skoleledere bidrar til å skape gode rammer for arbeidet, og at skoleeier har en systemisk tilnærming. Et godt samarbeid skaper trygghet til å være uenig og til å utfordre ulike perspektiver.
Innholdet i boka er basert på årelang er faring med barn, unge, foreldre, skoleansatte og ulike samarbeidsinstanser. Et arbeid og en er faring som blant annet har bidratt til at vi blir stadig mer nysgjerrige på hvem den enkelte er, samt bevisstgjort på at atferd er språk. Vi er nysgjerrige på hva barn og unge vil fortelle oss med atferden sin. Det er ikke alltid like enkelt, men vi er over-
bevist om at det å se andre, det å lytte og det å vise oppriktig interesse er en av de fineste gavene vi kan gi hverandre. Ett tema vi stadig kommer tilbake til, er hvor stor betydning det har for barn og unge å oppleve mestring og tilhørighet, men også å utvikle seg som menneske. Vi kan vel alle huske å ha stilt eller blitt stilt spørsmålet «Hva skal du bli når du blir stor?» Et spørsmål som, slik vi ser det, er rettet mot hva du vil utdanne deg til, hvilket yrke du sikter deg inn på. Hva om vi i stedet stiller spørsmålene: «Hvem og hvordan vil du være som medmenneske? Hva vil du bidra med? Hvordan vil du bli husket?»
Boka er delt inn i tre deler der flere av kapitlene har konkrete eksempler ment som forslag i arbeidet med å fremme helse, inkludering, trivsel og læring (jf. kap. 12 i opplæringsloven). Gjennom boka vil du finne praktiske eksempler, refleksjonsspørsmål og konkrete verktøy som kan brukes i klasserommet og i personalgruppen. I tillegg er det satt inn forslag til videre lesning og fordypning. Det er ikke vår hensikt å komme med fasit på hvordan ting skal gjøres. Målet er at teori enkelt kan omsettes i praksis, og at det kan bidra til økt trygghet, varme og tydelighet i møte med det enkelte barn og den enkelte ungdom.
Samfunnet og skolen er i kontinuerlig endring, og et inkluderende fellesskap blir stadig viktigere. Det å utvikle et felle s språk er en måte å skape en felles kultur på. I denne utgaven har vi blant annet valgt å løfte autoritativ klasseledelse tydeligere frem, fordi vi ser hvor avgjørende det er for både profesjonsfellesskapet, læringsmiljøet og elevenes psykiske helse. Autoritativ klasseledelse er et viktig bidrag til å forebygge utenforskap og styrke elevenes psykiske helse. Underveis konkretiserer vi dette ved å vise balansen mellom var me og tydelige krav. Vi viser hvordan skoleansatte kan kombinere varme og tydelige forventninger og krav i møte med elevene. Det handler om å være en trygg voksen som både ser og stiller krav, og som gir elevene mulighet til å vokse som mennesker. I boka presenterer vi tre relasjonsnormer som kan bidra til å utøve autoritativ skole- og klasseledelse i praksis – å skape godfølelsen, å vise bakgrunnsforståelse og å praktisere tøff kjærlighet. Boka inkluderer både våre egne er faringer og historier fra ansatte på norske skoler, slik at det blir lett å kjenne seg igjen og hente inspirasjon.
Noen vil kjenne igjen begrepet «skolen som samfunnsbygger» fra programmet utviklet av den ideelle stiftelsen MOT Norge. Omtrent halvparten av eksemplene i boka er hentet fra skoler som deltar eller har deltatt i dette programmet
Siden første utgave, som kom i 2020, har SUPER!!, MOTs program for sosial og emosjonell læring for 1.–4. trinn, blitt utviklet. Dette har gitt oss nye er faringer med hvordan skoler kan jobbe forebyggende, blant annet g jennom å lære barn og unge om hjernen. Vi har inkludert noen eksempler fra skoler som jobber med SUPER!!, underveis i teksten. Disse er faringene, sammen med innsikt fra praksisfeltet, har bidratt til at vi i denne utgaven presenterer vår egen modell, kapasitetspyramiden. Modellen synliggjør hvordan barn og unges kapasitet til å tenke og handle påvirkes av graden av følelsesmessig aktivering i utfordrende situasjoner, og kan gi et felles språk for både barn, unge og voksne i skolen.
Del 1: Perspektiver på skolens rolle som samfunnsbygger
Skoler med en samarbeidende kultur der engasjerte ansatte deler kompetanse og arbeider kollektivt mot samme mål, klarer seg bedre med tanke på både elevprestasjoner, arbeidsmiljø og utvikling enn de som har ansatte som jobber mer alene (Hargreaves & Fullan, 2014).
I kapittel 1, «Skolen som samfunnsbygger», introduseres definisjonen av hva det vil si å være en samfunnsbygger. Det å være en del av et fellesskap samt å utvikle psykologisk motstandskraft i møte med utfordringer, vil bli vektlagt. Som en del av dette trekker vi frem hvordan språk skaper virkelighet, og vektlegger hvor sentralt det er å føle seg betydningsfull (mattering).
I kapittel 2 gis det innblikk i hvilke teoretiske perspektiver som ligger til grunn for vår faglige forankring. Her vil blant annet Uri Bronfenbrenners økologiske teori bli presentert. Vi vil også utforske Roald Nygårds aktørperspektiv og hvordan perspektivtaking kan hjelpe barn og unge til å utforske og utvide sin forståelse av å være aktører i egne liv. Lært optimisme, vekstorientert tankesett og mestringstro kan bidra til at de i større grad beholder eller utvikler synet på seg selv som aktør i eget liv.
I kapittel 3 oppsummerer vi gr unnleg gende kunnskap og forståelse om hjernens funksjon, og forskning knyttet til hjernens utvikling vil bli presentert. Her vil du også bli kjent med en ny modell som forklarer hvordan kapasiteten til å tenke og handle reduseres når graden av ubehagelige følelser øker.
I kapittel 4 vektlegger vi sammenhengen mellom tanke, følelse, kropp og handlinger og belyser hvordan vi ved å endre én av delene også påvirker de andre. Spesielt står følelser og følelseshåndtering sentralt. Kapittelet inne-
holder flere eksempler som kan anvendes sammen med elevene i arbeidet med bevisstgjøring av tanker, følelser og kropp.
Kapittel 5 handler om å utvikle karakter som menneske og det å bli til noen, ikke bare noe. Her utforsker vi elementer som kan bidra til personlig utvikling hos den enkelte, samt hvor for skolen er en viktig læringsarena også i dette arbeidet.
Del 2: Å være en samfunnsbygger – de tre relasjonsnormene
Lærere vil i konkrete opplæringssituasjoner oppleve spenninger mellom ulike formål og verdier. De må hele tiden gjøre krevende avveininger mellom hensynet til den enkelte elev og hensynet til fellesskapet, mellom å støtte og stille krav, mellom skolehverdagen her og nå og arbeidet med å forberede for framtiden. Alle elever er ulike, og hva som er elevens beste, er et kjernespørsmål i all opplæring. Dette spørsmålet må besvares på nytt hver dag av alle som jobber i skolen.
Overordnet del – verdier og prinsipper for gunnopplæringen (Kunnskapsdepartementet, 2017)
Del 2 av boka handler om autoritativ klasseledelse i praksis, der balansen mellom å være varm og å stille krav vektlegges. Som det presiseres i overordnet del av læreplanen, er dette krevende. For å få øynene opp for hva som kan være elevens beste, trengs det tid til å bli kjent med den enkelte og dennes styrker og muligheter for vekst og utvikling. Dette sammenfaller i stor grad med de tre relasjonsnormene som er utviklet gjennom programmet «Skolen som samfunnsbygger» i regi av stiftelsen MOT. Disse utdypes i del 2 og er: 1) å skape godfølelsen, 2) å vise bakgrunnsforståelse og 3) å praktisere tøff kjærlighet. I hvert kapittel vil det bli gitt eksempler på bruken av disse. Noen av eksemplene er personlige opplevelser, og noen er historier fra rektorer og skoleansatte som bruker de tre relasjonsnormene i sitt arbeid I kapittel 6 vektlegger vi relasjonsbygging og betydningen av gode møter mellom elever og ansatte. Forskning viser at gode relasjoner i skolen er avgjørende for elevenes trivsel, motivasjon og gjennomføring, mens dårlige relasjoner øker risikoen for frafall (Krane mfl., 2016; Schmid & Solberg, 2025). Utdanningsdirektoratet (2024) understreker at ansatte har et særlig ansvar for å ivareta sårbare elever, og at relasjonsbygging og trygghet er sentralt for å forebygge utenforskap og psykiske helseutfordringer