Samtaledidaktikk
Karianne Skovholt og Marit Skarbø Solem
Samtaledidaktikk
– undervisning og vurdering
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2026
ISBN 978-82-02-78715-8
1. utgave, 1. opplag 2026
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Omslagsdesign: Anna Salander
Omslagsillustrasjon: a dozen eggs, UK
Design og sats: Bøk Oslo AS
Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS
Forfatterne har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.
Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:
www.cda.no
akademisk@cappelendamm.no
Forord
Vi som har skre vet denne boka er del av et norsk, samtaleanalytisk forskningsmiljø. Siden slutten av nittitallet har dette miljøet ut viklet et solid empirisk og forskningsbasert kunnskapsgrunnlag basert på studier av samtaler i ulike institusjonelle og hverdagslige sammenhenger. Nå mener vi det er på høy tid at lærere og ele ver drar nytte av denne kunnskapen: lærere for å ut vikle sin kompetanse i klasseledelse og muntlighetsdidaktikk i prak sis, og ele ver for å bli gode og strategiske samtalepartnere i samfunns- og yrkesliv. Det er grunnen til at vi har skre vet denne boka om samtaledidaktikk. Vi vil rette en stor takk til alle ele ver og lærere som gjennom årene har sluppet oss inn med filmkamera i klasserommene, og på den måten bidratt til bokas empiriske materiale. Vi vil også takke fagkonsulent Marit Olave Riis-Johannesen og redaktør Camilla Kolstad Danielsen for tilbakemeldinger på manuset. Til slutt vil vi takke Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) for økonomisk støtte til arbeidet med denne boka. Uten denne støtten ville ikke boka blitt til.
Borre, 2.2.2026
Karianne Skovholt og Marit Skarbø Solem
Ikke-konfronterende og konfronterende spørsmålsstilling ...................
Hvordan unngå å svare på et spørsmål?
viser vi at vi lytter? .....................................................................................
Kapitel 3
Klasserommets samtaler
innlede til helklassesamtaler: læreres spørsmål ..................................
Kapitel 4
Praktisk
Innledning
Denne boka handler om samtalekompetanse og hvordan en kan under vise i, analysere og vurdere samtaler i klasserommet basert på samtaleforskning. Vi tilbyr et metaspråk for samtaleanalyse og gir konkrete forslag til hvordan dette begrepsapparatet kan anvendes i eksplisitt under visning i samtale.
Det er tidligere skrevet flere bøker om muntlighetsdidaktikk, men ingen som bygger på teori, begrepsapparat og funn fra samtaleanalytisk forskning.
Denne boka er den første i sitt slag som presenterer en empirisk forankret muntlighetsdidaktikk. Det innebærer at boka bygger på en vitenskapelig forståelse av samtaler, forankret i moderne samtalevitenskap. Den inneholder en rik samling eksempler fra autentiske samtaler, som forfatterne har samlet gjennom flere års forskning. Materialet er hentet både fra skolske sjangre, som helklassesamtaler, muntlig eksamen, utforskende og litterære samtaler, og fra samfunnslivets samtalesjangre, som debatt og inter vju. Eksemplene brukes for å utlede samtaleanalytisk teori og begrepsapparat. De skolske samtalesjangrene underbygger forskning på læreres og elevers samtalestrategier i klasserommet og gir et grunnlag for refleksjon over egen og andres undervisning. Eksemplene fra samfunnslivets samtalesjangre modellerer samtaleaktiviteter elevene møter i arbeidslivet, som de kan få mer kunnskap om gjennom analyse og praktisk utprøving i under visningen. At boka presenterer en empirisk forankret muntlighetsdidaktikk innebærer til slutt at den gir konkrete forslag til hvordan lærere kan styrke elevers samtalekompetanse gjennom obser vasjon, analyse og refleksjon basert på autentiske samtaler. Boka retter seg mot lærerstudenter, først og fremst i norskfaget (5–10 og vg1–3), men har overføringsverdi til flere fag. Boka gir inngående kunnskaper om samtaler. Den tar for seg hva som kjennetegner en samtale, hva samtalekompetanse innebærer og hvordan denne kunnskapen kan brukes i under visningen. Vi presenterer et begrepsapparat for analyse av samtaler og metoder for å overføre denne kunnskapen til ele vene. Gjennom konkrete forslag til under visningsaktiviteter får lærerstudentene praktiske tips til hvordan de kan tilrettelegge for god samtaleunder visning i klasserommet.
Hvorfor trengs en samtaledidaktikk?
Ev nen til å snakke sammen har aldri vært viktigere enn i vår digitaliser te tidsalder. I en tid preget av stadig mer samhandling gjennom digital teknologi, og der fenomenet ghosting, altså å bry te all kommunikasjon uten forklaring, er blitt vanlig måte å håndtere konflikter på (Halvorsen & Bjørge, 2024), stilles det nye krav til samtalekompetanse. For å lykkes på arbeidsmarkedet og i samfunnet generelt må man mestre ulike kommunikative utfordringer. Samtidig bidrar teknologi og sosiale medier til at det skapes færre arenaer for samtale. Når arenaene for samtaler ansikt til ansikt blir redusert, mister vi mulighetene for å ut vikle de muntlige ferdighetene som er nødvendige for å løse hverdagslivets og samfunnslivets mange og komplek se kommunikative oppgaver. Derfor spiller skolen – og særlig norskfaget – en avgjørende rolle i å skape arenaer for samtaler. Oppøv ing av samtaleferdigheter i skolen skal bidra til å ut vikle elevenes sosiale kompetanse, demokratiske deltakelse og evne til å lære. Et sentralt mål i den overordnede delen av læreplanen er at ele vene skal lære å «håndtere uenigheter og konflikter og søke løsninger i fellesskap» (Kunnskapsdepar tementet, 2017, s. 10). På samme måte som med lesing, skriving og regning, er samtalekompetanse noe vi både kan og må øve på. Internasjonal forskning viser at barns muntlige ferdigheter varierer med familiebak grunn. Noen barn har foreldre som fungerer som gode samtaleforbilder og ut vikler samtalekompetanse gjennom samtaler og diskusjoner hjemme. Andre barn mangler tilsvarende erfaring. For dem som ikke møter et rikt samtalereper toar i hjemmet, kan det være mer utfordrende å innfri skolens og samfunnets krav til muntlighet. For å sikre like muligheter for alle barn, er det derfor avgjørende at skolen bidrar til å ut vikle de muntlige ferdighetene som barn og unge trenger for å delta aktivt i arbeids- og samfunnsliv ( Mercer, 2019).
I utdanningsvitenskapen blir samtalen framhe vet som et sentralt redskap for læring (Alex ander, 2008; Dysthe, 1995; Mercer, 2019; Mercer mfl., 2019). Begre pet «samtale» er også tydelig nedfelt i lære planens ramme verk for grunnleggende ferdigheter, blant annet under definisjonen av muntlige ferdigheter:
Muntlige ferdigheter innebærer å skape mening gjennom å lytte, tale og samtale. Det betyr å mestre ulike språklige handlinger og å samordne verbale og andre delferdigheter. Det betyr videre å kunne lytte til andre og gi respons og være be visst på mottakeren når en taler selv.
Muntlige ferdigheter er en forutsetning for utforskende samtaler der vi skaper og deler kunnskap med hverandre.
Muntlige ferdigheter er en forutsetning for livslang læring og for aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv på en reflektert og kritisk måte. (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 8, vår kursivering)
Norskfaget har et særskilt ansvar for opplæringen i muntlige ferdigheter.
Læreplanen i norsk har derfor egne kompetansemål der begrepene «samtale» og «faglig samtale» løftes spesielt fram. Muntlige ferdigheter i norsk defineres som det å kunne «samhandle med andre gjennom å lytte, fortelle og samtale» (Kunnskapsdepar tementet, 2024, s. 4). I beskrivelsen av kjerneelementene for norskfaget heter det at:
Ele vene skal få positive opple velser ved å uttrykke og utfolde seg muntlig. De skal lytte til og bygge på andres innspill i faglige samtaler. De skal presentere, for telle og diskutere på hensiktsmessige måter både spontant og planlagt, foran et publikum og med bruk av digitale ressurser. (Kunnskapsdepar tementet, 2024, s. 3, vår kursivering)
Samtalen får altså stor oppmerk somhet i læreplanen. Den framhe ver at ele vene skal kunne bruke samtalen som et redskap i alle fag, og muntlig eksamen gjennomføres som en samtale. Like vel gir læreplanen ingen tydelig definisjon på hva en samtale er, hva det innebærer å ha samtalekompetanse, hvilke ferdigheter ele vene skal ut vikle, hvilken kunnskap læreren skal basere under visningen på, eller hva som konkret skal under vises i for å styrke ele venes samtalekompetanse. Det å kunne samtale tas langt på vei for gitt. Samtalen som studieobjekt har dessuten fått liten plass i didaktikkfeltet og har sjelden blitt framstilt med vitenskapelig forankring. Flere fagpersoner i det norskdidaktiske miljøet har påpekt at det mangler et metaspråk for å kunne snakke om muntlighet og en tydelig vitenskapelig forankring av muntlige ferdigheter (Berge, 2022, s. 219; Hertzberg, 2003; Sjøhelle & Eik sund, 2025; Solem & Skovholt, 2020; Svenkerud, 2013). Det er derfor behov for en avklaring av hva en samtale er, hva samtalekompetanse innebærer, og med dette som utgangspunkt etablere en didaktikk for samtaleunder visning i skolen som bygger på vitenskapelige studier. Denne boka svarer på denne etterspørselen.
Målet med boka
Målet med denne boka er å tilby en empirisk forankret muntlighetsdidaktikk som kan ut vikle samtalekompetanse hos både lærere og ele ver. For det første vil vi ruste lærere til å lede samtaler i under visningen. Det innebærer å organisere klasseromsaktiviteter basert på kunnskap om samtaler, som for ek sempel hva som kjennetegner læringsfremmende samtaler og hvordan en kan velge samtaleaktivitet ut fra under visningens mål. For det andre skal boka ruste lærerstudentene til eksplisitt under visning i samtale. Ved å ta i bruk et samtaleanalytisk begrepsapparat får lærere og ele ver et metaspråk som kan brukes til obser vasjon, analyse og reflek sjon over samfunnslivets samtalesjangrer, som debatt og inter vju. Slik dreier boka seg om både læreres klasseledelse og ele venes samtaleferdigheter, gjennom å håndtere ulike sider ved det å samtale, som for ek sempel å håndtere uenigheter og søke løsninger i fellesskap (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 10).
Hvordan boka er avgrenset
I denne boka rettes oppmerk somheten mot samtalen og det å samtale i skolens og samfunnets ulike samtalesjangre. Boka kan ikke dekke alle mulige sjangre og kontekster, og det er heller ikke mulig å lage en uttømmende liste. Like vel gjør vi nødvendige ut valg og forenklinger, og der det er rele vant, følger vi læreplanens rammer. Dette er ikke en bok som gir «10 råd for en god samtale», men en bok som ut vikler obser vasjonsev ne og reflek sjon, og som gir et metablikk på det å samtale. Den gir lærere verktøy til å støtte ele vene i å bli be visste på sin egen og andres rolle i samtaler, og til å utøve en reflek siv prak sis. Med reflek siv prak sis mener vi en prak sis informert av kunnskap og reflek sjon. Vi har ikke en idé om at samtaler kan bli perfekte, eller at det finnes en oppskrift på å samtale «fly tende» eller «feilfritt». Samtaler kan imidler tid utøves mer eller mindre kompetent avhengig av hva som er for ventet i den spesifikke samtaleaktiviteten eller konteksten. Vi konsentrerer oss først og fremst om «skolske» samtalesjangre som helklassesamtaler, utforskende samtaler og litterære samtaler, men vi tar også for oss noen samfunnslivssjangre som debatt og inter vju. Fordi dette er en innføringsbok for lærerstudenter og lærere, avgrenser vi oss til et ut valg sjangre. I tillegg fokuserer vi på synkrone samtaler ansikt til ansikt, både hverdagslige og institusjonelle, der deltakerne ytrer seg verbalt i sanntid og deler tid og rom. Selv om både SMS-utvekslinger, samtaler i sosiale
medier, videooverfør te samtaler og interak sjon med samtaleroboter også kan kalles samtaler, faller disse utenfor temaet i boka. Vi oppfordrer like vel lærere til å bruke slike samtaler som empiri i under visningen.
Boka avgrenser seg også fra retorikk, som tradisjonelt har vært det teoretiske utgangspunktet for muntlighetsdidaktikk. Retorikken ble opprinnelig ut viklet for taleframføring og har et monologisk epistemologisk ståsted som ikke fanger opp samtalers interaksjonelle og sekvensielle egenskaper. Vi ser like vel ikke bort fra at enkelte aspekter ved samtaler kan koples til retoriske begreper, men dette tematiseres ikke her. Hovedideen er å vise hvordan samtaler faktisk ser ut, presentere et begrepsapparat og analyse verktøy for samtaleanalyse, og foreslå hvordan denne kunnskapen kan brukes som verktøy for ele venes arbeid med å skape gode samtaler – i skolen, arbeidslivet og ellers i livet.
I denne boka kombinerer vi to teoretiske perspektiver. Vi henter inspirasjon fra Neil Mercers oracy-begrep og forener eksplisitt opplæring i ele vers samtaleferdigheter med etnometodologisk samtaleanalyse (CA – conversation analysis). Videre presenterer vi et metaspråk for samtaleanalyse hentet fra CA og gir konkrete forslag til hvordan dette metaspråket kan anvendes i eksplisitt muntlighetsopplæring. Boka er ikke en fullstendig innføring i samtaleanalyse, for dette viser vi til Skovholt, Landmark mfl. (2021).
Hvordan boka er bygget opp
Boka består av fem kapitler. I kapittel 1 definerer vi samtale og samtalekompetanse og utdy per bokas teoretiske perspektiv på muntlighet med vekt på etnometodologisk samtaleanalyse og den britiske oracy-tradisjonen. I kapittel 2 presenterer vi bokas teoretiske grunnlag. Her presenteres et samtaleanalytisk begrepsapparat. I kapittel 3 og 4 presenterer vi ulike didaktiske innganger til lærers arbeid med muntlighet i klasserommet. Kapittel 3 handler om ulike ty per samtaler i klasserommet, som helklassesamtalen og gruppesamtaler, mens kapittel 4 handler om praktisk arbeid med samtaler i klasserommet. I kapittel 5 ser vi på hvordan samtalekompetanse kan vurderes gjennom under veis- og slutt vurdering. Alle kapitlene har oppgaver, både analyseoppgaver, didaktiske oppgaver og oppsummeringsoppgaver. Vi anbefaler at disse brukes til å reflektere over begreper og øve på analyser. I tillegg har boka konkrete forslag til hvordan man kan planlegge for og arbeide med samtaler i klasserommet. «Hvordan planlegge for …» i kapittel 3 og 5 viser hva man bør tenke over
når man arbeider med samtaler i klasserommet og oppsummerer lærestoffet i kapitlene. «Hvordan arbeide med …» i kapittel 4 er tips til undervisningsforløp koplet til lærestoffet og kan gjerne prøves ut i prak sis for studenter som enten er i en lærerstilling eller som skal ut i prak sis.
En samtaleanalytisk tilnærming til muntlighet
i dete kapitelet presenterer vi bokas samtaleanalytiske tilnærming. Vi gjør greie for begrepene samtale og samtalekompetanse, presenterer vårt teoretiske ståsted og forklarer hvordan vi tar utgangspunkt i en muntlighetsdidaktikk basert på eksplisit opplæring.
Hva er en samtale?
Å samtale kan sammenliknes med å danse tango, skriver samtaleforsker Jan Svenne vig (2020, s. 102). Som i tango, er samtalen improvisert. Stegene er ikke fastlagt, men bygger på intuisjon og formes under veis. En samtale er et sosialt møte som kre ver kontinuerlig samarbeid mellom deltakerne.
I samtaleanalysen ser vi derfor samtalen som et samarbeidsprosjekt, fordi deltakerne forhandler om innholdet fortløpende, uten en fast talerordning. Deltakerne tilpasser seg hverandre øyeblikk for øyeblikk, der hver ytring får mening både ut fra det som ble sagt før og det som kommer etter. Ifølge Bokmålsordboka betyr det å samtale å ha en «muntlig ut veksling av tanker, meninger, opplysninger eller lignende» («Samtale», 2025).
Samtaler kan også opple ves både skumle og uforutsigbare. Sosialpsykologen Herbert Clark (1994, s. 987) illustrerer forskjellen mellom samtale og skriftlig tekst med en slående metafor: «A written discourse is to a faceto-face conversation as a stuffed grizzly bear is to a live one.» Det kan føles tryggere å henvende seg til en man liker godt med en tekstmelding, heller enn å ta kontakt ansikt til ansikt. Lærere som under viser i og vurderer samtalekompetanse må forstå samtalens natur og hvordan den skiller seg
fra skriftlig språk. Mens skrift gir tid til planlegging og presisjon, kre ver samtalen at en hele tiden står i det ukjente og må improvisere. Samtalen skjer her og nå, og deltakernes ytringer må tilpasses hva som er sagt tidligere. Den kjennetegnes av spontane ytringer, høyt tempo, pauser, nølinger og selv reparasjoner (Liddicoat, 2021, s. 2). Ele venes samtaler i skolen kan derfor ikke bli vurdert på skriftspråkets premisser, men ut fra kunnskap om hva som er samtalens egenskaper og hva som gjør den forskjellig fra skriftlige tekster.
Selv om samtaler er dy namiske, følger de grunnleggende prinsipper for organisering og kan deles inn i sjangre etter formål, ak tivitet og relasjoner. Vi skiller mellom institusjonelle samtaler, som helklassesamtaler, ny hetsinter vju, lege–pasient-samtaler eller politisk debatt, og ikke institusjonelle samtaler, som hverdagsprat ved frokostbordet (Skovholt, Landmark mfl., 2021).
Hva er samtalekompetanse?
Fordi det å samtale er en så selvsagt del av vårt liv, kan det virke som om det å snakke sammen bare er noe vi «gjør». Men det å snakke sammen er å følge underliggende «trafikkregler» som gjør at vi kan forstå hverandre. Som trafikk skilt og trafikklys styrer trafikken og gir oss signaler om når vi kan kjøre, når vi må stoppe, når vi må vike og når det er fare på ferde, har vi markører i språket som på tilsvarende vis regulerer «samtaletrafikken». Å samtale innebærer å bruke felles metoder for å koordinere det vi sier og gjør, for ek sempel å gi og ta ordet, åpne og avslutte samtaler, markere uenighet eller rette opp misforståelser. Disse metodene utgjør vår samtalekompetanse (interactional competence), og består av verbale, prosodiske og kroppslige ressurser. Å være samtalekompetent betyr å beherske flere metoder for å løse kommunikative oppgaver i ulike kontekster (Doehler, 2019). Vi bruker samtalen til ulike formål, og samtaler er ulike ut fra hvilken aktivitet eller sosial kontekst de inngår i og får egenskaper og for ventninger knyttet til seg ut fra den hverdagslige eller institusjonelle konteksten. Dette gjelder alle samtaler, men noen samtaler har noen klarere felles normer og karakter trekk, som gjør disse lett gjenkjennelige som samtalesjangre (for ek sempel inter vju og debatt, se side 112). Å være samtalekompetent handler om å kunne tilpasse samtalestrategier til konteksten og beherske ulike samtalesjangre.