Issuu

Psykologi og sosiologi

Leif A. Helgesen og Kari Krüger Grasaas

Psykologi og sosiologi

ISBN 978-82-02-84740-1

3. utgave, 1. opplag 2026

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

Foto og llustrasjoner: Figur 1.1, 2.2, 6.1, 6.2 © Leif A. Helgesen, figur 2.1 © Argument / iStock / Getty Images Plus, figur 2.3 © 5PH / iStock / Getty Images Plus, figur 2.4

© Koto / iStock / Getty Images Plus, figur 3.1 © Vesnaandjic / iStock / Getty Images Plus, figur 3.3 © Alvarog1970 / iStock / Getty Images Plus, figur 4.1 © sanjeri / iStock / Getty Images Plus, figur 4.2, © John Mathew Smith 2001 / CC BY-SA 2.0, figur 5.1

© Wikipedia Commons Public Domain, figur 7.1 © monkeybusinessimages / iStock / Getty Images Plus, figur 7.2 © fokkebok / iStock / Getty Images Plus, figur 7.3 © 5PH / iStock / Getty Images Plus, figur 8.1 © Unaihuiziphotography / iStock / Getty Images Plus, figur 8.2 © PIKSEL / iStock / Getty Images Plus, figur 9.1 © Dejan_Dundjerski / iStock / Getty Images Plus, figur 9.3 © Yta23 / iStock / Getty Images Plus, figur 10.1 © OLGA RYAZANTSEVA / iStock / Getty Images Plus, figur 11.1 © ronstik / iStock / Getty Images Plus, figur 11.2 © mskowronski / iStock / Getty Images Plus, figur 11.3 © andresr / iStock / Getty Images Plus, figur 1.4 © Oleh_Slobodeniuk / iStock / Getty Images Plus

Omslagsdesign: Anna Salander

Design og sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2026

Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.

Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:

www.cda.no

akademisk@cappelendamm.no

Kapittel

DEL 1

Psykologi

Introduksjon

Vi mennesker er aktivt handlende individer som kommuniserer og samarbeider med hverandre. Bak alle handlingene befinner det seg mange ulike tanker og følelser, som motiverer og skafer oss energi til det vi gjør. Psykologi er vitenskapen om så vel våre indre prosesser, som vi ikke kan se, og våre ytre handlinger som er fullt observerbare. Som fagarbeidere skal dere praktisere blant hjelpetrengende mennesker. I dete arbeidet er det nødvendig å ha en del psykologisk kunnskap, som kan betraktes som nytige tankeverktøy i arbeidet.

Boka inneholder seks kapitler om utvalgte temaer innen psykologien. Første kapitel handler om emosjoner og motivasjon. Motivasjonen gir oss energi for å handle. Emosjonene spiller her en sentral rolle, da vi aller helst driver med det vi liker å gjøre. Dete forutseter positive følelser, som slet ikke alltid kommer av seg selv. Hvordan kan dere engasjere mennesker og motivere dem til å handle aktivt så vel som hensiktsmessig?

Det andre kapitelet omhandler læring. Mennesker har en enorm evne til å lære, på godt og vondt. Som hjelpere har dere en viktig oppgave i å bidra til at brukerne deres lærer nye ting, mer positive måter å tenke og mestre sine utfordringer på. Hvordan kan dere gjøre bruk av gode og efektive læringsprinsipper i dete arbeidet?

Brukerne tilhører alle aldersgrupper. Kunnskap om menneskets utvikling er derfor viktig. Tredje og fjerde kapitel tar for seg utviklingen vår fra vogge til grav: gjennom barndom og ungdomstid, voksenalder og alderdom. Barnets utvikling får størst plass, da den er av helt grunnleggende betydning for livet videre. Hva kjennetegner de ulike utviklingsepokene i livet? Hva er viktige psykologiske forutsetninger for at et menneske skal oppnå et godt og meningsfullt liv?

Stress og kriser er tema i femte kapitel. Det er en naturlig del av livet å bli utsat for stress og påkjenninger fra tid til annen. Samtidig er stressmestring en svært viktig egenskap, da langvarig stresspåvirkning kan være en alvorlig helsetrussel. Noen påkjenninger er så sterke at de kan sete oss helt ut av normal funksjon. Psykologien benyter begreper som kriser, sorg og traumer for å betegne ulike stresstilfeller. Hvordan kan dere være til hjelp for mennesker som sliter med tungt stress, krisereaksjoner, sorg og traumer?

En fagarbeider må møte brukerne åpent og fordomsfrit. Det er ikke alltid like enkelt. Vi mennesker har nemlig let for å «sete folk i bås». Vi lager stereotypier og utvikler fordommer mot mennesker som oppfører seg annerledes enn vi liker. Da er ikke tenkningen vår om dem alltid like sterkt preget av sunne refleksjoner og åpen nysgjerrighet. Dete er temaet for sjete kapitel. Hvorfor lager vi så let stereotype og forenklede oppfatninger av andre mennesker? Hva kan dere som gode hjelpere gjøre for å unngå stereotyp og fordomsfull tenkning?

1 Emosjoner og motivasjon

Introduksjon

Alle handlinger vi utfører i løpet av en dag, krever energi. Enten vi spiser, trener, leser avisen, pugger til eksamen eller gjør oppgaver på jobben, trenger vi krefter som driver oss. Vi må ha en eller annen form for motivasjon Motivasjonen kan dermed betraktes som en indre motor. Det vi motiveres mest av, er normalt forbundet med positive følelser, eller emosjoner, som de helst kalles i psykologien. Der for er det en nær sammenheng mellom motivasjon og emosjoner. Vi spiser helst mat som smaker godt, leser kriminalromaner fordi de gir oss grøssende spenning, går på fotballkamper til favorittlaget vårt fordi vi ønsker å oppleve begeistringen ved å se dem vinne. Sterke negative følelser kan også motivere til handling. Vi flykter fra en truende situasjon fordi vi er livredde, eller forsvarer oss med nebb og klør når vi føler oss krenket. Dette gjør det naturlig å behandle motivasjon og emosjoner i samme kapittel.

Aller først tar vi for oss et viktig menneskelig kjennetegn som har nær tilknytning til emosjoner og motivasjon. Når du sykler, kjører bil, svømmer eller gjør noe annet som du har utført mangfoldige ganger, trenger du ikke å konsentrere deg om hvordan du skal bevege deg og samordne de ulike kroppsdelene. Bevegelsene utføres helt automatisk. Sånn er det også med våre følelser, ønsker og motiver. Følelsene som andre mennesker, dyr, ting og situasjoner vekker i oss, er ikke styrt av vår bevisste vilje. De dukker ofte opp uten at vi kan forklare hvor for. Det er heller ikke lett å gi noen for-

klaring på hvor for vi er motivert for å drive med noen aktiviteter, mens vi avskyr andre. Disse eksemplene viser at vi slett ikke alltid har bevisst kontroll på det vi gjør og opplever. Mye i livet vårt skjer automatisk, uten bevisst medvirkning.

Forholdet mellom automatiske og bevisste funksjoner

Det er lett å begrunne det hensiktsmessige i at vi er utstyrt med evnen til å gjøre en god del atferd automatisk. Bevisstheten vår forbruker energi, som vi ikke har et ubegrenset lager av. Vår evne til å gjøre mye på en gang blir derfor fort begrenset hvis vi må være bevisste på alle deloperasjonene i en handling. Fordelene vi kan dra av automatiske funksjoner, gjelder ikke minst for praktiske ferdigheter vi utfører, som sykling, bilkjøring, lesing og skriving. Også emosjonenes og motivasjonens automatiske funksjon har stor nytteverdi i en del situasjoner. Vår innebygde beredskap når vi møter stressende situasjoner, er et godt eksempel. Støter vi plutselig på noe skremmende foran oss, vil vi automatisk foreta oss noe for å komme unna trusselen. Disse handlingene er ofte svært effektive, noe følgende historie tydelig viser:

En ung dame kjører ute på landeveien i tett snøvær. Hun har god erfaring med kjøring på glatt føre. Rundt en skarp sving oppdager hun en trailer som står på tvers og nesten sperrer hele veien. Det er kun en smal passasjemulighet helt ute mot hennes høyre veikant. Bilen har for stor fart til at hun rekker å stoppe. Helt automatisk starter hun nå en fantastisk manøver, og klarer med det å lose bilen gjennom passasjen uten at den får en eneste skramme. Det er ikke før hun er kommet seg trygt forbi at hun beg ynner å tenke over hva som faktisk har skjedd. Først da merker hun hvor emosjonelt opprørt hun er. Hva hun faktisk gjorde da hun foretok sine effektive bevegelser, er hun ikke i stand til å beskrive. De utførte hun i all hovedsak automatisk.

Dette betyr ikke at atferd som skyldes automatiske emosjonelle impulser alltid er hensiktsmessige. Noen hver av oss har sikkert gjort spontane og impulsive handlinger under sinne, oppstemthet eller andre sterke følelser, som vi har angret sterkt på i etterkant. Vi bør dermed ikke gi helt slipp

på den bevisste kontrollen vi normalt har over atferden vår. Heller er det korrekt å si at vi fungerer best når det er en rimelig balanse mellom våre automatisk styrte følelser og den bevisste kontrollen vi klarer å mobilisere. Med andre ord bør vi verken være for impulsstyrte eller utøve altfor sterk kontroll over atferden vår. Normalt er verken følelser uten fornuft eller fornuft uten følelser å foretrekke.

Emosjoner

Emosjonene har flere funksjoner i menneskelivet. For det første fortolker de hverdagens mange situasjoner for oss og setter positiv og negativ verdi på dem. Dernest aktiverer de oss slik at vi klarer å mestre utfordringene som livet møter oss med. Videre formidler de til folk rundt oss hvordan vi har det. Med andre ord er de sammensatt av flere komponenter: en kognitiv fortolkning, en fysiologisk aktivering, en følelsesmessig opplevelse og et formidlende uttrykk. Vi skal se nærmere på disse komponentene og hvordan de på hver sin måte bidrar til våre emosjoners funksjoner.

Den kognitive fortolkningen

Emosjoner er som oftest knyttet til noe konkret, enten det angår oss selv, andre personer, dyr, gjenstander eller situasjoner. Vi kan også oppleve følelser som ikke er knyttet til noe bestemt, men dette er som regel unntaksvis Når vi står over for en konkret situasjon, gjør vi en verdibasert fortolkning av den. Denne vurderingen er subjektiv, ikke minst avhengig av hvilke livser faringer vi har. La oss si at du er på vandring i naturen, noe du normalt setter stor pris på. Denne positive opplevelsen blir imidlertid sterkt forstyrret hvis du plutselig oppdager en hoggorm på stien foran deg. Frykten du opplever, kan i verste fall ikke bare spolere denne turen, men også forstyrre dine framtidige opplevelser ved å være ute i naturen.

Som nevnt oppstår emosjonene våre automatisk. Likevel har vi en viss mulighet til å kontrollere dem, slik at de ikke blindt styrer handlingene våre. En slik kontroll er særlig viktig under stresspåvirkning. Våre fortolkninger av trusselen som stresset representerer, kan ha avgjørende betydning for hvilken virkning det har på oss. Stress kan i verste fall føre til alvorlig sykdom, særlig hvis det er langvarig. Klarer vi imidlertid å omfortolke stresset slik at det ikke lenger utg jør noen stor trussel for oss, bli vi mer motstandsdyktige mot skadelig stresspåvirkning.

Alle som jobber innen helse- og omsorgssektoren, vil møte utfordringer i kontakt med mennesker som sliter med stress og negative tanker. Da er det en viktig oppgave å påvirke tankemønsteret deres i en mer positiv retning. At optimistiske tanker påvirker helsen, er svært godt dokumentert i forskning. For eksempel kan tenkningen hos eldre mennesker omkring egen alderdom faktisk være helt avgjørende for deres helsemessige tilstand, livskvalitet og levealder.

Den fysiologiske aktiveringen

Den fysiologiske aktiveringen er mest tydelig ved intense følelser som frykt og sinne. Når vi opplever noe som er emosjonelt opprørende, aktiveres det autonome nervesystemet. Dette systemet styrer kroppslige funksjoner som hjerte og blodomløp, kroppstemperatur og utskilling av svette. Under stress begynner hjertet å slå raskere, blodet tar opp mer oksygen og strømmer raskere gjennom årene, og utsondringen av svette øker. Dette gjenkjenner vi som hjertebank og kaldsvette. Slike fysiologiske reaksjoner gjør oss umiddelbart sterkere og mer utholdende, slik at vi bedre blir i stand til enten å flykte unna trusselen eller å ta opp kampen mot den. En slik aktivering ser vi hos sjåføren som måtte styre unna traileren på det glatte føret. Dermed kan den i beste fall ha livreddende betydning.

Den fysiologiske aktiveringen er nyttig i stressende situasjoner som kan løses raskt og med relativt enkle tiltak. Tidligere i menneskeartens historie var de fleste av livets utfordringer av en slik type, idet de mest bestod av kamp mot ville dyr, ytre fiender og naturkrefter. Det er annerledes i vårt moderne samfunn. Her er problemene vi utsettes for gjerne mer kroniske og vanskeligere å finne enkle løsninger på. Da blir de fysiologiske reaksjonene lett mer problematiske. Varer de over tid, kan de faktisk få store helsemessige omkostninger. Dette viser igjen hvor viktige våre tankemessige vurderinger er når vi møter vanskelige situasjoner. Det er kun gjennom tankemessig kontroll vi kan dempe negative følelser som på lengre sikt kan gi uheldige helsemessige konsekvenser (mer om dette i kapittel 5 om stress, kriser og traumer).

Den mentale opplevelsen

Vår bevisste følelsesmessige opplevelse av sinne, glede, spenning, skuffelse osv. utgjør den tredje av emosjonenes komponenter. Hvordan vi opplever tilværelsen, er av stor betydning for vår helse og livskvalitet. Følelsene vi

har knyttet til oss selv, er særlig viktige. Er selvfølelsen negativ, har vi også lett for å tolke alt omkring oss som negativt. Det er ikke nødvendig å føle seg på topp til enhver tid for å ha et godt og meningsfylt liv. Men personer som ofte preges av negative følelser knyttet til seg selv, vil lett utvikle en dårligere livskvalitet. Dette kan føre til både psykiske og fysiske plager som gjør det vanskelig å tilpasse seg livets ulike krav.

Figur 1.1 Følelser på godt og vondt.

Motsatt er det godt dokumentert at en overvekt av positive emosjoner gir en svært gunstig helsemessig effekt. Nolen-Hoeksema og kollegaer (2009) hevder at positive følelser bidrar til en mer fleksibel tenkning og et større repertoar av handlinger. Det fremmer nye og kreative ideer, nysgjerrighet og utforskning, og fører lettere til flere og nærere relasjoner til andre mennesker. Kort sagt bidrar positive emosjoner til å styrke våre ressurser på både det fysiske, intellektuelle, psykologiske og sosiale plan. Dermed er det viktig å understreke at vi ikke er passive ofre for våre omgivelsers påvirkninger. Som vi har sett, er vår fortolkning av tilværelsen og vår evne til å mestre den, svært avgjørende for hvordan vi emosjonelt fungerer.

Det formidlende utrykket

Emosjoner har i tillegg et ytre uttrykk, som viser seg i vår mimikk, kroppsholdning, stemmebruk, blikk og andre ikke-språklige signaler. Gjennom disse signalene formidler vi hvordan vi har det til våre medmennesker. Vi snakker da om emosjonenes formidlende eller kommuniserende funksjon. Våre opplevelser blir kommunisert til andre mennesker gjennom ytre,

kroppslige uttrykk. Emosjonelle budskap har faktisk en formidlingsverdi som er overordnet de språklige utsagnene som ledsager dem.

Emosjonell formidling spiller en stor rolle i alle menneskers kommunikasjon. Framfor alt gjelder dette barn, særlig i de første årene før de behersker språket. Også etter at de har lært å snakke, formidler de fleste barn mye nonverbalt i sin kommunikasjon. Videre er de svært sensitive over for voksnes følelsesuttrykk. Også i kommunikasjonen mellom voksne spiller emosjonell formidling en sentral rolle. En slik formidlingsform bør alle som arbeider med mennesker være bevisst på, særlig når de jobber over for sårbare grupper som har mange negative er faringer med andre mennesker.

Sammenfatning om emosjonell kontroll

Emosjonene er altså sammensatte fenomener. De påvirker tenkning, kroppslige reaksjoner, livskvalitet og diverse uttrykk som vi møter verden med. Noen ganger har vi bevisst følelseskontroll slik at vi kan regulere hva vi formidler til andre. I andre tilfeller lever følelsene nærmest sitt eget liv, uten at vi har noen styring på dem. Det betyr ikke at vi bør ha altfor streng kontroll på våre emosjonelle uttrykk. Mange spontane uttrykk kan både være hensiktsmessige og ha stor informasjonsverdi – i alle fall når det er snakk om positive emosjoner.

Men som vi også har vært inne på, har ikke alle emosjonelle impulser som kommer til uttrykk, noen positiv funksjon. Evnen til å kunne regulere våre emosjoner og tilpasse dem til situasjonen vi befinner oss i, er en svært viktig sosial egenskap. Har vi ikke god nok kontroll på våre negative og gjer ne ag gressive følelser, vil vi ha vanskelig for å tilpasse oss i omgangen med andre mennesker. En del barn og unge som mangler reguleringsevne, utvikler alvorlige atferdsvansker, ofte preget av sterkt ag gressiv atferd og rusmisbruk. Vi fungerer best når vi opptrer velregulert og balansert, der vi har god kontroll på våre negative emosjonelle uttrykk og samtidig er tryg ge nok på oss selv til å være rause og spontane i for midling av positive følelser.

Motivasjon

Motivasjon kan kort defineres som alt som gir handlinger energi, mål og retning. Temaet innbefatter dermed alle de prosessene som driver oss til handling, fysiologiske og psykologiske, bevisste og ubevisste, emosjonelle

og kognitive eller tankemessige. Det viser at menneskelig motivasjon er et svært komplekst fenomen. Emosjonelle faktorer er av særlig stor betydning for hva vi blir motivert av. Vi foretrekker normalt å gjøre det som bidrar til positive følelser, og å unngå det som kan skape ubehag og smerte.

Det blir samtidig for enkelt å forklare motivasjon fullt ut på en slik måte. La oss ta trening som eksempel. Å trene er tidvis smertefullt, likevel trener mange av oss regelmessig. Tilfredsstillelsen etter ei hard økt og gleden over å holde seg i form gjør at vi klarer å holde ut smerten og ubehaget under selve økten. Av og til kreves det stor viljestyrke å komme seg ut på trening, men sørger den for gode resultater på sikt, gir den oss noe positivt i det lange løp. Om vi derimot ikke oppnår framgang, og treningen heller ikke gir oss noe på andre måter, er det vanskelig å fortsette. Det innebærer faktisk en helserisiko å basere livet sitt for mye på ren forpliktelse og viljestyrke, uten positive følelser knyttet til det man gjør.

Behovenes motiverende krefter

Går vi inn på hva som motiverer den enkelte av oss, finner vi store individuelle forskjeller. Noen trives godt alene, andre ønsker folk rundt seg nesten konstant; noen er motivert av musikk, andre foretrekker å lese bøker; noen elsker å lage mat selv, andre går heller ut for å spise. Sett i et mer overordnet perspektiv blir likhetene mellom oss større. Personen som liker seg godt alene, er sjelden venneløs, men trives kanskje best med færre og dypere venneforhold. De fleste liker å være engasjert i en eller annen aktivitet, selv om typen aktivitet kan variere stort. Mannen som spiser mye på kafeer og restauranter, er kanskje like glad i mat som hun som lager maten selv, men vil heller få den servert enn å tilberede den på egen hånd.

Vi mennesker er like i den forstand at vi trenger en del goder for å leve et godt og meningsfylt liv. Alle må få tilført næring regelmessig, ikke bare for å overleve, men også fordi vi setter pris på god mat og drikke.

Et måltid smaker dessuten ofte aller best når vi nyter det sammen med familien, kolleger eller venner. Dermed er vi inne på den gode relasjonens betydning. De aller fleste av oss behøver noen vi har nære relasjoner til, et fellesskap vi hører til. Vi trenger også å ha et godt forhold til oss selv. Skal vi klare det, er vi avhengige av noen som gir oss anerkjennelse. Videre bør vi helst ha noe å være engasjert i, en aktivitet som både gir mestring og mening. Dessuten er det vesentlig å oppleve en grunnleggende trygghet i tilværelsen, slik at den blir forutsigbar og forståelig.

Det faktum at bestemte ting og opplevelser er nødvendige for at vi skal oppnå et godt liv, viser at vi har noen medfødte behov. Når et behov ikke er tilstrekkelig dekket, oppstår det en mangeltilstand som vi blir motivert for å gjenopprette. Dette lar seg lettest forklare ved behovene vi har for mat og væske. Har vi vært uten mat i en periode, blir vi sultne og motivert for å spise. Tilsvarende blir vi tørste når vi mangler væske. Hva som konkret skjer ved sult og tørste er det mulig å forklare fysiologisk, men det går vi ikke inn på i denne boka.

Et annet behov med en klar fysiologisk forankring er seksualbehovet, som har som et overordnet formål å føre menneskeslekten videre. Seksualitetens motiverende kraft kan også beskrives ved de lystbetonte fysiologiske prosessene som gjør seg gjeldende under seksuelle handlinger. Sigmund Freud betraktet seksualdriften som menneskets aller sterkeste drivkraft. Han hevdet at det meste av menneskets handlinger er avledet av denne driften. Selv om det er vanskelig å dele dette synspunktet fullt ut, kan vi være enige om at seksualiteten til alle tider har vært en sterkt motiverende kraft i menneskelivet, på godt og vondt.

Våre psykologiske behov

Det er ikke bare fysiologiske behov som er avg jørende for menneskets velvære. En rekke psykologiske faktorer er også av stor betydning for sosial tilpasning, god helse og livskvalitet. Blir det mangel på slike faktorer, oppstår det mangler av sosial og emosjonell karakter. Dermed kan vi slå fast at vi også har flere psykologiske behov. De viktigste av disse er sosiale behov, selvrelaterte behov og trygghetsbehov. Med selvrelaterte behov tenker vi på ønsket om å oppnå en positiv selvoppfatning, hevde seg selv og føle egenverdi. Noen teorier har utvidet denne listen ytterligere, blant annet Maslows behovspyramide. Den vil vi komme tilbake til.

At mennesket har grunnleggende sosiale behov, er i dag veldokumentert. Spedbarn viser allerede kort tid etter fødselen stor interesse for andre mennesker. Alle barnets sanser er orientert mot sosial stimulering, synet av ansikter, lyden av stemmer, hudkontakt, menneskets lukter. Samspillet mellom spedbarnet og foreldrene blir videre betraktet som den aller viktigste psykologiske faktoren i barnets tidlige utvikling. Fungerer dette jevnt over godt, dannes det i løpet av første leveår et trygt emosjonelt bånd mellom barnet og foreldrene. Dette båndet kalles tilknytning, og utg jør et viktig fundament for barnets videre utvikling. Forskning viser at gode sosiale

nettverk har stor betydning for vår helse og livskvalitet gjennom hele livet.

Vi har altså et behov for å knytte oss til andre mennesker.

De selvrelaterte behovene kommer også tydelig til uttrykk hos det lille barnet. Det viser seg for alvor i 1–2 års alder, og kan blant annet ses i barnets motivasjon for å klare alt selv. I denne alderen ser vi også en sterk mestringsglede når barnet mestrer sine utfordringer. Skal barnet danne et positivt forhold til seg selv, er det viktig at det både får betingelsesløs anerkjennelse fra omgivelsene og opplever mestring av aktiviteter. Dermed kan vi si at selvrelaterte behov innbefatter både sosial anerkjennelse og mestring. Motivasjonsmessig fører de gjerne til at vi foretrekker aktiviteter som vi mestrer, søker venner som gir oss positive tilbakemeldinger, og unngår helst aktiviteter, situasjoner og personer som truer vår selvoppfatning. Trygghetsbehovene handler om at vi ønsker oss en så trygg, forutsigbar og meningsfull tilværelse som mulig. Tryggheten trues når det skjer meningsløse, uforklarlige hendelser, som store ulykker eller terrorangrep. Antonovsky (2005) har pekt på noen grunnleggende forutsetninger for at vi skal kunne føle oss trygge, selv i en vanskelig og lite forutsigbar verden. Han fokuserer på hva som bidrar til sunnhet og helse, og knytter dette til vår opplevelse av sammenheng i tilværelsen. For å oppnå den er følgende forhold vesentlige: 1) Verden må være begripelig. Det som skjer, må være forståelig og oppleves som tydelig. 2) Verden må være håndterbar. Vi må føle at vi har tilstrekkelige ressurser hos oss selv og de nærmeste rundt oss for å kunne mestre livets utfordringer. 3) Verden må også fortone seg meningsfull for oss. Vi må oppleve at det finnes mening også i det utrygge som skjer.

Antonovsky knyttet evnen til å finne sammenheng særlig til mestring av tungt stress og alvorlige livskriser. Det er ikke minst i slike situasjoner at vår oppfatning av mening og begripelighet blir utfordret. Alvorlige hendelser og kriser kan føles som trusler mot hele vår eksistens. Terroraksjonen i Oslo og på Utøya 22. juli 2011 var en slik hendelse. Den var totalt meningsløs og ubegripelig. Noen få dager senere fyltes imidlertid gater og parker av tusenvis av mennesker rundt i hele landet for både å markere hendelsen og se framover. Sorg og fortvilelse var viktige følelser, men samtidig var det en sterk bevissthet om at terroristen ikke hadde vunnet noen avg jørende seier. At folk klarte å vise et slikt samhold i sorgen og fortvilelsen, ga ny mening og begripelighet i alt det grusomme, og gjorde situasjonen lettere å håndtere for mange av oss.

De ulike behovene vi har, trekker oss ikke alltid i samme retning, og det kan oppstå konflikter mellom dem. En særlig sentral behovskonflikt finner vi mellom selvbehovene og de sosiale behovene. Vi vil gjerne ha frihet til

å dyrke våre egne interesser, men dette bør ikke gå for mye på bekostning av fellesskapets ønsker. I barnas trassalder blir slike konflikter særlig tydelige: Barnet ønsker selv å bestemme hva det vil gjøre uten hensyn til om det passer resten av familien. Også for voksne kan det noen ganger være vanskelig å prioritere mellom individuelle prosjekter eller hobbyer og familiens fellesbehov. Her finnes det sjelden noen klar fasit, og det må ofte god kompromissvilje til for å holde familien samlet.

Noen konsekvenser av udekkede behov

Det er vanskelig å skille klart mellom fysiologiske og psykologiske behov, da de griper sterkt inn i hverandre. Når vi spiser og drikker, tenker vi som regel også på helse og velvære, spesielt i vår tid da de fleste av oss ønsker å spise så sunt som mulig. Mat og drikke har også sosiale funksjoner, som når vi inviterer gode venner til et utsøkt måltid. I vår del av verden har de fleste mennesker dekket sine fysiologiske behov langt over det nivået som kreves for overlevelse. Like fullt lever en del mennesker også i vårt land i så stor fattigdom at de er ute av stand til å skaffe seg en rekke goder som flertallet av befolkningen tar som en selvfølge. Her vil vi trekke inn sosiologen Bourdieus teori om menneskets forskjellige typer kapital (Broady, 1989). Normalt forbinder vi kapital med økonomi, men Bourdieu snakker i tillegg om kulturell og sosial kapital. Poenget hans er at vi kan veksle vår økonomiske kapital inn i kulturell og sosial kapital, som gir oss tilgang til goder som utdanning, reiser, kulturopplevelser og nye nettverk. Ved økonomisk fattigdom reduseres muligheten til en slik innveksling. Dermed er det ikke bare materielle goder fattige mennesker mangler, de har også redusert tilgang til kulturelle og sosiale goder, og da øker risikoen for å falle utenfor fellesskapet. De opplever det vi kaller marginalisering. Forskning viser at det å være fattig innebærer en alvorlig trussel mot selvfølelse og egenverdi, og fører til utrygghet, svekket selvbestemmelse og sosial mindreverdsfølelse (Underlid, 2005). Med andre ord vil underskudd av materielle goder for mange også resultere i underskudd på det emosjonelle, sosiale og kulturelle plan.

Relativt mange mennesker sliter i dagens samfunn med ulike grader av emosjonelt og sosialt underskudd. Dette kan vi se på alle som søker hjelp hos leger, psykologer og andre helse- og sosialfaglige profesjoner. Mange sliter med psykiske vansker, særlig angst og depresjon. Andre mennesker søker trøst i rus. De søker alternative opplevelser som gir en flukt fra en

vanskelig hverdag, slik Ludvig Holbergs Jeppe på Bjerget uttrykker: «Alle sier Jeppe drikker, men ingen sier hvor for Jeppe drikker.» Selv om ikke all bruk av rusmidler er like bekymringsfull, utgjør rusrelaterte somatiske, psykiske og sosiale problemer et betydelig onde i dagens samfunn.

En av rusens alvorligste sider er avhengighetsproblemet. Det oppstår når kroppen utvikler et behov for stoffet. Rusavhengigheten handler imidlertid om mer enn ren fysiologi. For eksempel kan mange fysiologisk avvendte misbrukere få tilbakefall gjerne lang tid etter at abstinensen har gitt seg. Det skyldes at selve rusopplevelsen fortsatt oppfattes attraktiv. Risikoen for tilbakefall er særlig høy hvis rusfrihet ikke gir endringer i misbrukerens livskvalitet. Støttende sosiale nettverk er der for en svært viktig forebyggende faktor mot tilbakefall.

Vekstmotivasjon

Dekking av våre grunnleggende behov ble tidligere sett som målet for alle motiverte handlinger. Så lenge et behov gjør seg gjeldende, er vi aktive, og når vi har fått det dekket, oppnår vi en opplevelse av likevekt og kan lene oss tilfredse tilbake. Det stemmer nok i en del situasjoner, for eksempel når vi føler oss behagelig døsige etter et godt måltid, men forklarer ikke all motivasjon. Som vi har vært inne på, handler våre fysiologiske behov ikke bare om å oppnå likevekt. Det er for eksempel langt mer enn sult som avg jør hva, hvor og sammen med hvem vi spiser. Både smak og sosiale faktorer har betydning for et måltids kvalitet. Behovet for næring, som sult signaliserer, kan også bli forstyrret av psykologiske drivkrefter, for eksempel ønsket om å slanke seg, hvor spiseforstyrrelser framstår som det alvorligste problemet. Seksualiteten er det heller ikke så mange av oss som vil ha utløp for sammen med tilfeldige partnere. Mennesker som har dekket de fleste av sine behov og lever et godt liv, lener seg sjelden tilbake i avslappet harmoni. Tvert om søker de stadig nye opplevelser. De ønsker å finne nye venner, lese flere bøker, vil lære mer, begynner, eller fortsetter, å trene, reiser verden rundt for å oppdage nye steder og kulturer, og bedriver et mangfold av hobbyer. Noen oppsøker til og med et ekstra høyt spenningsnivå, der motivet er å utfordre sine ytterste grenser for mestring, for eksempel i ekstremsport. Slike aktiviteter lar seg vanskelig forklare som resultat av et underskudd. Atferden er snarere motivert av et ønske om å oppnå menneskelig vekst, få mer overskudd og oppnå et rikere og mer meningsfylt liv. Her er vekstmotivasjon en mer dekkende betegnelse.