oppfordringene til å endre og forbedre seg selv kan skape et press som gjør folk sykere. Det er også viktig å være opptatt av å bidra til samfunnet rundt seg, ikke bare vende oppmerksomheten innover mot seg selv og sine egne problemer. Som kontrast til alle som påstår at det er viktig å tenke positivt, hevder Brinkmann at det er viktig å tenke på det som er negativt. De som tar innover seg at livet er forgjengelig, vil sette mer pris på tilværelsen. Han anbefaler også å lese romaner i stedet for selvhjelpslitteratur. Romaner gir mulighet til å forstå at livet er komplisert og uforutsigbart, mens selvhjelpslitteratur kan forlede oss til å tro at vi kan kontrollere det meste. Dette er en kritikk av all selvhjelpslitteratur som oppfordrer oss til forandring, forbedring, positiv tenking og selvutvikling.
Psykologi og medisin
? Beskriv noen fordeler og ulemper med å bruke psykologi som selvhjelp.
Mye psykologisk praksis handler om å hjelpe mennesker med problemer. Psykologisk praksis har dermed noe til felles med medisinsk praksis. Både psykologien og medisinen gir oss kunnskap som er til nytte for å hjelpe mennesker med ulike plager og lidelser. En som jobber innenfor psykologifaget, bruker psykologisk kunnskap og metoder for å hjelpe mennesker, for eksempel samtaleterapi. En lege arbeider innenfor en medisinsk tradisjon. Der er det oftest en nokså klar fysisk årsak til et problem. Legen bruker ofte medikamenter som lindrer eller løser problemene. En som jobber med klinisk psykologi skriver ikke ut medikamenter til pasientene. Men en klinisk psykolog kan samarbeide med en lege eller psykiater som kan gjøre dette. Selv om medisin og psykologi er to forskjellige fagområder, kan psykologisk kunnskap ha stor betydning innenfor medisinsk praksis. En pasient må ofte gjøre noe for at legens behandling skal virke, for eksempel ta medisinen legen har skrevet ut. Men hva om pasienten ikke tar medisinen? En dansk undersøkelse (Horwitz, Reuther, Andersen, 2009) viste at en tredjedel av pasientene ikke tar medisinen sin. En viktig årsak til dette er frykt for bivirkninger. De fleste pasienter leser informasjonen som følger med medisinen, og der står det alltid noe om eventuelle bivirkninger. Undersøkelsen viste at de fleste (77 prosent) av pasientene la størst vekt på den delen av informasjonen som handler om bivirkninger. Dette viser at også når vi behandler sykdommer med medisin, spiller psykologien inn. Vi kan ikke bare gi pasienten medisinen og så forutsette at behandlingen går bra. Dersom pasienten ikke tar medisinen på grunn av frykt for bivirkninger, er det nødvendig å ta dette på alvor og bruke psykologisk kunnskap til å gjøre noe med 63
