Tilknytning tilknytning
108
Helt fra livets begynnelse er et lite barn avhengig av omsorg, og tilknytning er viktig for å sikre denne omsorgen. Tilknytning er et følelsesmessig (emosjonelt) bånd mellom barnet og omsorgspersoner. Det er et grunnleggende behov for nære og intime relasjoner som vi tar med oss gjennom hele livet. Psykodynamisk teori (se ovenfor) om tilknytning tok utgangspunkt i at barnet knytter seg til den som gir oral tilfredsstillelse i det første leveåret, altså moren som gir melk. Men senere forskning har vist at tilknytning handler mer om et behov for å oppleve trygghet. Objektrelasjonsteori (se ovenfor) beskriver tilknytning til objekter, altså den eller de personene som gir barnet omsorg. Barnet skaper seg etter hvert en indre forestilling om sine omsorgsgivere. Denne forestillingen fungerer som trøst og støtte når barnet møter utfordringer i den ytre verden. Dermed er formingen av et emosjonelt bånd en måte å mestre livet på. Det gjør at barnet kan bruke omsorgsgiveren som en sikker base for å utforske verden rundt seg. Et barn har behov for å oppleve at omsorgsgiveren er i nærheten, og at vedkommende er tilgjengelig og oppmerksom. Nå dette behovet er tilfredsstilt, føler barnet trygghet og at det er elsket. Da er det mulig for barnet å utforske omgivelsene, leke med andre barn og være sosial. Dersom barnet ikke opplever at dette behovet er tilfredsstilt, vil det oppleve angst og søke etter omsorgsgiveren helt til kontakten er gjenopprettet. Dersom det oppstår en langvarig adskillelse mellom barnet og omsorgsgiveren, kan barnet bli nedbrutt og lei seg.
