Praktisk etikk for sykepleiere
Ole Martin Moen og Aleksander Sørlie
Praktisk etikk for sykepleiere
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2025 ISBN 978-82-02-83371-8 1. utgave, 1. opplag 2025 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne. Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel. Alle oversettelsene i boka er gjort av Ole Martin Moen. Omslagsdesign: Anna Salander / Gisle Vagstein Forsidebilde: Tim Okamura Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS Ole Martin Moen har mottatt forlagets forfatterstipend til arbeidet med boken. Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig. Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:
www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
Innhold Innledning .................................................................................
7
DEL I Etikk for begynnere .............................................................. 1 Å velge å bli sykepleier............................................................. 2 Juss vs. etikk.................................................................................. 3 6-trinnsmodellen........................................................................ 4 Verktøy for gode etikkdiskusjoner.......................................
11 13 26 39 53
DEL II Fire etiske hensyn ................................................................. 65 5 Selvbestemmelse......................................................................... 67 6 Velferd............................................................................................. 83 7 Ikke skade...................................................................................... 103 8 Rettferdighet................................................................................. 115 DEL III Etikk for viderekommende ............................................... 137 9 Forskningsetikk........................................................................... 139 10 Etikk utenfor 6-trinnsmodellen............................................ 154 11 Tenkeverktøy................................................................................ 167 12 Etikk i bacheloroppgaven........................................................ 184 Litteraturliste .......................................................................... 193 Stikkord ....................................................................................... 203
Innledning Hensikt Hensikten med denne boka er å gjøre deg bedre i stand til å håndtere vanskelige etiske valg i arbeidet som sykepleier. Du lærer å identifisere verdiene som står på spill i en valgsituasjon, vurdere de ulike handlingsalternativene mot hverandre og komme frem til en velbegrunnet avgjørelse. Å ha etisk kompetanse er mer enn bare å ha fagkunnskap om etikk. Det inkluderer også årvåkenhet for etiske problemer, og evne og vilje til å si ifra når noe ikke er greit. Hvis du skal klare å stå støtt når verdiene dine og lojaliteten din blir satt på prøve, trenger du mer enn fagkunnskap. Du må kjenne deg selv og være fortrolig med rollen din. Derfor har vi et mål om at denne boka skal bidra til å knytte verden sammen for deg som student. Du kommer til å bli invitert til å tenke gjennom hvordan du som person passer inn i sykepleierrollen, og hvordan sykepleierollen i neste omgang passer inn i resten av samfunnet.
Oppbygging Boka har tre deler. Del I. Etikk for begynnere tar først for seg forventningene, pliktene og privilegiene som følger med å gå inn i rollen som sykepleier. Deretter vil du lære om forskjellene på juss og etikk, og bli kjent med en modell for å analysere og håndtere etiske utfordringer. Du får også tips og råd til hvordan du kan bidra konstruktivt i etikkdiskusjoner.
8
innledning
Del II. Fire etiske hensyn ser nærmere på de fire etiske hensynene selvbestemmelse, velferd, ikke skade og rettferdighet. Dette er de etiske hensynene som er lagt til grunn i modellen for etikkrefleksjon som ble introdusert i første del. Her i andre del er det viet ett kapittel til hvert av disse hensynene. Hvert kapittel tar for seg hva hensynet består i og hvordan det kommer til anvendelse på ulike områder, og hva som kjennetegner situasjonene der ett hensyn må vike for et annet hensyn. Del III. Etikk for viderekommende handler om etiske problemstillinger som ikke lar seg løse ved hjelp av en enkel modell for etikkrefleksjon. Det første temaet er forskningsetikk. Deretter blir du presentert for de mest grunnleggende logiske verktøyene som trengs for å drøfte et bredt spekter av etiske problemstillinger. Siste kapittel handler om etikk i bacheloroppgaven.
Bruk Denne boka dekker alle læringsmålene i etikk i Nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning. Dersom boka brukes som pensum, kan gjerne Del I brukes første år, Del II andre år og Del III tredje år på sykepleierutdanningen. Da blir etikk et gjennomgående tema som knytter utdanningen sammen, og som beveger seg gradvis fra det grunnleggende og enkle til det mer avanserte og sammensatte. Boka tar for seg flere temaer innen helserett, helsekommunikasjon og faghistorie, men er ikke ment å utgjøre en selvstendig lærebok innenfor disse fagområdene.
Forfatterne Etikk for sykepleiere ligger i skjæringspunktet mellom to fagfelt, sykepleie og etikk. Når man skal lage en lærebok i etikk for sykepleiere, er det nødvendig – på den ene siden – å kjenne sykepleien. Man må forstå det daglige arbeidet i helsevesenet, og hva som skjer i møtene mellom
innledning
sykepleiere, pasienter og pårørende. Selv om alle har erfaring med både sykdom og omsorg, er det noe annet å håndtere dette i dagliglivet enn å gjøre det faglig og profesjonelt. På den andre siden er det nødvendig å ha kunnskap om etikk. Etikk er en del av filosofifaget, og stiller krav til ryddig og presis håndtering av eksistensielle problemstillinger. Og selv om alle har erfaring med å gjøre etiske vurderinger, er det også noe annet å gjøre dette i dagliglivet enn å gjøre det faglig og profesjonelt. Denne boka er laget i samarbeid mellom en sykepleier og en filosof. Sykepleieren: Aleksander Sørlie er utdannet sykepleier fra VID Diakonhjemmet. Han arbeider ved ProSentret, nasjonalt kompetansesenter for prostitusjonsfeltet. Aleksander har bred erfaring med å gi helsehjelp til utsatte pasientgrupper slik som sexarbeidere, migranter, rusavhengige og LHBT-personer. Tidligere arbeidet Aleksander som hjemmesykepleier. Filosofen: Ole Martin Moen har en doktorgrad i filosofi fra UiO og er professor i helsefaglig etikk ved OsloMet. Han arbeider med teoretisk og praktisk etikk, og har tidligere vært gjesteforsker ved Berkeley og Oxford. Ole Martin har formidlet filosofi i over hundre episoder av Verdibørsen, NRK P2s magasin for livssyn og etikk. Sammen med filosofkollega Einar Duenger Bøhn har han laget podcasten Ole Martin og Einar leser Bibelen. I én forstand er sykepleie og filosofi svært ulike fag: Sykepleie er praktisk og konkret; filosofi er teoretisk og abstrakt. Samarbeidet vårt om å skrive denne læreboka har imidlertid gjort det tydelig for oss at sykepleie og filosofi også har mye til felles. Både sykepleie og filosofi konfronterer en med livets grunnvilkår. Begge er også brede generalistfag. Og når de er bra, er både sykepleie og filosofi modige no nonsense-fag.
9
DEL I
Etikk for begynnere
1
Å velge å bli sykepleier 1.1. Å bli helsepersonell Det skjer mye i løpet av et døgn. I løpet av et gjennomsnittlig døgn er det, her i Norge, rundt – 150 fødsler – 100 som får påvist at de har kreft – 800 ambulanseutrykninger – 120 dødsfall, hvorav 2 selvmord Alle trenger helsehjelp i løpet av livet. For at vi skal få hjelp når vi har behov for det, har vi i Norge et offentlig helsevesen. Hvert døgn bruker vi over en milliard kroner på helsehjelp. Mesteparten av disse pengene betales av skattebetalerne og går til å betale lønn til helsepersonell. Hva innebærer det å gå inn i rollen som helsepersonell? Det er et viktig spørsmål å stille for alle som er på vei inn i denne rollen. Rettslig regnes du som helsepersonell når du er ute i praksis som sykepleiestudent, og dersom du tar ekstravakter ved siden av studiene.
Du får mer makt Helsepersonell møter mennesker i sårbare situasjoner. Når du er helsepersonell kommer du tett på mange menneskers liv og ser inn bak mange fasader.
14
K APITTEL 1
Du får også tillatelse til å gjøre ting som i mange tilfeller ville vært ulovlig hvis det ble gjort av andre: du kan gjennomføre medisinske prosedyrer, levere ut reseptbelagte medisiner og i noen situasjoner bruke tvang. Du vil også kunne oppleve å få sosial makt og å bli regnet som en autoritet. Mange vil kunne lytte mer oppmerksomt til dine råd og uttalelser om helse og sykdom.
Du får flere plikter Med mer makt kommer mer ansvar. Derfor får du som helsepersonell også flere lovbestemte plikter. Disse gjelder primært i arbeidstiden, men noen plikter gjelder også utenfor arbeidstiden. Dersom du er den høyest kvalifiserte personen til stede, har du en plikt til å gi helsehjelp også på fritiden, dersom situasjonen er akutt og det er påtrengende nødvendig. Dette gjelder også dersom du slutter å jobbe som sykepleier, så lenge du fortsatt har autorisasjon. I enkelte situasjoner vil du kunne bli beordret til å jobbe på steder eller tidspunkter som ikke er en del av arbeidsbeskrivelsen din, slik som var tilfelle for en del sykepleiere under Covid-19-pandemien. Du har også taushetsplikt. Personopplysninger du får av noen i kraft av å være helsepersonell – også når det skjer utenfor arbeidstiden – kan du ikke dele videre, med mindre disse opplysningene utløser en plikt til å varsle. Som helsepersonell har du plikt til å gi forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp også til mennesker du personlig misliker. Dersom omstendighetene ikke gjør det mulig å gi forsvarlig hjelp, har du en plikt til å melde fra om det. Når du er student, kreves det mindre av deg. Imidlertid har du plikt til å gjøre så godt du kan ut fra forutsetningene du har. Når du trenger råd eller hjelp fra mer erfarne kolleger, må du spørre om det. Helsepersonell som viser seg uegnet for rollen, kan bli fratatt autorisasjonen. Alvorlige lovbrudd kan straffes med bøter eller fengsel.