Issuu

Sara Blikstad Nyegaard

NORSK START 8–10 KOM I GANG! LÆRERVEILEDNING

Kjære kollega Norsk start 8-10 Kom i gang! er en kombinert tekst- og arbeidsbok for ungdom med liten eller ingen erfaring med det norske språket. Boka kombinerer innlæring av bokstaver med lesing av enkle tekster, samt oppbygging av ordforråd og begrepslæring. Temaene i boka skal gi ungdommer mulighet til å ta det norske språket i bruk så fort som mulig, og lære dem å uttrykke seg om nære og hverdagslige temaer som er relevante. Samtidig skal boka støtte opp om leseog skriveutvikling, og være et motiverende verktøy for læreren og elevene i denne prosessen. Ungdommene som har nytte av denne boka, er en allsidig gruppe. De har ulik språkbakgrunn, ulik grad av tidligere skolegang, og er på ulike nivå i de tidligste fasene av leseutviklingen. Derfor er boka lagd slik at du som lærer enkelt skal kunne differensiere for å møte alle på riktig nivå. Noen elever kan kanskje forme bokstaver, eller lese og skrive rent teknisk, mens andre kan snakke litt norsk og former gode setninger muntlig. Oppgavene er derfor ofte åpne, og læreren står fritt til å gi ulike elever ulike utfordringer innen en og samme oppgave. Dette kan være så enkelt som at noen tegner, mens andre skriver ord eller lager setninger. I denne lærerveiledningen er det konkrete tips til hvordan oppgavene kan differensieres, og hvordan tekstene kan brukes for elever på ulike nivåer. Alle kapitlene inneholder en ordbank. Her har vi ikke tatt med artikkel, fordi det er store regionale forskjeller i bruken av ubestemte artikler. Det er god plass til å skrive inn artikkel foran hvert av ordene. De elevene som er modne for det, kan dermed trekkes inn i arbeidet med selv å finne artikkel, eller skrive den som læreren sier. Ordbanken kan ellers benyttes til lesetrening, til å finne bokstaver, lage setninger muntlig eller skriftlig, tekstskaping individuelt og i fellesskap, og mye mer. Bokstavrekkefølgen som er valgt, er en av de vanligste for elever som skal lære norsk som nytt språk. Den tar utgangspunkt i lyder som finnes i veldig mange språk. For å sikre rett innlæring av lyder, anbefaler vi å benytte uttalefilmene i tavleboka, samtidig som lydene gjennomgås. Boka gir mange eksempler på ord med hver bokstavlyd for å trene inn lyden og øke ordforrådet. Det er også oppgaver som øker den metaspråklige bevisstheten rundt lydene i hvert kapittel. Hilsen Sara Blikstad Nyegaard

Disse symbolene er brukt i boka:

Tegn eller skriv

Les

Gruppearbeid

Arbeid i par

Arbeid alene

Innhold 1

Hei!............................................................................................................. 4

Bokstavene ...................................................................................10

Dette liker jeg ..............................................................................20 Bokstavene t og a..................................................................22

Skole .....................................................................................................34 Bokstavene e og o ................................................................37

Familien .............................................................................................48 Bokstavene i og m ................................................................53

Tid og klokke ...............................................................................64 Bokstavene k og p ................................................................71

Kroppen ............................................................................................78 Bokstavene n og r .................................................................81

Været ....................................................................................................90 Bokstavene l og f....................................................................93

ࠫYZ[PKLUL ...................................................................................... 104 Bokstavene g og h ............................................................ 108

Mat og drikke .......................................................................... 116 Bokstavene s og b ............................................................ 119

Hus og hjem ............................................................................. 130 Bokstavene j og d .............................................................. 132

Reise ................................................................................................. 142 Bokstavene æ og ø .......................................................... 144

Natur ................................................................................................. 154 Bokstavene v og å ............................................................ 157

Dyr ....................................................................................................... 162 Bokstavene u og y ............................................................ 165

Følelser og vennskap..................................................... 174 Bokstavene c og z............................................................. 177

Framtiden .................................................................................... 182 Bokstavene x, q og w.................................................... 184

Hei! I dette kapitlet skal elevene lære: å si hei, og å fortelle hva du heter å fortelle om deg selv å stille spørsmål til andre

Om kapittel 1 Kompetansemål fra læreplanen for språklige minoriteter: Eleven skal kunne … s presentere seg selv, stille og svare på spørsmål knyttet til egen person, familie, handlinger, hendelser og objekter i nære omgivelser s forstå og bruke vanlige høﬂighetsformer s sammenlikne språklyder, ord og uttrykk på morsmålet og norsk Introduksjonskapitlet er laget med tanke på at alle elevene skal ta del i samtalene og føle seg inkludert i klassen. Derfor dreier det seg om de helt nære ting: å presentere seg selv og å fortelle litt om seg selv, slik at elever og lærere blir kjent med hverandre. En annen viktig tanke bak kapitlet er at alfaklasser har en ujevn strøm av elever gjennom skoleåret. Det kan være naturlig å starte skoleåret med dette kapitlet, og siden bruke det hver gang en ny elev starter. Etter hvert som språket til elevene utvikler seg, vil de kunne løse oppgavene på ulike måter, og dermed kan prosessen med å gå tilbake være både inkluderende for nye elever og samtidig bidra til å bevisstgjøre resten av klassen på sin egen utvikling.

Hva ser dere? Dette er en åpen samtaleoppgave hvor elevene kan bruke forkunnskapene sine. Elevene kan ha samtale med en læringspartner eller i hel klasse. De kan snakke på ulike nivå. Noen kan kanskje si gutt eller jente, og telle hvor mange mennesker de ser. Andre kan si farger på klærne, mens noen kan snakke om hvordan de hilser, og hvor de tror personene på bildene er

fra. Målet er at alle skal snakke. Læreren kan gi støttende spørsmål til de som trenger det. Det elevene sier, kan bygge opp til en samtale i hel klasse om at folk hilser på forskjellige måter. Elevene kan dramatisere/vise hvordan de hilser i hjemlandet, og i andre land de kjenner til. De kan bruke morsmål. Læreren kan ha noen eksempler klare: franskmenn kysser, kinesere nikker og nordmenn håndhilser.

Hei på mange språk Her kan lærer og elever jobbe sammen i en klasseromssamtale og si hei på språket til alle i gruppa, og kanskje ﬂere språk som elevene kan. Det er nyttig å ha et verdenskart til å peke på de forskjellige områdene hvor språkene snakkes, og til å si navn på forskjellige land.

Kartet Kartet kan brukes på mange måter. Her er noen eksempler: Fargelegg landene som elevene i gruppa kommer fra, lag piler og skriv inn navnene, la elevene si navn på alle landene de kan og å peke på dem på kartet.

Maria og Ali Les teksten sammen. Forslag til arbeidsmåter: Læreren kan lese høyt, elevene kan gjenta, det kan leses i kor, noen elever kan lese dialogen sammen, noen elever kan komme fram og spille dialogen, og elevene kan oversette dialogen til morsmål. Elevene kan også lage sine egne dialoger hvor de stiller hverandre spørsmål. Spørsmålene kan være enkle, som f.eks.: «Hva heter du?», «Hvor gammel er du?» og «Hvor kommer du fra?» De elevene som behersker det, kan stille ﬂere spørsmål. Disse nye spørsmålene kan gjerne stilles i plenum, skrives på tavla og gjentas av alle.

Hva? Hvor? Etter at gruppa har jobbet med teksten, kan oppgaven løses. Dette kan gjøres parvis, i grupper, eller i hel klasse. Læreren kan benytte anledningen til å modellere i bruk av teksten, for eksempel spørre «Hvordan vet du at han heter Ali?».

Tegn deg selv! Snakkeboblene må ikke fylles ut med det samme. Etter hvert som elevene lærer mer om seg selv, kan de fylle dem ut, og dette kan gjøres i forbindelse med nye elever: Den nye eleven fyller inn første del, mens de andre skriver en ny setning. Elevene kan skrive inn det de kan om seg selv, for eksempel hvilket

språk de snakker, hvilken mat de liker, hva de liker å gjøre, hvordan de ser ut, om familien – med utgangspunkt i kapitlene elevene har vært gjennom, eller annet de har lært. Etter hvert blir hele siden full, og elevenes læring blir synliggjort.

Aisha Les teksten sammen. Snakk gjerne om bildet og overskriften først for å lage gode vaner for førlesing. Forslag til arbeidsmåter: læreren kan lese høyt, elevene kan gjenta, det kan leses i kor, noen elever kan lese dialogen sammen, noen elever kan komme fram og spille dialogen, eller elevene kan oversette dialogen til morsmål. Det er også mulig å bytte ut Aisha med seg selv, og selv svare på spørsmålene i teksten muntlig eller skriftlig.

Hva vet du om Aisha? Her kan læreren legge opp til at elevene skal lytte for å få informasjon, trene på å markere ord, skrive ord, lese enkelte ord eller hele teksten.

Bingo i klassen. Her får elevene trene på å være i samspill med hele klassen. De skal gå rundt i klassen og fylle inn navn på en som svarer «ja» på påstandene i rutene. Alle rutene bør leses sammen på forhånd, og kanskje oversettes. Læreren kan vise med noen elever før aktiviteten settes i gang. Skjemaet kan etter hvert bygges ut med egne påstander som for eksempel kan skrives på tavla og skrives inn i skjemaet. Dersom elevene lærer seg denne aktiviteten og synes dette er gøy, kan den gjentas i andre sammenhenger med spørsmål om ulike tema.

Tips til andre arbeidsmåter s Male eller tegne selvportrett. s Tegne et stort klassebilde sammen. s Bruke foto og tegning til å lage plakater om land. Plakatene henges opp i klasserommet. Det ﬁnnes veldig mange bli kjent-leker og navneleker som kan passe godt for disse elevene. Denne typen leker kan også være med på å lage et trygt klassemiljø med god takhøyde. Dette ﬁnnes det mye egen litteratur på, og det er mange tips på internett.

Bokstavene I dette kapitlet skal elevene lære: om alfabetet at bokstavene har form, navn og lyd om vokaler og konsonanter

Om kapittel 2 Kompetansemål fra læreplanen for språklige minoriteter: Eleven skal kunne … s sammenlikne språklyder, ord og uttrykk på morsmålet og norsk s eksperimentere med språklyder, ord og uttrykk, rim og regler s gi eksempler på hvordan skriftbildet varierer avhengig av skriftsystem s samtale om forholdet mellom tale og skriftspråk s beherske det norske alfabetet med små og store bokstaver s knytte bokstavene til lyder og trekke lydene sammen til ord Dette kapitlet gir mulighet til å utforske det norske alfabetet og å bli litt kjent med det. Læringen her gir også et metaspråk som kan brukes videre: Her introduseres ordene vi bruker for å snakke om bokstavenes form og lyd, og om begrepene vi bruker for å snakke om alfabetet. Mot slutten av kapitlet jobbes det med rim, noe som vil være nyttig i den videre leseog skriveopplæringen.

Alle bokstavene

Hva ser dere? Snakk om alfabetet. Begynn helt åpent: Hva ser vi på bildet? Er det noen som kjenner igjen noen av bokstavene, og vet hva de heter? Er det noen som kjenner andre alfabet? Er det noen som kan lage bokstaver fra andre alfabet, og fortelle hvilken lyd de lager? Læreren kan gjerne vise bokstaver fra elevenes morsmål.

Les teksten sammen. Snakk gjerne om overskriften først for å lage gode vaner for førlesing. Teksten er et lite utgangspunkt som læreren kan bruke for å få inn begreper som er nyttige i alfabetiseringen. Les teksten høyt. Snakk om innholdet. Vis eksempler. La elevene ﬁnne eksempler selv, gjerne ved å jobbe muntlig i par.

Se på alfabetet. Oppgavene kan gjøres i hel klasse eller i mindre grupper. Les hver oppgave høyt, og la elevene jobbe. Gi ekstra støtte til de som trenger det ved å snakke om hvordan vi kan ﬁnne svar på oppgaven, for eksempel ved å lete i alfabetet på side 10. Det er også mulig å stoppe opp her og bruke mer tid på det grunnleggende begrepet form.

Vi leser alfabetet Siden elevene beﬁnner seg på ulike nivå, kan det være ﬁnt å bruke noe tid på å gjennomgå hele alfabetet, slik at de som allerede kan en del, får en raskere progresjon. De som ikke har møtt alfabetet før, får en liten oversikt over hva de skal lære. Elevene bør enten ha hver sin alfabetplakat på pulten eller tilgjengelig på lesebrett, eller de kan bla tilbake til side 10 og bruke alfabetet der. Forslag til aktiviteter: Si lydene i kor, lese hele alfabetet forlengs og baklengs, lese i stafett, synge sanger med hver enkelt bokstav til en gitt melodi som «Jeg gikk en tur i skogen» (erstatte hele teksten med en gitt lyd), synge i «kano» med ulike bokstavlyder, eller mime bokstavene mens de leser.

Tegn ring rundt bokstavene i navnet ditt: Oppgaven kan løses alene, og elevene kan si bokstavene de har i navnet sitt høyt etterpå. Hvilke bokstaver er mest «populære»? Her kan dere få inn litt arbeid med statistikk ved å sette opp et enkelt skjema på tavla.

Disse oppgavene er ﬁne å jobbe sammen om. To og to, i hel klasse eller i fritt samarbeid og mylder – avhengig av hvor trygg klassen er. Det går an å få alle til å komme fram og skrive navnet sitt på tavla før aktiviteten starter for ekstra visuell støtte. Dersom gruppa er liten, går det an å skrive navn på søsken og andre elevene kjenner, for å få et stort nok galleri til å løse oppgavene.

Store og små bokstaver Bruk kroppen til å være så stor som mulig og så liten som mulig. Si navn på dyr som er store, og dyr som er små. Unngå å vise til elever som er store eller små, fordi dette lett kan bli vanskelig for den enkelte.

Snakk om forskjellen på alfabetet med store og små bokstaver. Størrelse er et grunnleggende begrep som det med fordel kan brukes litt tid på. Forslag til arbeidsmåter: Se på gjenstander og si hvilken som er størst, og hvilken som er minst. Ranger gjenstander fra størst til minst. Be elevene tenke på ting som er store, og ting som er små, og fortelle til hverandre.

Former Form er også et grunnleggende begrep som det er lurt å bruke litt tid på. Finn former i bokstavene. Finn gjenstander i klasserommet som har ulike former. Tenk på ting med ulike former og navngi disse. Bruk geometriske former til å lage tegninger. Dersom det blir rotete for klassen å trekke inn dette midt i arbeidet med bokstavene, kan man komme tilbake til dette siden.

Sett strek fra stor til liten bokstav. Oppgaven kan løses på egen hånd, og de kan være med på å gi læreren innsikt i elevenes kunnskap på en enkel og rask måte. Dette er også en anledning til å modellere hvordan oppgaver kan løses ved å se i teksten (alfabetet over) for å svare på oppgaven. De som blir raskt ferdige, kan lage ﬂere oppgaver av samme type til seg selv eller til en medelev.

Skriv liten bokstav. Oppgavene kan løses på egen hånd, og de kan være med på å gi læreren innsikt i elevenes kunnskap på en enkel og rask måte. Dette er også en anledning til å modellere hvordan oppgaver kan løses ved å se i teksten (alfabetet på side 15) for å svare på oppgaven. De som blir raskt ferdige, kan lage ﬂere oppgaver av samme type til seg selv eller til en medelev.

Store eller små bokstaver? Det er ikke sikkert at alle i gruppa er modne for denne oppgaven, fordi den krever en del muntlig norsk og en del innsikt i bruken av alfabetet. Noen kan gjøre den, mens andre aktiviseres med noe annet. For eksempel kan de ﬁnne små og store bokstaver i blader og aviser og sette ring rundt bokstavene med to ulike farger. De kan også skrive om en enkel tekst med små bokstaver til store bokstaver.

Vokaler og konsonanter Les teksten høyt. Snakk om innholdet. Vis eksempler. La elevene ﬁnne eksempler selv. De kan f.eks. jobbe muntlig i par.

7 8 9

Vokaler og konsonanter. Sett strek under vokalene. Sett strek under konsonantene. Oppgavene kan løses på egen hånd, og de kan være med på å gi læreren innsikt i elevenes mestringsnivå på en enkel og rask måte. Dette er også en anledning til å modellere hvordan oppgaver kan løses ved å se i teksten for å svare på oppgaven. Ekstra utfordring: Elevene kan lage oppgaver til hverandre hvor de skriver enkle ord med strek der det skal stå vokal, og læringspartner skal gjette hvilket ord det er. Læreren kan også lage en del slike oppgaver og ha i bakhånd.

Rim Å jobbe med rim er både viktig og effektivt i leseog skriveopplæringen. Det er bra å komme i gang med dette så tidlig som mulig slik at elevene forstår konseptet. Bruk dette aktivt i undervisningen! Les teksten sammen og gjør oppgaven enten samlet, i grupper eller individuelt. Her vil det være nyttig for mange elever å få ﬂere eksempler før dere setter i gang med oppgaven, slik at prinsippet blir forstått. Vis bilder av enkle ting som mange av elevene kanskje kan navnet på, og få dem til å oppdage at ordene rimer. Elevene kan selv si høyt ord som rimer. Skriv noen eksempler som kan skrives av, for elever som trenger støtte.

11 Aktivitet i klassen. Denne oppgaven er en ﬁn måte å få brukt morsmål på, vise at morsmål har verdi i skolen, og for å la elevene få validert forkunnskapene sine. For å få i gang aktiviteten kan læreren starte med et rim på engelsk og eventuelt andre språk.

Oppgaven kan også gjøres som lekse, slik at elevene får god tid på seg.

Alfabetrim Snakk gjerne om bildene og overskriften først for å lage gode vaner for førlesing. Les teksten høyt, med tydelig takt. Teksten kan gjerne leses på mange måter: Les i kor, klapp takten, les i stafett. Læreren kan gjerne ﬁnne fram og bruke ﬂere rim. Dikt av kjente forfattere som André Bjerke og Inger Hagerup kan benyttes. Utdrag fra sangtekster av Carpe Diem og DeLillos kan også fungere godt.

12 Skriv ditt eget alfabetrim. Denne oppgaven kan være tidkrevende, men har mange lag. Her er det en ﬁn mulighet for differensiering. Alle kan jobbe med samme oppgave, med ulik grad av hjelp og støtte. Det jobbes med rime-ord på forhånd: Enkle ord som rimer, kan skrives på tavla eller deles ut. Da har elevene som trenger mye støtte, mulighet til å lage ﬁne tekster på egen hånd, og mer selvstendige elever får mulighet til å utfolde seg. 13 Sett sammen verset ditt med andres vers. Jobb sammen. Diktene kan skrives om til et langt dikt, der alle versene settes sammen. Dette kan henges opp i klasserommet, leses i fellesskap med klapping av takt eller lages klassesang av. At elevene tidlig kommer inn i en skaperrolle, gjør at de får en følelse av mestring som kan være motiverende. Aktiviteten vil også kunne skape tilhørighet og et positivt klassemiljø.

Alfabetet mitt 14 Lag ord du kan med hver bokstav. Gi noen eksempler (gjerne med bruk av tavleboka) slik at alle forstår hva som skal gjøres. Deretter kan oppgaven løses individuelt, i par eller i grupper. Et alternativ til å tegne i boka er å lage alfabet-Power Point eller liknende.

15 Hvilke bostavlyder kjenner du igjen i morsmålet ditt? Ta fram noen lyder og se om elevene kan ﬁnne ord med disse lydene på morsmålet sitt. Dette er det veldig nyttig å gjøre også når hver enkelt bokstav gjennomgås i sine kapitler.

Tips til andre arbeidsmåter s Klippe ut store og små bokstaver fra aviser og blader og sortere dem. Dette synliggjør: små bokstaver kan være fysisk større enn store bokstaver, men de er fortsatt små. s Spille memory med bokstavkort, der stor og liten bokstav er et par, eller med bildekort hvor rimord er par. s Spille bingo der læreren viser stor bokstav, og elevenes brett har små bokstaver. s Male hvert sitt navn på store ark, eller bruke sjetonger og spraye navnene på kartong. s Eksperimentere med ulike skrifttyper, for eksempel med fet skrift eller kursiv.

Dette liker jeg I dette kapitlet skal elevene lære: navn på aktiviteter å snakke om hva de liker å gjøre å skrive bokstavene A og T, og å si lyden A og T

Om kapittel 3 Kompetansemål fra læreplan for språklige minoriteter: Eleven skal kunne … s forstå enkle beskjeder s uttrykke egne følelser, tanker og ønsker s uttale norske språklyder: vokaler, konsonanter, konsonantforbindelser og diftonger s forstå og bruke tall i praktiske situasjoner s knytte bokstavene til lyder og trekke lydene sammen til ord s samtale om sammenhengen mellom bilde og tekst i enkle sammensatte tekster s lese tilpassede tekster med ﬂyt og sammenheng s sammenlikne språklyder, ord og uttrykk på morsmålet og norsk s bruke enkle strategier for leseforståelse s samtale om personer og handlinger i tekster fra dagliglivet, fortellinger eller annen litteratur I dette kapitlet utvides ordforrådet til elevene, samtidig som temaet er nært og lett å delta i. Dette er et egnet tema å bruke for å bli kjent med elevene, og for å skape vennskap mellom elevene. Dersom det er mulig å komme seg ut og gjøre aktiviteter sammen, er dette en god anledning.

Hva ser dere? Hva ser vi på bildene? Elevene kan snakke i par først, og deretter i hel klasse. Snakk om at jenta på bildet liker alle de avbildede tingene. Snakk videre: Hva liker elevene å gjøre? Kan de lage sin egen tegning, av seg selv og alt de liker? Kan elevene presentere to ting de liker på norsk og på morsmål?

Hva liker du? Les første setning høyt for elevene. Her kan elevene selv få finne bildet som passer til. Læreren kan for eksempel avsløre fasit og spørre om de kan setningen på morsmål. La klassen komme med forslag til hva de selv liker å se på: film, Youtube, Netflix osv. Gode muligheter for differensiering fordi elevene selv kan velge å skrive eller tegne. Samme prosess gjentas for hvert spørsmål. Denne aktiviteten passer best til å gjøres i hel klasse. Her kan elevene jobbe alene, i par og deretter i klassen. De kan skrive, tegne, skrive første lyd i ordene, lese for hverandre, eller snakke sammen – alt ut fra nivået til hver enkelt.

Introduksjon til T Hva heter bokstaven, og hvilken lyd lager den? Hvor i alfabetet er den? Er det en vokal eller en konsonant? Lek med lyden: Kjenn hvor i munnen den er. Her kan filmer være nyttige. Syng en sang hvor alle ordene er erstattet med bokstavlyden. Les Leseteksten kan brukes til mange ulike øvelser: Læreren kan lese og elever kan gjenta, elever kan lese selv, enten en og en eller i par. Det kan legges på en kjent melodi og lese-synges. Læreren kan undersøke om elevene finner ord de forstår. Klassen kan mime ordene mens de leses opp eller synges. Teksten kan også være leselekse for de svakeste leserne. 2 Skriv. Gå nøye gjennom hvordan bokstaven skal formes. Form bokstaven i lufta, form bokstaven med kroppen. Vær oppmerksom på blyantgrep og retning i skrivingen, slik at alle øver riktig. Klarer elevene å si navn på noe av det de ser? Er det T i ordene? Differensiering: De som klarer det, kan skrive ordene. Alle kan finne flere ord med T og tegne eller skrive dem inn i tankekartet, eller lage et større tankekart på ark eller i skrivebok. Noen kan kanskje lage setninger, eller bruke bildene til å lage en liten historie. Like ord? Tegn ring rundt like ord. Disse ordene kan også leses høyt og lekes med, og i tillegg brukes som lesetrening.

Introduksjon til A Hva heter bokstaven, og hvilken lyd lager den? Hvor i alfabetet er den? Er det en vokal eller en konsonant? Lek med lyden: Kjenn hvor i munnen den er. Her kan ﬁlmer være nyttige. Syng en sang hvor alle ordene er erstattet med bokstavlyden. Les Leseteksten kan brukes til mange ulike øvelser: Læreren kan lese og elever kan gjenta, elever kan lese selv en og en eller i par. Det kan også legges på en kjent melodi og lese-synges. Læreren kan undersøke om elevene ﬁnner ord de forstår. Klassen kan mime ordene mens de leses opp eller synges. Teksten kan også være leselekse for de svakeste leserne. 3

Skriv. Gå nøye igjennom hvordan bokstaven skal formes. Form bokstaven i lufta og form bokstaven med kroppen. Vær oppmerksom på blyantgrep og retning i skrivingen, slik at alle øver riktig. Klarer elevene å si navn på noe av det de ser? Er det A i ordene? Differensiering: De som klarer det, kan skrive ordene. Alle kan ﬁnne ﬂere ord med A og tegne eller skrive ordene inn i tankekartet, eller lage et større tankekart på ark eller i skrivebok. Noen kan kanskje lage setninger, eller til og med bruke bildene til å lage en liten historie. Like ord? Tegn ring rundt like ord. Disse ordene kan også leses høyt, lekes med og brukes som lesetrening.

Tia tar toget Bruk litt tid på førlesing: Hva ser vi på bildet? Hva tror vi teksten handler om? Hva er overskriften? Har noen reist med tog? Les teksten høyt for klassen. De som kan lese teksten selv, kan gjøre det. Fargekoding av teksten kan være til god hjelp: Fargelegg stavelsene i ﬂerstavelsesord, strek under ikke-ordrette deler av ord, og fjern stumme bokstaver. T I A T A R T O G T I L T A N T E. T O G E T T A R L A N G T I D. T I A T E G N E R O G T A S T E R P Å T E L E F O N. «J E G G L E D E R M E G», T E N K E R T I A. Snakk om innholdet. Hva handler teksten om? Læreren kan lage spørsmål: Hvem er Tia? Hvor er hun? Hvor skal hun? Hva gjør hun? Er hun lei seg? Målet er å lære elevene å bruke den skriftlige teksten og bildet til å forstå innholdet.

4 5

Finn ord med t og a. Tegn ordene. Oppgavene kan løses på egen hånd, og de kan være med på å gi læreren innsikt i elevenes mestringsnivå. Tegneoppgaven er en god måte å legge til rette for tanker om ord og begreper på, fordi den tvinger fram tanker om hva ordene egentlig betyr, og hvordan vi kan lage symboler for ordene.

Gym med klassen Fargekoding, som vist på side 24, kan benyttes.

Førlesing: Hva ser vi på bildet? Hva tror vi teksten handler om? Hva er overskriften? Hvordan er det å ha gym med klassen?

Snakk om innholdet. Hva handler teksten om? Læreren kan lage spørsmål som passer til teksten. Hvem er Alex? Hvordan har Alex det? Hvorfor føler han seg slik? Elevene bør begrunne svarene sine.

Les teksten høyt for klassen. De som kan lese teksten selv, gjør det.

6 7

Finn ord med t og a. Tegn ordene. Oppgavene kan løses på egen hånd, og de kan gi læreren innsikt i elevenes mestringsnivå. Tegneoppgaven legger til rette for tanker om ord og begreper, fordi den tvinger fram tanker om hva ordene egentlig betyr, og hvordan vi kan lage symboler for dem.

Skriv. Oppgaven kan løses alene, den trener søkelesing og bevisstgjør. Her kan læreren også gå rundt og se på blyantgrep og arbeidsstilling. Les teksten høyt med de som klarer det.

Alex. Denne type oppgave gir læreren innsikt i hvordan elevene er til å uttrykke egne tanker, samtidig som den trener elevenes evne til å lese og til å reﬂektere. Oppgaven kan gjøres muntlig, noen kan skrive stikkord, det kan bli diskusjon – alt ut fra nivå på hver enkelt og klassen.

Mattenøtter 10 Hvor mange baller? Denne aktiviteten er god for å teste leseforståelse og lytteforståelse. Den gir gode muligheter for differensiering: Noen kan lese tekstene på egen hånd, andre kan lytte og forstå. Noen kan skrive ned stikkord til egne gåter, og andre kan gjøre oppgaven muntlig.

Bruk av bildet Mange kan eller forstår f.eks. ordet ball. Ved bruk av bildet vil betydningen av ordet tennisball også lett bli forstått. Bilder er alltid en god støtte for elevene til å forstå innholdet i en tekst. Målet er at elevene etter hvert integrerer læringsstrategien med å se på bildene og bruker dem i møte med alle sammensatte tekster. Be elevene se på bildet på side 27, og snakk sammen om hva de ser. Som i de ﬂeste sammensatte tekster viser ikke bildet nøyaktig det teksten forteller om. Her er det én gutt, ikke to. Hvor er den andre gutten? Hvem er mannen? Elevene kan undre seg over bildet og øve seg på å se sammenhengen mellom tekst og bilde.

11 Hvor mange timer? 12 Lag mattenøtter. Denne aktiviteten er god for å teste leseforståelse og lytteforståelse. Den gir gode muligheter for differensiering: Noen kan lese tekstene på egen hånd, andre kan lytte og forstå. Noen kan skrive ned stikkord til egne gåter, og andre kan gjøre oppgaven muntlig.

Hva gjør de? 13 Se på bildene og les setningene sammen. Elevene kan snakke om bildene, noen kan lese teksten, læreren kan lese, og elevene kan ﬁnne bildet. Elevene kan lage nye (muntlige eller skriftlige) setninger til bildene. For å lære ordene bør de benevnes så mange ganger som mulig, og slike korte setninger kan dermed jobbes mye med. Det gir også god trening i setningsstruktur S + V.

Bildene her kan også benyttes til andre typer oppgaver. Elevene kan velge et bilde og skrive ned ord som passer til det bildet de har valgt, eller lage en fortelling ut fra det de ser på bildet.

14 Jeg liker: 15 Jeg liker ikke: 16 Kan du gruppere aktivitetene på andre måter? Denne type oppgaver gir elevene trening i å benevne, kjenne igjen og kategorisere ordene. Oppgavene kan også løses i grupper, og innbyr til diskusjon mellom elevene. Dermed får elevene god trening i å samarbeide.

Tips til arbeid med ordbank Det er god plass til å skrive inn artikkel foran hvert av ordene. De elevene som er modne for det, kan selv ﬁnne artikkel, skrive artikkelen læreren sier, eller fylle ut fra mal. Ordbanken kan ellers benyttes til lesetrening, ﬁnne bokstaver, lage setninger muntlig eller skriftlig og tekstskaping individuelt og i felleskap.

Tips til andre arbeidsmåter s

Mimeleker, hvor elevene får komme opp etter tur og mime aktiviteter som de andre gjetter på. s Lage bildebøker: Ta bilder av ulike aktiviteter eller det elevene selv liker. Noen kan også skrive. s Lage egne kort (læreren eller elevene) og spille «Alias» og «Fantasi». s Lage intervjuer med hverandre, ta opp disse og bruke dem til underholdning, for eksempel på en avslutning eller klassefest. Elevene kan lære enkle redigeringsprogram. s La elevene spille eller fortelle om musikk som de liker. På den måten introduserer de ny musikk for hverandre. Kanskje kan de også fortelle noe om artisten/artistene.