Naturressursrett
201931 CDA GRMAT Naturressursrett 260101.indd 1
01/09/2026 10:11
201931 CDA GRMAT Naturressursrett 260101.indd 2
01/09/2026 10:11
Endre Stavang, Ole Kr. Fauchald, Katrine Broch Hauge og Geir Stenseth (red.)
Naturressursrett – en antologi Redaksjonssekretærer: Bente M.K. Kraabøl og Louis Boumans
201931 CDA GRMAT Naturressursrett 260101.indd 3
01/09/2026 10:11
om
m under,
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2026 ISBN 978-82-02-87451-3 1. utgave, 1. opplag 2026 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne. Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel. Omslagsdesign: Cappelen Damm AS Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig. Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:
mm.no
m.
over og
-kode):
www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
201931 CDA GRMAT Naturressursrett 260101.indd 4
01/09/2026 10:11
Innhold Forskergruppe i naturressursrett 2005–2025...............................................
9
Innhold/r
Endre Stavang
Naturressursretten i fugleperspektiv.............................................................. 13 Hans Christian Bugge
Naturressursrett og bokens kapitler................................................................ 22 Ole Kristian Fauchald
DEL 1 SEKTORDIMENSJONEN....................................................................................... 35 Kapittel 1 Kraftutbygging i vernete vassdrag?.................................................................. 37 Inge Lorange Backer
Kapittel 2 Forvaltning av skog.................................................................................................. 64 Ole Kristian Fauchald
Kapittel 3 Det internasjonale havbunnsregimet som målestokk for regulering av havbunnsmineralvirksomhet i Norge.................................. 103 Mathilde Holst
Kapittel 4 Naturrisiko som vurderingstema i beslutningsprosesser for vindkraft til havs................................................................................................. 144 Maria Koch Haugane og Julie Lea Søderblom
201931 CDA GRMAT Naturressursrett 260101.indd 5
01/09/2026 10:11
6
innhold
DEL 2 INTEGRASJONSDIMENSJONEN..................................................................... 177 Kapittel 5 Lavtrofisk havbruk som del av marint vern? ............................................... 179 En undersøkelse av rettslige koblinger mellom vern, bærekraftig bruk og restaurering i norske kystfarvann Mathilde Morel
Kapittel 6 Perspektiver på etablering av energiproduksjonsanlegg...................... 215 Anne Rogstad
Kapittel 7 Ulovlige avfallsplasser : Kommunens kompetanse og handleplikt som avfallsmyndighet............................................................ 248 Constance Jessen Holm
Kapittel 8 Bidrar regelverket om radioaktivt avfall til å beskytte mennesker og miljø?......................................................................... 280 Dorthe Henden Clark og Kristine Nyegaarden
Kapittel 9 Konsekvensutredning av tiltak i skog – et foreldreløst barn?............. 303 Gunnhild Storbekkrønning Solli og Fredrik Holth
Kapittel 10 Menneskerettigheter for inkluderende beslutningsprosesser , myndiggjorte lokalsamfunn og bedre miljø.................................................. 341 Hans Morten Haugen
DEL 3 EIENDOMSDIMENSJONEN................................................................................ 363 Kapittel 11 Beitetvang – finnes det?......................................................................................... 365 Katrine Broch Hauge og Geir Stenseth
201931 CDA GRMAT Naturressursrett 260101.indd 6
01/09/2026 10:11
innhold
7
Kapittel 12 Eierskap til dyr............................................................................................................ 411 Anders Parmann
Kapittel 13 Forvaltning av naturressurser gjennom beskatning................................. 437 Stine Riis Håkonsen
Kapittel 14 Dekning av utgifter under konsesjonsbehandlingen for berørte interesser.............................................................................................. 469 Kirsti Strøm Bull
201931 CDA GRMAT Naturressursrett 260101.indd 7
01/09/2026 10:11
201931 CDA GRMAT Naturressursrett 260101.indd 8
01/09/2026 10:11
Forskergruppe i naturressursrett 2005–2025
Innhold/r
Endre Stavang, professor, Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo
Stiftelse En forløper for dannelsen av Forskergruppe i naturressursrett for om lag 20 år siden var gruppen ved Institutt for offentlig rett bestående av Tor stein Eckhoff, Carl August Fleischer, Magnus Aarbakke, John Egil Bergem, Morten Mørch og Knut Hatlem Njøs. Disse samarbeidet om en utredning på oppdrag fra Miljøverndepartementet om miljø- og naturforvaltnings spørsmål i 1978–79. Dette arbeidet ledet frem til et av Eckhoffs hovedverk, Statens styringsmuligheter særlig i ressurs- og miljøspørsmål, som ble pub lisert i 1983. I arbeidet med denne boka fikk Eckhoff innspill fra Erling Eide, Jon T. Johnsen og Hans Petter Graver. På denne tiden arbeidet også Inge Lorange Backer med sin monumentale doktorgrad om naturvern og naturinngrep som ble publisert i 1986. Backer var drivkraften da naturressurs- og miljørett så ble opprettet som obligatorisk fag på fakultetet i Oslo, og han skrev den første læreboken. I 1991 ble også Hans Chr. Bugge ansatt for å undervise og forske i faget, og et fagmiljø utviklet seg. Det akademiske året 1994–1995 var også viktig for etableringen av den aktiviteten som nå skjer i regi av Forskergruppe i naturressursrett. Det året ledet Erling Eide en ad hoc forskergruppe i miljørettsøkonomi ved Senter for grunnforskning, lokalisert i Drammensveien 78, hos Vitenskapsakade miet. Hans Chr. Bugge og Endre Stavang var begge medlemmer av Eides gruppe og påbeg ynte sine prosjekter om hhv. «forurenseren skal betale»
201931 CDA GRMAT Naturressursrett 260101.indd 9
01/09/2026 10:11
10
forskergruppe i naturressursrett 2005–2025
og «prinsipper for den forurensningsrettslige tålegrensevurderingen», se deres publiserte monografier fra 1999, som ga dem begge graden dr.juris. Da Norges forskningsråd tidlig på 2000-tallet sendte ut strategiske sig naler til universitetsmiljøene om at de ville gi søknader fra organiserte forskningsmiljøer ved «forskergrupper» særlig uttelling, lå forholdene der for godt til rette for en Forskergruppe i naturressursrett. Skjæringsfeltet energi og miljø, med klima som en viktig ingrediens, fremsto allerede den gangen som særlig aktuelt og sentralt, og Hans Chr. Bugge og Ulf Hammer var allerede i dialog om samarbeid omkring denne tematikken da forsk ningsdekanen ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo i 2004 utlyste en søknadsrunde for opprettelse av forskergrupper her. Tingsrettsmiljøet i Domus Media hadde lagt merke til energi- og miljø tematikken, og mente på sin side at faget fast eiendoms rettsforhold ville passe inn i en miks der også dens rettshistorie og urfolksrettens (same nes) betydning hørte med. En invitasjon om samarbeid ble derfor rettet til miljørettsgruppen og energirettsmiljøet, i form av et forslag om etab leringen av en bred forskergruppe med medlemmer fra de fleste juridiske instituttene ved Universitetet i Oslo. Søknad ble innsendt i løpet av 2004. Under behandlingen av søknaden meldte NIFS seg ivrig på og mente at det burde være vertskap for en slik forskergruppe. Hans Chr. Bugge fore slo navnet Forskergruppe i naturressursrett, og gruppen ble etablert med dette navnet ved dekanvedtak i 2005, med ham som leder.
Ledelse og organisering Frem til i dag har Forskergruppe i naturressursrett hatt tre ledere: Hans Chr. Bugge (2005–2012), Kirsti Strøm Bull (2012–2015) og Endre Stavang (1.1 2015–1.1 2026, med et halvt års avbrekk i 2017). Katrine Broch Hauge overtok som leder 1.1 2026. De sentrale rettslige elementene for gruppen har vært og er energirett, miljørett og eiendomsrett («fast eiendoms tingsrett»). Energiretten har sin forankring som en avdeling ved NIFS, mens miljø- og klimaretten og tingsretten er faggrupper ved hhv. IOR og IFP. Forskergruppen er et felles forum og en plattform for samvirke mellom disse tre faglige byggeklossene eller pilarene. Aktivitetene har i stor grad vært preget av eksternfinansierte prosjek ter, med NIFS som formell prosjekteier. Særlig var Hans Chr. Bugge flink til å skaff e forskningsrådsfinansiering til prosjekter knyttet til miljø og
201931 CDA GRMAT Naturressursrett 260101.indd 10
01/09/2026 10:11
forskergruppe i naturressursrett 2005–2025
11
klima. Tingsrettsmiljøet har også medvirket til å generere prosjekter, om utmark og gjerder/beite, samt plan- og ekspropriasjonsrett (kystsone, vei er og energi). Og avdelingen for energi- og ressursrett har under ledelse av Catherine Banet bl.a. skaffet prosjekter om CCS og fornybar energi. Gruppen søkte også om status som et Senter for fremragende forskning i 2012, men lyktes dessverre ikke med det. Tanken om slik SFF-status har vi imidlertid ikke gitt opp.
Hva vi har fått til Gruppens studentmedlemmer har gjennom årene skrevet og forsvart 63 større mastergradsavhandlinger. I tillegg har gruppemedlemmene veiledet et utall mindre mastergradsavhandlinger innen naturressursrett. 17 av gruppens medlemmer har skrevet og forsvart sine ph.d.-avhand linger i løpet av disse årene. Ofte har disse søkt og fått faste vitenskapelige stillinger. Og noen har endog allerede etablert seg som innflytelsesrike professorer på feltet. Dette som en ettervekst etter de meget sentrale pro fessorene som nå nyter sin rolle som (aktive) emerituser og emeritaer. Under ett kan gruppens deltakere og medlemmer vise til en betydelig bibliografi for perioden, se lenke på gruppens hjemmeside.1
Status For tiden fungerer Forskergruppe i naturressursrett som et samlingspunkt for 20–30 aktive forskere ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, på tvers av instituttene. Fredagslunsjer med faglig innhold arrangeres omtrent hver uke hele året. I tillegg kommer noen ekstra torsdagslunsjer. Seminarer og andre faglige møter om utvalgte og prioriterte tema kommer i tillegg til dette. Når det gjelder eksterne relasjoner, har naturressursgruppen en åpen e-postliste der hundrevis har tegnet seg for å motta informasjon om faglig aktivitet. Og på det mer formelle plan er naturressursgruppen representant for UiO i samarbeidet med NMBU om naturressursrett i henhold til en samarbeidsavtale. I tillegg kommer en rekke samarbeidsrelasjoner innen for rammene av enkeltprosjekter. 1
https://www.jus.uio.no/forskning/omrader/naturressurs/bibliografi-naturressursgruppen-2025.pdf.
201931 CDA GRMAT Naturressursrett 260101.indd 11
01/09/2026 10:11
12
forskergruppe i naturressursrett 2005–2025
En gang i året reiser naturressursgruppen til Sanner Hotell for et semi nar over to dager der tråder samles og fremtiden diskuteres. På Sanner var det i 2024 enighet om at naturressursgruppen skulle pro dusere en antologi med en samling av artikler i naturressursrett. I boken skulle det også inntas en bibliografi over arbeider deltakere i og medlem mer av gruppen har publisert i perioden, se bakerst i denne boken. For øvrig vises det til gruppens årsrapporter som ligger på dens hjemmeside.
Denne samlingen av artikler i naturressursrett – et frempek Et forsøk som vi dessverre ikke kom i mål med, var i sin tid å samskrive en lærebok eller et systematisk verk i naturressursrett. Et av formålene med å samle et knippe artikler i naturressursett fra medlemmer av gruppen, eller dens tilknyttede, er å synligg jøre dette rettsområdet som vi mener fortjener enda større oppmerksomhet, bl.a. for å bli prioritert ved reetablering av forskergrupper ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo i 2027. Et annet formål med et slikt kollektivt prosjekt er å markere at det har gått 20 år siden stiftelsen av gruppen. Prosjektet kan slik kanskje fungere som et surrogat, og et mulig forprosjekt, for den ovennevnte samskrivingen som ikke har lyktes hittil. I tillegg til de synligg jørende artiklene i denne boken har vi som nevnt også inntatt en bibliografi på gruppens hjemme side (se note ovenfor) til belysning av medlemmenes forskningsinteresser i løpet av perioden. Siden gruppen arbeider ut fra prinsippene om individuell frihet til å forske, og den individuelle (sam)arbeidslysten, blir gruppens identitet og videre utvikling en funksjon av det som avtegner seg i denne boken. Jeg både håper og tror at leserne finner mye av interesse, og at boken uansett kan peke fremover for nye år.
201931 CDA GRMAT Naturressursrett 260101.indd 12
01/09/2026 10:11
Naturressursretten i fugleperspektiv Hans Christian Bugge, professor emeritus, Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo
Innhold/r
Hva omfatter naturressursretten? Som denne bokens kapitler viser, er naturressursrett et juridisk fag med stor spennvidde. I den ene enden av skalaen: en grunneiers rett til å dispo nere over sin eiendom, og rettsforhold mellom naboer. I den andre enden internasjonale rettsregler om forvaltning av havet og regler for å verne verdens natur og hindre globale forurensninger og klimaendringer – i dag ofte omtalt som «the triple planetary crisis».1 I faget finner vi overordnete prinsipper, folkerettslig sedvanerett og traktater om staters suverenitet over egne naturressurser og miljø og om begrensninger i denne rådigheten av hensyn til andre lands suverenitet og miljøhensyn. Vi finner omfattende og detaljerte regler, til dels av tek nisk art, i nasjonale og lokale forskrifter, om arealutnyttelse, regulering av energimarkedet, begrensning av forurensning, behandling av avfall, vern av lokale naturområder, rett til beite og mye annet. Fellesnevneren er at interessene og interessekonfliktene knytter seg til naturen og bruken av dens ressurser. Naturressursrett som et samlet forsk ningsfelt på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo samler deler av fast eiendoms rettsforhold, miljø- og klimarett og deler av energirett. Disse disiplinene behandles vanligvis og i mange sammenhenger som separate rettsfelt. Naturressursrett som et samlende begrep søker å forene de sidene ved fagene som har sammenheng.
1
https://unfccc.int/news/what-is-the-triple-planetary-crisis.
201931 CDA GRMAT Naturressursrett 260101.indd 13
01/09/2026 10:11
14
naturressursretten i fugleperspektiv
Naturressursrett er altså både privatrett og offentlig rett. Utgangspunktet ligger i privatretten og defineres gjennom innholdet i og vernet av eien domsrett og andre rådighetsrettigheter. Men utøvelsen av eiendomsretten og andre privatrettslige rettigheter må rammes inn og begrenses av hensyn til andres rettigheter og interesser. Dette kan et stykke på vei løses gjennom privatrettslige regler, som i naboretten, reglene om servitutter og forskjel lige privatrettslig baserte beslutningssystemer som i reglene om sameier og private allmenninger. Men fort blir det for mange og forskjelligartede interesser i bildet, og det off entlige har sine oppgaver å ivareta. Derfor utg jør off entlig regulering tyngdepunktet i naturressursretten. Naturressursrett er både nasjonal rett og internasjonal rett. Den interna sjonale retten på dette området har utviklet seg i takt med både det økende internasjonale samarbeidet, verdenshandelen og presset på de globale naturressursene og økosystemene, herunder klimaproblemet. Internasjo nal rett, herunder EU-retten, har en raskt økende betydning som ramme for norsk rett. Naturressursrett er både mater iell rett og prosessuell rett. De praktiske rettsspørsmålene er ofte knyttet til vedtak som krever avklaring og av vei ning mellom forskjellige interesser av ulik styrke. Prosessregler skal sikre et best mulig grunnlag for slike vedtak. Konsekvensutredninger skal vise hvilke verdier og interesser som blir berørt av et vedtak. Alle interesser i en sak skal ha mulighet til å påvirke sakens utfall. I EU-retten har reglene om miljøkonsekvensutredninger av nye planer og tiltak stor betydning, og disse er blitt norsk rett gjennom EØS-av talen. I flere klimasaker for norske domstoler i de senere år har for eksempel spørsmålet vært om kli makonsekvensene av petroleumsvirksomhet har vært tilstrekkelig utredet, ikke bare av utslipp på sokkelen, men også når petroleumen forbrennes, gjerne i andre land. Naturressursrett definerer både rettigheter og plikter. Rettigheter til natur ressurser bygger i utgangspunktet på eierskap til ressursen, men like ofte på tillatelser til bruk og utnyttelse av ressursen som er gitt av myndighetene, og som, som regel, men ikke nødvendigvis, forutsetter eierskap. Pliktene består i å respektere de rammene som gjelder for denne bruken og utnyt telsen, gjennom generelle regler eller vedtak i den enkelte sak.
201931 CDA GRMAT Naturressursrett 260101.indd 14
01/09/2026 10:11
naturressursretten i fugleperspektiv
15
Naturressursrettens grunntemaer Mange vil se nettopp interessekonfliktene knyttet til utnyttelse og bruk av naturressursene og naturmiljøet som det sentrale temaet i naturressurs retten. Interessekonfliktene har sammenheng med at det er knapphet på de fleste naturressurser, og at én form for ressursutnyttelse ofte vil ha kon sekvenser for og medføre begrensninger for andre. Et nytt boligfelt kan fjerne et lokalt friområde. Utbygging av et hyttefelt i fjellheimen går ut over dyrelivet. Anlegg av vei gjennom et jordbruksområde reduserer landbruks produksjon. En vindmøllepark kan ødelegge et beiteområde for villrein. Utslipp av klimagasser bidrar til klimaendringer. Naturressursretten legger rammer for løsningen av slike konflikter. Det bør skje på en måte som tilgodeser både verdiskaping (økonomisk effek tivitet), rettferdighet og rettssikkerhet for alle berørte interesser, og både kortsiktige og langsiktige miljøhensyn. I dette ligger at det i naturressurs retten ofte er nødvendig å avveie ulike mål og hensyn, og reglene må gjøre dette mulig. Interessekonfliktene kan være små og lokale, og primært reguleres de av privatrettslige regler om fast eiendoms rettsforhold, naboretten, servi tuttretten mv. Men off entligrettslige regler og off entlig myndighetsutøvelse blir fort nødvendig når politiske mål skal gjennomføres, og det er mange interesser som berøres av ressursbruken. Kommunal og statlig arealplan legging bestemmer hva faste eiendommer kan brukes til og ikke brukes til. Gjennom off entlige tillatelser avg jør det off entlige de nærmere rammene og vilkårene for ressursutnyttelsen og dermed også konsekvensene for omkringliggende eiendommer og rettigheter som berøres. Interessekon flikter mellom stater, og i forbindelse med forvaltningen av globale natur ressurser som klimaet og ressursene i havet, reguleres av internasjonale traktater og internasjonal sedvanerett. Andre vil mene at naturressursrettens formål er å sikre en forsvarlig forvaltning av klodens og det enkelte lands naturressurser og naturmiljø. Forvaltningsperspektivet bidrar til å gi naturressursretten et off entligretts lig preg. Det innebærer at off entlige myndigheter setter rammer for utnyt telsen av ressursene og for miljøforstyrrelser i form av forurensning mv. Det vil være delte meninger om hva som er en «forsvarlig forvaltning». Noen vil legge et økologisk perspektiv til grunn og sette absolutte grenser for beskatning og miljøforstyrrelser innenfor naturens tålegrense. På den andre siden vil det økonomiske perspektivet være å utnytte samf unnets
201931 CDA GRMAT Naturressursrett 260101.indd 15
01/09/2026 10:11
16
naturressursretten i fugleperspektiv
ressurser og miljøet mest mulig eff ektivt i samf unnsøkonomisk betydning, med verdiskaping som et overordnet gode og mål.
Naturressursrettens to sider – og en fellesnevner? Det er altså en grunnleggende tosidighet i naturressursretten. Dette er i kortform «vekst versus vern». På den ene siden er naturressurser grunn lag for næringsvirksomhet og økonomisk vekst. Dette krever at ressursen utnyttes, helst på en økonomisk effektiv måte. På den andre siden møter vi behovet for at naturressursen vernes, både for ikke å uttømmes og for å opprettholde sine biologiske funksjoner og verdier, økosystemtjenester. Hvordan disse motsetningene skal løses og eventuelt avbalanseres, er et gjennomgående tema i naturressursretten. I et fagmiljø for naturressursrett vil det naturlig finnes to «sider»: på den ene siden de som er opptatt av at ressursene skal utnyttes, og som interesserer seg for jussen i dette perspektivet. På den andre siden de som er skeptiske til mye av ressursutnyttelsen og er mer opptatt av reglene for hvordan naturressurser og miljø beskyttes mot utnyttelsens negative sider. Disse to gruppene kan naturlig være uenige om reglenes mål og innhold, og her ligger en utfordring til et samlet fagmiljø for naturressursrett. Også EU-rett og annen internasjonal rett har et tosidig forhold til natur ressursforvaltning. Mye i den internasjonale retten legger grunnlag for og muligg jør utnyttelsen av nasjonale naturressurser, økonomisk vekst gjen nom regler som letter og stimulerer den internasjonale handelen mv. EUs rettssystem er basert på et grunnleggende mål om økt handel (og konkur ranse) over landegrensene. Samtidig er det omfattende internasjonale reg ler med formål om å begrense miljøforurensningen, klimaendringene og naturødeleggelsene. Klimakonvensjonen, Parisavtalen, biomangfoldkonven sjonen, konvensjoner om fiskeri og havforvaltning er eksempler. I EU er lov givningen for vern av miljøet omfattende med ambisiøse mål og virkemidler. Til tross for denne tosidigheten kan det hevdes at naturressursretten har et overordnet mål, som begge «sider» kan slutte seg til og dermed virker samlende: Stikkordet er «bærekraftig naturressursforvaltning», inspirert av Brundtlandkommisjonens definisjon av begrepet «bærekraftig utvikling»: en utvikling som dekker behovene i dag uten å frata fremtidige generasjo ner muligheten til å få dekket sine behov. Naturressursretten skal bidra til
201931 CDA GRMAT Naturressursrett 260101.indd 16
01/09/2026 10:11
naturressursretten i fugleperspektiv
17
en eff ektiv utnyttelse av naturressursene, samtidig som den skal sikre at naturressursene og naturmiljøet består på lang sikt til beste for naturen og for fremtidige generasjoner. Dette er fruktbart som fellesnevner for faget. Naturressursretten må ivareta «helheten» og den nødvendige avveiningen. I praksis kommer man likevel neppe utenom diskusjoner og uenighet om hva forskning og undervisning i faget særlig bør rette oppmerksom heten mot. Og motsetningene kan neppe forenes når miljørettens gren innenfor naturressursretten gis det strenge innholdet i den retningen som går under betegnelsen «økologisk rett» («ecological law»). Kjernen er her at naturen og naturens overlevelse må sette grenser for samf unnsutviklingen, ikke omvendt, og rettens oppgave er å sikre dette. Vernet av livet på jorden må overordnes andre hensyn, og alle deler av retten må utvikles for dette formålet. Dette stiller den økonomiske veksten i et kritisk lys og krever fundamentale endringer av samf unnet.
Grunnproblemer og -verdier i naturressursretten Det er flere grunnleggende problemer i naturressursretten. At så godt som alle naturressurser er begrensede, skjerper som nevnt både konfliktene og behovet for å begrense utnyttelsen. Mål og virkemidler må legge dette til grunn. Et annet problem er at det ofte vil være mange berørte og mange interessenter i de rettsspørsmålene som reiser seg, og i sakene som kommer opp. I et forvaltningsrettslig perspektiv skiller naturressursrett seg slik fra den «vanlige» problemstillingen i forvaltningsretten, forholdet mellom myndigheten som skal treffe vedtak i saken, og den som er part i saken. En viktig del av faget er avklaring og regulering av konsekvenser av utnyttelse og inngrep, og avveining mellom flere motstridende verdier og interesser. Det sammensatte interessebildet krever fleksible regler som åpner for løsninger ut fra forholdene i den enkelte sak. Mye av den norske lovgiv ningen på naturressursrettens område er fullmaktslovgivning, med åpent formulerte hjemmelsbestemmelser. Typisk er dette i reglene om arealplan legging og om konsesjonsordninger på energi- og forurensningsfeltet. Etter energiloven § 3-1 kan anlegg for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi «ikke bygges, eies eller drives uten konsesjon».
201931 CDA GRMAT Naturressursrett 260101.indd 17
01/09/2026 10:11