Issuu

NATURFAG 8 fra CAPPELEN DAMM Grunnbok 2. utg.

Erik Steineger Andreas Wahl

Bokmål

Til eleven Velkommen til ungdomsskolen, og gratulerer med ny naturfagbok! Naturfag handler om hvordan verden er bygd opp, om alt som lever her og virker sammen. Det er et viktig fag for å forstå hvorfor og hvordan vi skal ta vare på naturen, artene og oss selv. Vi har delt boka inn i fem kapitler. I begynnelsen av hvert kapittel skriver vi litt om hva kapittelet handler om, og om hva du skal lære når du jobber med det. Noen ord i teksten er blå. I margen finner du en forklaring på akkurat dette ordet. I kapitlene er det også blå rammer med oppgaver og grønne rammer med små forsøk. Disse vil hjelpe deg til å forstå enda bedre det du leser. Ekstra fordypningsstoff for deg som vil forstå mer, er markert med et pluss-tegn. Bakerst i hvert kapittel er det noen sider som har farge ytterst slik at de skal være enkle å finne. Her finner du ordforklaringer, en liste med ord det er ekstra viktig å kunne. oppgaver til kapittelet. Noen finner du svar på i teksten, andre må du bruke det du har lært, til å jobbe videre med. Noen skal du løse alene, og andre må du samarbeide med noen om. De fleste kan du løse hjemme, i klasserommet eller på naturfagrommet. Andre må du ut i naturen for å finne svar på. eksperimenter og aktiviteter. Her får du eksempler på hvordan du kan prøve ut, på egen hånd eller på skolen, noe av det du har lært i kapittelet. Vi håper du vil bruke boka aktivt, undre deg og stille spørsmål til læreren. Og hvis du mener boka kan bli enda bedre, så send oss en e-post. Adressen er grunnskole@cappelendamm.no. Hilsen forfatterne

Innhold

1 Den l evende naturen.. .................

4 Alt er kjemi. . ................................ 157

Næringskjeder og kretsløp i naturen........

Atomer. . ......................................... 158

Økologi – samspillet i naturen................

Kjemiske stoffer.. ............................... 163

Et stort biologisk mangfold...................

Arbeid og sikkerhet i kjemilaboratoriet. . .... 170

Ordforklaringer................................ 35

Ordforklaringer............................... 176

Oppgaver....................................... 37

Oppgaver...................................... 178

Eksperimenter og aktiviteter................. 42

Eksperimenter og aktiviteter............... 182

2 Mennesket i naturen...................

5 Energi......................................... 193

Bruk og misbruk av naturen. . .................

Hva er energi?.................................. 194

Økosystemer i fare.............................

Energikilder..................................... 200

Kampen for miljøet.............................

Energibærere og energikvalitet.............. 207

Ordforklaringer................................ 92

Utfordringer ved energiproduksjon. . ........ 209

Oppgaver....................................... 95

Energi i mat..................................... 212

Eksperimenter og aktiviteter............... 102

Ordforklaringer...............................214 Oppgaver..................................... 216

3 Vitenskap. . ..................................

111

Eksperimenter og aktiviteter............... 222

Hva er vitenskap?.. ............................. 112

Stikkord.......................................... 232

– hvordan kan vi vite? Naturvitenskapelig metode................... 114 Hjernen din lar seg lure........................ 126 Kildekritikk...................................... 133 Kunstig intelligens............................. 136 Hvordan kan vi vite?.. .......................... 142 Ordforklaringer............................... 143 Oppgaver......................................145 Eksperimenter og aktiviteter................ 151

Illustrasjoner.................................. 236

Den levende naturen Fra et fly er det lett å se at naturen i Norge er veldig variert. På kort tid kan du se både skog og fjell, myrer og innsjøer, elver og kystområder. I hver av disse naturtypene lever det mange forskjellige planter, dyr, sopper og bakterier. Noen lever bare i fjellet eller i skogen, noen bare i ferskvann eller i havet, andre både litt her og litt der. Noen arter snylter på andre arter. Andre samarbeider om å skaffe mat. Noen trenger lys, noen trenger høy temperatur, og alle trenger vann. Alle de levende organismene i naturen har et samspill med hverandre og omgivelsene sine.

I dette kapittelet lærer du • om samspillet mellom de levende organismene og omgivelsene deres • hva et økosystem er, og hva det består av • hvordan energi blir overført i økosystemene • hvordan fotosyntese og celleånding gir energi til alt levende • hvordan karbon og andre stoffer går i kretsløp i naturen

Rødekorn og gråekorn er to forskjellige arter, selv om de ser ganske like ut. Hvilke forskjeller ser du på de to artene?

Næringskjeder og kretsløp i naturen En art består av alle de individene som likner hverandre, og som kan få unger sammen. Ungene må også kunne få unger når de har vokst opp.

Det finnes ekorn i store deler av verden, men alle tilhører ikke samme art. De som lever i Nord-Amerika, ser annerledes ut enn de som lever i Norge. De har forskjellig farge og størrelse, og de kan ikke få unger sammen. Dette er det vanlige når vi har med to ulike arter å gjøre, men det finnes unntak. For eksempel kan hest og esel få unger (muldyr), men de er sterile og kan derfor ikke få «muldyrunger». Derfor regnes hest og esel som to ulike arter. Alle ekornene i Norge tilhører den samme arten, som heter rødekorn. Rødekorn finnes overalt i Norge der det vokser trær. På svensk heter arten rød ekorre, og på dansk heter den egern. Siden ekorn (og andre arter) har ulike navn på ulike språk, har forskerne funnet ut at det er lurt å gi hver art ett vitenskapelig navn.

NATURFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

Da blir det ikke så lett misforståelser. De vitenskapelige navnene er ofte greske eller latinske. Det vitenskapelige navnet består av to deler. Den første delen er slektsnavnet. Alle ekornartene har Sciurus som slektsnavn. Den andre delen av navnet sier hvilken art ekornet tilhører. Rødekorn heter Sciurus vulgaris. I Nord-Amerika lever gråekorn, som har det vitenskapelige artsnavnet Sciurus carolinensis. Begge tilhører ekornslekten Sciurus, men de er to ulike arter. Mennesker fra ulike deler av verden kan se ganske ulike ut, men vi er av samme art. Tidligere har det levd flere andre menneskearter på jorda, men i vår tid tilhører alle mennesker samme art. Vårt vitenskapelige navn er Homo sapiens.

1 Den levende naturen

Artene trives i ulike miljøer En arts miljø er de forholdene arten lever under.

Alle arter har sine spesielle krav til miljøet de lever i. Med det mener vi hva de trenger av næring, vann, lys, trær og gjemmesteder, og alt annet de trenger for å overleve. Noen arter trenger mye vann der de lever, mens andre klarer seg selv om det er veldig tørt. Noen trenger mye lys, mens andre trives best på skyggefulle steder. Blåveis er en blomsterplante som bare kan vokse der jordbunnen inneholder mye kalk, i motsetning til hvitveis, som ikke trenger kalk. Fjellrev er en pattedyrart som kan leve høyt til fjells, blant annet fordi den tåler ekstrem kulde. Rødrev (og de fleste andre pattedyr) har tynnere pels og klarer seg vanligvis dårligere i slike høyder. Men et varmere klima gjør at forskjellen i pelstykkelse får mindre betydning. Rødrev kan klare seg høyere til fjells og etter hvert utkonkurrere fjellreven.

NATURFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

Miljøet har altså betydning for hvilke arter som kan leve i et bestemt område. Men det er også omvendt: Miljøet blir påvirket av alt som lever der. Levende organismer tar opp og slipper ut væsker og gasser, noen graver i jorda eller gjødsler den.

En organisme er et levende vesen, for eksempel en furu. Du er også en organisme.

Når vi studerer naturen, tar vi for oss områder som er nokså like, for eksempel granskoger, furuskoger, innsjøer eller hav. Hvert av disse områdene er et økosystem. Et økosystem består av alle artene som lever i området, og alt det ikke-levende, blant annet jord, lys, vann og temperatur. Alt det levende er økosystemets biotiske deler, mens det som ikke er levende, er de abiotiske delene.

Et økosystem består av alle artene i et område og miljøet deres. Biotisk betyr levende. Abiotisk betyr ikke-levende.

De levende organismene i et økosystem er først og fremst planter, dyr, bakterier og sopp. Mange av dem er mikroorganismer – de er så små at vi bare kan se dem med mikroskop.

Beveren endrer økosystemet i elva når den bygger hytter og demninger av kvister, greiner og jord.

1 Den levende naturen

Haren (Lepus timidus) finnes i størstedelen av Norge. Den er planteeter (førsteforbruker) og spiser både gress, frø, blader, kvister og bark.

Energien i maten kommer fra sola Produsenter kan lage sin egen næring, vanligvis ved hjelp av fotosyntese. Forbrukere kan ikke lage sin egen næring, men lever av andre forbrukere eller produsenter.

De artene som lever i et økosystem, kan deles inn i to hovedgrupper: de som kan lage sin egen næring (produsenter), og de som ikke kan det (forbrukere). Alle grønne planter er produsenter. Alle dyr er forbrukere. Både produsenter og forbrukere trenger energi til det som skjer i cellene. Du får energien din fra maten du spiser. Enten maten er en brødskive, et stykke fisk eller en appelsin, kommer energien i maten din opprinnelig fra sola. Trær og andre grønne planter er produsenter fordi de produserer sin egen næring. Til det trenger de lys fra sola, vann fra jorda og karbondioksidgass (CO2-gass) fra lufta.

NATURFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

Produksjonen av næring skjer i fotosyntesen, som er en komplisert prosess. Det viktigste som skjer, er at plantene fanger opp energi fra sollyset og bruker den til å lage glukose og oksygen. Glukose er en kjemisk forbindelse som inneholder mye energi. Oksygen er en gass som er livsnødvendig for de fleste organismene på jorda. Det som skjer i fotosyntesen, kan vi skrive slik:

Fotosyntese er det som skjer når plantene bruker vann og karbondioksidgass til å lage glukose og oksygengass ved hjelp av solenergi.

solenergi vann

+ karbondioksidgass

glukose

H2O

CO2

C6H12O6

oksygengass O2

Fotosyntesen foregår i kloroplastene, som er noen små grønne korn i plantecellene. Grønnfargen kommer fra fargestoffet klorofyll. Når plantene har lagd glukose, kan de gjøre den om til andre næringsstoffer, blant annet stivelse, proteiner og fett. Disse stoffene kan lagres i plantene. Energien i plantene kan bli til mat for deg og meg og alle andre som spiser planter. De energirike stoffene blir først omdannet tilbake til glukose. Hos dyr skjer dette i fordøyelsen. Deretter sendes glukosen med blodet til cellene i kroppen. I cellene er det mitokondrier, som er noen små celledeler du skal lære mer om seinere. I disse foregår celleåndingen, som på mange måter er det motsatte av det som skjer i fotosyntesen. Her brukes nemlig oksygengass og glukose, mens karbondioksid og vann blir produsert. Dette frigir energi, som kan brukes til varme, vekst, bevegelse og annet som krever energi.

Celleånding er det som skjer i levende celler når glukose og oksygen blir omdannet til karbondioksid, vann og energi.

Også plantene har celleånding. Når plantene trenger energi uten å drive fotosyntese (for eksempel når det er mørkt), kan de bruke næringsstoffer de har lagret, og gjøre dem om til glukose igjen. Den kan de bruke i celleåndingen. Celleånding er en form for forbrenning, men den går mye saktere enn når en avis eller en vedpinne brenner i luft. Det som skjer i celleåndingen, kan vi skrive slik: glukose + oksygengass C6H12O6

karbondioksidgass + vann + energi CO2

H2O

1 Den levende naturen

Næringskjeder og næringsnett En næringskjede er en oversikt over hvem som spiser hva i naturen.

Når vi studerer et økosystem, er det viktig å få en oversikt over hvem som spiser hva. Vanligvis setter vi opp en slik oversikt i en næringskjede:

Førsteforbrukere er dyr som spiser planter, altså planteetere. Elg, rådyr, stokkmaur og mange andre dyr spiser bare planter og er derfor alltid førsteforbrukere. Andreforbrukere er dyr som spiser planteetere. En granmeis som spiser stokkmaur, er dermed en andreforbruker. Tredjeforbrukere er dyr som spiser andreforbrukere. En hønsehauk som spiser en granmeis, er dermed en tredjeforbruker.

Mange dyr spiser både planter og dyr. Ekorn er et eksempel på en slik art. De spiser mest nøtter, røtter, kongler, frø og knopper fra forskjellige planter. Men hvis de får muligheten, spiser de også egg og fugleunger. Derfor kan vi si at ekornet vanligvis er en planteeter (førsteforbruker), men det kan også være et rovdyr (andreforbruker). Et næringsnett er en oversikt over hvem som spiser hva innenfor et område i naturen.

Som figuren til høyre viser, kan mange næringskjeder gripe inn i hverandre i et næringsnett.

NATURFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

Næringsnett i granskog

1 Den levende naturen

Energi blir overført i næringskjeden Sollyset inneholder enorme mengder energi, og noe av den treffer jorda som lys og varme. En del av solenergien blir tatt opp av grønne planter, som bruker energien til å lage glukose i fotosyntesen. Noe av energien i glukosen forbruker plantene ganske fort, til å vokse, blomstre og danne frø. Resten lagrer de til seinere bruk. Det er dette lageret av kjemisk energi som blir mat for deg og meg og alle andre som spiser planter. Mye energi går tapt fra trinn til trinn i en næringskjede. Tenk deg en næringskjede som starter med gress, som blir spist av en hare, som blir spist av en rev. Først tar gresset opp karbondioksid fra lufta og vann fra jorda. Ved hjelp av energien i sollyset lager gresset glukose og andre energirike stoffer. Gresset bruker det meste av energien selv, men lagrer noe av det. Haren får i seg dette energilageret når den spiser gresset. Den bruker mesteparten av energien til å hoppe omkring, holde seg varm, spise, vokse og alt annet den trenger energi til. Men noe av energien blir lagret i haren, fordi den vokser og får mer kjøtt på kroppen. Hvis en rev spiser haren, blir dette energilageret overført til reven. Slik beveger energien fra sollyset seg gjennom næringskjeden. For hvert ledd i næringskjeden blir det mindre energi som overføres til neste ledd. Derfor er det sjelden mer enn fire ledd i en næringskjede. Det blir ikke nok energi for forbrukere som bare lever av dem som er høyt oppe i næringskjeden. En energipyramide er en figur som viser hvor mye energi som blir overført fra ledd til ledd i en næringskjede.

Vi kan vise energistrømmen i et økosystem ved å tegne en energipyramide. Energi fra sollyset blir overført til kjemisk energi i plantene. Som du ser, blir mesteparten av energien brukt av plantene, men omtrent ti prosent blir overført til førsteforbrukerne når de spiser plantene. Ti prosent av dette igjen blir overført til andreforbrukerne.

NATURFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

1 Den levende naturen

Nedbrytere Nedbrytere er organismer som bryter ned døde planter og dyr til stoffer som planter kan nyttiggjøre seg.

Når planter og dyr dør, blir de gradvis delt opp i mindre deler, og til slutt råtner de eller går i oppløsning på andre måter. Det er nedbrytere som meitemark, bakterier, sopp og forskjellige smådyr som sørger for dette.

Åtseletere er dyr som spiser døde dyr.

Nedbryterne er naturens gjenbrukere og renholdsarbeidere. Åtseleterne har en viktig rolle i dette arbeidet. Dette er dyr som først og fremst spiser åtsler (døde dyr). Noen fugler, fisker og pattedyr er åtseletere, men de fleste av disse spiser også dyr som de har drept selv. Mange av de viktigste åtseleterne er smådyr som insekter (særlig biller) og spretthaler. Når åtseleterne har gjort sitt, ligger det mye matrester tilbake som sopp og bakterier kan forsyne seg av. Til slutt er de døde organismene brutt ned til gasser og bitte små partikler som havner i jord, luft eller vann. På den måten kan grunnstoffer som karbon, fosfor og nitrogen bli brukt om og om igjen – de går i et evig kretsløp.

NATURFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

skostørrelse 42

encellede dyr 1 100 000 mindre enn 0,1 mm

0,5–2 mm

rundormer 34 000 midd 1600

0,1–2 mm

spretthaler 1000 0,5–5 mm

2–3 cm

1 cm 1,5 cm

0,3–4 cm

hvite leddormer 520 skrukketroll 19 flue- og mygglarver 18 biller 5 edderkopper 4

0,2–2 cm

10–15 cm

meitemark 3 mosskorpion 1

5 mm 0,3–4 cm

ekte tusenbein 1 skolopender 1

1–5 cm

I jordbunnen er det enorme mengder av midd og spretthaler som bidrar til nedbrytingen av døde organismer. Tegningen viser hvor mange dyr du tråkker på. De fleste lever i de øverste ti centimeterne av jorda.

1 Den levende naturen

Karbon – et grunnstoff i evig runddans Karbon (C) er et av stoffene som går i kretsløp i naturen. Her på jorda er det karbon i lufta og i alt som lever, eller som en gang har vært levende. Karbonets egenskaper gjør at dette grunnstoffet finnes i flere millioner ulike forbindelser. Disse kalles organiske stoffer. La oss følge et karbonatom på sin vei fra en gass i lufta, inn i et eple, videre inn i kroppen din og til slutt ut igjen i lufta.

ntese fotosy ne) (i blade rgi

solene

CO2 H2O +

gass

dioksid

karbon vann

Et av stoffene som blir dannet i fotosyntesen, er glukose. Ett glukose molekyl inneholder seks karbonatomer, og ett av dem er «vårt» karbonatom. Glukosemolekylet blir fraktet gjennom tynne rør i bladet og havner etter hvert i et eple.

Når du har spist eplet, kommer glukosemolekylet først inn i blodet ditt, og så blir det tatt opp i en av cellene. Der blir molekylet igjen delt opp i celleåndingen, og atomene blir satt sammen på enda en ny måte samtidig som det blir frigjort energi.

u (i e kos ple e t)

NATURFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

+ O2 C6H12O6 sygengass glukos

solenergi

VI BEGYNNER MED gassen karbondioksid, som finnes i lufta. I hvert molekyl karbondioksidgass sitter karbonatomet bundet sammen med to oksygenatomer. Det er disse tre atomene som danner molekylet CO2. Epletreet trekker CO2molekylet inn i et blad. Der blir atomene skilt fra hverandre og satt sammen på nye måter. Dette er en viktig del av fotosyntesen.

H2O

ding celleån llene) sce

(i kropp

C6H12O6

glukose

+ O2

CO2 gass

n oksyge

+ H2O

ass ioksidg

vann +

ka r

b (p ond us te iok s u si t) d C

I celleåndingen havner «vårt» karbonatom i et CO2-molekyl. Dette blir fraktet ut av cellen, inn i blodet og videre til lungene dine. Der puster du det ut. Karbonatomet er tilbake igjen i lufta, og kretsløpet er sluttet!

vann

energi

karbon

1 Den levende naturen

Alt som har levd eller lever på jorda, er deltakere i karbonets kretsløp. Siden olje, kull og naturgass stammer fra levende vesener, er disse fossile brennstoffene også med. Her ser du noen av veiene karbonet kan følge i kretsløpet.

Lag en næringskjede med minst tre ledd der du selv bestemmer produsent og forbrukere.

Hvorfor kan vi si at fotosyntesen er grunnlaget for alt liv på jorda?

Oksygen fra lufta blir brukt i celleåndingen når glukose blir forbrent i cellene. a) Hvor kommer oksygenet inn i kroppen, og hvordan blir det fraktet til cellene? b) Hvilke to stoffer blir dannet i celleåndingen, og hvordan kommer de ut av kroppen?

NATURFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

Se nøye på figuren som viser karbonkretsløpet i naturen. a) Hvilke tre former for fossile brennstoffer finnes under bakken (på land og i havet)? b) Bruk figuren til å forklare hvorfor innholdet av karbondioksid (CO2) i atmosfæren gradvis har økt siden menneskene begynte å brenne store mengder fossile brennstoffer. c) Hvorfor kan planting av trær brukes som tiltak for å motvirke økningen av karbondioksid i atmosfæren?

Økologi – samspillet i naturen Økologi er læren om samspillet mellom de levende organismene og miljøet de lever i. Tidligere i kapittelet har du sett eksempler på at artene påvirker både hverandre og miljøet. Hver art blir også påvirket av det abiotiske (det ikke-levende) miljøet, altså av temperatur, fuktighet, lys, forholdene i jordbunnen og hvilke stoffer som finnes i lufta. Når vi skal undersøke et økosystem, forsøker vi å finne ut mest mulig om hvilke arter som lever der. I en granskog er det selvsagt alltid grantrær, men det kan være tusenvis av andre arter også. Det finnes gode metoder for å beregne hvor mange individer av hver art som lever i et økosystem. Dette antallet kaller vi bestanden. Hvis det er femti ekorn i en bestemt granskog, er ekornbestanden på femti dyr. Bestandene i et økosystem gir oss nyttig informasjon om hvordan det fungerer.

En bestand (også kalt populasjon) er antall individer av en art i et økosystem.

Antallet av en art svinger opp og ned Mange bestander øker noen år og minker andre år. Noen år er det for eksempel mye mer ekorn i norske skoger enn det pleier å være. Andre år er det færre. Hvorfor er det slik? Det kan være flere årsaker til at det er flere ekorn enn normalt: • Tilgangen på mat har vært ekstra god året før. Ekornet har hamstret nøtter og frø i løpet av vinteren, og det har nok mat til å produsere flere kull med unger dette året. • Det har vært mindre sykdom blant ekorn enn det pleier å være. • Rovdyrbestandene er mindre enn normalt. Det kan for eksempel være færre mår eller færre hønsehauk enn det pleier. Dermed blir det spist færre ekorn, og flere ekorn vokser opp. Når det blir flere ekorn i skogen enn vanlig, får mår og hønsehauk mer å spise. Da kan de få flere unger som vokser opp. Når ungene er blitt store nok til å jakte selv, tar de så mange ekorn at bestanden synker. Men da blir det igjen mindre mat for mår og hønsehauk, og slik fortsetter det. Bestandene går opp og ned, slik du ser på figuren på s. 22. Vi sier at bestandene svinger.

1 Den levende naturen

Antall ekorn

Ekorn

Mår

Antall mår

1000

900

800

700

600

500

400

300

200

100

0 5

Tid i år

Figuren viser svingningene i bestandene av ekorn og mår i et område. Venstre akse viser antall ekorn (opptil 1000), høyre akse viser antall mår (opptil 10). Legg merke til hvordan den blå kurven for mårbestanden følger den røde kurven for ekornbestanden. Figur 1-12

Konkurranse om mat og andre ressurser I en granskog er det mange flere arter enn ekorn som spiser nøtter og frø. En av dem er nøttekråka. Derfor konkurrerer ekorn og nøttekråke om maten. Ekorn og nøttekråke konkurrerer også om steder å bo og om byggematerialer. En ressurs er noe i naturen som kan utnyttes av levende organismer.

Konkurranse om ressurser er en del av samspillet i naturen, og foregår i alle økosystemer. Hvis to arter skal kunne leve i det samme området i lang tid, må de utnytte forskjellige ressurser. Hvis ikke forsvinner den ene. De to ekornartene rødekorn og gråekorn (se s. 6–7) lever nå

NATURFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

Hvis det kommer veldig mange nøttekråker og slår seg ned i en skog, kan det føre til at det blir færre ekorn, siden nøttekråka forsyner seg så grådig av nøtter og frø.

i de samme områdene i Storbritannia. Gråekornet ble innført fra USA av mennesker på 1800-tallet. De to artene konkurrerer om de samme ressursene, og rødekornet er i ferd med å tape konkurransen. Dette kan du lese mer om i kapittel 2.

Samarbeid mellom ulike arter To ulike arter kan ofte samarbeide om noe. For eksempel kan et eiketre samarbeide med et ekorn: Når et eiketre produserer mange nøtter hvert år, er det fordi nøttene kan spire i jorda og bli til nye trær. Men det går ikke så bra dersom nøttene spirer rett under treet. Da vil det gamle og det nye treet konkurrere om næring og lys. Derfor har eiketreet stor nytte av at ekorn tar med seg nøtter og frakter dem til et annet sted. Selv om ekornet lagrer eller spiser de fleste nøttene, mister det noen av dem på veien. Disse kan spire og bli til nye trær. 1 Den levende naturen

Samarbeid mellom sopp og trær De fleste skogtrærne i Norge samarbeider med sopp. Sopp formerer seg med sporer, ikke med frø som frøplantene. Om høsten kan du se mange sopper i skogen, men egentlig ser du bare den delen som lager sporer. Sporene blir spredt med vinden og kan bli til ny sopp. Det rare er at mesteparten av en sopp finnes nede i jorda. Der er det fullt av lange tynne celler som kan se ut som spindelvev. Disse blir spunnet rundt de tynneste trerøttene, nesten som en strømpe. De hjelper trærne med å ta opp vann og næringssalter fra jorda. Til gjengjeld får soppen sukkervann, som trærne lager i fotosyntesen. Dette samarbeidet mellom sopp og trær har et eget navn, mykorrhiza, som betyr «sopprot». Mange steder ville ikke trærne fått nok vann og næring uten mykorrhiza. Derfor ville det vært få trær i Norge uten soppenes hjelp.

NATURFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

Lav består av sopp og alger som lever sammen og samarbeider. Det brune på tegningen er soppceller, og det grønne er alger.

Samarbeid mellom sopp og alger Lav består av sopp og alger. Lav kan vokse på nesten hva som helst. Soppen suger opp vann og næringssalter fra det laven vokser på. Algene kan drive fotosyntese når det kommer lys på dem. Det betyr at de kan lage glukose av vann og karbondioksidgass. Uten algene ville ikke soppen fått nok næring, og uten soppen ville ikke algene fått nok vann og næringssalter. Soppen og algene lever i et så tett samliv at de er blitt helt avhengige av hverandre.

Parasitter snylter på andre arter Pelsen på ekornet er full av bitte små dyr, og mange av dem suger blod gjennom ekornhuden. Det er ganske mange arter som har spesialisert seg på å snylte på andre arter. Vi kaller dem snyltere eller parasitter.

En parasitt er en organisme som stjeler næring fra en annen.

Hvis du har hatt lus i håret, var lusa en snylter, og du var en vert for lusa. Ekornet er vert for både lus, lopper og flått. Det finnes mange arter av disse, og de snylter på både fugler og pattedyr. Noen av dem kan suge blod fra mennesker. Av og til overfører de sykdommer, og noen av sykdommene kan være ganske farlige.

En vert er en som blir snyltet på.

1 Den levende naturen

Skogflått Flått er en 1–25 mm lang midd. Middene er i slekt med edderkopper. Vi har elleve ulike arter flått i Norge, og alle suger blod av forskjellige landlevende dyr. Noen av dem skifter vert flere ganger. Den vanligste arten er skogflått. Den har mange andre navn også, blant annet skogbjørn, skaumann og blodmidd. En voksen skogflåtthunn legger flere tusen egg på bakken. Der klekkes eggene til små larver, som kryper opp i plantene og venter på at en fugl, en mus eller et annet lite dyr skal komme forbi. Da prøver den å komme seg over på dyret, og når den har klart det, suger den blod i noen dager. Så slipper den seg ned på bakken igjen. Der blir den i flere uker, mens den vokser og skifter hud. Etter hvert blir den en nymfe.

Nymfen overvintrer før den finner seg en ny vert, som også er en fugl eller et pattedyr. Igjen skifter flåtten hud og blir en voksen skogflått, som overvintrer nok en gang. Voksne skogflåtter prøver å komme seg inn i pelsen på hare, rådyr, elg eller andre pattedyr. Hannflåtten kravler rundt og forsøker å finne en hunnflått så den kan pare seg. Hunnflåtten kryper ned til huden. Der setter den seg for å suge blod, som er nødvendig næring for at den skal kunne produsere alle eggene. Etter paringen dør hannen, og når eggene er lagt, dør hunnen. Både nymfer og voksen flått kan bite seg fast på mennesker. De har bedøvelsesmiddel i spyttet, så vi merker som regel ingenting når de biter.

voksen hunn

voksen fullsugd hunn

voksen hann

nymfe egg

larve

NATURFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

Insekter er viktige for pollineringen av mange blomster.

Et stort biologisk mangfold I dag deler vi jordkloden med millioner av andre arter. Overalt på planeten finner vi liv. Tenk på hvor ulike disse artene kan være! Fra encellede organismer på noen milliondels gram til over hundre tonn tunge hvaler. Blomster og fugler finnes i alle regnbuens farger. Det er en enorm variasjon i naturen, både i naturtyper, i arter og mellom individer av samme art. En fellesbetegnelse på denne variasjonen er biologisk mangfold (ofte forkortet til biomangfold). Når et område har mange ulike arter og naturtyper, sier vi at det har stort biologisk mangfold. Per 2026 er det litt over to millioner arter som vi kjenner til. Men flesteparten av artene på jorda er ennå ikke oppdaget. Ingen vet hvor mange det er, men forskere regner med at det kan være så mye som ti millioner. De aller fleste er insektarter, og insektene er også den dyregruppa som har flest individer. Det er mer enn 200 millioner insekter for hvert menneske på jorda! 1 Den levende naturen

I dette fjellandskapet er elva, fjellbjørkeskogen og fjelltoppene egne økosystemer i naturtypen fjell.

En verden uten insekter? Vi tenker kanskje ikke over det, men uten insektene hadde livet på jorda sett ganske annerledes ut. Mange av dem er nemlig nødvendige for at blomster skal bli pollinert slik at plantene kan lage frø og frukter. Uten insektene ville mange planter dø ut. Da ville vi hatt et mye mindre mangfold av blomster og frukter. Dessuten er insekter mat for fugler, pattedyr, edderkopper og enkelte planter. Disse ville også blitt borte hvis insektene forsvant. I vår del av verden er det særlig biene (tambier, villbier og humler) som sørger for pollinering. Uten dem kunne vi glemme produksjon av blant annet squash, gresskar, tomater, epler, pærer, kirsebær, bringebær, rips, jordbær, blåbær og raps. Insektene kan også være våre fiender. Mange av de farligste sykdommene som kan ramme oss mennesker, blir overført med insekter. Pestbakterien, som under svartedauden på 1300-tallet drepte annethvert menneske i vår del av verden, ble overført med

NATURFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

lopper eller lus. I vår tid dør over 600 000 mennesker hvert år av parasittsykdommen malaria. Parasitten blir overført med mygg.

Naturtyper En naturtype er et større område enn et økosystem. Hvis vi kaller fjellet for en naturtype, kan den inneholde både skog, myr, elv, vann og fjelltopper. Hvert av disse økosystemene kan deles inn i mange undertyper etter hvilke arter som lever der. Det er for eksempel stor forskjell på en granskog, en furuskog og en fjellbjørkeskog. Og en innsjø i lavlandet med mye næringssalter har helt andre fiskearter enn en næringsfattig innsjø høyt til fjells.

Det biologiske mang foldet i et område kan deles i tre kategorier: • antall ulike naturtyper • antall arter (artsmangfold) • artenes arvestoffer (genetisk mangfold)

Noen naturtyper inneholder svært mange arter. Sannsynligvis lever over halvparten av artene på jorda i de tropiske regnskogene. Korallrev har også et stort mangfold av arter, sammenliknet med andre levesteder i havet. Du kan lese mer om tropiske regnskoger og korallrev i neste kapittel. 1 Den levende naturen

Mange ulike arter – artsmangfold De forskjellige artene har hver sin rolle der de lever. Ekorn er til nytte for eiketrærne siden de hjelper til med å spre eikenøttene. Ekorn er også mat for mår og hønsehauk, og de er vert for parasitter. Slik er det med alle arter – hver av dem bidrar med noe i økosystemet. Dersom en art forsvinner fra et økosystem, kan det få store konsekvenser. Hva ville for eksempel skje hvis maurartene ble utryddet i en norsk skog? Mange fugler og pattedyr ville da miste den viktigste maten sin. I Norge lever de to hakkespettartene grønnspett og gråspett nesten bare av maur. Uten maur i skogen vil disse spettene forsvinne. Dette vil blant annet gå ut over andre fuglearter, for spettene lager hulrom i trærne som mange fugler bruker som reirhull.

Grønnspett lever nesten bare av maur.

NATURFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

Ulike farger skyldes genetisk variasjon i kuflokken.

Genetisk mangfold Nesten alle mennesker ser forskjellige ut. Det kommer av at noen av arveanleggene (genene) varierer mellom ulike mennesker. Slik er det med ekorn og alle andre arter også. Ingen individer er helt like. At genene er forskjellige hos de enkelte individene, er viktig for at arten skal kunne overleve i lang tid. Hvis det for eksempel blir kaldere i et område i løpet av hundre år, vil kanskje mange ekorn dø av kulde. Men noen overlever fordi de har arveanlegg for litt tykkere pels. Blant tamme dyr er arveanleggene ofte mindre variert enn hos de artene som lever i naturen. Gjennom lang tid har bøndene valgt ut de husdyra som har best egenskaper. Det er bare disse dyra som har blitt brukt i avl, altså som har fått unger. Slik har det fortsatt i mange

1 Den levende naturen

generasjoner. Mange gener er dermed blitt «luket ut», og dyra har blitt mer og mer like. Dette kan være en stor fordel for bøndene. De vil gjerne at alle kyrne skal lage mye melk, og at alle hønene skal legge mange egg. Men når nesten alle arveanleggene er like, er det også større risiko for at alle dyra dør hvis det for eksempel dukker opp en ny sykdom som ingen av dem er motstandsdyktige mot. Det samme gjelder dyrkede planter. Lite genetisk mangfold gjør dem mer sårbare mot sykdommer, klimaendringer og andre forandringer i miljøet. Norske myndigheter har gjort flere tiltak for å bevare genetisk mangfold hos husdyr og dyrkede planter, og i 2023 la Regjeringen fram en nasjonal plan for dette. Det er også opprettet store lagre for frø fra forskjellige nytteplanter. Slike frøbanker skal beskytte oss mot kriser som skyldes tap av genetisk variasjon. Norge har bygd verdens største frøbank på Svalbard, med over en million frøsamlinger.

Biologisk mangfold i Norge Et kulturlandskap er et landskap som er påvirket av menneskelig aktivitet.

Vi har et stort mangfold av naturtyper i landet vårt. I tillegg til hav og kystnatur har vi blant annet innsjøer, skoger, myrer, fjellvidder og kulturlandskap. Nesten alle arter som finnes i Norge, har kommet hit etter at den siste istiden tok slutt for omtrent 10 000 år siden. Da isen smeltet, kunne planter og dyr leve her. Men naturen har blitt sterkt påvirket av menneskelig aktivitet etter istiden. Naturen hadde sett ganske annerledes ut om det ikke var for at husdyr har beitet og mennesker har slått, brent og høstet gress og løv. Slike kulturlandskap er blant de mest artsrike naturtypene vi har. Alt i alt lever det antakelig mer enn 72 000 ulike arter i Norge, men en tredel av disse er ikke påvist vitenskapelig. Over halvparten av artene er virvelløse dyr (blant annet insekter, krepsdyr og snegler), og mange av disse vet vi lite om. Vi mangler også kunnskap om encellede organismer. Men vi vet veldig mye om planter, fisk, fugler og pattedyr. Klima og næringsforhold har mye å si for hvilke arter som trives i en naturtype. Men menneskets påvirkning har en stadig større betydning. Gamle barskoger der døde trær har blitt stående, har et mye større artsmangfold enn skog som hogges med moderne metoder. I de døde

NATURFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

Hvis de forskjellige artene i Norge hadde hatt stemmerett i stortingsvalget, ville artsgruppene vært representert som på denne figuren. Legg merke til at alle virveldyr (pattedyr, fugler, fisker, amfibier og krypdyr) til sammen bare har 2 prosent av stemmene, mens insektene alene har 43 prosent!

1 Den levende naturen

Oteren er i dag utryddet i store deler av Europa. I Norge er oter nokså vanlig langs kysten fra Nordmøre og nordover, og vi har et særlig ansvar for å ta vare på arten.

trærne lever en rekke arter som bidrar til nedbryting av trærne, og som andre arter trenger som mat for å overleve. For eksempel er mer enn 700 norske billearter avhengige av at skogen inneholder døde trær. Det biologiske mangfoldet i Norge er nokså lite når vi sammenlikner med mange andre land. Det er likevel viktig å ta vare på det: Vi har flere naturtyper som er spesielle for landet vårt, blant annet på grunn av de store variasjonene vi har i landskap og klima. Dette gjelder særlig i høyfjellet, langs kysten og i fjordene. Flere av de artene som finnes i Norge, er utryddet eller sterkt truet ellers i Europa. Eksempler på slike arter er oter, villrein, havørn og elvemusling. Vi har et spesielt ansvar for å ta vare på disse artene.

NATURFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM

ORDFORKLARINGER abiotiske deler: ikke-levende deler i et økosystem, for eksempel nedbør, lys, temperatur og næringssalter.

fotosyntese: det som skjer når planter bruker solenergi til å lage sukker og oksygen fra vann og karbondioksid.

art: består av alle individer som likner hverandre, og som kan formere seg og få fruktbart avkom.

gener (arvestoff): finnes i cellene, bestemmer alle de arvelige egenskapene hos et individ.

artsmangfold: antall ulike arter som lever i et område, og hvor mange individer det er av hver art.

genetisk mangfold: variasjonen som finnes i genene (arveanleggene) hos en art.

atom: enhet som består av en kjerne og ett eller flere elektroner som går i bane rundt kjernen.

glukose: type sukker som har C6H12O6 som kjemisk formel. Det kalles også druesukker og blir dannet i plantenes fotosyntese.

bestand: antall individer av en art som lever i et økosystem. biologisk mangfold (biomangfold): variasjonen i gener, arter og naturtyper i et område. biotiske deler (biotiske faktorer): levende organismer i et økosystem, for eksempel planter, dyr og nedbryterorganismer.

individ: en levende og selvstendig organisme. kalk: et mineral i jordskorpa som inneholder kalsiumkarbonat (CaCO3) eller kalsiumoksid (CaO). Der berggrunnen inneholder mye kalk, blir jorda også kalkholdig, noe blåveis og flere andre planter trenger for å klare seg.

celler: de minste enhetene i en organisme. Blir ofte kalt kroppens byggesteiner.

karbondioksid: gass som finnes i lufta i ganske små mengder (ca. 0,045 %), og som plantene bruker i fotosyntesen. Kjemisk formel er CO2.

celleånding: det som skjer i levende celler når glukose og oksygen blir omdannet til karbondioksid, vann og energi.

klima: værforholdene på et sted over lang tid, for eksempel tretti år.

energi: kommer av det greske ordet energeia, som betyr virksomhet. Vi kan si at energi er det som får noe til å skje. energipyramide: en figur som viser hvor mye energi som blir overført fra ledd til ledd i en næringskjede. forbruker: (i økologien) organisme som lever av andre forbrukere eller produsenter.

korallrev: formasjoner («byggverk») under vann, dannet av kalkskjeletter av døde koralldyr, holdt sammen av slam, kalksand og plantedeler. kulturlandskap: område som er formet av menneskelig aktivitet.. latin: et språk som ingen lenger har som morsmål, men som brukes mye i vitenskaper som biologi og medisin. lav: organisme som består av sopp og alger.

Ordforklaringer

mikroorganisme: organisme som er så liten at en må ha mikroskop for å se den. Noen eksempler: virus, bakterier og sopp. miljø: de omgivelser som et menneske, et dyr eller en plante lever i. molekyl: to eller flere atomer som er bundet sammen med kjemiske bindinger. mykorrhiza: se sopprot. naturtype: en type natur med omtrent samme miljø, som for eksempel skog, hav, fjell eller myr. Deles inn i mindre naturtyper og økosystemer. nedbrytere: organismer som sørger for at døde planter og dyr blir brutt ned til stoffer som planter kan nyttiggjøre seg igjen. Mange smådyr, sopp og bakterier er nedbrytere. næringskjede: viser hvem som spiser hva i naturen, for eksempel grantre → stokkmaur → granmeis → hønsehauk. næringsnett: mange næringskjeder som er knyttet sammen slik at det gir en oversikt over hvem som spiser hva, innenfor et område i naturen. næringssalter: de næringsstoffene som er salter (ioner) − viktige for produsentene (grønne planter). næringsstoffer: stoffer som en levende organisme trenger, og som normalt finnes i det vi spiser. Karbohydrater, fett, proteiner, mineraler og vitaminer er næringsstoffer. organisme: et levende vesen, for eksempel et ekorn, en blåveis − eller du.

pattedyr: varmblodige dyr med ryggrad, hårkledning (pels) og unger som drikker morsmelk. pollinering (bestøvning): overføring av pollen mellom blomstene på en eller flere planter, slik at de kan befruktes og danne frø. populasjon: se bestand. produsent: (i økologien) grønne planter som lager (produserer) sin egen næring ved hjelp av fotosyntese. ressurs: noe i naturen som kan utnyttes av levende organismer. solenergi: energien i strålingen fra sola. sopprot (mykorrhiza): et samliv mellom en sopp og et tre. Treet får vann og næringssalter fra soppen, og soppen får sukkervann fra treet. tropisk regnskog: skog som vokser i tropiske områder der det regner mye og temperaturen er jevn hele året. Trærne har ingen årstidsvariasjoner i blomstring, bladfelling osv. vert: organisme som blir snyltet på. vitenskapelig navn: navn på grupper eller arter i biologien som følger internasjonale regler og er skrevet på latin eller gresk. Alle vitenskapelige navn på arter skal skrives i kursiv, og de består av to ledd, for eksempel Homo sapiens. økologi: læren om samspillet i naturen. økosystem: består av alle artene i et område og det livløse miljøet i området. åtseleter: dyr som spiser døde dyr.

parasitt (snylter): organisme som stjeler næring fra (snylter på) en annen organisme.

Ordforklaringer

OPPGAVER Næringskjeder og kretsløp i naturen LES OG SVAR 1

Hest og esel kan få unger sammen (muldyr eller mulesel). Hva er grunnen til at de likevel regnes som to arter?

Nevn noen eksempler på arter som kan være både førsteforbrukere og andreforbrukere.

Nevn noen eksempler på hvordan levende organismer kan påvirke miljøet sitt.

Hva lever nedbryterne av? Nevn tre eksempler fra en granskog.

Forklar med egne ord hvordan energi blir overført i en næringskjede.

Hva vil det si at karbon går i kretsløp i naturen?

3 4

Forklar hva et økosystem er, og gi minst tre eksempler på økosystemer. Forklar hva vi mener med biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem, og gi minst tre eksempler på hver av dem.

GJØR OG LÆR 9

Tenk deg at næringskjeden gran → ekorn → mår → gaupe er den eneste næringskjeden i et bestemt økosystem. Hva kan skje med antall ekorn i dette økosystemet hvis a) grantrærne produserer ekstra mange kongler et år b) mange jegere begynner å jakte på mår c) en sykdom rammer gaupene, slik at mange av dem dør

10 Finn et naturområde i nærheten av skolen eller der du bor, og prøv å finne spor eller sportegn etter forskjellige fugler og pattedyr.

Om vinteren er det ofte lett å finne sporavtrykk i snøen. Om sommeren er det enklere å finne spor der dyret har spist og lagt igjen rester og ekskrementer. Ofte kan du også finne spor etter stell og markering av territorium. Tegn eller ta bilder av de ulike sportegnene. Legg en liten gjenstand (for eksempel en linjal eller fyrstikkeske) ved siden av sportegnet så størrelsen blir tydelig. Forsøk å finne ut hvilket dyr som har lagd sporet eller etterlatt sportegnet.

Oppgaver

11 Bruk oppslagsverk eller internett til å finne navn på og levemåte til minst ti arter som lever i havet, og sett dem inn i et næringsnett.

12 Bruk internett til å finne navn på noen organismer i tre ulike økosystemer, og skriv opp noen næringskjeder fra hvert økosystem (for eksempel en innsjø, en løvskog og et havområde).

DISKUTER 13 Hvordan ville det gått dersom alle nedbrytere på jorda døde ut? 14 Kan et menneske være a) produsent, b) førsteforbruker, c) andreforbruker eller d) både førsteforbruker og andreforbruker? Begrunn svaret.

15 En vegetarianer er et menneske som helt eller for det meste lever av matvarer fra planteriket. Det er mange ulike grunner til å velge dette kostholdet. En av dem har med energioverføring i næringskjeden å gjøre. Sett dere sammen i små grupper og diskuter følgende påstand: «Jeg er vegetarianer fordi kjøttproduksjon er skadelig for miljøet. Vi bruker mindre energi og ressurser hvis vi spiser korn, frukt og grønt selv i stedet for å bruke det til dyrefôr.»

GÅ VIDERE 16 Let på internett etter en god forklaring på hvordan vann går i kretsløp i naturen. Lag en stor oversikt, for eksempel en plakat,

Oppgaver

der du følger ett vannmolekyl (H2O) på sin vei gjennom planter, dyr, luft og vann.

Økologi – samspillet i naturen LES OG SVAR 1

Hva er en bestand?

Velg et økosystem og en art som lever der. Nevn minst tre ressurser som arten er avhengig av for å overleve.

Hvilke to organismer består lav av, og hvordan samarbeider de?

Hvorfor kan det bli færre ekorn i en granskog hvis det kommer mange nøttekråker og slår seg ned i skogen?

Hva er det du vanligvis ser av en sopp om høsten, og hvilken oppgave har denne synlige delen?

Hvor befinner det meste av en sopp seg, og hvordan ser dette ut?

Hva er flått, og hvorfor kan flåttbitt være farlig?

Bruk oppslagsverk eller internett til å finne navn på og levevis til minst tre ulike parasitter på fugler eller pattedyr. Skriv ned det du synes er interessant, og hold et kort foredrag for klassen.

GJØR OG LÆR 8

Symbiose er et tett samliv mellom to arter. a) Bruk oppslagsverk eller internett og finn minst tre eksempler på symbiose i naturen. b) Dersom begge artene har nytte av symbiosen, har dette et eget navn. Finn ut hva navnet er, og finn noen eksempler på slik symbiose.

DISKUTER 10 Mange arter i naturen er en plage for oss mennesker. Del klassen i to grupper. Begge grupper skriver ned navn på flest mulig slike arter. Den ene gruppa skriver ned argumenter for å utrydde disse artene, mens den andre gruppa skriver

ned argumenter for å bevare dem. Velg en ordstyrer og tre representanter fra hver gruppe til å delta i en paneldebatt for og imot utryddelse. Resten av klassen er publikum og kan komme med innspill.

Oppgaver

GÅ VIDERE 11 Finn artikler på nettet om lemenår. Skriv ned hva det er, og skriv ned de forklaringene du finner på dette

fenomenet. Legg det fram for klassen. Er det flere ulike forklaringer?

Et stort biologisk mangfold LES OG SVAR 1

Omtrent hvor mange ulike arter kjenner vi til?

Hvilke to naturtyper på jorda har størst antall arter?

Hvorfor er det en fordel med stort genetisk mangfold blant dyr og planter i landbruket?

Hva er et kulturlandskap?

Bruk oppslagsverk eller internett og les om korallrev. Finn ut hvor og hvordan koraller vokser og formerer seg. Presenter resultatet for klassen.

Hva er biologisk mangfold, og hvilke tre kategorier kan det deles inn i?

GJØR OG LÆR

Søk opp Catalogue of Life (ITIS) på internett og finn ut nøyaktig hvor mange arter som er kjent for forskere akkurat nå. Hvor mange av disse er insekter?

Bruk internett og finn noen artikler om hvilken betydning insektene har i naturen.Finn noen årsaker til at mange insektarter er truet (tips: Søk på insektdød og insect decline). Presenter resultatene for klassen.

Oppgaver

DISKUTER 9

Kyr som gir mye melk, er verdifulle for bonden. Derfor kan det være lurt å bruke slike kyr i avl. Sett dere sammen i små grupper og diskuter disse spørsmålene:

a) Hva betyr det at bonden velger ut til avl de dyra som har «best egenskaper»? b) Hvilke uheldige følger kan det få dersom bonden hele tiden velger ut kyr med best melkeproduksjon til videre formering?

10 Det er stor uenighet om hvor viktig det er å ta vare på gammel skog med døde trær. Noen mener slike skoger bør beskyttes, og at de døde trærne bør bli liggende. Andre mener slike skoger bør ryddes og nyplantes. Finn ut hvilke grupper som argumenterer for hvert av disse synene. Les argumentene deres, og diskuter spørsmålet i klassen.

GÅ VIDERE 11 Hvorfor er det riktig å si at Norge har lite biologisk mangfold, sett i global

sammenheng, og hva kan årsaken være til dette?

Oppgaver

Undersøk en skog OPPDRAG: Undersøk et skogsområde og se om du finner en sammenheng mellom forholdene i området og hvilke arter som lever der. BAKGRUNN: I Norge har vi mange ulike typer skog. En av de viktigste grunnene til dette er at de abiotiske (ikke‑levende) faktorene er så forskjellige i ulike skoger. Klimaet, lysforholdene, fuktigheten og næringsstoffene i jorda er eksempler på abiotiske faktorer. Ved å undersøke hvilke treslag som vokser i skogen, kan du avgjøre om det er en typisk løvskog, en typisk barskog eller en blandingsskog. Når det er gjort, kan du prøve å finne en sammenheng mellom de levende (biotiske) og de ikke‑levende (abiotiske) faktorene i dette skogsområdet.

Dette trenger du

Dette gjør du

✓ målebånd ✓ noen pinner ✓ utstyr for å tegne kart ✓ kompass ✓ utstyr for måling av

Finn en typisk barskog (granskog eller furuskog) eller en typisk løvskog.

Mål opp et kvadrat på 5 · 5 m og marker området med en pinne i hvert hjørne.

Tegn et kart over området, og la 1 m tilsvare 4 cm på kartet.

Merk av kompassretningen på kartet.

Merk av trær, busker og stubber på kartet.

Gjør målinger av flest mulig abiotiske faktorer.

Stikk jordprøveboret så dypt ned i jorda du kan, og trekk det opp.

abiotiske faktorer (vindmåler, lysmåler, termometer, fuktighetsmåler)

✓ jordprøvebor ✓ kar eller poser for å samle smådyr

✓ pinsett ✓ bøker, apper eller nettsteder for å bestemme planter og dyr du finner

8 Samle eller ta bilder av alle levende organismer (planter og småkryp) du finner innenfor ruta. Ikke skad småkrypene, og slipp dem ut etter at du har sett på dem. 9

Let etter spor og sportegn etter pattedyr og fugler.

Observasjoner og forklaringer 1

Hvordan ser skogbunnen ut?

Studer jorda som sitter i jordprøveboret. Tegn eller ta bilde.

Hvilke abiotiske faktorer påvirker miljøet i denne skogen?

Hvilke planter/trær finner du i kvadratet du har målt opp?

Finn ut hvilken art eller gruppe de ulike småkrypene tilhører.

Sitt helt stille slik at du kan observere fugler. Forsøk å finne ut hvilke arter de tilhører.

Se også etter spor og sportegn etter pattedyr og fugler. Hva tror du disse dyra lever av?

8 Lag noen næringskjeder der du bruker observasjonene fra ditt område. 9

Skriv en rapport der du legger vekt på sammenhengen mellom de abiotiske faktorene (særlig berggrunn, fuktighet og lysforhold) og de biotiske (særlig hvilke trær og andre planter du fant).

EKSPERIMENTER

Lær deg løvtrærne OPPDRAG: Artsbestem noen viltvoksende løvtrær ved hjelp av formen på bladene, og finn ut litt om hvilke krav artene har til levested.

Dette trenger du

Dette gjør du

✓ brødpose ✓ flora eller

Finn et skogholt eller en liten skog i nærheten av skolen.

Forsøk å finne steder i skogen med ulik fuktighet og solforhold.

Plukk en liten kvist med blad (og frukt, hvis du finner) fra så mange forskjellige løvtrær som mulig.

Ta bilder av det du har funnet.

Legg bladene i brødposen.

Bruk floraen eller bestemmelsesappen til å finne ut hvilke treslag du har funnet.

Mål omkretsen på trærne med hyssing og målebånd.

bestemmelsesapp

✓ hyssing og målebånd ✓ tegne- og skrivesaker ✓ (kamera/mobil)

8 Beskriv med egne ord hva som kjennetegner bladet og frukten fra hvert av treslagene. 9

Tegn bladet og frukten fra hvert av trærne du har funnet.

10 Les det floraen eller internett sier om voksestedet til treet. Stemmer det med dine observasjoner?

Observasjoner

For hvert tre du finner, noterer du følgende: a) omtrentlig høyde b) stammetykkelse (omkrets) c) om det vokser enkeltvis eller i klynge d) om det er tørt eller fuktig der det vokser e) om det er funnet i barskog, blandingsskog eller løvskog

Tegn formen på / silhuetten av hvert av trærne.

EKSPERIMENTER

Studer meitemark OPPDRAG: Finn meitemark i naturen og studer dem innendørs. BAKGRUNN: Meitemark gjør nyttig arbeid i naturen. De omdanner blader og annet materiale fra døde organismer til næringsrik jord. Slik bidrar den til at mange stoffer går i et kretsløp.

Dette trenger du

Dette gjør du

✓ glasskar ✓ matjord ✓ sand ✓ oppklipt gress ✓ litt revet gulrot, rå potet, kokt

Legg matjord og sand lagvis i glasskaret.

Strø gresset og grønnsakene utover på toppen.

Legg på meitemarkene.

Dekk det hele med mørk plast med luftehull.

Ta plasten vekk to ganger i uka og undersøk hva som har skjedd.

potet og revet eple

✓ 10 meitemarker ✓ mørk plast

NB: Når forsøket er ferdig, skal meitemarkene slippes ut der du fant dem.

Observasjoner og forklaringer 1

Tegn og noter det du observerer i glasskaret fra gang til gang.

Hvordan bidrar meitemarken til at stoffer går i kretsløp i naturen?

Hva gjør meitemarken med gresset, grønnsakene og jorda?

Hvilken nytte gjør meitemarken for dem som dyrker jorda?

Hva spiser meitemarken?

EKSPERIMENTER

Fotosyntese og celleånding OPPDRAG: Finn ut hvordan fotosyntese og celleånding påvirker innholdet av karbondioksid i lufta. BAKGRUNN: For å skjønne hva som skjer i forsøket, må du vite at vann som er i kontakt med luft, blir surere jo mer karbondioksid det er i lufta. Dette kan du undersøke ved å tilsette fargestoffet BTB, som blir gult i surt vann. Hvis vannet blir grønt eller blått, er det ikke surt.

skrukketroll

EKSPERIMENTER

Dette trenger du

Dette gjør du

✓ 2 reagensrørstativer med plass til

Sett de store reagensrørene i de to stativene (fire i hvert) og nummerer dem fra 1 til 8.

Hell litt av BTB-løsningen i hvert av de små reagensrørene og sett dem i bunnen av hvert sitt store reagensrør.

Legg litt bomull over hvert av de små reagensrørene.

Legg et skrukketroll på bomullen i rør 1, 3, 5 og 7.

Legg noen karseplanter på bomullen i rør 2, 3, 6 og 7. Nå er det bare skrukketroll i to rør, bare planter i to rør og både skrukketroll og planter i to rør. To rør har ingen av delene (kontroll).

Sett stativet med rør 1–4 foran lyskilden og stativet med rør 5–8 helt mørkt.

La rørene stå i omtrent to timer.

minst 4 rør i hvert

✓ 8 store reagensrør ✓ merkepenn ✓ BTB-løsning ✓ 8 små reagensrør ✓ bomull ✓ 4 levende skrukketroll (små krepsdyr som lever under steiner osv. på land)

✓ matkarse (små planter som er dyrket fram på fuktig bomull)

✓ en lyskilde (for eksempel en sterk lampe)

NB: Når forsøket er ferdig, skal skrukketrollene slippes ut der du fant dem.

matkarse

Observasjoner og forklaringer 1

Tegn og noter hva du observerer i de åtte rørene.

Hvilke væsker har endret farge fra grønt til blått, og hva tyder dette på?

Hvilke væsker har endret farge fra grønt til gult, og hva tyder dette på?

Skriv ned likningene for de to prosessene fotosyntese og celleånding, og bruk likningene til å forklare resultatene dine.

EKSPERIMENTER

vannkalvlarve

Observasjon av en enkel næringskjede OPPDRAG: Fang noen levende organismer fra en dam, og studer en enkel næringskjede. Dette forsøket må dere gjøre om våren når det er lett å finne rumpetroll. NB: På grunn av fare for spredning av en soppsykdom som kan drepe frosk og andre amfibier, må man ha tillatelse fra Miljødirektoratet for å fange rumpetroll. Etter at forsøket er ferdig, skal smådyra slippes ut i vannet de kom fra.

Dette trenger du ✓ vann fra en liten dam eller innsjø ✓ 3 store glass med lokk (for eksempel norgesglass)

✓ vannhåv 48

EKSPERIMENTER

Dette gjør du 1

Hell vann fra dammen eller innsjøen i to av glassene.

Samle inn litt friskt plantemateriale fra dammen eller vegetasjonen rundt.

Fang rumpetroll og vannkalver eller vannkalvlarver med en vannhåv.

Ha rumpetrollene i det ene glasset og vannkalvene i det andre.

Fyll det tredje glasset med damvann og tilsett litt av plantematerialet og 10–12 rumpetroll.

La det gå 30 minutter. Sett to vannkalver (eller vannkalvlarver) oppi glasset med rumpetroll og planter.

vannkalv

rumpetroll

Observasjoner og forklaringer 1

Hva skjer i glasset når rumpetrollene er alene?

Hva skjer etter at du har tilført to vannkalver (eller vannkalvlarver) til glasset med rumpetroll og planter?

Lag en tegning som viser denne enkle næringskjeden.

Hvilket nivå i næringskjeden (produsenter, førsteforbrukere og andreforbrukere) befinner de ulike organismene seg på?

Søk på nettet etter næringskjeder i dammer og innsjøer. Skriv noen forslag til andre næringskjeder fra der du fanget rumpetroll og vannkalv. Prøv å tegne et næringsnett der disse næringskjedene inngår

EKSPERIMENTER