Issuu

66 GRMAT Naturfag 3 210102.indb 120

NATURFAG 3 fra CAPPELEN DAMM Lærerveiledning

Heidi Antell Haugen Liv-Tone Nilsen

Bokmål/Nynorsk 200466 GRMAT Naturfag 3 210102.indb 37

19/10/2021 11:51

19/10/2021 11:53

© Cappelen Damm AS, Oslo 2021 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Naturfag 3 Lærerveiledning fra Cappelen Damm er lagd til LK20, fagfornyelsen, i faget naturfag og er til bruk på grunnskolens barnetrinn. Forfatterne Heidi Antell Haugen og Liv-Tone Nilsen har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Illustrasjoner: Bård Sletvold Torkildsen og Johnny Dyrander Fotograﬁer: Se liste i Naturfag 3 Grunnbok fra Cappelen Damm Design og sats: RenessanseMedia AS, Lierskogen Omslagsillustrasjon: Bård Sletvold Torkildsen Omslagsdesign: Tank Design AS Forlagsredaktør: Ane Ramm Bilderedaktør: Ane Ramm Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia ISBN 978-82-02-66809-9 Utgave 1 Opplag 1 www.skolen.cdu.no www.cdu.no

Generell del Velkommen til Naturfag 3 fra Cappelen Damm! Naturfag 3 fra Cappelen Damm dekker alle kompetansemål i læreplanen etter 4. trinn når du ser den i sammenheng med Naturfag 4 fra Cappelen Damm. Lærerveiledningen kan hjelpe deg med å planlegge og gjennomføre undervisningen i naturfag etter læreplanverket Kunnskapsløftet 2020 (LK20) på en strukturert og helhetlig måte. Å skape forståelse for naturen, sammenhenger mellom natur og samfunn og menneskets rolle er sentralt i læreplanen. Dette går som en rød tråd gjennom hele verket. Vi har integrert arbeidet med dybdelæring og tverrfaglige temaer underveis. Du får inspirasjon og støtte til å jobbe utforskende og systematisk sammen med elevene gjennom observasjon, forsøk og lek. Elevene introduseres gradvis for den naturfaglige forskermetode, mens du som lærer får gjennomtenkte metodiske tips uavhengig av om du er en erfaren lærer eller har naturfaglig kompetanse. Vi håper du finner boka nyttig og inspirerende til å jobbe utforskende med elevene. Elever som blir inspirert av naturfag, stiller spørsmål og søker svar.

Komponentene i Naturfag 3 Trykte komponenter Naturfag 3 Elevbok Grunnboka er en flergangsbok. Den inneholder både begreper, fagtekster og oppgaver. Til skriftlige oppgaver trenger elevene en skrivebok. Oppgavene gir god mulighet for underveisvurdering, i tillegg til at elevene kan vurdere sin egen progresjon. Naturfag 3 bygger videre på det elevene lærte og erfarte i Naturfag 1+2. Det utelukker likevel ikke at boka kan brukes uavhengig av hvilket verk skolen har brukt tidligere, fordi kompetansemålene er de samme. Oppsummeringssidene i slutten av hvert kapittel legger til rette for elevenes egenvurdering, mens differensierte oppgaver gir dem mulighet til å fordype seg på ulike nivåer.

Naturfag 3 Lærerveiledning Lærerveiledningen er todelt og inneholder en generell del og en metodisk del. Den generelle delen gir en innføring i hvordan jobbe med kjerneelementene i Naturfag 3 og hvordan de tverrfaglige temaene og dybdelæring er behandlet i boka. I metodisk del finner du undervisningstips, fakta til lærestoffet og konkrete forslag til dybdelæringsoppgaver og tverrfaglig undervisning.

Digitale komponenter Naturfag 3 Tavlebok Tavleboka er identisk med grunnboka og kan brukes på alle læringstavler. Du kan samle elevene om det samme oppslaget, noe som er særlig nyttig når nye begreper og temaer skal introduseres. Ved å studere kapittelbilder i fellesskap, kan dere inspirere hverandre til undring og utforsking, i tillegg til å avklare begreper.

Digital lærerressurs til boka Alt digitalt innhold til læreren er samlet i Naturfag 1–4 Digital lærerressurs. Her finner du tavleboka, men også arbeidsark/kopioriginaler og forslag til årsplaner.

Skolen fra Cappelen Damm Cappelen Damms digitale plattform skolen.cdu.no samler alle fag til LK20 på ett sted. Her finner du blant annet videoer, lyttestoff og oppgaver som utfyller og utdyper emnene i elevboka.

GENERELL DEL

iii

Naturfag 3 og LK20 Naturfagets relevans og verdier Naturfag er et sentralt fag for å beskrive og forstå hvordan vår fysiske verden er bygget opp. Faget skal bidra til at elevene får naturopplevelser og et faglig grunnlag for å verne om naturressurser, bevare biologisk mangfold og bidra til en bærekraftig utvikling. Naturfag skal også bidra til at elevene utvikler kompetanse til å ivareta egen og andres helse. Når elevene tar i bruk naturfaglig språk og naturfaglige metoder, praksiser og tenkemåter i arbeid med faglige emner, vil de få grunnlag for å forstå hvordan naturfaglig kunnskap brukes og utvikles. Kunnskap om samspillet mellom natur, individ, teknologi og samfunn kan fremme elevenes evne til kritisk tenkning og bidra til at de tar bevisste valg i hverdagen. Naturfag skal forberede elevene på et arbeids- og samfunnsliv som vil stille krav til en utforskende tilnærming og teknologisk kompetanse. Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Naturfag skal bidra til undring, nysgjerrighet, skaperglede, engasjement og nytenkning hos elevene ved at de får arbeide praktisk og utforskende med faget. Elevene skal få innsikt i hvordan menneskets levesett og handlinger påvirker livet på jorda. Naturen har en egenverdi som er uavhengig av menneskers bruk og påvirkning, og naturfaglig kunnskap kan bidra til at den forvaltes på en forsvarlig måte. Naturen er også en viktig del av samisk kultur og identitet. Kunnskap om samenes erfaringsbaserte og tradisjonelle kunnskap om naturen kan derfor bidra til bærekraftig ressursutnyttelse og vern av naturmangfoldet. (Kilde: Udir)

Kjerneelementer I LK20 er naturfaget delt inn i fem kjerneelementer: naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter, teknologi, energi og materie, jorda og livet på jorda, kropp og helse. Vi viser til disse kjerneelementene i begynnelsen av hvert kapittel i lærerveiledningen.

Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter I Naturfag 3 fra Cappelen Damm har vi lagt naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter til grunn for hele faget. Dette perspektivet er nødvendig i arbeidet med de andre kjerneelementene. Den naturfaglige forskermetoden går som en rød tråd gjennom spørsmål, tekster, bilder og oppgaver.

Teknologi På første trinn introduserte vi begrepet teknologi og viste enkelte sammenhenger mellom eleven, naturfaget og teknologien. På andre trinn utvidet vi teknologibegrepet til også å inkludere presentasjon av elevenes egne ideer til teknologiske oppfinnelser. På 3. trinn skal elevene reflektere over hva teknologiske produkter er og hvordan de virker. Her skal elevene også designe og lage et teknologisk produkt.

Energi og materie Vi introduserte dette temaet i kapittel 1, «Mat», på første trinn, med utgangspunkt i elevens innenfra-og-ut-perspektiv. På andre trinn fortsatte vi med sortering etter kjennetegn. På 3. trinn får elevene innføring i hva stoffer er, og gjennom utforsking får de forståelse for blandinger og hvordan stoffer kan endre seg og bli til andre stoffer.

Jorda og livet på jorda Temaet introduseres på 1. trinn i kapittel 3, «Årstidene», før vi bygger stein på stein gjennom flere kapitler om planter, dyr og miljø i Naturfag 1+2. I Naturfag 3 plukker vi opp tråden i kapittel 1 «Naturen er vårt hjem», kapittel 2, «Plantenes triks» og kapittel 3, «Dyras hemmeligheter». I disse kapitlene skal elevene blant annet utforske nærmiljøet sitt og få praktisk erfaring med hvordan vi kan utnytte naturressurser samtidig som vi tar vare på dem.

Kropp og helse I Naturfag 1+2 ble elevene introdusert for gode matvaner. De ble bevisstgjort sansenes funksjon og hvordan de kan ta vare på kroppen sin. Vi presenterte noen vanlige sykdommer og hvordan man kan beskytte seg, blant annet gjennom vaksine. I Naturfag 3 utvider vi temaet med fysisk og psykisk helse, hvor vi hjelper elevene med å bli bevisst kroppens signaler og hva som gjør dem friske og glade. Vi introduserer kroppens ytre forsvar, muskler og skjelett gjennom enkle fagtekster og utforsking.

NATURFAG 3 FRA CAPPELENDAMM

Tverrfaglige temaer De tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling skal gi elevene kompetanse og innsikt i utfordringer og dilemmaer i aktuelle samfunnsutfordringer som krever tverrfaglig tenkning. Gjennom undring og engasjement skal de settes i stand til å finne løsninger og se sammenhenger mellom handlinger og konsekvenser. I «Tverrfaglige temaer» i begynnelsen av hvert kapittel finner du et eget avsnitt som gir deg en overordnet oversikt over målsettinger i læreplanen og sammenhengen med lærestoffet i respektive kapittel. I «Tilleggsoppgave» lenger ut i kapittelet, finner du også ofte forslag til hvordan jobbe konkret og på tvers av fagene med et bestemt emne i kapittelet. På denne måten blir tverrfaglig arbeid synliggjort på ulike nivåer gjennom hele boka.

Folkehelse og livsmestring Målet med dette temaet i naturfag er at elevene skal få kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse og gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg. Utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet er sentralt. I Naturfag 3 ivaretar vi dette gjennom kapitlene «Kroppens skjold», «Skjelett og muskler» og «Frisk og glad». I lærerveiledningen finner du også forslag til hvordan disse emnene kan involvere andre fag.

Demokrati og medborgerskap Her skal elevene få kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, slik at de blir i stand til å delta i demokratiske prosesser. Videre sier læreplanen at opplæringen skal gi elevene forståelse for sammenhengen mellom demokrati og sentrale menneskerettigheter som ytringsfrihet, stemmerett og organisasjonsfrihet. Elevene skal forstå sammenhengen mellom individets rettigheter og plikter, og skolen skal stimulere elevene til å bli aktive medborgere.

210102.indb 38

I Naturfag 3 innebærer dette blant annet at elevene gradvis gjøres i stand til å skille mellom vitenskapelig og ikke-vitenskapelig kunnskap. De skal lære å stille forskerspørsmål, men også forstå at ikke alle spørsmål har et klart og entydig svar. Elevene skal få kompetanse til å forstå og være kritiske til argumentasjonen i samfunnsdebatten, slik at de kan bidra til en teknologisk og bærekraftig utvikling. I slutten av hvert kapittel stilles elevene overfor et dilemma hvor de skal ta et valg og begrunne dette. Kapitler i Naturfag 3 med særlig fokus på demokrati og medborgerskap, er «Naturen er vårt hjem» og «Lag teknologi».

Bærekraftig utvikling I LK20 står det at elevene skal få kompetanse til å ta miljøbevisste valg og kunne se lokale tiltak i sammenheng med globale tiltak. De skal få kunnskap om sammenhenger i naturen og hvordan de kan bidra til å bevare og forvalte jordas naturressurser og biologiske mangfold.

I Naturfag 3 er dette sentralt, og mange kapitler behandler temaet i en eller annen form. Kapitler som har særskilt fokus på bærekraftig utvikling, er «Naturen er vårt hjem», «Plantenes triks», «Dyras hemmeligheter» og «Lag teknologi!».

Dybdelæring Dybdelæring er å lære noe så godt at du forstår sammenhenger og kan bruke det du har lært i nye situasjoner. Dybdelæring er altså mer enn faglig fordypning. Vi definerer dybdelæring som det å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger både i et fag og mellom fagområder. Dette innebærer at elevene skal reflektere over egen læring og bruke det de har lært, på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre. Til hvert kapittelbilde som introduserer et nytt tema i elevboka, har vi satt inn «Vi grubler». Disse spørsmålene åpner opp for refleksjon om blant annet årsak og sam19/10/2021 11:51 menheng. I avsnittet om dybdelæring her i lærerveiledningen, vil du finne konkrete tips til hvordan du kan arbeide med dybdelæring fra starten av kapittelet. Vi har vektlagt lærestoff som tar utgangspunkt i dagligdagse situasjoner, hvor elevene umiddelbart kan omsette teori til praksis. Vi legger opp til elevnære spørsmål for at elevene skal erfare at kunnskapen fra skolen har nytteverdi i eget liv. Elevene får refleksjonsoppgaver underveis i arbeidet, samtidig som læreren får tips til dybdelæringsoppgaver fortløpende. Spørsmål som «Hvorfor tror du det?» og «Hva skjer hvis …?» er integrert i blant annet «Samtale til bildet» og gir elevene anledning til å reflektere og knytte årsak til virkning basert på egne erfaringer. Metodikken som fremmer dybdelæring handler om at elevene skal få hjelp til å reflektere, argumentere og begrunne sine svar, slik at de kan bruke kunnskapen på nye måter. På slutten av hvert kapittel har vi «Dypdykk»-oppgaver, hvor elevene nettopp skal reflektere over kunnskapen de har, hvordan anvende den og jobbe videre.

GENERELL DEL

Grunnleggende ferdigheter De fem grunnleggende ferdighetene har en naturlig plass i naturfag. I hvert kapittel vektlegger vi muntlig aktivitet, lesing og skriving. Gjennom varierte oppgaver får elevene enkle regneoppgaver og inspirasjon til å dokumentere forsøk og innhente informasjon digitalt.

Muntlige ferdigheter I Naturfag 3 spiller muntlige ferdigheter en sentral rolle. Vi har lagt opp til at elevene stimuleres til å bruke naturfaglige begreper når de reflekterer, begrunner og argumenterer. Den muntlige aktiviteten kan bidra til dypere forståelse i naturfaget. I starten av hvert kapittel gis refleksjonsoppgaver som skal aktivere elevenes forkunnskaper. Elevene kan først tenke selv og deretter dele tankene sine med andre. Samtaleoppgavene i grunnboka suppleres med flere refleksjonsoppgaver i lærerveiledningen. I slutten av hvert kapittel kan elevene reflektere over det de har lært, samt begrunne og argumentere for eget valg når de stilles overfor et dilemma. Dette har til hensikt å stimulere til refleksjon og argumentasjon gjennom muntlig aktivitet.

Lesing og skriving Vi har lagt vekt på sammenhengen mellom tekst, bilde og oppgaver basert på elevenes ferdigheter i lesing og skriving på 3. trinn. Foto og enkle illustrasjoner er støtte til lesingen, men bidrar også til at elevene får en gryende forståelse for bruken av enkle tabeller og modeller i naturfaget. Å forstå ord og begreper er sentralt når elevene skal

NATURFAG 3 FRA CAPPELENDAMM

øke ordforrådet, få bedre leseforståelse av naturfaglige tekster og kunne uttrykke seg skriftlig. Vi har lagt opp til mange aktiviteter hvor elevene kan omsette teoretiske begreper gjennom praktiske oppgaver.

Regning Vi har vektlagt grunnleggende ferdigheter som telling, klassifisering og sortering. Gjennom mange av de praktiske oppgavene skal elevene gjennomføre undersøkelser. De får praktisert matematikk ved å telle, regne, lage og fylle ut tabeller og ved å finne differanser mellom resultater.

Digitale ferdigheter Utvikling av digitale ferdigheter handler blant annet om at elevene skal bruke digitale ressurser til å finne kilder, søke og velge informasjon. I Naturfag 3 finner du oppgaver hvor informasjonsinnhenting på internett skjer både i samarbeid med deg som lærer og på egen hånd med klare tips til søkeord. Elevene har fremdeles mangelfull digital dømmekraft og kompetanse på dette nivået, og trenger derfor voksne som kan modellere og veilede. I enkelte oppgaver oppfordrer vi elevene til å bruke regneog skriveprogram eller dokumentere arbeidene sine med bilder eller video. Når de skal presentere forsøk og arbeider, kan de gjøre dette digitalt.

Underveisvurdering «Kort sagt» oppsummerer teksten fortløpende i kapittelet. I lærerveiledningen får du tips til hvordan du kan vurdere elevenes kompetanse.

Bruk av grunnboka Tidsbruk Vi har lagt til rette for at en dobbeltside eller et oppslag i grunnboka kan ta omtrent en læringsøkt. En læringsøkt tilsvarer 60 minutter. Her i lærerveiledningen får du også et anslag over hvor lang tid hver enkelt aktivitet tar. På den måten har du en kjøreplan som viser omtrent hvor mye tid du har til rådighet dersom du følger oppleggene i boka. Tidsangivelsene er kun ment som en støtte til deg som lærer. Tidsbruk vil variere fra elevgruppe til elevgruppe, og kommer an på om du ønsker å fordype deg i enkelte aktiviteter eller hoppe over andre.

Kapittelstart Hvert kapittel starter med et oppslagsbilde, kompetansemålene brutt ned til elevene og «Vi grubler». Bildet tar utgangspunkt i kompetansemålene til kapittelet. Elevenes læringsmål gir elevene oversikt over hva de skal lære i kapittelet, mens «Vi grubler åpner for refleksjon. Felles undring og samtale i starten av hvert nye tema stimulerer forkunnskaper og kan bidra til begrepsavklaringer.

Ord å forstå I Naturfag 3 Grunnbok har vi valgt å synliggjøre sentrale begreper der de hører hjemme underveis i kapitlene. Disse finner du i små rammer øverst på siden. Det gir deg muligheten til å gå gjennom begrepene både før og etter at elevteksten leses. I lærerveiledningen finner du enkle definisjoner og avklaringer. Vi anbefaler at du bruker tid på begrepene. Du finner også tips til konkreter som kan 94:11 1202/01/91 brukes til begrepsinnlæringen underveis.

Kort sagt Fortløpende gjennom kapitlene i grunnboka har vi satt inn en gul ramme som heter «Kort sagt». Den inneholder en kort oppsummering av det viktigste innholdet fra foregående tekst. «Kort sagt» fungerer godt til bruk i tilpasset undervisning og som repetisjon av innholdet etter at alle elever har jobbet med lærestoffet på slutten av økta. I lærerveiledningen får du konkrete tips til hvordan oppsummeringene kan brukes.

Tilleggsaktiviteter Vi har foreslått alternative oppgaver eller tilleggsoppgaver i lærerveiledningen. I disse aktivitetene trekker vi ofte inn andre fag, slik at du kan jobbe tverrfaglig.

Oppsummering I slutten av hvert kapittel finner du en oppsummering. Oppsummeringssidene starter med en enkelt tekst med utgangspunkt i «Kort sagt»-tekstene underveis i kapittelet. Teksten inneholder altså det mest sentrale lærestoffet i kapittelet. Under «Vis at du vet» gjentar vi læringsmålene fra starten av kapittelet. I oppgavene som følger under, skal elevene vise hva de har lært. Oppgavene er differensierte med stigende vanskelighetsgrad. I «Dypdykk-oppgaven» kan elevene gå mer i dybden og vise hvordan de kan bruke kunnskapen de har tilegnet seg på nye måter. Helt til slutt stilles elevene overfor et dilemma. Her må de gjøre et valg og begrunne det. I lærerveiledningen finner du tips til flere dilemmaer elevene kan jobbe med, samt en oppfordring til at elevene selv lager egne dilemmaer.

Årsplanen Årsplanen er et godt utgangspunkt for lokal planlegging av tverrfaglig arbeid. Den kan også være god støtte ved timefordeling og dokumentasjon av kompetansemålene i naturfag. Årsplanen ligger også i Naturfag 1–4 Digital lærerressurs.

GENERELL DEL

vii

1 bd

viii

NATURFAG 3 FRA CAPPELENDAMM

Ca 5 uker/5 timer

September/oktober

lære om hva som kan høstes få innsikt i hvordan høste bærekraftig lære om naturområder få kunnskap om hvordan bruke og ta vare på naturressurser

Gjennom utforskning av plantearter i nærmiljøet, tekst og bilde får elevene kunnskap om • plantenes deler og forskjellige plantearter • hvordan plantene er tilpasset miljøet de lever i • hvordan plantene tilpasser seg naturen og hverandre.

Side 22–41

❷ PLANTENES TRIKS

• • • •

Side 4–21

❶ NATUREN ER VÅRT HJEM

August/september

Ca 4 uker/4 timer

Tema

Periode

Årsplan for Naturfag 3

Jorda og livet på jorda • få økt forståelse av naturen og miljøet • få kunnskap om jorda som system og hvordan menneskene påvirker dette systemet, slik at elevene gradvis blir i stand til å ta bærekraftige valg

Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter • oppleve naturfag som et praktisk og utforskende fag • øve seg på å bruke naturfagets spesielle språk og fagspesiﬁkke måter å tenke på

Jorda og livet på jorda • lære om ulike miljøer og hvordan ta vare på nærmiljøet • få kunnskap til å kunne ta bærekraftige valg for framtida

Kjerneelementer

• få kunnskap om hvordan planter er tilpasset og tilpasser seg for å overleve

Bærekraftig utvikling • få kunnskap om sammenhenger i naturen

Demokrati og medborgerskap • få kompetanse til å forstå og være kritisk til argumentasjonen i samfunnsdebatten, slik at elevene kan bidra til en teknologisk og bærekraftig utvikling

Bærekraftig utvikling • få naturfaglig kompetanse som kan bidra til løsninger for å begrense klimautfordringene, bevare biologisk mangfold og forvalte jordas naturressurser på en bærekraftig måte • få kunnskap til å kunne leve slik at naturressursene ikke brukes opp for dem som kommer etter oss • få forståelse for miljøer og at ombruk er viktig

Tverrfaglige temaer

Mål • hva planter er • hvor plantene lever • hvorfor de lever akkurat der

Kompetansemål • utforske og sammenlikne ulike plantearters tilpasninger til miljø og drøfte hvorfor noen arter dør ut

Mål • hva du kan høste fra naturen • hvorfor naturen er viktig • hvordan du kan ta vare på naturen

Kompetansemål • utforske et naturområde og drøfte bærekraftig bruk av området • delta i høsting og bruk av naturressurser, og drøfte hvordan naturressurser kan brukes på en bærekraftig måte

Mål

3. trinn

GENERELL DEL

Ca 4 uker/4 timer

November/ desember

Ca 5 uker/5 timer

Oktober/ november

Periode

• bygge videre på elevenes kunnskap om bakterier, smitte og vanlige sykdommer • reﬂektere over elevenes erfaringer med å ha slått seg som grunnlag for å forstå hvordan kroppens ytre forsvar fungerer

Side 62–81

❹ KROPPENS SKJOLD

• få kunnskap om forskjellige dyrearter, hvordan de er tilpasset miljøet de lever i og hvordan de tilpasser seg naturen og hverandre • utforske hvordan enkelte dyr i ulike miljøer har tilpasset seg

Side 42–61

❸ DYRAS HEMMELIGHETER

Tema

Kropp og helse • få kunnskap om kroppens systemer og hvordan de påvirker hverandre, slik at elevene kan ta vare på egen kropp i et langtidsperspektiv.

Naturvitenskaplige praksiser og tenkemåter • oppleve naturfag som et praktisk og utforskende fag • undre seg over, utforske og erfare verden omkring seg i et naturvitenskapelig perspektiv

Jorda og livet på jorda • øke sin forståelse for naturen og miljøet gjennom å lete etter dyr og spor, samt reﬂektere over hvordan dyrene tilpasser seg miljøet de lever i

Kjerneelementer

Folkehelse og livsmestring • få kompetanse til å forstå sin egen kropp og ivareta sin egen fysiske og psykiske helse.

Bærekraftig utvikling • få kunnskap om sammenhenger i naturen for å forstå hvordan vi mennesker er med på å påvirke ved å se hvordan ulike dyrearter tilpasser seg miljøet i løpet av året • få grunnlag for å forstå hvordan menneskelige handlinger kan påvirke naturens syklus ved forsøpling, inngrep i naturområder og klima

Tverrfaglige temaer

Mål • hvilke oppgaver huden har • hvordan hud og slimhinner beskytter kroppen din

Kompetansemål • beskrive funksjoner i kroppens ytre forsvar og samtale om hvordan dette verner mot sykdom

Mål • hvordan dyra overlever • hva som kjennetegner ulike dyr • hvor de lever, og hvorfor de lever akkurat der

Kompetansemål • utforske og sammenlikne ulike dyre- og plantearters tilpasninger til miljø og drøfte hvorfor noen arter dør ut

Mål

NATURFAG 3 FRA CAPPELENDAMM

Ca 5 uker/5 timer

Februar/mars

• presentere egne ideer til teknologiske oppﬁnnelser for å lære om hva teknologi kan brukes til i tillegg til utvikling av teknologiske produkter. • utforske ulike teknologiske produkters funksjoner og egenskaper og forklare produktene ved kjennetegn • designe og lage teknologi

Side 144–159

❽ LAG TEKNOLOGI

• få kunnskap om hvordan skjelett, ledd og muskler virker som system, og hvordan ta vare på bevegelsessystemet • oppdage og utforske deler av sin egen kropp gjennom bevegelse og utforskende aktiviteter

Side 82–103

❺ SKJELETT OG MUSKLER

Januar

Ca 4 uker/4 timer

Tema

Periode

Naturvitenskaplige praksiser og tenkemåter • utvikle skaperglede og evne til nytenkning

Teknologi • forstå, skape og bruke teknologi, inkludert programmering i arbeid med naturfag

Naturvitenskaplige praksiser og tenkemåter • gjennom opplevelse, undring, utforsking og erfaring forstå verden omkring seg i et naturvitenskapelig perspektiv

Kropp og helse • få kunnskap om kroppens systemer og hvordan de påvirker hverandre, slik at de kan ta vare på egen kropp og helse i et livslangt perspektiv

Kjerneelementer

Demokrati og medborgerskap • få kompetanse som gir grunnlag for å forstå og være kritisk til argumentasjonen i samfunnsdebatten • bidra til en teknologisk og bærekraftig utvikling

Folkehelse og livsmestring • få kompetanse til å forstå sin egen kropp og ivareta sin egen fysiske og psykiske helse ved å lære om hvordan de kan forebygge sykdom og ha god helse

Tverrfaglige temaer

Mål • hva teknologiske produkter er • hvordan de virker • hvordan du kan lage teknologi

Kompetansemål • designe og lage et produkt basert på en kravspesiﬁkasjon

Mål • hvordan skjelettet ditt er bygd opp • hva et ledd er • hvordan musklene jobber for å skape bevegelse

Kompetansemål • beskrive hvordan muskler og skjelett fungerer, og knytte dette til bevegelse

Mål

GENERELL DEL

Ca 4 uker/4 timer

Mai/juni

• lære og erfare hvordan jobbe utforskende samt lage hypoteser, gjennomføre forsøk og dokumentere arbeidet • få økt forståelse for den teoretiske delen om stoﬀene gjennom relevant praktisk arbeid

Side 126–143

❼ STOFFER

Gjennom reﬂeksjon, samtale og utforsking skal elevene • lære om hva de selv kan gjøre for å oppå best mulig fysisk og psykisk helse • forstå hvordan vennskap kan fremme psykisk helse

Side 104–125

❻ FRISK OG GLAD

Mars/april

Ca 6 uker/6–7 timer

Tema

Periode

Naturvitenskaplige praksiser og tenkemåter • oppleve naturfag som et praktisk og utforskende fag • forstå verden omkring seg i et naturvitenskapelig perspektiv gjennom opplevelse og utforskning • gradvis lære om naturfaglig teori og at naturvitenskapene har et spesielt språk og fagspesiﬁkke måter å tenke på for å forklare fenomener og hendelser

Energi og materie • tilegne seg begreper for å kunne forstå hvordan vi bruker sentrale teorier, lover og modeller for å forklare vår fysiske verden

Kropp og helse • få kunnskap om kroppens systemer og hvordan de påvirker hverandre, slik at de kan ta vare på egen kropp og helse i et livslangt perspektiv

Kjerneelementer

LK20 har ikke noe tverrfaglig tema til målene om stoﬀer.

Folkehelse og livsmestring • få kompetanse til å forstå sin egen kropp og ivareta sin egen fysiske og psykiske helse ved å lære om hvordan de kan forebygge sykdom og ha god helse

Tverrfaglige temaer

Mål • hva stoffer er • hva en blanding er • hvordan stoffer kan endre seg og bli til andre stoffer

Kompetansemål • utforske og beskrive hvordan noen stoﬀer kan endre seg når de blandes med andre stoﬀer

Mål • hvordan vi holder kroppen sunn • hvordan vi får det bra • hvordan du kan holde deg frisk og glad

Kompetansemål • samtale om hva fysisk og psykisk helse er, og drøfte hvordan livsstil kan påvirke helse

Mål

Metodisk del I denne delen er innholdet organisert rundt oppslagene i elevboka. Vi starter med aktivering av forkunnskaper gjennom spørsmål og aktiviteter før vi følger elevboka side for side med metodiske tips til fagstoffet. Tekst og oppgaver er knyttet til læreplanens verdier, prinsipper og mål, slik at du har oversikt over overordnede mål i LK20 samtidig som du underviser. Hvert oppslag er beregnet til en læringsøkt på 60 minutter dersom det ikke står noe annet. Vi har satt inn en tidsangivelse i minutter ved hver aktivitet. Tidsangivelsene er kun veiledende. Både fagstoff, aktiviteter og oppgaver kan innsnevres og utvides. Det er opp til læreren å bestemme hva som skal vektlegges i målet lokalt. Å skape interesse for naturfaget gjennom undring i tekst og bilde går hånd i hånd med muligheten til å utforske og fordype seg i enkelte temaer gjennom oppgaver i dybdelæring. Ulike læringsstrategier ivaretas gjennom differensierte oppgavetyper hvor elevene skal lese, skrive/tegne, regne og øve digitale ferdigheter gjennom søk på nett. I samtaleoppgavene uten fasit, får elevene øvelse i å reflektere, argumentere og begrunne svarene sine. På den måten ivaretas elevenes behov for differensiering med utgangspunkt i elevens modenhet og nivå. Elevene kan jobbe selvstendig eller i samarbeid med andre. I oppsummeringsiden som avslutter hvert kapittel, kan elevene evaluere arbeidet sitt og få forståelse for sin egen faglige utvikling.

1 4

7ƾKƼ;Ƹ ;Ƽ L Hƾ >ƴ;Ʒ

Lær om

Vi grubler

G G G

G G

hva du kan høste fra naturen hvorfor naturen er viktig hvordan du kan ta vare på naturen

KAPITTEL 1 NATUREN ER VÅRT HJEM

NATURFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

200466 GRMAT Naturfag 3 210102.indb 4

1 Naturen er vårt hjem Mål Kompetansemål • utforske et naturområde og drøfte bærekraftig bruk av området • delta i høsting og bruk av naturressurser og drøfte hvordan naturressurser kan brukes på en bærekraftig måte

Læringsmål Lær om • hva du kan høste fra naturen • hvorfor naturen er viktig • hvordan du kan ta vare på naturen

19/10/2021 11:49

200466 GRMAT Naturfag 3 210102.indb 5

Læreplanverket LK 20 Kjerneelementer

NATURFAG 3 FRA CAPPELENDAMM

19/10/2021 11:49

skulle kunne gjøre bærekraftige valg med tanke på sin egen framtid og de neste generasjonenes framtid.

Jorda og livet på jorda Elevene skal få kunnskap om jorda som system og hvordan menneskene påvirker dette systemet, slik at de kan gjøre bærekraftige valg. Gjennom tekst og aktiviteter bygger vi videre på temaet spiselig mat for planter og dyr fra boka for 1. og 2. trinn. Vi introduserer ulike naturområder før elevene selv skal utforske et naturområde og svare på spørsmål som oppsummerer lærestoffet så langt. Deretter viser vi hvordan alt som lever, er avhengig av lys og varme fra sola, vår viktigste energikilde.

Tverrfaglig tema Bærekraftig utvikling Gjennom bilder og åpne oppgaver gir vi rom for at elevene skal tenke selv, begrunne og argumentere for hvorfor det de tenker, er bærekraftig. I kapittelet har vi lagt vekt på hvorfor og hvordan elevene kan ta vare på naturressursene. Målet er at elevene

Hva kan du spise i din fantasiskog? Hvordan ville du bygd en hytte i skogen? Hvordan ville du holdt deg varm om natten?

Dybdelæring Spørsmålet «Hva skjer hvis det blir matmangel i Norge?» gir elevene anledning til å knytte årsak til virkning i kapittelet. Spørsmålet kan stimulere elevenes kreativitet til å finne løsninger basert på egne refleksjoner og erfaringer med høsting, hvorfor naturen er viktig, og hvordan de kan vare på naturen.

Bruk av boka Vi har satt inn forslag til hvor lang tid du kan bruke på hver aktivitet knyttet til tekst og bilde. Som hovedregel tenker vi at du kan bruke en skoletime per dobbeltside eller oppslag. På de tre første sidene avviker vi imidlertid fra dette prinsippet. Her tenker vi det er naturlig å bruke en time på tre sider. Da kan dere bruke en hel time på side 7, hvor dere skal gå ut og gjøre en Utforsk-oppgave.

Spørsmål til bildet (10 minutter)

Spørsmål til elevene: • Hva tror dere menes med at naturen er vårt hjem? • Hvor er barna i bildet? • Hva driver de med? • Hva kan barna bruke eplene til? • Hvor mange spiselige ting finner dere i bildet? • Hva kan tingene fra naturen i bildet brukes til?

Vi grubler (10 minutter)

Her kan elevene undre seg, fantasere og stimuleres til å finne løsninger. Det er ingen fasitsvar på grubleoppgavene. Spørsmålene aktiverer forkunnskap og forbereder elevene på lærestoffet de skal inn i. Elevene diskuterer grubleoppgavene i læringspar før du lar dem dele det de snakket om, i fellesskap. I den første grubleoppgaven kan du tipse elevene om alt fra blå bananer til kokosnøtter med sjokoladefyll. Hensikten med oppgaven er fantasi og lekenhet. I de to neste kan elevenes erfaringer og forkunnskaper komme til nytte.

Introduksjonsaktivitet

1. a) Elevene kan telle antall klesplagg som er laget av blandingsstoffer så lenge de inneholder ett naturmateriale. b) Elevene lager nå en liste over alle ting og klesplagg som er laget av naturmaterialer, og skriver om materialene kommer fra planter eller dyr. 2. Spør elevene om hvor mange av tingene i klasserommet som trenger strøm for å fungere. Hvor tror elevene strømmen kommer fra? De kan skrive svaret sitt på en lapp og levere til læreren. Lappen kan ligge ulest fram til dere jobber med kapittelet om teknologi, hvor elevene lærer om hvordan vindmøller kan lage strøm av bevegelsen i vind. 3. La elevene lage et tankekart om alt de vet kommer fra naturen som vi mennesker trenger. Det kan være alt fra mat og drikke til leker, klær, bygningsmaterialer, verktøy og fartøy. Heng gjerne tankekartene opp i klasserommet, og bruk innholdet aktivt gjennom arbeidet med kapittelet.

(40 minutter)

Hensikten med denne introduksjonsaktiviteten er å gjøre elevene oppmerksomme på at mye av det vi bruker daglig, kommer fra naturen. • Be elevene ta fram alt de har i sekken, og legge tingene på pulten. • Deretter ber du dem om å lese på lappene på innsiden av klærne sine og lete etter ord som viskose – viscose, bomull – cotton, bambus – bamboo, ull/merinoull – wool / merino wool. • Forklar at disse stoffene kommer fra planter og dyr i naturen, i motsetning til polyester og akryl. Hvor mye av det de finner eller har på seg, kommer fra naturen?

KAPITTEL 1 NATUREN ER VÅRT HJEM

Spørsmål til bildet (10 minutter)

Spør elevene: • Hvor mange har høstet epler? • Når på året er eplene modne? • Hvordan kan dere få tak i epler som henger høyt i treet? • Hvor tror dere eplene i butikken kommer fra? (Søk på nettet: pink lady, Spania) • Hvorfor er kortreist mat mer bærekraftig enn langreist mat? Snakk om fordelene med å høste sin egen mat i nærheten av der dere bor. Tips til hva dere kan snakke om: • Maten blir ikke kjørt i trailere. • Maten blir ikke kjørt i mange dager. • Maten blir ikke pakket i papp og plast. • Maten blir ikke sendt til fabrikk.

Flere aktiviteter (15 minutter)

Tegn Be elevene tegne noe som kan lages av kortreiste epler. De kan for eksempel tegne eplesyltetøy, eplejuice eller eplekake/pai. La elevene fortelle om fordelene med kortreiste epler og annen kortreist mat. FAKTA

Kortreist mat er mer bærekraftig enn langreist mat fordi den ikke blir hentet og kjørt steder med trailere som slipper ut blant annet CO2. Når konsentrasjonen av CO2 øker i atmosfæren, bidrar CO2 til global oppvarming. Mat vi høster selv, trenger ikke innpakning i plast eller papp. Kortreist mat forurenser mindre og sparer miljøet for unødvendig avfall.

NATURFAG 3 FRA CAPPELENDAMM

NATURFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

200466 GRMAT Naturfag 3 210102.indb 6

19/10/2021 11:49

ýIƾ CƫJ ưHƫ DƫJƿHƯD Å høste betyr å plukke noe i naturen og ta det med inn under tak. Vi kan høste spiselig mat som frukt, bær, grønnsaker og sopp. Bær og frukt vokser på busker og trær. Sopp kan du ﬁnne på bakken i skogen. Mange frukter og bær er modne om høsten. Det er fordi de har fått lys og varme gjennom sommeren. Når de er modne, kan vi høste dem.

arbeidsstedet, som forskerne kan undersøke nærmere inne. • Materiale i dette tilfellet er spiselige ting de kan høste. Når elevene går på skattejakt, gjør de feltarbeid. • Søk og finn spiselige vekster før dere går ut. Da kan det bli enklere for elevene å jakte ute, siden de vet hva de kan jakte på. • Samtal om hvilke planter dere kan finne, og vær sikker på at de ikke er giftige. Hundekjeks har blader med smak av krydder som egner seg i salat, mens selsnepe, som kan forveksles med hundekjeks, er en giftig plante.

Ord å forstå høste, modne

Visste du at høstferien ble kalt potetferien før? Det var fordi barna ﬁkk en uke fri til å hjelpe foreldrene sine med å høste poteter.

Utforsk

Tips til hva dere kan finne: brennesle, rød- og hvitkløver, sopper, frukt og bær. Tips til hva dere kan lage av det som høstes: stekt sopp, syltetøy, saft, suppe, rabarbrasaft eller salat.

1 Gå på skattejakt etter mat du kan høste. 2 Hva kan du høste i nærheten av der du bor? 3 Hva fant du? 4 Høstet du noe som smakte søtt, surt, salt eller bittert?

Kort sagt

Du kan høste spiselig mat som frukt, bær, grønnsaker og sopp. Å høste betyr å plukke noe fra naturen og ta det med inn.

(10 minutter)

Elevene leser teksten selv. Still oppfølgingsspørsmål og forsikre deg om at de forstår hva å høste betyr, og hva som kan høstes. KAPITTEL 1 NATUREN ER VÅRT HJEM

Høst mat fra naturen 200466 GRMAT Naturfag 3 210102.indb 7

Aktiver forkunnskap (15 minutter)

• Ta med mat fra sesongen som kan høstes i nærmiljøet, eller mat fra sesongen som finnes i butikk. • Alternativt kan du søke opp mat i sesong på nettet med elevene. Gå gjerne inn på Bamas sider eller sesongkalenderen.

Jobb med teksten

• Forklar hvordan høsting og årstider henger sammen. Brennesle, løvetann og vårepler er noen av vekstene som kan høstes om våren. Rabarbra, rødkløver, jordbær og sommerepler er noen av artene som kan høstes om sommeren. Om høsten kan vi høste ulike bær, frukt, rotfrukt, sukkererter, mais, korn og sopp. • Lag gjerne et tankekart på tavla og la elevene foreslå navn på mat som kan høstes fra naturen. Grupper maten etter årstid eller i frukt, bær og sopp. 19/10/2021 11:50

(10 minutter)

• La elevene lese teksten i læringspar. • Les deretter teksten felles med elevene. • Snakk om hva som kan høstes der dere bor. Dette vil variere avhengig av hvor i landet dere bor.

Utforsk (40 minutter)

Denne aktiviteten kan gjøres i stedet for de andre. Her skal elevene ut på feltarbeid. • Forklar at feltarbeid betyr å hente inn materiale utenfor det ordinære

KAPITTEL 1 NATUREN ER VÅRT HJEM

Vi trenger alt i naturen Aktiver forkunnskaper (15 minutter)

Lag en stor pappsirkel • Del den i to like store seksjoner – en for dyr og en for planter. • Elevene skal nå tegne planter og dyr og hvilke produkter de gir oss. Eksempel: Ku og melk, epletre og epler. De kan også tegne videreforedlede produkter som fløte, ost, smør, eplejuice og eplekake. • Be elevene skrive navnene på dyr, planter og produkter. • Klipp ut tegningene og lim dem inn i riktig seksjon. klær

? ƾHƯDƱ;Ƽ 7ƶJ Ƴ DƫJƿHƯD Vi får mat, men også andre ting vi trenger, fra naturen. Planter, dyr, sola og vann er eksempler på ting vi får fra naturen. Maten du spiser, kommer fra planter og dyr. Mange av klærne dine er laget av ull fra sauen og bomull fra bomullsplanten. Sola gir lys og varme til oss alle.

brød hamburgerbrød

får i kål melk

eple

smør

pære

hamburger

Vannet vi drikker, kommer også fra naturen. Planter, dyr og mennesker er like avhengige av vann som av sol for å leve.

plomme

joghurt

klær

pølse

olje

bacon skinke poteter

• Snakk om det elevene har tegnet og limt inn. Spørsmål til elevene: • Hvorfor trenger ressursene i bildet sola? Hvorfor trenger ressursene vann?

Jobb med teksten (15 minutter)

• Spør elevene hva de tror teksten handler om basert på bilder og overskrift. • La elevene lese teksten individuelt. • Spør om teksten handlet om det de trodde den skulle handle om. • Les teksten med elevene. • Spør om hvorfor alt som lever, trenger vann og sol for å overleve, og forklar at mennesker og dyr trenger vann for ikke å tørste i hjel og planter for ikke å tørke ut. Repeter og snakk om at plantene lager sin egen næring av vann, luft (karbondioksid-gass) og sollys. Næringen gjør at planten vokser, og næringen fra plantene er mat for dyr og mennesker. 8

Det vi trenger fra naturen, kalles naturressurser.

gulrøtter

NATURFAG 3 FRA CAPPELENDAMM

NATURFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

Flere aktiviteter 200466 GRMAT Naturfag 3 210102.indb 8

(10 minutter)

Undersøk klærne dine Be elevene om å undersøke hva overdelene deres er laget av, ved å se på lappen inni plagget. Lag en tabell sammen med elevene og fyll tellestreker for antall overdeler med bomull – cotton, ull – wool, viskose – viscose, bambus – bamboo, blandingsstoffer og andre materialer. La elevene lage søylediagram over resultatet. Oppfølgingsspørsmål • Hvilket materiale var det flest av? • Hvor kommer ull og bomull fra? • Hva trenger bomull for å vokse? • Hva trenger sauer for å leve? La elevene bruke fantasien til å designe et favorittklesplagg for valgfri årstid.

Spør elevene: • Hva er plagget laget av? Naturstoffer eller et stoff som er kunstig framstilt (polyester, akryl)? • Hvilken årstid skal plagget brukes? • Hvordan er plagget tilpasset årstiden og bruksområde? • Er plagget bærekraftig? Hvorfor eller hvorfor ikke? • Er materialene kortreist? Hvis ulla i plagget er laget av garn fra norske sauer, vil det være mer bærekraftig enn bomull som er dyrket på plantasjer i Asia. 19/10/2021 11:50

Snakk sammen (15 minutter)

1. • • •

Svar: Planter er mat. Frukt og bær kan bli dessert. Melk blir til følte og kan piskes til krem. • Dyr blir til mat. • Planter og dyr vi spiser, inneholder vitaminer og mineraler, og gir oss energi. • Planter og dyr kan vi få materialer vi kan lage klær av.

Snakk sammen Ord å forstå avhengige av, naturressurser

1 Hvorfor trenger vi plant planter og dyr? 2 Hva ville du gjort hvis det d ikke fantes vann?

Kort sagt Det vi v mennesker trenger fra naturen, kalles naturressurser. Planter, dyr, sol og vann er naturressurser. Vi trenger naturressursene for å leve. natu

2. Hensikten med oppgaven er å finne kreative løsningsforslag på problemet som oppstår om det ikke finnes vann. Plantene ville ikke eksistert uten vann, og dyra ville tørstet, så et tips kan være å finne opp en maskin som kan lage vann. La elevene snakke sammen i læringspar før dere går gjennom svarene i fellesskap.

Spørsmål til bildet (5 minutter)

KAPITTEL 1 NATUREN ER VÅRT HJEM

200466 GRMAT Naturfag 3 210102.indb 9

FAKTA

Ikke-økologisk bomull krever mye vann, gjødsel og sprøytemidler for å vokse. Å dyrke 1 kg bomull krever 10 000 liter vann. Produksjonen av økologisk bomull krever 1/10 av vannmengden. Dette er viktig siden bomullen ofte produseres i varme land hvor det ofte er problemer med vanntilførsel. Det brukes ikke sprøytemidler og kunstgjødsel i økologisk bomullsproduksjon.

• Hva tror elevene gutten ser på bildet? • Hvordan har han det? • Tror de gutten er vant til å være ut i naturen? • Er han glad i naturen og flink til å ta vare på den? På hvilken måte?

19/10/2021 11:50

Norsk ull er mer miljøvennlig enn langreist ull. Dette fordi det meste av merinoull som selges i Norge, kommer fra australske sauer, spinnes i Kina, nøstes i Italia og supervask-behandles før den kommer til Norge. Den norske ulla er av så god kvalitet at den ikke trenger supervask-behandling, og sparer dermed miljøet for skadelige utslipp, i tillegg til at den er kortreist. (Kilde: Pierrerobert.no)

Flere aktiviteter (20 minutter)

Denne oppgaven er et alternativ til Snakk sammen-aktiviteten og Spørsmål til bildet over. • Gå ut og finn et sted i naturen der elevene kan stå på hodet. • Be dem fortelle hvordan de ville tatt vare på plantene, dyra og naturen rundt seg, mens de står på hodet. • Film gjerne aktiviteten og vis den på skjerm i klasserommet etterpå.

KAPITTEL 1 NATUREN ER VÅRT HJEM

Planter er god mat

BƫDƾ;Ƽ ;Ƽ =ƹ: Ʒ7ƾ

Aktiver forkunnskaper

Både mennesker og dyr spiser planter. Vi kan spise hele planten eller deler av den. Vi kan lage syltetøy av frukt og bær. Gress er mat for sau og ku. Hvis alt gress ble borte, ville sauen og kua miste maten sin.

(5 minutter)

• Ta med ulike typer nøtter og frø til timen. Avklar på forhånd om noen elever kan reagere kraftig allergisk på nøttene. • Spør elevene hvilke planter nøttene kommer fra, og hvor i verden de vokser. Ta gjerne med kokosnøtt, peanøtter, avokadostein, solsikkefrø, gresskarkjerner og gulrotfrø (eller andre små frø som kan plantes). Spør elevene: • Hvilke av frøene tror dere vil spire hvis vi hadde sådd dem?

Ord å forstå hasselnøtter, solsikkefrø, gresskarfrø

Peanøtter, hasselnøtter og erter er frøet til noen planter. Ekornet spiser frøet til konglen. Solsikkefrø og gresskarfrø er mat for både dyr og mennesker. Fordi plantene er så viktige for oss, bør vi ta godt vare på dem. Når vi sår et frø, sørger vi for at en ny plante vokser opp.

Jobb med teksten (15 minutter)

• La elevene lese overskriften og se på bildene. • Snakk om frøene på bildene: hasselnøtter, cashewnøtter, peanøtter, mandler, sukkererter og solsikkekjerner. • Gi elevene et lese-oppdrag: Hva handler temaet om? Hvorfor tror de det er bilder av frø og nøtter når overskriften handler om at planter er god mat? • La elevene lese teksten alene eller for hverandre. • Snakk om hvilke deler av plantene de kan spise. Svar: Nøtter er frøene til plantene, røtter (gulrøtter), stilk (rabarbra, blomst (blomkål) og blader (salat). I tillegg får vi planteolje fra blant annet raps, soya og oliven. • Snakk om hvordan frø og nøtter brukes i matlaging: kaker med nøtter og nøttebunn, kjeks, snacks, frokostblanding og mellommåltid.

Snakk sammen (15 minutter)

La elevene lese og svare på spørsmål 1 og 2 i læringspar. Elevene kan skrive navnet på favorittfrukten sin ned på en lapp. Du kan samle inn lappene og lese dem opp, og noen frivillige elever kan

NATURFAG 3 FRA CAPPELENDAMM

Snakk sammen 1 Hvilken frukt liker du best? 2 Hva kan du lage av frukt og bær? 3 Hvordan kan du hjelpe ekornet med å ta vare på konglene? 4 Hvilken mat forsvinner for menneskene hvis alt gresset forsvinner?

NATURFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

hjelpe til med å føre resultatene i tabell på tavla. La elevene komme med forslag til hva som kan lages av de to fruktene flesteparten hadde som sin favoritt. Det kan for eksempel være, om fruktene var pære (P) og mango (M), PM-pai, PM-is, PM-salat, grillet PM eller PM-juice. 200466 GRMAT Naturfag 3 210102.indb 10

La elevene snakke seg gjennom oppgave 3 og 4 før du går gjennom dem i fellesskap. Tips til hvordan du kan veilede elevene til riktig svar: 3 Ikke hugge ned alle trærne i skogen, og behandle de tærne vi har, på en måte som gjør at de ikke dør. Det vil si å ikke rive av granbar og kutte i stammen. 4 Kuer, sauer, geiter, reinsdyr, hjort, elg – snakk om hva vi får fra dyra, og hvorfor den maten vi får, forsvinner om gresset forsvinner.

Flere aktiviteter

19/10/2021 11:50

(5 minutter)

Søk på nett Spør elevene: • Hvilke planter kan dere spise røttene til? • Hvilke frø liker fuglene å spise? Søk på internett og finn: Spiselige blomster La elevene velge en blomst og fortelle hva den kan brukes til. Hvordan kan elevene sørge for at planten holder seg i live? Hvordan kan elevene sørge for at blomsten blir til en ny blomst?

KAPITTEL 1 NATUREN ER VÅRT HJEM

Spørsmål til bildet 200466 GRMAT Naturfag 3 210102.indb 11

(5 minutter)

Spør elevene: • Hvor tror dere ekornet bor? • Hva spiser ekornet? • Hva er det inni konglen? (frø) • Hva er en kongle? (kongler er frukten til treet i den betydning at den inneholder frø) • Hvilke trær har kongler? (gran, furu og einer) • Hva kalles trær med blader som nåler? (nåletrær eller bartrær) • Hvilke andre dyr enn ekornet spiser av bartrærne? (grankorsnebb og furukorsnebb, elg)

FAKTA

19/10/2021 11:50

Ekornet spiser frø fra gran og furu, nøtter av hassel, eik og bøk, knopper av bartrær, sopp, blomster, bær, frukter og bark. Den kan også spise insekter og larver, egg og noen ganger fugleunger. Ekornet blir spist av rovdyr og rovfugler, spesielt mår og hønsehauk.

Flere aktiviteter (15 minutter)

Tegne Elevene kan tegne en ekornmiddag på en tallerken. Syng gjerne «Nøtteliten» mens dere jobber, eller spill den høyt i klasserommet.

KAPITTEL 1 NATUREN ER VÅRT HJEM

Frø blir til nye planter

Hý 8ƶ?Ƽ JƳB ƸOƯ Fƶ7ƸJƯH

Aktiver forkunnskap

Når vi legger et frø i jorda, kan det vokse opp en ny plante. Den nye planten blir til mat for andre mennesker eller dyr.

(5 minutter)

Spør elevene: • Har dere plantet frø? • Husker du hvilket frø du plantet? • Kunne dere spise noe av planten som vokste opp? Hva? • Hvis dere kunne velge fritt blant alle plantene på jorda, hvilken ville dere selv plantet som dere kunne høste frukten av? Hvorfor det?

Du kan plante frøene til en paprika eller andre planter. Når frøet spirer og blir til en ny plante, har du tatt vare på en naturressurs. Planter er en naturressurs.

Utforsk Dyrk din egen paprika Inni paprikaen er det små hvite frø. Nå skal vi se om frøene kan bli til ny paprika.

Jobb med teksten

Du trenger • 4 frø fra paprika

(10 minutter)

•

• La elevene lese teksten alene først og deretter høyt for hverandre i læringspar. • Be dem forklare for hverandre hva å spire betyr, og hva som menes med naturressurs. • Hør hva de kom fram til. • Spør hvorfor vi tar vare på en naturressurs ved å så frø fra planten.

en avklippet melkekartong

•

jord til å fylle melkekartongen

•

vann

Slik gjør du • Del opp paprikaen og ta ut et frø. •

Fyll melkekartongen med jord.

•

Stikk ﬁngeren ned i jorda og lag ﬁre hull.

•

Legg et frø i hvert hull.

•

Dekk over med jord.

•

Vann jorda slik at den blir litt fuktig.

•

Sett kartongen i vinduskarmen.

Utforsk (30 minutter)

I dette forsøket skal elevene plante et paprikafrø, observere og dokumentere. De skal reflektere underveis i Snakk sammen på neste side før de dokumenterer i Skriv og tegn. Forsøket kan gjøres individuelt, i læringspar eller i hel klasse. • Ta med melkekartonger, jord og paprikaer til timen. Du kan også be elevene om å ta med frø hjemmefra. Kanskje noen har frø i matpakken sin? • Gå gjennom forsøket mens elevene studerer tegningene i boka. • Plant gjerne frøene elevene har med hjemmefra eller fra matpakkene sine, og sammenlikn disse frøenes utvikling med utviklingen til spirene i paprikaene.

NATURFAG 3 FRA CAPPELENDAMM

NATURFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

200466 GRMAT Naturfag 3 210102.indb 12

FAKTA

Regjeringen i Norge er opptatt av å ta vare på frøene til plantene som lever på jorda. I 2008 åpnet den et frøhvelv på Svalbard. Frø fra spiselige planter over hele verden sendes dit. Der ligger frøene lageret trygt. Frøene kan når som helst plantes slik at vi får mer mat til menneskene på jorda. (Kilde: Regjeringen.no)

19/10/2021 11:50

har plassert frøene der de har plassert dem. Eksempel: I en pære ligger frøene i pærekjernen. Mangoen har et stort frø i midten. Begge fruktene har fruktkjøtt som beskytter frøene.

Snakk sammen 1 Tror du alle frøene kommer til å spire? 2 Hvordan kan du passe på planten slik at barnebarna dine kan spise paprika fra den?

Skriv og tegn 1 Tegn melkekartongen sett ovenfra. 2 Følg med på forsøket, og skriv ned hva som skjer etter én, to, tre og ﬁre uker. 3 Hva skjedde?

Kort sagt Du kan ta vare på en plante ved å plante frø fra planten. Da kan det vokse opp nye planter som blir til ny mat for mennesker og dyr.

KAPITTEL 1 NATUREN ER VÅRT HJEM

Snakk sammen 200466 GRMAT Naturfag 3 210102.indb 13

(5 minutter)

• La elevene samtale i læringspar før de deler svarene i klassen. • Oppfordre dem til å begrunne svarene sine.

Skriv og tegn (10 minutter)

• Elevene kan lage en tabell for hver av de fire ukene under melkekartongen. Alternativt kan de tegne melkekartongen fire ganger, en for hver uke. Det viktige er å lage en oversiktlig rapport, slik at det er enkelt å fylle inn resultatene og dokumentere utviklingen. • Forklar at å skrive og tegne forsøket handler om å dokumentere. Dokumentasjonen kan brukes av andre som kan bygge videre på de erfaringene elevene gjorde uten å måtte gjøre forsøket selv. Doku-

mentasjon er en del av den naturvitenskaplige metoden. I tillegg til å bygge videre på et forsøk handler dokumentasjon også om at arbeidsmåter og forsøk skal kunne etterprøves. Samtal med elevene om hvordan og hvorfor andre kan stole på deres forskning. Det er viktig at dokumentasjonen er så konkret og saklig som mulig. 19/10/2021 11:50

Flere aktiviteter (10 minutter)

Tegne Denne oppgaven kan gjøres av elever som blir fort ferdige med forsøket ovenfor. • Be elevene om å tegne en drømmefrukt eller en drømmegrønnsak, eller bare et frøhus med frø inni. • Oppfordre dem til å reflektere over og forklare hvordan frukten eller grønnsaken smaker, og hvorfor de KAPITTEL 1 NATUREN ER VÅRT HJEM

Sola gir oss lys og varme Dette oppslaget vil ta 1,5 til 2 skoletimer dersom dere gjør alle aktiviteter. Dersom dere bare har én skoletime til rådighet, må tidsbruken på hver aktivitet eller oppgave reduseres. Dere kan for eksempel bruke 45 minutter på å lage solkoker og fordele resten av tiden på de andre aktivitetene.

Eƶ7 Ʊ?Ƽ EƽI ƶOƽ EƱ LƫHƷ; Planter, dyr og mennesker trenger lys og varme for å leve. Uten sol og varme ville vi fryse i hjel. Hva tror du skjer med jordkloden vår hvis sola ikke skinner på et år? Noen forskere tror temperaturen vil synke og at kloden vil bli dekket av is. Sola er vår viktigste naturressurs.

Aktiver forkunnskap (10 minutter)

• La elevene lage en liste over hvorfor de tror sola er viktig. • Lag deretter en felles liste på tavla med elevenes tanker.

En solkoker kan varme mat. Den kan også få vann til å koke. Solkokeren samler solstrålene. Det blir veldig varmt. Så varmt at vannet begynner å koke. Når vannet koker, dør bakteriene. Da er det trygt å drikke vannet. I Norge får vi rent vann fra krana. I andre land er det ikke rent drikkevann i springen. Det beste med en solkoker er at den bruker varmen fra sola til å løse problemer.

Ord og forstå (10 minutter)

• Les begrepene i Ord å forstå. • Samtale om hva naturressurser og kran kan bety: Naturressurser er det vi bruker fra naturen som vi trenger for å leve, for eksempel planter, dyr, materialer (metaller) vann, vind og sol. En kran kan være en heisekran eller krana på vasken. • Spør hva de tror en solkoker er, og gi beskjed om at svaret står i teksten.

Snakk sammen 1 Kunne du badet i sjøen om sommeren hvis sola ikke skinte? 2 Hvorfor er sola viktig for alt som lever på jorda? 3 Hvorfor er det lurt å bruke sollyset til solkoker? 4 Hva ville du gjort om sola sluknet i dag?

NATURFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

• Deretter kan de dele svar og tanker med læringspartneren. • Gå gjennom svarene i fellesskap. 200466 GRMAT Naturfag 3 210102.indb 14

Jobb med teksten (10 minutter)

• Be elevene om å se på bildene og lese overskriften før de leser teksten. • Les deretter teksten høyt for elevene, og la elevene gjenfortelle hva en solkoker er. • Snakk om hvordan rent drikkevann påvirker helsa vår, og at urent vann inneholder bakterier som kan gjøre oss syke. Ved bruk av en solkoker kan vannet bli rent for mennesker som lever på steder med mye sol og ikke har tilgang på strøm.

Snakk sammen (5 minutter)

• Be elevene lese spørsmålene og tenke gjennom svarene før de snakker. 14

NATURFAG 3 FRA CAPPELENDAMM

Ord å forstå naturressurs, solkoker, krana

Flere aktiviteter (45 minutter)

Denne aktiviteten kan gjøres i stedet for Utforsk-oppgaven med solkoker på neste side. Den kan også gjøres som en tverrfaglig oppgave med kunst og håndverk. Lag en brennepenn av solstråler Elevene trenger forstørrelsesglass og planker til oppgaven. Det må være sol for å kunne gjøre den. • Begynn med å forklare at solstrålene kan samles i linsa til et forstørrelsesglass. På den andre siden av linsa blir solstrålene til en skarp stråle. Den skarpe strålen er så varm at man for eksempel kan brenne tekst inn i treverk på samme måte som en brennepenn.

En brennepenn brukes til dekor av treverk. • Ta med forstørrelsesglass ut og la elevene samle solstråler i et forstørrelsesglass og dekorere planker av tre. 19/10/2021 11:50

Utforsk (45 minutter)

Oppgaven må gjøres i solskinn. Be gjerne elevene om å ta med tomme isbokser til timen eller ta med selv. I tillegg trenger du utstyret under Du trenger. • Les oppskriften nøye sammen. • Forklar hvordan vi følger en oppskrift punkt for punkt. • Gjør forsøket etter oppskriften. Elevene kan også gjøre forsøket hjemme. Snakk om hvorfor rent vann er viktig, om at det kan være bakterier i vannet som kan gjøre oss alvorlig syke, og om at vi har renseanlegg som renser vannet og

FAKTA

Solenergi er lys- og varmestråler fra sola. Mengden av solenergi som treffer jorda i løpet av et år, er omtrent 15 000 ganger større enn hele verdens årlige energiforbruk. I land nær ekvator er det mye sterk sol. Solfangere kan også utstyres med speil som konsentrerer solstrålene. Man har da en solovn eller solkoker, som kan oppnå meget høye temperaturer. Enkle solkokere er utviklet for bruk i utviklingsland, hvor mangel på brensel ofte er kombinert med rikelig solinnstråling. Solfangere er foreløpig lite brukt i Norge, men har blitt ganske utbredt i land lenger sør. (Kilde: Snl.no)

Utforsk Lag din egen solkoker Du trenger • sollys •

en tom isboks (omtrent 2 liter)

•

aluminiumsfolie

•

et glass med litt vann i

•

et termometer som tåler vann

Slik gjør du

Dekk innsiden av isboksen med aluminiumsfolie.

Sett isboksen ut i sola.

Spørsmål 1 Hva skjer med temperaturen i vannet? Skriv ned resultatene. 2 Tror du vannet koker raskest i en solkoker eller på en komfyr? Snakk med læringspartneren din.

Sett glasset oppi isboksen.

Putt termometeret i glasset.

Kort sagt Sola er den viktigste naturressursen vi har. Det er fordi alt som lever, trenger varme og lys.

KAPITTEL 1 NATUREN ER VÅRT HJEM

dreper bakterier, men at det mange steder i verden er viktig å koke vannet før det drikkes, fordi de ikke har slike renseanlegg.

200466 GRMAT Naturfag 3 210102.indb 15

Spørsmål (5 minutter)

1. Elevene kan dele resultatene sine i læringspar eller plenum, skriftlig eller muntlig. 2. Gå gjennom svarene på dette spørsmålet i fellesskap.

Kort sagt

19/10/2021 11:50

(5 minutter)

La elevene lese teksten selv eller for hverandre. Still spørsmål til teksten: • Hva er sola? (kilden til lys og varme, derfor den viktigste ressursen vi har) • Hvorfor det? (fordi alt som lever trenger lyset og varmen for å overleve)

KAPITTEL 1 NATUREN ER VÅRT HJEM

Naturen trenger din hjelp

7ƾKƼ;Ƹ JƼ;Ƹ=ƯH :ƳD Ʋ@ƯBƺ

Denne siden og den neste inneholder et nytt tema hver. Vi har derfor viet en skoletime til hver side. Dersom du bare har én time til rådighet på hele oppslaget, kan du halvere tidene. Du kan også velge vekk enkelte aktiviteter.

Ord å forstå bærekraftig

Hvis vi tar vare på naturen, tar vi vare på de som kommer etter oss. Hvis du bare høster det du trenger, sparer du på naturressursene. Det er bærekraftig. Da kan alle som lever i dag, og de som kommer etter oss, få mat, klær, vann og et sted å bo.

Aktiver forkunnskaper (20 minutter)

Snakk sammen

• Forklar begrepet generasjon med eksempler fra elevenes familier. Elevene kan komme med navn på foreldre, besteforeldre og oldeforeldre hvis de har. • Lag gjerne en oversikt på tavla hvor elevene representerer tredje eller fjerde generasjon. • Spør elevene om hva de tror kunne ha skjedd dersom: o hele oldeforeldregenerasjonen hadde spist opp alle grisene, sauene, kuene og kyllingene i verden o hele besteforeldregenerasjonen hadde spist opp all fisken i vannet o alle foreldrene spiste opp frøene til alle planter – korn, frukt, bær og grønnsaker – slik at det ikke fantes planter • hva som ville vært igjen til oss som lever i dag (skogen) • hva vi kunne ha spist (småkryp, markblomster og sopp) • hvordan vi kunne ha sørget for at ressursene i skogen ikke ble brukt opp • hva konsekvensene kunne ha blitt dersom skogen ble borte

1 Hvorfor trenger vi naturen?

Snakk om at elevene kanskje vil få barn, og at deres barn vil få barn. Elevene vil selv kanskje bli besteforeldre og oldeforeldre en dag. På denne måten blir lærestoffet konkret og nært for eleven. De vil jo at barn og barnebarn også skal kunne ha det bra?

2 Hvordan ville du brukt et helt tre? Tenk at du skal bruke treet fra rot til topp.

Utforsk 1 Søk på internett og ﬁnn ut hvorfor det er bærekraftig å kildesortere matavfall.

Kort sagt Når vi bare høster det vi trenger, tenker vi på de som kommer etter oss. Da høster vi bærekraftig.

NATURFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

• Be dem forklare hva teksten handlet om, i læringspar. • Gå eventuelt gjennom teksten i fellesskap. • Spør elevene om de kan forklare hva begrepet bærekraftig betyr, og hvordan de kan hjelpe naturen. 200466 GRMAT Naturfag 3 210102.indb 16

Spørsmål til bildet (5 minutter)

Spør elevene: • Hva ser dere på bildet? • Tror dere hendene som holder jordkloden, er til et barn, en ungdom eller en voksen? • Hva tror dere bildet forteller oss?

Snakk sammen Jobb med teksten

(10 minutter)

La elevene snakke i læringspar før dere samtaler i hel klasse.

• Gi elevene leseoppdrag: Finn ut hva som menes med bærekraftig? Hvordan kan du hjelpe naturen? • La elevene lese teksten selv. 16

NATURFAG 3 FRA CAPPELENDAMM

Utforsk

19/10/2021 11:50

(10 minutter)

• Forslag til søkeord: Hvorfor bærekraftig å kildesortere? • Hjelp elevene med å finne fram sider som handler om gjenvinning og sortering, Gå gjerne inn på kommunens hjemmeside for å finne ut hvordan kommunen håndterer søppel.

Kort sagt (5 minutter)

• Les teksten høyt eller la elevene lese den individuelt eller i læringspar. • Still gjerne oppfølgingsspørsmålet: Hva betyr det å høste bærekraftig?

Snakk sammen (10 minutter)

• Les spørsmålene høyt for elevene. • Elevene diskuterer svarene i mindre grupper før du tar en felles gjennomgang. Fasit: 1. Alle plantene kan dø ut. Det vil ikke komme nye frukter og bær på plantene til neste år, fordi de er døde og borte fra naturen. 2. Forskjellige fugler (ugle, spurv og noen ender), barkebiller, ekorn, flygehunder, dovendyr, koala, orangutang, sopp, insekter som legger egg i trestammene, lav (skjegglav og strylav). 3. Vannet får en annen kvalitet og blir mest sannsynlig mer forurenset. Da vil plantene i og rundt vannet dø ut. Det vil ikke komme nye fisker. Det kan bli matmangel.

7ƾKƼ;Ƹ >ƫH Ʒ7Ƹ=Ư HƹC Naturen er hjemmet vårt og hjemmet til alt som lever. Skog, fjell, vann og parker er eksempler på ulike rom eller områder i naturen. Disse områdene kaller vi naturområder. I alle områdene er det dyr og planter som trenger hverandre. Vi trenger både dyr og planter. Derfor er det viktig å ta vare på naturområdene.

Ord å forstå naturområde, røsker

Skriv Snakk sammen

Skriv

1 Hva skjer hvis vi røsker opp alle røttene til plantene?

1 Lag og skriv ned en plan for hvordan du kan høste på en bærekraftig måte. Få hele familien din og alle du kjenner, til å følge planen.

2 Hvilke dyr kan ha treet som hjem? 3 Hva tror du skjer om vi ﬁsker opp alle de små ﬁskene i havet?

(15 minutter)

KAPITTEL 1 NATUREN ER VÅRT HJEM

Naturen har mange rom 200466 GRMAT Naturfag 3 210102.indb 17

Aktiver forkunnskaper

• Elevene tegner inn dyr og planter de vet lever i respektive rom/ område. Alternativt kan elevene forklare huset sitt i læringspar eller i plenum i stedet for å tegne. 19/10/2021 11:50

Tips til hva som kan inngå i planen: • Ikke høst mer enn vi trenger. • Ikke røsk opp røttene til plantene. • Ikke ødelegg planter eller gi dem sår. Plakaten kan pyntes med tegninger av hva som kan høstes der dere bor. La elevene fortelle om hvordan de kan få familien og alle de kjenner, til å følge planen.

(20 minutter)

• Elevene kan tegne et hus sett fra siden og inn. Hvert rom skal representere et naturområde: fjell, hav, ved sjøen, park eller, skog. De kan tegne to eller flere rom.

Jobb med teksten (15 minutter)

• Elevene ser på bildene, leser overskriften og Ord å forstå. • Spør gjerne elevene om hvilke naturområder de ser på bildene, hva kua spiser, og hva vi mennesker får fra kua. • Spør hva de tror teksten handler om, og la elevene dele svarene sine i fellesskap før du leser teksten høyt. • Forklar begrepene i Ord å forstå eller la elevene forklare dem etter at du har lest teksten.

KAPITTEL 1 NATUREN ER VÅRT HJEM

På tur uten å sette spor I dette oppslaget har vi lagt opp til at dere vil bruke 1,5 skoletime på sidene i dette oppslaget. I Utforsk-oppgaven skal dere på tur i nærmiljøet, noe som fort kan ta en time.

Aktiver forkunnskaper (10 minutter)

Ta med for eksempel en plastflaske, en pappkartong/papirbit, en gaffel i tre eller bambus, en frukt eller bananskrell, glass og en metallboks. • Legg tingene synlig for elevene. • Spør hvilke av tingene de tror det er greit å legge igjen i naturen. • La dem begrunne svarene sine.

JƿH ƿJƯD IƯJƾ; ƽFƹH Er det mulig å gå på tur uten å legge igjen spor?

Jobb med teksten

Hvis du brekker av en grein på et tre, legger du igjen et spor. Treet vil få et sår. Å bruke en grein som har falt av treet og ligger på bakken, er bedre. Da tar du ikke en ny grein og skader treet. Det er en ﬁn måte å bruke naturen på. Du tar vare på naturen samtidig som du har nytte av den. Å gå på tur uten å legge igjen spor er bærekraftig.

(20 minutter)

• Les første setning med spørsmålet «Er det mulig å gå på tur uten å legge igjen spor?» høyt. • La elevene svare ja eller nei. • Lag et søylediagram over besvarelsene på tavla og be elevene om å begrunne svarene sine. • Elevene leser nå teksten selv eller høyt for klassen dersom noen ønsker det. • Snakk om hva nedbrytning betyr: Små og store dyr, bakterier, sopp og været (vind, nedbør og sol) er med på å bryte ned avfall i naturen. Naturens eget avfall er døde dyr og planter og avføring fra dyr. • Snakk om hvorfor det er viktig å ta med seg søppel til gjenvinning framfor å legge det igjen i naturen. • Spør elevene hva som er problemet med plast i naturen, og om de har noen forslag til hvordan vi kan løse problemene med plast i naturen (se faktaboks for hjelp til svar).

NATURFAG 3 FRA CAPPELENDAMM

Å legge igjen søppel i naturen er et annet spor. Visste du at naturen bruker 450 år på å bryte ned en plastﬂaske?

NATURFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

200466 GRMAT Naturfag 3 210102.indb 18

FAKTA

Naturen bruker forskjellig tid på å bryte ned ulike materialer. Metall og plast bruker veldig lang tid på nedbrytning. Minst 10 prosent av plasten som produseres i løpet av et år, ender opp i havet, det tilsvarer vekten av 700 milliarder flasker. Plast har blitt et av menneskets største utfordring når det gjelder forurensing. En av løsningene på problemet kan være naturens egne nedbrytere. Enkelte arter av bakterier og sopper har enzymer (fordøyelsesstoffer) som kan bryte ned noen typer plast til stoffer de kan leve av. Hvis forskere klarer å gjøre enzymene enda mer effektive, får vi et nyttig våpen i kampen mot plastavfall.

19/10/2021 11:50

Utforsk

Skriv

Gå til et naturområde i nærmiljøet. Skriv ned hva dere observerer og oppdager når dere er ute.

Kan du skrive tre eksempler på spor etter mennesker i naturen?

•

Er det mye eller lite vann der?

•

Er det mye eller lite sol der?

•

Lever det mange planter i naturområdet?

•

Er det spor etter dyr? Hvilke spor?

•

Er det spor etter mennesker i området?

•

Hvordan kan dere ta vare på det området dere er ved?

Kort sagt Når du går på tur uten å legge igjen spor etter deg, tar du vare på naturen. Det er en bærekraftig måte å bruke naturen på.

KAPITTEL 1 NATUREN ER VÅRT HJEM

Utforsk

Skriv

(55 minutter inkl. Skriv-oppgaven)

Spor i denne sammenheng kan være fra mennesker og fra dyr.

200466 GRMAT Naturfag 3 210102.indb 19

• Repeter at en naturforsker dokumenterer forsøkene sine. • Ta med skrivesaker, nettbrett eller kamera ut og dokumenter det dere finner. • Snakk om hvordan elevene kan finne ut om det er mye eller lite vann og sol i området. La dem komme med egne forslag. Forklar at med en spade kan de grave i jorda for finne ut om jorda er fuktig. • Lag gjerne et lite hull i jorda for å finne ut om den er fuktig eller tørr under overflaten.

19/10/2021 11:50

Eksempler på spor etter dyr: avføring, avspiste kongler, gnagemerker på trær, fotspor. Eksempler på spor etter mennesker: veier og stier, søppel, skilt, hus, hjulspor, fotspor, matrester (for eksempel bananskall) eller en avrevet/brukket kvist.

Kort sagt (5 minutter)

Les teksten høyt eller la elevene lese den hver for seg.

Snakk gjerne om vind dersom det blåser, og forklar at vindens styrke varierer i forskjellige områder. Vinden kan være mye sterkere ved havet og i åpne landskap enn i tett skog og tettbebygde strøk med mange høye hus. KAPITTEL 1 NATUREN ER VÅRT HJEM

Oppsummering Jobb med teksten

FƺIƿCƷ;Ƽ?Ƹ=

(10 minutter)

• Elevene kan lese sammendraget på egen hånd. • Be dem forklare hva de har lest, i læringspar eller plenum. • Du kan også si høyt: å høste betyr… og la elevene fullføre setningen muntlig. • Ved å repetere og aktivere elevene i gjennomgangen av sammendraget blir de bedre forberedt til å svare på kapitteloppgavene.

Å høste betyr å plukke noe i naturen og ta det med inn. Du kan høste spiselige planter som bær, frukt og grønnsaker. Planter, dyr, sol og rent vann er naturressurser. Vi trenger naturressursene for å leve. Et frø kan bli til en ny plante. Planter er mat for mennesker og dyr. Vi kan ta vare på naturen på forskjellige måter. Å ta vare på naturen er bærekraftig. Da sørger vi for at de som kommer etter oss, får det de trenger fra naturen.

Vis at du vet G hva du kan høste fra naturen G hvorfor naturen er viktig G hvordan du kan ta vare på naturen

Vis at du vet (10 minutter)

Spørsmålene under Vis at du vet er en repetisjon av kapittelmålene. Elevene kan gjerne lage en liten presentasjon, for eksempel en nyhetssending, av svarene på oppgavene nedenfor. Hensikten er å minne elevene på hva det er de skal kunne, og la dem vise fram kunnskapen sin. Noen elever vil kunne presentere svarene på alle tre målspørsmål, mens andre vil klare ett. Tilpass oppgavene til elevenes styrke.

Oppgaver

Oppgaver 1 Forklar ordet høste. 2 Hva kan du høste fra naturen? en? 3 Hvorfor trenger vi naturen? 4 Hvorfor er plantene viktige for oss og dyra? 5 Hva får vi fra sola, og hvorfor er den viktig for alt som lever? 6 Hvordan kan du høste på en bærekraftig måte? 7 Hva er et naturområde? Hvilke spor etter mennesker har du funnet i naturen? 8 Velg et naturområde og skriv to ting du kan gjøre for å ta vare på akkurat det området.

NATURFAG 3 FRA CAPPELEN DAMM

(10 minutter)

Vi har differensiert oppgavene i ulike nivåer: Nivå 1: Reprodusere og huske teori (oppgave 1–2) Nivå 2: Bruke teori (oppgave 3–5) Nivå 3: Reflektere og løse problemer (oppgave 6–8)

NATURFAG 3 FRA CAPPELENDAMM

200466 GRMAT Naturfag 3 210102.indb 20

19/10/2021 11:50

hatt en vindmølle på taket som gir strøm? • Ville du sådd alle frøene til frukten du spiste en uke eller høstet all mat du skulle spise selv en uke?

Dypdykk Dypdy 1 Fortsett Fort setningen: Bærekraft handler om … 2 Skriv et brev til Norges statsminister hundre år fram i tid. Fortell hva du gjør for å ta vare på naturen, og hvorfor du gjør det. 3 Hva skjer hvis alle plantene på jorda forsvinner?

Dilemma Ville du brukt sola til n å varme opp middagen din hver dag eller gåttt n ut og høstet middagen din hver dag?

KAPITTEL 1 NATUREN ER R VÅRT HJEM

Dypdykk

200466 GRMAT Naturfag 3 210102.indb 21

(20 minutter)

I denne oppgaven skal elevene vise at de kan ta i bruk kunnskapen de har lært, og at de ser sammenhenger i faget. Vi starter på enkleste nivå før oppgaven blir vanskeligere. 1. Forslag til svar: – å ta vare på naturen – å ta vare på naturressursene våre: planter, dyr, sol, vann og vind – å bruke sola til å varme mat (bærekraftig) – å bruke vindkraft uten at den skader dyr eller natur – å sørge for at de som kommer etter oss får det de trenger 2. Diskuter og fantaser sammen med elevene om hvordan verden kan se ut om hundre år. Har vi maskiner som fjerner all forurensning? Eller maskiner som ikke forurenser i det hele

tatt. Har vi biler som går på avføring fra kuer? La dem bruke fantasien til å finne løsninger. Dyrker alle maten sin hjemme? Hvordan kommer varene i butikk? 3. Denne oppgaven kan gjøres muntlig eller skriftlig. Elevene kan også lage en video hvor de de filmer seg selv når de forteller om hva som skjer hvis alle plantene på jorda dør, og hva de vil gjøre da. De kan gjerne filme seg selv og andre familiemedlemmer som deltar i oppgaven hjemme. 19/10/2021 11:50

Dilemma (10 minutter)

Hensikten med dilemmaet er at elevene skal måtte gjøre et valg. De bør også begrunne valget sitt. Tips til flere dilemmaer: • Ville du hatt solceller på taket som gir strøm til stedet der du bor, eller KAPITTEL 1 NATUREN ER VÅRT HJEM