Issuu

NATURFAG 1+2 fra CAPPELEN DAMM Lærerveiledning

Heidi Antell Haugen Liv-Tone Nilsen

Bokmål/Nynorsk

© Cappelen Damm AS, Oslo 2021 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Naturfag 1+2 Lærerveiledning fra Cappelen Damm er lagd til LK20, fagfornyelsen, i faget naturfag og er til bruk på grunnskolens barnetrinn. Forfatterne Heidi Antell Haugen og Liv-Tone Nilsen har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Illustrasjoner: Ingebjørg Faugstad Mæland/Sandnes Media AS og Johnny Dyrander Fotograﬁer: Se liste i Naturfag 1+2 Elevbok fra Cappelen Damm Design og sats: Bøk Oslo AS Omslagsillustrasjon: Ingebjørg Faugstad Mæland/Sandnes Media AS Omslagsdesign: Tank Design AS Forlagsredaktør: Ane Ramm Bilderedaktør: Ane Ramm Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia ISBN 978-82-02-63844-3 Utgave 1 Opplag 1 www.skolen.cdu.no www.cdu.no

Generell del Velkommen til Naturfag 1+2 fra Cappelen Damm! Naturfag 1+2 fra Cappelen Damm dekker alle kompetansemål i læreplanen etter andre trinn. Lærerveiledningen kan hjelpe deg med å planlegge og gjennomføre undervisningen i naturfag etter læreplanverket Kunnskapsløftet 2020 (LK20) på en strukturert og helhetlig måte. Å skape forståelse for naturen, sammenhenger mellom natur og samfunn og menneskets rolle er sentralt i læreplanen. Dette går som en rød tråd gjennom hele verket. Vi har integrert arbeid med dybdelæring og tverrfaglige temaer underveis. Du får inspirasjon og støtte til å jobbe utforskende og systematisk sammen med elevene gjennom observasjon, forsøk og lek. Elevene introduseres gradvis for den naturfaglige forskermetode, mens du som lærer får gjennomtenkte metodiske tips uavhengig av om du er en erfaren eller uerfaren lærer, eller om du har naturfaglig kompetanse eller ikke. Vi håper du finner boka nyttig og inspirerende til å jobbe utforskende med elevene. Elever som blir inspirert av naturfag, stiller spørsmål og søker svar, gir håp for fremtiden.

Komponentene i Naturfag 1+2 Trykte komponenter Naturfag 1+2 Elevbok Elevbok 1+2 er en alt-i-ett bok. Her er både begreper, fagtekster og oppgaver hvor elevene kan fylle svarene rett inn i boka. Det gir gode muligheter for underveisvurdering i tillegg til at eleven kan vurdere sin egen progresjon. Engangsboka er todelt. Første del er beregnet på 1. trinn, mens andre del er beregnet på 2. trinn. På den måten kan elevene repetere tidligere innlærte begreper før de lærer nye. Ved å samle to trinn i én bok, kan elevene også fordype seg i ett tema på forskjellige nivåer. Løsningen bidrar til at elevene kan få en bedre forståelse for naturfaget, sammenhengen mellom fagene og menneskets rolle i naturen. Oppsummeringssiden i slutten av hvert kapittel legger til rette for elevenes egenvurdering, mens differensierte oppgaver gir dem muligheten til å fordype seg på ulikt nivå.

Naturfag 1+2 Lærerveiledning Lærerveiledningen er tredelt og inneholder en generell del, en metodisk del og fortellinger til kapittelbildene i tredje del. Bakerst i boka finner du også fire kopioriginaler. I metodisk del finner du undervisningstips, fakta til lærestoffet og konkrete forslag til dybdelæringsoppgaver og tverrfaglig undervisning. Den gode historien i tredje del inneholder barnlige tekster til alle kapittelbildene som kan leses høyt for elevene. Hver historie avsluttes med en undring som også er gjengitt under informasjon til læreren i kapittelbildet. Du kan altså velge varierte tilnærminger til nytt lærestoff gjennom samtale om bildet, ved å lese historien til bildet eller gjennom vårt forslag til undring. Den gode historien er også lest inn i Digital lærerressurs. På den måten har vi skapt sammenheng mellom bok og nett i tillegg til at vi bruker bilder og felles temaer.

Digitale komponenter Naturfag 1+2 Tavlebok Tavleboka er identisk med elevboka og kan brukes på alle læringstavler. Oppslagene fra den trykte elevboka kommer opp på din digitale tavle. Du kan samle elevene om det samme oppslaget, noe som er særlig nyttig når nye begreper og temaer skal introduseres. Ved å studere kapittelbildet i fellesskap, kan dere inspirere hverandre til undring og utforskning i tillegg til å avklare begreper.

Digital lærerressurs til boka Alt digitalt innhold til lærerne er samlet i Naturfag 1-4 digital lærerressurs. Her finner du tavleboka, men også forslag til årsplaner og arbeidsark/kopieringsoriginaler på begge målformer.

Skolen fra Cappelen Damm Cappelen Damms digitale plattform, skolen.cdu.no, samler alle fag til LK20 på ett sted. Her finner du blant annet videoer, lyttestoff og oppgaver som utfyller og utdyper emnene i elevboka.

GENERELL DEL

iii

Naturfag 1+2 og LK20 Naturfagets relevans og verdier «Naturfag er et sentralt fag for å beskrive og forstå hvordan vår fysiske verden er bygget opp. Faget skal bidra til at elevene får naturopplevelser og et faglig grunnlag for å verne om naturressurser, bevare biologisk mangfold og bidra til en bærekraftig utvikling. Naturfag skal også bidra til at elevene utvikler kompetanse til å ivareta egen og andres helse. Når elevene tar i bruk naturfaglig språk og naturfaglige metoder, praksiser og tenkemåter i arbeid med faglige emner, vil de få grunnlag for å forstå hvordan naturfaglig kunnskap brukes og utvikles. Kunnskap om samspillet mellom natur, individ, teknologi og samfunn kan fremme elevenes evne til kritisk tenkning og bidra til at de tar bevisste valg i hverdagen. Naturfag skal forberede elevene på et arbeids- og samfunnsliv som vil stille krav til en utforskende tilnærming og teknologisk kompetanse. Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Naturfag skal bidra til undring, nysgjerrighet, skaperglede, engasjement og nytenkning hos elevene ved at de får arbeide praktisk og utforskende med faget. Elevene skal få innsikt i hvordan menneskets levesett og handlinger påvirker livet på jorda. Naturen har en egenverdi som er uavhengig av menneskers bruk og påvirkning, og naturfaglig kunnskap kan bidra til at den forvaltes på en forsvarlig måte. Naturen er også en viktig del av samisk kultur og identitet. Kunnskap om samenes erfaringsbaserte og tradisjonelle kunnskap om naturen kan derfor bidra til bærekraftig ressursutnyttelse og vern av naturmangfoldet.» (Kilde: Udir LK20)

Kjerneelementer I LK20 er naturfaget delt inn i fem kjerneelementer: naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter, teknologi, energi og materie, jorda og livet på jorda, kropp og helse. Vi viser til disse kjerneelementene i begynnelsen av hvert kapittel i lærerveiledningen.

Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter I Naturfag 1+2 fra Cappelen Damm har vi lagt naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter til grunn for hele faget. Dette perspektivet er nødvendig i arbeidet med de andre kjerneelementene. Den naturfaglige forskermetoden går som en rød tråd gjennom spørsmål, tekster, bilder og oppgaver.

Teknologi Vi starter med å definere begrepet teknologi før vi skaper sammenheng mellom eleven, naturfaget og teknologien. På andre trinn utvider vi teknologibegrepet med forskjellige anvendelser av teknologi. Det gir elevene forutsetninger for å nå det sentrale i kompetansemålet: presentere egne ideer til teknologiske oppfinnelser etter 2. trinn.

NATURFAG 1+2 FRA CAPPELENDAMM

Energi og materie Vi introduserer dette temaet i første kapittel om mat på trinn 1, med utgangspunkt i elevens innenfra-og-ut-perspektiv. Videre vil kapittel 7 Sorter etter kjennetegn også være sentralt.

Jorda og livet på jorda Temaet introduseres på 1. trinn i kapittel 3 Årstidene, før vi bygger stein på stein gjennom flere kapitler på begge trinn.

Kropp og helse Dette temaet introduseres på 1. trinn i kapittel 1 Mat, 2 Sansene dine og 5 Frisk som en fisk. På 2. trinn bygger vi videre med nye begreper i kapittel 4 Vanlige sykdommer og 5 Vaksiner.

Tverrfaglige temaer De tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling skal gi elevene kompetanse og innsikt i utfordringer og dilemmaer i aktuelle samfunnsutfordringer som krever tverrfaglig tenkning. Gjennom undring og engasjement skal de settes i stand til å finne løsninger og til å se sammenhenger mellom handlinger og konsekvenser. Vi har valgt å tydeliggjøre de tverrfaglige temaene i hvert kapittel ved å kursivere henvisninger til læreplanen i kursiv. Her vil du finne et eget avsnitt som både gir deg en overordnet oversikt over målsetningene i læreplanen og sammenhengen med lærestoffet i kapittelet. Du finner forslag til hvordan jobbe konkret og på tvers av fagene med et emne i kapittelet. På denne måten blir tverrfaglig arbeid synliggjort på ulike nivåer gjennom hele boka.

Folkehelse og livsmestring

Dybdelæring

Målet med folkehelse og livsmestring i naturfag er at elevene skal få kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse og gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg. Utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet er sentralt. I Naturfag 1+2 ivaretar vi dette gjennom disse kapitlene: Mat, Sansene dine, Frisk som en fisk» Vanlige sykdommer og Vaksiner. I lærerveiledningen finner du også forslag til hvordan disse emnene kan involvere andre fag.

Dybdelæring er å lære noe så godt at du forstår sammenhenger og kan bruke det du har lært i nye situasjoner. Dybdelæring er altså mer enn faglig fordypning. Vi definerer dybdelæring som det å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger både i et fag og mellom fagområder. Dette innebærer at elevene skal reflektere over egen læring og bruke det de har lært, på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre.

Demokrati og medborgerskap

Dybdelæring i Naturfag 1+2

Her skal elevene få kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, slik at de blir i stand til å delta i demokratiske prosesser. Videre sier læreplanen at opplæringen skal gi elevene forståelse for sammenhengen mellom demokrati og sentrale menneskerettigheter som ytringsfrihet, stemmerett og organisasjonsfrihet. Elevene skal forstå sammenhengen mellom individets rettigheter og plikter, og skolen skal stimulere elevene til å bli aktive medborgere.

Vi har integrert dybdelæring på flere måter. Oppgavene i elevboka er varierte, slik at elevene blir vant til forskjellige måter å lære på. Til hvert kapittelbilde som introduserer et nytt tema i elevboka, har vi skrevet et avsnitt i lærerveiledningen om dybdelæring. Her finner du konkrete tips til hvordan du kan arbeide med dybdelæring fra starten av kapittelet. Vi har vektlagt lærestoff som tar utgangspunkt i dagligdagse situasjoner, hvor elevene umiddelbart kan omsette teori til praksis. Vi legger opp til elevnære spørsmål for at elevene skal erfare at kunnskapen fra skolen har nytteverdi i eget liv. Elevene får refleksjonsoppgaver underveis i arbeidet, samtidig som læreren får tips til dybdelæringsoppgaver fortløpende. Ved å spørre «Hvorfor tror du det?» og «Hva skjer hvis …», gir vi elevene mulighet til å reflektere ut fra egne erfaringer og knytte årsak til virkning. Metodikken i å fremme dybdelæring handler om at elevene skal få hjelp til å reflektere, argumentere og begrunne sine svar, slik at de kan bruke kunnskapen på nye måter.

I Naturfag 1+2 innebærer dette blant annet at elevene gradvis gjøres i stand til å skille mellom vitenskapelig og ikke-vitenskapelig kunnskap. De skal lære å stille forskerspørsmål, men også forstå at ikke alle spørsmål har et klart og entydig svar. For å kunne forstå det samiske og norske demokratiet trenger elevene kunnskap om forskjellige måter å forvalte naturen på. For å kunne forstå hvilken betydning mennesket har i naturen og i samfunnet, må de få kompetanse og innsikt i hvordan vi kan sikre teknologisk og bærekraftig utvikling. Alle kapitlene har oppgaver der elevene øves i å presentere egne arbeider og får trening i å argumentere. I slutten av hvert kapittel stilles elevene overfor et dilemma hvor de skal ta et valg på 1. trinn og begrunne det på 2. trinn. Trinn 1: kapittel 3 Årstidene, 7 Sorter etter kjennetegn og 8 Naturfag og teknologi. Trinn 2: 2 Se opp, 7 Miljøet vårt og 8 Spennende teknologi.

Bærekraftig utvikling I LK20 står det at elevene skal få kompetanse til å ta miljøbevisste valg og kunne se lokale tiltak i sammenheng med globale tiltak. De skal få kunnskap om sammenhenger i naturen og hvordan de kan bidra til å bevare og forvalte jordas naturressurser og biologiske mangfold. I Naturfag 1+2 er dette sentralt, og de fleste kapitlene behandler temaet i en eller annen form. Kapitler som har særskilt fokus på bærekraftig utvikling, er: Trinn 1: 1 Mat, 2 Årstidene, 4 Trærne våre, 6 Dyra våre, 7 Sorter etter kjennetegn. Trinn 2: 3 Dyrenes triks, 6 Det blomstrer og 7 Miljøet vårt.

GENERELL DEL

Grunnleggende ferdigheter

Digitale ferdigheter

De fem grunnleggende ferdighetene har en naturlig plass i naturfag. I hvert kapittel vektlegger vi muntlig aktivitet, lesing og skriving. Gjennom varierte oppgaver får elevene enkle regneoppgaver og inspirasjon til å dokumentere forsøk og innhente informasjon digitalt.

Utvikling av digitale ferdigheter handler blant annet om at elevene skal bruke digitale ressurser til å finne kilder, søke og velge informasjon. I Naturfag 1+2 finner du oppgaver hvor informasjonsinnhenting på internett skjer i samarbeid med deg som lærer. Elevene har mangelfull digital dømmekraft og kompetanse på dette nivået, og trenger derfor voksne som kan modellere og veilede. I enkelte oppgaver oppfordrer vi elevene til å bruke regneog skriveprogram eller dokumentere arbeidene sine med bilder eller video. Når de skal presentere forsøk og arbeider, kan de gjøre dette digitalt.

Muntlige ferdigheter I Naturfag 1+2 spiller muntlige ferdigheter en sentral rolle. Vi har lagt opp til at elevene stimuleres til å bruke naturfaglige begreper når de reflekterer, begrunner og argumenterer. Den muntlige aktiviteten kan bidra til dypere forståelse i naturfaget. I starten av hvert kapittel gis refleksjonsoppgaver som skal aktivere elevenes forkunnskaper. Elevene kan først tenke selv og deretter dele tankene sine med medelever. Samtaleoppgavene i elevboka suppleres med flere refleksjonsoppgaver i denne lærerveiledningen. I slutten av hvert kapittel kan elevene reflektere over det de har lært, samt begrunne og argumentere for eget valg når de stilles overfor et dilemma. Dette har til hensikt å stimulere til refleksjon og argumentasjon gjennom muntlig aktivitet.

Lesing og skriving Vi har lagt vekt på sammenhengen mellom tekst, bilde og innfyllingsoppgaver basert på elevenes ferdigheter i lesing og skriving på 1. og 2. trinn. Fram til leseferdighetene er automatisert og utviklet, trenger mange støtte til avkoding. Vi har valgt å bruke mange foto og enkle illustrasjoner som støtte til avkoding, men også for at elevene skal få en gryende forståelse av enkle tabeller og modeller i naturfaget. Å forstå ord og begreper er viktig når elevene skal øke ordforrådet, bedre leseforståelsen av naturfaglige tekster og uttrykke seg skriftlig. Vi har lagt opp til mange aktiviteter hvor elevene kan omsette teoretiske begreper gjennom praktiske oppgaver.

Regning Vi har vektlagt grunnleggende ferdigheter i regning, som telling, klassifisering og sortering. Gjennom mange av de praktiske oppgavene skal elevene gjennomføre undersøkelser. De får praktisert matematikk ved å telle, fylle ut tabeller og finne differanser mellom resultatene, og trening i å sortere objekter etter form og størrelse og fra minst og liten til stor, større, størst.

NATURFAG 1+2 FRA CAPPELENDAMM

Underveisvurdering Underveisvurderingen skal bidra til å fremme læring og utvikle kompetanse i faget. Elevene viser og utvikler kompetanse i naturfag på 1. og 2. trinn når de tar i bruk relevante naturfaglige begreper gjennom utforsking, lek, samtaler og presentasjoner, og når de jobber utforskende og praktisk med faget. De viser og utvikler også kompetanse når de undrer seg, stiller spørsmål og beskriver observasjoner og erfaringer. I Naturfag 1+2 får elevene god oversikt over viktige begreper, og gjennom tekst og oppgaver trener de på å bruke begrepene på forskjellig måte i lek, samtale og refleksjon. Oppgaver og aktiviteter er varierte og stimulerer til utforskende aktivitet og nysgjerrighet hos elevene.

Bruk av elevboka Kapittelstrukturen

Begrepene

Vi har valgt å slå sammen 1. og 2. trinn i én bok. Da kan elever på 2. trinn bla tilbake og repetere enkelte begreper fra 1. trinn som de møter på nytt i en annen kontekst. Hvert kapittel starter med et oppslagsbilde. Til oppslagsbildet er det laget en historie som læreren kan lese for elevene, eller som elevene kan lytte til i Naturfag 1-4 Digital lærerressurs. Alle historiene avsluttes med en undring elevene kan reflektere over i klassen. Felles undring og samtale i starten av hvert nye tema stimulerer forkunnskaper og kan bidra til begrepsavklaring. Du kan bruke hvert oppslag i elevboka som innhold i en økt. Oppsummeringssiden i slutten av hvert kapittel kan behandles sammen med den siste siden eller det siste oppslaget. Du kan velge å fordype deg i noen emner eller slå sammen flere oppslag i en økt.

I starten av hvert kapittel finner du sentrale begreper til kapittelet. Vi anbefaler at du bruker tid på å avklare disse begrepene. Du finner tips til konkreter som kan brukes til begrepsinnlæring underveis, og som du kan ta med til timen.

Her i lærerveiledningen får du tips til flere spørsmål og tilleggsaktiviteter. Dette bidrar til variasjon og til at elevene lærer på flere måter enn det oppgavestoffet i elevboka legger opp til.

Oppsummeringssiden I avslutningen til hvert kapittel har vi lagt inn oppsummerende oppgaver hvor elevene kan reflektere og begrunne svarene sine. De avsluttende oppgavene representerer den mest sentrale kunnskapen fra kapittelet faglig så vel som metodisk. Det metodiske aspektet kommer tydelig frem ved at elevene skal velge en av mulighetene i dilemmaene som presenteres og begrunne valgene sine. I lærerveiledningen kommer vi med tips til flere dilemmaer elevene kan jobbe med, samt oppfordring til at elevene selv kan lage dilemmaer.

Årsplanen Årsplanen er et godt utgangspunkt for lokal planlegging av tverrfaglig arbeid. Den kan være en god støtte ved timefordeling og dokumentasjon av kompetansemålene i naturfag. Årsplanen ligger også i Naturfag 1-4 Digital lærerressurs.

GENERELL DEL

vii

Metodisk del I denne delen er innholdet organisert rundt oppslagene i elevboka. Vi starter med aktivering av forkunnskaper gjennom spørsmål og aktiviteter før vi følger elevboka side for side med metodiske tips til fagstoffet. Tekst og oppgaver er knyttet til læreplanens verdier, prinsipper og mål, slik at du har oversikt over overordnede mål i LK20 samtidig som du underviser. Å skape interesse for naturfaget gjennom undring i tekst og bilde går hånd i hånd med muligheten til å utforske og fordype seg i enkelte temaer gjennom oppgaver i dybdelæring. Ulike læringsstrategier ivaretas gjennom differensierte oppgavetyper hvor elevene skal lese, skrive/tegne, regne og øve digitale ferdigheter gjennom søk på nett. I samtaleoppgavene uten fasit, får elevene øvelse i å reflektere, argumentere og begrunne svarene sine. På den måten ivaretas elevenes behov for differensiering med utgangspunkt i elevens modenhet og nivå. Elevene kan jobbe selvstendig eller i samarbeid med andre. I oppsummeringsiden som avslutter hvert kapittel, kan elevene evaluere arbeidet sitt og få forståelse for sin egen faglige utvikling.

Trinn 1

Lytt xxx til Den gode historien i den digitale ressursen Skolen fra Cappelen Damm eller les den høyt fra lærerveiledningen. Spør elevene: Hvorfor trenger vi mat?

1 4

7ƾ

LÆR OM

BEGREPER

G hvor maten kommer fra G hvorfor vi trenger mat

planter, frukt, grønnsaker, bær

KAPITTEL 1 MAT

NATURFAG 1+2 FRA CAPPELEN DAMM

1 Mat Mål Kompetansemål Undre seg, utforske og lage spørsmål, og knytte dette til egne eller andres erfaringer.

Læreplanverket LK20 Kjerneelement Mat og mennesker står sentralt i kjerneelementet Jorda og livet på jorda. Mat er et tema som ligger elevene nært. Elevene skal her reflektere over hvor maten kommer fra, og hvorfor mat er viktig for alt som lever.

Tverrfaglige temaer

Læringsmål Lær om % hvor maten kommer fra % hvorfor vi trenger mat

Siden mat er livsnødvendig for mennesker, faller temaet naturlig inn under alle de tre tverrfaglige temaene. Folkehelse og livsmestring Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg.

Forklar at begrepet fysisk helse handler om å ha en frisk og sterk kropp. Et sunt kosthold bidrar til å holde kropen frisk og sterk. Introduser begrepet vitaminer. Vitaminer hjel-

NATURFAG 1+2 FRA CAPPELENDAMM

per kroppen med å holde seg frisk. Spør elevene hvilke matvarer de tror inneholder mye vitaminer. Noen av grønnsakene med mest vitaminer er brokkoli, rosenkål, gulrøtter, tomat og paprika. Demokrati og medborgerskap I naturfag handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om at elevene skal få grunnlag for å skille mellom vitenskapelig basert kunnskap og kunnskap som ikke er basert på vitenskap.

Forskere har funnet ut hvilken mat som er bra for oss. Presenter to nyheter om mat. Spør elevene hvilke av nyhetene de kan stole på. 1. Noen sier: Ikke spis epler, de er giftige og gir deg dyp søvn i 100 år. 2. Epler er bra for kroppen din og holder deg mett lenge. (Kilde: Verdens helseorganisasjon – WHO.)

Bærekraftig utvikling Kunnskap om sammenhenger i naturen er nødvendig for å forstå hvordan vi mennesker er med på å påvirke den. Naturfaglig kompetanse kan bidra til at vi finner løsninger for å begrense klimautfordringene, bevare biologisk mangfold og forvalte jordas naturressurser på en bærekraftig måte.

Forklar at en naturresurs er noe som kommer fra naturen. Kua er en resurs som gir oss mye mat. Fortell at forskerne er opptatt av å finne ut hvordan maten kan dyrkes uten å skade miljøet. Spør elevene hvordan de tror kua skaper problemer for miljøet.

Dybdelæring Å knytte årsak til virkning er en del av dybdelæringen. Samtale med elevene om hva de tror kan skje hvis de aldri spiser fisk? Hva om de aldri spiser frukt og grønnsaker? Hva om de spiser masse frukt og grønnsaker? Hva om de bare spiser sjokolade? Det viktige er ikke å spise for eksempel fisk, men å sørge for å dekke sentrale næringsstoffer gjennom et variert kosthold.

Samtalespørsmål • • • • • • • • •

Hva tror elevene Isak ser på? Ville de spist en edderkopp? Hva holder Marie i hånden? Hvorfor heter det gulrot? Hvor mange spiselige ting er det på bildet? Hvilke av matvarene på bildet kommer fra planter? Hvilke matvarer kan vi få av dyrene i bildet? Kan kua lage ost på samme måte som høna legger egg? Hvordan kan elevene vite om noe er sunt eller ikke?

Begreper Les begrepene høyt, eller skriv dem på tavla. La gjerne elevene finne eksempler på begrepene i bildet. Kan de navnene på flere planter, frukt, grønnsaker og bær? Har noen av elevene med seg frukt, grønnsaker eller bær?

Introduksjonsaktivitet Mitt skip er lastet med frukt, deretter med grønnsaker.

Aktiver forkunnskap Ta gjerne med en konkret til timen, for eksempel et eple. Hva vet elevene om mat? Hvorfor trenger vi mat? Hvor kan mat komme fra? Vis fram eplet og snakk om hvor det kommer fra. Er epler sunn eller usunn mat? Les fortellingen eller lytt til den i Naturfag 1-4 Digital lærerressurs. Fortellingen kan være en alternativ og variert måte å nærme seg stoffet på. Undringen som avslutter fortellingen, er den samme som den under.

KAPITTEL 1 MAT

Mat fra planter Aktiver forkunnskap

7ƾ <Ƽ7 ƺBƫDƾ;Ƽ

Spør om elevene har hørt ordet næring. Har elevene hørt ordet energi? I mat fra planter er det mye næring. Hva tror elevene næring er? La elevene snakke sammen og hør hva de tenker. Forklar at i frukt og grønt er det mye næring og vitaminer og mineraler som hjelper kroppen med å holde seg sunn, frisk og sterk.

Frukt og bær vokser på trær og busker. Grønnsaker vokser i jorda og over jorda. Både frukt og bær smaker godt og inneholder viktig næring for kroppen.

Tegn. Tegn rød ring rundt frukter og blå ring rundt grønnsaker.

Spør elevene om hvilke plantemat varer som egner seg til frokost, mellommåltid, lunsj, middag og kvelds. Tips til det dere kan snakke om: frokost av havregryn med bær og et glass appelsinjuice, gulrot til mellommåltid, frukt som en del av lunsjen, grønnsaker og poteter til middagen, og litt bær eller eplebåter ved siden av kveldsmaten.

Tegn Spør elevene hva maten på bildet heter. Bruk bildene til begrepsinnlæring. Fasit: blomkål, jordbær, mango, appelsin, druer, pære, reddik, salat, gulrot og blåbær. Hvilke av matvarene tror elevene vokser i Norge, og hvilke vokser i utlandet? Elevene kan diskutere med læringspartner og komme med forslagene sine felles i klassen. Blomkål, jordbær, pære, reddik, salat, gulrot og blåbær vokser i Norge.

Tilleggsaktivitet Undersøk sammen med elevene hvor mange ulike matvarer fra planter de har med seg i matpakkene sine.

Dybdelæring Gi elevene mulighet til å fordype seg i en frukt eller grønnsak. Elevene kan jobbe i par. Begge elevene i hvert læringspar kan tenke på en matvare fra planter som de ikke sier høyt. Elevene skal gjette seg fram til hvilken matvare den andre tenker på, kun ved å stille ja/nei-spørsmål. For eksempel: Eleven tenker på gulrot. Den andre spør: Er du en grønnsak? Ja. Er du rød? Nei. Vokser du over bakken?

NATURFAG 1+2 FRA CAPPELENDAMM

Forklar begrepet «næring». Snakk om frukt og grønt som dyrkes i nærmiljøet. Fokuser på kortreist mat. En variant av oppgaven kan være «Hvem skal ut?».

NATURFAG 1+2 FRA CAPPELEN DAMM

Elevene kan analysere innholdet i burgeren ved at du stiller spørsmål: Hva er alle delene på tallerkenen din? Brød, kjøtt og ketchup? Hva er de ulike delene lagd av? Fokuser gjerne på basisingrediensene mel, vann og gjær. Består burgeren av kjøtt, storfe, gris, fisk eller fugl/kylling? Eller av linser, bønner, kikerter eller andre grønnsaker? Snakk gjerne om begrepene vegetarianer og veganer. En veganer spiser kun plantebasert kost, ikke melk, egg og smør. En vegetarianer spiser ikke kjøtt.

7ƾ <Ƽ7 ƮOƼ Kjøtt kommer fra mange forskjellige dyr. Melk kommer fra kua. Egg kommer fra høna.

Tegn strek. Vet du hvilket dyr maten kommer fra? Sett strek fra maten til riktig dyr.

Gris Fisk

FAKTA 1

Næringsstoffene som gir energi, er fett, karbohydrater og proteiner. Fett gir dobbelt så mye energi per gram som de andre. Karbohydrater: glukose og fruktose (monosakkarider), sukrose og laktose (disakkarider, sammensatt av to monosakkarider) samt cellulose (ufordøyelig, men viktig som kostfiber) og stivelse (polysakkarider).

Høn Høne

«Sukker» kan bety både farin og melis og om glukose i forbindelse med fotosyntese.

Snakk sammen. Vet du om andre fugler vi kan spise, enn høne?

KAPITTEL 1 MAT

Mat fra dyr Aktiver forkunnskap Spør elevene hvilken mat de tror kommer fra dyr. Har noen av elevene dyr hjemme de kan hente mat fra? Repeter for elevene at kjøtt inneholder næringsstoffet protein. Proteiner gir energi og hjelper musklene i kroppen å bli sterke.

Karbohydrater som lett fordøyes til glukose og hurtig tas opp i blodet (økt blodsukker), kaller vi «raske».

matretter med egg. Lag en liste på tavla over matretter med egg. Hvis noen av elevene har egne høner, kan du la dem fortelle om hønene sine. Egg inneholder mye næring og vitaminer.

Tilleggsaktivitet Lek «Mitt skip er lastet med» og bruk mat fra planter og mat fra dyr.

Dybdelæring

Tegn strek Start med å gå gjennom hva som ligger på tallerkenen. Etter oppgaven kan du gi elevene mulighet til å fortelle om de har lagd

La elevene tegne sin egen yndlingsburger med tilbehør. Eksemplifiser gjerne med din egen yndlingsburger på tavla. Etter at de har tegnet, kan dere analysere burgeren.

KAPITTEL 1 MAT

Kua gir oss mat Aktiver forkunnskap

Kƫ =ƳH ƹIƽ CƫJ Kƫ =ƳH ƹIƽ C

Ta med en melkekartong til timen. Spør elevene hva de vet om den. Ta gjerne med litt ost også, og spør hva disse tingene har til felles.

Sett kryss. Kua gir oss

Spør om noen av elevene har sett en ku før. Har noen melket en ku? Kua kan elevene se beite ute om sommeren. Om vinteren står den inne i fjøset. Hvis noen i klassen bor på bondegård som har kuer, kan du la dem fortelle om hvilke matvarer de vet kommer fra kua. Kanskje de til og med kan ta med melk rett fra kua til timen?

Nei

Sett kryss Samtal med elevene om hva som de ulike bildene viser. Bruk bildene til begrepsinnlæring. Svar: Melk, smør, ost, fløte og kjøtt kommer fra kua. Snakk med elevene om at smør som meierismør kommer fra fløte, mens plantemargarin er lagd av planteoljer. Ta gjerne med eksempler av de ulike fett-typene til timen.

Tverrfaglig arbeid Storfe i form av ku og okse er tema innen bærekraftig utvikling og demokrati og medborgerskap. Av kuer får vi kjøtt og melkeprodukter som blir til mat for mange mennesker. Av oksen får vi kjøtt. Lag tankekart sammen med elevene om all mat vi får fra kua: roastbiff, kjøttdeig, oksetunge, biffpålegg, hamburger, biff, melk og meieriprodukter generelt. Fokuser her på at det er viktig å bruke hele dyret: oksetunge som pålegg og oksehalesuppe med kraftbein. En utfordring med kuer er at de raper og promper metangass. Kua produserer metan som følge av dens evne til å omdanne gress til næringsstoffene protein og fett. Metangassen er en klimagass som legger seg i atmosfæren slik som CO2. Klimagassen

NATURFAG 1+2 FRA CAPPELENDAMM

NATURFAG 1+2 FRA CAPPELEN DAMM

kan bidra til sterkere drivhuseffekt og mer global oppvarming. Kua er veldig viktig for det norske kostholdet. Storfekjøtt metter mange munner, men gassen storfeet slipper ut, kan være ødeleggende for miljøet. Hva tenker elevene om dette problemet? La elevene undre seg over hvordan vi kunne ha fanget rap og promp fra kua, slik at den ikke forurenser for miljøet.

FAKTA

Storfe er en fellesbetegnelse på ku (hunndyr), okse (hanndyr) og kalv, men brukes også på blant annet bison, elg, elefant og hval. I dagligtale brukes ofte «ku» i betydningen «storfe». I Norge er 75 prosent kyrne «kombinasjonskyr» og brukes til å produsere både melk, kjøtt og skinn. Gjødsel og slakteavfall kan utnyttes til biogass som erstatter fossil energi.

?ƽA Inni ﬁsken er det fett som inneholder omega-3. Det er det sunneste fettet som ﬁnnes.

Sett kryss. Sett kryss ved ﬁskene du har sett eller spist. Ferskvannsﬁsk

Saltvannsﬁsk

gjedde

sei

abbor

torsk

ørret

makrell

En skive med makrell i tomat om dagen er det du trenger av det sunne fettet.

Snakk om at det ﬁnnes mye usunt fett, for eksempel i potetgull, boller og kjeks.

Fisk Aktiver forkunnskap Har elevene sett noen av fiskene på bildene før? Har elevene spist noen av fiskene på bildene? Har de en yndlingsrett med fisk? Har de spist fisk i det siste? Har noen vært på fisketur?

Sett kryss Hvilken av fiskene på bildene tror de kalles Nordens krokodille? Svar: gjedda, fordi den spiser nesten hva som helst. Har elevene hørt uttrykket «frisk som en fisk»? Hva tror de menes med det? La elevene samtale i læringspar, og

KAPITTEL 1 MAT

ta deretter en felles runde for å høre hva de har tenkt. Spør elevene om de kan tenke seg hvorfor det er bra å spise fisk. I fet fisk er det mye omega-3-fettsyrer. Omega-3-fettsyrene er bra for hjertet, hjernen og synet. La elevene si høyt sammen med deg: Fisk er bra for hjertet, hjernen og synet.

Grunnleggende ferdighet – å kunne regne Elevene kan lage regnestykker om de seks fiskene. Eksempel: to gjedder pluss en makrell pluss tre abborer. Hvor mange fisk er det til sammen? Eller fem torsk pluss tre seier? KAPITTEL 1 MAT

Kroppen trenger mat

HƹFƺ;Ƹ JƼ;Ƹ=ƯH Ʒ7ƾ

Aktiver forkunnskap

Du trenger mat og drikke for at du skal vokse og være glad og frisk.

Samtal med elevene om de har merket hva som skjer med kroppen når de er sultne. Spør elevene om de har opplevd å være sure, grinete, irriterte, slitne, få vondt i magen eller bli trøtte når de har vært sultne. Spør om hvilket måltid elevene syns er dagens viktigste: frokost, lunsj, mellom måltid, middag eller kvelds. Lag en oversikt over elevresultatene på tavla ved å sette tellestreker ved de ulike måltidene.

Tegn. Sett ring rundt mat og drikke kroppen trenger.

Tegn Reflekter sammen med elevene om hva de mener kroppen trenger betyr. Det kan være gode argumenter for at kroppen trenger litt godteri av og til.

Snakk sammen. Hva synes du er et hyggelig måltid? Snakk med sidemannen. Hva spiser du? Hvor er du? Hvem spiser du med? Hva snakker dere om?

Snakk sammen og Skriv Se informasjon til lærerer i elevboka.

Tverrfaglig arbeid I forbindelse med folkehelse og livsmestring er matglede et relevant tema å snakke om med elevene. Snakk om at matglede er mye mer enn bare smaken på maten. Det handler om gleden over å lage mat og å spise mat. Matglede kan skape samhold og bygge relasjoner mellom mennesker. Hva tenker elevene om å lage taco eller pizza med hele familien? Hva er bra med å ha noen å spise sammen med? La elevene komme med egne forslag til hva de tenker er matglede for dem. Hva snakker de om mens de spiser? Hvilken rett skulle de ha likt å lage sammen med en voksen? Vil elevene helst sitte alene foran en skjerm å se på noe mens de spiser, eller sitte sammen med venner og familie og snakke mens de spiser? Hvorfor velger de som de gjør? Religiøse og kulturelle merkedager har ofte måltider og ritualer der tradisjon og fellesskap er viktig. Høsttakkefesten i Norge er en takkegudstjeneste for årets grøde. Kornnek,

NATURFAG 1+2 FRA CAPPELENDAMM

Skriv. Hva er det beste du vet å spise?

Snakk om ﬁnt og grovt mel og at variert kosthold er bra. Faste måltider gir energi gjennom hele dagen.

NATURFAG 1+2 FRA CAPPELEN DAMM

grønnsaker, frukt og blomster blir tatt inn i kirken under gudstjenesten. Høsttakkefesten har blitt feiret i Den norske kirke siden 1899. I mange norske menigheter blir høsttakkefest feiret i forbindelse med Mikkelsmesse, men kan også feires uten tilknytning til denne dagen. I USA er høsttakkefesten en nasjonal festdag, bedre kjent som Thanksgiving. (Kilde: SNL.no.) Mye av den tradisjonelle maten som kalkun, potet, søtpotet, squash og gresskar er arter som stammer fra Amerika, og som var ukjent i Europa før Columbus.

Tilleggsaktiviteter 1. Arranger et felles måltid, for eksempel lunsj. Alle elevene tar med litt pålegg. Noen kan ha ansvar for å ta med brød og smør, eller skolen kan kjøpe inn. La elevene lage to bord til pålegget hvor de legger pålegget sitt i en av kategoriene: «kommer fra dyr» eller «kommer fra planter». 2. Elevene skal la neste spisepause være verdens beste spisepause! Hva må til for at måltidet skal blir ekstraordinært? De kan fortelle en vits eller en god historie, lage et rim om maten og framføre det, for eksempel «Uten mat og drikke duger helten ikke». De kan si noe hyggelig til hverandre eller fortelle noe hyggelig de har opplevd.

de velger som de gjør. Elevene kan begrunne hvorfor de valgte det de gjorde, i læringspar. Gi elevene i oppgave å lage egne dilemmaer om mat. Eksempel: Ville du spist en fiskeburger eller grønnsaksburger?

FƺIƿCƷ;Ƽ?Ƹ= VIS AT DU VET

G hvilken mat som kommer fra planter og fra dyr G hvorfor vi trenger mat og drikke

Skriv. Hvorfor trenger du mat og drikke?

Tegn. Tegn en god matpakke med mat fra planter og fra dyr.

Ville du spist pizza zza toppet med frukt eller grønnsaker? KAPITTEL 1 MAT

Oppsummering Vis at du vet Les punktene høyt for elevene. La dem reflektere hver for seg over hvor trygge de er på kunnskapen. Elevene kan vise tommel opp, tommel vannrett eller tommel ned etter hvert punkt du leser, så du får rask oversikt over kunnskapen i gruppa.

Skriv Når elevene svarer på spørsmålet, kan de skrive inn mange eller få ting. Deres egne meninger er viktige. Her er det ingen fasitsvar, men svarene formes ut ifra elevenes erfaring og læring. Ta gjerne en samtale med elevene på forhånd og lag en felles liste på

tavla for elevene. Si hva du vil skrive før du skriver det på tavla. Deretter kan elevene kopiere ordet fra tavla.

Tegn La elevene vise matpakkene de har tegnet til hverandre og forklare hva de har tegnet. På denne måten blir både gode og mindre gode tegnere ivaretatt. La elevene fortelle hverandre om hvilken mat i matpakka som kommer fra planter, og hvilke matvarer som kommer fra dyr.

Dilemma Et dilemma er et valg mellom to mulige svar. Ingen av svarene er et bedre valg enn det andre. La elevene tenke gjennom valget sitt og hvorfor KAPITTEL 1 MAT