Historien om Skandinavia La oss reise 550 millioner år tilbake i tid. Norge og resten av Skandinavia er et temmelig flatt landskap på den tiden. Og det vokser ingenting her. Ingen trær, ingen busker, ikke et eneste gresstrå. Dette flate landskapet ligger helt på kanten av et kontinent som har fått navnet Baltika. Vest for dette landskapet ligger havet. Etter hvert stiger havnivået, og det flate, norske landskapet havner under vann. Det vet vi fordi vi på land har funnet rester av slam, leire og dyr som lever i havet. Omtrent 50 millioner år seinere, for rundt 500 millioner år siden, dukker det opp vulkanske øyer i havet utenfor kysten. Vulkanene ligger pent på rekke, ganske likt øyene på sørsiden av dagens Indonesia. Vulkanene er et tegn på at noe er i ferd med å skje. Inn mot kontinentet Baltika kommer nemlig kontinentet Laurentia i full fart. Laurentia består av det vi i dag kaller Nord-Amerika og Grønland. Og i geologi er «full fart» ganske langsomt. Kontinenter beveger seg bare noen centimeter i året. Det kan være en uvant tanke at vi lever livene våre flytende rundt på plater. Men det er tilfellet. Jordas overflate består av kontinentalplater, som flyter rundt på den varme mantelen innenfor. Men når hele kontinenter krasjer i hverandre, er det snakk om enorme krefter over millioner av år. Selve kollisjonen startet for rundt 425 millioner år siden, og fortsatte i omtrent 20 millioner år. Resultatet av at de to platene kolliderer med hverandre, er at vestkanten av Baltika blir presset ned og under Laurentia, ned i den myke mantelen. Det vet vi fordi vi finner rester av det i dag. Geologer har funnet bergarten eklogitt mange steder i Sogn, Sunnfjord, Nordfjord og på Møre. Eklogitt dannes under stort trykk inne i mantelen.
Jordskorpa er delt opp i kontinentalplater som beveger seg rundt på den mykere mantelen innenfor. Mantelen er den delen av jordkloden som ligger mellom kontinentalplatene og jordas kjerne.
Geologer har også funnet andre mineraler og ørsmå diamanter, som må ha blitt presset sammen av trykket vi finner rundt 150 kilometer under jordoverflaten. Det er dypt ned, når vi vet at jordskorpa ellers sjelden blir noe særlig tykkere enn 40–50 kilometer. Kanskje er det verdensrekord?
1 JORDAS UTVIKLING
15
