Når stormen kommer av Odd Arne Westad (utdrag)

NÅRSTORMEN KOMMER

NÅRSTORMEN KOMMER

Stormaktskrigoghistoriensadvarsler

©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2026

Originaltittel:Thecomingstorm.Power,ConflictandWarningsfromHistory ©OddArneWestad2026

ISBN978-82-02-91141-6 1.utgave,1.opplag2026

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.Uten særskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennom avtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.Enhverbrukav heleellerdeleravutgivelsensominputellersomtreningskorpusigenerativemodeller somkanskapetekst,bilder,film,lydellerannetinnholdoguttrykk,erikketillattuten særskiltavtalemedrettighetshaverne.

Brukavutgivelsensmaterialeistridmedlovelleravtalekanføretilinndragning, erstatningsansvarogstraffiformavbøterellerfengsel.

OversettelsevedAndersDunker

Omslagsdesign:KristinBergJohnsen Sats:Type-itAS,Trondheim2026

Trykkoginnbinding:LivoniaPrintSia,Latvia

PapiretiCappelenDammsbøkererhentetfrabærekraftigskogsvirke.Ingenav forlagetsprodukterbidrartilavskogingellerforringelseavskog.CappelenDamm arbeiderforåreduseremiljøbelastningenfravårebøkersåmyesommulig.

LesmeromCappelenDammsmiljøarbeidvedåscanneQR-koden:

www.cappelendamm.no akademisk@cappelendamm.no

TilminestudenterpåGrandStrategy-programmetvedYale

INNHOLD

innledning

Advarslerfrahistorien ............................

kapittel1

Stormaktenesfremvekst ...........................

kapittel2

Fryktogmotvilje .................................

kapittel3

Krigsårsaker .....................................

konklusjon

Argumentetforfred ..............................

Noter............................................

ADVARSLERFRAHISTORIEN

LikevedThiepval,enlitenfransklandsbyiPicardiemedomkringhundreinnbyggere,ståretavdemestslåendemonumenteneovermillionenesomfaltiførsteverdenskrig.Medsin høydepåoverfemtimeterragermonumentetsteiltoverbreddenetilelvenAncre,ensideelvtilSomme.Påmonumentets veggerminnesmerenn72000britiskesoldater.Disseblealdri lagttilhvilepåkrigskirkegårdenesomfinnesspreddomkring ilandskapetiSomme-dalen,72000menneskerhvislevninger aldribleidentifisertetterblodbadet.

Demanglendebritiskefalneutgjørbareenlitendelavdem sombledreptislagetvedSommeunderførsteverdenskrig.Fra julitilnovember1916faltdethermerenn1millionsoldater. Menneskerfraheleverden:tyske,franske,britiske,kanadiske, australske,indiske,afrikanske,arabiske,kinesiske.Barepåslagetsførstedag,den1.juli1916,faltnesten70000.Mangelik blealdrifunnet.TiminutterlengernedelangsveienfraThiepval,pådenandresidenavmotorveiensomgårtildagens velståendefranskegrensebyAmiens,liggerdentyskekrigskirkegårdenvedFricourt.Blantdesvartekorseneliggergravene til17000tyskesoldater,bareenbrøkdelavde160000tyskerne somomkomher.

Slikeoppregningeravfalnekanlettgjøreossensmuleufølsomme.Menbakhverttallfinnervietmenneske,somoftest enungmannsomaldrifikklevesittliv.Blantgravenelangs Sommefinnesdetfemungemennsomtilfeldigvishadde sammenavn,AlfredWebb.Allevarmellomtjueenogtjuetreårgamledadedødeijulielleraugust1916.Dekomfra England,fraCheshire,Essex,Manchester.Énhaddenettopp emigrerttilFreemantlevestiAustralia,ogblefraktetderfra tilbaketilEuropaforådøvedSommeden7.august1916,i denførstedagenhansvedfronten.AlfredLouisWebbfradet 48.australskeinfanteriet,tjuetreårgammel,liggerbegravet vedPuchevilliersblanttotusenandre:blikkenslagere,møllere, bønder,sjåfører,vitenskapsmenn,forfattere.

NårduseropppååsenvedThiepval-monumentetfraelven, kandetforetmoderneblikkseutsomenansamlingavenorme legoklosser,sattsammeniallhastogforlattnårlekenvarslutt. Detfårdegtilåtenkepånoeuoverveid,tilogmednoetilfeldig. MinnesmerkettildefalnefraslagetvedSommefårosstilåtenke påkrigensomdisseungemennenedødei,oghvordandenble frembraktgjennometflettverkavbeslutningersombleforetatt avlangteldremenn,langtbortefraslagmarken,beslutninger somkunneværetilfeldige,tilogmedforvirrede.Slikbleklossenesattsammendatidenløputogverdengikktilkrigi1914.

Førsteverdenskrigvarenavdestørstekatastrofeneimennesketshistorie.Denkrevdeomkring40millionerofrealti alt,militæresomsivile.Desomoverlevde,varoftelemlestet forlivet,ikroppogsinn.Formangeavdemhaddeverdenbitt etgrufulltsted,selvomnavnenederesikkebleskrevetinnpå minnesmerkenevedslagmarken.Utoverdenrentfysiskeødeleggelsenkomdenstorekrigen,somdenblekalt,tilåødelegge enverdendermangemenneskertroddepåfremskrittoggradvisforbedring.Denneverdenenbleerstattetavenkyniskog desperatverden,derstaterogideologiervarnaturligeognødvendigefiender.Isinturbidrodenførsteverdenskrigensøde-

leggelsertilåfrembringedenandreverdenskrigenogdenkalde krigensomskullefølge.Detskulletaminsttregenerasjonerå helbredelidelsensomblefrembraktavdenne«sistekrigen», somnoenavdensforegangsmennkalteden.

Detteerenbokomdetviktigstetemaetivåregentid,spørsmåletomkrigogfred.Idagharmindreennénprosentavverdensbefolkningopplevdenstormaktskrig.Ogselvommange harliddunderdegrufullekonsekvenseneavandreformerfor krigføring,hardeflestevoksnemenneskeridagvokstoppi relativtstabilesamfunn,dominertaventenénellertosupermakter.Disseverdenenevarikkefredelige,mendevartilen vissgradforutsigbare.

Ivårtidblirverdenstadigmerkomplisertogusikker.Vi gårinnienfasederflerestormakterkiveromovertaketi ulikeregionerogistoreprosjektersomatomteknologi,kunstig intelligensellerromfart.Handel,somgjennomtogenerasjoner harblittfriereogfriere,ernåsatttilbaketilnivåetførførste verdenskrig–ogverdenshandelenerstadigmerbegrensetog skjør,samtidigsomhandelskrigerbryterutmellomulikestormakter.

Detteerenannenverdensomingenavosskjennerfravår egenlevetid.Mendenlignerganskemyepåverdenslikdenvar formerennhundreårsiden,frasluttenav1800-tallettil1914. Ogsådengangbestodverdenavenrekkestormaktersomtørnetsammenogprøvdeåtakontrolloversineomgivelser.Nasjonalismeogpopulismevarivekst,ogmangefølteatdatidens globaliseringikkevarideresfavør.Proteksjonismenogtollsatseneøkte,ogstadigfleregaandrelandsinnbyggereskyldenfor sineinterneproblemer.Immigrasjonogterrorismevarblant tidensstoreproblemområder.Overaltvarlederereddeformilitærekonflikter,mendevarlikefulltforberedtpåkonflikt–og detpåmåtersomnestengaranterteathvisfiendtligheterskulle bryteutiEuropa,villestormakteneblitrukketinn.

Denneverdenenendteienkatastrofe,ienkrigsomkrevde livettilAlfredLouisWebbogutalligeandre.Etteråhalagthele samfunnigrus,fikkfølgeneavførsteverdenskriggangpågang nyekonfliktertilåblusseopp,selvetteratdefireårenemed stridvarover.Globaløkonomiskutviklingblesattfleretiårtilbake.Mendetverstevardenmenneskeligelidelsen.DenbritiskesykepleierenVeraBrittainuttrykteetønskeomatdesom haddegåttinnforkrig,selvkunnefåsettsennepsgassensofre, brent…overhelekroppenmedstoreblemmer,medblinde øyne…klebrigeogsammenklistret,mensdeheletiden kjempetforåpuste,medstemmersombarekunnehviske,og somfortaltehvordanstrupentrakksegsammen,atdevisste devilleblikvalt.

Krigienhverformerenuhyrlighet.Menstormaktskrigerer merødeleggendeennandrekriger,bådepågrunnavintensitetogsittomfangogpågrunnavvåpnenesomblirtattibruk, ogdessutenhardeentendenstilåspreseg.Enstormaktskrigi dagkunnefåalleandrekrigerisamtidentilåblekneiforhold, ogsåselvomdestørstemasseødeleggelsesvåpneneikkebletatt ibruk.Millionervilledø.Menneskesamfunnetsutviklingville blisattengenerasjontilbake,ogbarnavårevillebrukehelelivet pååprøveågjenbyggefremskrittet.Hvishistorienhargittoss enlekseålære,erdetnåvimåtadentiloss–såviikkeender oppiennystormaktskrigpågrunnavenfatalkombinasjonav aggressivnasjonalisme,frykt,fatalismeellerrendumhet,faktorersomutløstedenførstestorkrigenidettjuendeårhundret.

Sværtmyestårpåspillnåivårtid,ogkonflikteneerhøyst reelle.Mangesomleveristormaktenetroratdesomleveri andrestormakter,elleridetminsteledernederes,eruteetter dem.ToavfemamerikaneretroratUSAvilgåtilkrigmot Kinailøpetavdenestefemårene.IKina,derdetervanskelig åfinnepåliteligoffentliginformasjon,spørstudentermegofte

nårjegtrorenfullkrigvilbryteutmellomKinaogUSA.IRusslandtrortoavtreatkrigeniUkrainaeren«sivilisasjonskamp» medVesten,ogomkringdensammeandelenavinderneharet negativtellersværtnegativtsynpåKina.IEuropaharheletre fjerdedeleravtyskereogfranskmennennegativoppfatningom Kina.

Talleneindikereretlangthøyerenivåavgjensidigmistenksomhetennitidenførførsteverdenskrig.Hvisenavkrigens varigelærdommererhvorrasktenallmennmotvilje,selvi etrelativtbeskjedentomfang,kanbidratilåskapeenglobal katastrofe,erdagensutbredteoppfatningerengrunntilalvorligbekymring.Selvomdetersantatfolkeopinionenvarierer, ogatallmenneoppfatningeraldriisegselvfrembringerkriger, finnesdetnokavstrukturelleogpolitiskekonfliktermellom dagensstormaktertilatenstorkrigeretsannsynligscenario. Ognettoppikrisesituasjoner,derkrigstrusselenspøker,erdet atbefolkningenssynspunkter–somviderevirkerinnpåinnenrikspolitikken–kanspilleensværtviktigrolleforutfallet.

Somiverdenfør1914spillerulikeformerfornasjonalisme enstadigstørrerolleidagenspolitikk.FraXiJinpengsstorstilte prosjektforågjenreiseKinasstorhettilVladimirPutinsforsøk pååetablereetnyttrussiskimperium,videretilfremveksten avpopulistiskmotstandmotutlendingeriUSA,Storbritannia, TysklandogFrankrike,eretnegativtsynpådeandrenoesom liggerbakmangeavkonflikteneidagensverden.Deteråpenbartatslikefølelserøkersjanseneforenstorkrig,fordegjørdet vanskeligselvfordemerforstandigepolitiskelederneåadvare motfølgeneaveninternasjonalkonflikt.Underslikeforholder detikkemangeiledelsensomervilligtilårisikeresinepolitiske karriereriforsøkpåådempespenningermedandreland.USAs samstemtekonsensusomåkonfrontereKinaeretteksempel.Et anneterhvordanrussiskeogkinesiskepolitiskeeliter,ogogså enkelteiUSA,harlagtsegpåenautoritærlinje,selvommange privatinnseratfølgenekanblikatastrofale.

Enannenskremmendelikhetmellomvårtidogverdenfør 1914erhvordanstormaktenesanklagermothverandrevikler segsammen.DettegjeldersærligiforhodetmellomUSAog Kina,mendetskjerogsåandresteder.BådeiBeijingogWashingtonblirallehandlingenetildetenelandetsettsombevis påaggressiveintensjoneroverfordenandreparten.Dettegjelderfrastrategiskposisjoneringtilmarinenspraksis,fraallianserogvennskapogvideretilhandelspolitikkogteknologi. Nesteningenidetohovedstedenegjørnoeforsøkpååløse dissefloketeforholdenesåmanbedrekanhanskesmedspenningene.Slikesammenflokingeravulikekildertilmotviljevar blanthovedårsakenetilkrigeni1914.

Gjennomstorpartenavdenkaldekrigenvardenbisarre hovedideenatatomvåpenogandremasseødeleggelsesvåpen vardetsomskulletilforåbevarefreden.Trusselenomen garantertgjensidigødeleggelsevarsentralforåunngåkrig, hevdetmangeeksperter.Detsammeargumentetblebruktfør 1914,selvomdetdenganggjaldtkjemiskevåpen,krigsskip, langdistanseartilleriogkampfly.Ienmerkompleksverden medetstadigstørreantallatommakter,erdetmangegrunner tilåfrykteatatomkrigtrusselenikkeerlikeavskrekkendesom underdenbipolarekaldekrigen.Eksempeletfra1914viseross atdatidensmasseødeleggelsesvåpenikkevarentilstrekkelig grunntilåhindrekrigmellomstormaktene.Minbekymringer attrusselenomatomkrig,somkanhabidratttilåbevarefreden mellomstormakteneienbipolarverden,underdagensforhold ikkelengereretredskapforabsoluttavskrekking.

Mestepartenavdennebokenervietforsøketpååvisehvorforenstormaktskrigermulig,oghvordandenkanbryteut. Hensiktenmeddetteeråadvaremotenutviklingsomkan økerisikoenforenslikkrig.Dessutenermåletåhjelpebokens leseretilåbrukesinegendømmekraftogtreffeegnevalg. Metodeneråtrekkelærdommerfrahistorienogåflettedem innienanalyseavdagensinternasjonaleforhold.Særligvik-

tigertidenførførsteverdenskrig,enperiodesompåmange måtererbemerkelsesverdiglikvåregen.Isentrumstårstormaktene,ikkebarefordidefrembraktekrigeni1914,menfordi vårverdenidagsværthurtigutviklersegtilenstadigmer multipolarogkomplekskonstellasjonavadskiltestatsmakteri stadigrivaliseringmedhverandre;enstormaktskonkurransens epoke,somDonaldTrumpsførsteamerikanskeadministrasjon kaltedet.

Somhelhetgirdennebokenetargumentforåprøveåoppnå kompromissermellomstormaktene–ikkeenighet,ikkekonvergens,ikkemoralskoverensstemmelse,menforsøksviseavtalerpåproblemområdersomgjørkonfliktenemerintense.Slike kompromisserernettoppdetverdenpåbegynnelsenav1900talletikkemaktetåetablere,dermedblestormaktskriglangt mersannsynlig.Skullenoenpåståatmanidagskullevære bedreistandtilånåoverenskomsteridagenndengang,er detlitebeleggforenslikantagelse.Viharbakossåttiårmed enskjørstormaktsfredsidensluttenavandreverdenskrig.Men også1800-talletvarfordetmesteenfredeligtidforEuropa,og likevelgadetopphavtildenkatastrofalekrigeni1914.Istrategiskeanliggender,somifinansensverden,erfortidensmeritter ingengarantiforatdetvilgågodtifremtiden.Hvisvivilunngå krigen,måviforberedeosspå hvordan viskalunngåden.

Slikeforberedelservilmåttefinnestedimangeformer.Enav demeridetminstemidlertidigåinngåkompromisserifarlige spørsmålomsuverenitetellerterritorier,somiforhodetmellomFolkerepublikkenKinaogTaiwan,ellermellomIndiaog KinaelleriSør-Kina-havet.Etannettiltakeråfåsluttpåkrigersomalleredepågår,somiUkrainaellerPalestina.Ettredje eratmanikkekvelerverdenshandelenmedhøyetollsatserog embargoer.Etfjerdeeråbegrenserustningskappløpinnenfor følsommeteknologier.Etfemteeråsamarbeidedersamarbeid ermulig,somiklimaspørsmål,pandemierogutforskningav rommet.Mangeandretiltakkantenkes.Menforøyeblikketbe-

vegerviossikkemotnoenslikekompromisser.Istedetbeveger viosslengerbortfradem.

Vimåogsåerkjenneatopptredenogretorikkfaktiskerfredensgrunnleggendebestanddeler.Dakrigenbrøtutsommeren1914,vardetpågrunnavdenallestedsnærværendefrykten somhaddegrepetledelsenimangestormaktersomvåketog ventetpåtegnpåangrep.Myeavdennefrykten,somskullebli såhemmendeforalleforsøkpååstansekrigen,bunnetidet motstanderneslederehaddesagt,bådeoffentligogprivat–og hvadementeåviteomdeandreskrigsplaner.Tålmodighet,for ikkeåsnakkeomgarantier–elementersomofteeravgjørende foråhindreatkonflikterbryterut–haddeingenplassunder slikeomstendigheter.Idagmåviværeforberedtslikatvikan gjøredetbedre.Alternativet,somviogsåmåhaklartfoross, erenkrigavdimensjonersomovergårhvadeallerflesteavoss haropplevd.

Dennebokenbeståravtredelersomhengersammenmed hverandre.Denførstedelenforklarerhvordanenmultipolar verdensomdenviseroppståidag,bletil,oghvordandenlignerinternasjonaleforholdifortiden.Hovedvektenvilblilagt påKinasfremskrittogtankeromlandetsplassienverden pregetavdennefremgangen.VivilhervisehvorforKinahar gåttfraåværeetfattigogakterutseiltlandtilåblidenglobalestormaktendeteridag,hvordanKinaskommunistparti haropprettholdtsittdiktatur,oghvordandetslederetenkerom fremtiden.Menvivilogsåtegneopputviklingentilandrestormakter,USA,India,RusslandogBrasil,ogsammenlignedem medstatsmakterpåbegynnelsenav1900-tallet.

Denandredelentarforsegfryktensomnyemaktaktører, særligKina,harskaptandresteder,fremforaltiUSA.Selvom landetinternasjonaltfortsatterdenviktigstestormakten,går USAgjennomenperiodemedpolitiskogsosialuro,ledsaget avendypfryktforåmistesinposisjon.USAspolitiskelinje harderforblittlangtmeruforutsigbar,noesomisegselvkom-

plisererdenfremvoksendemultipolareverdensordenen.AkkuratsomStorbritanniafør1914erUSAidagdyptusikkerpå sinrolleiverdenogusikkerpåsinegenorden,bådeinnenriks ogsomimperium.Landetsforholdtilverdenspolitikkenogtilnærmingentileuropeiskeogjapanskeallierte,vilblilikeviktig somderesinternasjonaleutfordrereispørsmålomkrigogfred. Dentredjedelendiskutererhvordanførsteverdenskrigbrøt utogtrekkerparallellertilstederderstormaktskonflikterkan tenkesåbryteutidag,fraTaiwan,KoreaogSør-Kina-havet, tilHimalaya,UkrainaogMidtøsten.Mensviforsøkerålære avsituasjonenibegynnelsenav1900-tallet,vilvistuderehvert avdissekriseområdeneogdiskuterehvordanstormaktenekan unngåkonflikteromkringdem.Hvaernøkkelelementenei disseområdenesomkanføretilstørrekriger,oghvaersannsynligescenarierforfremtidigekonflikter?Hvorrisikererviat stormaktskrigerkanbryteutidag,settilysetfralærdommene frahundreårtilbake.

Tilsisterdetargumenterforfredmellomstormaktenesom kanreddeossfrakatastrofen.Konklusjonenvilpresentereet helhetligargumentforfredgjennometselektivtkompromiss, effektivavskrekkingogengrundiggjennomtenkningavmotivenetilalleinvolverteparter.Avslutningenleggervektpåspesifikkeforslagsomstormaktenesledere–bådeidagogi fremtiden–vilmåtteoverveiehvisviskalavvergeenstorkrig.

STORMAKTENESFREMVEKST

Idetsistetiåretharviopplevdenvoldsomomveltningav internasjonalemaktforhold,iovergangenfraUSAshegemoni tilenmultipolarverden.Kinasteknologiskeforvandling,RusslandsutilslørtetrassogIndiasselvsikreposisjoneringerbare deførstetegnenepådennenyeglobaleverdensordenen.Andre statervilutvilsomtfølgeetterogleggefordagenenviljetil størrepolitiskselvstendighetogregionaldominans.USAer –ogvilfortsetteåvære–denmektigstestormakten,idet minstenårdetkommertilmilitærslagkraft.Menderesrelative maktforvitrerrasktbådeinnenfraogutenfra,ogderesevne tilåstyreinternasjonaleforholderalleredebetydeligsvekket. FremtidenvildreiesegmindreomUSAogmeromkonstellasjoneravstormakter,bådebilateraltviaallianserogpsevdoallianser,oggjennommultilateralerelasjoner.

Systemetviservoksefremidissedager,lignermerpåverdenfør1914ennnoeviharværtvitnetilsidendengang.Mellomkrigstidenfra1918tilsluttenav1930-årenevaraltforsterkt pregetavøkonomiskustabilitetogideologiskhattilåkunne tjenesomsammenligningsgrunnlagforvåregentid.Denkalde krigenvaraltforbipolar,forsplittetistrengtadskiltesfærertil åfungeresometspeil,selvomdetfinnesenarvsomknytterdennesværtnærliggendeepokentilvåregen.Periodenfra

sluttenav1800-tallettilbegynnelsenav1900-tallet,medsin langvarigestormaktsfred–dervifinnerdetbritiskeimperiets nedgangstid,etmangfoldavrivaliserendestatsmakter,englobalisertøkonomiognyeformerforimperialisme,nasjonalisme ograsisme–erikkeidentiskmedvåregentid,mendetfinnestydeligelikhetstrekk.Ogsånårdetkommertilutfordrende beslutningerderpolitiskeledereerhenvisttilåmanøvrerei ukjentfarvann,finnesdetstorelikheterimønstrene.Selvom tidenførførsteverdenskrigikkeeretspeilbilde,erdenennyttigrefleksjonsflate.Periodenkasterlysovervårtidsavgjørende utfordringer,ogdenkanhjelpeosstilåtenkegjennomdem.

1800-talletvoksteutaventidligereperiodemedintensestormaktskrigerogkonfrontasjoner,somkulminertemednapoleonstidenogdensglobalekrigføringomkring1800.Meni brorpartenavårhundretetterWaterlooog1815,varstormaktenesaggresjonikkerettetsåmyemothverandresommotbefolkningerioversjøiskeimperiersomdetraktetetteråetablere. 1800-talletvarlangtfraåværeenfredeliggullalder.Menlitt somunderdenkaldekrigenvarperiodenjevntoverfriforlangvarige,storekrigerdirektemellomstater,krigeravdentypen somdetmyldretaviårhundreneførogetter.Selvomdetfantes unntak,særligomkringmidtenavattenhundretallet,daEuropasstormakterprøvdeåjustereforholdetsegimellomgjennom krigføringidetTysklandutkrystallisertesegsomenmerforentstat,var1800-talletkjennetegnetavenpåfallendestabiliteti forholdetmellomstormaktene,noesomunderstøttetetrelativt fraværavstørrekriger.Dettotaleantalletsombledreptikriger mellomstormakteneiperiodenfra1815til1914,ermindreenn antalletsomfaltvedSommeundersommermånedenei1916.

Selvomvihuskerhvordanaltdettetoksluttmellom1914 og1918vedSomme,vedYpres,ogvedChemindesDames, måviogsåspørreosshvorfordenrelativefredenmellomstormakteneholdtsålengegjennomdetforegåendeårhundret. Engrunnvarerindringenomkatastrofalekrigeraventype

somhaddeværtsåfremherskendeiEuropafra1740-åreneog utover.1800-talletspolitiskeaktørerlevde,idetminstefremtil 1880-årene,iskyggenavkatastrofalekrigerogfryktetatdeville gjentaseg.Enannenårsakvarenøktfokuseringpåutviklingen innenriks.Storbritanniahaddesatteteksempelpåindustriellvekst,ogmyeenergigikkmedtilforsøkenepååiverksette detsammeandresteder.FordettredjespilteStorbritanniasin rollesomhegemoniskstormaktmedenvissletthet,ogforetrakksomregeldiplomatiogøkonomiskpressfremfordirekte inngrep.Fryktenforrevolusjonpåhjemmebanespilteogsåen viktigrolleogbidrotilatstormaktenesåsegtjentmedåvære forsiktige.LedereiWien,St.PetersburgogtilogmedLondon, bekymretsegminstlikemyeformuligetruslerfraegneopprørskearbeideresomforandrestormaktersstrategiskeplaner. Dermarxisterogandreopprøreretalteforproletariatetsinternasjonalismesomenmotsatstilimperialismeogkrig,følte stormakteneseliteratdepåtoksegansvaretforåreddesivilisasjonen,religionenogeiendomsrettenfrarevolusjonæreogsubversivekrefter.

Dadenkatastrofalestormaktskrigenfaktiskinntraffi1914, vardetfordimangeavdisseforholdeneforandretsegpraktisk taltsamtidig.Storbritanniashegemonivaklet,ogdettesvekket derespåvirkningskraftinternasjonalt.Likehurtigetablerteet forentTysklandsegsomdenmektigstestateniEuropa.Gamle imperier–RusslandogØsterrike–tviholdtpåsinregionale dominans.Merennnoensinnevardenetablerteøkonomiske maktenogennymilitærmaktspreddmellomflereaktører.Og lederesomfullstendigmangleterfaringfrastørreslag,lotseg fristetilåsekrig–elleridetminstetrusselenomkrig–somen løsningpåproblemenesine,mensdeikkehaddedenringeste anelseomhvilkefrykteligekonsekvenserhandlingenederes villefå.Alledisseendringeneharmegetsigendemotstykkeri våregentid.Viskalførstsepåendringenepå1800-tallet,førvi gårinniparallellenepå2000-tallet.