Kvantitative og kvalitative metoder i merkantile fag
Marit Oppen, Bjørn Erik Mørk og Eirik Haus
Kvantitative og kvalitative metoder i merkantile fag
En introduksjon
2. utgave
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2026
ISBN 978-82-02-80627-9
2. utgave, 1. opplag 2026
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Illustrasjoner: David Keeping
Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen
Sats: Bøk Oslo AS
Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS
Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.
Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:
www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
Forord
Denne boken er et resultat av et langvarig samarbeid mellom forfatterne i forbindelse med ulike metodekurs. Motivasjonen bak prosjektet var erfaringer vi hadde gjort oss under arbeidet med undervisning, sensur og veiledning innen metode. Disse erfaringene tilsa at det var behov for en ny norsk metodebok innen merkantile fag, og at den burde ha en rekke praktiske eksempler. Vi så også at det ville være ønskelig med en grundig gjennomgang av SPSS i boken, og at den tok for seg både kvalitativ og kvantitativ metode.
Mange studenter har i flere år etterspurt en slik bok i forbindelse med metodekurs som vi har undervist ved Høyskolen Kristiania, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Oslo, Høgskolen Innlandet og Handelshøyskolen BI. Vi mener det vil være nyttig med en slik bok også på andre områder i livet – både i arbeidsliv og karriere og som kurslitteratur, der det er viktig å reflektere over betydningen av metodiske valg som blir gjort.
Vi som har skrevet denne boken, utviklet alle en stor interesse for metodefaget i studietiden, og da spesielt under doktorgradsstudiene til første- og andreforfatteren og i forbindelse med egen forskning. Vi ønsker å bidra til at dere som lesere får en bedre kompetanse innen metode, og at dere forstår hvorfor god kompetanse innen metode er viktig som student, som arbeidstaker, som forbruker, som samfunnsborger og for å kunne bli en bedre tenker.
Forfatterne har mange å takke for vår egen interesse for metodefag, og for at vi nå har skrevet denne boken. Da vi selv var studenter, møtte vi mange engasjerte og dyktige metodeforelesere, og senere i karrieren har vi hatt mange gode metodediskusjoner med kolleger og studenter. Vi vil også takke Tor Paulson, som tok initiativet til dette bokprosjektet. Hans oppmuntrende ord og tro på prosjektet var viktig for at det ble noe av. Videre ønsker vi å gi en stor takk til Cappelen Damm Akademisk ved redaksjonssjef Dorte Østreng og manusredaktør Nils Jørgen Gundersen for en meget ryddig og konstruktiv prosess.
Erik Mønnes bidro med grundig lesning og kvalitetssikring av kapitlene om kvantitativ metode, og Kajsa Lindberg og Thomas Hoholm ga oss grundige og konstruktive tilbakemeldinger på kapittelet om kvalitativ metode. Takk til kolleger og studenter som har gitt oss tilbakemeldinger på 1. utgaven av boken.
Avslutningsvis ønsker vi å takke våre respektive familier for god støtte i prosessen.
Oslo 12. november 2025
Marit Oppen Bjørn Erik Mørk Eirik Haus
Innholdsoversikt
Innhold
4.2
4
5.5.5
5.6
Kapittel 6
Kapittel 7
7.10
Kapittel 8
8.2.1
8.2.4
8.2.5
Kapittel 9
Figurer
Figur 2.1
Figur 3.4
Figur
Figur
Figur
Figur 4.10
Figur
Figur 5.1 Søppel inn søppel ut. 85
Figur 5.2 Fremgangsmåte for å utvikle spørsmål for latente variabler på ordinalog forholdstallsnivå. ...................................................................................... 89
Figur 5.3 Måling av teoretisk begrep. .......................................................................... 91
Figur 5.4 Begrepsvaliditet og måling av begreper........................................................ 92
Figur 5.5 Reliabilitet. .................................................................................................... 94
Figur 6.1 Ulike datainnsamlingsmuligheter. ................................................................ 122
Figur 7.1 Åpningsbilde til SPSS. 131
Figur 7.2 Dialogveivisning for frekvensanalyser. 131
Figur 7.3 Dialogboks for frekvensanalyser. 131
Figur 7.4 Dialogboks for bestilling av frekvensanalyser. ............................................. 132
Figur 7.5 Dialogveivisning for deskriptive analyser. .................................................... 137
Figur 7.6 Dialogboks for bestilling av deskriptive analyser. ........................................ 137
Figur 7.7 Dialogboks for bestilling av ulike deskriptive analyser. ................................
Figur 7.8 SPSS dialogboks for å bestille minimum, maximum og andre analyser. ...... 138
Figur 7.9 SPSS dialogboks for Missing. ........................................................................
Figur 7.10 Dialogveivisning og boks for vurdering av utvalget for IT A/S. ...................
Figur 7.11 Sentraltendensen. .........................................................................................
Figur 7.12 Median.
Figur 7.13 Modus.
Figur 7.14 Gjennomsnitt.
Figur 7.15 Utregning av gjennomsnitt avdeling A. ........................................................
Figur 7.16 Utregning av gjennomsnitt avdeling B..........................................................
Figur 7.17 Ulike standardavvik, samme gjennomsnitt. .................................................
Figur 7.18 Eksempel på lite og stort standardavvik. ......................................................
Figur 7.19 Steg 2 utregning standardavvik. ...................................................................
Figur 7.20 Dialogboks deskriptive analyser eksempel standardavvik. ..........................
Figur 7.21 Dialogboks for bestilling av standardavvik
Figur 7.22 Gjennomsnitt og standardavvik.
Figur
Figur 7.25 Intervaller i normalfordelingstabell.
Figur 7.28 Positiv skjevhet/venstreskjev. ......................................................................
Figur 7.29 Negativ skjevhet/høyreskjev. .......................................................................
Figur 7.30 Positiv spisshet (kurtosis).
Figur 7.31 Negativ spisshet (kurtosis).
Figur 7.32 Dialogveivisning for bestilling av spisshets- og skjevhetsanalyser i SPSS. 165
Figur 7.33 Dialogboks for valg av ønskede spørsmål og/eller variabler. ....................... 166
Figur 7.34 Dialogboks for bestilling av aktuelle analyser i SPSS. .................................. 166
Figur 8.1 Kundetrender. ............................................................................................... 170
Figur 8.2 Kundetrender med mer finmasket inndeling. ............................................... 170
Figur 8.3 Salg første 6 md. 2018. ................................................................................. 172
Figur 8.4 Salg første 6 md. 2019. ................................................................................. 172
Figur 8.5 Stolpediagram 2019. 174
Figur 8.6 Stolpediagram 2018. 174
Figur 8.7 Dialogveivisning for grafiske fremstillinger. 174
Figur 8.8 Dialogboks for bestilling av ønsket grafisk fremstilling. ............................... 175
Figur 8.9 SPSS-output over variablene offentlig/privat sektor og lojalitet.................. 175
Figur 8.10 Frekvensanalyse nettskybruk. ....................................................................... 178
Figur 8.11 Frekvensanalyse nettskykunnskap................................................................ 179
Figur 8.12 Frekvens for nettskykunnskap og nettskybruk. ............................................ 180
Figur 8.13 Kjikvadratfordelingen for ulike frihetsgrader. ............................................... 184
Figur 8.14 Dialogveivisning for bestilling av krysstabeller. 186
Figur 8.15 Dialogboks for å bestille kjikvadrat. .............................................................. 186
Figur 8.16 Dialogboks for utseende av tabell. ............................................................... 186
Figur 9.1 Koordinat av alder og nettbankbruk. ............................................................ 192
Figur 9.2 Forklaring av koordinat. ................................................................................ 192
Figur 9.3 Pearsons r = 1 ................................................................................................. 194
Figur 9.4 Pearsons r = 0 195
Figur 9.5 Oversikt over spredning og korrelasjonsstyrke. 195
Figur 9.6 Dialogveivisning boks for korrelasjonsanalyser. 197
Figur 9.7 Dialogboks for bestilling av ulike korrelasjonsanalyser. ............................... 197
Figur 10.1 Ulike lineære sammenhenger. ...................................................................... 205
Figur 10.2 Sammenheng mellom stress og prestasjoner på eksamen. ......................... 206
Figur 10.3 En perfekt positiv lineær sammenheng. ....................................................... 207
Figur 10.4 En perfekt negativ lineær sammenheng ....................................................... 207
Figur 10.5 Spredning blant observasjonene. ................................................................. 208
Figur 10.6 Avstand mellom observert og regresjonslinjen. 208
Figur 10.7 Avstand fra observert til regresjonslinje. 208
Figur 10.8 Eksempel på beste tilpassede linje til observasjoner. 209
Figur 10.9 Billedlig fremstilling av regresjonslikningen. ................................................ 209
Figur 10.10 Samme bo, men forskjellig b1 ........................................................................ 210
Figur 10.11 Samme b1, men forskjellig bo ........................................................................
Figur 10.12 Fremstilling av hypotesen. ............................................................................
Figur 10.13 Fremstilling av regresjonslinjen for alder og nettbankbruk. .........................
Figur 10.14 Forventet verdi. ............................................................................................. 214
Figur 10.15 T-fordelingen. 217
Figur 10.16 Billedlig fremstilling av avvik. 218
Figur 10.17 t-fordelingstabellen 220
Figur 10.18 Uforklart varians. .......................................................................................... 222
Figur 10.19 Billedlig fremstilling av utregning for R2 ....................................................... 223
Figur 10.20 Dialogveivisning for regresjon. ..................................................................... 225
Figur 10.21 Dialogboks for bestilling av regresjonsanalyse. ........................................... 225
Figur 10.22 Konseptuell modell, eksempel multivariat regresjon. .................................. 229
Figur 10.23 Dialogboks for bestilling av multippel regresjon. ......................................... 231
Figur 10.24 Her ser vi hvordan det er svært stor spredning rundt regresjonslinjen når antall besøk går opp. 235
Figur 10.25 Dialogboks for multikollinaritet. 239
Figur 10.26 SPSS P-plot av tre ulike situasjoner der vi ønsker å se om gjennomsnittet til residualene havner på regresjonslinjen. ....................................................... 241
Figur 10.27 Dialogveivisning for å lage andregrads- og tredjegradsuttrykk. .................. 241
Figur 10.28 Dialogboks for å lage et x2-uttrykk. .............................................................. 242
Figur 10.29 Eksempel på heteroskedasitet. ..................................................................... 244
Figur 10.30 Dialogboks for analyse av homoskedasitet. ................................................. 244
Figur 10.31 Dialogboks for hvordan man bestiller analyse av homoskedasitet. 245
Figur 10.32 SPSS-resultat av homoskedasitet. ................................................................ 245
Figur 10.33 Dialogboks for analyse av normalfordelte residualer. .................................. 246
Figur 10.34 SPSS-output for analyse av normalfordelte residualer. ................................ 246
Figur 10.35 Dialogboks for å sjekke koding av dummyvariabel. ..................................... 249
Figur 10.36 Dialogveivisning for å lage dummyvariabel. ................................................. 249
Figur 10.37 Dialogboks for å legge over aktuell variabel. 249
Figur 10.38 Dialogboks for å navngi dummyvariabel. 250
Figur 10.39 Dialogboks for å rekode til dummy. 250
Figur 10.40 Dialogboks som viser ferdig rekoding av variabel. ....................................... 250
Figur 10.41 Dialogboks for å vise all other values-funksjonen. ........................................ 251
Figur 10.42 Spredningsdiagram av dummyvariabel. ....................................................... 252
Figur 10.43 Dialogboks fra konstruering av Sverige. .......................................................
Figur 10.44 Dialogboks fra konstruering av Danmark. ....................................................
Figur 10.45 Variablene nederst i «variable view». ...........................................................
Figur 10.46 Dialogboks for bestilling av dummyregresjon.
Figur 11.1 Eksempel Aftenposten.
Figur 11.2 Bilde fra Choice lab ved NHH
Figur 11.3 Posttestdesign...............................................................................................
Figur 11.4 Pretest-/posttestdesign. ...............................................................................
Figur 11.5 Eksempel på stimuli. .....................................................................................
Figur 11.6 Eksempel på spørsmål i eksperiment. ..........................................................
Figur 11.7 SPSS-bilde av datasettet eksperiment..........................................................
Figur 11.8 Dialogveivisning for å bestille. ......................................................................
Figur 11.9 Dialogboks for å legge over variabler i uavhengig t-test.
Figur 11.10 Dialogboks der uavhengig og avhengig er lagt inn. 276
Figur 11.11 Dialogboks for å definere grupper. 277
Figur 11.12 Eksempel på tre gruppestimuli. .................................................................... 279
Figur 11.13 Dialogveivisning for enveis-ANOVA. ...........................................................
281
Figur 11.14 Dialogboks for å legge over variabler og bestille analyser i ANOVA. .......... 281
Figur 11.15 Dialogboks for deskriptive analyser og homogenitetstest i ANOVA. .......... 282
Figur 11.16 Dialogboks for ANOVA-anlyser og bestilling av post hoc. .......................... 282
Figur 11.17 Dialogboks for valg av post hoc-test i ANOVA-analyser. ............................
Figur 12.1 Dialogveivisning for klyngeanalyser.
Figur 12.2 Dialogboks for bestilling av klyngeanalyser.
Figur 12.3 Dialogboks for proximity matrix og agglomeration schedule.
Figur 12.4 Dialogboks for klyngeanalyser. .....................................................................
283
291
291
292
293
Figur 12.5 Dialogboks for bestilling av Wards metode. ................................................ 293
Figur 12.6 Dialogboks for range of solutions. ................................................................ 294
Figur 12.7 SPSS-ouput av et dendrogram. ..................................................................... 297
Figur 12.8 Dialogboks for hierarkiske klyngeanalyser. .................................................. 300
Figur 12.9 Dialogboks for bestilling av single solution. ................................................. 300
Figur 12.10 Dialogboks for å legge inn antall klynger.
301
Figur 12.11 Bilde av klyngedatasettet. ............................................................................. 302
Figur 12.12 Bilde som viser den nye variabelen i datasettet. .......................................... 303
Figur 12.13 Dialogboks for å bestille aggregate. ............................................................. 303
Figur 12.14 Dialogboks for å legge over variabler............................................................ 304
Figur 12.15 Dialogboks for å lage navn på variabel. ........................................................ 305
Figur 12.16 Dialogboks for avhuking av ny fil. 305
Figur 12.17 Dialogboks for å eksemplifisere lagring av ny fil. 306
Figur 12.18 Resultat fra klyngeanalyser på bytteintensjon. 306
Figur 12.19 Dialogboks for k-means. ............................................................................... 307
Figur 12.20 Dialogboks for å legge over fil. ..................................................................... 307
Figur 12.21 Dialogboks for å huke av for klyngetilhørighet. ............................................ 308
Figur 12.22 Dialogboks for å huke av for initial cluster centers og ANOVA table. ......... 308
Figur 13.1 Multippel målemodell. .................................................................................. 315
Figur 13.2 Illustrasjon av korrelasjoner i multiple målemodeller................................... 316
Figur 13.3 Oversikt over fremgangsmåte ved faktoranalyser. 324
Figur 13.4 Dialogveivisning for faktoranalyse. 324
Figur 13.5 Dialogboks for valg av faktoranalyser.
325
Figur 13.6 Billedlig fremstilling av total varians. ............................................................ 326
Figur 13.7 Dialogboks for å legge over spørsmål og valg av analyser. .......................... 326
Figur 13.8 Dialogboks for bestilling av «eigenvalue» og «fixed factors». ..................... 327
Figur 13.9 Illustrasjon over ikke-rotert og rotert løsning. .............................................. 328
Figur 13.10 Dialogboks for valg av rotasjonsmetode. ..................................................... 329
Figur 13.11 Dialogveivisning for reliablitetsanalyser. ...................................................... 336
Figur 13.12 Dialogboks for å legge over aktuelle spørsmål i reliabilitetsanalyser. 337
Figur 13.13 Dialogboks for valg av ønsket statistikk forbundet med reliabilitetsanalysen 337
Figur 13.14 Dialogveivisning for indeksering. .................................................................. 339
Figur 13.15 Dialogboks for å indeksere. .......................................................................... 339
Figur 13.16 Dialogboks for å finne fuksjonen mean ved indeksering. ............................. 340
Figur 13.17 Dialogboks for å legge over spørsmål. ......................................................... 340
Figur 13.18 Dialogboks som viser hvordan aktuelle spørsmål er lagt inn. ...................... 341
Figur 15.1 Oppsett av eksperimentrom for Milgram-studien. ...................................... 401
Tabeller
Tabell
Tabell
Tabell
Tabell 7.18 SPSS-output for resultat av standardavvik ................................................... 157
Tabell 7.19 SPSS-output av analyser ............................................................................... 167
Tabell 8.1 Salg av rekonstruering av data pr md. i 2018 ............................................... 171
Tabell 8.2 Salg av rekonstruering av data pr. md. i 2019............................................... 171
Tabell 8.3 Oversikt over salg første 6 md. fordelt på offentlig og privat sektor i 2018 173
Tabell 8.4 Oversikt over salg første 6 md. fordelt på offentlig og privat sektor i 2019 173
Tabell 8.5 Frekvens krysstabell for nettskybruk/nettskykunnskap 179
Tabell 8.6 Steg 1 observerte verdier for nettskybruk og kunnskap 180
Tabell 8.7 Utregning forventet verdi ............................................................................. 181
Tabell 8.8 Steg 2 forventet verdi ................................................................................... 181
Tabell 8.9 Steg 3 O-E .................................................................................................... 182
Tabell 8.10 Steg 4 (O – E)2...............................................................................................
Tabell 8.11
Tabell 8.12
Tabell 8.13 SPSS-output av prosent, observert og forventet verdi
Tabell
Tabell 9.2
Tabell 9.4
Tabell 9.5
Tabell 9.6 SPSS-ouput
Tabell 9.7
Tabell 9.8 SPSS-output for Kendalls Tau B og Spearmans rho
Tabell 10.1
Tabell 10.4 Utregning av avvik fra regresjonsljen ...........................................................
Tabell 10.5
Tabell 10.7 SPSS-output av bivariat regresjon ................................................................
Tabell 10.8
Tabell 10.9
Tabell 10.10
Tabell 10.11 SPSS-output for multippelregresjonsanalyse med VIF-test
Tabell 10.12
Tabell 10.13
Tabell 10.14
Tabell 11.1
Tabell 11.2 SPSS-output for gjennomsnitt og standardavvik .........................................
Tabell 11.3 SPSS-output av Levenes test og t-test .........................................................
Tabell 11.4
Tabell 11.5 SPSS-output for homogenitetstest i ANOVA
Tabell 11.6 SPSS-ouput for ANOVA-resultat ..................................................................
Tabell 11.7 SPSS-output av Bonferroni-test ....................................................................
Tabell 12.1 Eksempel på kategorier i klyngeanalyser .....................................................
Tabell 12.2 SPSS-output av ulikhetsmatrise ...................................................................
Tabell 12.3 SPSS-output av Ward Linkage
Tabell 12.4 SPSS-ouput av klyngetilhørighet
Tabell 12.5 SPSS-ouput av Wards metode
Tabell 12.6 Grupperinger for klyngeanalyser ..................................................................
Tabell 12.7 Frekvensresultat i klyngeanalyser .................................................................
Tabell 12.8 SPSS-ouput for startverdiene .......................................................................
Tabell 12.9 SPSS-ouput over antall nødvendige repetisjoner .........................................
Tabell 12.10 SPSS-output over final cluster center ...........................................................
Tabell 12.11 Oversikt over k-means-klynger ....................................................................
Tabell 12.12 SPSS-ouput av ANOVA-resultat i klyngeanalyser
Tabell 12.13 SPSS-output av antall respondenter i de ulike klyngene
Tabell 13.1 Eksempel på spørreskjema for
Tabell 13.3 SPSS-output av en
Tabell 13.4
13.5
eksempel ......................................
Tabell 13.6 SPSS-output av «total variance explained» i et enkelt eksempel
Tabell 13.7 Spørreskjema fra et litt mer komplisert eksempel .......................................
Tabell 13.8 SPSS-output av «communalities» i et litt mer komplisert eksempel 331
Tabell 13.9 SPSS ouput av «total variance explained» i et litt mer komplisert eksempel 332
Tabell 13.10 SPSS-output av mønstermatrise 3-faktorløsning ......................................... 333
Tabell 13.11 SPSS-output av mønstermatrise 4-faktorløsning ........................................ 334
Tabell 13.12 SPSS-output av reliabilitetssanalyser ........................................................... 338
Tabell 14.1 Oppsummering av når det er hensiktsmessig å bruke intervjuer, observasjon eller dokumentanalyser i en undersøkelse .............................. 370
Tabell 14.2: Aspekter vi kan vektlegge når vi skal gjøre observasjoner........................... 377
Tabell 14.3: Empirinær koding av intervju av informant 1 385
Tabell 14.4: Empirinær koding av intervju av informant 4 385
Tabell 14.5: Empirinær koding av intervju av informant 8 386
Tabell 14.6: Aksialkoding av intervju av informant 4 ....................................................... 386
Tabell 14.7 Matrise som oppsummerer hovedfunn fra temasentrert analyse ............... 389
Kapittel 1
Introduksjon
Læringsmål:
– forstå hvorfor det er viktig å lære om metode
– ha kunnskap om hvordan våre virkelighetsoppfatninger er knyttet til metode
– kunne redegjøre for hva undersøkelsesdesign er
– forstå likheter og ulikheter mellom kvalitativ og kvantitativ metode
Sentrale begreper:
Metode. Fremgangsmåte for å løse et problem og komme frem til ny kunnskap.
Undersøkelsesdesign. En plan for «hva undersøkelsen skal fokusere på, hvem som er aktuelle deltakere, hvor undersøkelsen skal utføres, og hvordan den skal utføres» (Thagaard, 2013: 54–55).
Kvalitativ metode. Et mangfold av metoder som anvendes for å få en bedre forståelse av individers opplevelser og erfaringer. Gjennom intervjuer, observasjon og dokumentanalyser søker vi dybdeforståelse og å kunne belyse spørsmål som hvordan og hvorfor.
Kvantitativ metode. Metoder som anvendes for å få en bedre forståelse av bredde og spørsmål som hvor mange og hvor ofte. Gjennom spørreundersøkelser og statistiske analyser søker vi å kunne generalisere fra et utvalg til en populasjon.
1.1 Hvorfor lære om metode?
Metode er, ifølge sosiologen Vilhelm Aubert, «en fremgangsmåte, et middel til å løse problemer og komme frem til ny kunnskap. Et hvilket som helst middel som tjener formålet, hører med i arsenalet av metoder» (Dalland, 2012: 110). Det er viktig at du lærer om metode fordi du kommer til å ha stor nytte av det som student, arbeidstaker, forbruker og samfunnsborger. Det vil også gjøre deg til en bedre tenker. Som student trenger du å forstå og beherske elementær metode ikke minst når du skal studere metodefag, men også i forbindelse med andre fag
er det viktig å være i stand til å vurdere troverdigheten, gyldigheten og påliteligheten til andres undersøkelser1. Som arbeidstaker er det viktig å kunne metode fordi god metodekompetanse i økende grad etterspørres i mange organisasjoner, både nasjonalt og internasjonalt. Både som medarbeider og hvis du etter hvert får en lederrolle, vil du erfare at metode er noe som anvendes regelmessig i løpet av arbeidsdagen. Mange organisasjoner sitter også med store mengder informasjon som er velegnet for kvantitative analyser (for eksempel informasjon om medarbeidere, nettrafikk, kundekort og annet). Som forbrukere eksponeres vi kontinuerlig for en rekke produkter og tjenester. Ofte er påstandene om de positive effektene av disse produktene og tjenestene basert på undersøkelser som holder en meget tvilsom kvalitet. Dette problemet forsterkes av at det finnes mange «kvakksalvere» av ymse arter som gjør fortjeneste på andres uvitenhet. Metodekompetanse gjør det mulig for deg å være en forbruker som i større grad kjøper produkter og gjør livsstilsvalg basert på forskning om hva som faktisk virker. Som samfunnsborger er det viktig å forstå hvordan samfunnet fungerer, og gjennom å forstå metode blir du i stand til å forstå og forklare komplekse årsakssammenhenger. Sist, men ikke minst vil du oppleve at god metodekompetanse vil hjelpe deg til å bli en bedre tenker. La oss nå kort se nærmere på hver av de ovennevnte punktene om hvorfor det er viktig for deg å lære mer om metode.
1. Som student
Når du studerer, er det viktig at du lærer metode for å få fullt utbytte av både metodefag og andre fag, og det er spesielt viktig for å skrive den avsluttende bachelor- og/eller masteroppgaven som kreves ved høyskoler og universiteter. Vi vil som forfattere av denne boken argumentere for at metode er et av de viktigste og mest nyttige fagene du vil ta. Metode vil du med sikkerhet få bruk for allerede i nåværende studier, men også kunne ha stor glede og nytte av i senere studier. Med den økte oppmerksomheten vi ser på livslang læring i arbeids- og samfunnslivet (denne utviklingen beskrives godt i blant annet NOU 2019: 12 om lærekraftig utvikling), er det rimelig å anta at du kommer til å være student flere ganger. Vi anbefaler derfor at du investerer godt med tid i å lære deg metode, og at du forsøker å forstå de ulike elementene i boken, selv om det tidvis kan oppleves som krevende.
1 I kapittel 5 kommer du til å lære om begrepene validitet og reliabilitet, som beskriver krav som stilles til resultater fra undersøkelser. Innenfor kvalitativ metode er det andre begreper som brukes. Dette blir beskrevet i kapittel 14.