Kommunikasjon for fagskolestudenter av Sviland, Tveit, Fjellstad og Forås (utdrag)

Kommunikasjon for fagskolestudenter

Solbjørg Skjønhaug Sviland, Kristine Tveit, Christina Fjellstad og Anne-Grete Fostås

Kommunikasjon for fagskolestudenter

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2026

ISBN 978-82-02-89861-8

1. utgave, 1. opplag 2026

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

Omslagsdesign: Anna Salander

Omslagsillustrasjon: GettyImages/fairywong

Design og sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia

Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.

Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:

www.cda.no

akademisk@cappelendamm.no

Kjære leser

Denne læreboka i kommunikasjon er spesielt laget for fagskolestudenter, og følger den nasjonale emneplanen for kommunikasjon. Kommunikasjon er et sentralt tema som du vil ha bruk for gjennom hele studieløpet og karrieren.

Denne boka hjelper deg i gang og gir deg både teori og praktiske ferdigheter for effektiv kommunikasjon i yrkeslivet.

Emnet kommunikasjon i fagskolen omfatter både norsk og engelsk, og her er alt samlet i én bok – først det norske stoffet, deretter det engelske. Noen læringsutbytter nås via de norske tekstene, andre via de engelske.

Konkrete eksempler, realistiske caser og oppgaver tar deg fra forståelse av kommunikasjonsteori til bruk av praktisk kommunikasjon. Underveis i kapitlene finner du korte hukommelsesoppgaver, og kapitlene avsluttes med større oppgaver som forutsetter er faring og tverr faglig tenkning. Læreboka egner seg til både selvstudium og lærerledet undervisning.

Hovedprosjektet har fått et eget kapittel, hvor samarbeid i prosjektgrupper, oppbygging av rapport, refleksjon og presentasjon blir grundig gjennomgått.

Samlet har for fatterne lang og bred er faring som gjør at vi vet hva fagskolestudenter pleier å kunne i norsk og engelsk når de starter på fagskolestudiet, og vi vet også hva de bør kunne når de er ferdige. Målet vårt er at du skal få støtte til å utvikle faglig trygghet og konkrete verktøy for å kommunisere godt i arbeidssituasjoner.

Tusen takk til studentene som har lest deler av manuset, og som forteller i starten av hvert kapittel hvilke temaer de har hatt nytte av. Vi vil også takke konsulentene som har kommet med detaljerte og nyttige tilbakemeldinger, samt Bjørn Erik Rygg Lunde fra Fagskolen Innlandet for verdifulle innspill til bokas innhold. En stor takk til faglærere i maskin, bygg og elektro ved Fagskulen Vestland for innsiktsfulle tilbakemeldinger under utformingen av kapittelet om teknisk engelsk. Ikke minst takk til forlagets redaktør Camilla Kolstad Danielsen, som har fulgt prosjektet helt i mål.

God læring!

Hilsen forfatterne

sol bjørg skjønhaug svi land underviser i kommunikasjon og hovedprosjekt ved Fagskulen Vestland. Hun har master i engelsk og allmennlærerutdannelse med fordypning i norsk, norsk som andrespråk og mijølære. Hun har solid og variert undervisningser faring fra en rekke utdanningsnivåer, inkludert yrkesfaglig og studiespesialiserende videregående skole, dykkerskole, internasjonal skole, barnehage, barneskole, ungdomsskole og 15 år i fagskolen. Pedagogisk utviklingsarbeid og undervisningsteknologi er viktig for henne. Sviland ledet gruppen som utarbeidet den gjeldende nasjonale emneplanen i kommunikasjon.

kris tine tveit underviser i kommunikasjon og ledelse ved Fagskolen Oslo. Hun har er faring fra multinasjonale industriselskaper, der hun har arbeidet med blant annet ledelse, logistikk, kundeservice, kommunikasjon og opplæring. Etter 20 år i ulike roller valgte hun å skifte karriere og bli lærer. Tveit har master i engelsk og praktisk-pedagogisk utdanning, samt undervisningskompetanse i engelsk, norsk, fransk, historie og samfunnsfag. I tillegg har hun blant annet utdanning i entreprenørskap, bærekraft, kommunikasjon og bruk av kunstig intelligens. Med er faring fra en rekke prosjekter har hun utviklet en særlig interesse for tverr faglig samarbeid, teknologi og digitale løsninger. Hun var med på å utarbeide den gjeldende nasjonale emneplanen i kommunikasjon. Tveit har også jobbet med oversettelse og språkvask, og har svennebrev som industrimaler.

chris ti na fjell stad underviser i kommunikasjon ved Fagskolen Viken på Kongsberg. Hun har solid kommunikasjonsfaglig bakgrunn med mastergrad i kommunikasjon og tilleggsutdanning i blant annet engelsk, fransk og tverrkulturell kommunikasjon, samt praktisk-pedagogisk utdanning. Fjellstad har undervist i språkfag og mediekommunikasjon i videregående skole, og har flere års er faring som kommunikasjonsrådgiver fra et multinasjonalt selskap, i tillegg til er faring fra reiseliv med både norsk og engelsk som arbeidsspråk.

anne-gre te fostås underviser i kommunikasjon ved Fagskolen Innlandet. Hun er utdannet allmennlærer, og har tilleggsutdanning i norsk, engelsk, informasjonsrådgivning og medier og kommunikasjon. Hun har tidligere undervist rundt 20 år i språkfag og samfunnsfaglige emner i grunnskolen, og har vel 12 års er faring som norsklærer i videregående skole. Fostås er medfor fatter av norskverket Fabel for ungdomsskolen (Aschehoug, 2012-2015), og har dessuten i nesten 20 år jobbet som frilansjournalist i Gudbrandsdølen Dagningen. Hun guider også på norsk og engelsk på ulike eventer i Hunder fossen familiepark.

Kapittel 3

Retorikk og argumentasjon ................................. 63

3.1 Retorikk og retoriske virkemidler .............. 64

Den retoriske situasjonen 65

Retoriske appellformer ................................. 67

3.2 Argumentasjon ................................................ 69

Hva er et argument?....................................... 70

Ulike typer argumentasjon 70

Hva er et godt argument? ............................ 71

Hvordan bygge en argumentasjonsrekke 72

3.3 Argumentasjonsknep og feilslutninger .. 75

3.4 Å håndtere hersketeknikker 78

3.5 Å gjenopprette omdømme ........................... 84

Å beklage på egne vegne ............................. 84

Å beklage på vegne av andre ...................... 84

Å beklage til en ansatt 85

Mulige utfall ..................................................... 86

............................................................ 87 Oppgaver 87

Kapittel 4

Kulturmøter og flerspråklighet ........................ 91

4.1 Kulturkunnskap og kulturforståelse 93

Kultur, normer og verdier i norsk arbeidsliv ........................................................... 93

og kulturrelativisme ........ 94

4.2 Et mangfoldig arbeidsliv .............................. 97 Mangfold som ressurs og utfordring ........ 97

Kjønn og kommunikasjon 99

Tverrfaglig mangfold 101 Mangfold, kommunikasjon og etikk ......... 102

4.3 Norsk på flerspråklige arbeidsplasser .... 105

Språk, sikkerhet og arbeidsmiljø 105

ved norsk språk 108

Kapittel 5 Muntlige presentasjoner ...................................... 115

5.1 Å forberede en muntlig presentasjon ...... 116 Tilpasning til mål, mottaker og situasjon 116 Arbeid med fakta .............................................

Kapittel

Kapittel 10

Kapittel 11

1 Studieteknikk

Da jeg tok kommunikasjonsemnet, begynte jeg skoleåret med å lese om studieteknikk. Det var nyttig, og hjalp meg til å optimalisere læreprosessen.

(Halgeir Våge, Technical Spare Parts Coordinator)

Som student vet du allerede mye om hvordan akkurat du lærer best. Like fullt kan det finnes sider ved læring og måter å lære på som du ikke har tenkt på og som kan hjelpe deg til å studere bedre.

I dette kapittelet kan du lese om hva som skal til for at du skal lære noe nytt, og du finner mange nyttige arbeidsteknikker og læringsstrategier som du kan teste. Du kan også lese om hvordan du kan bruke både medstudenter og kunstig intelligens som læringspartnere, og hvordan du kan forberede deg til vurderingssituasjoner som eksamener og emneprøver.

1.1 Veien til god læring

Studenter på fagskolen har ofte vært i arbeidslivet en del år, og for mange er det der for en stor overgang å begynne å studere. Å ta et steg tilbake og lese denne delen om hvordan vi lærer, kan være en god investering. Ved å forstå hvordan læring foregår, kan du unngå å sløse med dyrebar tid og studere på en måte som faktisk fører til læring.

Du kan bare huske det du har tenkt

Ofte tror vi at vi lærer når vi bare leser noe, eller når vi bare ser eller hører noe. Det føles som læring; foreleseren din snakker om et spennende tema, du går ut fra timen og forteller de andre hvor interessant det var å høre på, men hvis noen spør deg en uke etterpå hva du lærte, er det lite sannsynlig at du husker selv hovedpunkter fra timen. Hvis de spør deg en måned etterpå, husker du det i alle fall ikke.

Fra du begynte å lese denne teksten, har du mottatt en hel del sanseinntrykk: Du har sett på bokstaver, du har kjent papir mellom fingrene eller rørt på en skjerm eller et tastatur, du har kanskje kjent på varme eller kulde der du sitter, kanskje har noen mast på deg, eller du klør bak øret eller kjenner middagslukt. Disse inntrykkene vil du mest sannsynlig ikke huske senere. Hjernen må rett og slett prioritere. Men om du går inn for å huske ett av sanseinntrykkene, for eksempel en farge, en lyd, en lukt, en følelse av behag eller ubehag, henter du det fram og tenker på det. Da påvirker du prioriteringen, og du får en mulighet til å holde inntrykket fast. Aktiv tenkning er en forutsetning for å lære noe (Bodin, 2017, s. 15).

Du kan bare tenke på én ting om gangen

Du har sikkert hørt om folk som hevder at de kan tenke på flere ting samtidig. Det er dessverre ikke mulig, så det er ikke noe poeng å prøve. I én av mange

rapporter om multitasking slås det fast: «Learners cannot multitask; they task switch which negatively impacts learning» (Kirschner, 2017). Det vil si at vi kan tenke litt på én ting, og så litt på en annen, men det er ikke mulig å tenke på begge samtidig. Vi kan gjerne veksle mellom ulike tanker, men det er umulig å fokusere på to ting samtidig. Der for er det avgjørende å prioritere hva vi velger å gi vår begrensede oppmerksomhet til, hvis vi skal lære noe.

Du må være trygg for å lære

Å lære noe nytt krever mental energi. Det har du bare hvis du føler deg trygg. Hjernens fremste oppgave er at vi skal overleve, og det vil den alltid prioritere. Når vi blir utsatt for noe skremmende, er instinktet vårt å gjøre slik mennesker har gjort gjennom årtusener: kjempe, flykte eller «fryse» (på engelsk kalles denne responsen fight­flight­freeze). Tidligere er faringer vil avgjøre om vi slåss, rømmer eller ikke kan røre oss.

Tenk deg at du har meldt deg på et kurs for å lære et nytt dataprogram. Du har alltid syntes datateknologi er utfordrende, og du har flere ganger opplevd at andre har slengt kommentarer som at «du er ikke akkurat datanerd». Nå sitter du foran skjermen, og instruktøren ber deg prøve en oppgave mens han ser

Figur 1.1 For å lære effektivt må vi rette oppmerksomheten mot det vi ønsker å forstå. Tenk på en lykt som belyser en arbeidsoppgave: Mens lyset framhever oppgaven, forblir andre detaljer i skyggen. Slik fungerer også hjernen vår. Foto: GettyImages / Daniel Balakov

på. Kroppen reagerer instinktivt: Hjertet slår raskere, du blir varm, svetter og kjenner at hendene knytter seg. Følelsene dine forteller deg at situasjonen er farefull, og du bestemmer deg for å unngå det intense ubehaget. Løsningen din blir å late som du har tekniske problemer og håpe at instruktøren går videre til noen andre. Dette er en fluktmekanisme.

Til tross for medfødte instinkter kan vi lære å endre hvordan vi reagerer. Du kan overstyre fluktinstinktet når du forstår hvordan det fungerer. La oss si at du velger å prøve oppgaven likevel. Det blir ikke per fekt, men du klarer å gjennomføre det instruktøren ber om. Instruktøren viser deg noe du kan forbedre, og går videre til nestemann. Dermed har du fått en er faring til: Det var ubehagelig å prøve, men det var ikke livsfarlig. Etter hvert vil du ha nok gode er faringer til at kroppen ikke produserer så mye adrenalin, og da går du ikke i alarmberedskap.

Du lærer på flere nivåer

Har du noen gang pugget til en prøve, for så å være helt blank på samme tema bare kort tid senere? Enkelt forklart skyldes det forskjellen mellom å huske og å forstå, som vi var inne på ovenfor. Hukommelsen gjør at du kan gjengi informasjon, mens forståelse innebærer å kunne bruke og forklare informasjonen. Å huske og å forstå er ulike nivåer av læring.

Analysere

Anvende

Forståelse

Prosessen med å lære kan forklares som at du kobler ny kunnskap til det du allerede vet, som et slags nettverk. Når du kobler på ny kunnskap, skaper du forbindelser som gjør det lettere å huske og bruke informasjonen i nye sammenhenger, stille spørsmål og trekke egne konklusjoner.

Nivåer av læring kan organiseres fra det enkle til det mer komplekse. Blooms taksonomi (Bloom et al., 1956) er en kjent inndeling som går fra å huske til å forstå, anvende, analysere, vurdere og skape. Det er stor forskjell på å kunne gjengi fakta og å kunne bruke kunnskap kritisk og nyskapende. I høyere utdanning er det forventet at studentene skal mestre de høyere nivåene av læring. Det holder ikke bare å pugge begreper, man må kunne drøfte, analysere og reflektere. Å reflektere over det du lærer er avgjørende for å oppnå dypere forståelse og varig læring.

Du vet ikke om du har lært før du sjekker

Du er nå klar over at for å huske, må det du har lest, hørt eller observert, bearbeides av hjernen. Hvis du stopper der, er likevel sjansen stor for at du glemmer det meste. For å vite om du har lært noe, må du undersøke om du faktisk har tilegnet deg kunnskap, og hva du har lært.

Resten av dette kapittelet handler om ulike metoder for å sjekke egen læring, slik at du kan studere mer effektivt. I tillegg vil du få praktiske råd om hvordan du kan organisere studiearbeidet ditt. Noen av teknikkene kjenner du kanskje fra før, mens andre kan være nye for deg. Prøv ut flere, men husk at hvis du har tenkt å studere på en måte som gir læring, blir du nødt til å investere tid og innsats. Der for trenger du å finne arbeidsmåter som du synes fungerer godt for deg, og som bidrar til at du kan bevege deg fra å gjengi informasjon til å forstå.

Oppgaver

1. Hva er nødvendig for deg å ha på plass for at du skal ha en god studiesituasjon? Hvordan stemmer det med det du har lest i dette kapittelet?

2. Hvorfor kan du oppleve at stoff du har pugget til en prøve er helt borte for deg kort tid etterpå?

3. Hva må til for at du skal huske stoffet også etter prøvedagen?

1.2 Arbeids- og læringsteknikker

Det finnes utallige metoder og verktøy som er tilpasset formålet å lære, og i denne delen finner du et lite utvalg.