Issuu

Interiørdesign

Marit Andreassen

Interiørdesign

Rommets påvirkningskraft

ISBN 978-82-02-83399-2

1. utgave, 1. opplag 2026

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

Omslagsdesign: Cappelen Damm AS

Design og sats: Bøk Oslo AS

Illustrasjoner: Kim Henning Andreassen (s. 42, 46 og 311), Marit Andreassen (s. 8, 18, 27, 38, 67, 71, 75, 78, 80, 82, 84, 90, 93, 112, 143, 184, 189, 195, 198, 225, 234, 236, 241, 249, 272, 277, 281, 283, 286, 289, 292, 295 og 301), Elise Frantzen Hagen (s. 243), opico / iStock / Getty Images Plus (s. 122), Julie Fredrikke Henjum Stokstad (s. 208–209, 214 og 256–257)

Foto: Marit Andreassen (s. 104, 147, 173 og 178), Ole Kristian Andreassen, Oslo Parkettsliperi (s. 150), Boffi (s. 233), Petter Skafle Henriksen (s. 81),

The Granger Collection, New York (s. 22), Arne Aas (s. 229)

Repro: Narayana Press

Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, 2026, Latvia

Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.

Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:

www.cda.no

akademisk@cappelendamm.no

Forord

Jeg er vokst opp i en leilighet i en firemannsbolig, som yngst i en søskenflokk på fire. Der var det alltid plass til både familie og venner. Vi satt tett i tett rundt kjøkkenbordet og pratet og lo og tenkte ikke på at det var trangt. Det var veldig koselig, med latter og lukt av kaffe og nybakte kaker. Når bestemor kom på besøk, sov hun på sofaen i stuen. Det gikk helt fint.

Jeg tror det egentlig var pappa som var mest opptatt av interiøret, han malte og snekret de smarteste løsninger med bokskap som liksom var halvveis inne i veggen, og med skyvedører i rutete glass. Han åpnet opp vegger mellom to rom og laget bueløsninger, han dekorerte bokhyllene med selvlagde treskjæringslister og la mosaikkfliser på veggene på badet. Uansett hvilket rom han var i, hadde han med seg en bærbar Tandberg-radio. Mamma var mer opptatt av at huset alltid skulle være skinnende rent og av å safte og sylte til vinteren. Men en dag kom hun hjem og fortalte om de vakreste møbler som venninnen hadde kjøpt på auksjon. Gamle møbler og gjenstander fikk dermed stor verdi hos oss, og jeg var ikke så gammel da jeg fikk overta bestemors gamle kopper og farmors hvite, heklede sengeteppe. Vi ungene i Sekser’n, som vi kalte huset, laget våre egne liksomhjem i kroker og kriker på loft og i kjeller, i snøhuler om vinteren og teppetelt om sommeren. Det er jo rart at det i det hele tatt gikk bra, med tente stearinlys for å gjøre det koselig i vår hemmelige hule, helt innerst i en krok på loftet. Dette ble på en måte min vei inn i interiørverden. Det å skape noe som passer til rommet og dem som bor der, noe gammelt og noe nytt, gode lukter, musikk fra radioen og en atmosfære med plass til alle, altså: rom med evige minner.

Det er jo ganske rart å tenke på at fra tidenes morgen har mennesker søkt ly i huler, trygge tilfluktssteder som beskyttet dem mot vær og vind. Disse hulene ble mer enn bare skjul, de ble hjem. Menneskene organiserte dem etter sine behov, plasserte mat, brensel og redskaper og laget seg et funksjonelt rom for sine gjøremål. Bålet var hjertet i fellesskapet, et sted for varme, fortellinger og samvær. Noen huler ble også dekorert med tegn og bilder som ble risset eller malt på veggene (Klingenberg, 2015). Dette var kanskje en tidlig form for interiørdesign? En visuell fortelling om livene som ble levd der.

Selve ordet interiør beskriver de fysiske omgivelsene inne i en bygning, avgrenset av gulv, tak og vegger, med både faste og løse elementer. Møbler, utstyr, tekstiler og dekor skaper ikke bare et rom, men også en atmosfære. Samspillet mellom disse elementene forteller en historie om rommet og livene som har utspilt seg der, en historie du både ser og føler. For å forstå et interiør fullt ut må du ikke bare se det materielle, men også oppleve stemningen, energien og sporene etter menneskers tilstedeværelse.

Akkurat som en by kan fortelle en historie gjennom den arkitektoniske sammensetningen, kan et rom fortelle en historie gjennom forholdet mellom gjenstandene og rommet. En enkel gjenstand, tatt ut av sin kontekst, eller et tomt rom uten møbler og detaljer, kan ikke formidle hele fortellingen. Et rom er mer enn sine fysiske dimensjoner, det bærer med seg minner, stemninger og betydninger. I 1980 introduserte arkitekten Christian Norberg-Schulz begrepet «stedets ånd» for å beskrive den immaterielle opplevelsen av et sted. For å gi navn til de usynlige, men merkbare verdiene som knytter seg til atmosfæren og menneskets samspill med rommet, viderefører Ellen Klingenberg dette begrepet i boken Interiørarkitektur (2015) Den svenske arkitekten Hans Lindquist mente at alle opplevelser har to sider, en materiell og en immateriell. Samspillet mellom disse skaper helheten. Når materialiteten i interiøret endres, påvirkes ikke bare det fysiske rommet, men også de sanselige opplevelsene, stemningene og minnene som knytter mennesker til stedet (Klingenberg, 2015). Interiør handler derfor ikke bare om det du ser, men også om det du føler. Det er en vev av fysiske elementer og usynlige inntrykk, en symfoni av materialer, lys, farger og historier. Et rom er ikke bare en ramme for liv, men en levende fortelling.

I arbeidet med denne boken har jeg lest mange bøker og artikler, forskning og innsiktsstudier, og i tillegg har jeg intervjuet en rekke fagpersoner. Tusen takk til alle som har bidratt: Boris Miller er interiørarkitekt, lektor og teamleder på interiørstudiene på Fagskolen Kristiania. Caroline Stigsdotter,

interiør- og retaildesigner og hovedlærer på interiørstudiene ved Fagskolen Kristiania, Peter Friberg, interiørdesigner, møbelsnekker og lærer i flere fag på interiørstudiene ved Fagskolen Kristiania, Ørjan Skyrud, interiørarkitekt og instituttleder ved Westerdals institutt for kreativitet, fortelling og design, Høyskolen Kristiania, Jeremy Williams, MNIL, dosent i interiørarkitektur ved Westerdals institutt for kreativitet, fortelling og design, Høyskolen Kristiania og president NIL – Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening, Jannicke Johansen, førsteamanuensis i spatial design ved Westerdals institutt for kreativitet, fortelling og design, Høyskolen Kristiania og leder av forskergruppen Phygital lab, som forsker på digifysiske rom og opplevelser, Vibecke Caspari Nord, interiørarkitekt og retaildesigner hos Mestergruppen, Birgit Torkildsby, interiørdesigner og Jotuns fargesjef for Europa og Sentral-Asia, Christine Hærra, interiør- og retaildesigner og stylist i Drømmefabrikken, Erik Bohman, leder for Oslofinér, Therese Sandem, daglig leder og faglærer ved Norwegian Colour Senter AS, Ronny Enger, eksponeringsdesigner og lysdesigner hos iGuzzini, som leverer fantasifulle, vakre og menneskeorienterte belysningsløsninger, Ole Kristian Andreassen, eier og daglig leder for Oslo Parkettsliperi, Cathrine Sveholm, interiørarkitekt, Cecilie Grue, interiørarkitekt og advokat, Ann-Kristin Haugen Axelson, interiør- og retaildesigner. Takk til konsulent Gisela Therese Hjelm. Takk til mine to sønner Kim Henning og Ole Kristian Andreassen, som har bidratt med illustrasjoner til boken. Takk til min samboer Geir, for alle ferdige middager og masse tålmodighet. Takk til famille og venner! Tusen takk for at dere fortsatt er der! Takk også til Cappelen Damm Akademisk ved Elisabeth Holmberg, Arve Vidar Lauvnes, Anders Tangerud og Bente Aas Sjursen for god veiledning!

Oslo, 2026

Marit Andreassen

Innhold

Kapittel 6

DEL 3

PIGMENT TIL PRODUKT

Kapittel

Kapittel 14

Kapittel 15

Innledning

Interiørdesign er en kompleks og dynamisk profesjon som krever bred kompetanse og evnen til å balansere estetikk med funksjonalitet. Fra konseptutvikling til prosjektledelse har interiørdesignere en rekke arbeidsoppgaver som krever både kreativitet og teknisk ferdighet. Deres arbeid har en betydelig innvirkning på hvordan vi opplever og bruker de rommene vi befinner oss i, og de er viktige med hensyn til å skape miljøer som er både vakre og funksjonelle. Gjennom sin kunnskap om menneskers behov, atferd og preferanser kan interiørdesignere skape rom som ikke bare er estetisk tiltalende, men også funksjonelle og tilpasset dem som skal bruke dem. Dette gjør dem til viktige bidragsytere til å forbedre livskvaliteten og trivselen i ulike miljøer.

En viktig del av interiørdesignerens arbeid er å forstå klientens behov og ønsker. Dette innebærer å gjøre seg kjent med klientens livsstil, vaner og preferanser og deretter oversette det til et design som oppfyller vedkommendes spesifikke krav. Interiørdesignere har ofte en forståelse for kulturelle preferanser og tradisjoner som kan påvirke hvordan mennesker oppfatter og bruker rom. Dette gjør dem i stand til å skape design som resonerer med ulike kulturelle grupper, og som respekterer kulturell identitet.

Designerne er dyktige til å skape rom som fremmer sosial interaksjon og samarbeid.

Interiørdesignernes arbeid kan ha betydelig innvirkning på samfunnet på flere måter, og deres rolle går langt utover å skape vakre rom. Interiørdesignere kan bidra til å skape miljøer som fremmer fysisk og mental helse.

I helseinstitusjoner kan de skape rom som reduserer stress og fremmer

pasientenes helse. Ved å designe rom som er tilgjengelige for alle, inkludert personer med funksjonsnedsettelser, kan interiørdesignere bidra til et mer inkluderende samfunn. Designere kan skape rom som fremmer sosial interaksjon og fellesskap, som offentlige parker, fellesområder i boligkomplekser og samfunnssentre. Disse rommene kan bidra til å bygge sterke samfunnsforbindelser og fremme sosialt samvær. Interiørdesign har en betydelig innvirkning på menneskers følelser og atferd. Farger, lys og romlig organisering bidrar til å skape miljøer som fremmer positive følelser, produktivitet og kreativitet, noe som kan ha en positiv innvirkning på vårt generelle velvære. I utdanningsinstitusjoner kan interiørdesignere skape læringsmiljøer som inspirerer og motiverer studenter.

Interiørdesignere spiller en viktig rolle for å fremme bærekraftige praksiser ved å velge miljøvennlige materialer og energieffektive løsninger. Dette bidrar til å redusere karbonavtrykket og fremme en mer bærekraftig livsstil. Designere kan videre tydeliggjøre viktigheten av bærekraftig design for kunder og samfunnet. Interiørdesign kan spille en rolle for å bevare og fremheve kulturell arv og identitet. Designere kan integrere eksisterende møbler, lokale materialer, tradisjonell håndverk og kulturelle elementer i moderne rom, noe som bidrar til å bevare kulturarv og styrke samfunnets identitet. Interiørdesign kan også bidra til økonomisk utvikling ved å forbedre kommersielle rom som butikker, restauranter og hoteller. Dette kan igjen tiltrekke seg kunder og øke inntektene, noe som igjen kan skape arbeidsplasser og støtte lokal økonomi.

En interiørde signer har mange muligheter hva gjelder arbeidssteder og bransjer. Mange interiørde signere jobber i designbyråer som spe sialiserer seg på interiørde sign. Disse byråene kan ha et bredt spekter av prosjekter, fra boliginnredning til kommersielle rom som kontorer, restauranter og butikker. Interiørde signere kan også være ansatt i arkitektfir maer, hvor de samarbeider med arkitekter for å integrere interiørde sign med bygningens overordnede arkitektur. Dette kan inkludere alt fra romplanleg ging til valg av materialer og farger. Noen interiørde signere jobber i møbel- og interiørbutikker, hvor de hjelper kunder med å velge møbler og dekor som passer deres hjem eller kontor. De kan også være involvert i butikkens visuelle merchandising. I eiendomsutvikling kan interiørde signere bidra til å designe interiøret i nye boliger, leiligheter eller kommersielle bygg. De kan også være involvert i oppussingsprosjekter for å øke en eiendoms verdi. Hoteller og restauranter krever ofte spe sialiserte interiørde signere for å skape unike og innbydende miljøer som forbedrer gjesteopplevel-

sen. Designere kan jobbe med alt fra lobbyer og rom til spise steder og barområder. Museer, gallerier, teatre og andre kulturinstitusjoner kan ansette interiørde signere for å designe utstillingsrom, foajeer og andre offentlige områder. Skoler og universiteter kan ha behov for interiørde signere for å skape funksjonelle og inspirerende læringsmiljøer, når det gjelder både klasserom, bibliotek og fellesområder. Sykehus, klinikker og omsorgsboliger kan dra nytte av interiørde signere for å skape miljøer som fremmer helse og velvære. Designere kan fokusere på ergonomi, belysning og fargevalg som påvirker pasientenes komfort og trivsel. Offentlige bygg og kontorer kan også ha behov for interiørde signere for å skape effektive og innbydende arbeidsmiljøer.

Stylistarbeidet i interiørbransjen er en spesialisert rolle som fokuserer på de estetiske og dekorative aspektene ved interiørdesign. En interiørstylist jobber ofte med å tilføre et rom det lille ekstra, og deres arbeid kan være en naturlig utvidelse av en interiørdesigners oppgaver. Styling av et rom handler om å ha en sterk sans for detaljer og estetikk. Stylister spiller en viktig rolle for å forberede rom for fotografering, enten det er for magasiner, kataloger eller markedsføring. Interiørstylister kan også være involvert i å skape tematiske arrangementer for spesielle anledninger, som høytider, fester eller utstillinger. Styling kan være en kostnadseffektiv måte å oppdatere et rom på uten å gjøre store renoveringer. En interiørdesigner kan også arbeide med styling for å sikre at det endelige resultatet er både funksjonelt og estetisk tilfredsstillende. Stylingtjenester kan tilbys som en del av vedlikehold eller oppfriskning av eksisterende interiør, noe som kan være attraktivt for kunder som ønsker å holde hjemmet sitt moderne og innbydende. Styling kan også være integrert i interiørdesignerens arbeid for å sikre at et prosjekt reflekterer kundens unike smak og livsstil. Ved å integrere stylistarbeid i sin praksis kan interiørdesigneren utvide sine tjenester og tilby en mer helhetlig tilnærming til interiørprosjekter. Dette kan ikke bare forbedre det visuelle resultatet, men også øke kundetilfredsheten og skape nye forretningsmuligheter.

Mange interiørdesignere velger å jobbe som frilansere eller starte sin egen virksomhet. Dette gir dem friheten til å velge prosjekter og kunder, og det gir mulighet til å spesialisere seg i en bestemt nisje.

Samlet sett har interiørdesignere en unik mulighet til å påvirke samfunnet positivt gjennom sitt arbeid. Ved å skape rom som er vakre, funksjonelle, bærekraftige og inkluderende, kan de bidra til å forbedre livskvaliteten og fremme et mer harmonisk og sammenkoblet samfunn.

1 Fra menneske til menneske

Historien og nye samfunnstendenser

I dette kapittelet vil du få lære om interiørdesign ut fra et historisk perspektiv. det vil være en smakebit av faget fra den industrielle revolusjonen og frem til vår tid. Jeg har blant annet brukt boken

Stil og interiør, skrevet av gunnar hjelde (2004) som inspirasjonskilde. hjelde tar for seg urgamle stilformer fra ca. år 500, og han gjør rede for hvordan vi alltid og overalt har hatt et medfødt behov for å dekorere ting, at menneskene alltid har ønsket å forskjønne det de laget med ornamenter, former og farger. opp gjennom tidene har det vært flere forskjellige stilepoker, men jeg har valgt å starte med bevegelsen

The Arts and Crafts Movement.

I dette kapittelet vil du lære om

• hvordan ideologiske, teknologiske, kulturelle og sosiale aspekter har vært delaktige i å forme forståelsen av faget interiørdesign

• personer som har påvirket faget gjennom forskjellige perioder

• utdanningsinstitusjoner og foreninger innenfor faget

• hvordan nye tendenser i samfunnet påvirker rommene vi er i

Historien

The Arts and Crafts Movement fikk stor oppslutning blant kunstnere og håndverkere i Europa, USA og Japan på midten av 1800-tallet. Bevegelsen hadde både estetiske, sosiale og romantiske idealer og løftet frem gamle håndverkstradisjoner med inspirasjon fra middelaldersk ornamentikk og folkekunst. Målet var å bringe kunsthåndverket hjem til folk flest. I motsetning til masseproduserte stilkopier skulle møbler, tekstiler og bruksgjenstander være av god kvalitet og ha en personlig stil. Arts and Craft-bevegelsen la grunnlag for stilarten art nouveau, som ble populær på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. De mest innflytelsesrike foregangsfigurene for Arts and Craft-bevegelsen var for fatteren og kunstkritikeren John Ruskin (1819–1900) og tekstildesigneren, for fatteren og aktivisten William Morris (1834–96) (Hjelde, 2004). Mens Ruskin var mest opptatt av sammenhengen mellom kunst, samfunn og arbeidsliv, ble Morris internasjonalt kjent for sine tapeter og tekstiler, som fortsatt er aktuelle.

Det var på denne tiden hjemmet fikk en sentral betydning gjennom nye ideer om estetikk, om kvinners livssituasjon og troen på familien.

I Norge flyttet kunstneren Gerhard Munthe (1849–1929) inn i sitt nye hjem «Villa Leveld» på Lysaker. Her var interiørene preget av lys, luft og enkelhet. Munthe mente at få, enkle og sterke farger som fremhevet hverandre, var et særpreget norsk fargesyn som var basert på det norske lynnet og norske tradisjoner. Han så fargen som det bærende elementet i den norske folkekunsten (Klingenberg, 2015). Gerhard Munthe malte mange malerier av hjemmet han selv hadde designet i såkalt norsk embetsgårdsstil. Disse maleriene gir oss et godt innblikk i norsk kultur og historie. Nesten på samme tid i Sverige malte Carl Larsson (1853–1919) sine omgivelser med kona og hennes gjøremål i hjemmet. Kona var kunstneren Karin Larsson-Bergöö. Karin og Carl flyttet til Sundborn i Dalarna i 1888, til et hus de fikk av Karins far. Huset

innredet Karin og Carl på kunstnerisk vis, og det er kanskje verdens mest kjente kunstnerbolig (Skak-Nielsen, 2017). «Rom får sjel når menneskene røper sin egen sjel der», sa de. Hvert rom fikk sin egen karakter, og innredningen tok hensyn til både lys og stemninger med farger og møbelvalg. Hjemmet var skapt for samvær med store og små, og regler for bruk av rommene var bannlyst (Klingenberg, 2015). Carl malte familielivet med kona og de åtte barna i hverdagslige situasjoner. Maleriene ble samlet i verket Ett hem i Dalarne (1897), og bildene ble en stor inspirasjon til både innredning og håndverk i Sverige. Huset går i dag under navnet «Carl Larsson-gården» og er et populært turistmål.

I USA skrev for fatterne Edith Wharton (1862–1937) og Ogden Codman Jr. boken The Decoration of Houses i 1897. Her benyttes betegnelsen interiørdekoratør, men senere har formgiver, romplanleg ger, romkunstner, interiørde signer og interiørarkitekt blitt gjeldende. Boken var en protest mot dårlig smak og vulgaritet og ble en banebrytende interiørguide som mange andre bøker om interiørde sign bygger videre på. I 1899, altså bare

William Morris ‘Acanthus’ tapet fra 1875.