Dette er en bok som viser muligheter for en annerledes undervisning ved hjelp av interaktive tavler. Hensikten er å gi lærere og lærerstudenter en kort innføring i bruk av tavlene, og samtidig som den retter blikket mot metodiske tips. Interaktive tavler i skolen er utformet for læringsledelse, økt dialog og interaktivitet i klasserommet, og boken vil medvirke til å gjøre «lærerens tavle» om til «vår tavle». Sentrale temaer er blant annet lese- og skriveopplæring og matematikk. Alle eksemplene er prøvd ut i praksis og kan brukes og utvikles i lærernes egne undervisningsopplegg. Målgruppen er lærere og lærerstudenter som ønsker å gi tavleundervisning et løft gjennom økt elevaktivitet for læring. Boken vil også kunne fungere som idéutkast for videre arbeid og utvikling av undervisningsopplegg med interaktive tavler i klasserommet.
Tor Arne Wølner er førstelektor ved Institutt for pedagogikk, Høgskolen i Vestfold. Han har i en årrekke arbeidet med undervisning, pedagogikk og integrering av digitale medier i et didaktisk perspektiv. Han har også vært initiativtager til et eget studium for bruk av interaktive tavler i undervisningen ved Høgskolen i Vestfold. Arbeidsområder er: • interaktive tavler (IAT) i undervisningen • Pedagogikk med hovedvekt på klasseledelse og dialogen i klasserommet med IAT • lese- og skriveopplæring med bruk av digitale medier • IAT og IKT i grunnskolelærerutdanningen 5.–10. Wølner var også forsker og prosjektleder i det nordiske prosjektet Nordic Smart Board Project fra 2010–2011 og er norsk prosjektleder for EU-prosjektet GNU (Grenseoverskridende Nordisk Undervisning) fra 2011–2014. Forfatteren har publisert flere artikler og bøker, og var blant annet medforfatter til boken Digital kompetanse. IKT på 1.–4. årstrinn.
ISBN 978-82-7634-989-4
9 788276 349894 www.cda.no
Digitale tavler outline.indd 1
13.03.13 11:54
Forord
Interaktive tavler er en ny læringsressurs i mange klasserom her i landet. For noen er det imidlertid fortsatt kun et begrep og noe fjernt. Samtidig har jeg registrert at skoleledere og relevante kommunale myndigheter har sett at dette er en del av fremtiden, og de har derfor investert i slikt utstyr. Likevel har mange erfart at dette kun har blitt en kostbar tavle. En tavle som brukes på tradisjonelle måter – altså som en vanlig krittavle og skjerm for PowerPoint-visning. Etter et nært samarbeid med flere kommuner og skoler tok jeg initiativ til å starte et eget studium for interaktive tavler. Bakgrunnen var at mine observasjoner i skolen viste investeringene, men også manglende strategier for å gi lærerne nødvendig pedagogisk opplæring i det å bruke interaktive tavler som læringsverktøy. Samtidig publiserte vi den første norske boken om bruk av SMART Board. Etter å ha undervist lærere og studenter om bruk av interaktive tavler i tre år, og ledet det norske samarbeidet i et nordisk SMART Board-prosjekt, har jeg samlet en rekke nye og viktige erfaringer. I samarbeid med Cappelen Damm har jeg derfor utviklet denne boken som gir et innblikk i arbeidet med interaktive tavler i flere fag. I tillegg skal den fungere som en idékilde, slik at lærere kan bli inspirert til å
utvikle egne presentasjoner for interaktiv tavle og en dialogisk interaktiv undervisning. I arbeidet med boken har jeg vært avhengig av innovative skoler og deres personale. Dette omfatter lærere i Nordic SMART Board Project og lærere som har tatt videreutdanning. Alle har vært villige til å prøve ut og utforske nye arbeidsmåter i klasserommet. Uten dem ville boken neppe ha blitt skrevet. Gjennom veiledning, forskning og utviklingsarbeid – i samarbeid med kommuner og skoler – har dette blitt en bok som ikke bare legger vekt på det digitale, men også på metodiske tips for elevaktivitet, samarbeid, refleksjon og vurdering for læring. Den viktigste faktoren i integreringen av interaktive tavler i undervisningen er læreren eller didaktikeren, som ser etter elevenes læringspotensial og utviklingsmuligheter. Uten slike kreative og utviklingsvillige personer vil det ikke være mulig å integrere interaktive tavler og medier og dermed skape et verktøy for refleksjon og læring. Uten dem vil også en interaktiv tavle forbli lærerens undervisningsverktøy istedenfor å bli «vårt» undervisningsverktøy – noe som her betyr å bruke den interaktive tavlen sammen med elevene. Disse lærerne er foreløpig ikke i flertall, men jeg ser konturene av noe. Jeg ser stadig nye Forord 3
102905 GRMAT Interaktive tavler i skolen 130101 #2.indd 3
07.03.13 09:22
tenkende og reflekterende lærere som «ser» egne elever, og som forstår når en interaktiv tavle kan være nyttig eller unyttig. I den forbindelse vil jeg rette en stor takk til egne studenter i videreutdanning. Spesielt lærere fra Øst-Finnmark, Moss og Gulskogen skole i Drammen, og i tillegg alle de som har vært med de tre første årene med interaktive tavler på Høgskolen i Vestfold. Gjennom samarbeid og tilbakemeldinger har de gitt meg inspirasjon og troen på at jeg er på rett vei når det
gjelder en mer naturlig integrering av interaktive tavler. Og til slutt må jeg ikke glemme min kollega Kåre Kverndokken, som jeg har samarbeidet med innenfor grunnleggende og videregående skrive- og leseopplæring. Dette har gitt rom for nytenkning og fremskritt i arbeidet med interaktive tavler. Høgskolen i Vestfold, desember 2012 Tor Arne Wølner
4 Forord
102905 GRMAT Interaktive tavler i skolen 130101 #2.indd 4
07.03.13 09:22
krive-
5 Arbeide med bokstaver og ord
Interaktiv tavle og arbeid med lese- og skriveferdigheter har blitt en vinner i mange skoler. I tillegg til at elevene bruker blyant, farger, lesebøker og nettressurser, har den interaktive tavlen vært med på å skape både motivasjon og interaktivitet i klasserommet (Egeberg, Wølner mfl., 2011). IAT har det fortrinnet at elevene kan være med på å streke under, flytte, forstørre, gjemme, sammenligne og mye mer. Dessuten får læreren – gjennom å undervise i den første lese- og skriveopplæringen – en god dialog og ulike typer samtaler rundt bokstav innlæringen. Det kan arbeides med språklig bevissthet som fonologisk, morfologisk og syntaktisk bevisstgjøring (Frost, 2009; Kverndokken, 2012). I de kommende avsnittene blir det gitt eksempler på arbeid med bevisstgjøring. Dette er enkle øvelser som kan gjøres på en interaktiv tavle for variasjon, motivasjon, dialog og interaktivitet i klasserommet, og vi ser på hvordan slike presentasjoner kan utformes.
bokstavene. Læreren fører en samtale med elevene og spør om noen vet hva noen av bokstavene heter, om de kan finne bokstaven navnet deres starter med osv. Slike oppgaver kan gjerne overføres til en interaktiv tavle gjennom programvaren SMART Notebook eller Promethean ActivInspire. Begge programmene gir muligheter for utforming av interaktive sider for arbeid med bokstaver. I programmenes bildegallerier finnes bilder og tall som kan brukes til dette. Alternativt kan læreren skrive inn og eventuelt sette farge på hver bokstav selv spesielt dersom det er ønskelig å ha en bokstavtype som foretrekkes for god gjenkjenning.
Bokstavenes form I begynneropplæringen bruker mange lærere bokstaver i plast, tre eller papir som de sprer ut på gulvet. Elevene er i grupper og sitter sammen med læreren på gulvet, i ring rundt
Figur 5.1 Den første lese- og skriveopplæringen
28 Kapittel 5
102905 GRMAT Interaktive tavler i skolen 130101 #2.indd 28
07.03.13 09:22
Bokstav i ord Neste skritt i bokstavenes verden kan være å arbeide med de enkelte bokstavene og gjenkjenning av dem. I den første øvelsen som skisseres her, er oppgaven å gjenkjenne ord som begynner på i, har i inni seg eller slutter på i. Flere av lærebøkene har bilder og oppgaver for slikt arbeid, men det er også mulig å lage egne oppgaver som kan brukes interaktivt med elevene. I øvelsen har læreren lagt inn forskjellige bilder som har bokstaven i seg, og bilder som ikke har denne bokstaven i seg. Nederst på presentasjonssiden er det lagt inn et rektangel med en annen farge enn bakgrunnen. På den måten kan det bli en magisk firkant. Lærer samtaler med elevene, og første spørsmål kan være om de ser noe på tavlen som begynner på i. Når elevene finner bilder, kan de dra det inn over rektangelet, og ordet vises. Oppgaven lages enkelt ved at læreren skriver inn alle ordene og setter bakgrunnsfargen utenfor den blå boksen som bokstavfarge. Teksten blir da synlig når den trekkes inn over boksen. Deretter aktiveres bilde og ord, og læreren bruker funksjonen Gruppering i SMART Notebook og knappen Gruppert i ActivInspire. Da blir bildene koblet sammen, og kan flyttes som et objekt. Ordet
følger med når bildet flyttes, og vises når det kommer over det ensfargede rektangelet. På samme måte kan det lages forskjellige oppgaver og oppgavetyper for andre bokstaver. For å få de forskjellige gruppene bestående av ord og bilde til å legge seg over boksen, velges objektets menyvalg Sortere, hvor det er mulig å bestemme hvilket objekt som skal være fremst og bakerst. ActivInspire har en lignende funksjon, men her opereres det med tre forskjellige lag, i tillegg til at brukeren kan bestemme rekkefølgen på lagene. En annen måte å utforme bokstaver på kan være å bruke SMART Notebooks interaktive galleri. Der finnes diverse interaktive «maskiner» som gir elevene en lignende type oppgave, men mer som et spill. Her er det viktig å nevne at læreren styrer elevenes handlinger gjennom dialog. Hvis ikke, kan det fort bli en behavioristisk arbeidsgang med stimuli–respons, og lite refleksjon rundt aktiviteten. «Maskinen» hentes fra galleriet og dras inn på en tom side. Denne gangen brukes S og s som oppgave, og da kan vi benytte bilder med s i tre varianter – først, i og til slutt. Dersom læreren kun ønsker at elevene skal arbeide med å finne bilder med ord som begynner på s, er det enkelt å bytte fra den ene til den
Figur 5.2 Bokstavene
Figur 5.3 Ord med i
Figur
Arbeide med bokstaver og ord 29
102905 GRMAT Interaktive tavler i skolen 130101 #2.indd 29
07.03.13 09:22
Figur 5.4 Interaktivt objekt – Vortex (image)
Vortex
Vortex age)
Figur 5.5 Redigere Vortex (image)
andre eller til alle tre. «Maskinen» – eller det interaktive verktøyet – heter Vortex (image) for bruk med bilder eller bare Vortex for arbeid med ord. En tom Vortex (image) ser ut som over, og det interaktive verktøyet kan velges i forskjellige farger. I en Vortex er det to spiraler som kan trekke bildene inn i seg eller kaste dem tilbake. Trykk på Edit-knappen for å lage dette. Inne i Vortex-editoren kan det velges to svartyper, hvor det for eksempel kan velges ord med s eller alternativene over. I eksempelet er det valgt bilder og ord med eller uten s. Det er her lærerens samtale med elevene er viktig, og da kan læreren selvfølgelig også velge om det
Figur 5.6 Elevarbeid med Vortex (image)
skal være ord som begynner på s, eller ord som slutter på s. Bildene dras inn over spiralen hvor de hører hjemme og blir «slukt» av valgfritt roterende eller ikke-roterende spiral. Er bildet trukket inn over feil spiral, kastes det tilbake til sin plass i feltene under. På denne måten kan mange oppgaver med bokstaver, tall eller andre typer spørsmål utformes ved hjelp av det interaktive verktøyet Vortex. Dette gir variasjon i arbeidet, og elevene blir aktive og engasjerte. SMART Notebooks Galleri og Lesson Activity Toolkit har begge mange interaktive multimedier. Det anbefales å gå gjennom disse for å se hva som er tilgjengelig for undervisning. Dersom galleriene ikke er i mappesystemet til venstre, kan de lastes ned fra Smarttech. com. I tillegg er det mulig å søke på Internett etter det som heter flashfiler med endelsen .swf og flashvideo med endelsen .flv. Begge disse filformatene kan lastes inn som objekter i SMART Notebook. Innsettingsmenyene for filformatene ligger under toppmenyvalget Sett inn. Promethean ActivBoard har en del lignende muligheter, men det må lastes ned ressurs pakker fra Prometheans nettsted Promethean
30 Kapittel 5
102905 GRMAT Interaktive tavler i skolen 130101 #2.indd 30
07.03.13 09:22
9 Å bli i en tekst
For å illustrere et slikt arbeid på interaktiv tavle tar vi tak i Kåre Kverndokkens eksempel «En mørk historie» fra Safari 3, Lesebok A (Kverndokken, 2006). Den gir fortellertrening gjennom kreativ lesing og en start med kor lesing. Historien starter slik: Det var en gang en mørk, mørk skog, og gjennom den mørke, mørke skogen gikk det en mørk, mørk vei som førte til et mørkt, mørkt hus. osv.
i Ac-
De fleste vil nok også se at det ligger flere muligheter til dialog og læring gjennom en tekst som dette, og at åpningsbildet i seg selv kan ha flere innganger. Presentasjonen under temaet er denne gangen gjort med Promethean Activ Inspire, men kan – som de aller fleste presentasjoner i boken – lages og brukes i både ActivInspire og SMART Notebook. Teksten til «En mørke historie» kan i undervisningen tidligere ha vært brukt til lesing og annet arbeid, og overgangen til den interaktive tavlen utvider nå mulighetene til å bli i teksten. Det blir en annen måte å arbeide på enn om det bare skulle vært brukt tekst og PowerPoint for å få en felles tekst på stor skjerm.
Vi skal gå igjennom en del muligheter som ligger i bruk av den interaktive tavlen. Når tekstene presenteres på en interaktiv tavle, kan det brukes samlesing og lesemodellering. Det kan arbeides med ortografiske lesestrategier for å variere fremføringen gjennom stemmebruk. Det kan brukes hviskestemme, volumet kan endres i teksten som helhet, eller for hvert avsnitt. Det kan leses med skummel stemme, eller det kan brukes flere forskjellige lesestiler, som for eksempel høytlesing med innslag av talekor, dvs. bare på ordene mørk, mørkt og mørke. Der fremgår det av sammenhengen hvilke ord elevene må velge. Mulighetene er mange, og teksten er tilgjengelig på den måten læreren ønsker den skal være det.
Figur 9.1 «En mørk historie» i ActivInspire
48 Kapittel 9
102905 GRMAT Interaktive tavler i skolen 130101 #2.indd 48
07.03.13 09:22
I «En mørk historie» blir det gitt eksempler gjennom modellering og høytlesing med innslag av talekor. Det skal finnes varianter av samme ord, eller synonymer, som gjør at fortellingen endres, og det skal arbeides med gjenfortelling. Til slutt kan elevene fortsatt bli i teksten og arbeide med en felles sammensatt tekst på den interaktive tavlen, samtidig som de arbeider med sine egne lesekompetanser. På en interaktiv tavle kan læreren bruke det «gamle» trikset med å legge et ark over deler av teksten – som på en overheadprojektor – slik at elevene ikke ser alle tekstene på én gang. I Promethean ActivInspire finner vi et verktøy som kalles Rullegardin, og i i SMART Notebook heter det Skjermskyggelegger. Begge disse fungerer slik at de kan dekke tekst og dras horisontalt og vertikalt – ut fra hvordan læreren ønsker å presentere teksten.
Når lærer og elever har vært gjennom «En mørk historie», som beskrevet over, kan de likevel fortsette med å være i teksten. Elevene kan gjøre dette gjennom andre aktiviteter som gjør at lesetreningen og det muntlige blir fremhevet, for eksempel ved at de sammen lager en historie. På en interaktiv tavle kan fortellingen formidles på nytt, men denne gangen med elevene som
aktive samarbeidspartnere. «En mørk historie» kan bli en digital fortelling, enten ved at elevene lager den på hver sin PC, eller at de lager den sammen på den interaktive tavlen. Fremgangsmåten vises gjennom denne historien, men slike fortellinger kan også skapes med andre tema. På Sylling skole i Lier laget elevene på første trinn eventyret om Bukkene Bruse på denne måten, men den gangen uten interaktive tavler. De arbeidet på PC. Når skjermen er stor, kan ses av alle og er trykkfølsom, kan fremgangsmåten overføres til felles arbeid på felles skjerm. Alle bilder som skal brukes, utformes av elevene og settes sammen til en animasjon gjennom programmer som MS Live Movie Maker eller Photostory (Høiland, Winje og Wølner, 2012). I arbeidseksempelet vil elevene denne gangen bli i den mørke historien, og vi forutsetter at de har arbeidet med bildene før de settes sammen som i eksempelet. Det skal bli en bildefortelling om «En mørk historie», hvor elevene i fellesskap setter på plass bilder og leser inn tekst. Før arbeidet med fortellingen starter, bør læreren og/eller elevene ha lagt bildene sine inn i en felles arbeidsmappe på datamaskinen. Når alt er på plass, kan programmet Photostory startes opp og vises på den interaktive tavlen. Fra nå av vil alt arbeidet foregå på en interaktiv tavle hvor elevene kan bruke hendene til å klikke på knapper og dra bilder inn i fortellingseditoren.
Figur 9.2 Høytlesing i klassen
Figur 9.3 Photostory oppstartsvindu
Lage fortelling på IAT
Figur
Figur
Å bli i en tekst 49
102905 GRMAT Interaktive tavler i skolen 130101 #2.indd 49
07.03.13 09:22
MART
eny yene i
12 Matematikk
Både SMART Notebook og ActivInspire har matematikkverktøy, men det er en del forskjeller mellom dem. For å få frem innhold og ulikheter vil hvert av programmene presenteres før de trekkes inn i eksempler på arbeid med matematikk og interaktiv tavle.
Matematikk i SMART Notebook SMART Notebook har en matematikkmodul med lisensnøkkel, og denne må kjøpes separat. Når matematikkmodulen er inne, vil den komme opp som et eget valg på toppmenyen. Det vil si at det kommer en formeleditor under menyvalget Ligninger, Graftabell for å utforme en tabell for funksjonsverdiene til en graf. Alternativet Graf gir forskjellige valg av grafer i et aksesystem. Når lærer eller elev trykker på knappen π, kommer det frem en egen knapperad med de samme valgene som i menyen, hvor det vises tydelig hva som ligger bak. I tillegg har denne raden et valg for uregelmessige polygoner. Fra før ligger knappene for passer, linjal og gradskive til venstre for π. Disse er også til stede uten at matematikkmodulen er installert. For å aktivere formeleditoren klikkes det på Σ i matematikkpanelet. Deretter må skrivemer-
ket settes på siden. Da kommer skrivefeltet og formeleditorens taster opp. De vises der hvor skrivemerket plasseres på siden i SMART Notebook. Formler og tall i SMART Notebook behandles som et eget objekt. Det vil si at en formel kan flyttes rundt og plasseres på siden. Et dobbeltklikk på en formel åpner opp for redigering. Etter en kort gjennomgang av matematikkfunksjonene vil det bli presentert noen eksempler som viser spesielle muligheter i SMART Notebook. ActivInspire, som presenteres under, vil trekkes inn for å vise noen av verktøyene som SMART Notebook ikke har.
Figur 12.1 Matematikkmeny i SMART Notebook
Figur 12.2 Matematikkverktøyene i SMART Notebook
62 Kapittel 12
102905 GRMAT Interaktive tavler i skolen 130101 #2.indd 62
07.03.13 09:22
Figur 12.6 Matematikkknappene i ActivInspire
Figur 12.3 Sett inn linjal
Figur 12.4 Formeleditor i SMART Notebook
Figur 12.5 Matematikkmenyen i ActivInspire
Matematikk i ActivInspire I motsetning til SMART Notebook har Activ Inspire matematikkverktøyet integrert i hovedprogrammet. Den har noen færre muligheter, men samtidig har den noen gode funksjoner som burde vært integrert i Notebooks matematikkmodul. ActivInspires matematikkverktøy er et eget valg under Verktøy på menylinjen. Der er valget Matteverktøy, som viser de samme verktøyene som i SMART Notebook, men som bl.a. har Terningtriller som eget matematikkverktøy for sannsynlighetsregning. SMART Notebook har også en Terningtriller som hentes inn fra galleriet.
Figur 12.7 Formeleditor i ActivInspire
Dersom læreren ønsker å ha matematikkverktøyet i ActivInspire mer tilgjengelig og som knapper på knapperaden, kan de hentes frem ved valget Sett inn og Bytt profil. Da kommer det frem et valg – Matematikk – som ved aktivering legger inn nedenstående knapperad på toppmenyen. Formeleditoren vises også her med symbogså en terningtrillerolet π, men har et annet utseende enn i SMART Notebook. I ActivInspire kommer den frem i et eget skrivevindu med formelknappene over skrivefeltet. Når formelvinduet lukkes, vil formelen legges på presentasjonssiden, og den kan flyttes. På samme måte som i SMART Notebook kan et dobbeltklikk på formelen aktivere formelen, slik at den kan endres.
Figur Activ
Figur spire tivIns
Brøk Et tema som er med elevene fra barneskole til ungdomsskole, er brøk. Kunnskap rundt arbeid med brøk er nyttig i mange sammenhenger. Her Matematikk 63
102905 GRMAT Interaktive tavler i skolen 130101 #2.indd 63
07.03.13 09:22