5 minute read
Konfliktnivå
Vi vil her definere konflikt ut fra tre ulike nivåer: lavt, moderat og høyt konfliktnivå. Hensikten med denne inndelingen er å kunne kjenne igjen påregnelige faktorer der vi ser en utvikling i retning av konfliktfylt atferd, slik at vi aktivt kan forebygge en negativ konflikteskalering.
Konflikthåndtering defineres i denne boken slik: evnen til å forvente og oppfatte konfliktnivået i ulike situasjoner, for slik aktivt å kunne håndtere påregnelige konfliktsituasjoner.
Utgangspunktet vårt er at du som profesjonell yrkesutøver så langt det er mulig, har et ansvar for og en interesse i å kunne forutse og forebygge eventuelle faktorer som kan medføre konflikteskalering.
Boken er skrevet i et proaktivt, handlingsrettet perspektiv. Det vil si at du ved å ha kunnskap om hvordan du kan håndtere konflikter på ulike nivåer, aktivt kan kommunisere på en måte som skaper størst mulig grad av kontroll for alle impliserte. Motsetningen kan beskrives som reaktiv: Fremfor å se for seg ulike situasjoner og hvordan vi kan påvirke dem på forhånd, tenker vi i ettertid på hva vi kunne ha gjort annerledes. Et slikt passivt perspektiv kan vokse frem der vi har manglende kompetanse og lav opplevd mestringstro. På samme måte som vi opplever å ha en naturlig kompetanse i å kommunisere, kan vi oppleve å ha en naturlig kompetanse i å håndtere konflikter. Gjennom yrkespraksis får vi ytterligere praktisk erfaring med ulike konfliktsituasjoner og utvikler en økende trygghet i hvordan vi kan håndtere dem. Ved siden av å være en menneskelig ferdighet er konflikthåndtering et fag med en bred forskningsmessig plattform, og det er derfor viktig å fordype seg i emnet under utdanning og i videre arbeidsliv.
Inndelingen i konfliktnivåene vi her vil presentere har blitt benyttet ved undervisning i kommunikasjon og konflikthåndtering på høgskole- og universitetsnivå samt ved organisasjonsutvikling i justissektoren. Hensik-
14
ten med denne praktiske inndelingen er å kunne kjenne igjen påregnelige faktorer der vi ser en utvikling i retning av konfliktfylt atferd.
Situasjoner med lavt konfliktnivå defineres her slik: arbeidssituasjoner som i sin natur kan ha en kime til uenighet, der en videre konflikt kan utvikles som følge av manglende samhandling.
Dette er situasjoner der du som utgangspunkt ikke opplever at en konflikt er til stede, og stressnivået hos deg som den profesjonelle parten er i utgangspunktet lavt. Vi kan se for oss arbeidssituasjoner der du skal yte hjelp, gi råd eller annen ønsket bistand. Der det ikke lykkes å skape en felles forståelse for situasjonen og hvordan denne kan håndteres, kan misforståelser og uenigheter oppstå som en naturlig utvikling. Dette kan være tilfellet der dere misforstår hverandres intensjoner eller har motstridende forventninger.
Situasjoner med moderat konfliktnivå defineres slik: arbeidssituasjoner der man som profesjonell yrkesutøver naturlig kan møte motstand.
I slike situasjoner vil stressnivået hos den profesjonelle parten være moderat. Vi kan se for oss situasjoner der du i større grad griper inn overfor den andre. Dette kan finne sted i forbindelse med for eksempel utøvelse av en form for kontroll, grensesetting, avvisning eller andre tiltak som naturlig kan oppleves som negativt hos den andre. I motsetning til situasjoner med lavt konfliktnivå er det her et større potensial for en opplevd konflikt og motsetning. Du kan naturlig oppleve å møte motstand. Der motstanden håndteres på en god måte, vil konfliktnivået reduseres, og det skapes en felles plattform for videre samhandling. Du kan oppleve at denne typen situasjoner er knyttet til en tautrekking mellom en profesjonell og en relasjonell vinkling. Der du opplever at konflikten går fra sak (profesjonell) til deg som person, må du forvente økt risiko for videre negativ konfliktutvikling, som trakassering.
15
Situasjoner med høyt konfliktnivå defineres slik: arbeidssituasjoner som innebærer fare for å bli utsatt for vold og trussel om vold.
Dette er situasjoner der man opplever en viss grad av subjektiv fare, og stressnivået hos den profesjonelle parten er høyt. Opplevelsen av fare og frykt kan skyldes at konfliktsituasjonen har eskalert, slik at du nå møter trusler om videre voldelig atferd. Der du ikke reagerer hensiktsmessig på slike trusler, kan videre konflikteskalering med voldelig atferd bli resultatet. I enkelte situasjoner kan voldsutøvelse være nært forestående. Dette er svært krevende situasjoner, der risiko for fysisk skade eller uheldige psykiske påvirkninger kan være nærliggende. Det vil her også kunne være fare for at en uskyldig tredjeperson kan komme til skade. I denne typen alvorlige situasjoner vil din respons påvirkes av persepsjonsprosessen og din forståelse for sitasjonen og rammene som påvirker denne. Videre i boken vil du lære mer om situasjonsforståelse, beslutningstaking og situasjonsvurdering – slik at du møter høyt konfliktnivå best mulig forberedt. Du vil også få innsikt i hvilke psykologiske forsvarsmekanismer som påvirker deg, og hvordan mental forberedelse kan fremme eller hemme din evne til å ivareta både egen sikkerhet og virksomhetens omdømme.
Figur 1.1 Konfliktnivå Høyt
Moderat
Lavt
16
Tabell 1.1 Konflikteskalering
Konfliktstadier
1. Ingen opplevd konflikt 2. Misforståelser og uenigheter
3. Utfordring av din rolle som yrkesutøver 4. Trakassering av deg som person
5. Trusler 6. Aggressiv/voldelig atferd
Konfliktnivå
Lavt
Moderat
Høyt
Utviklet fra Bjørklund, 1997 med utgangspunkt i arbeidsmiljølovens § 4-3
Konflikters dynamiske utvikling krever at vi har kompetanse til å takle konflikter på alle nivåer. De ulike konfliktnivåene krever ulike faglige tilnærminger og ulike verktøy, fra å kommunisere slik at det ikke oppstår uenigheter og misforståelser, til å håndtere en aggressiv person. Kjenner vi igjen de ulike stadiene, kan vi i tide intervenere på en fornuftig måte, slik at situasjonen ikke eskalerer videre. Vi bør derfor utvikle en bredest mulig falig plattform for konflikthåndtering, slik at vi har mange ulike verktøy til disposisjon. Dette er spesielt viktig der konflikteskaleringen går hurtig, i situasjoner som vi i ettertid tenker at utviklet seg raskt fra å være helt rolige til plutselig å bli aggressive. Vi vil da ha opplevd at situasjonen utviklet seg fra stadium 1 direkte til stadium 6, fremfor gradvis. Med økt kompetanse vil vi imidlertid kunne opptre slik at vi ikke utsetter oss selv for slik akutt påvirkning. Vi kan gjøre dette ved å øke vår evne til å oppfatte både verbale og nonverbale signaler på eskalering, momenter i situasjonen, og til å tilpasse vår atferd slik at vi ikke øker, men reduserer risikoen. Denne typen arbeidssituasjoner er tydelig knyttet til arbeidsmiljølovens krav og vil utløse en aktivitetsplikt hos arbeidsgiver. Her vil arbeidsmiljølovgivningens grunnleggende krav til både risikokartlegging, risikokjennskap, utvikling av skreddersydde tiltak, trening og oppfølging være gjeldende. Det vil videre være skjerpet krav til ledelse av ansatte som kan møte situasjoner med høyt konfliktnivå i sitt arbeid. Dette vil også være arbeidssituasjoner som gir økt oppmerksomhet fra offentligheten og media – spesielt der personer kommer til skade. Digitale flater kan forsterke dette bildet og det opplevde kompetansebehovet ytterligere. Det er grunn til å anta at denne tematikken blir tydeligere i årene som kommer. En årsak til
17
