Globale helse av Sandvik Haaland, Melberg og Husøy Onarheim (utdrag)

Global helse

Marte Emilie Sandvik Haaland, Andrea Melberg og

Kristine Husøy Onarheim

Global helse

en innføring

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2026

ISBN 978-82-02-82766-3

1. utgave, 1. opplag 2026

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

Omslagsdesign: Gisle Vagstein – deTuria Design

Design og sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS, 2026

Forfatterne har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO).

Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.

Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:

www.cda.no

akademisk@cappelendamm.no

Innledning

God helse er et grunnleggende gode som er ulikt fordelt mellom mennesker og mellom land. Sykdommer og plager som er vanlige et sted i verden, kan være uvanlige et annet sted i verden. Samtidig er det også en rekke likhetstrekk i helseforhold på tvers av land og kontinenter. Mens malaria hovedsakelig rammer land i tropiske og subtropiske klimasoner, er sykdommer som kreft eller hjerte- og karsykdommer utbredt på tvers av geografiske skiller. Sterke helsesystemer og godt utbygde primærhelsetjenester er viktige byggesteiner for å fremme god helse uavhengig av hvor i verden man er. Spørsmål om hvordan helseutfordringer oppstår, og hvordan de kan løses på tvers av land og regioner, er kjerneområder innen fagfeltet global helse.

For en norsk helsefagstudent kan det være naturlig å lure på hvor for det er nødvendig å lære om helseutfordringer og helsesystemer i andre deler av verden, og hvilke tiltak som kan løse disse. Til disse spørsmålene finnes det flere svar.

I en globalisert verden flytter både mennesker og gjenstander seg raskt over store avstander. Det betyr at helsetilstanden til befolkningen i Norge er stadig tettere knyttet til helsesituasjonen i andre deler av verden. Pandemier som hiv/aids og covid-19 viser at sykdommer ikke respekterer landegrenser. Samarbeid på tvers av land er der for nødvendig for å håndtere helseutfordringene verdenssamfunnet står over for. Å studere helsesystemer og helsesituasjoner i andre land, kan også gi innsikt i hvilke helsefremmende tiltak som fungerer, og hvilke som kanskje ikke fungerer like godt. Slik kan deling av kunnskap og felles læring på tvers av land og geografi bidra til å sikre best mulig folkehelse og helsetjenester også her hjemme.

Helse er tett knyttet til økonomiske forutsetninger. Fattigdom, både på individuelt og nasjonalt nivå, er en av de viktigste bakenforliggende årsakene for uhelse. Dette er dypt urettferdig. Der for vil mange mene at mennesker som lever i høyinntektsland med gode økonomiske for-

utsetninger, har et ansvar for å bidra til å redusere helseutfordringene i land med dårligere økonomiske vilkår. I Norge har befolkningen god tilgang til helsetjenester og kompetanse, noe som bidrar til at nordmenn sjelden opplever helseutfordringer som for eksempel høy spedbarnsdødelighet eller sykdommer som kolera. Kolera er direkte knyttet til urent drikkevann og dårlige sanitære forhold. I mange tiår har man hatt kunnskap om hva som skal til for å forebygge dette. Likevel vedvarer disse helseutfordringene i mange deler av verden. Økonomisk ulikhet er også en bakenforliggende årsak til helseutfordringer i Norge og i andre høyinntektsland. Global helse gir innsikt i hvordan økonomiske forutsetninger, helsesystemer og uhelse henger sammen, noe som kan bidra til bedre forebygging av slike ulikheter også her hjemme. Global helse handler om mer enn hvilke helseutfordringer ulike land har, og hvordan de forsøker å løse dem. Det handler også om hvordan verdenssamfunnet har organisert seg for å bedre hele verdens helsesituasjon. Norge er en aktiv part i mange globale organisasjoner som jobber med helse. Den norske staten bidrar med betydelig økonomisk bistand gjennom globale organisasjoner og fond som skal bekjempe sykdommer som tuberkulose og hiv/aids, eller som jobber med utfordringer som for eksempel mødredødelighet. Kunnskap om hvordan disse initiativene fungerer, er viktig for å forstå hvordan beslutninger tas, og hvordan land som Norge kan bidra til å fremme global helse på best mulig måte.

I denne boken gir vi en innføring i sentrale spørsmål innen global helse. Hvilke utfordringer står global helse over for i dag, og hva skal til for å løse dem? Hvordan blir prioriteringer i global helse satt, og hvem er det som setter dem? For å gi innblikk i disse spørsmålene gir vi en oversikt over de viktigste globale helseutfordringene og beskriver hvordan ulike perspektiver kan brukes for å forstå dem. Vi tar for oss ulike måter å organisere helsesystemer på, og hvordan dette påvirker befolkningens helse. Videre gir vi et innblikk i aktørene i global helse og hvordan disse jobber. Vi ser også nærmere på hvordan helse måles, på hvilke måter helse er ulikt fordelt og hvilken rolle faktorer som økonomiske forutsetninger, historiske baktepper og kulturelle faktorer virker inn på helsesituasjonen i ulike deler av verden. Til sist vil vi ta for oss hvordan helsearbeidere eller studenter bidrar til det sammensatte fenomenet global helse når de deltar på praksisopphold i andre

deler av verden. Innledningsvis rettes oppmerksomheten mot fagfeltet global helse, inkludert en kort forklaring av hva det er og hvordan det har utviklet seg.

Om denne boken

Som en innføring i global helse gir denne boken korte introduksjoner til sentrale temaer. Siden slike korte introduksjoner kun kan ta med det mest grunnleggende, foreslår vi også videre lesing for hvert kapittel for dem som ønsker å fordype seg i temaet.

Å skrive en bok om global helse innebærer et ansvar. Global helse er, som vi vil vise i de kommende kapitlene, preget av fagfeltets historie og flere urettferdige praksiser. Lenge har feltet blitt fremstilt som noe som først og fremst skjer i «andre land», som regel afrikanske og asiatiske land. Som tre norske for fattere inngår vi i mønsteret der fagpersoner fra høyinntektsland får makt til å forme fagfeltet, på bekostning av personer fra land med de største helseutfordringene. For å være så åpne og ærlige som mulig vil vi der for redeg jøre for vår bakgrunn og kompetanse, og hvilke valg vi har tatt i prosessen med å skrive denne boken. Det vi ønsker, er å bidra til økt kunnskap og kritisk refleksjon om global helse. Heller enn å presentere endelige svar håper vi at boken kan være et utgangspunkt for læring og videre utforskning av et fagfelt som stadig utvikler seg. Kunnskap om spesifikke sykdommers utbredelse og behandling er ferskvare. Vårt mål er ikke å gi oppdatert kunnskap om diagnostikk og behandling av spesifikke tilstander. Slik kunnskap dekkes bedre i kliniske læreverk og kilder.

Hvem er vi?

Vi som har skrevet denne boken, er tre forskere med over ti års jobber faring innen global helse. To av oss er leger, og den tredje er medisinsk antropolog. Denne fagkombinasjonen gir oss en bred tilnærming til helse som noe som må forstås både medisinsk, biologisk, sosialt og politisk. Alle tre har lang fartstid som forskere og undervisere innen global helse. En av oss har også jobbet med global helse i Utenriksdepartementet og har dermed inngående er faring med global helsepolitikk som praksisfelt og samarbeid mellom land og globale aktører innen

dette fagfeltet. Alle har også er faring fra sivile samfunnsorganisasjoner som jobber med urettferdighet og helse både i Norge og internasjonalt.

Vi er alle kvinner som er født og oppvokst i Norge i siste halvdel av 1980-tallet, men har tilbrakt flere år i andre land. Til sammen har vi studert, jobbet og bodd i Norge, Argentina, Burkina Faso, England, Etiopia, Frankrike, Grønland, India, Nepal, Sverige, Tyskland, Uganda, USA og Zambia. Disse er faringene har gitt oss innsikt i ulike måter å tenke om helse på og i hvordan helsesystemer organiseres.

Vårt engasjement i global helse springer ut av en grunnleggende erkjennelse av at verden er urettferdig. Gjennom vår utdanning, faglige praksis og engasjement er vi trent i å se på helse og helsesystemer med et kritisk blikk for å avdekke, bekjempe og forbygge urettferdighet. Det betyr at vi også er opptatt av de maktskjevheter som ligger innebakt i selve fagfeltet. Disse perspektivene preger naturligvis også denne boken.

Hvordan betegner vi landene vi skriver om?

I en bok om global helse er det ikke til å unngå at ulike land vil deles inn i ulike kategorier. Helse og helsesystemer henger, som vi skal se, tett sammen med faktorer som historiske forhold, økonomiske ressurser og forhold til andre land og til globale aktører. Det er der for nødvendig å skrive om ulike kategorier av land med lignende historiske, økonomiske eller politiske forhold.

Hvordan slike kategorier lages og brukes, er likevel omdiskutert. I gamle lærebøker snakkes det om utviklingsland (u-land) og industrialiserte land (i-land). Dette var en måte å kategorisere land på etter graden av økonomisk utvikling, der u-land ble forstått som land med lav industrialisering og begrensede ressurser, mens i-land ble sett på som økonomisk avanserte og industrialiserte. Etter hvert ble denne todelingen kritisert for å være forenklet og for å legge til grunn at noen land er ferdig utviklet. Todelingen skjuler store forskjeller innad i land og forskjeller mellom land i de to gruppene. Dette førte til at begrepene gradvis ble mindre brukt. Da dette begrepsapparatet var vanlig å bruke, var oppmerksomheten rettet mot helse i såkalte u-land.

En annen måte å kategorisere land på er å snakke om «det globale nord» og «det global sør». Denne kategoriseringen legger både vekt på

historiske forhold og maktskjevheter mellom land i dag. Det globale sør refererer til land som på ulike måter har vært underlagt kolonial kontroll, eller som fortsatt opplever strukturelle ulemper i verdensøkonomien. Det globale nord viser i hovedsak til rike land med historisk kolonimakt og økonomisk dominans. Selv om begrepsapparatet «det globale nord» og «det globale sør» kan være nyttig, kan det også være forvirrende. Land som tilhører kategorien det globale sør ligger ikke nødvendigvis på den sørlige halvkule. Grønland er et eksempel på dette. Kategoriseringen fanger heller ikke opp land som ikke har vært kolonisert, men som likevel har utfordringer som ligner dem man hadde i tidligere kolonier.

I denne boken har vi valgt å bruke kategoriene høy-, mellom- og lavinntektsland for å kategorisere land. Denne måten å kategorisere land på bygger på Verdensbankens klassifisering av land basert på bruttonasjonalinntekt per innbygger i amerikanske dollar.1 Vi har valgt å betegne land på denne måten fordi den i mindre grad enn andre måter bygger på normative vurderinger. Kategoriseringen er også mye brukt av forskere og organisasjoner i global helse. Samtidig anerkjenner vi at bruttonasjonalinntekt heller ikke gir et fullstendig bilde av et lands situasjon, verdi eller fordeling av ressurser innad i et land. Alle slike kategoriseringer vil ha begrensninger og bør der for forstås som forenklinger som ikke dekker hele virkeligheten.

Hvilke eksempler bruker vi?

Global helse er et fagfelt som er opptatt av å bedre helse og fremme rettferdig fordeling av helsegoder i hele verden. Likevel har mye av forskningen i global helse dreid seg om sykdommer og uhelse i lav- og mellominntektsland, uten å anerkjenne at helse også kan være svært ulikt fordelt i høyinntektsland. Når vi skriver en lærebok i global helse, ønsker vi å bidra til å motvirke dette ved å bruke eksempler fra alle deler av verden, inkludert fra høyinntektsland. En lærebok skal samtidig gi en innføring i det som regnes som klassiske problemstillinger i global helse. Siden lav- og mellominntektsland har vært så sentrale

1 Our World in Data: How Does the World Bank classify countries by income? https://ourworldindata.org/world-bank-income-groups-explained

i fagfeltets utvikling, vil vi nødvendigvis vise til eksempler der fra når vi beskriver sentrale temaer innen fagfeltet. Vi håper å kunne bidra til en mer balansert fremstilling av global helse med relevante eksempler fra høy-, middel- og lavinntektsland.

Bokens struktur og kapitler

I det første kapittelet «Hva er global helse?» gir vi en kort introduksjon til ulike måter å forstå og definere global helse som fagfelt på. Vi ser også global helses historiske utvikling og forløpere. Videre presenterer vi noen sentrale utfordringer knyttet til maktskjevheter og ulikheter, men også til balansen mellom overbehandling og underbehandling.

Neste kapittel, «Globale helseutfordringer», gir en introduksjon til de problemstillingene som det har vært vanlig å forske på innen global helse. Dette inkluderer blant annet mødrehelse, spedbarnshelse og smittsomme sykdommer som tuberkulose, hiv/aids og malaria. I kapittelet introduserer vi også problemstillinger som er globale i den forstand at de rammer alle deler av verden, som helsekonsekvenser av klimaendringer, helsesikkerhet, krig og konflikt, migrasjon og ikkesmittsomme sykdommer.

Det er ikke mulig å forstå global helse uten en god forståelse av hva helsesystemer er, og hvordan de kan skille seg fra hverandre i ulike land. Der for handler kapittel 3, «Helsesystemer», om akkurat dette. I kapittelet gir vi en oversikt over de viktigste bestanddelene i et helsesystem og hvordan de virker sammen med hverandre. Videre tar vi opp temaer som finansiering, mangel på helsepersonell og rollen til tradisjonell medisin og uformelle aktører.

Kapittel 4, «Det globale helsesystemet», gir innsikt i mangfoldet av aktører som jobber med global helse. Her viser vi hvordan ulike organisasjoner har ulike roller og samfunnsoppdrag innen global helse, samt ulik makt og innflytelse. Slik gir dette kapittelet oversikt over det globale helsesystemet, og hvordan det styres og finansieres. Vi problematiserer også hvordan ulike interesser og strukturer kan bidra til bedre løsninger, men også føre til spenninger og interessekonflikter.

Kapittel 5, «Å måle global helse», tar for seg hvordan man i global helse går frem for å måle helsesituasjonen i ulike land. Her beskriver vi både ulike systemer for å klassifisere sykdommer, og hvordan

dødelighetsrater og sykdomsbyrde beregnes. Gjennom kapittelet viser vi hvordan slik tallfesting er nødvendig for å sammenligne helse og prioritere tiltak på tvers av land, men også hvordan dette ikke er en verdinøytral øvelse.

Kapittel 6, «Ulikhet i global helse», tematiserer hvordan ulikhet i helse kan forstås, bakenforliggende årsaker og hvordan redusere ulikhet i helse. Her ser vi på sammenhenger mellom fattigdom og uhelse, og hvordan disse påvirker tilgang til helsetjenester og mulighetene til å få best mulig nytte av helsevesenet. Kapittelet viser også hvordan kommersielle krefter kan påvirke helse, og hvordan helsevesenet kan bidra til å forsterke ulikhet i helse.

I kapittel 7, «Kultur og kontekst i global helse», ser vi nærmere på hvordan kultur og kontekst påvirker forståelsen av sykdom og helse. Her tar vi for oss hvordan kulturelle praksiser og strukturelle forhold former både sykdomsopplevelser og hvor godt helsetiltak virker. Gjennom kapittelet argumenterer vi for at en nyansert forståelse av kultur og kontekst er avgjørende for rettferdige og treffsikre tiltak i global helse.

Det siste kapittelet, «Praksisopphold i global helse», retter seg mot studenter eller helsefagarbeidere som planlegger eller vurderer å reise på praksisopphold i andre land. Vi tar opp praktiske og etiske utfordringer som kan oppstå under slik praksis og inviterer til refleksjon rundt disse.

Hva er global helse?

global helse er et bredt og sammensatt fagfelt som handler om hvordan helse og uhelse fordeles mellom mennesker og samfunn på tvers av landegrenser. I dette kapittelet tar vi for oss hva global helse er og hvordan det defineres og avgrenses fra andre fagfelt. gjennom fagfeltets historiske utvikling beskriver vi hva som kjennetegner global helse i dag, og peker på hvordan faget er i kontinuerlig endring. Vi løfter også frem noen sentrale utfordringer i global helse knyttet til fordeling av makt og innflytelse, og til balansen mellom underbehandling og overbehandling.

Global helse er et fagfelt som kan være vanskelig å definere. Det kan for eksempel være vanskelig å avg jøre hvor grensene går mellom global helse, folkehelse og samfunnsmedisin. Er global helse det samme som folkehelse i andre deler av verden? Eller handler det utelukkende om sykdommer som truer hele verdens befolkning? Sannheten lig ger et sted midt imellom. Diskusjoner om disse spørsmålene har pågått blant eksper ter i flere tiår.2 En av utfordringene i å be svare dem er at global helse kan være mye forskjellig. Begrepet kan være et mål om å oppnå god helse for hele verdens befolkning. Det kan også være betegnelsen på et praksisfelt av helsearbeidere som jobber med de største globale helseutfordringene, eller et forskningsfelt, hvor forskere jobber med å identifisere utfordringer og fore slå løsninger på dem. I tillegg kan global helse være en tilnær ming til å forstå helse i et ulikhets- og urettferdighetsperspektiv. Denne bredden gjør at det er nødvendig å holde tungen rett i munnen når man forsøker å definere hva global helse er.

En ofte brukt definisjon er at «global helse er et studie-, forskningsog praksisfelt som setter forbedring av helse og rettferdig fordeling av helsegoder for alle verdens mennesker i sentrum».3 Her legges en bred forståelse av global helse til grunn, som omfatter helseutfordringer i alle land og på tvers av økonomiske og sosiale forutsetninger. Rettferdig fordeling av helsegoder står sentralt i denne definisjonen. Dette reiser dermed spørsmål som hvor for noen folkegrupper har lengre forventet levealder enn andre, eller hvor for noen land sliter med helseutfordringer som det finnes gode medisinske og teknologiske løsninger for. Selv om definisjonen ikke er knyttet til bestemte geografiske områder eller økonomiske forutsetninger, rettes både forskning og praksis i global helse seg mot bestemte land og regioner. Land som Verdensbanken definerer som lav- og mellominntektsland,4 i mange tilfeller tidligere

2 Garcia-Basteiro, A. L. & Abimbola, S. (2021). The challenges of defining global health research. BMJ Global Health, 6(12), Artikkel e008169. https://doi.org/10.1136/ bmjgh-2021-008169

3 Koplan, J. P., Bond, T. C., Merson, M. H., Reddy, K. S., Rodriguez, M. H., Sewankambo, N. K. & Wasserheit, J. N. (2009). Towards a common definition of global health. The Lancet, 373(9679), 1993–1995. https://doi.org/10.1016/S01406736(09)60332-9

4 World Bank Group. (u.å.). Low & middle income countries. Hentet 28. mars 2026 fra https://data.worldbank.org/country/low-and-middle-income

kolonier, er oftere gjenstand for både forskning og helseprogrammer med merkelappen global helse. Dette gjenspeiles også i det som anses som «klassiske problemstillinger» innen global helse, som tuberkulose, spedbarnsdødelighet, mødredødelighet og hiv/aids. Disse helseutfordringene rammer i betydelig mindre grad høyinntektsland i dag, men er vedvarende problemer i mange lavinntektsland i Afrika og Asia.

Det finnes god medisinsk behandling eller gode forebyggende tiltak for de fleste av disse «klassiske» helseproblemene. I Norge falt for eksempel forekomsten av tuberkulose ettersom levestandarden økte og folk ikke lenger bodde så trangt. Samtidig kunne helsetjenestene bedre følge opp og behandle de som ble syke. I et globalt helseperspektiv oppleves det som urettferdig at hvor du er født i verden skal påvirke din risiko for å rammes av og få behandling for tuberkulose. Sett i lys av at prinsippet om rettferdig fordeling av helsegoder er en viktig del av global helse, gir det mening at verdenssamfunnet investerer i forskning og helseprogrammer rettet mot befolkninger der forebygging av tuberkulose har kommet til kort.

Helse og helsegoder er også ulikt fordelt innad i land. Selv i land med gode økonomiske forutsetninger og godt utbygde helsesystemer kan det finnes stor ulikhet innen helse, enten for enkeltsykdommer eller for deler av befolkningen. I Norge har for eksempel innvandrerkvinner økt risiko for svangerskapskomplikasjoner og dødfødsler sammenlignet med norskfødte kvinner, selv om de går gjennom samme løp i svangerskaps- og fødselsomsorgen.5 I USA har afroamerikanske kvinner nesten tre ganger så høy sannsynlighet for å dø av svangerskapsrelaterte årsaker som hvite kvinner.6 Slike ulikheter tilhører også den brede definisjonen av global helse, selv om de i mindre grad blir diskutert som «klassiske» problemstillinger innen fagfeltet. For å forstå hvorfor globale helseutfordringer ofte avgrenses til bestemte land og sykdommer, må vi se nærmere på den historiske utviklingen av fagfeltet global helse.

5 Helsedirektoratet. (2020). Endring i fødepopulasjon og konsekvenser for bemanning og finansieringssystem. (IS-2895)

6 MacDorman, M. F., Thoma, M., Declcerq, E. & Howell, E. A. (2021). Racial and ethnic disparities in maternal mortality in the United States using enhanced vital records, 2016–2017. American Journal of Public Health, 111, 1673–1681. https://doi. org/10.2105/AJPH.2021.306375