Gerontologi og geriatrisk sykepleie
Linda Rykkje og Janne Myhre (red.)
Gerontologi og geriatrisk sykepleie
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2026
ISBN 978-82-02-89628-7
1. utgave, 1. opplag 2026
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Illustrasjoner: Tsetzer/GettyImages, figur 8.1, s. 126, Kari C. Toverud (MS CMI), figur 11.1, s. 176. Øvrige: Bøk Oslo AS Omslagsdesign: Anna Salander Design og sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, 2026, Latvia
Cappelen Damm arbeider aktivt for å redusere miljøbelastningen fra våre utgivelser.
Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:
www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
Dagens eldreomsorg – ansvar, organisering og
Rettsliggjøring og brukermedvirkning ..............
Kommunale tjenestetilbud for eldre
tjenestetildeling
Ulikhetene i tildeling, organisering og
Rekrutterings-, bemannings- og kompetansesituasjonen
versus sen innsats ........................................
Sykepleie til den akut syke geriatriske pasienten
Marianne Morland og Britt Moene Kuven Den akutt syke geriatriske pasienten .......................
Kapitel 7
Sykepleie til eldre med hjerte- og karsykdommer ...................................................................
Irene Instenes og Leslie S.P. Eide
Aldersrelaterte endringer i hjerte- og
1. Vurdering av ernæringsstatus og risiko for underernæring ..................................................... 144
2. Vurdering av ernæringsbehov (energiog væskebehov) 145
3. Vurdering av matinntak i forhold til behov 145
4. Utarbeidelse av ernæringsplan og
igangsetting av tiltak................................................ 145
5. Oppfølging og evaluering 148
Reernæringssyndrom (RS) 149
Patofysiologi ................................................................ 149
Observasjoner og tiltak ved risiko for reernæringssyndrom 149
Tverrfaglig samarbeid og dokumentasjon 150
Avslutning og oppsummering ..................................... 150
Tips til videre lesning og ressurssider ..................... 150 Referanser 151
Kapitel 10
Sykepleie til eldre med diabetes .............................. 153
Linda Rykkje
Individuelt tilpasset behandlingsmål .............. 155
Kapitel 11
Kapitel 12 Sykepleie
Hudinfeksjoner og neglesopp 189
Sykepleie ved sår i huden .............................................. 190
Sårinfeksjoner ............................................................. 191
Trykksår 191
Hudrifter 192
Kroniske legg- og fotsår .......................................... 193
Å leve med kroniske sår .......................................... 194
Pasienteksempel fra hjemmebaserte tjenester 194
Avslutning og oppsummering ..................................... 195
Oppsummering av hovedpunkter i kapittelet....... 195
Tips til videre lesning 195
Ressurssider 195
Referanser ............................................................................ 195
Kapitel 13
Sykepleie ved smertetilstander hos eldre 199
Ann Kristin Bjørnnes, Ana Carla Soares
Portugal Schippert og Ellen Karine Grov
Smerte – en personlig opplevelse 199
Aldringsprosessen og smerte 200
Behandling av smerter hos eldre........................ 201
Sykdomsrelaterte smerter ..................................... 202
Smerte som kulturelt og sosialt fenomen 205
Smerter hos eldre i et flerkulturelt perspektiv ..................................................................... 205
Traumer og et sammensatt smertebilde ......... 206
Avslutning: Den levde kroppen og
207 Tips til videre lesning ...................................................... 207 Ressurssider ........................................................................
Kapitel 14
Sjukepleie
Inger Helen Hardeland Hjelmeland
Risikofaktorer for selvmord hos eldre 227
Forebygging av selvmord hos eldre................... 228
Psykoser hos eldre ........................................................... 230
Forekomst av psykoser blant eldre 230
Kjennetegn ved psykoser hos eldre 230
Kjennetegn ved svært sent debuterende
schizofrenilignende psykose (VLOSLP) ........... 230
Alkoholisme, rusmiddellidelser, legemiddelavhengighet og LAR-behandling 231
Legemiddelavhengighet og LAR-behandling 231
Sykepleie til eldre med angst, depresjon og psykisk uhelse 231
Miljøterapi 232
Pårørendestøtte .........................................................
Avslutning og oppsummering .....................................
Tips til videre lesning og ressurssider
Referanser
Kapitel 16
Sykepleie til personer med demens
Stein Erik Fæø
Demens i et medisinsk perspektiv.............................
Symptomer og diagnostisering............................
vanligste årsakene
Kapitel
To modellar for å ta opp temaet seksuell
Oppsummering av hovudpunkta i kapittelet ........
Tips til vidare lesing og ressurssider ........................
Referanser
Kapitel 19
Sykepleie
9: Malnurtrition Screening Tool (MST) – Verktøy for å vurdere risiko for underernæring .
Forord
Sykepleiere møter eldre pasienter i alle deler av helseog omsorgstjenesten. Mange eldre lever gode liv uten sykdom og funksjonssvikt. Samtidig er høy alder i seg selv en risikofaktor for både akutt- og kronisk sykdom, skrøpelighet og funksjonstap. Derfor er både gerontologiske og geriatriske perspektiver nødvendig for å forstå ulike aspekter ved aldring, noe som er en forutsetning for å gjøre gode kliniske vurderinger og gi helhetlig sykepleie til eldre. Vi har derfor inkludert både gerontologi og geriatri i denne boken. Forfatterne av bokens kapitler har grunnutdanningen i sykepleiere og arbeider som forskere og spesialister innenfor sine temaområder. De skriver fra innsiden av faget, med blikk for møtet med eldre mennesker og deres pårørende, og med forankring i kunnskapsbasert praksis og oppdatert forskning. Felles for kapitlene er ønsket om å styrke sykepleierens kliniske skjønn og vurderingskompetanse, og å vise hvordan kunnskap om aldring og sykdom må kobles til kontekst, etikk og den eldre personens eget perspektiv for å gi god og trygg helsehjelp. Vi er stolte over å kunne si at dette er en fagbok skrevet av sykepleiere for sykepleiere.
Målgruppen for boken er sykepleiere i videreutdanning og masterutdanning, men den er også relevant for bachelorstudenter i sykepleie og for andre fagpersoner som arbeider i helse- og omsorgstjenestene. Boken er bygget opp slik at leseren først får et grunnlag for å forstå aldring og eldreomsorg som fag og praksisfelt. Vi starter med gerontologi og aldring, og med helhetlige perspektiver på hva som skaper helse, inkludert den eksistensielle dimensjonen. Deretter løfter vi fram eldreomsorgen i Norge som ramme
for sykepleie, med vekt på tjenestenes organisering og de valgene som former praksis. Videre går boken inn i sentrale kliniske temaer innen geriatrisk sykepleie. Her belyser vi sykepleie til den akutt syke eldre pasienten, til skrøpelige og multisyke eldre, og omtaler utfordringer ved delirium. Boken følger opp med kapitler om sykdomstilstander hos eldre knyttet til hjerte og karsykdom, lungelidelser, diabetes og kreft, samt temaer som ernæringssvikt, eliminasjonsplager, hud og sår og smertetilstander. Boken løfter også fram områder som psykisk uhelse, demens og omsorg ved livets slutt. Vi vil fremheve to kapitler som belyser temaer som ofte underkommuniseres, seksuell helse hos eldre og vold og overgrep mot eldre. På slutten av boken gjengis noen kartleggingsverktøy som er aktuelle i geriatrisk sykepleie. Vi ønsker at boken skal være til nytte i studier, i klinisk praksis og i fagutvikling. Den er skrevet for sykepleiere som møter eldre mennesker både i hverdagslivet og ved akutte tilstander, som vil si i møter med pasienter i eget hjem, i sykehjem, på legevakt og i sykehus. Vår grunnleggende overbevisning er at kvalitet i eldreomsorgen ikke først og fremst handler om enkelttiltak, men om faglig forståelse, etisk sensitivitet og evne til å se og ivareta hele mennesket i situasjoner som ofte er sammensatte og uforutsigbare. Vi vil takke alle forfatterne for faglig kunnskapsdeling, presisjon og tålmodighet i arbeidet. Takk også til forlagsredaktør Jørn Stordalen i Cappelen Damm Akademisk for god støtte og tydelig retning underveis.
Bergen og Elverum, 21. mai 2026
Linda Rykkje og Janne Myhre
Del 1
Gerontologi
Gerontologi og aldring
Janne Myhre
dete kapitelet handler om aldersrelaterte endringer som er en naturlig del av livet og det å bli eldre. Kunnskap om normale endringer som følger med det å bli eldre, er viktig for å forstå eldres situasjon og for å kunne utvikle tilbud som er tilpasset deres behov. Samtidig er ikke eldre en homogen gruppe. det kan være store biologiske, psykologiske og sosiale variasjoner gjennom livsløpet som må tas hensyn til når helsetilbudet skal utformes til hver enkelt.
Samfunnet blir også stadig mer mangfoldig, noe som gjør at forståelsen av aldring også må sees i et flerkulturelt perspektiv.
Kapitelet gir deg følgende læringsutbyter:
• Kunnskap om normal aldring og hva som kan påvirke aldringsprosessene
• Forståelse for ulike perspektiver på aldring
• Innsikt i aldring i et flerkulturelt perspektiv
• Kunnskap om hvordan våre holdninger til aldring og eldre farger våre møter
• Forståelse for betydningen av tverrfaglige tilnærminger i eldreomsorgen
Gerontologi
Gerontologi er læren om aldring, med særlig vekt på den friske aldringsprosessen og de aldersrelater te endringene som naturlig følger med det å bli eldre. Begre pet gerontologi stammer fra de greske ordene geron (gammel) og logos (lære), og handler om studiet av aldringens mange dimensjoner. Hva som defineres som «eldre» og «gammel» vil vi komme nærmere inn på senere i kapittelet. Gerontologi er et tverrfaglig fagområde som undersøker ulike sider ved aldringsprosessen og hvordan livssituasjonen ut vikler seg i eldre år. Noen omtaler gerontologi som en egen vitenskapelig disiplin, mens andre beskriver det som et forskningsfelt der flere fag og profesjoner møtes og samarbeider (Daatland & Solem, 2011). Et sentralt tema i gerontologien er forholdet mellom arv og miljø – hva ved aldringsprosessen er genetisk betinget, og hva påvirkes av livsstil og omgivelser? Faget søker å forstå aldring i et helhetlig perspektiv, med vekt på biologiske, psy kologiske, sosiale og kulturelle/ek sistensielle dimensjoner. I gerontologien vektlegges også et livsløpsperspektiv, som betyr at aldring og eldre år også må forstås i lys av ulike erfaringer og hendelser tidligere i livet og som igjen påvirker aldringen i ulike tider, hos den enkelte og i grupper.
Geriatri
I motsetning til gerontologi, som fokuserer på den normale aldringsprosessen, omhandler geriatri læren om sykdommer som kan oppstå i høy alder. Med økende alder øker også risikoen for kroniske sykdommer, nedsatt funk sjonsevne og skrøpelighet (frailty). Det er derfor viktig å oppdage og behandle disse sykdommene og ikke for veksle de med normal aldring. Eldre mennesker med sykdommer og funk sjonsnedsettelser kan fortsatt oppleve høy livskvalitet, forutsatt at de får riktig medisinsk behandling, tilpasset pleie, omsorg og støtte. Dette forutsetter både kunnskap og helhetlig tilnærming fra helse- og omsorgstjenesten. Dette vil vi komme nærmere inn på i del 2 av denne boken.
Kronologisk og funksjonell alder
Begrepene eldre og gammel opple ves ulikt mellom mennesker, avhengig av den enkeltes alder, livssituasjon og helsetilstand. Derfor kan alder forstås som et relativt begrep, og hva som oppfattes som «eldre» eller «gammel» varierer både mellom personer og over tid. Dette ble tydelig dokumentert i en omfattende studie publisert i 2024, hvor 14 056 personer ble fulgt over en periode på 25 år (Wettstein et al., 2024). Deltakerne fikk ved åtte ulike tidspunkt det samme spørsmålet: «Ved hvilken alder vil du beskrive noen som gammel?» Etter hvert som de selv ble eldre, skjøv de aldersgrensen for når man anses som «gammel» gradvis oppover. Studien viste også at personer med helseproblemer og som opplevde ensomhet hadde en tendens til å oppgi en lavere alder som terskel for alderdom enn dem som rappor terte god helse og sosial tilhørighet (Wettstein et al., 2024). Dette illustrerer at det er utfordrende å forstå aldring utelukkende som et spørsmål om kronologisk alder, altså antall le veår, fordi aldring er en individuell prosess. Det finnes derfor ikke én ty pisk «eldre person». Noen kan være skrøpelige allerede i 60-årene, mens andre forblir aktive og funksjonsfriske langt inn i 90-årene. Slike forskjeller kan blant annet skyldes medfødte forutsetninger, livsstil og levekår. Begrepene eldre og gammel brukes likevel ofte
for å klassifisere mennesker etter kronologisk alder. Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer personer mellom 60 og 74 år som eldre, mens personer fra 75 år og oppover betegnes som gamle (Verdens helseorganisasjon, 2024). I Norge brukes gjerne pensjonsalderen på 67 år som et kriterium, men også aldersgrensene 65 og 80 år brukes for å beskrive henholdsvis eldre og «eldre-eldre» (Daatland & Solem, 2011). Kronologisk alder peker tilbake på biologiske prosesser og brukes for å beskrive hvor man befinner seg i livsløpet. I denne betydningen er alder ensbetydende med tid, og aldring beskriver de endringsprosessene som skjer som følge av tid, og som til slutt ender med døden. Denne utviklingen omtales gjerne som normal aldring (Daatland & Solem, 2011). Bruken av begrepene eldre og gammel basert på kronologisk alder kan også sees i sammenheng med samfunnets inndeling av sosial tid, for ek sempel gjennom pensjonsalder, men også med historisk tid, hvor generasjoner defineres ut fra felles erfaringer og hendelser. Dermed kan vi si at kronologisk alder har sitt utspring i et tidsorientert samfunn, hvor rettigheter og plikter følger aldersbaserte sosiale roller. Daatland og Solheim (2011) peker på at dette skiller seg fra både funk sjonell aldring, som handler om fysisk og kognitiv funk sjon, og subjektiv aldring, som handler om hvordan man selv opple ver å eldes. En studie som sammenlignet helsen til befolkningen i 195 land, viste store variasjoner i funk sjonell alder (Chang et al., 2019). Forskeren brukte helsen til en gjennomsnittlig global 65-åring som referanse, og konkluderte med at kronologisk alder har mindre betydning enn funk sjonell helse og sykdomsbyrde. I Norge hadde man i gjennomsnitt samme funk sjonelle helse ved 73 års alder som en global 65-åring (Chang et al., 2019). Dette viser at det finnes betydelige helseressurser i den norske befolkningen, samtidig som individuelle forskjeller fortsatt er store.
demografiske forhold
I løpet av de siste hundre årene har befolk ningssammensetningen endret seg be ty delig, og i løpet
av de neste tiårene vil det bli flere eldre (65 år +) enn barn og unge (0–19 år) i befolk ningen (Gleditsch et al., 2020). Ifølge prognoser for venter man at i 2040 er 8 prosent av befolk ningen personer over 80 år, denne prosenten vil stige til 12 prosent i 2060 (Aalandslid, 2024). De store fødselskul lene fra etterkrigstiden le ver lenger enn tid ligere generasjoner, noe som medfører at det fak tiske antal let eldre vil øke i årene fremover, da øk ning i le ve alder mest sannsynlig vil fortsette. For ventet le vealder for menn var i 2023 81,4 år, men den for vente de le vealderen for kvinner var på 84,6 år (Aalandslid, 2024). For ventet le vealder er beregnet ut fra dødelighe ten ved alle aldre, slik at på tidlig 1900-tal let, da spedbarns dødelighe ten var høy, bidro det til å dra ned le vealderen i hele befolk ningen. I dag skjer de fleste dødsfall hos personer med høy alder, noe som betyr at det er dø delighe ten i den eldste aldersgruppen som er avgjørende for for ventet le vealder (Aalandslid, 2024).
Aldringsprosessen
Normal aldring beskrives i utgangspunktet som et biologisk fenomen, men omfatter både biologiske, psykologiske, sosiale og ek sistensielle endringer over tid. Det betyr at aldringen ikke bare formes av genetiske og cellulære mekanismer, men også blant annet av livsløpserfaringer, sosiale relasjoner, kulturelle kontekster og individets le vemåter og egen meningsskaping. Samtidig er det ingen enighet om hva som styrer aldringsprosessene og hva som kan beskrives som de underliggende mekanismene. Det finnes i overkant av tre hundre teorier om dette temaet, noe som viser den store uenigheten på feltet (Viña et al., 2007). For å gi en oversikt over aldringsprosessen, vil kroppens aldring (biologisk aldring), psykologisk aldring og sosial aldring videre bli presentert hver for seg. Det er allike vel viktig å huske at aldringsprosessen i virkeligheten består av et komplekst biopsykososialt samspill over tid, og at det er viktig å se disse ulike faktorene i sammenheng.
Kroppens aldring (biologisk aldring)
Gjennom hele livsløpet skjer det gradvise aldringsrelater te endringer i kroppens struktur og funk sjon. Biologisk aldring innbefatter blant annet cellulære og molekylære forandringer som påvirker kroppens evne til å opprettholde balanse og stabilitet (Wyller, 2020). Disse forandringene star ter allerede i tidlig vok sen alder, men gir som regel ikke symptomer før i senere livsfaser fordi kroppens reser vekapasitet fortsatt er stor. Etter hvert som celletapet øker, reduseres kroppens homeostatiske reser ve – ev nen til å opprettholde et konstant indre miljø svekkes. Dette gjør eldre mer sårbare for sykdom, stress og belastninger. Livsløpsperspektivet er sentralt også i forståelsen av biologisk aldring. Tidligere livserfaringer, livsstil, sykdom og miljøpåvirkninger former aldringsprosessen.
Derfor varierer den biologiske aldringen både mellom organer og mellom personer med samme kronologiske alder. Nedenfor beskrives sentrale biologiske endringer som kjennetegner normal aldring:
• Hud: Huden blir tynnere (atrofisk) og mister elastisitet. Det skjer en reduk sjon i produk sjonen av talg og svette, noe som gir tørrere hud. Synlige aldringstegn som rynker og pigmentforandringer oppstår
• Muskelstyrke og beinvev: Muskelmasse og benvev reduseres. Ledd kan bli stivere, noe som kan føre til nedsatt be vegelighet og økt risiko for fall og brudd.
• Hjer te og kar: Ar teriene blir stivere, noe som kan føre til høyere systolisk blodtrykk. Hjer tets evne til å tilpasse seg fysisk belastning svekkes.
• Lunger: Lunge ve vet mister elastisitet og ciliefunk sjonen reduseres. Dette gir nedsatt vitalkapasitet og dårligere evne til å kvitte seg med slim og par tikler.
• Sanser: Synet svekkes blant annet som følge av redusert pupillstørrelse og endret linseelastisitet. Tåreproduk sjon reduseres, noe som kan gi tørre øyne. Hørselen svekkes, særlig for høy frekvente
lyder. Smaks- og luktesans reduseres, spesielt for salt og søtt.
• Nyrer og urinveier: Nyrefunk sjonen svekkes som følge av redusert antall glomeruli. Kvinner kan opple ve slimhinneatrofi, mens menn kan få forstørret prostata.
• Hjerne og ner vesystem: Det skjer et gradvis tap av nev roner og reduk sjon i hjernens vekt. Nerveledning og reak sjonshastighet reduseres, noe som kan føre til langsommere respons.
• Immunsystem: Immunresponsen svekkes, blant annet på grunn av redusert antistoffproduksjon og T-cellefunk sjon, noe som gjør eldre mer utsatt for infek sjoner.
• Fordøyelse og le ver: Slimproduk sjon i magesekk og tarm reduseres, og le veren av tar i størrelse og vekt, noe som påvirker dens evne til å metabolisere legemidler.
• Kroppssammensetning: Det skjer en reduk sjon i muskelmasse og kroppsvann, samtidig som fettmassen ofte øker. Dette har betydning for legemiddelhåndtering, fettløselige legemidler får økt distribusjonsvolum, og vannløselige får høyere konsentrasjon i plasma.
Selv om de biologiske endringene er normale, øker de også risikoen for sykdom, blant annet kreft, demens, hjer te- og karsykdommer og Parkinsons sykdom. Begrepet skrøpelighet beskriver redusert fysiologisk reser ve i flere organsystemer samtidig, noe som gjør individet mer sårbart ved sykdom eller stress (Kim & Rockwood, 2024; Wyller, 2020). Skrøpelighet er ikke det samme som sykdom, men øker risikoen for sykdom, funk sjonstap og død. Temaet skrøpelighet utdy pes videre i del 2 av boken. Begrepet biologisk alder brukes for å beskrive fysiologisk funk sjon uavhengig av kronologisk alder. I en studie av Eng vig og kollegaer (2025), ble biologisk alder forsøkt målt og deretter sett i sammenheng med demensrisiko. Tre metoder for å måle biologisk alder ble undersøkt: skrøpelighetsindeks, epigenetiskalder og hjerneal-
der. Epidemisk alder er basert på DNA-metylering, og måler hvor «gammel» cellenes biologiske klokke er, ofte kalt Hor vath Clock. Hjernealder estimeres ved hjelp av nevroavbildning (f.eks. MR) og sammenligning med aldersforventet hjerne volum eller struktur. Høy hjernealder betyr at hjernen ser eldre ut enn personens faktiske alder.
Resultatene viste at skrøpelighetsindeks og hjernealder var bedre til å forutsi demensrisiko enn epigenetisk alder. Studien viste også kjønnsforskjeller:
Høy skrøpelighet var mer negativt for menn, mens høy hjernealder ga økt risiko for demens hos kvinner (Eng vig et al., 2025). Kjønnsforskjeller i aldring er også undersøkt av forskere ved Universitetssykehuset Nord- Norge (UNN) som en del av Tromsøundersøkelsen1 (Melsom et al., 2022). Der fant man at kvinner generelt har lavere nyrefunk sjon enn menn i midtliv, men at kvinner be varer nyrefunk sjonen bedre over tid. Etter 75-årsalderen har menn lavere nyrefunk sjon enn kvinner (Melsom et al., 2022).
Dette illustrerer viktigheten av å se både kjønn, funksjon og individuelle forskjeller i vurdering av biologisk alder.
Psykologisk aldring
Psykologisk aldring handler om de endringer i kognitive funk sjoner, emosjonell regulering, motivasjon, identitet og personlighet som skjer gjennom livsløpet. Det er en dynamisk og sammensatt prosess, preget av både kontinuitet og endring (Marcoen et al., 2007). Mennesker med samme kronologiske alder kan ha ulik psykologisk aldring, fordi mennesker har ulik evne til å tilpasse seg nye situasjoner og ulike livsbetingelser, ulike erfaringer og muligheter, samt at det kan være store forskjeller i kognitiv og intellektuell kapasitet (Bonde vik & Nygaard, 2012; Daatland
1 Tromsøundersøkelsen er Norges mest omfattende befolkningsundersøkelse gjennom flere tiår, og den eneste befolkningsundersøkelsen i verden med nøyaktige gjentatte nyrefunksjonsmålinger hos relativt friske personer. Se nettside: uit.no/research/tromsoundersokelsen