Issuu

Fysisk aktivitet og helse

201784 CDA GRMAT Fysisk aktivitet og helse 250201.indd 1

18/12/2025 09:10

201784 CDA GRMAT Fysisk aktivitet og helse 250201.indd 2

18/12/2025 09:10

Monica Klungland Torstveit, Hilde Lohne-Seiler, Sveinung Berntsen og Sigmund Alfred Anderssen (red.)

Fysisk aktivitet og helse Fra begrepsforståelse til implementering av kunnskap 2. utgave

201784 CDA GRMAT Fysisk aktivitet og helse 250201.indd 3

18/12/2025 09:10

m under,

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2026 ISBN 978-82-02-80604-0 2. utgave, 1. opplag 2026 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilg jengeligg jøring bare tillatt i den utstrek ning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, inter esseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne. Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inn dragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel. Illustrasjoner: Thomas Andersen, UiA figur 1.1, 3.1, Colourbox.com, Valery Vasilyeu / UiA, Thomas Andersen figur 9.1, 9.2, Thomas Eikeland Fiskå, UiA figur 16.1 Omslagsdesign: Roy Søbstad Omslagsfoto: James Wheeler/Unsplash Design og sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS, Norge Kapittel 9, 10, 12, 17 og 18 er fagfellevurdert. Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogs virke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller for ringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere mil jøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig. Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:

amm.no

over og

-kode):

www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

201784 CDA GRMAT Fysisk aktivitet og helse 250201.indd 4

18/12/2025 09:10

Forord Regelmessig fysisk aktivitet er ikke bare viktig for normal vekst og utvikling, det er også viktig for mange forhold som har med god helse og trivsel å gjøre – gjennom hele livet. Både i befolkningen og i forskningsmiljøer er det fortsatt

Innhold/r

en økende interesse for betydningen av fysisk aktivitet og helse. Gevinsten ved fysisk aktivitet er dog ikke begrenset til bare helse. Fysisk aktivitet i alle sine former, enten det dreier seg om idrett, lek, friluftsliv eller trening, er en kilde til trivsel, glede og fellesskap. Likevel er denne boken først og fremst viet sam menhengen mellom fysisk aktivitet og helse. Vi vet nok til å hevde at for lite fysisk aktivitet er en trussel mot folkehelsen. Samtidig vet vi at det er en sterk sammenheng mellom regelmessig fysisk akti vitet og forebygging av ikke-smittsomme sykdommer, og dessuten at god fysisk form gir viktige helsefordeler og reduserer sykelighet og dødelighet generelt. Også i behandling og habilitering/rehabilitering kan fysisk aktivitet være viktig. Å ta vare på egen helse er både et samfunnsansvar og den enkeltes eget ansvar. Denne boken søker å gi oppdatert innsikt i dette omfattende feltet og er orga nisert i tre hoveddeler: I. Fysisk aktivitet – hva og hvordan? II: Sammenheng mellom fysisk aktivitet og ulike tilstander og III: Rammebetingelser, imple mentering og tiltak. Kapitlene gir en oppdatert og systematisk oversikt over relevant forskningslitteratur. Bokens målgruppe er studenter, forskere og fagpersoner innenfor idrettsfag, kroppsøving, folkehelse, fysioterapi og andre helsefag, samt videre- og etterut danning i folkehelse og aktivitetsmedisin. Boken vil også være relevant for alle andre som er opptatt av fysisk aktivitet og helse, som helsepersonell, ansatte i frisklivssentraler, idrettslag og treningssenterbransjen. Vi ønsker å takke redaktør Jørn Stordalen hos Cappelen Damm Akademisk for meget god oppfølging og redaksjonelt arbeid. En stor takk rettes også til alle forfatterne som har bidratt til boken Fysisk aktivitet og helse. Kristiansand/Oslo, november 2025 Monica Klungland Torstveit, Hilde Lohne-Seiler, Sveinung Berntsen, Sigmund A. Anderssen

foro rd

201784 CDA GRMAT Fysisk aktivitet og helse 250201.indd 5

18/12/2025 09:10

201784 CDA GRMAT Fysisk aktivitet og helse 250201.indd 6

18/12/2025 09:10

Mel 1 og

Inkluder

Innhold

Inkluder

Forord..............................................................................................................................

Innhold/r

DEL I FYS ISK AKT IVIT ET – HVA OG HVORDAN?................................................ 19 Kapittel 1 Et historisk blikk på fysisk aktivitet................................................................. 21 Sveinung Berntsen og Sigmund A. Anderssen Introduksjon................................................................................................................... 21 Fra antikkens olympiske leker til teknologiens tidsregning.......................... 23 Forskningens inntog: fra sammenlikning av yrkesgrupper til randomiserte kontrollerte studier og fremming av fysisk aktivitet....... 26 Viktige internasjonale organisasjoner og hendelser som har satt søkelys på fysisk aktivitet og helse........................................................ 29 Viktige hendelser i Norge i arbeidet med å fremme fysisk aktivitet i befolkningen............................................................................................... 31 Fysisk aktivitet i den statlige helseforvaltningen for første gang i 1999... 33 Hva ser en for seg i fremtiden?................................................................................. 34 Referanser....................................................................................................................... 35

Kapittel 2 Begrepsavklaringer................................................................................................... 39 Elin Kolle og May Grydeland Introduksjon................................................................................................................... 39 Metode............................................................................................................................. 40 Overordnede begreper................................................................................................ 40 Sentrale begreper knyttet til fysisk aktivitet....................................................... 42 Fysisk aktivitet........................................................................................................ 42 Fysisk inaktivitet..................................................................................................... 44 Sedat atferd............................................................................................................. 44 innh old

201784 CDA GRMAT Fysisk aktivitet og helse 250201.indd 7

18/12/2025 09:10

Sittetid....................................................................................................................... 45 Skjermtid................................................................................................................... 45 Fysisk form............................................................................................................... 46 Trening....................................................................................................................... 47 Hvordan skaffer vi kunnskap om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse?............................................................................................ 47 Ulike studiedesign........................................................................................................ 48 Tverrsnittsstudier................................................................................................... 48 Kohortstudier.......................................................................................................... 48 Kasus-kontrollstudier.......................................................................................... 49 Randomiserte kontrollerte studier (RCT) – gullstandarden................... 50 Repetisjonsspørsmål.................................................................................................. 51 Referanser....................................................................................................................... 51

Kapittel 3 Anbefalinger for fysisk aktivitet......................................................................... 53 Sigmund A. Anderssen og Ulf Ekelund Introduksjon................................................................................................................... 53 Om å utvikle anbefalinger......................................................................................... 54 Norske anbefalinger.................................................................................................... 55 Barn og ungdom til 18 år..................................................................................... 56 Anbefalinger for voksne og eldre...................................................................... 56 Hvor går vi? Refleksjoner om dagens anbefalinger.......................................... 57 Repetisjonsspørsmål.................................................................................................. 59 Referanser....................................................................................................................... 59

Kapittel 4 Måling av fysisk aktivitet og fysisk form........................................................ 60 Bjørge Herman Hansen, Jostein Steene-Johannessen og May Grydeland Introduksjon................................................................................................................... 61 Målemetoder for fysisk aktivitet............................................................................. 61 Kriteriemetoder...................................................................................................... 62 Subjektive metoder............................................................................................... 64 Sensorbaserte målemetoder............................................................................. 67 Valg av målemetode for fysisk aktivitet................................................................ 72 Målemetoder for helserelatert fysisk form......................................................... 75 Kroppssammensetning........................................................................................ 75 Kardiorespiratorisk utholdenhet...................................................................... 80 8

INNHOLD

201784 CDA GRMAT Fysisk aktivitet og helse 250201.indd 8

18/12/2025 09:10

Muskulær styrke og utholdenhet..................................................................... 83 Balanse og koordinasjon..................................................................................... 84 Valg av målemetode for helserelatert fysisk form............................................ 85 Repetisjonsspørsmål.................................................................................................. 87 Referanser....................................................................................................................... 87

Kapittel 5 Status fysisk aktivitet og fysisk form i befolkningen............................... 93 Jostein Steene-Johannessen, Elin Kolle og Bjørge Herman Hansen Introduksjon................................................................................................................... 94 Fysisk aktivitet i befolkningen.................................................................................. 97 Anbefalinger for fysisk aktivitet........................................................................ 98 Gjennomsnittlig fysisk aktivitetsnivå.............................................................. 100 Sedat tid.................................................................................................................... 102 Type aktivitet............................................................................................................ 102 Internasjonale sammenligninger..................................................................... 103 Fysisk form i befolkningen......................................................................................... 104 Kardiorespiratorisk utholdenhet...................................................................... 104 Muskulær styrke og utholdenhet..................................................................... 108 Internasjonale sammenligninger..................................................................... 110 Repetisjonsspørsmål.................................................................................................. 111 Referanser....................................................................................................................... 111

DEL II SAMM ENHENG MELLOM FYSISK AKT IV IT ET OG ULIKE TILSTANDER................................................................................................ 115 Kapittel 6 Fysisk aktivitet i førebygging og behandling av overvekt/fedme...... 117 Eivind Aadland Introduksjon................................................................................................................... 118 Metode/litteratursøk................................................................................................... 119 Fysisk aktivitet i førebygging av overvekt og fedme......................................... 121 Fysisk aktivitet i behandling av overvekt og fedme.......................................... 124 Diskusjon......................................................................................................................... 129 Diskusjon av funn................................................................................................... 130 Fysiologisk regulering, kompensering og sjølvregulering....................... 132 Fysisk aktivitet i eit folkehelseperspektiv..................................................... 134 INNHOLD

201784 CDA GRMAT Fysisk aktivitet og helse 250201.indd 9

18/12/2025 09:10

Oppsummering.............................................................................................................. 134 Repetisjonsspørsmål.................................................................................................. 135 Referansar....................................................................................................................... 135

Kapittel 7 Fysisk aktivitet og hjerte- og karsykdom....................................................... 141 Bente Morseth, Kim Arne Heitmann og Kristoffer Robin Johansen Introduksjon................................................................................................................... 141 Metode............................................................................................................................. 143 Fysisk aktivitet i primærforebygging av hjerte- og karsykdom...................... 144 Koronar hjertesykdom og død........................................................................... 144 Kronisk hjertesvikt................................................................................................. 147 Hjerneslag................................................................................................................ 148 Atrieflimmer............................................................................................................. 149 Fysisk aktivitet i arbeid og hjerte- og karsykdom........................................ 151 Fysisk aktivitet i sekundærforebygging av hjerte- og karsykdom................. 151 Fysisk aktivitet ved koronar hjertesykdom.................................................... 152 Fysisk aktivitet ved kronisk hjertesvikt........................................................... 152 Fysisk aktivitet ved hjerneslag.......................................................................... 153 Fysisk aktivitet ved atrieflimmer...................................................................... 154 Virkningsmekanismer................................................................................................. 154 Treningsanbefalinger................................................................................................... 155 Oppsummering.............................................................................................................. 158 Repetisjonsspørsmål.................................................................................................. 159 Referanser....................................................................................................................... 159

Kapittel 8 Fysisk aktivitet og diabetes type 2.................................................................... 167 Mathias Ried-Larsen og Sigmund A. Anderssen Introduksjon................................................................................................................... 168 Om diabetes, diagnostiske kriterier og klinisk behandling av diabetes type 2......................................................................................................... 169 Diagnostiske kriterier........................................................................................... 170 Klinisk behandling av diabetes type 2............................................................ 170 Litteratursøk............................................................................................................ 171 Forekomst av diabetes type 2............................................................................ 171 Effekten av fysisk aktivitet – anbefalinger, forsiktighetsregler og mekanismer........................................................................ 172 10

INNHOLD

201784 CDA GRMAT Fysisk aktivitet og helse 250201.indd 10

18/12/2025 09:10

Forsiktighetsregler................................................................................................ 172 Mekanismer............................................................................................................. 173 Fysisk aktivitet og trening i behandlingen........................................................... 175 Trening i stedet for medisin?..................................................................................... 180 Trening og behandling – fremtidige perspektiver.............................................. 183 Repetisjonsspørsmål.................................................................................................. 184 Referanser....................................................................................................................... 184

Kapittel 9 Fysisk aktivitet og trening ved kreft................................................................. 192 Line Oldervoll, Karianne Vassbakk Svindland og Sveinung Berntsen Introduksjon................................................................................................................... 195 Forekomst og prognose.............................................................................................. 196 Historisk tilbakeblikk på fysisk aktivitet ved kreft............................................ 198 Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og kreft.............................................. 199 Metode............................................................................................................................. 199 Primærforebygging av kreft....................................................................................... 200 Fysisk aktivitet før igangsetting av behandling.................................................. 204 Fysisk aktivitet under og etter behandling.......................................................... 205 Fysisk aktivitet i palliativ fase.................................................................................. 210 Kontraindikasjoner for fysisk trening..................................................................... 211 Eksisterende fysisk aktivitetstilbud for personer med kreft.......................... 212 Repetisjonsspørsmål.................................................................................................. 213 Referanser....................................................................................................................... 213

Kapittel 10 Fysisk aktivitet og artrose og osteoporose................................................... 219 Britt Elin Øiestad, Brita Stanghelle og Kari Anne Hakestad Introduksjon................................................................................................................... 220 Artrose.............................................................................................................................. 221 Begrepsavklaring................................................................................................... 221 Diagnostisering....................................................................................................... 222 Forløp og målemetoder for progresjon.......................................................... 222 Forekomst og risikofaktorer............................................................................... 223 Fysisk aktivitet og utvikling eller progresjon av hofteartrose og kneartrose........................................................................... 223 Metode...................................................................................................................... 224 Resultater................................................................................................................. 225 INNHOLD

201784 CDA GRMAT Fysisk aktivitet og helse 250201.indd 11

18/12/2025 09:10

Diskusjon.................................................................................................................. 228 Oppsummering....................................................................................................... 230 Osteoporose................................................................................................................... 230 Begrepsavklaring................................................................................................... 230 Diagnostisering....................................................................................................... 231 Lavenergibrudd....................................................................................................... 231 Risikofaktorer.......................................................................................................... 232 Fysisk aktivitet i forebygging av osteoporose gjennom livsløpet.......... 232 Metode...................................................................................................................... 234 Resultater................................................................................................................. 235 Diskusjon.................................................................................................................. 238 Konklusjon............................................................................................................... 239 Repetisjonsspørsmål.................................................................................................. 239 Referanser ...................................................................................................................... 240

Kapittel 11 Fysisk aktivitet og psykiske helseutfordringer........................................... 247 Kjersti Karoline Danielsen Introduksjon................................................................................................................... 248 Psykisk helse........................................................................................................... 248 Psykiske helseutfordringer................................................................................. 248 Psykiske helseutfordringer som folkehelseutfordring.................................... 249 Forekomst................................................................................................................. 249 Risiko- og beskyttelsesfaktorer......................................................................... 250 Konsekvenser.......................................................................................................... 251 Psykiske helseutfordringer og fysisk helse................................................... 251 Behandling, forebygging og helsefremming................................................. 252 Fysisk aktivitet og psykiske helseutfordringer................................................... 252 Litteratursøk............................................................................................................ 252 Fysisk aktivitet som primærforebygging........................................................ 254 Effekter av fysisk aktivitet i form av trening (sekundær og tertiær forebygging)........................................................................................ 255 Mulige virkningsmekanismer................................................................................... 258 Erfaringer med å delta i fysisk aktivitet................................................................. 259 Utfordringer og barrierer for fysisk aktivitet........................................................ 260 Tilrettelegging av fysisk aktivitet............................................................................ 261 Type fysisk aktivitet............................................................................................... 261 Rammebetingelser og kompetanse................................................................ 262 12

INNHOLD

201784 CDA GRMAT Fysisk aktivitet og helse 250201.indd 12

18/12/2025 09:10

Risikovurdering....................................................................................................... 263 Fysisk aktivitet og psykiske helseutfordringer – fremtidige perspektiver. 263 Repetisjonsspørsmål.................................................................................................. 264 Referanser....................................................................................................................... 264

Kapittel 12 Fysisk aktivitet i og etter svangerskap............................................................ 271 Lene A.H. Haakstad, Emilie Mass Dalhaug og Trine Moholdt Introduksjon................................................................................................................... 272 Metode for datainnsamling....................................................................................... 273 Begrepsavklaringer...................................................................................................... 275 Fysiologiske forandringer i svangerskapet.......................................................... 275 Vektøkning............................................................................................................... 276 Endringer i muskel- og skjelettsystemet........................................................ 276 Kardiovaskulære endringer................................................................................ 277 Respiratoriske endringer..................................................................................... 277 Andre endringer...................................................................................................... 277 Effekter av fysisk aktivitet i svangerskapet hos mor og foster...................... 278 Vektøkning............................................................................................................... 278 Svangerskapsdiabetes......................................................................................... 278 Svangerskapsindusert hypertensjon og pre-eklampsi.............................. 278 Fødsel, keisersnitt og instrumentell fødsel.................................................. 279 Rygg- og bekkensmerter...................................................................................... 279 Urininkontinens...................................................................................................... 279 Mental helse........................................................................................................... 279 Makrosomi............................................................................................................... 280 Risiko forbundet med fysisk aktivitet i svangerskapet?.................................. 280 Hypoksi...................................................................................................................... 280 Hypertermi............................................................................................................... 281 Lav fødselsvekt....................................................................................................... 281 Prematur fødsel...................................................................................................... 282 Spontanabort.......................................................................................................... 282 Effekter av fysisk aktivitet etter svangerskapet................................................. 282 Kardiometabolsk helse........................................................................................ 282 Bekkenbunnsfunksjon.......................................................................................... 283 Rygg- og bekkenplager......................................................................................... 284 Delte magemuskler (diastasis recti)............................................................... 284 Mental helse........................................................................................................... 285 INNHOLD

201784 CDA GRMAT Fysisk aktivitet og helse 250201.indd 13

18/12/2025 09:10

Beinhelse og morsmelk....................................................................................... 285 Anbefalinger for fysisk aktivitet i og etter svangerskapet............................... 286 Utholdenhetstrening............................................................................................ 287 Styrketrening........................................................................................................... 288 Bevegelighetstrening........................................................................................... 289 Spesielle anbefalinger postpartum................................................................. 290 Oppsummering.............................................................................................................. 291 Repetisjonsspørsmål.................................................................................................. 292 Referanser....................................................................................................................... 292

Kapittel 13 Mulige plager og bivirkninger av fysisk aktivitet....................................... 299 Sindre M. Dyrstad Introduksjon................................................................................................................... 300 Metode............................................................................................................................. 301 Sting.................................................................................................................................. 302 Muskelstølhet............................................................................................................... 305 Muskelkrampe............................................................................................................... 307 Immunforsvaret og fysisk aktivitet......................................................................... 308 Idrettsskader.................................................................................................................. 310 Overtrening..................................................................................................................... 312 Sportshjerte.................................................................................................................... 313 Plutselig hjertedød...................................................................................................... 314 Når trening frarådes..................................................................................................... 316 Absolutte kontraindikasjoner............................................................................ 316 Relative kontraindikasjoner............................................................................... 317 Oppsummering.............................................................................................................. 318 Repetisjonsspørsmål.................................................................................................. 318 Referanser....................................................................................................................... 318

DEL III RAMMEBETINGELSER, IMPLEMENTERING OG TILTAK.................... 325 Kapittel 14 På vei mot regelmessig fysisk aktivitet........................................................... 327 Aktivitetspsykologiske modeller til veiledning og selvhjelp Yngvar Ommundsen og Tommy Haugen Innledning....................................................................................................................... 327 14

INNHOLD

201784 CDA GRMAT Fysisk aktivitet og helse 250201.indd 14

18/12/2025 09:10

Bruk av teoretiske modeller: Hvorfor er det viktig?.......................................... 328 Sosial-kognitive modeller......................................................................................... 330 Teorien om overveide og planlagte handlinger........................................... 330 Sosial-kognitiv mestringsforventningsteori................................................. 333 HAPA modellen: Hvordan redusere gapet mellom intensjoner og handling?.................................................................................... 338 En integrert sosial-kognitiv modell................................................................. 341 Parallell-prosess-modell.................................................................................... 343 Selvbestemmelsesteori....................................................................................... 346 Oppsummering og konklusjon................................................................................. 348 Repetisjonsspørsmål.................................................................................................. 348 Referanser ...................................................................................................................... 349

Kapittel 15 Atferdsendring knyttet til fysisk aktivitet..................................................... 354 Ingrid Demmelmaier og Anne-Sophie Mazzoni Metode/litteratursøk................................................................................................... 354 Definisjoner av nøkkelbegreper.............................................................................. 355 Hvorfor er det nødvendig å ha et atferdsperspektiv på fysisk aktivitet?... 355 Nyttig teori...................................................................................................................... 356 Operant læringsteori – læring gjennom konsekvenser............................ 356 Den transteoretiske modellen – atferdsendring i trinn............................ 358 Sosial kognitiv teori – atferdsendring gjennom konstant interaksjon. 362 Selvbestemmelsesteori – å ha forskjellige motivasjonsfaktorer.......... 364 Hva sier forskningen?.................................................................................................. 365 Viktige individuelle faktorer............................................................................... 365 Atferdsendringsteknikker for å påvirke fysisk aktivitet............................. 365 Påvirke motivasjon................................................................................................. 367 Påvirke mestringstro............................................................................................. 369 Påvirke selvregulering.......................................................................................... 370 Opprettholde atferdsendring............................................................................. 372 Konklusjon...................................................................................................................... 374 Repetisjonsspørsmål.................................................................................................. 374 Referanser....................................................................................................................... 374

INNHOLD

201784 CDA GRMAT Fysisk aktivitet og helse 250201.indd 15

18/12/2025 09:10

Kapittel 16 Sosioøkonomiske perspektiver på fysisk aktivitet................................... 377 Eirik Abildsnes og Bjørge Herman Hansen Introduksjon................................................................................................................... 377 Fysisk inaktivitet – en global helseutfordring.................................................... 378 Sosioøkonomisk status.............................................................................................. 379 Kjønn................................................................................................................................. 382 Etnisitet............................................................................................................................ 383 Ulike preferanser for fysisk aktivitet...................................................................... 383 Tiltak for å begrense sosiale forskjeller i fysisk aktivitet................................ 384 Oppsummering.............................................................................................................. 389 Repetisjonsspørsmål.................................................................................................. 389 Referanser....................................................................................................................... 389

Kapittel 17 Implementering av fysisk aktivitet................................................................... 393 Hilde Grønningsæter, Charlott e Kiland og Torill Bogsnes Larsen Introduksjon................................................................................................................... 394 Teoretisk utgangspunkt.............................................................................................. 394 Betydningen av å undersøke implementering............................................. 394 Sentrale faktorer i implementering................................................................. 395 Implementeringens kontekst............................................................................ 397 Metodisk tilnærming................................................................................................... 398 Oppsummering og diskusjon av funn.................................................................... 400 Omfang av teoribaserte studier og betydningen av kontekst................. 400 Dilemmaet mellom lojalitet til tiltaket og tilpasning til kontekst....... 401 Hemmere og fremmere av FA på tvers av arenaer...................................... 410 Varigheten av effekten av tiltaket..................................................................... 411 Hvorfor er implementering av FA-tiltak så vanskelig?..................................... 412 Konklusjon og implikasjoner for praksis.............................................................. 412 Repetisjonsspørsmål.................................................................................................. 414 Referanser ...................................................................................................................... 414

INNHOLD

201784 CDA GRMAT Fysisk aktivitet og helse 250201.indd 16

18/12/2025 09:10

Kapittel 18 Arenaer, tilrettelegging og tiltak for å fremme fysisk aktivitet i ulike befolkningsgrupper...................................................................................... 419 Ane Kristiansen Solbraa, Geir Kåre Resaland, Eivind Aadland, Ellen Eimhjellen Blom og Hilde Lohne-Seiler Introduksjon................................................................................................................... 420 Metode............................................................................................................................. 421 Aktivitetsvennlige nærmiljø............................................................................... 421 Aldersvennlige nærområder.............................................................................. 422 Gåing og sykling..................................................................................................... 423 Aktiv fritid................................................................................................................. 423 Organisert idrett..................................................................................................... 424 Egenorganisert idrett og fysisk aktivitet......................................................... 424 Aktivitet på hverdagsarenaene................................................................................ 425 Barnehage................................................................................................................ 425 Skole........................................................................................................................... 428 Arbeidsliv.................................................................................................................. 431 Fysisk aktivitet i helse- og omsorgstjenestene.................................................. 432 Frisklivssentraler................................................................................................... 432 Eldreomsorg............................................................................................................ 435 Oppsummering.............................................................................................................. 439 Repetisjonsspørsmål.................................................................................................. 440 Referanser....................................................................................................................... 440

Oppsummering............................................................................................................ 451 Bidragsytere................................................................................................................. 455 Stikkord.......................................................................................................................... 463

INNHOLD

201784 CDA GRMAT Fysisk aktivitet og helse 250201.indd 17

18/12/2025 09:10

201784 CDA GRMAT Fysisk aktivitet og helse 250201.indd 18

18/12/2025 09:10

Del I

Fysisk aktivitet – hva og hvordan? Sigmund A. Anderssen, Monica Klungland Torstveit, Hilde Lohne-Seiler og Sveinung Berntsen

Vi lever i et samfunn som i løpet av kort tid har gjennomgått store endringer med hensyn til daglige krav til fysisk aktivitet. Det er lett å hengi seg til sedat atferd. Kunnskapen om og betydningen av regelmessig fysisk aktivitet – eller fysisk inaktivitet – for helsen har de siste tiårene økt kolossalt, men allerede for flere tusen år siden var det enkelte som hevdet at fysisk aktivitet hadde betydning for helsen. Fysisk aktivitet, fysisk form, kardiorespiratorisk utholdenhet, sedat tid, muskulær utholdenhet, helserelatert form – det er mange begreper i dett e fagfeltet. Hvordan måler man fysisk form eller en så kompleks atferd som fysisk aktivitet? Hva er status på aktivitetsnivået og den fysiske formen i befolknin gen? I tillegg til et kapitt el om anbefalinger handler denne første delen av boken nettopp om historie, begrepsavklarin ger, målemetoder og status på nivået av fysisk form og fysisk aktivitet i befolkningen.

201784 CDA GRMAT Fysisk aktivitet og helse 250201.indd 19

18/12/2025 09:10

201784 CDA GRMAT Fysisk aktivitet og helse 250201.indd 20

18/12/2025 09:10

Kapittel 1

Et historisk blikk på fysisk aktivitet Sveinung Berntsen og Sigmund A. Anderssen

Sammendrag I dette kapittelet forsøker vi å gi et innblikk i den historiske utvik lingen av bevegelse og fysisk aktivitet. Før handlet dette i stor grad om å kunne overleve, men i nyere tid handler det om at fysisk aktivitet også er et middel for å fremme god helse i befolkningen. Kapittelet spenner fra tiden mennesket var jegere og samlere, til man for alvor forsto sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse. Dessuten har kapittelet en summarisk del som handler spesielt om arbeidet med å fremme fysisk aktivitet i Norge. Det er utfordrende å oppsummere «verdenshistorien» på få sider. Mange hensyn er tatt, og enkelte forhold kunne vært belyst ytterligere. Vi viser imidlertid til spennende litteratur samt andre delkapitler i boka som du som leser kan fordype deg videre i.

Introduksjon For å få en forståelse for bevegelse og fysisk aktivitet som et grunnleggende fundament i livet vårt må vi gå tilbake i tid. Liv på jordkloden har eksistert i mer enn tre milliarder år. Man tror mennesket først fant sin eksistens for rundt 150 000 år siden (1), mens funn i fossiler tyder på at menneskelik nende adferd så dagens lys først for rundt 50 000 år siden (2). På den tiden var jakt og sanking viktig for å skaffe mat til seg selv og familien. Det fin nes også spor etter dans, lek og annen sosial interaksjon der variert fysisk aktivitet eller utfoldelse var viktig. Den tids mennesker jaktet på byttedyr

et hist or isk blikk på fys isk akt iv it et

201784 CDA GRMAT Fysisk aktivitet og helse 250201.indd 21

18/12/2025 09:10

som både var større, sterkere og raskere enn dem (1). Hvordan klarte så våre forfedre å skaff e seg mat? Evolusjonsforskere mener at vi hadde tre fortrinn. Vi samarbeidet med hverandre, kunne planlegge mulige hendelsesforløp, og sist, men ikke minst, hadde vi overlegen kardiorespiratorisk utholden het. Vi løp ikke raskere enn våre byttedyr, men vi holdt ut lenger og kunne følge etter dyr i timer og dager (1). Enkelte forskere har også trukket frem at bevegelse som løping har vært viktig for utviklingen av vår unike og overlegne hjerne (3). I motsetning til mange byttedyr hadde vi også bedre evne til å regulere temperatur, siden vi hadde mindre hårvekst samt gikk på to ben, og dermed fikk mindre av kroppsoverflaten eksponert for sollys. Mens mange dyr måtte hvile om dagen, kunne vi forflytte oss over store områder, selv i varmen på dagtid. I tillegg hadde vi armene frie og kun ne bære med oss fangstredskaper og mat. Det kunne imidlertid gå relativt lange perioder med vesentlig redusert energiinntak. Kroppen vår var (og er) heldigvis tilpasningsdyktig og blant de levende organismene som kan lagre mye energi som fett (4). Etter hvert begynte menneskene å bre seg over store deler av kloden fra østlige deler av Afrika til resten av kontinentet og videre mot nord og øst. Sammenlikning av DNA fra mitokondrier fra ulike etniske grupper indi kerer at vårt genetiske uttrykk har endret seg lite i løpet av disse 50 000 årene (2). For 10 000–12 000 år siden ble menneskene mer bofaste, og gikk fra å være jegere og samlere med «super-utholdenhet» som beveget seg over store områder for å skaffe seg tilgang til byttedyr og mat, til å samle sammen planter og dyr, dyrke jorda og holde husdyr på mer begrensede områder (1). Bevegelse i form av å løpe og gå ble byttet ut med mer mono tont fysisk hardt arbeid. En mer forutsigbar matforsyning ble resultatet, og man antar også da at befolkningsgrunnlaget økte. Det ble etablert større bofellesskap, og de første by-liknende og moderne samfunn så dagens lys (1). Arkeologer har oppdaget at kroppshøyden til datidens bonde ble redu sert sammenliknet med den jegere og samlere hadde. Kroppshøyden var først på nittenhundretallet tilbake til det den var for jegerne og samlerne. Årsaken til dette er uviss, men kroppshøyde har blitt trukket frem som markør på levestandard og tilgang til mat (5). Man tror også at urbanise ring og økt forekomst av sykdom førte til redusert levealder, i tillegg til at arbeidsuken økte fra rundt tjue timer som jeger og samler til ofte minst det dobbelte som bonde (1).

KAPITTEL 1

201784 CDA GRMAT Fysisk aktivitet og helse 250201.indd 22

18/12/2025 09:10

Fra antikkens olympiske leker til teknologiens tidsregning Etter hvert som mennesket dannet seg et mer urbant levesett ved å bosette seg i tettsteder og byer, oppsto det også rivalisering mellom grupper, og behovet for å forsvare seg eller evnen til å drive angrepstrening meldte seg. Fra rundt 4000 f.Kr. til 500 e.Kr. måtte man dermed mer målrettet skolere menn eller gutter til soldater slik at de var godt forberedt til krig (spesielt i Romerriket, Egypt, Hellas og den tidens Persia), og fysisk trening kom i søkelyset (6). De første olympiske leker, som man antar ble arrangert fra 700–800 f.Kr., bar også preg av øvelser rettet mot klarg jøring til strid, der etter hvert vognløp, boksing, bryting, løp, væpnet kamp, diskos, buesky ting og spydkast sto på programmet (6). Utover denne vektleggingen av erobring og strid må man heller ikke glemme at de store greske filosofene allerede den gang var opptatt av viktigheten av harmoni mellom kropp og sjel, og hvordan fysisk aktivitet hadde betydning for helsen (7). Hippokrates (460–370 f.Kr.), av mange regnet som opphavsmannen til vestlig medisin, var opptatt av balansen mellom kosthold og fysisk aktivitet, dessuten at man skulle drive med variert fysisk aktivitet med ulik varighet og intensitet. Platon (429–347 f.Kr.), grunnleggeren av den første kjente vestlige høyere utdanningsinstitusjonen, var opptatt av balansen mellom kropp og sjel, der også fysisk aktivitet hadde sin plass. Aristoteles (384–322 f.Kr.), av fle re regnet som den første som forsøkte å beskrive flere av våre organsyste mer, var opptatt av at både for lite og for mye fysisk aktivitet kunne være ødeleggende for kroppen (7). Den indiske legen Sushruta uttalte for over tre tusen år siden at «sykdom forsvinner fra en person som er regelmessig fysisk aktiv» (7, s. 125). Det finnes sågar holdepunkter for en inaktiv livsstil og overvekt blant den øvre middelklasse allerede for flere tusen år siden (7). Den vestlige middelalderen (500–1500 e.Kr.) bar preg av kirkens inntog i forbindelse med opplæring og kunnskapsutvikling. I denne perioden var enkelte mer opptatt av sjel enn kropp. Samtidig var korstog og noble kon kurranser mellom riddere vel ansett, og i denne forbindelse sto fysisk tre ning og stridsferdigheter sentralt (6). Romernes tilbaketrekning fra NordEuropa førte til at befolkningen i større grad gjeninnførte jakt og fangst for å skaff e seg mat. Disse oppgavene sørget da også for at mange hadde et høyt fysisk aktivitetsnivå. Det var imidlertid store motsetninger mellom folke grupper, deriblant mellom arbeidere og overklassen, som ikke behøvde å gjøre store anstrengelser for å skaffe seg mat (7). Det finnes holdepunkter

et hist or isk blikk på fys isk akt iv it et

201784 CDA GRMAT Fysisk aktivitet og helse 250201.indd 23

18/12/2025 09:10

for at man på denne tiden var mer opptatt av forebyggende folkehelsearbeid og en fysisk aktiv livsstil i Midtøsten og Asia enn i Nord- og Vest-Europa. Den persiske legen Ibn Sina (Avicenna, 980–1037 e.Kr.) omtalte fysisk akti vitet som viktig for helsen, og klassifiserte også fysisk aktivitet i henhold til intensitet. Fisking, seiling eller å ri på kamel ble klassifis ert som lett fysisk aktivitet. Mer anstrengende aktiviteter, som å hoppe eller bevege seg til musikk samt kampliknende aktiviteter som bryting, eller å være soldat i strid, ble klassifisert som fysisk aktivitet med høy intensitet (7). Ibn Sina var også opptatt av at fysisk aktivitet var noe man måtte fortsette å gjøre selv når man ble eldre. Mot slutten av middelalderen oppsto også flere nye idrettsaktiviteter. Overklassen var imidlertid overrepresentert siden arbei derklassen hadde begrenset med fritid (7). Renessansen (1400–1600 e.Kr.) hadde sitt utspring i Italia før den «spredte seg» nordover, og bunnet i «re-oppdagelsen» av det tidligere greske og romerske synet på kultur og kunnskap. I renessansen så boktrykkerkuns ten dagens lys, noe som revolusjonerte informasjonsstrømmen. Flere uni versiteter ble etablert i denne perioden, og det ble mer oppmerksomhet om og kunnskapsutvikling innenfor biologi, anatomi og medisin (7). Martin Luther omtalte deltakelse i idrett som positivt for kroppslig utvikling, og som et vesentlig bedre alternativ enn drukkenskap, kortspill og slagsmål (7). En annen av dem som var opptatt av fysisk aktivitet i denne tidsepoken, var Leonardo da Vinci (1452–1519 e.Kr.). Det sies at han selv var regelmessig fysisk aktiv. Han hevdet at den enkelte selv var ansvarlig for sin egen helse og velvære. Da Vinci fant også opp en skritteller som ble benyttet til mili tære formål. Enkelte leger markerte seg også i debatten om fysisk aktivitet i denne perioden. Spanske Cristobal Mendez (1500–1553 e.Kr.) publiserte en av de første definisjonene man kjenner til av fysisk aktivitet: «Viljestyrt bevegelse som fører til at ventilasjonen øker» (7, s. 408). Italienske Girolamo Mercuriale (1530–1608 e.Kr.) var en av de første som anbefalte trening for uli ke pasientgrupper. Franske Ambroise Paré (1510–1590 e.Kr.) vakte oppmerk somhet ved å anbefale fysisk aktivitet med moderat intensitet snarlig etter operasjon ved ben- eller armbrudd. Fysisk trening ble fortsatt sett på som viktig ved opplæring av soldater som skulle ut i strid (7). Richard Mulcaster (1531–1611 e.Kr.) ble etter hvert leder for en skole i London der han hevdet at å være i god fysisk form var viktig for læringsutbyttet til barn. En form for kroppsøving ble da også integrert i skolehverdagen. Deltakelse i idrettsarran gementer var fortsatt hovedsakelig forbeholdt den øvre sosiale eliten. Flere kongelige i Europa deltok gjerne i turneringer og idrettsarrangementer (7). 24

KAPITTEL 1

201784 CDA GRMAT Fysisk aktivitet og helse 250201.indd 24

18/12/2025 09:10