Issuu

Flerspråklighetsdidaktikk

Birgitte Fondevik og Elena Tkachenko (red.)

Flerspråklighets didaktikk Hvordan bruke flerspråklighet som ressurs i klasserommet

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2026 ISBN 978-82-02-78716-5 1. utgave, 1. opplag 2026 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne. Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel. Omslagsdesign: Anna Salander Design og sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Merkur grafisk AS, Norge Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig. Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:

www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Forord Vi som er redaktører av denne boka, er begge lærerutdannere på henholds vis Høgskulen i Volda og OsloMet, og vi er begge opptatt av temaer knyttet til flerspråklighet i forskning og undervisning. Mange av våre lærerstuden ter og lærere som vi har møtt i videreutdanning og i praksisfeltet, har fortalt at de er usikre på hvordan de skal håndtere flerspråklighet i klasserommet. De har lært at flerspråklighet er en ressurs, men ikke hvordan de kan bruke denne ressursen. Det har inspirert oss til å skrive denne boka. Vi har invitert med oss inn i boka flere studenter og lærere som har utforsket en ressursorientert flerspråklighetsdidaktikk i sin undervisning. Vi håper at deres kompetanse og arbeid vil bli synlig og nyttig for andre lærere som jobber i norsk skole. En stor takk til våre medforfattere: AnneLinn Bang, Cecilie Bang, Stine Vibeke Bratteberg, Ingrida Deltuvaite, Jitte Eisma, Nina Rushby Flem, Mariel Førde, Hayat Humed, Ida Therese Tufte land, Ragnhild Terese Buknotten Stautland og Marie Brøvig Strømme. Vi vil også takke de to fagkonsulentene, Irmelin Kjelaas og Anne Marit Danbolt, for å ha lest manuset og kommet med konstruktive kommentarer. Til slutt vil vi rette en særlig stor takk til forlagsredaktør Camilla Kolstad Danielsen, både for initiativet til boka og for å komme med konstruktive innspill underveis i prosessen. Volda og Oslo, desember 2025 Birgitte Fondevik og Elena Tkachenko

Innhold Forord..............................................................................................................................

Innledning..................................................................................................................... 13 DEL 1 GRUNNLAG FOR EN FLERSPRÅKLIGHETSDIDAKTIKK..................... 17 Kapittel 1 Flerspråklighetsdidaktikk og flerspråklighet i skolen........................... 19 Birgitte Fondevik Hvilke elever er flerspråklige?................................................................................. 19 Flerspråklige elever som holder på å lære seg norsk...................................... 21 Fra flerspråklighet som problem til flerspråklighet som ressurs................ 22 Hvorfor ta i bruk elevenes språklige ressurser i klasserommet?................. 23 Flerspråklighet i opplæringslova............................................................................ 24 Flerspråklighet i læreplanen LK20........................................................................ 26 Hva er flerspråklighetsdidaktikk?........................................................................... 29 Når og hvor får flerspråklige elever ta i bruk sine språklige ressurser?.... 32 Hvorfor trengs det en bok om flerspråklighetsdidaktikk?............................. 33 Litteratur.......................................................................................................................... 35

innhold

Kapittel 2 Teoretisk grunnlag for en flerspråklighetsdidaktikk............................... 38 Elena Tkachenko Hva er transspråking, og hvorfor er det relevant?............................................. 38 Ulike forståelser av transspråking.......................................................................... 40 Eksempel på barns transspråking.......................................................................... 41 Spontan og pedagogisk transspråking som grunnlag for læring og identitetsutvikling........................................................................................................ 43 Tre dimensjoner i pedagogisk transspråking: grunnsyn, planlegging og spontane valg................................................................................................................ 45 Lærerens ulike roller................................................................................................... 46 Litteratur.......................................................................................................................... 47

DEL 2 FLERSPRÅKLIGHETSDIDAKTIKK I PRAKSIS........................................... 49 Kapittel 3 Læraren si rolle i det fleirspråklege klasserommet................................. 51 Birgitte Fondevik, Mariel Førde og Elena Tkachenko Læraren sin språkkompetanse og tilgang til elevane sitt språk................... 52 Føresetnadar for fleirspråklegheitsdidaktikk i innføringsklasse................. 54 Når læraren ikkje kan språket til elevane............................................................ 57 Samarbeid med fleirspråkleg assistent................................................................ 60 Avsluttande refleksjonar............................................................................................ 62 Litteratur.......................................................................................................................... 63

Kapittel 4 Kartlegging av elevenes flerspråklige repertoar....................................... 65 Birgitte Fondevik og Stine Vibeke Bratteberg Bruk av samtaleguiden i kartleggingsverktøyet i grunnleggende norsk... 66 Språktimen – klasseromssamtale om språk, språkpraksiser og identitet........................................................................................................................... 70 Språkportrettene – visualisering av elevens flerspråklige repertoar......... 73 Avsluttende refleksjoner............................................................................................ 78 Litteratur.......................................................................................................................... 80

å bruke flerspråklighet som ressurs i arbeid

Kapittel 5 Markering av den internasjonale morsmålsdagen.................................... 81 Birgitte Fondevik og Ingrida Deltuvaite Den internasjonale morsmålsdagen, 21. februar.............................................. 82 Planlegging av morsmålsdagen.............................................................................. 83 Presentasjon av morsmålsprosjektet.................................................................... 84 Kva heiter orda på morsmålet?................................................................................ 87 Munnleg presentasjon for medelevane i den ordinære klassa.................... 88 Språk i eit globalt perspektiv................................................................................... 89 Foreldra som språkressursar i morsmålsprosjektet......................................... 89 Avsluttande refleksjonar............................................................................................ 91 Litteratur.......................................................................................................................... 94

Kapittel 6 Flerspråklige oppstartsrutiner........................................................................... 95 Cecilie Bang og Anne-Linn Bang Salam aleikum, bonjour, god morgen – morgenhilsen og tema for dagen................................................................................................................................ 96 Lesekvart på ulike språk............................................................................................ 98 Læringsmål og pedagogiske valg........................................................................... 101 «Why are you giving me norsk?»............................................................................... 103 Avsluttende refleksjoner............................................................................................ 104 Litteratur.......................................................................................................................... 106

Kapittel 7 Å bruke flerspråklighet som ressurs i arbeid med å aktivere elevenes forkunnskaper......................................................................................... 107 Nina Rushby Flem og Marie Brøvig Strømme Illustrasjon som utgangspunkt................................................................................ 108 Skriving individuelt...................................................................................................... 109 Samtale i språkgrupper.............................................................................................. 111 Fellessamtale................................................................................................................ 113 Felles tankekart............................................................................................................ 117 Avsluttende refleksjoner............................................................................................ 118 Litteratur.......................................................................................................................... 119

å synliggjøre elevenes hjemmespråk

Kapittel 8 Transspråking i skriveopplæringa for nykomne elevar........................... 120 Birgitte Fondevik, Jitte Eisma og Ida Therese Tufteland Sjangerpedagogikk og bruk av fleire språk.......................................................... 121 Fase 1: Aktivere forkunnskapar og byggje kunnskap om eventyr................ 123 Fase 2: Dekonstruere eventyr................................................................................... 124 Fase 3: Konstruere eit felles eventyr..................................................................... 125 Fase 4: Elevane skriv eigne fleirspråklege eventyr........................................... 126 Eventyret til Emma....................................................................................................... 126 Elena – transspråking frigjer tanken og fremjar fantasien.............................. 128 Refleksjonar i etterkant.............................................................................................. 129 Litteratur.......................................................................................................................... 134

Kapittel 9 Bruk av digitale verktøy for å aktivere elevenes flerspråklige kompetanse.................................................................................................................. 135 Ragnhild Terese Buknotten Stautland og Elena Tkachenko Hvorfor jobbe med ord og begreper på tvers av språk?................................... 136 Eksempel 1: Flerspråklig app og utforskende samtaler om ord og begreper gjennom bruk av digitale verktøy......................................................... 137 Arbeidet med fortellingen på flere språk i applikasjonen Troll i ord.......... 138 Bruk av Google Translate i utforskende samtaler om ord og begreper..... 138 Samtale om ordet bryllup......................................................................................... 140 Eksempel 2: Støtte læringen ved å la eleven bruke digitale verktøy på sitt språk..................................................................................................... 143 Praksisfortelling: Å bruke digitale verktøy på flere språk i læringen.......... 143 Bruk av digitale verktøy i flerspråklig undervisning: muligheter, fallgruver og veien videre.......................................................................................... 146 Litteratur.......................................................................................................................... 149

Kapittel 10 Å synliggjøre elevenes hjemmespråk gjennom arbeid med metaspråklig bevissthet........................................................................................ 151 Hayat Humed og Elena Tkachenko Beskrivelse av undervisningsopplegget............................................................... 152 Lytte til eventyrene på ulike språk med lytteoppdrag..................................... 154 Å skriftliggjøre eventyrene på hjemmespråk og norsk.................................... 157 Støtte gjennom Google Translate........................................................................... 159

avslutning

Støtte gjennom arbeid i grupper.............................................................................. 160 Lærerens veiledning.................................................................................................... 161 Avslutning....................................................................................................................... 162 Litteratur.......................................................................................................................... 163

Avslutning : Flerspråklighetsdidaktikk som en ny pedagogisk tilnærming i alle norske klasserom.................................................................. 164 Elena Tkachenko Flerspråklighetsdidaktikk – fra særtilbud til gjennomgående praksis i alle klasserom............................................................................................................... 165 Lærerens rolle i det flerspråklige klasserommet.............................................. 166 Kartlegging av elevenes helhetlige språklige repertoar................................. 167 Synliggjøring av ulike språk i skole- og klassemiljø......................................... 168 Flerspråklige rutiner.................................................................................................... 169 Aktivering av elevenes forkunnskaper.................................................................. 170 Transspråking i elevenes skrivearbeid................................................................... 171 Bruk av digitale verktøy.............................................................................................. 173 Samarbeid med foresatte........................................................................................... 174 Veier mot en mer sosialt rettferdig skole............................................................. 175 Litteratur.......................................................................................................................... 176

Om forfatterne............................................................................................................. 178 Redaktørene................................................................................................................... 178 Medforfatterne.............................................................................................................. 178 Stikkord.......................................................................................................................... 182

Innledning Denne boka handler om systematisk bruk av flerspråklighet som ressurs i skolen. Vi kaller dette flerspråklighetsdidaktikk. Vi ønsker med denne boka å gi lærere og lærerstudenter et faglig grunnlag for å kunne planlegge og gjennomføre flerspråklige arbeidsmåter i undervisningen. Gjennom konkrete og didaktiske eksempler håper vi at boka vil bidra til at lærere og lærerstudenter får gode ideer og blir inspirert til selv å prøve ut hvor dan ulike språk kan brukes i undervisningen på en måte som inkluderer og aktiviserer alle elevene. I boka møter vi hovedsakelig elever med et annet morsmål enn norsk og som er i en prosess med å utvikle norskferdighetene sine. Vi omtaler disse elevene som flerspråklige for å få fram ressursperspektivet som ligger i at de aktivt bruker flere språk i sin hverdag. Didaktikken og ressursper spektivet i boka er relevant også for elever som har norsk som morsmål, selv om de ikke står i sentrum. Vi har organisert boka i to deler: en teoretisk og en praktisk. I den første delen presenterer vi det teoretiske grunnlaget for eksemplene fra undervis ningen i norske klasserom som skisseres i del 2. I det første kapittelet gjør vi rede for hva flerspråklighetsdidaktikk er, hvorfor det er betydningsf ullt, hva slags syn lovverk og læreplanen har på flerspråklighet, og hvordan lovverket som gjelder for flerspråklige elever, gir muligheter for å bruke morsmål og andre språk elevene kan, i undervisningen. I kapittel 2 presen terer vi teoretiske perspektiver som danner grunnlaget for en flerspråklig hetsdidaktikk. Der gjør vi rede for begrepet transspråking, som vi mener

innledning

kan bidra som teoretisk grunnlag for flerspråklighetsdidaktikken som vi tar til orde for i denne boka. Del 2 av boka består av en rekke praktiske eksempler på hvordan en flerspråklighetsdidaktikk kan implementeres i norsk grunnskole. Kapit tel 3 viser hvordan lærerens grunnsyn, planlegging og spontane valg er avg jørende for å lykkes med en flerspråklig undervisningspraksis, og gir eksempler på hvordan læreren kan bruke elevenes flerspråklighet som ressurs, både med og uten flerspråklige assistenter. Kapittel 4 handler om hvordan lærere kan kartlegge elevenes språkbakgrunner og ‑erfaringer. Metoder som språkbiografi og språkportretter blir presentert som verktøy for å synligg jøre elevenes flerspråklige repertoar. Kapittel 5 beskriver et prosjekt der en skole markerer den internasjonale morsmålsdagen ved at de flerspråklige elevene presenterer sine morsmål gjennom ulike aktivite ter. Kapittel 6 presenterer en pedagogisk praksis der elevene starter dagen med å bruke sitt helhetlige språklige repertoar. Det inkluderer aktiviteter som lesekvart på ulike språk og samtaler om dagens tema på flere språk. Kapittel 7 handler om hvordan lærere kan aktivere elevenes forkunnskaper og trekke inn alle deres språklige ressurser i arbeid med ordforråd knyttet til et tema. Kapittel 8 beskriver et skriveundervisningsopplegg basert på sjangerpedagogikk der elevene får bruke både morsmålet og andre språk de kan, som ressurs i arbeidet med å skrive egne eventyr. Kapittel 9 viser hvordan lærere kan bruke digitale verktøy for å styrke flerspråklige elevers læring. Det gir eksempler på bruk av flerspråklige apper og oversettelses programmer for å utforske ord og begreper på tvers av språk. Kapittel 10 fokuserer på hvordan lærere kan synligg jøre elevenes hjemmespråk og jobbe med metaspråklig bevissthet i norskfaget når de lytter til eventyr på elevenes språk. Elevene jobber videre med å skriftliggjøre eventyr som er fortalt muntlig av deres foresatte, og med å oversette dem til norsk og lage veggaviser og digitale fortellinger basert på dem. Kapitlene i del 2 er skrevet av eller i samarbeid med lærere eller lærer studenter som har planlagt og gjennomført flerspråklige undervisnings opplegg i faktiske klasserom på barne- og ungdomstrinnet. De har prøvd ut hvordan flerspråklighet kan brukes som ressurs både i den særskilte språkopplæringen og i den ordinære opplæringen. Noen av de didaktiske eksemplene baserer seg på data fra masteroppgaver, mens andre eksempler er hentet fra didaktiske opplegg utviklet som del av lærernes arbeid i vide reutdanning. Elever og skoler som omtales i denne boka, er anonymisert, og det er innhentet samtykke til bruk av både elevarbeid og elevutsagn.

innledning

Dialoger og elevutsagn er språklig justert for å holde oppmerksomheten på innholdet. Hvert kapittel oppsummerer ulike grep læreren gjør for å integrere elevenes flerspråklige repertoar i undervisningen. Vi har også laget noen spørsmål til hvert kapittel i del 2 for at lærere og studenter skal få støtte til refleksjon og overføring til egen undervisning. Det siste kapittelet i boka drøft er hvordan flerspråklighetsdidaktikk i større grad kan bli en del av alle klasserom i norsk skole, og hvilket potensial det har for å skape en mer sosi alt rettferdig utdanningspraksis i norske skoler. Vi håper at de innledende kapitlene og de didaktiske eksemplene vil motivere og inspirere lærere og lærerstudenter til å prøve ut flerspråklighetsdidaktikk i egen undervisning.

del 1

Grunnlag for en flerspråklighetsdidaktikk

1 Flerspråklighetsdidaktikk og flerspråklighet i skolen Birgitte Fondevik

Dette kapittelet presenterer rammene for flerspråklighetsdidaktikken vi tar til orde for i denne boka. Vi ser nærmere på hva flerspråklighet i skolen dreier seg om, og hvem de flerspråklige elevene er. Kapitlet gjør rede for hva flerspråklighetsdidaktikk innebærer, og begrunner hvorfor det er en relevant tilnærming i dagens skole. Det vises også til hvilke føringer lovverk og læreplaner gir for flerspråklighet i opplæringen, og på hvilke muligheter de juridiske rammene gir for å kunne ta i bruk flere språk aktivt i undervisningen.

Hvilke elever er flerspråklige? Flerspråklighetsdidaktikk er relevant i alle klasserom der elever har erfa ring med flere språk. Men hvem regnes egentlig som flerspråklige elever? Ifølge språkforskeren Grosjean (2010, s. 4) innebærer det å være flerspråk lig å bruke to eller flere språk (eller dialekter) i sitt daglige liv. Han presi serer at det ikke dreier seg om å beherske språkene like godt. Graden av kompetanse i de ulike språkene vil variere og utvikle seg over tid. Med utgangspunkt i denne definisjonen vil omtrent alle elever være flerspråk

KAPITTEL 1

lige. For i alle norske klasserom finner vi et mangfold av dialekter, og ele vene lærer to ulike skriftspråk (nynorsk og bokmål), engelsk fra 1. trinn og ett eller flere fremmedspråk på ungdomstrinnet. I tillegg har noen elever samisk eller tegnspråk som morsmål, og den økte globale mobiliteten har ført til et stadig større språklig mangfold i norsk skole. Bare i Osloskolen er det registrert over 220 ulike morsmål (Svendsen, 2021). I denne boka står elever med slike språkbakgrunner i sentrum. Når vi snakker om elevers språkbakgrunn, brukes ofte begrepet mors mål – et ord som også går igjen i skolens styringsdokumenter. Går vi til forskningslitteraturen, ser vi at det ikke finnes en universell definisjon av morsmålsbegrepet. Tradisjonelt har morsmål gjerne blitt brukt om det før ste språket en lærer som barn, det språket en mestrer best, det språket en bruker mest, og det språket en identifiserer seg med (Svendsen, 2021, s. 56). Hvilket språk en har de beste ferdighetene i, kan imidlertid endre seg gjen nom livet. Noen forskere argumenterer for at morsmål kan være det språket en person identifiserer seg med, uavhengig av når det ble lært, eller hvor godt det beherskes. For eksempel kan samer som har lært norsk som sitt første språk og behersker det bedre enn samisk, likevel oppleve en sterkere identifikasjon med det samiske språket og ha en følelsesmessig tilknytning til det (Svendsen 2021, s. 59). I faglitteraturen brukes begrepet førstespråk for å understreke at det er det første språket barnet har lært, uavhengig av om det er språket til mor, far eller andre omsorgspersoner. Begreper som hjemmespråk eller familiespråk brukes om språket/språkene som med lemmene av samme familie kommuniserer på i det daglige (Gujord, 2023, s. 14). Dersom foreldrene snakker ulike språk, vil barna vokse opp med flere morsmål/førstespråk. I denne boka vil vi bruke begrepet førstespråk synonymt med morsmål, hjemmespråk og familiespråk dersom ikke noe annet er presisert. Nyere språkforskning peker på at begrepet morsmål er formet av en enspråklig tankegang, og derfor ikke egner seg særlig godt til å beskrive en flerspråklig oppvekst i samf unn der språklig mangfold er vanlig. Barn som vokser opp i for eksempel et flerspråklig land som Kongo, må for holde seg til både tre og flere språk i oppveksten. Ulike språk brukes alt etter om barna kommuniserer med foreldre, venner, naboer eller lærere i skolen, uten at de kan «alt» av et språk, og uten nødvendigvis å tenke at ett av dem må være det egentlige morsmålet (Steien, 2021). Å heller snakke om en persons samlede språklige ressurser reflekterer derfor bedre den flerspråklige språkbruken i slike flerspråklige kontekster. I denne boka er