ERASMUS MONTANUS
ELLER RASMUS BERG
Ludvig Holberg
ERASMUS MONTANUS ELLER RASMUS BERG
KOMEDIE I FEM AKTER
Modernisert av Frode Alexander Brøndbo
© CAPPELEN DAMM AS, 2026
ISBN 978-82-02-88529-8
1. utgave, 1. opplag, 2026
Design og sats: Bøk Oslo AS
Omslagdesign: Superultraplus Designstudio AS
Forlagsredaktør: Kirsten Kalleberg
Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS
Denne moderniseringen har tidligere vært utgitt på Papir Forlag (2022)
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i norsk lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.
Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:
www.cdu.no
Forord
Hva er det viktigste for deg: å vinne en diskusjon eller å lære noe nytt? De fleste av oss skulle nok ønske at vi hadde et kritisk, men åpent sinn. Kanskje tror vi at vi alltid lar oss overbe vise av de beste argumentene, eller at vi lar være å konkludere for bastant i vanskelige og komplekse spørsmål. Når vi havner i heftige diskusjoner, tror jeg likevel de fleste av oss i kampens hete blir mer opptatte av å komme først i mål enn å søke sannheten på veien. Og da blir som regel nyansene glemt igjen ved startstreken.
Slik er det også for Erasmus Montanus, hovedpersonen i komedien du nå skal lese. Han er en bondegutt som egentlig heter Rasmus Berg. Når han får muligheten til å flytte hjemmefra og studere, velger han seg et «finere» navn, og dette krever han at alle rundt ham skal bruke. Når stykket begynner, kommer Montanus på besøk til familien og bygda han kommer fra. Her oppfører han seg arrogant og nedlatende. Han snakker et elitespråk som de færreste forstår, og han misbruker de retoriske ferdighetene sine til å sette fast bygdefolket i meningsløse diskusjoner.
Selvopptattheten til Erasmus Montanus fører til en rekke konflikter som gjør stykket morsomt og underholdende. Likevel er det slett ikke sånn at Montanus er skurken i skuespillet, mens de andre karakterene er helter. Montanus har faktisk rett i mange av
påstandene sine, og mange av de han møter på bygda, er ganske så uvitende. På den måten blir alle gjort til narr i dette skuespillet. Aller verst går det kanskje utover Per Degn. Som degn er Per prestens assistent, så han har ikke en veldig høy stilling i samfunnet. Likevel innbiller han seg at han er best i verden, bare fordi hans status er litt over bøndenes. I likhet med de fleste i bygda har han også liten evne til å tenke selv, og en voldsom respekt for presten og andre mennesker med makt i lokalsamfunnet.
Komedien Erasmus Montanus handler altså om forfengelighet, snobberi og forholdet vi har til sannhet og kunnskap. Skuespillet er skrevet i 1723 av den dansk-norske forfatteren Ludvig Holberg (1684-1754). På den tiden arbeidet Holberg som professor ved Universitetet i København, og han hadde sikkert møtt på en god del studenter som Erasmus Montanus. Stykket er også tydelig preget av idealene i opplysningstiden. Opplysningstidens forfattere ønsket å fremme kunnskap og sannhet til alle, og hensikten var at flest mulig skulle få et bedre liv.
Også i dag kan vi tenke oss at verden ville blitt et bedre sted å leve hvis folk lyttet til hverandre og var mindre opptatt av å ha rett hele tiden. Likevel kan den originale utgaven av skuespillet være vanskelig å lese for oss i dag. Den opprinnelige teksten har mange ord og uttr ykk som ikke finnes i språket vårt lenger, og i denne utgaven er det eldre danske språket derfor oversatt til moderne norsk.
Originalen inneholder også mye latin, som var de lærdes lingua franca i Holbergs tid, altså et språk som mange med høy utdannelse kunne, men ikke så mange andre. Få kan imidlertid latin i dag, derfor valgte vi å bytte ut latin med engelsk, slik at det er mulig for dagens lesere å forstå hva de ulike karakterene sier.
Da kan vi også avsløre om det de sier, er riktig eller ikke, og det er det slett ikke alltid det er! Når du skal lese denne utgaven, må du altså godta premisset om at engelsk er det språket de lærde benytter seg av, og at de karakterene som ikke har studert, ikke kan noe særlig engelsk.
Ideen om å gjendikte og modernisere Erasmus Montanus på denne måten, kom fra kollega Vibeke Sæther på Thora Storm videregående skole i 2020. Hennes engasjement og entusiasme smittet over på meg og fikk meg til å ta hovedansvaret for arbeidet, som vi først hadde tenkt å gjøre på dugnad blant norsklærerne.
Selv om det var jeg som endte opp med å bearbeide det meste av teksten, har også en annen kollega, Anita Melvold, bidratt aktivt i den første fasen av arbeidet. Mange av hennes fantastiske setninger er fremdeles med i det ferdige resultatet. Under veis har jeg i tillegg hatt god hjelp av Rune Blakstad, som er filolog i klassiske fag, for å sikre at moderniseringen er så korrekt som mulig. Hans kunnskap om latin og dansk språk i 1720-årene har vært uvurderlig.
Denne moderniseringen av Erasmus Montanus kom ut for første gang i 2022. Bare noen uker etter utgivelsen ble et utdrag brukt til skriftlig eksamen i norsk hovedmål. At Cappelen Damm nå velger å gi ut boka i en ny utgave, tolker jeg som et tegn på at denne ideen hadde livets rett.
Fra første stund har intensjonen bak prosjektet vært i opplysningstidens og Holbergs ånd. Målet er at enda flere får øynene opp for Erasmus Montanus, først og fremst fordi det er en forfriskende og morsom satire, men også fordi problemstillingene i stykket fortsatt er aktuelle. Derfor gjentar jeg det jeg skrev i forordet til den første utgaven: At vi i dag kan le av det samme som
folk lo av på 1700-tallet, er fascinerende nok i seg selv, men det sier også ganske mye om dikteren og mennesket Ludvig Holberg.
Trondheim, 27. januar 2026, Frode A. Brøndbo
Hovedpersonene i komedien
erasmus montanus
jeppe, faren hans
nille, moren hans
jakob, broren hans
lisbet, forloveden hans
jeronimus, faren hennes
magdelone, moren hennes
per degn
jesper ridefogd en løytnant
niels korporal
SCENE 1
jeppe
jeppe (alene med et brev i hånda):
Det er synd at degnen ikke er i byen, for det står så mye engelsk som jeg ikke skjønner bæret av i dette brevet fra sønnen min. Tårene renner når jeg tenker på at den stakkars bondesønnen min er blitt så lærd. Det er ganske rart, egentlig, vi kommer jo fra ganske enkle kår. Jeg har hørt av danna mennesker som forstår seg på kunnskap og sånt, at han kan debattere med hvilken prest som helst. Om bare jeg og kona mi kunne hatt gleden av å høre ham preke før vi tar kvelden her på Berget. Da ville vi ikke ergre oss over alle pengene vi har spandert på ham. Jeg kan nok merke på Per Degn at han ikke synes noe særlig om at sønnen min kommer hjem. Det virker som han er redd for Rasmus Berg. Det er fælt at disse lærde folka er så sjalu på hverandre. Den ene kan lissom ikke utstå at den andre også er lærd. Den gode Per kan preke i kirka med fagre ord om andres misunnelse så tilhørerne blir blanke i øya, men det virker på meg som om han sjøl ikke er uten akkurat den feilen. Jeg aner ikke hvor dette kommer fra. Jeg hater jo ikke naboen min sjøl om han skulle beregne avlinga mer presist enn meg. Nei, det gjør Jeppe aldeles ikke. Men snakker om sola, der er jo Per Degn.
jeppe:
SCENE 2
jeppe • per degn
Velkommen hjem igjen, Per!
per:
Takk, Jeppe Berg.
jeppe:
Åh, min kjære Per! Om du bare hadde kunnet forklare meg noe
av engelsken som står i det siste brevet fra sønnen min.
per:
Hva er det du sier, Jeppe Berg, mener du at jeg ikke måtte forstå engelsk like godt som sønnen din? Jeg er jo en gammel akademiker.
jeppe:
Det veit jeg jo, men jeg mente om du kunne forstå den nye engelsken, for det språket forandrer seg vel, det også, på samme måte som dialekten her har forandra seg, for i min ungdom snakka man ikke sånn her på Berget som man prater nå. Det man nå kaller lakei, kalte man før gutt; det man nå kaller elskerinne, kalte man den gangen festemø; en tøs het da møy; en musiker het spellemann og en sekretær het skriver. Derfor mener jeg at engelsken
også kan ha forandra seg siden den gangen du var i storbyen. Kan du være så snill å forklare meg dette? Jeg kan lese bokstavene, men skjønner ikke meninga.
per:
Sønnen din skriver at han holder på med studier i logic, rhetoric og metaphysics.
jeppe:
Hva betyr egentlig studie i logic?
per:
Det er prekestolen hans.
jeppe:
Det var flotte greier. Tenk om han bare kunne bli prest?
per:
Men degn først.
jeppe:
Hva er den andre tingen han studerte?
per:
Det som heter rhetoric, det er det samme som ritualer. Men den tredje tingen må være en skrivefeil, eller det må være på fransk eller et annet merkelig språk, for hvis det hadde vært engelsk, ville jeg helt sikkert forstått det. Du skal vite at jeg er kapabel til å forklare hvert eneste ord på den engelske stjernehimmelen. Feather er for eksempel en vinge, virgin er en jente, beard er det samme som skjegg, pottery er det samme som potte, ale det samme som øl, bellboy er klokker, cellular er kjeller, battle er en flaske, extra virgin er en flink pike, windoor er en dør, gutter er smør.
jeppe:
Du har litt av en hukommelse, Per.
per:
Ja, jeg hadde ikke tenkt at jeg skulle forbli en fattig degn fullt så lenge som det har blitt. Jeg kunne nok ha blitt noe mer for lenge siden hvis jeg bare hadde fått meg en jente. Men jeg synes tross alt det er bedre å klare seg selv enn å bli forsørget av sin kone.
jeppe:
Men kjære deg, Per! Her er det visst enda mer engelsk jeg ikke forstår. Se her på denne linja.
per:
I will travel home from the City on Friday. Dette er noe høyttravende som de aller fleste ville stange hodet i veggen for å forstå. Det betyr at det har kommet en fridag i galopp til byen.
jeppe:
Hva slags fridag kan det være?
per:
Nei, det er vel en galopperende fridag som bare dukker opp sånn ut av det blå … Ikke spør meg.
jeppe:
Å ja, nå skjønner jeg. Det er visst stor fest når den fridagen dukker opp.
per:
Når venter du ham hjem, forresten?
jeppe:
I dag eller i morgen. Kjære deg, Per! Bli litt til, så skal jeg gå inn til Nille og hente en øl til oss her ute.
per:
Jeg tar heller litt sprit. Det er altfor tidlig med øl.
SCENE 3
per (alene):
For å være helt ærlig er jeg ikke så begeistret for at Rasmus Berg kommer hjem, ikke fordi jeg er redd for kunnskapen hans, siden jeg allerede var gammel student da han gikk rundt i bleier. Nei, det var helt andre karer som ble studenter den gangen. Jeg ble uteksaminert sammen med Per Monsen, Rasmus Jespersen, Kristen Klim, Mads Hansen, som vi på skolen kalte for Mads Pannekake, og Pål Iversen, som vi kalte Pål Karsk. De var alle karer som hadde vett i pannen og skjegg på haken, og de var kapable til å debattere alt mellom himmel og jord. Jeg har bare blitt en degn, men er fornøyd med at jeg får min lønn og utfører jobben så godt som jeg gjør. Inntektene har skutt i været etter at jeg overtok, og jeg har tjent mer enn alle mine forgjengere, så ingen skal komme og pisse på graven min når jeg har tatt kvelden. Folk tenker sikkert at det ikke krever stort å være degn, men jeg skal si dere at det er helt feil. Jeg kan forsikre dere om at det er ytterst krevende å få pengene til å strekke til i dette yrket. Før trodde alle at alle salmer som ble sunget i begravelsene, var akkurat like gode, men etter at jeg kom inn i bildet, kan bøndene velge mellom forskjel-