Kirsten Flaten
Ensomhet hos barn og unge
68566 Ensomhet hos barn og unge – s. 1
24.02.2026 11:58
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2026 ISBN 978-82-02-88792-6 1. utgave, 1. opplag 2026 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne. Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel. Omslagsdesign:TANK / Cappelen Damm Sats: Type-it AS, Trondheim 2026 Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS, Norge, 2026 Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig. Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:
www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
68566 Ensomhet hos barn og unge – s. 2
24.02.2026 11:58
Forord Lars Fr. Svendsen, filosof og forfatter av boken Ensomhetens filosofi
Ensomhet er et allmennmenneskelig fenomen. Vi opplever ensomhet fordi vi har en evne til å knytte oss til andre, og vi opplever en følelse av ubehag eller smerte når denne tilknytningen ikke er slik vi ønsker. Det vil inntreffe i ethvert menneskeliv, rett og slett fordi vi i livets omskiftninger ikke er garantert at vårt behov for tilknytning til andre mennesker alltid blir tilfredsstilt Selv om vi alle opplever ensomhet, gjør vi det ikke på samme måte. For noen oppleves det mest som et lett ubehag som inntreffer en gang iblant, for andre er det en mer vedvarende følelse som strekker seg over lengre tid, og for en liten gruppe er det en kronisk tilstand. Vi vet etter hvert ganske mye om ulike risikofaktorer for å oppleve ensomhet, både av sosial og individuell art. For eksempel er det godt dokumentert at det er en høyere forekomst av ensomhet i visse grupper, som ungdom og eldre, personer med funksjonsnedsettelse og innvandrere. Dernest kan vi observere visse forskjeller i psykologiske trekk mellom ensomme og ikke-ensomme. Ensomme per3
68566 Ensomhet hos barn og unge – s. 3
24.02.2026 11:58
soner har en tendens til å oppfatte både seg selv og andre mer negativt. De opplever i større grad sine sosiale omgivelser som truende. Venner oppfattes som mer forskjellige fra en selv enn det som er vanlig hos ikke-ensomme. De stiller også høye krav – både til seg selv og til andre – i sosial interaksjon. De ensomme leter mer etter tegn på avvisning, finner langt flere tegn på avvisning hos andre og reagerer sterkere på slike tegn. Hvis vi skal sammenfatte forskjellene mellom ensomme og ikke-ensomme med ett begrep, kan vi si at ensomme rett og slett har lavere tillit til andre mennesker. Evnen til å kunne stole på andre og evnen til å kunne knytte seg til dem viser seg å henge tett sammen. Det er også et samspill mellom de sosiale og de individuelle risikofaktorene. En person kan ha mange av de sosiale risikofaktorene uten å oppleve ensomhet fordi hen ikke er særlig psykologisk disponert for det. Omvendt kan en person oppleve dyp ensomhet uten at det er noe ved de sosiale omgivelsene som skulle tilsi det. I noen tilfeller kan vi uten videre peke på ytre årsaker til ensomhet – for eksempel hvis den ensomme er utsatt for mobbing – mens vi i andre tilfeller synes å måtte forklare den ut fra indre årsaker. Intervensjonsforskning har vist at tiltak mot ensomhet gjennomgående ikke har så god effekt. Det endrer ikke så mye hvis man tilbyr ensomme personer økt sosial støtte eller flere muligheter for sosial kontakt. Tiltak som retter seg mot å endre skjev eller uheldig sosial persepsjon, synes å ha noe større effekt. Ensomhet er ikke en sykdomstilstand, men en del av et normalt menneskeliv. Hvis man opplever alvorlig ensomhet over et lengre tidsrom, er det imidlertid en betydelig risikofaktor for utvikling av både fysiske og psykiske lidelser. 4
68566 Ensomhet hos barn og unge – s. 4
24.02.2026 11:58
Ensomhet oppleves som noe påført utenfra – som et resultat av mangler i det sosiale miljøet, som ikke tilfredsstiller ens relasjonelle behov. Klager over ensomhet er dermed klager over at et grunnleggende menneskelig behov – behovet for å bli sett, verdsatt og forstått – ikke blir møtt. Dette behovet er imidlertid ikke bare en gitt størrelse; det formes også av våre forventninger til samspillet med andre. Det er derfor grunn til å problematisere enkle forklaringer som utelukkende legger ansvaret på omgivelsene. Kanskje ligger problemet ofte ikke i kvaliteten på den sosiale støtten man mottar, men snarere i forventningene man har til ens tilknytning til andre. Dersom man stadig opplever ensomhet – selv i nærvær av familie, venner og partnere som gir uttrykk for støtte og anerkjennelse innenfor det som kan anses som normale rammer – kan det tyde på at det er individets «sosiale appetitt» som er ute av balanse. Det knytter seg mange vrangforestillinger til ensomhet. For eksempel hevdes det ofte at forekomsten av ensomhet øker fordi våre samfunn blir stadig mer individualiserte. Dernest tror mange at ensomheten har økt betydelig i omfang i nyere tid, og de tror at forekomsten er særlig høy i nordeuropeiske land som Norge. Imidlertid har Norge blant de laveste forekomstene av ensomhet på kloden, med det forbehold at vi ikke har studier av forekomst i alle land. Det er godt dokumentert at vi har langt lavere forekomst enn for eksempel søreuropeiske land som Spania og Italia. Forklaringen på dette er etter alt å dømme at vi i Norge har klodens høyeste tillitsnivåer. Som påpekt er det en sammenheng mellom høy tillit og lav ensomhet – og omvendt – og vi kan finne denne sammenhengen både på individnivå og når vi sammenligner ulike land. Dernest er det ikke grunnlag 5
68566 Ensomhet hos barn og unge – s. 5
24.02.2026 11:58
for å hevde at det har vært en betydelig økning av ensomhet i nyere tid. Frem til koronapandemien hadde forekomsten av ensomhet i Norge i praksis vært uendret gjennom mange tiår. Med andre ord er det ikke grunnlag for å si at vi har en type samfunn som «produserer» mer ensomhet. Hva individualisering angår, er det godt dokumentert at mer individualistiske samfunn har et lavere nivå av ensomhet og høyere nivå av tillit enn de mer kollektivistiske. Selv om Norge har en lavere forekomst av ensomhet enn andre land, er det like fullt et alvorlig livsproblem for dem som rammes hardt. Vi vil alle oppleve ensomhet i en viss utstrekning i løpet av livet. Nettopp derfor er det avgjørende å utvikle en evne til å håndtere ensomhet – ikke bare som en passiv tilstand, men som noe man aktivt forholder seg til med selvinnsikt. Evne til å minske ensomhet forutsetter at man på den ene siden må kunne finne ro og trygghet i eget selv, slik at man ikke er fullstendig avhengig av andres bekreftelse for å oppleve verdi; på den andre siden må man også kunne strekke seg mot andre og åpne seg for ekte tilknytning. Dette gir en tosidighet som mange barn og unge mestrer uten å tenke over det, og som for andre virker som det er uoverkommelig å mestre.
68566 Ensomhet hos barn og unge – s. 6
24.02.2026 11:58
Innhold
Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
3
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
11
Vellykket arbeid for å hindre ensomhet . . . . . . . . . . . . . .
19
Psykisk helse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
22
Følelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
26
Tolkninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
29
Nevroutviklingsforstyrrelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
34
Hva er sosial? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
36
Hva er ensomhet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
42
Elevers egne beskrivelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
47
68566 Ensomhet hos barn og unge – s. 7
24.02.2026 11:58
Født sosial . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
53
Skolefravær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
56
Mobbing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
60
Kjønnsforskjeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
65
Virtuell kompensasjon for ensomhet. . . . . . . . . . . . . . . . .
68
Sosial isolasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
73
Påført ensomhet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
78
Emosjonell ensomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
83
Medfødte egenskaper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
87
Særlige utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
91
Relasjonsbrudd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
96
Tilknytning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
99
Tilbaketrekning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
103
Positive sider. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
106
En longitudinell studie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
109
68566 Ensomhet hos barn og unge – s. 8
24.02.2026 11:58
Stress. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
112
Mikrososial kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
117
Følgeeffekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
119
Effekter på den fysiske helsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
122
Søvn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
126
Ensom ulv-syndromet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
130
Myndighetenes tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
134
Tiltak i skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
137
Forslag til lesing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
142
Etterord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
144
Takk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
144
Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
146
68566 Ensomhet hos barn og unge – s. 9
24.02.2026 11:58
68566 Ensomhet hos barn og unge – s. 10
24.02.2026 11:58
Innledning
Ensomhet er å være alene, ikke ha venner, kanskje være deppa, ingen å være med, kanskje orker ikke å gjøre noe. Elev, 12 år
I denne boken belyses fenomenet ensomhet hos barn og unge. Ensomhet er en følelse som har vært en lite påaktet faktor i barn og unges liv, og som er forbundet med et klart tabu. Det å være ensom er noe de fleste av oss kjenner til, som igjen betyr at vi har en oppfatning og forståelse av dette basert på egne erfaringer. Ensomhet har både negative og positive sider, og i denne boken jeg vil forsøke å belyse dette på en balansert måte. Boken er ikke et forsøk på å fjerne ensomhet, det bør ikke skje, for ensomhet kan være svært så nyttig. Men jeg gjør her et forsøk på å forklare både ensomhetens mange sider og de nyansene som finnes innenfor ensomhet, slik at den ikke blir så farlig som den kan virke. For begrepet ensomhet har noe tabubelagt og skamfullt ved seg, og det er den delen som bør reduseres. Som det innledende sitatet viser, kan ensomhet være en hemsko for energi og motivasjon til å få gjort det man skal. Og da er det lett å forstå at ensomhet kan ha effekt langt utover 11
68566 Ensomhet hos barn og unge – s. 11
24.02.2026 11:58
det å kjenne seg alene, og den bør forstås som en faktor som påvirker barn og unges psykiske helse. At du som lærer er en viktig faktor, er udiskutabelt, og når elev og lærer har et forhold med lite konflikt, vil det redusere elevens opplevelse av ensomhet (Di Tata mfl., 2025). Ensomhet skal ikke forklares på en ensidig måte, for ensomhet er ikke noe som er udelt negativt, og alenetid kan være veldig nyttig. Å se ensomhet ut fra et slik perspektiv kan gi barn og unge en mer positiv opplevelse av det å ha tid i eget selskap, og da se på seg selv med litt blidere øyne. Det er viktig å få frem perspektivet at man ikke er en uønsket einstøing selv om man liker å tilbringe tid i eget selskap. Tvert om. Men da må man ha opparbeidet en tro på at eget selskap er verdt noe, og at det er helt OK å være for seg selv innimellom. Det blir gjerne slik at man ikke kjenner til, eller på, at det å være alene kan være nyttig og beroligende. Barn og unge kan ha en urealistisk forestilling om at alle andre er sammen med noen hele tiden, og at det er kun en selv som er alene. For ensomhet handler, som mye annet av følelsesmessige reaksjoner, om hvordan barn og unge tolker erfaringer de gjør seg i hverdagen. Slik kan selvvalgt eller påført ensomhet gi helt ulike opplevelser og tolkninger. Jeg har satt inn små fortellinger i teksten for å belyse hvordan ensomhet kan oppstå eller oppleves. Dette er eksempler hentet fra egne opplevelser og gjennom samtaler med barn og unge over mange år. I tillegg har jeg også samlet inn noen tanker om ensomhet formulert av elever på ulike trinn i norsk skole. Særlig i løpet av ungdomsskole og inn i videregående skole er elevene i en alder der det skjer mye endringer i kropp og hode, med tankemessige endringer som fører til at man kan bli usikker på hvordan man 12
68566 Ensomhet hos barn og unge – s. 12
24.02.2026 11:58
skal forholde seg til andre mennesker, og særlig de som man er noenlunde jevnaldrende med. Slike små fortellinger og uttalelser er på ingen måte tenkt å dekke alle aspekter ved ensomhet, men viser små gløtt inn i hvordan ensomhet kan være til stede i livet til barn og unge. Her kommer barn og unges egne tanker til uttrykk som eksempler på hvorfor og hvordan ensomhet kan oppleves. De gir samtidig et blikk inn i den påvirkning barns sosiale selvforståelse og plass i gruppen har. Holdningen til seg selv, denne grunnleggende ryggmargsoppfatningen av en selv, etableres og utvikles tidlig i livet og er med på å farge barn og unges sosiale selvforståelse. Ser man på ensomhet med pedagogiske øyne, trengs en tosidig forståelse. Når man skal jobbe med oppgaver som krever konsentrasjon og fokus, kan det å være alene være en fordel. Da får man hente frem og arbeide med lagret kunnskap og egne tanker og slipper å forholde seg til stimuli fra andre kanaler som kan virke forstyrrende. Under arbeidet med boken har jeg hatt mange samtaler med barn og unge om ensomhet, og en ungdom har bidratt med en tekst om hvordan hen bruker sin alenetid. For denne ungdommen var det viktig å få frem at alenetid er noe som er godt og helt nødvendig for å kunne utvikle egen kreativitet. Det var en oppfatning som flere ungdommer bemerket, og når jeg tok opp tema ensomhet, var det veldig vanlig å kommentere at å være alene ikke er det samme som å være ensom. Men dersom all alenetid oppleves som noe negativt, og det oppstår ubehagelig stress ved å være alene, klarer ikke barn og unge å nyttiggjøre seg denne tiden. Her kan du snakke med elevene om det å jobbe alene og det å jobbe i gruppe og at begge deler har sine fordeler. Det å redusere 13
68566 Ensomhet hos barn og unge – s. 13
24.02.2026 11:58
tabu og skam forbundet med ensomhet er noe som skolen kan bidra til. Når man skal være et sted med mange jevnaldrende, som i skolen, er det å komme inn i gruppen og kjenne tilhørighet nødvendig for å etablere tilknytning. Men det kan være overveldende til tider, og det handler om at eleven også må tåle at det innimellom oppstår situasjoner der hen kan kjenne på at det er vanskelig og slitsomt. Eller, her bør det nyanseres til å tenke at når man opplever seg utenfor og ensom, kan det være det puffet man trenger for å legge inn litt ekstra innsats for å bli en del av gruppen. For noen elever er det greit å håndtere det å bli del av en sosial gruppe på egen hånd. Disse elevene trenger kun å være på steder der de har tilgang til andre barn og unge, og så oppstår det kontakt uten at det virker som en stor eller vanskelig oppgave. Det skjer når både eleven selv og gruppen kommer inn i kommunikasjon og fellesskap på intuitive måter. Da er det enkelt og greit å være sosial. Det handler om å by litt på seg selv, være til stede der medelevene er, og for eksempel delta i samme aktiviteter. Det behøver ikke være negativt å anstrenge seg litt sosialt, å være ekstra observant på samværsform og hvor man selv kan passe inn. Tvert om, det å mestre noe man har opplevd som vanskelig, er en skikkelig boost for selvbildet. Og man setter gjerne mer pris på å være en del av den sosiale gruppen. Det er ikke alltid så lett å komme inn i nye sosiale settinger, og elever som sliter med dette, trenger ikke lettvinte råd om å bidra gjennom å by på seg selv. Elever som opplever det vanskelig å komme inn i jevnaldergruppen, vil gjerne gi uttrykk for at de ikke liker medelevene, eller at disse ikke er greie. I slike tilfeller bør du som lærer tenke at eleven tren14
68566 Ensomhet hos barn og unge – s. 14
24.02.2026 11:58
ger støtte til å delta; de trenger støtte til å mestre og gjerne til å tolke sosiale settinger. En nøkkel for å få elever til å interagere med hverandre er å legge til rette for felles aktiviteter. Hvilke aktiviteter har du som lærer mulighet for å legge til rette for, og hvordan kan du følge opp disse? Barn og unge som opplever å være på utsiden av en gruppe det er naturlig at de er en del av, vil ha behov for at voksenlaget rundt dem lager til en inngang til gruppen. I likhet med andre typer opplevelser og følelser er det viktig å belyse ensomhet fra mange sider. Studier som har pågått over tid, viser at det som virker stort og uoverkommelig når man er barn, ikke trenger å følge med inn i og skape vansker i voksenlivet. Det gjelder også ensomhet, heldigvis. Det kan være greit for barn og unge å vite at det som i perioder ser mørkt og trist ut, ikke nødvendigvis vil vedvare i all evighet. Kanskje kan dette virke som en mager trøst for barnet eller ungdommen, men det kan gi en fremtidstro som kan hjelpe et lite menneske i utvikling over noen av de kneikene som er uunngåelige i oppveksten. Selv om det er viktig å få frem at bildet ikke er helt mørkt, skal ikke ensomhet kun forklares med positivt fortegn, det vil være en overflatisk bagatellisering. Langvarig ensomhet vil påvirke helse og livskvalitet på en negativ måte. I tillegg vil frykten for ensomhet bidra til å forsterke de negative følelsene som dukker opp i kropp og hode når man er alene, og den akutte opplevelsen av ubehag kan bli svært omfattende. Får barn og unge for store doser av dette ensomhetsubehaget, vil det over tid tære på både kropp og sjel. Ubehag er noe vi alle ønsker å unngå, og for barn og unge som har kjent stresset ved å være alene, kan det føre til et jag etter samvær med andre. 15
68566 Ensomhet hos barn og unge – s. 15
24.02.2026 11:58