Dyreassisterte intervensjoner
Aurora Margrethe Brønstad
Dyreassisterte intervensjoner
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2026
ISBN 978-82-02-80798-6
1. utgave, 1. opplag 2026
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Illustrasjoner: Kositskaya Olga/iStock/GettyImages, figur 8.6, Øvrige: Bøk Oslo AS
Foto: Suzanne Brandt, figur 6.1, 6.2, GlobalP/GettyImages, figur 6.3, Aurora Brønstad, figur 7.1, 7.2, 7.3, 7.4, 7.5, 8.2, 8.3, 8.4, 8.5, 8.7, 8.8, 9.1, 11.2, Middelveld/iStock/GettyImages, figur 8.1, Linda Rognø, figur 8.9, Anka Yapp, figur 9.3, privat foto Kirsten Vik, figur 9.4, Øystein Gamlem, figur 9.5, Jørn Stordalen og GettyImages/iStock, figur 11.3
Omslagsdesign: Roy Søbstad
Omslagsfoto: Terje Rakke / Nordic Life / NTB
Design og sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia
Cappelen Damm arbeider aktivt for å redusere miljøbelastningen fra våre utgivelser.
Les mer om vårt miljøarbeid ved å skanne QR-koden:
www.cda.no
akademisk@cappelendamm.no
Innhold
protokoller for vurderinger av dyrevelferd ............................
dyrevelferden settes på prøve
risikofaktorer for dårlig dyrevelferd ..........................................................
kulturelle og psykologiske forklaringer
Fra kontroll til samarbeid: Vitenskapsbasert tilnærming med
.................................................................................................
......................................................................................
Kapitel 12
................................................................................................................................
Dyr som helseressurser – et moralsk ansvar? Etikkens rolle i dyrebasert helsearbeid ...........................................................................................
og pliktetikk ...............................................................................................
Fra velferd til verdighet: To perspektiver på dyrs rettigheter 115 Kost-nyttevurderinger.......................................................................................... 116
Bruk av dyr for menneskers helse – forskning og terapi i et etisk lys 117
Prinsippet om de tre R-ene ................................................................................ 117
Kapitel 13
Hva sier forskningen om dyrenes rolle for menneskers helse? ......... 119
Når forskningen halter – svakheter i studier på dyreassistert terapi ......... 119
Retningslinjer for forbedringer................................................................................ 120
Retningslinjer for forsøk med dyr 121
Statistikk som sannhet – eller bare et verktøy? ......................................... 124
...................................................................................................
Takk
Jeg vil rette en særlig takk til:
Mamma og pappa, som ga meg muligheten til en oppvekst med hest.
Suzanne, for viktige bidrag til hundekapittelet.
Anne-Grethe, Tobba og Joseph, for inspirasjon og innspill.
Takk også til Linda Rognø, Kirsten Vik, Anke Yapp og Øystein Gamlem for at dere delte bilder til boken.
Og til Cappelen Damm og Jørn, som trodde på prosjektet og ga meg muligheten til å realisere det.
– og takk til alle andre som har vært med på å forme denne boken.
Aurora Brønstad
Bergen 4. juni 2026
Introduksjon
Dyr for menneskets helse
Hest og hund på blå resept! Er katt bedre enn hund … Var det omvendt, eller har det ingen betydning? Kan høne, ku eller kanin også fungere? Dyr kan bidra til bedre helse – ikke ved å fokusere på diagnoser, men på hva folk faktisk klarer i hverdagen. Det handler om hvordan vi møter utfordringer, bruker ressursene våre og følger drømmene våre. Dyreassisterte intervensjoner kan være til stor hjelp her: de skaper aktivitet, fellesskap og glede, og bidrar til både bedre funksjonsevne og økt livskvalitet (1).
Siden 2016 har norske psykiatriske sykehus vært pålagt å tilby ikke-farmasøytiske terapeutiske alternativer, noe som har ført til økt interesse for bruk av dyr og natur i behandling. Dyreassistert terapi er et relativt nytt behandlingsalternativ i Norge. Flere aktører kan ha interesse av å tilby slike tjenester eller å påvirke rammebetingelsene for helsetilbud som involverer dyr. Det er der for viktig at profesjonsutøvere som helsepersonell og pedagoger har kunnskap om dyreassisterte intervensjoner (DAI) for å skille seriøse aktører fra andre idealistiske, velmenende foretak.
Mattilsynet fører tilsyn med alt dyrehold i Norge. Helsepersonell som bruker dyr i behandling må ha kunnskap om hvordan dyreassistert terapi foregår, hvilke aktiviteter dette kan inkludere og om det er spesielle hensyn man skal være oppmerksom på når det gjelder dyrevelferd. På samme måte må dyrehelsepersonell (veterinærer, dyrepleiere, fagarbeidere i dyrefag) ha kunnskap om hvordan og hvor for dyr inngår i terapeutisk intervensjoner. Det er Mattilsynet som fører tilsyn med alt dyrehold i Norge. Helsetilsynet fører tilsyn med helse- og omsorgstjenestene i sikrer at befolkningen får trygge, forsvarlige og lovlige tjenester..
Denne boken er først og fremst rettet mot profesjonsutøvere, altså helseog dyrehelsepersonell som har et selvstendig behandlingsansvar, der yrkesutførelse er regulert i lov og forskrift og det eksisterer etiske retningslinjer (code of conduct). Boken kan også ha interesse i undervisningssektoren der
dyr kan inngå i program for tilrettelagt undervisning, slik opplæringsloven for grunnskolen og den videregående opplæringa sier at elever har krav på. Boken kan selvsagt også være av interesse for tilbydere av dyreassisterte intervensjoner, og for andre som søker medikamentfrie behandlingsalternativer som supplement eller alternativ behandling.
Omfattende dokumentasjon viser at nære relasjoner til kjæledyr kan gi økt livskvalitet og velvære, men det å ha dyr er ikke en garanti for god helse. Det er imidlertid et stort ansvar, og dessverre er det mange eksempler på dyretragedier fordi eieren ikke har, eller har mistet evne til, å sikre dyrets grunnleggende behov og velferd. Helsepersonell skal kjenne til risikofaktorer og ta disse i betraktning før det anbefales å skaffe dyr eller ta ansvar for dyr på andre måter. Helsepersonelloven (2, § 23, punkt 5) fritar helsepersonell fra taushetsplikten dersom det er grunn til å tro at dyrevelferd kan være truet og dersom opplysningene skal gis videre til Mattilsynet eller politiet.
Som med all annen behandling, skal også dyreassisterte intervensjoner være basert på forskning. Kunnskap om dyreassistert behandling har i hovedsak vært basert på er faringer og antakelser og mindre på systematiske studier. Det er dokumentert at en del av forskningen på dette feltet ikke holder kvalitetskrav som settes til evidensbasert behandling. Det er strenge krav til kompetanse og fasiliteter for å ivareta dyrs helse og velferd når de brukes i forskning. Innen dyreassisterte intervensjoner er dyrenes perspektiv mindre fremhevet og ivaretatt. For å forstå og håndtere dyrevelferd i DAI, kan en innføring i krav til standardisering i forskning der dyr inngår være nyttig. Dyr har iboende behov og medfødte egenskaper. Kunnskap om etologi og dyrenes naturlige behov og adferd er nødvendig, og dyrevelferd må ivaretas når dyr brukes for å bedre menneskers helse, ifølge International Association of Human-Animal Interaction Organizations (IAHAIO) (3). Det er viktig å ha kunnskap om etologi og dyrenes naturlige bohov, både av hensyn til dyret og pasientsikkerhet – på samme måte som man må ha kunnskap om andre legemidler og behandlingsalternativer man rekvirerer. Hunde- og hestebasert terapi er blant de mest utbredte formene for dyreassistert terapi, og har der for fått egne kapitler i boken. I tillegg til eksempler på hvordan hund og hest brukes i terapi, har jeg inkludert enkelte faktaopplysninger om disse dyrene. Dette har flere formål: For det første handler det om sikkerhet – kunnskap som er nødvendig for å håndtere risiko og sikre trygge intervensjoner. For det andre av etiske grunner, slik at vi ivaretar dyrets behov og velferd. For det tredje gir komparative fakta om hvordan dyr og mennesker opplever verden likt og ulikt et utgangspunkt for refleksjon
og samtale, som i seg selv har verdi i den terapeutiske prosessen. Målet med boken er å gi en innføring og oversikt over dyreassistert terapi, særlig rettet mot helse- og dyrehelsepersonell, men jeg håper også at den vil være interessant for andre som er engasjert i helsefremmende aktiviteter med dyr.
Hva er helse? Perspektiver og dyrenes bidrag
Helse
Hva betyr egentlig god helse, og hvordan kan dyr være en del av løsningen?
Dyreassisterte intervensjoner brukes for å bedre både fysisk, psykisk, emosjonell helse og sosial funksjon (4). Dyr har vært brukt i både behandling av mentale lidelser og somatiske sykdommer hos både unge og eldre (5–9).
Verdens helseorganisasjon definerte i 1948 helse som «en tilstand av komplett fysisk, mental og sosialt velvære – og ikke bare fravær av sykdom eller skrøpelighet». Denne definisjonen har fått kritikk av flere grunner (10–12). En slik definisjon medikaliserer samfunnet og definerer oss som syke. «Komplett» velvære er et begrep som ikke lar seg operasjonalisere –det er subjektivt og vanskelig å måle, og gjør at de fleste per definisjon er syke store deler av livet. Ny teknologi og screening avdekker tilstander som kanskje aldri gir sykdom, og farmasøytisk industri utvikler legemidler for «tilstander» som tidligere ikke ble sett som helseproblemer. Terskelen for behandling blir stadig lavere (10,11).
I 1948 var akutte sykdommer dominerende, mens kroniske tilstander ofte medførte død. Bedre ernæring, hygiene, vaksinasjon og medisinske intervensjoner har endret bildet. Vi lever lenger og ofte med kroniske lidelser, men kan likevel oppleve god helse og livskvalitet (11). I dag er helsedefinisjonen fra 1948 utdatert, men har fortsatt stor innvirkning på helsepolitikk (10,11).
Nyere definisjoner av helse tar utgangspunkt i funksjon og kapasitet ved å innta en helhetlig tilnærming, der psykologiske, fysiske, sosiale, miljømessige og åndelige dimensjoner integreres i en funksjonell helhet (13). Tradisjonelle, medisinsk orienterte helsemodeller utfordres av nye tilnær-
minger som vektlegger menneskerettigheter, verdighet og muligheten til et meningsfylt liv (14).
Det er gjort flere forsøk på å omdefinere begrepet helse. Nigel Crisp hevder at helse skapes i hverdagsliv og lokalsamfunn, ikke primært på sykehus, og knytter helse til globale utfordringer og behov for systemendring (15). Robert Crawford (16) ser helse som sosial praksis, formet av normer og strukturer. Machteld Huber og kolleger foreslår en ny helsedefinisjon som inkluderer sosiale og miljømessige faktorer: helse som «evnen til å tilpasse seg og mestre fysiske, psykiske og sosiale utfordringer (11) (se tabell 1.1).
Tabell 1.1 Tre dimensjoner ved helse (11)
Fysisk helse
Mental helse
Sosial helse
Kroppens evne til å tilpasse seg endringer og likevel opprettholde balansen i viktige funksjoner.
Opplevelse av mening og sammenheng styrker evnen til å mestre og komme seg etter stress og belastning.
Evne til å være selvstendig og delta sosialt, selv med sykdom – en balanse mellom muligheter og begrensninger.
Verdens helseorganisasjon videreført forståelsen av helse gjennom utvikling av strategier for sosial deltakelse og sosial resept. Sosial resept (social precribing) er et helsefremmende tiltak der helse- og omsorgstjenesten henviser personer til ikke-medisinske, sosiale og samfunnsbaserte aktiviteter som en del av oppfølgingen av helseutfordringer (17,18). Den underliggende tanken er at helse avhenger av sterke sosiale relasjoner og tilgang til kollektive ressurser. Samspillet mellom ulike faktorer som påvirker individets helse og funksjonsevne gir et bredere grunnlag for vurdering, behandling og tverr faglig samarbeid. Med en mer helhetlig forståelse, som også tar høyde for samfunnsrelaterte faktorer, kan individet oppnå god helse og livskvalitet og realisere sitt fulle potensial – selv i møte med miljømessige eller fysiske begrensninger (13).
Hvordan en definerer helsebegrepet har direkte implikasjoner for hvordan helsearbeid utformes, både når det gjelder forebygging, fremming av helse og intervensjoner ved helserelaterte utfordringer. Diagnosen som blir satt, påvirker valg av behandling. Nyere forståelse av helse, som inkluderer funksjonsevne og livskvalitet som sentrale indikatorer, gir et bredere og mer helhetlig grunnlag for vurdering, behandling og tilrettelegging av helsetjenester.
Dyr, natur og helse
Florence Nightingale regnes ofte som grunnleggeren av moderne sykepleie. Allerede på 1800-tallet beskrev hun pasientens behov for frisk luft og solskinn, og hun trakk også frem betydningen av kontakt med dyr. I sitt hovedverk, Notes on Nursing fra 1859, skriver hun at «a small pet animal is often an excellent companion for the sick, for long chronic cases especially» (19, s. 58).
De gamle psykiatriske sykehusene og tuberkulosesykehusene ble plassert med tanke på naturens helseeffekt. Sjøluft og fjelluft ble brukt mot henholdsvis skjelett- og lungetuberkulose, mens grønne omgivelser og gårdsdrift skulle fremme psykisk helse. Luft, lys, planter og dyr ble ansett som viktige for menneskets velvære (20).
Målrettet inkludering av et dyr i en terapeutisk behandlingsplan ble likevel ikke formelt dokumentert før på sekstitallet, da Boris Levinson inkluderte dyr i psykoterapi for barn (21). Levinson oppdaget at barn som ikke snakket med ham som terapeut, likevel snakket med hunden hans. Levinson så at hunden hjalp kommunikasjonen i behandlingen kunne fungere som en verdifull brobygger mellom terapeut og pasient (22). På syttitallet oppdaget også ekteparet Samuel og Elisabeth Corson at psykiatriske pasienter de hadde i behandling viste interesse for hundene deres, og at dette kunne benyttes i en terapeutisk sammenheng (22,23). I 1980 skrev Erika Friedmann og kolleger om hvordan kjæledyr hadde en positiv effekt på helse ved å gi mindre ensomhet, depresjon og angst og mer fysisk aktivitet (24). Likevel har bruken av lett nedsettende begreper som «kjæledyrterapi» og lignende uttrykk gjort at deler av fagfeltet har vært forbundet med noe useriøst og upresist (22).
Når dyr gjør en forskjell: Skreddersydd samspill for bedre helse
Dyreassisterte intervensjoner (DAI) er forbundet med positive helseeffekter på tvers av flere diagnoser, og kan styrke kroppsbevissthet, følelsesregulering, sosial samhandling, opplevd mestring og selvfølelse. En god relasjon mellom terapeut og pasient, preget av gjensidig tillit, er en grunnleggende forutsetning for at behandlingen skal lykkes. (22). Dyr kan spille en rolle i den terapeutiske alliansen gjennom å fremme positive interaksjoner som styrker tillit (25). Særlig i begynnelsen av behandlingen kan dyr virke som brobyggere ved å rette oppmerksomheten på pasientens
behov. Dyr kan også påvirke pasientens sensomotoriske system, som for eksempel ved ridefysioterapi.
Som alle andre intervensjoner må DAI tilpasses klientens behov og forutsetninger, både gjennom valg av dyreart, aktivitet og sted for intervensjon. Helsepersonell må ha kunnskap om menneskene de behandler, men må også ha kunnskap om dyrene som er involvert i behandlingen (26). Egner dyret seg for å jobbe med flere personer til stede, det vil si klient, terapeut og eventuelle assistenter? Blir hundens konsentrasjon under intervensjonen påvirket av forstyrrelser fra omgivelsene, for eksempel matlaging på kjøkkenet? Vil hesten bli skremt om noen roper høyt eller utagerer? For å bruke dyr i helsefremmende arbeid på en etisk og forsvarlig måte, er det en helt grunnleggende forutsetning å sikre god dyrevelferd, men også at vi forstår dyrenes naturlige adferd og miljørespons (26).