Issuu

De yngste barnehagebarna

May Britt Drugli

De yngste barnehagebarna

En grunnbok

ISBN 978-82-02-78972-5

1. utgave, 1. opplag 2026

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

Omslagsdesign: Roy Søbstad

Omslagsfoto: ArtMarie

Design og sats: Bøk Oslo AS

Trykk og innbinding: CPI books GmbH, Tyskland

Forfatter har mottatt støtte fra Norsk faglitterært fond.

Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.

Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:

www.cda.no

akademisk@cappelendamm.no

Forord

Dette er en grunnbok om de yngste barnehagebarna og hva som fremmer deres utvikling i det daglige arbeidet i barnehagen. Boken skal erstatte Liten i barnehagen, som først kom ut i 2010, ble revidert i 2014 og deretter kom ut i en ny utgave i 2017. I stedet for nok en revisjon, har det nå blitt en ny bok med ny tittel. I enkelte avsnitt er det tekstlikhet med Liten i barnehagen, men det meste er endret eller nytt. Det har kommet mye ny forskning i løpet av disse årene, også norsk, og noe av denne er tatt inn i boken.

Bokens målsetting er å bidra til grunnleggende kunnskap om barn på småbarnsavdelinger og på den måten være med på å fremme god barnehagekvalitet for denne aldersgruppen. Barnehagen har blitt en svært viktig samfunnsinstitusjon der de aller fleste norske småbarn, også barn i aldersgruppen 0 til 3 år, tilbringer mye av sin tid. De fortjener barnehager som både har gode rammebetingelser (hint til politikerne) og et godt pedagogisk innhold tilpasset denne aldersgruppens behov.

Det er lenge siden boken ble planlagt, og jeg vil rette en takk til tidligere forlagsredaktør i Cappelen Damm, Inger Johanne Holth, for at hun på sitt entusiastiske vis støttet ideen. I tillegg vil jeg takke nåværende forlagsredaktør Mary-Ann Hjemdal for hennes vennlighet og gode samarbeid underveis i arbeidet med manus. Videre takker jeg Anne Synnøve Brenne ved RKBU Midt-Norge for gode innspill når jeg har stått fast i arbeidet. Hege Hagelund og Kjersti Krogh, pedagogiske ledere på småbarnsavdeling i Den blå appelsin Kanvas-barnehage, takkes hjerteligst for mange eksempler på god hverdagspraksis. Til slutt takker jeg mine fine barnebarn Freja og Theodor, som har vært barnehagebarn mens jeg har jobbet med manus, og som dermed har fungert som inspirasjonskilder ved å være dem de er.

Trondheim, januar 2026

May Britt Drugli

Kapittel 9

Innledning

De fleste små barn i Norge er i barnehagen. I 2025 gjaldt dette 89,7 prosent av ett- og toåringene (Statistisk sentralbyrå, 2026). I løpet av de siste fem årene har antall små barn i barnehage økt med fem prosent, selv om antall barn i barnehagen i samme tidsrom totalt har gått ned. Dette betyr at barnehagekvalitet for små barn angår mange og er et viktig samfunnsansvar. Små barn tilbringer mye av sin våkne tid på hverdager i barnehagen, og da er det svært viktig at barnehagene kan tilby et miljø som er tilpasset barnas behov. Et mål med denne boken er å fremme høy barnehagekvalitet for barn i aldersgruppen 0 til 3 år gjennom et godt kunnskapsgrunnlag, eksempler på god hverdagspraksis og spørsmål som kan fremme refleksjoner knyttet til arbeidet med små barn.

Spesifikk kunnskap om de små

Ansatte som jobber med de yngste barna i barnehagen trenger å ha kunnskap og kompetanse knyttet til nettopp denne aldersgruppen. Det som i størst grad skiller arbeid med små barn fra arbeid med eldre barn, er det spesielt store behovet de yngste barna har for å inngå i nære relasjoner til sine omsorgspersoner. Med ansatt–barn-relasjonene som utgangspunkt blir småbarna i stand til å inngå i relasjoner og lek med andre barn, samt utforske og lære i barnehagen.

Det er ikke alltid nok å tilpas se er fa rin ger fra arbeidet med de eld ste bar neha gebar na til arbeid på småbarns avdelin ger. De yngste bar na i barneha gen tren ger at småbarnspeda go gikk blir verd satt som et unikt kompe tan seom råde. De tren ger å bli møtt med en for tol kende tilnær ming der de an satte er spe sielt sen sitive over for bar nas nonverba le signa ler og uttrykk og har god kapa sitet til å re gu le re egne følel ser. Små barn tren ger å være sam men med kompe tente, venn lige og fleksible an satte som både greier å møte bar nas individuel le behov og få bar ne gruppen til å fun ge re som et in klude rende fel les skap. Selv om små barn er kompe tente og sosia le, er de også helt avhen gige av god og tilpas set om sorg for å ha det bra.

Det er et viktig lederan svar å sørge for at det er de «riktige» persone ne som jobber med de små bar na, og at alle an satte på småbarns avdelin ger får delta i kompe tan seutvik ling tilpas set nettopp den ne aldersgruppen. Også vi ka rer på småbarns avdelin ger bør ha et lite «kræsjkurs» når de skal jobbe der. Det er vide re et viktig an svar for bar neha gelæ rer utdannin ge ne å sørge for at studente ne går ut i arbeidslivet med til strek kelig kompe tan se om de yngste bar na. De fles te universite ter og høgskoler har der for i de se ne re åre ne hatt et økt fokus på den ne aldersgruppen.

Man ge har dette som et særskilt tema i peda go gikk fa get, i til legg til å tilby fordypning i småbarnspeda go gikk. Al li kevel møter jeg stadig studenter fra uli ke deler av landet som sier at de sav ner mer kunn skap om arbeidet med små barn.

De to pedagogiske lederne Hege og Kjersti ved Den blå appelsin Kanvas-barnehage sier at det viktigste i arbeidet med små barn er at ansatte er varme, trygge og engasjerte. Små barn trenger ansatte som er til stede både fysisk og mentalt. Ansatte må ifølge dem være pålogget slik at de kan tone seg inn på barnas signaler. For å få dette til trengs det å ha fokus både på enkeltbarn og barnegruppen.

Hva kjennetegner de yngste barnehagebarna?

Barn har en svært rask utvikling fra de er ett til de er tre år gamle. Men det er også slik at de normalt utvikler seg i sitt eget tempo, og det er stor variasjon i fungering og utvikling innad i hver aldersgruppe. Allikevel kan det være hensiktsmessig å ha en viss oversikt over hva som er typiske kjennetegn for mange ett-, to- og treåringer.

Ettåringen trenger å føle seg trygg sammen med kjente vokse, «jobber med» tilknytning, liker forutsigbarhet, kommuniserer med hele kroppen, har en hjerne som lett overveldes og trenger god reguleringsstøtte. Ettåringen forstår enkle instruksjoner og kan selv bruke noen ord, er en nysgjerrig utforsker, lærer best i samspill preget av felles fokus og turtaking og er opptatt av samspill med andre barn.

Toåringen bruker fortsatt kjente voksne som trygg ladestasjon – men tøyer avstanden, refererer til seg selv (navn eller «jeg»), kan navnet på mennesker hen kjenner, har egne intensjoner (vet hva hen vil) og mye glede og energi, men kan lett utvise frustrasjon og sinne og trenger der for god regulering.

Toåringen har en språklig vekstspurt og stadig bedre fin- og grovmotorikk – kroppen er til for å brukes. Hen liker å leke med andre barn, har sosiale ferdigheter under utvikling, lærer i berikende samspill og liker gjentagelser («en gang til»).

Treåringen trenger en trygg havn, men lades raskere enn før og tøyer avstanden til ansatte enda mer. Hen har fortsatt sterke følelser, sterk vilje og behov for reguleringsstøtte, men kapasiteten til selvregulering øker raskt. Følelsene er mer komplekse, for eksempel stolthet og skam, og treåringen trenger empati og støtte. Hen snakker i setninger og har god kroppsbeherskelse, og lek, særlig rolle- og fantasilek, er «livet». Treåringen kan mye, men vil lære og forstå enda mer («hvor for det?»).

Om boken

Boken er delt inn i tre deler som til sammen belyser ni tema i arbeidet med de yngste barna. Del 1 beskriver teoretiske perspektiver og består av to kapitler: Systemteoretisk forståelse av utvikling (kapittel 1), som handler om at barns utvikling foregår i et gjensidig samspill mellom barn og miljø over tid, og Barnehagekvalitet (kapittel 2), som handler om ulike komponenter av kvalitetsbegrepet, forskning på kvalitet på småbarnsavdelinger og hvordan kvalitet kan undersøkes og utvikles.

Del 2 beskriver tema som er sentrale i barnehagens daglige arbeid: Fysisk miljø, organisering og rutiner (kapittel 3), som handler om de fysiske betingelsene inne og ute, organisering av bar nehagedagen og de daglige rutinene; Relasjoner og tilknytning (kapittel 4), som handler om relasjoner mer generelt, samt de aller nærmeste relasjonene som er tilknytningsrelasjoner; De viktige følelsene (kapittel 5), som handler om barns følelser og hvordan støtte disse i hverdagen og noe om ansattes egne følelser i samspillet med barna; Sosial utvikling og lek (kapittel 6), som handler om den tidlige sosiale utviklingen, barns lek og samspill med andre barn i gruppe og støtte til sosial utvikling, og Berikende samspill (kapittel 7), som handler om tidlig læring, språk og motorikk, samt hvordan støtte disse utviklingsområdene i daglig samspill.

Del 3 handler om at foreldre og ansatte har et felles ansvar for barnet og består av to kapitler: Foreldresamarbeid (kapittel 8), som omhandler dagens foreldregruppe, betydningen av foreldresamarbeid, begrepet omsorgssamarbeid samt ulike arenaer for foreldresamarbeid, og Tilvenning – det starter her (kapittel 9), som handler om overgangen fra hjem til barnehage og hvordan denne kan gjennomføres på en «småbarnsvennlig» måte, samt overgangen fra småbarnsavdeling til storbarnsavdeling for treåringene.

For hvert kapittel er det laget en kort oppsummering og noen refleksjonsoppgaver som både kan benyttes individuelt og som utgangspunkt for felles refleksjon. Hvis en eller flere refleksjonsoppgaver brukes for eksempel på avdelingsmøter eller av en gruppe studenter, anbefales det å bruke IGP-metoden. IGP innebærer at det først settes av avtalt tid til individuell refleksjon (I). Deretter legger deltagere som sitter nær hverandre frem sine refleksjoner for hverandre og bestemmer seg for noen punkter som skal legges frem i plenum (G). Til slutt gjennomføres plenumsfremlegg fra hver gruppe med mulighet for felles refleksjon (P). Den siste økten bør ledes av en av deltagerne.

Gjennom boken er det beskrevet ulike anonymiserte caser. Det er også brukt sitater fra foreldre og ansatte, hovedsakelig fra intervjuer gjennomført i forbindelse med prosjektet Liten og ny i barnehagen, som handlet om å utvikle en tilvenningsmodell for små barn i Trondheim kommune, og der det i løpet av fem år ble gjennomført en rekke intervjuer med foreldre og ansatte (se kapittel 9). I tillegg blir det flere steder i boken vist til er faringer som de to pedagogiske lederne Hege Hagelund og Kjersti Krogh ved Den blå appelsin Kanvas-barnehage i Oslo har gjort gjennom mange års er faring fra arbeid på småbarnsavdelingen der, og som de velvillig har delt med meg i forbindelse med denne boken.

I boken brukes begrepene små barn, de yngste barna og toddlere om hverandre og viser alle til barn i aldersgruppen 0 til 3 år. Jeg har videre for enkelhets skyld valgt å bruke begrepet avdeling i denne boken, selv om mange barnehager er organisert i grupper eller baser. Her dekker begrepet avdeling den avdelingen eller faste gruppen/basen barna tilhører.

Lykke til med lesingen!

DEL 1

Teoretiske perspektiver

Del 1 presenterer bokens teoretiske grunnlag med vekt på en systemteoretisk forståelse av barns utvikling og en forståelse av begrepet barnehagekvalitet. Del 1 består av to kapitler: «Systemteoretisk forståelse av utvikling» (kapittel 1) og «Barnehagekvalitet» (kapittel 2).

1 Systemteoretisk forståelse av utvikling

I denne boken legges det til grunn et systemteoretisk perspektiv på barns utvikling. Det innebærer at tidlig utvikling forstås som komplekse og dynamiske prosesser der barn, familie, barnehage, øvrige nettverk og samfunnet virker gjensidig inn på hverandre over tid. Barn forstås som aktive bidragsytere i utviklingsprosessen. I tillegg hviler boken på de tre begrepene belonging (barns relasjoner og tilhørighet), being (barns liv her og nå) og becoming (barns kontinuerlige utvikling og fokus på fremtid), som er brukt i den australske læreplanen for barnehagen (Department of Education and Training, 2009).

Barnet som aktør

FNs barnekonvensjon fastslår at barn har rett til omsorg, beskyttelse, innflytelse og deltagelse, noe som også skal prege barnehagens arbeid med de yngste barna.

Aktiv deltager

Barn er egne subjekter som aktivt inngår i sosialt samspill allerede fra fødsel. De er beings i sitt eget liv. Nyere forskning har vist at barn allerede som nyfødte har forutsetninger for raskt å etablere gjensidige relasjoner til sine nærmeste omsorgspersoner, og de er aktører i sin egen utviklingsprosess fra første stund (Stern, 2018). Barn har medfødte kapasiteter både

når det gjelder fysiske og sosiale ferdigheter, blant annet er nyfødte barn predisponert for å reagere på menneskene rundt seg på måter som vekker omsorgspersonenes interesse og øker sjansen for kontakt og nærhet med disse (Marvin mfl., 2018).

At barnet er en aktør, handler om at barn blir møtt som et subjekt, blant annet ved at barns egen opplevelsesverden blir anerkjent (Schibbye & Løvlie, 2017). Videre innebærer det at barn har rettigheter i forhold til egne tanker og følelser (Bae, 2007). Dette synet på barn kommer klart til uttrykk i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (heretter omtalt som rammeplanen), hvor det står at barna skal møtes som individer og at barnehagen skal ha respekt for barnets opplevelsesverden (Kunnskapsdepartementet, 2017).

Ansatt på småbarnsavdeling etter å ha deltatt i studien Trygg før 3: Før ville jeg blitt irritert når han ble trassig og sint. Nå er jeg opptatt av å forstå hvorfor han reagerer som han gjør og hva jeg kan gjøre for å hjelpe han. Dette har ført til at han har langt færre sinneutbrudd enn tidligere.

Den danske rammeplanen (Den styrkede pædagogiske læreplan; Børne- og socialministeriet, 2018), viser til at bar nehagen skal være med å støtte opp under det gode bar neliv hvor det er plass, tid og ro til å være barn, og der barn, sammen med de ansatte, får være aktive medskapere av sin egen læring og utvikling. Barn be skrives som kompetente og selvstendige, samtidig som de trenger omsorg, utfordringer, positive forventninger og tillit fra ansatte.

Når barn begynner i bar nehagen, blir de også en del av en jevnaldergruppe og blir sosiale og lærende deltagere sammen med ansatte og andre barn. Barns medvirkning (agency) og hvordan barn er aktive bidragsytere i sitt eget bar nehageliv får stadig mer oppmerksomhet i bar nehageforskningen (Harju, 2025). I arbeidet med de yngste bar na, som ikke fullt ut kan uttrykke sine egne tanker, opplevelser eller meninger verbalt, er det spe sielt viktig at ansatte sammen reflekterer over sitt barne syn og små barns behov, og leg ger godt til rette for at bar na skal kunne få en gjensidig rolle i bar nehagens hverdagsliv. Små barn kommuniserer mye gjennom kroppsspråk, uttrykk og lyder og trenger at deres perspektiv og behov blir fanget opp, forstått og tatt på alvor av sensitive og bevisste ansatte som gir dem rom i det daglige samspillet i bar nehagen. Selv om små barn er kom-

petente sosiale aktører, er de avhengige av at omsorgspersonene leg ger til rette for at de skal ha det bra og utvikle seg optimalt (Lally, 2014; Shonkoff & Phillips, 2000).

ulikhet i makt

Selv om små barn er aktive og gjensidige bidragsytere i samspill med sine omsorgspersoner, er det per definisjon alltid et asymmetrisk maktforhold mellom ansatte og barn. Det innebærer at det er de ansatte som har ansvar for å ta barns perspektiv og legge til rette for at barn får en gjensidig rolle i samspillet der deres medvirkning tas på alvor. De ansatte har også ansvar for å fange opp og støtte barnas egne strategier for å være aktive deltagere i alle typer situasjoner i barnehagen. I ansattes maktposisjon og rolle som profesjonell, ligger det er stort etisk ansvar for å jobbe med barns medvirkning gjennom først og fremst å rette søkelyset mot seg selv.

Bioøkologisk forståelse av utvikling

En sentral bidragsyter innen systemteori er Urie Bronfenbrenner, som har utviklet en bioøkologisk modell for forståelse av barns utvikling. I Bronfenbrenners modell er det beskrevet ulike økologiske nivåer som virker inn på hverandre og som til sammen utgjør helheten i barns oppvekstmiljø (Rosa & Tudge, 2013). Små barn tilbringer i dag tid på ulike oppvekstarenaer, som hjem, barnehage og nærmiljø, som vil ha stor betydning for hvordan barna har det og fungerer. De daglige aktivitetene og gjensidige relasjonene som barn inngår i på disse arenaene, omtales av Bronfenbrenner selv som «utviklingens motor» (Bronfenbrenner & Morris, 2007) og er det som betyr aller mest for barnas trivsel, utvikling og læring.

En grunn til at den bioøkologiske modellen har blitt mye anvendt innen både bar nehage og skole, er at den av mange oppleves som et helhetlig og relevant rammeverk for å forstå barns hverdagsliv og utvikling (Tudge mfl., 2022). Bronfenbrenner var påvirket av en rekke andre forskere i sitt arbeid med utviklingsmodellen, blant annet Lev Vygotskij, som med sin sosiokulturelle teori be skriver barns læring som et samspill mellom barn og det kulturelle fellesskapet bar net lever i, samt fenomenologer som vektla betydningen av individets egen opplevelse av et fenomen (Rosa & Tudge, 2013).