Bla i bok krakk og kriser i historisk perspektiv

Kapittel 1

De første finanskrisene

D

enne boken handler om kriser i økonomien, og særlig finanskriser. Boken er skrevet som et ledd i et større norsk forskningsprosjekt om kriser, omstrukturering og vekst. Hensikten er å gi en forskningsbasert oversikt over år­saker og forløp til kriser. Boken er basert på teori, metode og empiri. Dette kapitlet handler om hva økonomiske kriser er. Vi gir derfor noen definisjoner på forskjellige former for kriser. Videre gir kapitlet en historisk bakgrunn for hvorfor og hvordan kriseforløp arter seg, gjennom noen eksempler fra virkeligheten. Kapitlet danner således grunnlag for fremstillingen videre i boken. Vi vil konsentrere oss om finanskriser. Veien til økonomisk krise går langs en tidsakse. Forløpet vil være forskjellig fra krise til krise. Alle kriser er nemlig unike. Empirisk ser vi likevel typiske forløp for finanskriser. Først går man ofte gjennom en periode med overoppheting av økonomien. En slik situasjon kan, men må nødvendigvis ikke, gå over i en boble. I bobletilstanden prises eiendeler og prosjekter altfor høyt. Deretter går markedene ofte inn i en akutt krisesituasjon, som vi gjerne kaller krakk. Krakk er ofte etterfulgt av krisetilstand. I flere tilfeller går økonomien over i krise uten at man nødvendigvis gjennomgår et krakk. I noen tilfeller kan man også oppleve krakk uten påfølgende krise. Et empirisk vanlig kriseforløp er beskrevet i figur 1.1. Graden av alvorlighet er illustrert ved overgang fra grønn til grå farge i fasene.

106226 GRMAT Krakk og Kriser i historisk perspektiv 160101.indd 21

27.04.2016 13.44

22 Krakk og kriser i historisk perspektiv

Overoppheting

Boble

Krakk

Krise

Figur 1.1  Mulig forløp som leder til finanskrise.

Et viktig element i fasene forut for og under finanskriser er at markedet i stor grad svinger med forventninger. Forventninger kan bidra betydelig til å skape både overekspansjon, bobler, krakk og kriser. Dette er blant annet beskrevet av to nobelprisvinnere i økonomi, professorene George A. Akerlof og Robert Shiller. De mener at slike svingninger alltid vil og må komme i en kapitalistisk økonomi for at den skal bevege seg fremover.1 En annen kjent kriseøkonom er John Cassidy. Han mener at kun streng kontroll av finansinstitusjoner og de markedene de opererer i, kan begrense krisenes hyppighet og omfang. Eksempler på finansinstitusjoner som bør reguleres, er banker, kredittselskaper, kapitalforvaltere og meklere.2 Det er imidlertid sjelden at forventninger og psykologi i seg selv er nok til å utløse kriser. Oftest må det også være årsaker av mer fundamental karakter som setter bærekraftige markedsbalanser ut av spill. Likevel, forventninger og psykologi er viktige faktorer for hvor stor en oppgang og hvor dyp en krise blir – ikke minst er de viktige faktorer for å bestemme når oppganger, krakk og kriser inntreffer.

Hva er overoppheting? Overoppheting av økonomien vil si at aktivitetsnivået er over dens varige bærekraft. Det innebærer at produksjonen er høyere enn det normalt aktivitetsnivå tilsier. Normalt aktivitetsnivå finner vi der tilbud og etterspørsel etter varer og tjenester treffer hverandre uten at det fører til uheldig press i økonomien. Overoppheting skjer med andre ord når markedsforhold tilsier at produksjonspresset på kort sikt er høyere enn det økonomien normalt kan takle på litt lengre sikt. Det kan illustreres med et eksempel: Dersom kjøpekraften i en økonomi øker dramatisk i en begrenset periode, kan det føre til svært høy etterspørsel og dermed sterk aktivitetsvekst utover det som på lang sikt vil være vekstbanen i økonomien. Man vil da kunne foreta en rekke investeringer som kan være ulønnsomme på sikt. Slik taper man bærekraftig likevekt i økonomien på grunn av overekspansjon. 1 2

Akerlof og Shiller (2009). Cassidy (2009).

106226 GRMAT Krakk og Kriser i historisk perspektiv 160101.indd 22

27.04.2016 13.44

23 Kapittel 1 De første finanskrisene

Hva er en boble? En bobletilstand har man når økonomien kjennetegnes av at formues­ objekter, også kalt aktiva eller eiendeler, prises altfor høyt i forhold til deres virkelige eller fundamentale verdi. Det kan ofte være en naturlig konsekvens av overoppheting i økonomien, der pengerikeligheten kan bli stor. Overskudd av penger blir gjerne først brukt til å øke produksjonskapasi­ teten. Når markedene begynner å mettes, plasseres pengene ofte i eiendeler. Typiske eiendeler er verdipapirer, som aksjer og obligasjoner, samt eiendom, som boliger og næringslokaler. Siden dette er typiske objekter å plassere formuer i, kalles de gjerne formuesobjekter eller aktiva. Når det plasseres mye penger i slike eiendeler, begynner prisen på dem å stige grunnet økt etterspørsel. Når de får stigende markedsverdi, blir de enda mer attraktive investeringsobjekter. Prisene stiger dermed ytterligere på grunn av at det spekuleres i fremtidig gevinst ved salg. Det innebærer at forventninger om prisøkning fører til prisøkning i seg selv. Man kommer så til et punkt der prisen på formuesobjektene eller aktivaene er langt høyere enn deres egentlige verdi. Dermed har det oppstått en boble. En boble kan fortsette å vokse til tross for at en del markedsaktører vet at den eksisterer. Det finnes nemlig en gevinst å hente i at forventningene tilsier enda høyere prisnivå ennå en tid fremover.

Hva er et krakk? Et krakk forekommer når en boble sprekker, det vil si at prisene på aktiva kollapser. Situasjonen preges av langt større tilbuds- enn etterspørsels­ volum. Kun på lavere priser finner vi balanse mellom tilbud og etterspørsel, ettersom tilbudsvolumet der er lavere og etterspørselsvolumet høyere. Dermed faller prisene raskt og mye. Markedsaktiviteten lammes på grunn av panikksalg og manglende evne til å reetablere kjøpersiden i markedet. Kredittgiverne våger ikke lenger å låne ut like mye som før i frykt for tap. Dermed stopper kredittgivningen til dels opp. Slik kveles både finansieringskildene og økonomien. Et krakk kan være langt mer begrenset enn en finanskrise. For eksempel kan vi oppleve at børsen faller raskt og mye uten at det får store, varige virkninger på finansmarkedene for øvrig. Historien gir oss også eksempler på finansmarkeder som er i krise samtidig som for eksempel børsen eller boligmarkedet går godt. Slik kan vi altså ha krakk uten krise og krise uten krakk. Svært ofte vil dette avhenge av hvor lenge prisene på eiendom eller verdipapirer holder seg på et lavt nivå. Jo lenger det varer, desto større ringvirkninger får et krakk i resten av økonomien.

106226 GRMAT Krakk og Kriser i historisk perspektiv 160101.indd 23

27.04.2016 13.44

24 Krakk og kriser i historisk perspektiv

På veien mot en finanskrise identifiserer aktører ofte aktiva som markedet er villig til å investere i, gjerne med lånte penger. Når markedsverdien på eiendeler er blitt langt høyere enn deres fundamentale eller reelle verdi, har vi det vi kaller en aktivaboble. I denne perioden går det meste bra. Men det kommer ofte en blåmandag der det meste går dårlig.3 De to mest kjente formene for krakk har opp igjennom historien vært børskrakk og boligkrakk, der det første er desidert mest vanlig.

Hva er en krise? Før vi i det hele tatt befatter oss med økonomiske kriser, er det nødvendig å definere selve begrepet. Selv om det ikke finnes noen allmenn akseptert akademisk definisjon av økonomisk krise, er det mange som har forsøkt å forklare fenomenet. En økonomisk krise oppstår når markeder gjennomgår en tilstand der produksjonen er langt under det normal likevekt mellom tilbud og etterspørsel tilsier. En økonomisk krise hvor selve produksjonslivet er rammet, kalles gjerne en realøkonomisk krise. En krise som kjennetegnes ved turbulens og lammelse i finansmarkedene, betegnes gjerne som en finanskrise. Finansmarkedene er de markedene hvor man henter penger til forretningsmessig drift og investeringer. Om disse markedene er i krise, sprer det seg ofte til resten av økonomien, slik at man også kan få en realøkonomisk krise. I forbindelse med den internasjonale finanskrisen 2007–2009 nedsatte den norske regjeringen et eget finanskriseutvalg. Det kom med en uttalelse om krisens årsaker, løsninger og hvordan man kunne være bedre rustet mot lignende hendelser i fremtiden. Noe av det første utvalget gjorde, var å definere hva som ligger i begrepet finanskrise. Inspirert av blant andre Barry Eichengreen og Richard Portes (2004)4 ga utvalget følgende definisjon: En finanskrise er en kraftig uro i finansmarkedene, typisk forbundet med sterkt fallende aktivapriser og insolvens hos låntakere og finansforetak, som sprer seg gjennom det finansielle systemet, forstyrrer markedets funksjonsevne og gir betydelige utslag i aktivitet og sysselsetting. I en internasjonal finanskrise sprer uroen seg over landegrensene og forstyrrer markedenes funksjonsevne internasjonalt.5

3 4 5

Garber (1990), s. 35–54. Eichengreen og Portes (2004). NOU 2011: 1

106226 GRMAT Krakk og Kriser i historisk perspektiv 160101.indd 24

27.04.2016 13.44

25 Kapittel 1 De første finanskrisene

En finanskrise er altså en situasjon der finansmarkedene ikke fungerer normalt. Det kan skyldes at det er for lav etterspørsel etter penger og kreditt, som gjør at aktiviteten i markedene stopper opp. Men enda vanligere er det at aktørene på tilbudssiden ikke tør å tilby like mye penger og kreditt som etterspørselen tilsier, på grunn av frykt for tap. Slik blir det vanskelig å få kreditt til å finansiere investeringer. Dermed faller ofte aktivaprisene under kriser. Finanskriser følger ofte etter en økning i penge- og kredittvolum, etterfulgt av svært høye priser på aktiva. De høye prisene gjør at mange ser en mulig fortjeneste ved å kjøpe høyt prisede objekter, for så å selge dem med gevinst senere. Etter hvert blir mange klar over at prisene er for høye og kan komme til å falle. Når de så snur, selger mange seg ut av frykt for å tape penger. Dermed faller prisene raskt, og mange spekulanter og deres långivere får store tap. Aktørene blir så redde for å tape mer at aktiviteten i markedene faller langt under sitt normale nivå. Det blir vanskelig å finne aktører som vil investere eller bevilge kreditt. Slik blir aktiviteten i markedene liggende nede.6

Krisetyper Det er viktig å få med seg at det finnes flere former for kriser i økonomien. De to viktigste kategoriene er finanskrise og realøkonomisk krise. Finanskriser kan igjen kategoriseres i forskjellige typer. Opprinnelig ble terminologien brukt om bankkriser, der store deler av banksystemet ble insolvent og ikke kunne møte sine forpliktelser. Det kan videre være krakk i aktivamarkeder, ofte betegnet som formuesmarkeder. Børs- og boligkrakk er typiske eksempler på slike kriser. Videre kan finanskriser ha karakter av valutakriser, der troverdigheten til ulike pengeenheter kan falle betraktelig. Til sist vil vi nevne gjeldskriser, som igjen kan deles inn i forbrukergjeldskrise, foretaksgjeldskrise og offentlig gjeldskrise, ofte betegnet som statsfinansiell krise.7 Under en finanskrise er det finansmarkeder som lammes. I en real­ økonomisk krise er det verdiskapingen i økonomien som faller eller stagnerer. En realøkonomisk krise kan skyldes både tilbuds- og etterspørselssidesvikt. Tilbudssidesvikt kan for eksempel være tap av konkurranseevne eller ­manglende produksjonsevne. Slike tilbudssidekriser kan man betegne som klassiske realøkonomiske kriser. Etterspørselssvikt er kriser som oppstår på grunn av lav etterspørsel eter varer og tjenester (produktetterspørsel). Slike etterspørselssidekriser kan betegnes som keynesianske kriser. 6 7

Cooper (2008). Kindleberger og Aliber (2005), s. 21–32. Larsen (2015), s. 29–162.

106226 GRMAT Krakk og Kriser i historisk perspektiv 160101.indd 25

27.04.2016 13.44

26 Krakk og kriser i historisk perspektiv

Økonomisk krise

Realøkonomisk krise

Finanskrise

Bankkrise

Aktivakrakk

Valutakrise

Gjeldskrise

Tilbudssidekrise (klassisk krise)

Husholdninger

Foretak

Offentlig sektor (statsfinansiell krise)

Etterspørselssidekrise (keynesiansk krise)

Figur 1.2  Forskjellige former for økonomisk krise.

Forskjellige typer kriser kan opptre isolert, men ofte følger de hverandre. En type finanskrise smitter gjerne over på andre finansmarkeder. Lammes kredittmarkedene, smitter det ofte over på realøkonomien. Det kan skje ved at næringslivet preges av pessimisme, store finansielle tap og redusert kredittilgang. Dermed faller både tilbud om og etterspørsel etter en rekke produkter. Verdiskapingen faller, og arbeidsledigheten stiger. Dermed oppstår en realøkonomisk krise. På samme måte kan en tilbakegang i realøkonomien utløse et fall i aktivamarkedene, finansielle tap og til sjuende og sist finanskrise. Slik følger ofte, men ikke alltid, en finans- og realøkonomisk krise hverandre. I det følgende gir vi tre historiske eksempler som nesten til det absurde demonstrerer noe av dynamikken som leder til finanskriser.

Tulipankrakket i 1637 En av de første finanskrisene vi kjenner til, er det såkalte tulipankrakket i Nederland. Kombinasjonen av villig kreditt, spekulasjon og et ettertraktet objekt, tulipaner, utløste en betydelig boble og deretter en finanskrise. Hendelsen anskueliggjør at nesten hvilket som helst omsettelig objekt

106226 GRMAT Krakk og Kriser i historisk perspektiv 160101.indd 26

27.04.2016 13.44

27 Kapittel 1 De første finanskrisene

kan bli gjenstand for spekulasjon og bane vei for en finanskrise gjennom kredittekspansjon, bobleoppbygging, krakk og krise. Rundt 1550 kom tulipanen til Europa fra Tyrkia. Europeiske handelsmenn hadde allerede beundret den flotte blomsten i Konstantinopel (Istanbul), hvor den prydet slottshager og alleer. Tulipanen selv kunne ikke bli noen stor handelsvare, fordi blomstringstiden var for kort og holdbarheten for dårlig. Imidlertid kunne man importere tulipanløker til Europa.

Mani De første tegnene på det vi kan kalle en tulipanmani, finner vi allerede i 1570-årene. Med mani sikter vi her til at tulipanene fikk sterkt overdreven oppmerksomhet og verdi som investeringsvare. Velstående nederlendere og tyskere startet opp med fast tulipanimport fra Konstantinopel. Tulipanene ble overklassens blomst, som skulle pryde tidsriktige offentlige og private parkanlegg og hager. For mange ble det viktig å plante tulipaner for å vise at de hadde tatt steget fra middel- til overklassen. Dermed fikk blomsten økt etterspørsel, slik at den stadig var en mangelvare. Slik ble prisen presset oppover. Knappheten gjorde den til det rene statussymbolet – og dermed enda mer attraktiv og kostbar. Fra 1590-årene fikk tulipandyrkingen i Nederland et gjennombrudd, da man maktet å dyrke frem mer levedyktige løker. Det ble vanlig å nytte ­blomstens sideløk. Denne kunne skilles fra den opprinnelige løken og vokse for seg selv i jorden. Det hendte imidlertid at løkene, og spesielt sideløkene, ved en del tilfeller ble virusinfisert. Det innebar sterilitet og dermed manglende forplantningsevne. Likevel var det ingen ulykke. Et spesielt mosaikkvirus sørget nemlig for at tulipanene fikk fargerike og flammende mønstre.8

Mosaikkvirus Mosaikkvirusinfiserte tulipaner ble regnet som svært vakre og verdifulle. De var sjeldne, og vanskelige og tidkrevende å dyrke frem. Dermed var de også mer kostbare enn andre «friske» tulipaner. I 1620-årene var virusinfiserte tulipanløker blitt så ettertraktet at de åpenbart var blitt spekulasjonsobjekter. Først kjøpte adelsmenn og handelsborgere opp kvanta for å trekke dem ut av markedet ved å plassere dem på lager. Da ble knappheten enda større, og prisene steg ytterligere. De mest verdifulle 8

Goldgar (2007).

106226 GRMAT Krakk og Kriser i historisk perspektiv 160101.indd 27

27.04.2016 13.44

28 Krakk og kriser i historisk perspektiv

løkene ble solgt for mer enn 1000 nederlandske floriner. Det tilsvarte seks til sju vanlige årslønner – for en virusinfisert løk. Prisen var usannsynlig høy, men det var satt i gang en spekulasjonsbølge. Det gjorde ingenting om man kjøpte løkene til overpris, for man kunne jo bare selge dem til enda høyere pris senere. Flere kastet seg inn i markedet. Og resultatet ble at prisene steg stadig raskere. Prisene ble så høye at flere aktører gikk sammen i konsortier for å greie å finansiere løkene. På den måten steg prisene enda mer. En stadig større del av oppkjøpene ble finansiert av lån. Slik fortsatte prisspiralen. Forhandlerne begynte til og med å slutte kontrakter om fremtidig salg, såkalte terminkontrakter eller futureskontrakter. Det innebar at det ble handlet løker før de i det hele tatt eksisterte. Gartnerne skulle sette løkene om høsten. Oppkjøperne skulle få dem på våren. Dermed måtte det innkalkuleres en forventet prisstigning – som gjorde løkene enda dyrere.9 Tulipanspekulasjonen ble absurd nok fremmet av at den i tid falt sammen med den europeiske trettiårskrigen (1618–1648). Seddelpressene gikk for å finansiere krigens kostnader. Det førte til stor tilgang på penger og kreditt. Samtidig begrenset krigshandlingene handel og investeringsmuligheter. Penger ble derfor pumpet inn i spekulasjonsbølgen.10

Boble Da krigen så ut til å gå mot slutten i 1636, gjorde utsiktene til fred kombinert med pengerikeligheten at handelen med løker økte videre i omfang. Høsten 1636 gikk markedet enda mer av hengslene. Terminkontrakter ble hyppig omsatt i markedet. Avtalene gjaldt fremtidige avleggere av tulipanløker som ennå ikke hadde begynt å spire. Disse avtalene ble omsatt som høyt ettertraktede verdipapirer. Selve kjøpekontraktene ble dermed gjenstand for vill spekulasjon. De kunne kjøpes og selges i flere ledd til stadig høyere priser. En såkalt Semper Augustus-løk steg til det tjuedobbelte i løpet av noen få dager. Mange solgte nærmest alt de hadde for å kunne finansiere deltakelse i manien. Lånerentene ble presset oppover, siden mange ønsket å få kreditt til å handle. I februar 1637 nådde prisene sitt høydepunkt. Da kostet en Viceroy-løk opptil 2500 floriner. Det tilsvarte om lag to vanlige bolighus i Amsterdam.

9 10

Garber (1989), s. 535–560. French (2006), s. 3–14.

106226 GRMAT Krakk og Kriser i historisk perspektiv 160101.indd 28

27.04.2016 13.44

29 Kapittel 1 De første finanskrisene

Tabell 1.1  Hva fikk man for prisen av en Viceroy-tulipanløk i Amsterdam i februar 1637?* Antall

Mål

Vare

28

tonn

hvete

50

tonn

rug

21

stk.

store okser

84

stk.

store svin

250

stk.

sauer

313

store fat

øl

72

store fat

vin

26

tonn

smør

10

tonn

ost

42

stk.

sølvbeger

1

stk.

virusinfisert Viceroy-tulipanløk

*Prisene er omdiskutert. Kilde: Mackay (1841).

Vendepunkt og krakk I februar 1637 snudde boblen til et formidabelt krakk. Kollapsen er lokalisert til en tulipanauksjon i bydelen Harleem hvor flere selgere, men ingen kjøpere møtte opp. Ryktet spredte seg raskt i et nervøst marked. Mange skjønte nemlig at prisene var altfor høye. Investorer hadde alt begynt å reservere seg mot å gå inn i markedet av frykt for at prisstigningen ville slutte og boblen kollapse. Dette var signalet mange hadde ventet på, og prisene falt som en stein. I ettertid viste det seg at hovedårsaken til kjøpernes fravær trolig ikke var manglende interesse eller kjøpelyst, men rett og slett en byllepest påført av lopper i området. Aktørene i markedet må selvsagt ha visst om pesten. Men der selgerne måtte trosse pesten og møte opp i desperasjon for å betale oppkjøpene sine, kunne kjøperne tydeligvis vente til pesten var over. Det faktum at det hastet mer for selgerne enn for kjøperne å handle, kan ha vært utslagsgivende i et overnervøst marked.

106226 GRMAT Krakk og Kriser i historisk perspektiv 160101.indd 29

27.04.2016 13.44

30 Krakk og kriser i historisk perspektiv

60

30

15 10

6 4

2

Start 0

1634

Slutt 1635

1636

1637 Kilde: Garber (1990).

Figur 1.3  Tulipankrakket i 1637. Prisindeks for tulipaner (januar 1634 = 1).

Beregninger tyder på at prisene på de verdifulle løkene kan ha falt med om lag 95 prosent i løpet av tre måneder. Det gjør krakket til et av de s­ tørste og raskeste vi kjenner til i verdenshistorien. Likevel var tulipanløkene fremdeles svært kostbare.11

Offentlig intervensjon Tapene ble så store at myndighetene valgte å tre inn og regulere markedet og kontraktene som var inngått der. Flere aktører ble nemlig tvunget til å selge løker til 10–20 ganger lavere pris enn de selv hadde avtalt å betale for dem. Det førte til massefallitt. Slik stoppet kredittmarkedet nesten opp. En av dem som opplevde store tap, var den verdenskjente kunstmaleren Rembrandt Harmenszoon van Rijn. I en alder av 31 år tapte han det meste av det han eide, og fikk en gjeld som ble umulig å betjene.

11

Thompson (2007), s. 99–114.

106226 GRMAT Krakk og Kriser i historisk perspektiv 160101.indd 30

27.04.2016 13.44

31 Kapittel 1 De første finanskrisene

Krisen ble så altomfattende at Nederland ifølge enkelte forskere nærmet seg et finansielt sammenbrudd. Myndighetene bestemte derfor at alle kontrakter inngått etter 30. november 1636 ikke lenger kunne regnes som intensjonsavtaler. Kjøperne var på den måten ikke lenger bundet av å betale avtalt pris, men de beholdt likevel retten til å kjøpe løken. Om de ikke ville kjøpe, skulle selgerne få en kompensasjon, som lå betydelig under den avtalte prisen. Historikerne er uenige om hvor langvarige virkningene av tulipankrakket var. Det er blitt hevdet at det lammet nederlandsk økonomi i en trettiårsperiode. Krakket hadde også internasjonale ringvirkninger ettersom Amsterdam var et av de viktigste økonomiske sentrene i verden.

Sydhavsboblen Den såkalte South Sea Bubble eller Sydhavsboblen fant sted i 1720. I 1711 ble aksjeselskapet South Sea Company dannet med hensikt å avlaste britisk nasjonal gjeld mot at det fikk monopol på handel i Stillehavsområdet og på vestkysten av Sør-Amerika. En slik overenskomst var slettes ikke uvanlig på denne tiden, som var preget av at staten ga privilegier og monopoler mot en betydelig godtgjørelse. På samme tid var Storbritannia involvert i arvefølgekrigen i Spania, som kontrollerte det søramerikanske kontinentet. Det var derfor ikke realistisk at selskapet kunne oppta noe særlig handel i dette området. Mot at selskapet bevilget et lån på 7 millioner pund til den britiske staten til finansiering av krig mot Frankrike, fikk det realisert og utvidet monopolrettighetene sine i hele Sør-Amerika. Selskapet tok også på seg en forpliktelse om å overta den britiske statsgjelden på nærmere 31 000 pund mot en rente på 5 prosent. Dermed ble South Sea Company-aksjen en svært attraktiv investering. På kort tid steg aksjekursen enormt raskt. Spekulasjonen rev med seg andre selskaper, og nye ble dannet i en formidabel bobleoppbygging. Noen drev med ren spekulasjon, andre med svindel. Gevinsten kunne være skyhøy. Fortjenesten ble ofte reinvestert i ny spekulasjon.12 I begynnelsen av januar 1720 ble en South Sea Company-aksje omsatt for 110 pund. Tidlig i august samme år nådde kursen opp i nesten 1000 pund per aksje. Det innebar en nidobling på sju måneder. En tilsvarende rask oppbygging har man knapt nok sett verken før eller siden.

12

Carswell (1960).

106226 GRMAT Krakk og Kriser i historisk perspektiv 160101.indd 31

27.04.2016 13.44

32 Krakk og kriser i historisk perspektiv

Boblen sprekker Det viste seg imidlertid at South Sea Company nesten ikke fikk avkastning på virksomheten sin. Selskapet fikk likviditetsproblemer og greide ikke å betjene den gjelden det hadde pådratt seg. Dermed snudde aksjekursene, og boblen sprakk. Mange ble tvunget til å selge mot sin vilje for å betale ned på gjeld de hadde stiftet for å kjøpe aksjene. Det førte til et stort krakk. Ved utgangen av september 1720 hadde aksjenes verdi falt til 150 pund. Det innebærer et fall på 85 prosent på knapt to måneder. Andre tvilsomme og etter hvert også solide selskaper ble dratt med i dragsuget.13

1 000 800 600

400 300

200

100 50 0

1719

1720

1721

1722 Kilde: Carswell (1825).

Figur 1.4  Sydhavsboblen. Aksjekursutvikling South Sea Company (1911 = 100).

Finanskrise Konsekvensene av krisen ble dramatiske. Mange hadde lånt penger i ­Storbritannia, Nederland og Frankrike for å finansiere spekulasjon. Nå kunne ikke lånene betjenes, og krakket førte til en stor gjeldskrise. Mange mistet det meste av kapitalen sin. De få som hadde penger, ønsket ikke å 13

Temin og Voth (2004), s. 1654–1668.

106226 GRMAT Krakk og Kriser i historisk perspektiv 160101.indd 32

27.04.2016 13.44

33 Kapittel 1 De første finanskrisene

ta sjansen på å låne dem ut. Britisk økonomi ble dermed lammet, og dette smittet over på flere land. Den akutte krisen førte til at selvmordsratene mangedoblet seg etter hvert som velstående investorer mistet alt de eide. Ledelsen i The South Sea Company ble arrestert. Sentrale aktører fikk formuer beslaglagt. Situasjonen ble så ille at parlamentet ble innkalt i desember for å drøfte hendelsene. 462 av medlemmene i det britiske Underhuset og 112 av medlemmene i Overhuset var involvert i krakket. De kom under stort press fra investorer i selskapet som fylte opp korridorene i parlamentet. Til sist ble opprørsloven tatt i bruk for å slå ned på opptøyer og gjenvinne ro og orden. Parlamentet bestemte seg for å etterforske det som hadde hendt. Det konkluderte med at det forelå utstrakt svindel og korrupsjon helt opp i regjeringens innerste sirkler. Storbritannias finansminister John Aislabie ble dømt til fengsel. Flere andre ble avsatt. Til og med kongen, George I, ble involvert i skandalen ettersom to av elskerinnene hans, grevinnen av Darlington og hertuginnen av Kendal, var involvert i selskapet. Robert Walpole, som hadde vært imot dannelsen av South Sea C ­ ompany helt fra begynnelsen, fikk ansvaret for å rydde opp i ruinen. Han ble utnevnt til ny finansminister med vide fullmakter. Gjelden ble delt opp i tre. Sentral­ banken skulle være ansvarlig for én del, Finansdepartementet for den andre og et eget sikkerhetsfond for den tredje delen. Gradvis ble både tillit og finansiell balanse gjenvunnet, men til en høy pris for britisk økonomi.14

Mississippiboblen Sydhavsboblen må ses i sammenheng med Mississippiboblen, som utviklet seg i Frankrike på samme tid. I 1715 var den franske staten, i likhet med den britiske, på konkursens rand. Også her var årsaken den store arvefølgekrigen. Frankrike var ledet av et eget regjeringsråd, siden kong Ludvig XV bare var fem år gammel. En mektig mann i rådet var hertugen av Orléans. Han forsøkte desperat å søke hjelp blant vennene sine og mente han fikk det hos John Law. Law, fra Fife i Skottland, opptrådte som pengeteoretiker, matematiker, bankier, investor, finansmann, gambler og playboy. Han var dømt til døden i England etter et kjærlighetsoppgjør der han skjøt rivalen sin. Han flyktet imidlertid til det europeiske kontinentet. I 1705 ga han ut en bok om penger. Der argumenterte han med at dersom penger hadde en fast verdi i forhold til sølv og gull, kunne det føre til statsbankerott og mangel på betalingsmidler. I stedet var han tilhenger av såkalte papirpenger, som fant sin egen verdi 14

Paul (2010).

106226 GRMAT Krakk og Kriser i historisk perspektiv 160101.indd 33

27.04.2016 13.44

34 Krakk og kriser i historisk perspektiv

basert på tilbud og etterspørsel i markedene. Det ville lette statsfinansene og gi vekstimpuls for handel og kommers, mente han.15

Seddeltrykking Dette var som musikk i ørene til den franske regjeringen, som var i ferd med å gå tom for betalingsmidler. Dermed fikk Law innpass i franske statlige affærer. Han fikk en stilling som den franske regjeringens fremste finansielle rådgiver. I denne stillingen var han med på å trumfe gjennom opprettelsen av Banque Générale Privée i 1716. Banken ble en statsbank under navnet Banque Royale i 1718 med tillatelse til å utstede pengesedler. Dermed ble et viktig behov for betalingsmidler dekket.16 I 1717 kjøpte Law The Mississippi Company og lot det bli en del av ­Compagnie d’Occident. Senere fikk det navnet Compagnie des Indes. ­Selskapet fikk monopol på å utvikle de store franske territoriene langs elven Mississippi i Nord-Amerika og Karibia. Det strakte seg fra Louisiana helt sør i dagens USA til Labrador i Canada i nord. Selskapet ble etter hvert så mektig at det regulerte det meste av fransk monopolhandel med utlandet.

Aksjeboble Enorme fortjenestemuligheter ble markedsført på grunnlag av store naturressurser i området. Dermed ble aksjene attraktive investeringsobjekter, og mange lånte penger blant annet i Banque Générale for å kjøpe stadig dyrere aksjer. I juli 1719 kjøpte selskapet rettighetene til å utgi nye mynter. I august samme år kjøpte det rettighetene til å innkreve all indirekte fransk skatt, og i oktober overtok det også rettighetene til å innkreve all direkte skatt. Planen var at selskapet skulle overta all fransk offentlig gjeld i bytte mot aksjer. John Laws selskaper kontrollerte nå både fransk utenrikshandel og franske statsfinanser. Ettersom Banque Royale utstedte stadig flere sedler og Mississippi-­ selskapet ble et så yndet investeringsobjekt, skjøt aksjekursene ytterligere i været. Det oppsto en boble. I løpet av 1719 ble aksjenes verdi i Compagnie des Indes hele tjuedoblet. Boligprisene i Paris steg omtrent like mye på noe lengre tid. Volumet av banksedler utstedt av Banque Royale ble tredoblet.

15 16

Moen (2001). Mackay (1932), s. 25.

106226 GRMAT Krakk og Kriser i historisk perspektiv 160101.indd 34

27.04.2016 13.44

35 Kapittel 1 De første finanskrisene

12 000

10 000

8 000

6 000

4 000

2 000

0 Mai 1719

August

November

Februar 1720

Mai

August

November

Kilde: The Mississippi Bubble: Econtrader.com Figur 1.5  Mississippiboblen. Aksjekurser i The Mississippi Company (1717 = 100).

Mange ble søkkrike på spekulasjonen, som faktisk førte til at det franske ordet millionær oppsto.17 Et underliggende problem var at banken giret opp utlånene sine kraftig. Det innebar at den verken hadde kapitaldekning for den sterke veksten i seddelutstedelsen eller de stadig større kredittene den ga.

Krakk og krise Det viste seg snart at Mississippi-området ikke var så rikt på naturres­surser. Lønnsomheten ble derfor langt lavere enn antatt. Kursene sluttet å gå opp­ over og begynte i stedet å fluktuere, noe som er typisk for et nervøst marked. En rekke større aktører fryktet potensielle tap. De valgte derfor å veksle papirsedlene i gull- og sølvmynter. Det ble raskt åpenbart at banken ikke hadde nok reserver til å dekke betydelige innløsninger. Den satte derfor et

17

Mackay (1980).

106226 GRMAT Krakk og Kriser i historisk perspektiv 160101.indd 35

27.04.2016 13.44

36 Krakk og kriser i historisk perspektiv

tak på hvor stort beløp som kunne veksles inn. I løpet av året falt kursene på selskapets aksjer med 90 prosent. Sedlene ble nesten helt verdiløse.18 Eventyret endte i tragedie for mange investorer og småsparere, som tapte alt de eide. Paris opplevde et av sine største krakk etterfulgt av en dyp finanskrise. John Law flyktet ut av landet forkledd som kvinne. Han livnærte seg som gambler og kvinnebedårer helt til han døde i 1729, 58 år gammel.

Oppsummering De tre krisene vi har gjennomgått her – Tulipankrakket, Sydhavsboblen og Mississippiboblen – følger et mønster. Rimelig tilgang på kreditt gjør det mulig å investere i produkter man tror skal gi eventyrlig avkastning. Når prisen på produktene blir høyere enn forventet, fortsetter likevel investeringene i form av spekulasjon. Det vil si at man fortsetter å kjøpe et produkt selv om prisen er for høy, fordi man tror det er gevinst i å selge det til en enda høyere pris senere. Så lenge det finnes villige investorer og villig kapital, er dette mulig. Men når skepsisen i markedet blir stor nok, snur stemningen, og prisene raser. Mange vil selge unna før prisene faller for mye, og få vil kjøpe, i frykt for å tape på fallende priser. Dermed oppstår ofte et krakk. Om tapene er så store at kredittmarkedet lammes fordi aktørene ikke våger å låne ut penger, lammes markedene. Dermed får vi finanskrise. Historien viser også at vi kan ha krise uten krakk og krakk uten krise. Det skal vi se nærmere på i de neste kapitlene, men først skal vi ta for oss kriseteori i kapittel 2.

18

Sheeran og Spain (2004).

106226 GRMAT Krakk og Kriser i historisk perspektiv 160101.indd 36

27.04.2016 13.44