Begynneropplæring i lesing og skriving
Marte Monsen og Guri Bordal Steien
Begynneropplæring i lesing og skriving
– en innføring
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2026
ISBN 978-82-02-84424-0
1. utgave, 1. opplag 2026
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Omslagsdesign: Anna Salander
Omslagsillustrasjon: GettyImages/lasagnaforone
Design og sats: Bøk Oslo AS
Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS, 2026
Forfatterne har mottat støtte fra Det faglitterære fond.
Forfatterne har mottatt læremiddelstipend fra Cappelen Damm Akademisk.
Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.
Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:
www.cda.no
akademisk@cappelendamm.no
Forord
Planen for denne boka ble til etter at vi snakket med noen av grunnskolelærerstudentene vi underviser, om hva de savnet i studiene sine når det gjaldt faglige tema. Mange av dem så det som en utfordring at kunnskapen de fikk om begynneropplæring i lesing og skriving var fragmentert. Denne boka er ment som et svar på dette, og vi vil takke studentene for å ha drøftet erfaringene sine med oss.
Som forfattere av denne boka har vi forsøkt å fusjonere kompetansen vår for å gi en helhetlig innføring i begynneropplæringen i lesing og skriving. For å få dette til, har vi trengt litt hjelp. Først retter vi en stor takk til Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening for stipendet vi har fått derfra. Det gjorde at vi kunne sette av tid til å skrive. Også fra Cappelen Damm Akademisk har vi fått et oppmuntrende stipend. Tusen takk! Vi vil takke Dara og Axel for bidragene vi har tatt med fra deres inngang til lesing og skriving og
Eirin Haug Bordal for å samle materialet fra Daras tidlige skriving. Også de mange anonyme personene som har gitt oss tillatelse til å bruke deres fortellinger om den første lesingen og skrivingen, fortjener en takk.
Mange av våre kolleger på Universitetet i Innlandet har bidratt med viktige samtaler i prosessen, og vi vil særlig trekke frem Gunhild Tveit Randen og Inger-Kristin Larsen Vie, som har delt av sin kompetanse med oss. Vi må dessuten spesielt takke Bård Uri Jensen, som har vært konsulent for deler av boka. Vi vil også takke Åse Lund ved Universitetet i Sørøst-Norge, som har vært konsulent for hele boka. Vi synes dessuten at boka har hatt en spesielt grundig og god korrekturleser, så tusen takk til Gro Roksand. Helt til slutt må vi takke forlagets helt fantastiske redaktør, Camilla Kolstad Danielsen. Vi beundrer ditt skarpe blikk! Alle vi har takket har ansvar for at boka er bedre enn den kunne ha blitt. Det som fortsatt kunne ha blitt bedre må vi ta ansvar for selv.
Hamar/Oslo, 10. februar 2026
Marte og Guri
Klammer
< > brukes rundt ord eller setninger som er stavet i tråd med ofsiell or tografi (se s. 48)
/ / brukes rundt ord eller setninger som transkribert med hensyn til de fonemene de inneholder (se s. 31 og s. 48)
[ ] brukes når vi henviser til uttalen av spesifikke fonemer (se s. 31)
Innledning
Du som leser dette, skal antakelig jobbe med å lære bort lesing og skriving til noen som ikke kan det fra før. Kanskje skal du bli grunnskolelærer og ha ansvar for begynneropplæring i lesing og skriving. I så fall har du åpnet riktig bok, for det er det som er temaet her. Begynneropplæringen i norskfaget er mer enn lesing og skriving, men i denne boka skal vi fordy pe oss i hva som skjer når ele ver får den første innføringen i den aktiviteten som har fått så stor betydning i mange samfunn i verden.
Målet vårt med boka er at grunnskolelærere skal stå godt rustet til å sørge for at et mangfold av ele ver lærer å lese og skrive, og at de opple ver det som meningsfullt og gjerne også lystbetont. I de neste kapitlene tar vi derfor for oss ulike fenomener og perspektiver som lærere i begynneropplæringen i lesing og skriving bør ha god innsikt i. Vi kommer til å inkludere problemstillinger du vil møte på i vanlige norske klasserom, hvor ele ver har ulik språkbakgrunn og flere ele ver har lese- og skrive vansker av ulike slag. Her skal vi kort redegjøre for hva de enkelte kapitlene handler om.
I kapittel 1 tar vi for oss ele ven som skal lære å lese og skrive. Lese- og skriveopplæringen må ta utgangspunkt i ele ver med svært ulik bak grunn, ulike ev ner og ulike interesser. I dette kapittelet for teller vi forskjellige menneskers historier om den første lesingen og skrivingen. Disse historiene illustrerer problemstillinger vi utforsker videre i boka.
Veldig mange av oss har levd med lesing og skriving som en del av hverdagen så lenge at vi ser på det som en selv følge at nesten alt vi foretar oss, innebærer bruk av skriftspråk. Vi er ikke nødvendig vis be visste på at denne sosiale prak sisen har endret seg over tid, og tar ulik form i ulike samfunn. Som leselærer er det viktig at du er be visst på dette, blant annet fordi du kommer til å få ele ver som har bak grunn fra samfunn hvor lesing og skriving har en annen rolle enn i det norske. Kapittel 2 handler derfor om hva skriftspråk grunnleggende er. Vi kaster et blikk på historien bak skriftspråk og ser på hvorfor det norske skriftspråket ser ut som det gjør. Du får høre om rollen til Språkrådet, og hvilke prinsipper de følger i sin for valtning av
ofsiell rettskriving for bokmål og nynorsk. Disse temaene fordy per vi oss i for å øke be visstheten om at måten vi skriver ting på, ikke nødvendig vis er intuitiv, og at skriftspråksnormer er bestemt av mennesker. I dette kapittelet utforsker vi også begrepet grafosentrisme, som handler om å se skriftspråk som en naturlig, selvsagt og overlegen form for språkbruk.
Som forfattere av denne boka har vi valgt ut det vi anser som viktigst at leseren får innsikt i, så vi mener selvsagt at du skal fordy pe deg i alt. Vi vil like vel fremhe ve kapittel 3 som et kapittel du bør gå ekstra inn i, for det er dette kapittelet som danner grunnlaget for å forstå hva den tekniske leseog skriveprosessen består i. Enkelt sagt handler kapittelet om språklige forskjeller mellom tale- og skriftspråk, og særlig om hvordan og i hvilken grad bok staver i skriftspråket representerer fonemer i talespråket. For å utforske forholdet mellom bok staver og fonemer tar vi utgangspunkt i Det inter nasjonale fonetiske alfabetet (IPA).
I kapittel 4 går vi enda nærmere inn på den første lese- og skriveut viklingen, og vi ser på hva som kjennetegner de ulike fasene av henholdsvis skrive- og leseut viklingen. Beskrivelsen i faser er blant annet begrunnet i at å lære å lese og skrive skal forstås som en ut vikling. Samtidig er vi opptatt av å understreke at man ikke må forstå fasene som avgrensede eller lineære. I den forbindelse kommer vi inn på det å lære å lese og skrive på et andrespråk . Vi tar også for oss lese- og skrive vansker, og vi ser nærmere på hva dyslek si er.
Mye av det som behandles i de første kapitlene, er de fleste leseforskere og -lærere helt enige om. Men både opp gjennom historien og i dag er det uenigheter innenfor fagfeltet om hvilke tilnærminger som er de beste for å lære ele ver å lese og skrive. I kapittel 5 ser vi på ulike tilnær minger til lese- og skriveopplæring. Vi utforsker lese- og skriveforberedende aktiviteter, kog nitive og sosiokulturelle perspektiver på opplæringen og syntetiske og analytiske tilnær minger til lese- og skriveopplæring. I kapittelet beskriver vi videre en didaktikk som dreier seg om å skrive seg til lesing. Vi setter også søkelyset på bok stavlæring og ulike ty per lære verk. Til slutt tar vi for oss tilpasset opplæring og differensiering av under visning.
En høyst aktuell diskusjon er tema for kapittel 6. Denne diskusjonen kjenner du antakelig vis godt til og har kanskje en mening om, nemlig om forholdet mellom lesing på skjerm og lesing på papir. I sammenheng med lese- og skriveopplæring er det selvsagt at vi må løfte spørsmålet om hvilke medier vi bruker i opplæringen. Vi gjør dette blant annet ved å se på hvilke modaliteter de ulike mediene benytter, og hvilke affordanser de
har. Vi løfter også noen sentrale spørsmål som man må ha tenkt på, for å ta stilling til hva slags medium lese- og skriveopplæringen til enhver tid skal foregå gjennom.
Det er viktig for oss som skriver denne boka, å gi deg som leser god innsikt i selve prosessen med å lære å lese og skrive. Vi har derfor særlig hatt skriftspråket og de tekniske sidene av lesing og skriving i fokus. Tross alt blir det ikke noe av lesingen og skrivingen dersom dette ikke er mestret. For at ele ver skal opple ve lesing og skriving som positive aktiviteter, er det imidler tid viktig å gi dem erfaringer med det meningsfulle og morsomme ved å lese og skrive. I kapittel 7 ser vi derfor nærmere på lek og fantasi i lese- og skriveopplæringen. Betydningen av lek for barns ut vikling og læring fremhe ves av svært mange forskere. Det handler om både å gi rom for frilek og å tilrettelegge for lekpedagogiske arbeidsformer, som rammelek og lek styrt av læreren. Vi ser nærmere på disse formene for lek og legger særlig vekt på språklek og språklig utforsking, som bidrar til å videreut vikle språklig be vissthet . Dette er arbeidsmåter som både er inkluderende og gir grunnlag for tilpasset og kreativ bruk av lesing og skriving. I dette kapittelet tar vi også for oss bruk barnelitteratur i under visningen, og hvordan bildebøker kan være utgangspunkt for lek- og dramaaktiviteter som støtter lese- og skriveopplæringen.
Når du som lærer skal tilpasse under visningen til ulike ele ver, er det nødvendig for deg å skaffe deg innsikt i ev nene og interessene ele vene dine har. I kapittel 8 ser vi derfor på kartlegging av lese- og skriveferdigheter. Her vil du høre om ulike former for vurdering og testing av lese- og skriveferdigheter, med vekt på lesing, siden de fleste prøver og kartleggingsverktøy fokuserer på nettopp lesing. Vi ser på ulike prøver som finnes i dag, hva disse måler, og hva de kan brukes til. Den viktigste grunnen til at vi vier så stor plass til prøver, er at disse har fått stor plass i skolen. Uavhengig av hva man synes om dette, trenger lærere å kjenne til hva prøver brukes til, og hvordan resultatene kan tolkes. I avslutningen av kapittelet ser vi på dynamisk kartlegging, obser vasjon og samtale. Dette er den formen for kartlegging som gir mest informasjon som kan brukes i oppfølgingen av ele vene.
God lesing!
Eleven som skal lære å lese og skrive
Det kan hende du husker tilbake til da du selv lær te deg å lese og skrive. Kanskje lær te du det på skolen, eller du lær te det før du begynte på skolen. Det kan hende du syntes det var vanskelig å avkode og forme bok staver, men det kan også hende det gikk nesten av seg selv, slik at du knapt merket at du lær te deg noe nytt. Kanskje var du en av de ele vene som måtte lære deg å lese på et annet språk enn det du kunne aller best. Flere ele ver i norsk skole opple ver akkurat det. De snakker andre språk enn norsk hjemme og kan norsk mer eller mindre godt, men når de skal lære å lese og skrive skjer det på skolens språk, som i Norge gjerne er norsk. Når du under viser i de første årene på skolen, kommer du til å møte ele ver med svært ulik bak grunn og ulike utgangspunkt for lesing og skriving.
To pedagogiske premisser ligger til grunn for lese- og skriveopplæringen slik vi behandler det i denne boka. Det ene premisset er at den skal legge til rette for tilpasset opplæring, det vil si at den skal ta utgangspunkt i enkeltelevers evner og interesser, gi rom for elevenes aktørskap og stimulere til selvstendig tenkning. Med aktørskap mener vi evnen og muligheten til å utvikle seg som selvstendige individer som kan ta avgjørelser om sin egen situasjon. Det andre premisset er at opplæringen skal legge til rette for at felles opplevelser skal danne grunnlag for en god lese- og skriveutvikling hos elevene. I tillegg til å være en individuell ferdighet er lesing og skriving sosiale prak siser, som først og fremst gir mening fordi de er måter å samhandle i verden på.
For å utforske begynneropplæringen fra disse perspektivene vil vi se nærmere på opple velser noen mennesker har hatt med den første lese- og skriveopplæringen. Dara og Axel, som dere kommer til å høre om flere ganger i denne boka, er på ulike stadier i sin lese- og skriveopplæring. Mens Dara da denne boka skrives, går på første trinn i skolen, er Axel førskolebarn
og har bare så vidt begynt å interessere seg for ting som senere vil komme til nytte i lese- og skriveutviklingen. Axel blir lest høyt for, han synger sanger og forsøker å lage sine egne rim. Alt dette er nyttig når han senere skal lære seg å lese. Dara har knekt skriftspråkkoden og er i en fase hvor hun utforsker forholdet mellom or tografi, altså rettskriving, og uttale. Hun skriver, som vi skal se i kapittel 3, en del ord i tråd med hvordan de uttales.
Videre i dette kapittelet skal vi lese for tellingene fra flere personer om den første lese- og skriveopplæringen, og vi legger på den måten grunnlaget for det du kommer til å lese om videre i denne boka. I de forskjellige kapitlene vil vi vise tilbake til for tellingene du leser her, siden de illustrerer problemstillinger du som lærer vil møte på.
Minner fra den første lesingen og skrivingen
Vi skal altså formidle noen menneskers minner fra den første lesingen og skrivingen. Vi skriver også om våre egne minner. Når vi gjør det, bruker vi selv følgelig våre egne navn, men når det gjelder de andre vi har bedt om å for telle om sine erfaringer, bruker vi pseudonym. Minnene er hentet inn ved hjelp av samtaler, men her fremstiller vi dem som for tellinger. De vi har snakket med om minnene deres, har godkjent disse fremstillingene.
dara (født 2018)
Jeg syntes det var ganske fint å lære å lese og skrive. Å skrive lær te jeg ganske fort, og nå har jeg star ta med løkkeskrift. Det var litt vanskelig å skrive noen små bok staver, særlig liten <æ>, men det får jeg til nå. Men det er fortsatt vanskelig å skrive lite nok, slik at det jeg skriver, ikke tar så mye plass. Nå kan jeg bok stavene så godt at jeg skriver fort og staver ordene inni hodet mitt. For ek sempel når jeg skal skrive et vanskelig ord, slik som <kjøkken>, kommer det opp i hjernen min hvordan det skal skrives. Det er to <k>er i ordet fordi man ikke hører /k/en så godt. Jeg skriver dagbok hjemme, så da får jeg på en måte litt skole der også. Lesing syntes jeg var litt vanskelig i star ten, men etter hvert fikk jeg dreisen. Det er morsomt å lese for da kan jeg lære mer om verden. Jeg liker faktabøker best.