Barns seksualitet og kjønnsidentitet av Øystein Skundberg (utdrag)

Barns seksualitet og kjønnsidentitet

Øystein Skundberg

Barns seksualitet og kjønnsidentitet

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2026

ISBN 978-82-02-89533-4

1. utgave, 1. opplag 2026

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

Omslagsdesign: Roy Søbstad

Sats: Bøk Oslo AS

Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia

Forfatteren har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.

Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:

www.cda.no

akademisk@cappelendamm.no

Forord

Denne boka er resultatet av en årrekke med under visning, forskning og skriving om temaer som på forskjellige måter handler om barns sek sualitet.

Dette brede og kompliser te begrepet omfatter svært mange problemstillinger og spørsmål, men blir på et eller annet tidspunkt aktuelt for alle som jobber med, er interessert i eller har omsorg for de yngste barna.

Mitt arbeid med dette feltet begynte med min avhandling fra 2018. Da fokuser te jeg på de historiske idéene og tolkningene om barns sek sualitet.

Det arbeidet viste hvordan vår oppfatning av barns sek sualitet er påvirket av tiden vi le ver i, kulturen vi er en del av og kunnskapen vi har.

Problemstillingene jeg har undersøkt er både hva små barns sek sualitet er i seg selv, men også våre tolkninger av, reak sjoner på og forståelser av den. Jeg har i flere år hatt privilegiet av å diskutere med og formidle stoffet til studenter og fagfolk fra barnehage, barnehageutdanning, spesialpedagogikk og helsefag. Erfaringen og innsikten disse faggruppene har gitt meg i under visning, veiledning og diskusjon har vært avgjørende for å forstå hvordan teoretiske modeller og forskning står seg mot prak sishverdagen til alle dyktige ansatte i barnehager, skoler og andre ty per institusjoner.

Boka hadde imidler tid ikke blitt til uten tålmodig og entusiastisk støtte fra Cappelen Damm Akademisk ved min redaktør Mary-Ann Hjemdal, og ikke minst interessen og støtten fra min nærmeste familie og venner.

Jeg vil også takke de som har gitt meg av sin tid, kunnskap og erfaring i nyttige og spennende samtaler i arbeidet med boka: Elsa Almås, Esben

Esther Pirelli Benestad, Luca Dalen Espseth, Anna Kompelien, Kristopher Salvesen og Eva Solem.

Innhold

Innledning

I dette kapittelet leser du om

• barns seksualitet som en del av en naturlig utvikling

• definisjoner av begrepet seksualitet og skillet mellom barn og voksne

• en modell for alt begrepet omfatter

• aldersnormal eller normativ seksuell utvikling

• homologisk og heterologisk forståelse av barns seksualitet

• hvordan denne boka er bygget opp

Mange profesjonsutøvere som jobber med yngre barn føler de kan for lite om barns sek sualitet og sek suelle ut vikling. Temaet får liten plass i profesjonsutdanningene (Svendsen & Furunes, 2022), og mangelen på kunnskap kan opple ves spesielt begrensende i dagligdagse situasjoner i pedagogisk prak sis. Personale i barnehage og skole kan kjenne på av makt og utilstrekkelighet både i møte med barns handlinger og i samtaler med foresatte (Flatebø, 2022). Samtidig er temaet både aktuelt og viktig. Det finnes mange gode faglige ressurser, programmer og verktøy tilgjengelig, og sek sualitet og kjønn som tema er nevnt i både rammeplanen for barnehagen, i læreplanverket (LK20) og i regjeringens strategidokumenter (Helse- og omsorgsdepar tementet, 2025).

I masteroppgaven til Romtveit (2016) reflekter te en barnehageansatt om hvordan de skulle håndtere et barn som onaner te ofte i barnehagen:

Det der med sek sualitet, og det skal lik som ikke vises, det skal ikke vises offentlig, eller sånn åpenlyst i barnehagen. Lik som hvordan vil de andre bar-

na reagere på det, ikke sant. Da har man jo mange tanker, hva, hvorfor, ikke sant. […] Det var vel flere av oss som opplevde det som en utfordring. Hver gang det barnet, gjentatte ganger, i løpet av hele dagen lik som gjorde … eh … ja, onaner te da. Ute i barnehagen.

Å utøve faglig skjønn i prak sis kre ver kunnskap og forståelse som kan omsettes i riktige tolkninger og vurderinger i enkeltsituasjoner. Slik kan kunnskapen gjøre den faglige samtalen rundt barns sek sualitet lettere og mindre tabubelagt.

Hvordan defineres «seksualitet»?

Den kanskje mest brukte og siter te definisjonen i dag av sek sualitet kommer fra en konferanserapport utarbeidet av Verdens helseorganisasjon (WHO) i 2002 (publisert i 2006). Denne definisjonen har siden vært gjentatt nesten ordrett både i norsk og internasjonal faglitteratur.

I definisjonen beskrives sek sualitet som «et sentralt aspekt av å være menneske, gjennom hele livet» og inkluderer blant annet (biologisk) kjønn, kjønnsidentitet , kjønnsroller, sek suell orientering, erotikk, ny telse, intimitet og reproduk sjon. Sek sualitet kan erfares og uttrykkes gjennom tanker, fantasier, begjær, oppfatninger, holdninger, verdier, atferd, prak siser, roller og relasjoner, og den påvirkes av biologiske, psykologiske, sosiale, økonomiske, politiske, kulturelle, juridiske, historiske, religiøse og åndelige faktorer (Verdens helseorganisasjon, 2006, s. 5, min oversettelse).

Sek sualitet handler ikke bare om fysiske handlinger, men også om følelser, identitet, orientering, tiltrekning og opple velser av relasjoner. Verdens helseorganisasjon understreker dessuten hvordan ytre faktorer, som sosiale, politiske og kulturelle rammer, påvirker sek sualiteten vår. Definisjonen bry ter dermed med en mer tradisjonell forestilling om sek sualitet som noe helt privat, avsondret fra samfunnet og dets normer.

Selv om vi fremdeles trenger avgrensninger og presiseringer fra faglitteratur og forskning på sek sualitet, gir Verdens helseorganisasjon oss et sentralt poeng å ta med videre: Sek sualitet er både et fysisk, psykologisk og et sosialt fenomen. På den ene side omfatter det handlinger, atferd og følelser som er medfødt, kroppslige og naturlige. På den annen side er disse handlingene og følelsene alltid tett sammenve vet med både faglige vurderinger og med sosiale, etiske eller religiøse verdier. Sosiologen Véronique Mottier (2012) kaller sek sualiteten for et kulturelt objekt: Vår opple velse

av hva som er sunt, usunt, naturlig eller unaturlig er ikke bare formet av vår kunnskap om kroppens ut vikling og fungering, men også av kulturelle betydninger. Sek sualiteten er derfor ikke «privat» i betydningen uavhengig av ytre påvirkning, men underlagt et nett verk av både sosiale, politiske og verdimessige normer. Ikke minst for teller disse normene noe om hva vi mener er ak septabelt eller naturlig for barn, spesielt for små barn. Hva som regnes som normal, naturlig eller sunn sek sualitet kan variere med tid og sted. Gjennom historien har for ek sempel normer for sek suell modenhet variert. Julie i skuespillet Romeo og Julie var bare 13 år, men da Shakespeare skrev det i 1597 ble hun regnet som gifteferdig i den alderen. I dag vil en 13-åring regnes som et barn. Svært mange normer og grenser er historisk be vegelige og sosialt skapt. Historikeren Beth Bailey (2013) mener like vel at mer enn noe annet har sek sualiteten (både i betydningen kroppslig ut vikling, sek suell atferd og sek suell kunnskap) alltid markert den absolutte grensen mellom barndommen og det som kommer etter. Derfor er det viktig å ha en forståelse av hva det betyr når vi snakker om barnets egen sek sualitet.

En kunnskapsmodell for barns seksualitet

Temaene som skal behandles i denne boka kan sor teres i tre kategorier: (1) de konkrete, ytre, atferdsmessige sidene ved barns sek sualitet , (2) det som har med tanker, følelser og kunnskap om sek sualitet å gjøre, og (3) det som har med kjønnsroller, kjønnsidentiteter og relasjoner til andre å gjøre. I modellen under illustreres disse tre kategoriene med noen ek sempler som hører inn under hver av dem.

Frem til 1900-tallet hadde det vært vanlig å mene at barn ikke hadde noen sek suelle impulser før de kom i puber teten, og at sek suell atferd hos yngre barn skyldtes overgrep, umoral, sykdom eller i det minste usunne påvirkninger utenfra (Sauerteig, 2012). Det var for ek sempel vanlig å mistenke barnepleiere eller tjenestefolk for å «vekke» småbarns sek suelle lyst gjennom måten de vasket, stelte eller tok på barna (Skundberg, 2018, s. 112). Det var dette synet Sigmund Freud (1856–1939) utfordret i boka Three Essays on the Theory of Sexuality (1905/1977). Freud kalte menneskenes medfødte drift til å søke behagelige og lystfylte følelser «lystprinsippet », og hevdet at barn var født med en sek sualitet og med en sek suell atferd. Andre leger i Freuds miljø i Wien, som Wilhelm Stekel (1868–1940) og Albert

Seksuelle

handlinger, lek og utforskning

Avkledning, selvstimulering, seksuell lek

Se på, vise frem, undersøke, ta på, utforske

Språk, spille, tegne, dukkelek

Tanker, følelser og kunnskap

Forelskelse, lyst, nysgjerrighet, spenning

Kunnskap om kropp, kjønnsorganer, forplantning, voksen seksualitet

Identitet, kjønnsroller og relasjoner

Sosiale og kulturelle normer, verdier og grenser

Forståelse for situasjon og relasjon til andre, «kjærester»

Kjønnsroller, kjønnsidentiteter

Moll (1862–1939), hadde vist det samme allerede noen år før, men det ble Freuds bok som i størst grad påvirket synet på barns sek sualitet .

Leger som Stekel, Moll og Freud normaliser te små barns sek sualitet . Freud antydet like vel den var en «umoden versjon» av den voksne sek sualiteten, en «trening» til puber teten og vok senlivet. Blant annet skrev han at når små gutter bruker hånden til å onanere, så var det «ev idence of the important contribution which the instinct for mastery is destined to make to masculine sexual activ ity» (Freud, 1905/1977, s. 106).

Ut viklingspsykologen Charlotte Bühler (1893–1974) var uenig i Freuds forståelse av barnesek sualiteten som en «forberedelse». Hun mente at for små barn hadde handlingene, erfaringene og de fysiske opple velsene som er del av barns sek suelle ut vikling helt andre funk sjoner og utgjorde en viktig del av det kroppslige og psykologiske ut viklingstrinnet barna befant seg på. En sek suelt betont handling betyr noe helt annet for barn enn for voksne, fordi den oftest har andre motivasjoner (Bühler, 1938; Skundberg, 2020). Historikeren Lutz Sauerteig (2012) betegner Bühlers perspektiv som en heterologisk (uensar tet) forståelse av barnesek sualiteten, i motsetning til Freuds homologiske (ensar tede) forståelse. Denne boka bygger på en heterologisk forståelse, og i neste kapittel skal begrepet utdy pes.

Mange av aspektene ved barns sek sualitet er i prinsippet likt som hos voksne: spenning, utforskning, lyst, ny telse, identitetsuttrykk og gode

følelser. Like vel er barns sek sualitet et helt eget fenomen og star ten på en livslang ut viklingslinje. Derfor kan vi ikke nødvendig vis sammenligne barnesek sualiteten med den voksne, selv om vi ser at det ligner.

Normal eller normativ seksuell atferd?

I denne boka brukes begrepet aldersnor mal om sek suell atferd som er «statistisk normal», altså at den forekommer ofte på et bestemt ut viklingstrinn.

Det kan være grunner til å problematisere en sek suell atferd selv om den er statistisk normal og selv om den er fysisk uskadelig. For ek sempel er det ikke fysisk skadelig eller medisinsk unormalt hvis barn over spedbarnsalder onanerer slik at andre ser det, men det kan være sosialt stigmatiserende og kulturelt uak septabelt. Aldersnormal sek suell atferd kan være bekymringsfull hvis den forekommer for ofte eller i feil situasjoner.

En normal utvikling av barns sek sualitet er ikke bare biologisk og kroppslig, altså det som for ek sempel skjer med kjønnsorganer, gener, hormoner eller kromosomer. Utviklingen er et tett og gjensidig samspill mellom biologiske (kroppslige) fenomener og erfaringer, sosiale faktorer (som kultur og miljø) og psykologiske faktorer (som barnets opple velser eller inntrykk).

Det er imidler tid en viss risiko for at begrepet «aldersnormal» indirekte definerer noe annet som «unormalt». Kilvington og Wood (2016, s. 87) anbefaler at man ikke bruker begrepet «normal sek suell ut vikling». Det antyder at alle barn har samme erfaringer og atferd, og at barn som ikke har dem, er «unormale». Barn har ofte fellestrekk i sin ut vikling, men ikke alle barn uttrykker dem på samme måte, opple ver dem likt eller i samme alder. Uttrykket «normativ sek suell atferd» beskriver derimot det som er aldersnormalt og for ventet på et gitt ut viklingstrinn eller alder (Friedrich et al., 1998; Li, 2022, s. 324). Det handler om de vanligste måtene sek sualiteten kommer til syne på: Hvor ofte handlingene eller følelsene forekommer, på hvilket ut viklingstrinn eller hvilke kontekster de vanlig vis dukker opp, og hvor stabile eller vedvarende de er. Vi kan også si at barn har en kapasitet til sek suell atferd. Det betyr ikke at alle barn bruker sin kapasitet til blant annet selvstimulering, eller at de selvstimulerer be visst (Christensen & Nielsen, 1999, s. 373). En normativ sek suell atferd omfatter atferd som både er ty pisk for de fleste barn i en gitt alder, og som stort sett som er medisinsk og psykologisk sunt og uskadelig. «Aldersnormal» er derfor forstått i denne boka som «normativ».

Oppbygningen av boka

Kapittel 1 handler om vår tolkning av barnesek sualiteten og sek suell atferd. Hvordan blir den forstått og oppfattet av de som jobber med eller har omsorg for små barn? Hva sier forskningen, og kan den hjelpe oss med å tolke og reagere riktig?

Kapittel 2 handler om det man kan se og obser vere, altså den ytre delen av barns sek sualitet: atferd, handlinger og lek kan være fysisk eller ha konkrete eller språklige sek suelle elementer. Det omfatter både barns utforskning av egen kropp, selvstimulering, lek med dukker og tegning eller eksperimenterende lek sammen med andre.

Denne atferden og disse handlingene kan være forskjellige for gutter og jenter, eller hos barn med nedsatt funk sjonsev ne. Barn er sjelden be visst de samme aspektene ved lek som voksne betegner som sek suelle, mens andre ganger er spenningen ved det sek suelle selve lekens hensikt. Dette kapittelet diskuterer også hvilke verktøy eller praktiske modeller som finnes for å vurdere slik lek og atferd.

Kapittel 3 omhandler sek suelle tanker, følelser og kunnskap. Her handler det om de psykologiske og sosiale sidene ved barns sek suelle ut vikling, både om det barn vet, lurer på eller tror, og følelsene de kjenner overfor seg selv og andre. Sek suell atferd blir belyst gjennom ut valgte psykologiske teorier som blant annet tilknytningsteori. Barn er nysgjerrige på temaer som har med kropp og sek sualitet å gjøre, både sin egen og andres. En viktig del av deres sek suelle ut vikling er erfaringer med følelser, som de noen ganger trenger hjelp til å forstå og håndtere.

Kapittel 4 dreier seg om kjønnsroller og kjønnsidentitet hos barn. Vi skal se når og hvordan opple velsen av å være gutt og jente utvikles, hvordan barn opple ver og tilpasser seg for ventningene til sitt kjønn. Kjønnsrollefor ventninger formidles også gjennom pedagogisk prak sis, og kapittelet viser hvordan vi kan forstå dynamikken mellom medfødte og tillærte kjønnsforskjeller. Her behandles også utviklingen av kjønnsidentitet og kjønnskreativitet .

Kapittel 5 fokuserer på kommunikasjon og formidling av kunnskap om sek sualitet. Personale og ansatte som arbeider med små barn har et ansvar for samarbeid med hjemmet, både i formelle og uformelle situasjoner.

Siden temaet er både personlig, kulturelt følsomt og til dels kontroversielt, er det viktig å ha et godt faglig grunnlag slik at man kan ha et felles kunnskapsgrunnlag. Det er utfordrende, men mulig å forene respekt for sosiale og kulturelle normer med en forskningsbasert og faglig fundamentert pedagogisk prak sis i møte med barns sek sualitet .

Oppsummering: Hva er barns seksualitet?

Dette kapittelet har diskutert barns seksualitet som begrep. I tillegg til barnets fysiske, biologiske utvikling påvirkes seksualiteten av et nettverk av sosiale og kulturelle faktorer. En måte å forstå alle fenomener som omfattes av begrepet kan være å sortere i tre kategorier:

• Ytre handlinger, lek og atferd

• Kunnskap, tanker og språk

• Følelser, kjønnsroller, relasjoner og kjønnsidentitet

Selv om både medisin og psykologi viser at seksuell atferd er medfødt og naturlig, har det vært strenge sosiale og kulturelle rammer for hva som er ansett som akseptabelt eller normalt.

Til tross for arbeidet til Freud, Bühler og mange andre leger og psykologer helt siden starten av 1900-tallet, er det en relativt vanlig oppfatning i enkelte miljøer å anta at barn er aseksuelle frem til puberteten, og at deres seksuelle utvikling først begynner da. Da har seksuell atferd, interesse eller kunnskap hos små barn i noen sammenhenger blitt tolket som et psykologisk avvik eller som tegn på at barnet har vært utsatt for usunne inntrykk eller erfaringer.

Vi vet at barns seksualitet opptrer helt fra fødselen av. Denne boka er forankret i en heterologisk, uensartet eller barnesentrert forståelse av deres seksualitet. Dette perspektivet står i motsats til en homologisk, ensartet eller voksensentrert forståelse.

Mange studier viser at typisk seksuell atferd er utforskende og sunn, og ikke patologisk eller skadelig. Seksuell lek og gjensidig seksuell atferd er som regel frivillig, gledesfylt og preget av spenning og lyst. Normativ seksuell atferd er det som typisk forventes, selv om det ikke ser likt ut hos alle barn. Kulturelle normer er viktige for sosialiseringen av seksualiteten, men for å forstå disse normene og ikke oppleve skam

eller skyld, må barn få god og åpen kunnskap om kropp, kjønn, autonomi og relasjoner.

Litteratur til videre lesning

Friedrich, W. N., Fisher, J., Broughton, D., Houston, M. & Shafran, C. R. (1998). Normative sexual behavior in children: A contemporary sample. Pediatrics, 101(4), Artikkel e9. https:// doi.org/10.1542/peds.101.4.e9

Sandvik, M., Tennfjord, O. S. & Brøndbo, M. N. (2022a). Forebygging og håndtering av problematisk og skadelig seksuell atferd hos førskolebarn (Barnehageveilederen). RVTS Midt. https://seksuellatferd.no/barnehageveileder/ Skundberg, Ø. (2020). Hvordan forstå barns aldersnormale seksualitet i barnehagen? Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 6. https://doi.org/10.23865/ntpk.v6.1646

Å forstå og forske på barns seksualitet

I dette kapittelet leser du om

• homologisk og heterologisk forståelse

• hvordan kunnskap og bakgrunn preger våre holdninger til barns seksualitet

• idealet om at barn er uskyldige og ikke-seksuelle

• utfordringer med å forske på barns seksuelle atferd

Homologisk og heterologisk forståelse av barns seksualitet

Friedrich et al. (1998) mener barns sek suelle atferd kan ligne voksnes fordi den foregår innen sammenlignbare kategorier, som for ek sempel forståelse av personlige og sosiale grenser, ekshibisjonisme/voyeurisme, kjønnsroller, selvstimulering og psykologiske reak sjoner knyttet til kropp og sek sualitet, samt interesse for og kunnskap om sek suelle fenomener. Likevel må barns atferd vurderes som ledd i utvikling og ut fra alder, ikke som «vok senatferd».

I forrige kapittel introduser te jeg begrepsparet homologisk og heterologisk forståelse av barnesek sualiteten (Sauerteig, 2012; Skundberg, 2020). En homologisk forståelse betyr at vi tolker barns ytringer, lek eller atferd «bokstavelig», og antar de imiterer noe de har sett, hørt eller opple vd voksne si eller gjøre. Uten kunnskap om aldersnormal eller normativ sek sualitet er det lett å tro at barnesek sualiteten kun er resultatet av inntrykk utenfra, eller at den kun har en fremtidig funk sjon, slik Freud antydet. Sek suelt

språk, sek suelle handlinger og sek suell lek hos barn må noen ganger reguleres, men det betyr ikke at de er «unaturlige» innslag i barnets ut vikling. Nysgjerrigheten hos barn overfor egen og andres kropper er i utgangspunktet en naturlig drivkraft. Barn vil også kunne bruke ord og handlinger som refererer til, men ikke tilsvarer, vok senatferd. Vildalen (2014, s. 86) refererer 25-årige «Eva», som for talte at hun lekte «puleleken» med sin venninne «Anne» da de var 8 år: «De første årene vi lekte puleleken, tror jeg vi ikke vi visste hva sex var, men vi lå oppå hverandre og jukket […]. Vi snakket ikke om det før vi var 12–13 år.»

En heterologisk forståelse vil forutsette at den sek suelle handlingen, atferden, leken eller språket har en egen og annen betydning. I all lek tar barn opp, utforsker og håndterer inspirasjon, inntrykk og erfaringer.

Marte på 5 år fortalte sin mor at de hadde lekt «puleleken» i barnehagen. Det viste seg å bety at de hadde lekt på puterommet i trusa og «tok tissene inntil hverandre». For barna var dette en frivillig, men spennende lek som bare hadde bare en tilsynelatende og overflatisk likhet med vok sen sex. Noen dager senere kunne Marte fortelle sin mor på vei hjem at «jeg pulte litt i dag også, jeg» (Skarpsno, 2013, s. 22). Sek suell atferd, kunnskap eller lek som tilsynelatende er resultat av inspirasjon eller inntrykk fra den voksne sek sualiteten har en annen funk sjon for barnet på det utviklingstrinnet de er.

Mange studier av barns sek sualitet er homologiske fordi de prøver å finne vok sen sek sualitet i en «uferdig» form (Lamb et al., 2018). En heterologisk tilnærming betyr at barns sek sualitet forstås som et eget fenomen med betydning for barnet akkurat der det er i sin ut vikling. Selv om barns følelser, handlinger, uttrykk eller atferd ligner på den voksne sek sualiteten, har barns sek sualitet andre motivasjoner og hensikter. En annen vesentlig forskjell er at små barn har en mer sanselig sek sualitet enn den voksne genitale sek sualiteten (Stevnhøj & Strange, 2024).

Refleksjonsspørsmål: På hvilke måter er det vanlig at barn vet noe om voksen seksualitet eller relasjoner, og hvordan reflekteres det i leken deres?

Hvilke faktorer påvirker profesjonsutøvernes tolkning av barns seksuelle atferd?

Profesjonsutøvere som arbeider med små barn, står gjerne i et krysspress. På den ene siden for ventes det at de har en liberal og faglig forankret holdning overfor barnesek sualiteten, men på den andre siden skal de set-