Issuu

Avkolonisering

Kristin Gregers Eriksen og Cecilia G. Salinas

Avkolonisering

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2026 ISBN 978-82-02-80334-6 1. utgave, 1. opplag 2026 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne. Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel. Omslagsdesign: Gisle Vagstein/Deturia design Design og sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Mediehuset Andvord, Norge Boken har fått støtte fra: Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) og Fritt Ord Cappelen Damm arbeider aktivt for å redusere miljøbelastningen fra våre utgivelser. Les mer om vårt miljøarbeid ved å skanne QR-koden:

www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Innhold Forord...................................................................................................

Kapittel 1 En introduksjon til avkolonisering i norsk og samisk kontekst.......................................................................... 11 Hva er avkolonisering?.......................................................................... 11 Kolonialisme, kolonialitet og avkolonisering – hvordan angår det Norge og Sápmi?....................................................................

Hvorfor en introduksjonsbok om avkolonisering på norsk?...............

Avkolonisering i akademia – hva handler det om?..............................

Et mangfold av perspektiver............................................................

Debatten kommer til Norge.............................................................

Hvilke konsekvenser fikk debatten om avkolonisering av akademia?....................................................

Språk og begrepsbruk i boken...............................................................

Avkolonisering, dekolonisering og det globale nord og sør...........

Rasisme, rase, rasialisering og hvithet...........................................

Hva avkolonisering ikke er – og hvorfor du likevel må vite om det.................................................................

Bokens innhold og struktur..................................................................

Kapittel 2 Postkoloniale perspektiver........................................................... Hva er postkolonialisme?...................................................................... Å ta utgangspunkt i de undertryktes stemmer: Det subalterne.......... Kan de subalterne tale?.................................................................... Epistemisk vold og strategisk essensialisme.................................. Orientalismen, diskurs og representasjon........................................... Den koloniale psykologien.............................................................. Hybriditet og mangfold....................................................................

37 37 38 41 42 46 49 52

innhold

Postkolonialismens mange og mangfoldige stemmer.........................

Svarte og afroamerikanske erfaringer i samtiden.........................

Interseksjonell og avkoloniserende feminisme..............................

Skjønnlitteratur som arena for postkolonial motstand.................

Spenninger, kritikk og relevans............................................................

Kapittel 3 Dekolonial tenkning fra Latin-Amerika.................................. 62 Hva er dekoloniale perspektiver – og hvorfor Latin-Amerika?........... 62 Kolonialitet: Kolonialismens pågående virkninger....................... 64 Historisk og geografisk utgangspunkt for den dekoloniale tilnærmingen.........................................................................................

Grasrotbevegelser som kilde til dekolonial tenkning..........................

Målet: Den dekoloniale transformasjonen...........................................

Modernitet/kolonialitet........................................................................

Hvordan kolonialisme har formet forståelser av menneskelig eksistens...........................................................................

Kunnskapens kolonialitet.....................................................................

Kritikk, spenninger og internt meningsmangfold..............................

Dekolonial tenkning, språk og oversettelse.........................................

Grensetenkning...............................................................................

Dekolonisering av selvet..................................................................

En invitasjon til åpenhet og utforsking................................................

Kapittel 4 Urfolksperspektiver på avkolonisering................................... 96 «Det mest skitne ordet?» Forskning som overgrep mot urfolk............ 96 Fremveksten av den internasjonale urfolksbevegelsen....................... 99 Urfolkskunnskap, urfolksforskning og urfolksmetodologi................ 103 Forskningsparadigme og selvråderett............................................ 105 Vitenskapskritikk eller identitetspolitikk?.................................... 107 Hvor og hvem kommer kunnskapen fra?....................................... 109 Samisk tenkning om avkolonisering av akademia.............................. 111 #LandBack............................................................................................. 114 Forestillingene om «ingenmannsland»................................................ 117 Avkoloniseringens mot, men også for................................................... 119

innhold

Kapittel 5 Avkolonisering som pedagogisk og frigjørende prosjekt i utdanningsfeltet........................................................... 121 Hvorfor er utdanning så sentralt i diskusjoner om avkolonisering?.... 121 Hva kjennetegner tilnærminger til avkolonisering i utdanningsfeltet?................................................. 122 Arven etter Freire og den kritiske pedagogikken........................... 125 Avkolonisering er ikke en metafor.................................................. 127 Avkolonisering i utdanningsfeltet: Et forsøk på systematisering....... 128 Maktkritikk, representasjon og antirasisme................................. 133 Urfolksutdanning som eksempel og inspirasjon........................... 135 Samisk pedagogikk og utdanning.................................................. 136 Avkolonisering av utdanning i urfolkskontekst: Mapuchefolkets seremonier................................................................................. 138 Urfolkskunnskap som motstand og pedagogisk mulighet........... 139 Mapuche-folkets We tripantü-feiring............................................ 142 Praktiske og rituelle elementer i We tripantü-feiringen............... 143 Mapuche-folkets pedagogikk.......................................................... 146 Hvordan kan seremonielle praksiser utvide forståelsene av kunnskap?.............................................................. 149 En invitasjon til å lytte og reflektere..................................................... 151

Kapittel 6 Avkolonisering av museer............................................................. 152 Et kritisk blikk på museenes praksiser................................................. 152 Samer på museum: «Lappe-ekvipasjen»........................................ 155 Repatriering: Å levere tilbake det som ble stjålet........................... 157 Bååstede – tilbakeføring av samisk kulturarv...................................... 161 Tilbakeføring fra Norge til Rapa Nui..................................................... 165 Norske eventyrere og betydningen av deres fortellinger.............. 170 Hvordan forholde seg til det mørke minnet om fortidens «helter»?.... 174 Kapittel 7 Grønn kolonialisme......................................................................... 177 Hva er grønn kolonialisme?................................................................... 177 Et motsvar til bærekraftig utvikling og «grønn vekst».................. 179

KAPITTEL

Grønn kolonialisme i Sápmi: Baajh vaeride årrodh!............................... 183 Grønn kolonialisme, makt og kunnskapsforståelser..................... 185 Konflikter, uvitenhet eller ulike verdener?..................................... 186 Ulike kunnskaps- eller virkelighetsforståelser?............................. 188 Det som grønn kolonialisme ødelegger................................................ 190 Det rammer ulikt, men angår oss alle.................................................. 194

Kapittel 8 Avsluttende refleksjoner............................................................... 195 En invitasjon til nysgjerrighet, utforsking og avvæpning.................. 195 Hva vil det si å lytte?.............................................................................. 197 Verktøy for kompleksitet og maktkritikk............................................. 199 Kjærlighet og fellesskap gjennom anerkjennelse av forskjell............. 200 Begreper.............................................................................................. 203 Referanser........................................................................................... 213 Stikkord............................................................................................... 237

Forord Som forskere og fagpersoner har vi begge, fra litt ulike fagfelt, jobbet med avkolonisering i mange år. Gjennom vår lange undervisningser faring i høyere utdanning har vi opplevd behovet for en innføringsbok om avkolonisering på norsk. Mye av litteraturen på feltet er på engelsk, og deler av den er også ganske kompleks. Vi har også erfart at det florerer misoppfatninger og fordommer omkring avkoloniseringsbegrepet. Samtidig som flere har fremstått avvisende og kritiske til begrepet i off entligheten, har vi fått mange henvendelser fra studenter, kollegaer og organisasjoner som er nys gjerrige. Denne boken er vårt forsøk på å fylle noe av tomrommet i den norske og nordiske konteksten. Selv om vi har brakt hver våre perspektiver inn i boken, ser vi på den som et kollektivt resultat av vårt samarbeid. Visjonen har vært en bok som både forklarer grunnbegreper, og viser konkret hvordan avkolonisering er relevant og betydningsfullt i Norge og Sápmi, i histo risk og samtidig perspektiv. Vi inviterer alle som ønsker å vite mer om hva avkolonisering betyr og viser til, og hvorfor begrepet har fått økt betydning i Norge de siste årene, til å lese boken. Boken er skrevet med særlig tanke på studenter i fag som sosialantropologi, sosiologi, utvik lingsstudier, internasjonale studier, utdanningsvitenskap, pedagogikk og lærerutdanninger, og for undervisere ved universiteter og høgskoler. Vi tror også det er mange journalister, politikere, organisasjoner, akti vister og andre som deltar i off entlige ordskifter, som vil kunne ha nytte av boken. Uansett hvem du er, er du velkommen inn i denne boken. Vi håper den åpner dører.

Takksigelser Vi vil rette en stor takk til NFFO og Fritt Ord som har gitt oss viktig støtte i utarbeidelse av boken. Vi er heldige som bor i et samfunn der det finnes økonomisk støtte til å drive med formidling, sikre demokratisk

forord

ordskifte og å skrive bøker om det som for noen kanskje kan virke som smalt, men som for oss rommer en hel verden. Eller, egentlig flere: «en verden der mange verdener får plass», slik Zapatistbevegelsen (som vi kommer inn på flere steder i boken) formulerte det. Vi vil også takke dem som har lest og kommentert – både dem vi kjenner og ikke kjenner navnet på. En særlig takk til Gro Ween for viktige innspill til deler av kapittel 6, og Mari Kristine Jore for kom mentarer på kapittel 2. Takk til redaktør Lars Aase for presise og hjelp somme kommentarer, og for tiltro til oss og vårt hjertebarn. Vi er også svært takknemlige overfor studentene vi har møtt i under visning om avkolonisering og beslektede temaer, og gode kollegaer. Deres spørsmål, skepsis, engasjement, erfaringer og lærerike disku sjoner har vært en viktig drivkraft i arbeidet med boken. Samtaler og faglige diskusjoner med gode kollegaer har bidratt til å utvikle vår for ståelse av avkoloniseringsperspektiver. Denne boken er et uttrykk for nettopp slike fellesskap. Vi lærer og tenker ikke alene; kunnskap er et kollektivt prosjekt. Flere fortjener en takk for å ha bidratt med inspirasjon gjennom årene og som samtalepartnere, og for å ha støttet oss gjennom en tid vis litt utfordrende prosess. Takk til Stine Helena Bang Svendsen, Guro Jabulisile Sibeko, Maria Guzmán-Gallegos, Astrid Stensrud, Esben Leifsen, Ragnhild Laird Iversen, Hege Somby, Shahrzad Nouri, Sólveig Ásta Sigurðardóttir, og Thorgeir Kolshus. Takk til våre barn, livspartnere og familier. Kjærlighet! God lesing! Kristin Gregers Eriksen og Cecilia G. Salinas

Kapittel 1

En introduksjon til avkolonisering i norsk og samisk kontekst Hva er avkolonisering? Avkolonisering dreier seg om motstand mot og alternativer til kolo nialisme.1 Når vi omtaler kolonialisme i denne boken, mener vi den europeiske kolonialismen fra slutten av 1500-tallet og fremover. Den europeiske kolonialismen skriver seg tilbake til Christopher Columbus’ ankomst på øya Guanahani (dagens Bahamas) 12. oktober 1492 og kolo niseringen av områdene vi i dag kjenner som Latin-Amerika. Dette var starten på europeeres erobring av store deler av verden, som karakte riseres som en av de største katastrofene i menneskehetens historie. Kolonisering med brutal våpenmakt, spredning av sykdommer, plyndring og utnyttelse førte til at svært mange mennesker i urfolks grupper i Amerika og Australia mistet livet. Anslagsvis 12 millioner mennesker ble hentet fra det afrikanske kontinentet og sendt til tvangsarbeid som slaver på kolonimaktenes plantasjer i Amerika. Monokultur og ensidige sukkerplantasjer førte til uopprettelige ska der på økosystem i form av avskoging, jorderosjon og ødeleggelse av flora og fauna i mange deler av verden. Kolonimaktene ranet koloniene for råvarer som en forutsetning for utvikling av industrikapitalisme og forbrukersamfunn i Vesten. Kolonialisme førte til opprettelsen av et urettferdig globalt økonomisk system og arbeidsdelingssystem, som til tross for store geopolitiske endringer fortsatt gjør seg gjeldende. Ikke minst bidro koloniseringsprosessene til psykologisk og kulturell

Bakerst i boken finner du en liste med begrepsforklaringer. Første gang du møter et begrep som finnes i denne listen, er det markert i fet kursiv slik som her.

KAPITTEL 1

undertrykkelse av mennesker i koloniene. Dette fikk sitt aller tydeligste uttrykk i en rasistisk hierarkisering som fortsatt påvirker menneskers livsvilkår og identiteter. På mange måter kan vi si at motstanden mot kolonialisme har en like lang historie som kolonialismen selv. Den formelle avkoloniseringen av nasjonalstater og territorier, som hadde sin storhetstid på 1950- og 1960-tallet, kom som et resultat av omfattende sosial og politisk orga nisering og mobilisering i antikolonialismens navn. I 1960 fastslo FN at tidligere kolonier skulle frig jøres, og at nye ikke skulle opprettes. Det var knyttet store håp og forventninger, ikke minst blant landenes egne innbyggere, til statene som oppstod som et resultat av avkoloni seringen. Langt fra alle fikk sine forventninger innfridd. I mange av de tidligere koloniene oppstod det vold mellom politiske motstandere, diktaturer av ulik art og humanitære katastrofer. De koloniale makt strukturene levde mange steder videre gjennom lokale makthavere og tok nye former gjennom opprettelsen av nasjonalstater og grenser som ofte ikke avspeilet lokale tradisjoner for samfunnsorganisering og maktbalanse. I et avkoloniseringsperspektiv forstås ikke opprettelse av nasjonal stater som et brudd med, men heller en videreføring og konsolidering av koloniale strukturer. Den moderne nasjonalstaten er en historisk konstruksjon som vokste fram i samspill med koloniale og imperialis tiske maktforhold fra slutten av 1700-tallet.2 Kolonialisme er heller ikke i denne smalere forstand et avsluttet kapittel. I nordisk sammenheng kan vi for eksempel peke på Danmarks fortsatte innflytelse på Kalaallit Nunaat/Grønland, eller grønn kolonialisme i Sápmi – et fenomen vi kan gjenkjenne i andre deler av verden, slik som Nord- og Latin-Amerika. Den kanskje mest omtalte og brutale formen for kolonialisme i vår tid utspiller seg i skrivende stund med vestlig og europeisk støtte i de okkuperte palestinske områdene på Vestbredden og i Gaza. 2

En utbredt beskrivelse av relasjonen mellom imperialisme og kolonialisme, er at mens imperialisme er ideologien og/eller den bevisste politiske strategien bak dominans over andre folk og områder, er kolonialisme den konkrete etableringen og styringen av kolonier. I avkoloniseringsperspektiv er ikke dette skillet like sterkt betonet. Særlig den dekoloniale retningen er heller opptatt av hvordan koloniale og imperialistiske maktstrukturer vedvarer også etter avvikling av den formelle kolonialismen, omtalt som kolonialitet. Vi kommer tilbake til kolonialitet en rekke steder i denne boken.

en introduksjon til avkolonisering i norsk og samisk kontekst

I denne boken har vi et langt bredere perspektiv på avkolonisering enn det som knyttes til formell avkolonisering av nasjonalstater og territorier. Vi er opptatt av hvordan den historiske kolonialismen fort satt har innvirkning på hvordan vi lever og tenker i dag. Det er dette som beskrives med begrepet kolonialitet.3 Kolonialitet gir innganger til å analysere hvordan kolonialismen fortsatt preger oss. Hvordan påvirker kolonialt tankegods hva som står i lærebøkene på skolen og ved universitetene? Hvem får definere hvordan og hva vi forsker på? Hvordan er måter vi som samfunn forholder oss til økosystemene vi er del av på, påvirket av kolonialismens historie? Hvordan kommer rasis tiske forestillinger til uttrykk gjennom diskrimineringsmekanismer i dag? Hvorfor klarer vi ikke å bryte med de urettferdige og skjeve glo bale mønstrene for arbeidsdeling og økonomisk fordeling? Dette er eksempler på spørsmål vi kommer inn på når vi utforsker avkoloni sering i denne boken. Avkolonisering kan dermed ikke begrenses til spørsmål om formell frig jøring av nasjonalstater, men må ses som en langvarig, kompleks og omfattende prosess som innebærer politisk, økonomisk, kulturell, språklig og psykologisk avhending av kolonial makt og kunnskap.

Historisk bakgrunn og kontekst: Videre lesning Denne boken er ikke en historiebok, men kunnskap om historie er viktig for forståelsen av diskusjoner omkring avkolonisering. Nedenfor finner du eksempel på historiske fremstillinger med relevans for kolonisering, avkolonisering og historisk rasisme i Norge, Sápmi og global kontekst på norsk: • En kort introduksjon til samenes historie (Berg-Nordlie, 2024) • Forsoning med tapt tid: Samisk oppgjør med urett og kolonisering (Nergård, 2025) • Nasjonale minoriteter – en håndbok (Banik et al., 2026) • Et uønsket folk – utviklingen av en sigøynerpolitikk og utryddelsen av norske rom 1915–1956 (Brustad et al., 2017)

Begrepet stammer fra den peruvianske sosiologen Aníbal Quijano (1928–2018). Les mer om dette i kapittel 3.

KAPITTEL 1

• Den brysomme arven: Innføring i norsk politikk overfor romanifolket/ taterne 1986–2021 (Holm, 2022) • Sannhet og forsoning: Grunnlag for et oppgjør med fornorskings politikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner (Sannhets- og forsoningskommisjonen, 2023) • Rase – en vitenskapshistorie (Kyllingstad, 2023) • Rasisme – en innføring (Andersson, 2022) • En kort introduksjon til Danmark-Norge som kolonimakt (Eliassen, 2024) • Nordmenns rolle i slavehandelen: 14 norske stemmer fra den dansk-norske kolonitiden (Sundsback, 2025) • Globalhistorie 1750–1900: En sammenvevd og delt verden (Eriksen, 2020a) • Globalkunnskap (Herbjørnsrud, 2016)

Kolonialisme, kolonialitet og avkolonisering – hvordan angår det Norge og Sápmi? Avkolonisering beskriver prosesser og fenomener på globalt nivå. Sam tidig må avkolonisering alltid forstås i og gjennom sine lokale uttrykk og dynamikker. Vi kan derfor si at avkolonisering dreier seg om å forstå strukturer og prosesser med global relevans, med utgangspunkt i kon krete historiske og geopolitiske kontekster og undertrykkelseserfaringer. En gjennomgang av historieforskningen i Norden viser at det er en tilbakeholdenhet med å bruke begrepet kolonialisme om hjemlige for hold – særlig i norsk kontekst.4 Det har blitt hevdet at avkolonisering ikke angår Norge i særlig grad, fordi vi ikke har vært en kolonimakt på samme måte som for eksempel Storbritannia eller Frankrike. Flere har pekt på det som kalles nordisk eksepsjonalisme: en idé om at de nordiske landene har vært og er mer demokratiske, humanitære og «uskyldige» enn andre europeiske stater, også i møte med kolonialisme og rasisme.5

4 5

Andresen et al. 2025 Loftsdóttir & Jensen 2016

en introduksjon til avkolonisering i norsk og samisk kontekst

Et viktig element i denne selvforståelsen er motstanden mot å beskrive de nordiske statenes politikk i Sápmi som kolonialisme, eller å frem stille den som en «mildere» variant enn andre former for kolonial under trykking. Et relatert element er den langvarige berøringsangsten mot å anerkjenne rasisme i det norske samfunnet i nyere tid. Når vi snakker om kolonialisme og rasisme i Norge, har det ofte vært i form av noe «de andre» driver med. Historisk sett finnes det tydelige forbindelser mellom Norge og europeisk kolonialisme. Under kolonitiden deltok nordmenn som sjø folk, soldater, handelsmenn, misjonærer og administratorer i koloni ale økonomier og systemer. Danmark-Norge hadde kolonier i Karibia, Afrika og India. Selv om Norge var formelt underlagt Danmark, var mange nordmenn aktive i dette koloniale prosjektet. Det finnes også spor etter hvordan handel og økonomisk gevinst fra kolonitiden har bidratt til å forme makt og rikdom i Norge. Norske forskere var invol vert i det som på slutten av 1800-tallet ble omtalt som «vitenskapelig rasisme». Eventyrere og misjonærer fra Norge bidro til overgrep mot lokalbefolkninger gjennom for eksempel tyveri av gjenstander og levninger, og feilaktige og stereotypiske representasjoner av befolk ningen utenfor Europa. Når det gjelder Sápmi, er spørsmålet om kolonialisme både viktig og komplekst. Det hersker uenighet om, og hvordan, begrepet kan bru kes som beskrivelse av den historiske og samtidige relasjonen mellom Norge og Sápmi. Som Mikkel Berg-Nordlie beskriver i En kort introduk sjon til samenes historie (2024): I noen områder kan statens overtakelse av samiske landområder forstås som en form for klassisk kolonisering, der en fremmed makt tar kontroll over territorium og ressurser. I andre områder har prosessene vært mer gradvise og knyttet til økt statlig til stedeværelse, regulering og styring. Likevel var kolonisering et begrep som også norske myndigheter selv brukte fra 1800-tallet. Motstand mot kolonial undertrykking har vært en sentral del av samisk politisk organisering, både tidlig på 1900-tallet og i forbindelse med den inter nasjonale urfolksbevegelsen fra 1960-tallet og fremover. I denne boken er vi opptatt av å utforske begrepet som betegnelse på historiske hen delser og prosesser, og som et analytisk rammeverk for å forstå sosiale strukturer og prosesser. Her finnes det noe mindre forskning på forhold i Sápmi enn i andre urfolkskontekster, men feltet er i vekst.