Islandshestforum nr 4-2025

Islandshest

Medlemsblad for Norsk Islandshestforening Nr. 4 2025 - Årgang 42

I L V Å R H J E L M - O G H A N S K E S P O N S O R

Redaktøren

Noe gammelt og mye nytt

I den digitale verden vi lever i er det en øvelse å skulle skrive nettsaker en uke og friske dem opp til en papiravis en måned etter. Det er da både gammelt nytt og passe urelevant. Det er en øvelse vi nå har gjort nok en gang, når vi nå skulle sy sammen en ny utgave av Forum.

Mens danskene har kuttet sitt medlemsblad Tølt og isteden lever med to nettsider, en for nyheter og en for foreningsinformasjon, serverer vi medlemmene i NIHF på tre flater. Forum, tølt og nihf.no. Det er ikke bare dyrt, det krever også ressurser.

Som leverandører på deler av dette er det jo selvsagt bra for oss, som får betalt for tjenestene som leveres. Men for dere medlemmer brukes mange kontingentkroner, på papir, trykk og ikke minst porto. Penger som kunne vært brukt til mange andre av foreningens oppgaver. Når til og med LOs nest største fagforbund vil kutte medlemsbladet og satse mer på nett, da bør man kanskje gå en ny runde? En runde år 2025 verdig.

Jo da, dette er et minefelt, og jeg skal vokte meg for å være for politisk. Men etter over 30 år med hjerte for islandshesten, sporten og miljøet, må jeg også være ærlig. Vel vitende om at det er dere medlemmer som bestemmer. Men som journalist og redaktør, skulle jeg gjerne hatt mer tid til å tilby mer på nett når det skjer. Isteden for å måtte spare til en papirutgave en til to måneder frem.

Når det er sagt, handler alt i livet om prioriteringer. Derfor bruker vi også mest plass på det siste. Nok en suksessfull Fjellfestival, et strålende NM i Gædinga i Vestnes og de siste islandshestenes reise fra Svalbard. En mix av sport, opplevelser og hygge. Reportasjer og nyheter. Ispedd noe repetisjon fra de siste to månedene.

Nå stunder det mot mørkere tider. Men med hesten rundt oss blir det sjeldent helt mørkt. Jeg snakket lenge med en god venn som mistet sin kone for et år siden. De levde og åndet for hestesport og hesten. Han var ikke i tvil. Han hadde ikke taklet den vonde tiden om han ikke hadde hatt hestene. Pelsterapi kaller enkelte det. Derfor er vi uendelig heldige med våre firbente venner med oss 24/7. Selv når det butter mot. Nyt høsten, nyt livet.

Stein L Red.

Lederen har ordet

Steinar Myhre

LederiNorskIslandshestforening

Kjære medlemmer!

Så har vi igjen lagt et begivenhetsrikt år bak oss og freden har forhåpentligvis senket seg når dere leser dette. For de sportsinteresserte vil jeg tro VM i Birmenstorf, Sveits, var det store høydepunktet. Et fantastisk arrangement og en stor opplevelse og overvære. Når vi også fikk en verdensmester og en sølvmedaljevinner i 4g, i tillegg til mange andre svært gode prestasjoner, er det selvfølgelig spesielt hyggelig å representere Norsk Islandshestforening. Gratulerer til Anne Stine, Christina, Landslagsledelsen og hele det norske landslaget.

Så er Islandshest og interessen vår mer enn bare sport for mange av dere. Det bringer meg inn på Lokallagsmøtet som ble avholdt med god deltagelse på Gardermoen 15 – 16 november. Etter innspill fra LLM i 2024 hadde vi lagt opp til mer interaksjon og involvering fra dere. Dette resulterte i mange gode diskusjoner og forslag som vi tar med

Hekta

kommer. Ett av temaene som ble grundig diskutert var Fjellfestivalen på Kvistli. Er det riktig sted, tid og målgruppe? Er det rett bruk av pengene å sponse dette fra NIHF? Anne-Ma og Morten, fra Kvistli, var med i diskusjonen og vi fikk en god innføring i hva som kreves for å avholde et slikt arrangement. Det er masse arbeid, rigging og logistikk som må på plass før vi kan ønskes velkommen. Det kom mange konstruktive innspill og undertegnede oppfattet ikke noen som var negative til dette arrangementet. Vi er derfor godt i gang med å planlegge nest års Fjellfestival og jeg håper virkelig at de som har mulighet setter av helgen og blir med på å gjøre dette til et minneverdig høydepunkt for alle lag og nivåer i miljøet vårt. Så da håper jeg vi ses? Følg med på Sporti og meld dere på!

Det blir ikke plass til å gå inn på alle saker vi diskuterte på LLM med nevner kort at vi nærmer oss DA (delegates Assembly) i FEIF hvor vi skal stemme over viktige saker for sporten vår. Norge og Nordisk islandshest forening har en sterk posisjon her og vår stemme blir hørt. Jeg orienterer om både DA og Feif konferansen på årsmøtet vårt i mars.

Så noen ord om Seljord. Det nye anlegget er ferdig med unntak av den nye passbanen som dere sikkert er klar over. Det har vært noe usikkerhet rundt passbanen med tanke på at vi går gjennom et område hvor vi må ned i kulturlaget hvor det tidligere er registrert gravsteder. Dette er nå avklart og Riksantikvaren har vært inne og prøvegravd uten at det er funnet

fornminner. Området er frigitt til formålet og vi har hatt flere møter med Dyrsku`n og kommunen. Alle tillatelser er gitt og det gjenstår nå og få på plass formelle avtaler med grunneiere. Dette jobber Dyrsku`n aktivt med og jeg håper vi kan presentere den nye passbanen til Pinsestevnet.

Til neste år gjør vi en endring med tanke på Forum. Det har vært mange meninger og innspill på dette, men felles har vært at vi ønsker mer oppdaterte og dagsaktuelle informasjonskanaler. Kostnaden med Forum slik det er i dag er høy og vi ønsker i stedet å prioritere streaming, journalistikk og tilstedeværelse på stevner og arrangementer. Planlagt streaming til neste år er: Årsmøte, Lokallagsmøte, NM og NM-Gædinga (når samlokalisert), Finaler siste dag av Pinsestevnet og 1 avlsvisning/år. Dette er kostnadsrevende men vil forhåpentligvis gi et oss informasjonskanaler som er mer i takt med tiden og de forventninger mange av dere har stilt til oss.

Så vil vi gi ut et stort julenummer av Forum (60 – 80 sider) med fyldige og forhåpentligvis gode reportasjer fra året som har gått.

Helt til slutt: en stor, stor takk til våre fantastiske sponsorer. Dere utgjør en uvurderlig hjelp for at vi skal få dette til å gå rundt. Uten dere ville mange rett og slett ikke hatt muligheten til å være med. Med det takker jeg for året som har gått og ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år.

NIHF-leder Steinar Myhre.

Varslet underskudd i 2025

NIHF-leder Steinar

Myhre varslet underskudd for NIHF i 2025 da han tok for seg “rikets tilstand” på lokallagsmøtet.

Med 230.000 kroner i sviktende medlemsinntekter sier det seg selv at det ikke er enkelt å få endene til å møtes. Spesielt ikke siden Norsk Islandshestforening holder sitt aktivitetsnivå.

Steinar Myhre kunne fortelle at de har hentet inn mye av tapet, men at nok ikke

ville klare alt. Dermed går det mot et minus i størrelsesorden 50.000 kroner for 2025.

- Vi jobber med dette, men vi kommer ikke til å finne 230.000 kroner, men 60-80 prosent av det. Så det blir et minus, sa han.

Styrets økonomiske gjennomgang har avslørt at det er store avvik i positiv og negativ retning i flere av utvalgene. Dermed er det litt å gå på der.

- Det fremstår som om det er budsjettert feil, for det er store avvik i begge retninger. Det må vi bare få på plass, for det er ganske store tall. På den positive siden så er det økte sponsorinntekter. Dessuten er det mer inntekt på passboksene enn vi hadde regnet med. I tillegg gikk

Pinsestevnet med et overskudd, så det meste blir nullet ut. Men som sagt et minus vil det bli til slutt, sa Myhre.

Drepende ærlige i evalueringen

Torgeir Strøm og Ine Smedbakken tok for seg evalueringen av Pinsestevnet.

Pinsestevnet 2025 ble en kjempesuksess, med overskudd og glade fjes over hele linja. Men evalueringen røper forbedringspotensiale og nå går det mot mulige endringer på enkelte områder.

Torgeir Strøm og Ine Smedbakken tok for seg evalueringen av stevnet da det ble presentert på lokallagsmøtet.

- I år hadde vi jo både A, B, C og D-plasser og vi må jo si at det ble vellykket med ca 250 deltakere. Det igjen gjør at vi fikk en god økonomi i stevnet. Vi gikk relativt lavt ut med prisene. Det er jo en gambling hvor vi skal legge prisnivået, men vi ville ho at flest mulig skulle komme. Det er jo bedre å få flere deltakere med. Og det virket som det var i henhold til hva medlemmer ønsket, startet de.

Mas

I evalueringen i etterkant har de spesielt sett på gjennomføringen av klubbenes dugnadsoppgaver, mas rundt sekretæriatet og mye på få hender.

- Vi hadde en god evaluering i etterkant for å se hva som var bra, og hva som eventuelt kunne gjøres bedre. Vi kanskje litt for dårlig kommunikasjon med klubbene om hva som var deres arbeidsoppgaver. Det kan vi nok gjøre bedre. Klubbene har jo sine faste oppgaver, mer eller mindre, men det er

Tekst: Stein Larsen

jo utskifting av folk. Da er det greit om oppgavene er mer konkrete fra vår side, sa Smedbakken.

Hun tok også opp arbeidspresset i sekretæriatet, maset som ofte følger med og ønsker om ditt og datt som det rett og slett ikke er mulig å presse inn tid til.

- Det jo mange som spør om de kan bare fikse en liten ting, at jeg skal bytte hånd, eller jeg vil heller bytte klasse, eller bytte hest, og det er ganske fort gjort. Men når det er 100 stykk som skal gjøre det, så går timene, dugnadstimen til for eksempel sekretæriatsansvarlig Ine, ganske heftig, påpekte Strøm.

Som lanserte en løsning for å få bukt med de små “skal bare”.

- Kanskje vi rett og slett må ta betalt hvis noen skal gjøre endringer, for da blir det kanskje færre endringer. Jeg har i hvert fall tenkt at når programmet er satt, så er det satt, sa hun.

Og avsluttet den sekvensen med en beskjed fra dommerne.

- Så var det en tilbakemelding fra FEIFdommerne om at vi kunne ha vært enda raskere på gjennomføringen i A og B-klassene på VM-banen. Ellers holdt vi skjemaet stort sett, men det hadde nok blitt kortere dager hvis vi hadde klart å presse mer gjennom, sa Smedbakken.

Alkohol Pinsestevnets høydepunkt, Kostymetølten, var også et tema. Her blir det innskjerpelser.

- Kostymetølsten er jo et stort høytpunkt for mange, og en viktig del av arrangementet.

Kostymetølsen er en del av idrettsarrangementet, så den skal da være alkoholfri. Dette er i henhold til idrettsforbundets regler. Så fra neste år må det nytes etter stevnets slutt. Det må vi prøve å forholde oss til, selv om det er en kultur, en tradisjon, så er det i hvert fall det som er uttalt fra oss, sa de.

En del av evalueringen var også passbanene.

- Vi hadde litt for dårlig kvalitetssikring av de passbanene, den var litt mye fram og tilbake. Men det håper vi blir bra nå, når den nye banen er klar.

Dugnadspoliti

Strøm og Smedbakken tok også for seg problemet med skrivere.

- Det var skrevet ut dommekommentarskjemaet til alle startende hos alle dommerne. Men det kom ikke skrivere, og da blir det heller dårlig med kommentarer. Kanskje må vi ha et dugnadspoliti som sørger for at oppgavene blir fulgt, fleipet de.

Med en alvorlig undertone.

- Altså når klubben har fått en oppgave, så må det jo være en ansvarlig som sørger for at de som skal skrive står der de skal stå. Klubbene bør ha en pinseansvarlig, som tar et skikkelig ansvar for den jobben som skal gjøres, påpekte Smedbakken.

Men om det var småplukk å ta tak i, var konklusjonen klar.

- Det er hyggelig i Seljord. Pinsestevnet 2025 var veldig gøy. Egentlig på alle mulige måter. Banen var en utfordring og passgjennomføringen var ikke helt tip-topp. Økonomisk gikk det bra. Og vi hadde en enormt flott sponsor i Axel Andersen som sponset en hel del mat vi solgte i kafeen. Det var ingen som fikk betalt for noen ting. men folk må tenke seg litt om. For får vi ikke folk til å arbeide dugnad, blir det ikke slikt resultat. Alle vi er jo NIHF, avsluttet de.

HEDRET PÅ LOKALLAGSMØTE

NIHF hedret sine aktive, ildsjeler og lokalklubber på gallamiddagen under lørdagens middag på lokallagsmøte.

Årets lokallag:Freyfaxi Årets ildsjel: Kristina Madsen

Årets framgang:

Idunn Marie Pedersen

Første års senior med veldig framgang, spesielt i pass.

Årets bragd: Christina Lund og Lukku-Blesi

For å delta på høyt nivå i sport, holde clinics og i tillegg ta med superhesten på Fjellfestival og kose seg på tur. Fantastiske representanter for klubb, NIHF og for hesterasen vår.

Årets prestasjon: Anne Stine Haugen

For tidenes høyeste firgangsuttakning og VM gull

Årets gædingakeppni-ryttere:

Senior: Christina Lund

Ungrytter: Herman Gundersen

Teeange: Saga Knutsen Eirikdottir

Årets sport-ryttere:

Senior: Anne Stine Haugen

Ungrytter: Julie Thorsbye Andersen

Junior: Pernille Hansen Christiansen

Årets avlspriser:

Årets norskfødte hoppe: Edel fra Havnås

Årets norskfødte hingst: Gormur fra Villanora

Årets hoppe: Samba fra Stugudal

Årets hingst: Valíant fra Fossan

Årets avlsrytter: Gunnlaugur Bjarnason

Årets avler: Kringeland

Årets nye avlsryttere: Saga Islandshestforening

Sponsorer

VIL HA TILGANG PÅ

MEDLEMSINFORMASJON

NIHF-sponsor Agria vil ha tilgang til medlemsinfo for å gi tilbud og kundeoppfølgning.

Sponsorleder Even Hedland tok opp problemstillingen på halvårsmøtet.

- Hva tenker medlemmene om dette, spurte han?

Det avstedkom en debatt der det ble påpekt at dette er et minefelt med regler. Hedland var klar på at man skal følge alle regler og retningslinjer for GDPR. Ettersom det ikke var hard motstand til forslaget, ble det bestemt å kjøre videre med prosjektet.

- Dette kan gi 50-100.000 kroner inn i kassa til NIHF, sa han.

Sponsormål

Hedland tok for seg arbeidet med sponsorer i NIHF og omfanget av dette.

- Vi har få sponsorer. Vi har nå fem gode

sponsorer og samarbeidspartnere. Samtidig arbeider vi med en ny. Flere av avtalene er nettopp revidert og sikrer NIHF betydelige inntekter de kommende årene. Vi har et sponsormål og jobber for å nå det, kunne han fortelle.

Målet var enkelt.

- Flere sponsorer og mer penger i kassa.

Aasa Kristin Sandøy møtte fra Agria på lokallagsmøtet og kunne fortelle at de tar sikte på å fortsette sin avtale med NIHF.

- Vi har vært med i snart 20 år. Det har vær en avtale med en super samarbeidsfaktor. Den avtalen skal revideres neste år, men vi satser på å være med å støtte videre. Det er det vi vil, sa hun.

Roste

I sin gjennomgang av sponsoravtalene trakk Hedland frem Torgeir Åsland, familien Musdalslien på Sætra Islandshestgår og Axel Andersen som viktige partnere, sammen med Uvex og Agria.

- Her er det riktig godt engasjement. Og de er utrolig positive og alltid med. De er

med å sponser hver gang de spørres. Om det er NM eller WR-stevner. Eller kjøtt til Pinsestevnet, sa han.

Hedland kunne fortelle at bare hjelmene til landslaget fra Uvex hadde en ramme på 100.000 kroner.

- I tillegg har Barn, Ungdom og Fritid fått hjelmer til sin turkonkurranse, la han til.

Setter krav

Samtidig som sponsorarbeidet fortsetter er det klart at sponsorene setter mer krav. Også til NIHF.

- Det gjelder også de som er på vei inn. De ønsker å bruke noe mer penger på landslaget for sport. De ønsker å få opp nivået for å få bedre resultater i forbindelse med internasjonale mesterskap. Det er en veldig viktig faktor, så det skal vi prøve å få til. Men vi må også høre litt på hva dere medlemmer tenker om det, sa han.

Tilbakemeldingene var lettere delt, idet det var noe skepsis til at ikke hele organisasjonen skulle få del i midlene. Men lokallagsmøtet landet på at sponsorene måtte få sette krav.

INNKALLING TIL INNKALLING TIL

ÅRSMØTE ÅRSMØTE

Det innkalles til Norsk Islandshestforening sitt årsmøte lørdag 21.mars 2026 kl.13.00. Årsmøte vil avholdes på Clarion Hotel Oslo Airport.

Påmelding til årsmøte og temadag vil være på Sporti.no

Forslag som skal behandles på årsmøte må være innsendt innen 20.februar 2026. Forslag sendes til sekretær Hanne på sekretaer@nihf no

Hva slags vaksinasjonsregler gjelder på stevnet?

I Norsk islandshestforening har vi ulike stevneprofiler, og i vaksinasjonsreglementet skilles det på nasjonale og internasjonale stevner.

Internasjonale stevner er de stevnene som er åpne for norske og utenlandske ryttere, og vi kaller de ofte for World-Ranking stevner.

Norgesmesterskapet vårt er også et internasjonalt stevne, da det har status som World Ranking. Her gjelder internasjonale vaksinasjonsregler

De øvrige stevnene våre er nasjonale stevner. Dette innebærer alle klubbmesterskap, cuper, høst- og vårstevner, kvalifiseringsstevner og treningsstevner. Her gjelder nasjonale vaksinasjonsregler

Reguleres

Reglene for vaksinasjon står i Norges Rytterforbund sitt konkurransereglement, KR1, § 191 – Bestemmelser om vaksinering mot hesteinfluensa (hestehoste). Du kan lese regelverket i sin helhet ved å scanne QR-koden.

Det er to elementer som er viktige når du skal undersøke om hesten er korrekt vaksinert. Det ene er grunnvaksinen, deretter må du se på revaksineringene.

Reglene varierer ut fra når hesten sist var grunnvaksinert, og om stevnet følger nasjonale eller internasjonale vaksinasjonsregler.

Grunnvaksine

Samme for nasjonalt og internasjonalt:

- Når hesten er grunnvaksinert før 01.01.2020, så gjelder følgende regler: Grunnvaksinen består av 2 vaksiner, med minst 21 og maks 92 dagers mellomrom

- Når hesten er grunnvaksinert mellom 01.01.2020 - 31.12.2023, så gjelder følgende regler: Grunnvaksinen består av 3 vaksiner: 2 vaksiner med minst 21 og maks 92 dagers mellomrom, i tillegg skal det være satt en booster-vaksine senest 7 måneder etter vaksine nummer 2.

- Når hesten er grunnvaksinert fra og med 01.01.2024, så gjelder dette: Grunnvaksinen består av 3 vaksiner. 2 vaksiner skal ha minst 21 og maks 60 dagers mellomrom, og så skal det settes en booster-vaksine senest 6 måneder og 21 dager etter vaksine nummer 2. I tillegg må man huske på at hesten kan starte stevner fra 7 dager etter vaksine nummer to og frem til fristen for booster-vaksinen

før 1.1.20

•2 vaksiner

•21-92 dagers mellomrom

Revaksinering

1.1.20 -31.12.23

•3 vaksiner

•1-2. med 21-92 dagers mellomrom

•booster senest 7 mnd

etter 1.1.24

•3 vaksiner

•1-2 med 21-60 dagers mellomrom

•booster senest 6 mnd og 21 dager

Nasjonale regler: Hesten må være revaksinert årlig med maks 12 måneders mellom etter siste vaksinasjon i grunn-immuniseringen. Det betyr senest samme dato som året før.

Internasjonale regler: Hesten må være revaksinert årlig med en frist på 6 måneder og 21 dager fra siste vaksine

Nasjonalt stevne

•Revaksineringinnen12 mnd

I n t e r n a s j o n a l t s t e v n e

•Revaksinsering innen 6 mnd og 21 dager

Karantene

Det er en karantene på start på 7 dager, så det må gå minst 7 dager fra siste vaksinasjon før hesten kan starte på stevner.

Hesten kan ikke delta i konkurranse eller komme inn på stevneplassen dersom vaksinasjonsreglene ikke er fulgt, eller man ikke kan vise gyldig vaksinasjon.

Enkelt forklart: Når du først har grunnvaksine i orden i henhold til tidligere nevnte krav, kan du gjøre følgende:

Vaksiner hesten din i perioden februar-april. Da kan hesten gå WR stevner i de neste 6 mndog 21 dager, og nasjonale stevner/klubbstevner i 12 mnd. Da holder det med en vaksine pr år.

Tips: Sørg for at veterinæren skriver i passet på en måte som er lettleselig, og marker på siden med 1 – 2 – 3, slik at det er enkelt å se grunnvaksineringen for de som skal sjekke.

- DET ER IKKE TRYGT Å VÆRE JENTE I HESTESPORTEN. RETT OG SLETT

Henrik Aasvestad i Norges Idrettsforbund er klar på utfordringene hestesporten har.

Henrik Aasvestad i Norges Idrettsforbund feller en knusende dom over seksuelle holdninger i hestesporten. - Det er ikke trygt å være jente i hestesporten. Rett og slett, mener han.

Den oppsiktsvekkende uttalelsen falt da Aasvestad holdt foredrag om Trygg Idrett under lokallagsmøtet til Norsk Islandshestforening søndag 16. november.

Der ble en fersk undersøkelse fra hestesporten, som viser at 55 prosent av de spurte sier de har opplevd seksuell trakassering og overgrep i hestesporten, belyst. Aasvestad, som jobber med problemstillingen i Norges Idrettsforbund gjorde det klart at undersøkelsen kan gi et skjevt bilde idet det er sendt ut spørsmål, og har kommet inn svar.

- Dermed er det trolig mange som ikke har opplevd noe, som ikke har svart. Likevel er tallet høyt. For høyt og høyere enn samfunnet rundt oss. Jeg har selv tre døtre som begynner å bli interesserte i hest. Jeg liker det ikke. Det er ikke trygt å være jente i hestesporten. Rett og slett, sa han.

Definerte

Aasvestad definerte fire hovedutfordringer i hestesporten.

De var:

Seksuell trakassering

Seksuelle overgrep

Grooming

Digitale overgrep

- Mange av sakene starter med digitale overgrep og uønsket oppmerksomhet, spesielt på Snapchat. Bilder og meldinger. Maktballansen er tydelig i hestesporten, mellom trenere og eiere og jentene som passer på og gjør hva som helst for hestene de passer på. Det er denne dynamikken vi ser er utfordrende, sa han.

Han mente det var en måte å rydde opp i problemene på, ikke feie noe under teppet og slå ned på alt.

- Alle brudd på regelverket må gi en reaksjon. Ikke noe må feies under teppet fordi det er en liten ting eller en kjent person. Man må skape et miljø der det er greit å si ifra og hvor det reageres, påpekte han.

Han mente at jo mer man avdekker og reagerer på, jo lengre ville de gå mellom hver sak.

Grooming

Aasvestad var også klar på at grooming er en utfordring.

- Vi ser det starter i sosial medier, så utvikler det seg. Det er mange som er sårbare for oppmerksomheten de får. Andre fordi de er avhengige om det er stallpass, eller om det er hjelp. Hestesporten har en dynamikk som gjør

det ekstra utfordrende. Derfor må dere ha ekstra fokus på dette, sa han.

Han oppfordret dem som var i tvil om det de opplevde var brudd på reglene om å kontakte eget forbund, politiet eller andre instanser.

- Da blir det litt mer ryddig håndtert, understreket han.

I det ligger det og at man for avklart om det som har skjedd er akseptabelt.

Politiattest

Trygg Idrett-forkjemperen var videre klar på at alle som har ansvar for mindreårige må levere politattest og at disse må følges opp.

- Vi jobber nå med en løsning innen idretten med løpende oppdatering av politattester. Så de som er i bruk er reelle, sa han.

Aasvestad gikk så langt som å si at kjærlighetsforhold mellom trener og ansatt også var problematisk.

- Det bør ungås der maktforholdet er veldig skjevt. Selv om man ønsker det fra begge parter der og da, så kan man dømmes på det senere. Hvis det kommer frem. Det gjelder ikke bare forhold der den ene er under 18 år. Om man har utnyttet rollen sin kan det bli et problem i etterkant, understreket han.

Han mente videre at det var en uting at arbeidsgiver og ansatt hadde hverandre på sosiale medier.

- Selvfølgelig kan sosiale medier være et godt hjelpemiddel for kommunikasjon. Men bruk grupper, ikke direkte meldinger, rådet han.

Har du eller noen du kjenner opplevd eller oppdaget noe du tenker det er viktig å si ifra om?

Ønsker du å varsle i idretten kan du gjøre det på to måter. Den første er å sende inn via skjema i portalen MittVarsel. Den andre er å sende et skriftlig varsel eller ta muntlig kontakt med styreleder, daglig leder eller annen ansvarsperson du stoler på, dit du ønsker å varsle.

Hva betyr det å varsle?

Å varsle betyr å si fra eller advare om kritikkverdige eller ulovlige hendelser eller handlinger. Målet med å varsle er å si ifra til en person som kan gjøre noe med det som er skjedd, ivareta personen som eventuelt er blitt utsatt for noe kritikkverdig, og stoppe at det skjer igjen.

Hva kan jeg varsle om?

Du kan si fra om hendelser eller handlinger som du selv har opplevd, har oppdaget, har direkte kjennskap til, eller har hørt om fra andre.

Eksempler på temaer du kan si ifra om er underslag av penger, trakassering fra trener, mobbing fra andre utøvere, juksing i konkurranser, rasistiske utrop, diskriminerende oppførsel med mer. Det skal være en lav terskel for å si fra om brudd på idrettens regler og retningslinjer. Ta gjerne kontakt med rådgivere hos Norges Idrettsforbund om du er usikker.

Hvordan varsler jeg?

Et varsel skal alltid sendes til idrettslaget, idrettsrådet, særforbundet eller idrettskretsen hvor hendelsen eller handlingen du ønsker å varsle om har skjedd. Du kan si ifra til en ansvarsperson eller leder for den aktiviteten du er med i eller arrangement du har deltatt på. Du kan si fra skriftlig, over telefonen, eller ved personlig møte.

Om du varsler muntlig, kan det være lurt også å sende inn et skriftlig varsel som du selv har skrevet. Da har du en skriftlig referanse på det du har sagt ifra om, og fortalt med egne ord hva du har opplevd. Ønsker du å varsle til særforbund, idrettskrets eller NIF sentralt kan du gjøre det via portalen MittVarsel.

Utdanning

Tekst: Cecilie Gudmundsen på vegne av arbeidsgruppen, alle foto: Ingrid Marie Larsen

Landslinje for islandshest ved Gjermundnes VGS i Møre og Romsdal

Under NIHF sitt lokallagsmøte på Gardemoen 15.-16. november fikk

Cecilie Gudmundsen på vegne av arbeidsgruppen, mulighet til å legge fram arbeidet med å etablere en landslinje for islandshest ved Gjermundnes vgs. Saken skal behandles i flere omganger i egen fylkeskommune før det kan søkes Utdanningsdirektoratet om godkjenning til å etablere tilbudet. Dersom søknaden blir godkjent, blir det tidligst oppstart høsten 2027.

En landslinjer er et spesialisert utdanningsprogram som skal sikre elever fra hele landet et nasjonalt tilbud. Ordningen finansieres gjennom statlig tilskudd. Opprettinga av

en landslinje i islandshest under utdanningsprogrammet naturbruk, støtter opp under nasjonale mål om bærekraftig reiselivsutvikling, lokal verdiskaping og distriktsutvikling, samt profesjonalisering

av hestebaserte næringer. Linja vil bidra til kompetanseheving, helårsturisme og grønt næringsliv i tråd med regjeringen sine strategier. En landslinje vil gi elever fra hele landet mulighet til å fordype seg

Tekst: Cecilie Gudmundsen på vegne av arbeidsgruppen, alle foto: Ingrid Marie Larsen

i islandshest, forberede seg godt til læretiden og et yrkesliv i en fremtidsrettet næring.

Islandshesten Islandshesten har ei sentral rolle både innen hestenæringen og hestesporten over hele landet. Dens allsidighet og robuste natur, gjør den til et populært valg både for fritids- og

konkurranseridning. Næringen etterspør derfor en mer spisset kompetanse på rasens egenskaper, bruksområder og tradisjoner. Ved å tilby en landslinje som fokuserer på rasen, vil Gjermundnes vgs. i tett samarbeid med næringen, kunne tiltrekke seg elever med en genuin interesse for islandshest. Dette vil kunne gi elevene kompetansen de trenger for å mestre lærlingetiden, bli værende i næringen og å lykkes i bransjen. Målet er å møte det nasjonale behovet for spesialisert kompetanse innen islandshest i hestefaget, bidra til verdiskaping og profesjonalisering av hestebaserte næringer.

Lokalisering av landslinjen

Islandshesten har hatt en sterk tilknytting til Vestnes kommune siden den første hesten kom i 1973. To år senere ble Vestnes Islandshestforening etablert. Siden den gang har tallet på islandshester økt jevnt, og i dag finnes det om lag 600 hester i kommunen. Islandshesten har blitt en viktig del av identiteten til Vestnes og ved siden av båtbyggerverft, er det kanskje nettopp denne rasen som har gjort kommunen kjent utover egne grenser. Med nærhet til store aktører og anlegg i nasjonal målestokk, kombinert med lokal kompetanse og infrastruktur, har Gjermundnes vgs. svært gode

forutsetninger for å utvikle et framtidsretta og attraktivt tilbud innen islandshest.

Organisering og samarbeid

Gjermundnes videregående skole har i flere tiår hatt hestefag som en integrert del av tilbudet innen grønt naturbruk. Skolen har bygd opp solid kompetanse på islandshest, og med egen ridehall og stall, har de svært gode rammer for å tilby en praksisnær og spesialisert opplæring. I tillegg har Gjermundnes vgs. internat, noe som gjør tilbudet tilgjengelig for elever fra heile landet.

Lærerne ved skolen har god kompetanse på hest, og en av de er utdanna ved universitetet på Hólar på Island. Noen av de mest sentrale samarbeidspartnerne er Bjørn Kjersem, Stian Pedersen og Vestnes Islandshestforening med Tresfjord Hestesenter.

Opplæringen vil følge rammene for de nasjonale læreplanene i Vg1 naturbruk og Vg2 heste- og dyrefag, men for å sikre at elevene får en spesialisert opplæring, vil innholdet tilpasses kompetansen næringa etterspør og til islandshesten egenskaper, bruksområder og tradisjoner. Opplæringen vil likevel ivareta de overordnede målene for naturbruksutdanningen, og legger til rette

for at elevene skal gå videre som lærlinger i hestefaget og ta fagbrev. Yrkestittelen vil bli faglært i hestefaget.

Målet er å ta inn 12 elever per skoleår på Vg1 og Vg2. Elevene følgjer et ordinært studieløp i fellesfag og i programfagene er opplæringa organisert i praksisparti på 6 og 6 elever, slik at en ivaretar sikkerheten og muligheten for god oppfølging.

Sammendrag

Arbeidet med å etablere en landslinje for islandshest ved Gjermundnes vgs. er ikke bare av betydning for skolen og elevene lokalt, men det er viktig for nasjonal rekruttering til naturbruk og til næringen. Ved å utdanne kvalifiserte fagfolk innen hestefaget, kan skolen bidra til å styrke hestebaserte næringer, økt sysselsetting i næringen og økonomisk vekst i et samfunnsnyttig yrke.

Gjermundnes vgs. ser etter hvert frem til å ønske elever velkommen til landslinjen for islandshest og vil være stolte av å kunne tilby en utdanning som kombinerer tradisjon og innovasjon i hestefaget.

- Jeg ville ikke gjøre det på den måten

På årets lokallagsmøte ble Kristina Madsen tildelt prisen som «Årets Ildsjel»en utnevnelse som kom veldig overraskende på den driftige kvinnen.

- Det var utrolig rørende, jeg ble helt satt ut! Alt jeg gjør er fordi jeg elsker islandshesten, miljøet vårt og menneskene i det, det gir meg mulighet til å møte så mange forskjellige mennesker og lære noe nytt hele tiden. Når lokallaget da valgte å hedre akkurat meg så traff det meg skikkelig, forteller hun.

- Det høres ut som du ble skikkelig overrasket?

- Ja, veldig! Jeg satt der uten mistanke om at mitt navn skulle ropes opp, var godt inn i middagen og hyggelig selskap. Jeg hadde til og med sittet og tenkt på hvem andre jeg syntes fortjente prisen. Så når det plutselig var meg, da kjente jeg det i magen.

Madsen medgir at utmerkelsen som Årets ildsjel betyr noe helt ekstra for henne.

- Ja, det betyr mye mer enn jeg klarer å uttrykke. Det gir motivasjon. Det gir bekreftelse på at timene, møtene, dugnadene, idéene og engasjementet har gjort en forskjell – ikke bare i klubben, men for enkeltmennesker. Det betyr alt.

- Tidvis svært slitsomt

I 2013 startet Madsen opp «Hestelykke», og har siden blåst liv i både Bråta gård og Røkkvi islandshestklubb. Men hvordan

drar man i gang aktiviteten i en klubb som har mistet litt av piffen?

- Det har egentlig skjedd gradvis. Jeg begynte med å samle folk. Vi skapte møteplasser, hadde små aktiviteter og lavterskel-tilbud for å få opp entusiasmen. Det tidligere styret var også svært positive og engasjerte for at vi skulle få dette til igjen. Vi forsøkte å få klubben til å føles som et sted man hører til – og ikke bare et sted man kommer for å delta på et stevne. Vi kontaktet gamle medlemmer, inviterte nye, dro i gang sosiale kvelder, kurs, dugnader og alt som styrker miljøet. Etter hvert begynte ting å skje av seg selv – det var drivkraften, forklarer hun.

- Hvor krevende har det vært?

- Det har vært en del arbeid, det må jeg si. Så har det vært gøy, men også tidvis svært slitsomt. Når man drar i mange tråder samtidig og gjerne vil skape aktivitet, tar det tid før man ser resultatet. Men, når jeg nå ser tilbake på hva vi har fått til angrer jeg ikke, smiler Madsen.

- Var det noen ganger underveis hvor du hadde lyst til å gi opp?

- For å være helt ærlig, ja. I perioder hvor oppmøtet er lavt, når man jobber mye i kulissene og det føles som om ingenting skjer så kan det føles litt nytteløst. Og man blir jo sittende med mye arbeid som man ikke ser noen direkte resultat av før det har gått en stund. Samtidig er det vel ikke noen hemmelighet at det alltid er noen som stikker litt mer kjepper i hjulene enn andre, noen som ikke er fornøyd med hvordan ting blir gjort og heller ikke bidrar for at ting skal bli bedre – og akkurat det er demotiverende. Men så kommer plutselig en ildsjel med nytt mot, en ny familie inn døra, eller en ungdom som får gnisten. Da forsvinner den følelsen veldig fort.

Madsen understreker imidlertid raskt at dette ikke er noe one-man-show, og at det er mange som fortjener kred for utviklingen i Røkkvi.

- Jeg hadde aldri klart dette alene, og det er mange som fortjener litt

skryt. Min største støttespiller er helt klart min forlovede, Morten. Han er i utgangspunktet ikke noen hestemann, men har mye erfaring med å drifte en gård. Ingenting er uløselig med han på laget – uansett om det er bygging av dommerboder, slodding av banen, å være parkeringsvakt, positivitet eller ja, hva som helst. Styret, som har vært så positive til nye tiltak, må selvfølgelig også nevnes. I tillegg kommer foreldre og frivillige som har stilt opp når vi har trengt hjelp – og ikke minst rytterne, både unge og voksne, som har vist at det er et behov for aktivitet. Oppstallører på Bråta Gård og de som er med meg i min hverdag med hest, de deltar, heier og gir masse motivasjon. Alt vi har fått til er ikke på grunn av meg alene – det er fellesskapet som har løftet Røkkvi.

- Hva er status i klubben nå?

- Vi har god vekst i medlemstallet, mer aktivitet enn på mange år og et miljø hvor folk faktisk kommer for å være sammen – ikke bare for å prestere. Videre har vi både bredde og spirer til topp. Det er energi i klubben, og det merkes. I disse tider lages det klar en terminliste for kurs, teorikvelder, stevner og andre arrangement for 2026.

Bråta Gård

Madsen holder hus på Bråta gård i Flesberg kommune, nord av Kongsberg. Der har hun utviklet gården til et aktivitets- og kompetansesenter med islandshest i fokus, og det har etter hvert blitt mye aktivitet.

- Vi tilbyr ridetimer, trening og salg av hest, kurs, hytteutleie, oppstalling og ulike arrangementer. Hverdagen er en kombinasjon av stallarbeid, undervisning, trening, kundebehandling og mye administrasjon – da vi har blikket langt frem om dagen, forteller hun.

- Hvem bidrar i det daglige?

- Jeg har noen fantastiske støttespillere rundt meg – familie, venner og gode samarbeidspartnere som stiller opp når det trengs. Uten dem hadde det ikke vært mulig. Vi er også blitt godkjent som lærlingbedrift og har totalt tre ansatte, to av dem er lærlinger i hestefaget.

Årets ildsjel

Madsen opplever at interessen for tilbudene på Bråta er stabil og jevnt økende, men er klar på at det ligger mye jobb i å nå ut til nye kunder og aktive.

- Mange ønsker et miljø som kombinerer kvalitet, trygghet og fellesskap. Jeg opplever at flere og flere finner veien hit. Samtidig er det alltid en utfordring å nå ut til nye – man må være synlig, tilgjengelig og troverdig. Sosiale medier, fornøyde kunder og god dialog har vært nøklene hos oss.

- Hva er dine fremtidsplaner for gården?

- Jeg ønsker å utvikle tilbudene videre. Vi har behov for å bygge mer kapasitet og gjøre gården til et enda større og tryggere samlingspunkt for islandshestmiljøet i regionen. Vi utvikler oss stadig og prøver hele tiden å holde oss oppdatert på hva kundene ønsker og trenger. Den største nyheten per nå er at vi har investert i vanntredemølle og tørkemaskin med vibrasjonsgulv til hest – denne skal i gang på nyåret og vi gleder oss stort til å komme i gang med tilbudet. Det skjer mye spennende i kulissene.

- Vi var nok ikke helt innenfor regelverket

Hun er over gjennomsnittet entusiastisk og driftig, noe hun har vært hele livet – og som også sørget for at hun fikk en særdeles tidlig start med hestene. Vi kommer nemlig ikke utenom å “konfrontere” henne med en barndomshistorie Tine Sand serverte i et intervju med tølt.no for noen år siden. Da sa Sand nemlig at “Jeg og Kristina Madsen satte oss opp på uinnridde unghester når vi fikk lov av foreldrene våre å leke ute alene. Så snek vi oss inn i løsdrifthallen og valgte oss ut hester å «ri på». Vi var nok ikke mer enn 6-7 år så heldigvis var vi ikke så tunge, ei heller satt så lenge på. “

Madsen ler litt når dette bringes opp.

- Jeg er litt skuffet over at Tine sladret, altså, men bare litt, smiler hun lurt, før hun fortsetter:

- Historien stemmer nok den, dessverre. Vi var nok ikke helt innenfor regelverket den gangen, men vi hadde i hvert fall entusiasmen! Vi var små, lette og ikke ute etter å gjøre noe galt - bare nysgjerrige barn med altfor mye fantasi. Min spede

begynnelse med islandshest kom ganske tidlig, som man sikkert skjønner. Jeg var den ungen som alltid var i stallen, alltid ville ri, og som helst skulle prøve alt selv. Islandshest ble en lidenskap før jeg visste hva lidenskap var.

- Hvordan vil du ellers beskrive deg selv?

- Jeg er en person med ganske mye driv, tror jeg, sier hun og smiler lurt.

- Jeg liker å skape, utvikle og bygge miljøer. Islandshest har vært en del av livet mitt hele tiden, og jeg trives best når jeg får kombinere hest, mennesker og utvikling.

- Apropos utvikling. Du har en Bachelor i Innovasjon og Entreprenørskap – hvordan har det hjulpet?

- Det har faktisk vært utrolig nyttig. Det har lært meg å tenke bærekraftig, strukturert og målrettet, både når jeg jobber i klubben og på Bråta gård. Innovasjon handler mye om å finne praktiske løsninger på virkelige problemer, og det gjør man hele tiden i hestemiljøet.

- Gitt utdanningen i innovasjon og entreprenørskap er det ekstra interessant å høre dine innspill på hva NIHF og klubbene bør tenke på framover?

- Jeg tror vi må tørre å være mer nyskapende. Ikke nødvendigvis radikalt, men jobbe for å skape flere sosiale møteplasser, å styrke rekruttering og synlighet, å tenke samarbeid på tvers av klubber, og å tilby uformelle aktiviteter, ikke bare konkurranser. Vi må skape et miljø som er like attraktivt for nybegynnere som for erfarne. Vi må heie på hverandre, hjelpe hverandre og se hverandres styrker - «kanskje hun ikke har den flotteste hesten, eller har den lengste erfaringen innen islandshest – men hun kan ha vanvittig mye bra å bringe inn i klubben likevel – godt humør, erfaring med regnskap, kapasitet til å hjelpe til som skriver, kanskje hun kjenner en dommer, har tenkt til å kjøpe seg hest i fremtiden –eller ja, hva som helst.

Trengte fri fra konkurranser

På stallen hos Madsen står det totalt 24 hester, hvorav 17 er oppstallørhester. Hennes egne hester beskriver hun som en «god blanding» av konkurransehester og gode læremestere.

- Álfadrottning fra Lågøen kjøpte jeg våren 2024, etter å ha hatt lyst på henne i lang tid, og hun står absolutt til forventningene. Foreløpig har jeg konkurrert på henne, kanskje jeg tør å avlsvise henne til sommeren, og så får vi se om det blir føll på henne etter hvert. Kappi fra Løland er den andre konkurransehesten min, som jeg håper å få tilbake på banen neste år. Ellers har jeg en pensjonert konkurransehest og ei hoppe jeg kjøpte for å trene opp – så får vi se hva fremtiden bringer med henne.

Madsen er imidlertid raskt til å legge til at hun er på utkikk etter en helt spesiell type hest, og oppfordrer henne til å ta kontakt hvis man har den rette hesten.

- De siste hestene mine er av den spesielle sorten «den perfekte læremester» og brukes i driften på gården. Vi tilbyr kun privattimer eller små grupper, hestene følges tett opp - disse også skal ha behandling av Truls Hesteservice jevnlig,

Kristina og Álfadrottning. Foto: Privat.

skos, stelles og trenes – og vi er helt avhengig av disse fantastiske hestene som gjør en stor jobb for sporten og rekrutteringen. Dette er nemlig hestene som gjør det mulig for flere å bli en del av islandshestmiljøet. Per dags dato skulle jeg gjerne hatt et par slike hester til, da pågangen for undervisning, hest på halvfór og turer er stor. Så om noen har slike hester som ikke havner på finn, som kunne passet inn hos oss – ta kontakt med meg, oppfordrer hun.

- Du tok en pause fra konkurransebanen i noen år, hva var grunnen til dette?

- Jeg trengte et pusterom. Sporten tok av på et tidspunkt og forandret seg veldig, mange kjøpte seg dyre hester, og jeg hadde verken pengene eller lysten til å gjøre det på den måten. Jeg fant heller motivasjon i å jobbe med hester som hadde ekstra utfordringer, de som trengte en ny

Årets ildsjel

sjanse og så at jeg utviklet meg som rytter med dette arbeidet. Det var givende, og vi solgte mange hester – hadde full stall, flere ansatte og mye jobb hele tiden. Plutselig sa det stopp også for meg - da trengte jeg tid for å bygge meg selv og hestene opp igjen. Savnet ble etter hvert for stort, så jeg fant veien tilbake. Nå føles det mer riktig enn noen gang, jeg konkurrerer fordi det utvikler meg –for å få tilbakemeldinger, for gleden og spenningen, for det sosiale og som et mål i treningen.

- Hvilke stevner satser du på neste år?

- Her er jeg veldig usikker enda – men vi skal ha tre stevner hjemme på gården i regi av Røkkvi islandshestklubb – disse er jo de selvfølgelig viktigste, smiler hun, og avslutter med litt reklame:

- Jeg håper mange vil delta hos oss i 2026. Vi synes selvfølgelig det er veldig stas om det kommer noen ekvipasjer på høyere nivå også, for å ha noe å strekke oss etter – men her er alle velkomne, nybegynner

Tekst: Lisa Harkema

eller erfaren konkurranserytter. Her er det bare å komme så skal vi ta deg godt imot.

Bråta Gård og med klubben Røkkvi har Kristina Madsen rekruttert unge til sporten. Den idylliske plassen i Flesberg har virkelig satt seg på kartet i islandshestmiljøet. Foto: Privat.

- Jeg håper vi kan få

På lokallagsmøtet i Norsk Islandshestforening (NIHF) ble det klart at Faxi skal arrangere NM i begynnelsen av juli 2026. Torgeir Strøm, sportsutvalgsleder i NIHF, har allerede erfaring som stevneleder fra da Faxi arrangert NM i 2022, og han har allerede sagt ja til å gjøre samme jobb også kommende sesong.

lurt til noe i tide

- Vi holder på å sette sammen en arrangementskomite, selv om ikke alle navnene er klare ennå, bekrefter han.

- Hva kan folk forvente seg?

- Det blir nok ingen overraskelser, men de kan forvente seg gode baner og et kjempeanlegg. Haugaland Hestesport Arena ble kåret til “Årets idrettsanlegg”, ikke bare i hestesporten, men i alle

idretter, i fjor, forteller Strøm.

Da Faxi arrangerte NM forrige gang måtte man gjøre noen justeringer siden passbanen på Haugaland Hestesport Arena ikke var lang nok. Arrangørene håper at dette er i orden til NM avholdes, men det er fremdeles litt usikkert om man rekker dette i tide.

- For øyeblikket er ikke passbanen lang nok til 250 meter, og det kan hende at det blir 150 meter. Vi vil gjerne få det til, men det er uklart om en passbane lang nok til 250 meter blir klar i tide. Akkurat det er ankepunktet på anlegget, men det skal komme på plass etter hvert – og jeg håper vi kan få lurt til noe i tide til NM, forklarer han videre.

- For de som lurer, hva er det som tar tid?

- Passbanen er trinn to i utbyggingen, og det kommer an på hvor langt entreprenøren har kommet. Tomten til anlegget er stor, og så langt er det omkring halvparten som er i bruk. Det

er flere ting som gjenstår å gjøre, men vi er avhengig av at man får spreng og kjørt bort massene for å få ferdigstilt passbanen, forklarer han.

- Hva kan du si om fasilitetene for de som kommer?

- Vi skal få til gode forhold for camping og bobil, og skal også prøve å få på plass en god løsning for telt. Når det gjelder forpleining så pleier det å være bra hos oss. Så da må vi bare håpe på godt vær, men det kan vi dessverre ikke garantere.

- Hva håper Faxi å få ut av å arrangere norgesmesterskapet?

- Det blir en del jobb og mange frivillige må bidra. Når det står på er det mye, men samtidig er det sammensveisende for klubben. Å arrangere NM er med på å bygge lag, så det er det vi primært håper vi å få ut av det. I tillegg er det det kjekt å kunne tilby et NM på hjemmebane for satsende ryttere på Sør-Vestlandet, avslutter Strøm.

Torgeir Strøm har tatt på seg jobben som stevneleder også i 2026.

Familien som satser

Stall Holm, bestående av mor Ingrid Knutsen, far Eirikur Sveinsson, datter Saga Eiriksdottir og hennes tre yngre brødre, har gjort det veldig bra lenge, og har satset ytterligere i høst med kjøp av to spennende hester.

Foto: Ada Vrolijk

Det ene kjøpet er Frakkur frá Austurás, en 5-åring etter Flís frá Austurási og Draupnir frá Stuðlum, som ble handlet inn etter en tur til Island.

- Det startet med at vi fikk tilsendt video av hesten. Han var eid av regjerende verdensmester i T2 Aðalheiður og Austurás hestar. De tok kontakt og fortalte

at de hadde en spennende hest som skulle selges og sendte en video. Vi syntes han så veldig fin ut, så da dro Saga til Island og var der en langhelg. Hun bestemte seg veldig raskt, forteller Ingrid Knutsen.

Familietrioen har store forhåpninger til Frakkur frá Austurás, men er også klare på at dette ligger en langsiktig tankegang bak handelen.

- Ýmir frá Selfossi er den nåværende konkurransehesten til Saga, men han blir 19 til neste år og vi må tenke litt på hvem som etter hvert kan ta over. Frakkur frá Austurás er ung og har aldri vært på konkurransebane, men han vil nok få prøve seg litt på små stevner neste år. Det er en kjempehest, og han blir nok etter hvert den nye konkurransehesten. Samtidig er Ýmir en firgjenger mens Frakkur er femgjenger, så da har hun litt å trene på. Jeg vet Saga ser fram til å lære mer og prøve ut nye grener i sporten, smiler Ingrid.

Det er dattera helt enig i.

- Jeg likte Frakkur veldig godt da jeg var på Island for å se på han. Det er en hest med veldig stor utstråling. Jeg red han hver dag jeg var der. Han er utrolig trivelig og snill, og kommer også godt overens med de andre hestene. Jeg og han må bare trene sammen og bli bedre kjent. Så blir det også gøy for meg å prøve meg på femgangsdisipliner og pass etter hvert. Jeg ser positivt positivt på å kunne utvikle meg videre og få nye ferdigheter, forteller ungjenta.

Flott avlsmaterial

Det ene kjøpet er avlshoppa Stekkja frá Brimnesi, etter Spuni frá Vesturkoti og Drápa frá Brimnesi, som ble kjøpt fra Stall Myra i november. Der har hun allerede produsert Sebastían fra Stall Myra e. Garpur frá Kjarri, Skvísa fra Stall Myra e. Framherji frá Flagbjarnarholti og Simbi fra Stall Myra e. Tígull fra Kleiva.

- Stekkja har en veldig god 1. premie-dom på 8.44. At hun er etter Spuni frá Vesturkoti var viktig for oss, for vi har ønsket oss ei avlshoppe etter akkurat den hingsten. Vi satser på både avl og konkurranse på

Stall Holm, og dette er ei flott hoppe som kan gi oss gode avkom framover. Vi mener selv at vi nå har et veldig godt avlsmaterial å jobbe med framover, og kombinerer linjer som har hevdet seg de siste årene, fortsetter Knutsen, og legger til:

- Stekkja er etter Spuni. Aradis etter Alfur frá Selfossi og Frakkur er etter Draupnir og Flis frá Austurás. Flis har en mor som har fått hederspremie på Island for gode avkom. De to første avkomma til Flis har fått 1. premie i avlsdom – der Frakkur er en av dem. Vi har også flere unghester som vi gleder oss til å få frem.

Da vi spør om det er aktuelt å kjøpe andre avlshopper, hvis noen spennende med de rette stammene skulle bli til salgs, drar hun litt på det.

- Vel, hvis de rette hoppene kommer til salgs så kan det skje. Vi har ikke noen konkrete planer om å kjøpe noen andre, men man vet jo aldri. Plutselig dukker det opp noe.

Fra Ørsta til Holm

Knutsen og Sveinsson har drevet sammen lenge med islandshest, faktisk blir det 20 år til neste år. Men hvordan startet det hele?

- Jeg har vært medlem i Vestnes islandshestforening i mange år da jeg bodde på Sunnmøre. Eirikur ble med i Vestri islandshestforening da han flyttet til Norge. Vi møttes i 2006 gjennom bekjente i hestemiljøet og flyttet etter hvert til Ørsta, der vi fikk Saga i 2009, og leide stall til hestene der. Vi har alltid fått ett til to føll i året, og har solgt og konkurrert i sporten siden den gang. Avlen vår i starten var hester som fikk navnet “fra Ørsta”, som for eksempel Númi fra Ørsta som var min konkurransehest i mange år før han ble solgt, forteller Ingrid.

Paret flyttet etter hvert til Revetal med Saga og hestene. De er nå medlemmer av Arvakur islandshestforening, som Knutsen betegner som en «flott klubb med mange kurs og godt samhold og hvor det er mange aktive ungdommer og voksne som brenner for sporten.» Hjemme hjelper alle i familien til i stallen ved siden av skole og full jobb. Ingrid jobber som miljøterapeut på ungdomsskole i Sande og Eirikur driver ES Consult AS, et eget selskap

med ingeniørtjenester. Saga jobber på en restaurantkjede ved siden av stall og skole.

Knutset og Sveinsson drev i flere år oppdrett i to land.

- Tidligere hadde vi hester både på Island og i Norge, men nå er de på Island solgt. Der hadde vi ei 1. premiert hoppe vi avlet på, og noen hester på Island vi har avlet og solgt de siste årene er blant annet Nanna frá Austurási, Primus frá Austurás, Yrpa frá Kilhrauni og Loftur frá Austurási. I 2020 ble imidlertid Saga aktiv i sporten. Da kjøpte vi Ýmir, og fokuset ble vridd til å lære opp og støtte henne, fortsetter mora.

- Hvorfor heter det Stall Holm?

- Det er så enkelt som at gården vi bor på heter Holm Gård – så da blir det “fra Stall Holm”.

Frakkur er nylig kommet hjem til Norge. Foto: Privat.

Håper på Nordisk

Det tar ikke lang tid før man merke engasjementet og entusiasmen når Knutsen snakker. Men hva driver en familie med to voksne, som begge har jobb utenom, og fire barn til å bruke så mange ressurser på hestene og sporten – hva er drivkraften?

- Hestene vi har avlet har blitt veldig gode ridehester, og har veldig godt lynne. Vi er heldige som har familie på Island som driver med hest, vi får reist dit og Saga får sett og lært mye. Når også Saga har blitt så interessert som hun har blitt, gjort det bra og har egne hester hun avler på, er det også med på å gjøre det ekstra gøy.

- Det har vel også gitt dere som foreldre mye å se hvordan Saga har gjort det?

- Ja, uten tvil. Det har jo gått veldig bra, hun har vært i landslaget siden 2022 og

Tekst: Ingrid Marie Larsen

utviklet seg fint de siste årene. Å bli tatt ut på landslaget og til de store stevnene er jo en anerkjennelse og viser jo at vi gjør noe riktig. Så er det et mål å kvalifisere seg til de store stevnene også framover, og neste år er håpet og målet Nordisk Mesterskap (som arrangeres i Margaretehof, Everöd, Sverige i august 2026, red.anm.).

- Og kanskje en ny tur til VM i 2027 (som arrangeres i Rieden i Sør-Tyskland fra 27. juli til 1. August, red.anm.)?

- Absolutt, det var et høydepunkt å være med i VM i år som en av de yngst deltakerne. VM i 2027 er et mål og en drøm, og så er det bare å utvikle seg dit, skyter Saga inn.

- Saga er eldst i en søskenflokk på fire. Dere har tre yngre gutter, Ari, Karl og Svein, kommer noen av de til å følge i sin storesøsters fotspor?

- De har en interesse, så det blir nok noen gutter herfra på banene om noen år. Den eldste av de tre guttene, Ari, er like gammel som Saga var da hun startet som aktiv, og vi er litt nysgjerrig om han vil prøve seg mer fremover. De har vært med litt, men vi har hatt mange hester med futt i så de har ikke fått ridd så mye. Vi mangler bare en god, gammel barnehest som de kan prøve seg på her nå, påpeker Ingrid.

- Hvilke mål og drømmer har dere med satsingen?

- Vi vil fortsette med konkurranse og hevde oss både i sportsklassene og Gæðinga. Dessuten skal vi fortsette avlen vår, og nå med ny hingst og hoppe. Kanskje kan vi få vist litt på avlsvisning også, det er lenge siden vi har hatt noen hester til visning. Det synes vi er veldig gøy. Frakkur skal for øvrig ta imot hopper her på Stall Holm neste år.

Kombinerer skole og toppidrett

Datter Saga har konkurrert i fem år. Den 16 år gamle jenta kombinerer videregående skole med hest så mye det lar seg gjøre.

- Mye av tiden går med til skole, men jeg går studiespesialisering med toppidrett hest på Re videregående skole. De er spesielt flinke til å tilrettelegge veldig for oss som vil drive med ulike toppidretter, og det er også en av grunnene til at

jeg går der. Hver uke er det fem timer toppidrett. Halvparten av tiden bruker jeg til styrketrening, og den andre halvparten får jeg trene hest hjemme. Jeg rir hestene fem dager i uka, og er opptatt av det skal være variert, ikke bare banetrening, forklarer Saga.

- Hva har vært høydepunktene så langt?

- Det har vært flere, men størst er vel fire NM-gull i sommer, og det var stort å hevde seg i både sport og gæðingakeppni. 9.plass i VM var også stort.

- Det har vært mange, men størst er vel fire NM-gull i sommer, og det var stort å

hevde seg i både sport og gæðingakeppni. 9.plass i VM var også stort. Jeg er heldig som har fått vært med på to nordiske mesterskap, blitt norgesmester fem ganger og kommet meg til en finale i VM.

- Føler du noe press siden du har slike entusiastiske foreldre som er med og tid og ressurser på å støtte deg?

- Nei, jeg føler faktisk ikke noe press. Jeg synes heller at jeg er veldig heldig som har foreldre som er så interessert og kan så mye som de kan. Det er jeg veldig glad for, avslutter ungjenta som er på U21 Satsningslag 2025-2026.

Ingen planer nedtrappingom

Stall Myra meddelte tidligere i høst at de trapper ned og selger unna en del hester. Det er imidlertid ikke noen plan om å permanent redusere omfanget og aktiviteten – for dette skyldes en heller uplanlagt, men gledelig overraskelse.

- Forklaringen er så enkel som at jeg skal ha ett barn til. Det var ikke helt planlagt, men nå kommer barn nummer tre i januar, forteller Elise Lundhaug.

De som hadde sett at Stall Myra selger seg ned og trodde at ambisjonsnivået og omfanget skulle senkes betraktelig, eller at samlingspunktet i Mjøndalen risikerte å forsvinne, kan dermed puste lettet ut.

- Nei, planen er å selge unna mest unghester akkurat nå, og så tar vi det opp igjen om ett år eller to. Generelt kan det for øvrig være greit med litt utskiftning på hestemateriellet, forklarer hun og fortsetter:

- Vi har også solgt ei avlshoppe, Stekkja

frá Brimnesi, men har fremdeles to igjen. Pappa ville egentlig at vi skulle selge alle tre avlshoppene, men ei av de ville jeg virkelig beholde og den andre begynner å dra på årene. Da syntes jeg ikke det var riktig ovenfor henne, så hun beholder vi. Begge disse, Rikey fra Flekkudal og Bara fra Søbakk, er begge bedekt med Framherji frá Flagbjarnarholti. Rikey har ei 2-års hoppe etter Framherji fra før som ser veldig fint ut, og jeg håper på en fin hingst til sommeren. Framherji skal for øvrig stå i avl i Tyskland neste sesong.

Lundhaug-familiens Stall Myra er en drivkraft lokalt og tilbyr topp fasiliteter med ridehall, oval- og dressurbane, walker og tredemølle, har mange aktive med variert bakgrunn, og flere både

tidligere og nåværende landslagsryttere er tilknyttet stallen. Hun understreker at det heller ikke kommer til å endre seg.

- Aktivitetene påvirkes ikke. Vi er en fin gjeng på stallen, miljøet er godt og det er mye aktivitet. Det er vel rundt ti som har hest oppstallet hos oss. En av de er Hege Thorsby Andersen, som står hos oss, og hun arrangerer jevnlig “Nils-kurs” (Nils-Christian Larsen, red.anm.). Gjennom Hrimnir er det også kurs hos oss med Martin Rønnestad én gang i måneden.

Ingen permisjonsplaner

Man kunne godt forstå om Lundhaug valgte å ta seg fri en periode, men hun har overhodet ikke planlagt noe langt fravær –ei heller fra konkurranser.

- Det blir vel ikke noen mammaperm, og jeg har faktisk aldri hatt det heller. Jeg har ridd hele tiden, og planen er i hvert fall å ri neste sesong også – så jeg håper bare at dette blir en rolig unge som mine to andre, fortsetter hun.

- Har du også en langsiktig plan å være med på elitelaget igjen?

- Ja, jeg vil gjerne være med på elitelaget igjen, understreker Lundhaug.

- Men først kommer 2026-sesongen. Hvilke stevner ser du for deg at du satser på?

- Jeg har nemlig veldig lyst til å ri Nordisk neste sesong. Foruten det så i hvert fall Hrimnirstevnet og St Hans-stevnet. Kanskje det blir noen andre også. Jeg satser med Piltur vom Kronshof i V1 og Bikar frá SyðriReykjum i b-flokk.

Lundhaug har vært med på høyeste nivå i sporten lenge, og kan vise til flere titler og mange finaler fra de siste to tiårene. På spørsmål om høydepunkt blir hun litt nostalgisk og trekker fram begynnelsen av karrieren.

- Jeg syntes det var veldig gøy å ri Hvinur frá Holtsmúla som ungrytter. På den tiden var mange av de gamle topprytterne som jeg vokste opp med, som Mia Eckhoff, Tina Kalmo Pedersen og Oda Ugland, aktive. Det betyr ikke at det ikke er gøy nå – det er selvfølgelig det, men det er en litt annen tid. Jeg merker for eksempel at ting har blitt mye dyrere og at det er mindre folk på stevnene.

Har du drømt om å ri i fjellet med 100 andre?

Ikke det? Da kan du begynne å drømme, og drømmen kan bli virkelighet til sommeren.

DET BLIR NEMLIG NY

FJELLFESTIVAL

PÅ KVISTLI

HELGEN 20.-23. AUGUST.

Dette er en unik mulighet til å ta med egen hest på tur. Det går også an å leie hest og dermed også ta med venner som ikke har hest, og oppleve en helg du ikke kommer til å glemme så lett.

Rideturer i høyfjellet – turene tilpasses alle nivåer – fellesskap med musikk, dans i graset, god mat og store opplevelser.

I tillegg til turer blir det inspirerende foredrag eller demonstrasjoner av ting vi trenger å lære, eller er interessert i. Det blir mulig å komme opp allerede torsdag, og få med seg en dag ekstra. Men det er også mulig å komme fredag.

Prisen er lagt opp slik at det lønner seg å melde seg inn i en klubb for de som ikke er medlemmer. Dermed fungerer Fjellfestivalen også som en god rekrutteringsarena for klubbene.

Påmeldingen skjer via sporti.no og blir lagt ut rett etter jul.

Fjellfestivalen er et samarbeid mellom Kvistli Islandshester, NIHF og lokalklubben Hlynur.

Velkommen til fjells!

16-åring som har markert seg

Nathalie Røe Skavnes er bare 16 år, men har allerede rukket å markere seg internasjonalt. I 2025 ble hun nemlig nominert til FEIFs liste for god og harmonisk ridning for andre året på rad.

- Det kom som et sjokk på meg – både første gang i fjor, men også i år. Jeg ble veldig overrasket, for det var overhodet ikke i tankene mine. Å bli nominert er veldig stort og jeg er veldig takknemlig for det. Det er virkelig noe jeg tar til meg.

- Du har også slått til sportslig her hjemme. Du og Smári fra Steinnesi ble norgesmester i i gjord i T1j i fjor, og i år vant du med Nói fra Jakobsgården. Hvordan er det å stå øverst på pallen i et norgesmesterskap?

- Veldig gøy og veldig stort. Opplevelsen å ta gull tar jeg med meg videre, og å

lykkes gir meg motivasjon til å jobbe hardt framover også.

Årets gullhest, 16 år gamle Nói fra Jakobsgården, kjøpte hun i fjor høst. Nói, etter Trúr frá Auðsholtshjáleigu og Frigg frá Flugumýri, er avlet på Jakobsgården av Stian Pedersen og Agnes Helga Helgadottir, og har i mange år vært Pedersens konkurransehest. Duoen har da også vært nærmest fast inventar på internasjonale mesterskap, og har tatt seg til mange finaler og også vunnet flere medaljer. Pedersen var da også litt i tenkeboksen før han valgte å selge, og Røe Skavnes er veldig glad for muligheten.

Tekst: Lisa Harkema

- Da jeg skulle selge min forrige hest, spurte vi Stian om å få kjøpe Nói. Jeg har alltid vært hos Stian og hatt en hest oppstallet der. Før vi kjøpte hadde jeg fått ri litt på Nói, og hadde god kjemi. Han brukte litt tid på å tenke på han sa ja, men jeg er veldig takknemlig for muligheten jeg fikk. Nói er en veldig snill og flott hest, og vi lærer litt av hverandre.

Vokste opp med islandshest

Men hvem er så Nathalie Røe Skavnes? Vi ber henne fortelle litt om seg selv.

- Jeg er 16 år fra Vestnes og går i 10. klasse. Det har alltid vært hest hjemme på gården, både islandshest og shetlandsponni, og jeg har alltid holdt på med hestene – og har for øvrig alltid syntes at islandshestene var veldig flotte. Mine foreldre hadde litt interesse for islandshest, men det har bare vært på hobbynivå og noen rideturer av og til. Det var ikke før i 2020/21, da jeg begynte skikkelig at det ble mer, og nå er de med meg rundt om på stevner.

Nói fra Jakobsgården står imidlertid ikke hjemme.

- Nei, vi har en liten stall hjemme, men Nói står hos Stian. Det er bare 10 minutter unna, og jeg er der nesten hver dag for å ri han. Smári har for øvrig også stått oppstallet hos Stian tidligere, og nå tar jeg han ofte med meg dit på kurs.

- Du er også på U21 Satsningslag 2025-2026. Hvordan er det?

- Det er andre året jeg er med, og det er både veldig stort og veldig gøy. Vi både støtter og hjelper hverandre. Jeg har fått gode venner der, og vi har det gøy på samlinger. Det er et bra miljø i satsningslaget.

- Hva er målene framover?

- I år har jeg brukt mye tid til å bli kjent med Nói og forstå han bedre. Neste år blir det ta nye nivå og ta nye personlige rekorder – og gjerne komme oss til Nordisk også. Det går mest på å hele tiden prøve å utvikle meg og gjøre det bedre. Planen neste sesong er også at Nói skal ri F1 og T2, og så skal jeg satse med Smári i ungdomsflokk og Gædinga tølt.

Hun går i 10. klasse og satser seriøst med to islandshester. Da vi spør hvor i alle dager hun finner tid til alt drar hun litt på smilebåndet.

- Vel, det er litt vanskelig å finne tid med skole og alt, men det går jo som regel bra. Ok da, skolen blir kanskje litt nedprioritert til tider – men det går da på et vis. Jeg er av og til med venner i helger, men mesteparten av tiden går i stallen. Jeg føler ikke at jeg mister eller gir avkall på noe sosial selv om det går veldig mye i hest, for jeg har mange venner i miljøet.

- Og det er vel et veldig bra miljø i og rundt Vestnes?

- Ja, absolutt. Miljøet er veldig bra, og fra oss er det dessuten bare til 20 minutter til

Tresfjord, så det er lett å dra dit og trene. Det er omtrent alltid noen andre som trener der også. Det har hjulpet meg mye å ha folk rundt som jeg kan lære av.

- For å runde av med noe helt annet. Du er snart ferdig med 10. klasse. Hvor går veien videre?

- Uff, jeg vet ikke. Jeg er rett og slett veldig usikker, men vet at jeg snart må bestemme meg og sende inn noen søknader. Kanskje det blir skole i Molde og så tar jeg ferge fram og tilbake hver dag? Tanken er uansett at jeg skal fortsett å bo hjemme og holde på med satsingen på islandshestene. Vi får se litt hva det blir til. Jeg vet uansett at jeg gjerne vil holde på med hest resten av livet. Det er helt sikkert, avslutter hun.

Årets turrytter

242 turer holdt til årets tittel

Ingen har ridd flere turer registrert i turkonkurransen til Norsk Islandshestforening enn Lise

Kristin Dybdal Kvig.

Da NIHF arrangerte sitt årlige lokallagsmøte på Gardermoen fikk Arvakur-rytteren vel fortjent årets pris. Til sammen var det ridd 5226 turer i konkurranen gjennom året som har gått. Desidert flest turer ble ridd i

januar, med hele 623 turer. Hver måned kommer det nye navn på listene, der de beste honoreres med flotte premier.

25 klubber

- Vi har deltakere fra 25 ulike klubber over hele landet. Isafold har særlig utmerket seg, og har hatt flest deltakere i 11 av 12 måneder, fikk salen fortalt.

I samme åndedrag passet man på å takke sponsorene Agria og Uvex som har bidratt med flotte premier.

- Vi vil også takke alle som deltar, og gleder oss til å fortsette å se turene deres fremover, sa NIHFs sekretær Hanne

Haugan som delte ut premien. Dessverre var ikke Dybdal Kvig på Gardermoen, men det la ingen demper på premien.

Tilbake

Hun kan fortelle at hun er tilbake i salen etter et kortere opphold.

- Jeg har holdt på med hest siden jeg var liten, men hadde et opphold da jeg fikk barna mine. Høsten 2018 ble jeg introdusert for islandshest av min venninne Helen Kaltvedt. Vi har ridd sammen siden vi var små og nå rir vi daglig sammen igjen på Gislerød hestesenter, som jeg tør påstå ligger i

Tekst: Stein Larsen

Vestfolds beste turterreng, sier hun.

Og skal vi tro vinneren er mulighetene for flotte opplevelser store.

- Her kan vi ri forskjellige turer hver dag, mulighetene er uendelige!

Balsam

Hun trekker frem turridning som den reneste balsam for sjelen.

- Jeg liker å ri turer fordi vi kommer ut i naturen og dette styrker både hester og mennesker både fysisk og psykisk, mener hun.

Dessuten mener hun det er gøy med ridning i variert turterreng, hvor man kan se hvordan hestene styrker seg mentalt og bygger kroppen sin på en riktig måte.

- Ridning i variert terreng styrker kroppen til hestene, noe som er viktig, påpeker hun.

Klubbturer

Men det er ikke bare turer på egenhånd og med venninnen som står på programmet. Også klubben hennes slår et slag for turridning.

- Vi rir korte turer, raske turer, skritteturer, lange turer, tur alene og tur i felleskap. Vi har invitert til klubbturer hvor medlemmer av klubben vår, Arvakur islandhestforening har møttes for sosial omgang, forteller hun.

Hesten hun bruker låner hun.

- Jeg er så heldig å få låne Gandalfur fra Sagmyra, til daglig kalt Gandi, som jeg nå har hatt i snart halvannet år. Jeg får også låne andre hester her på stallen innimellom og jeg er veldig takknemlig for det, smiler hun.

Januar

24. Mjøscup nr 1 Biri

25. Hrimnir´s Kvalifiseringsstevne Myrmoen

Februar 1. Vintercup VIHF Vestnes

28. Mjøscup nr 2 Myrmoen 28.-01.03 Istølt Hjerkinndammen Hjerkinn

Mars 14.-15. Vintercup VIHF Vestnes

22. Hrimnirmót - GDK Myrmoen 27.-29 Starum open Sleipnir

April 11.-12. Klubbmesterskap Gloi Gloi 11.-12. Klubbmesterskap VIHF Vestnes

18. C-stevne Kvistli Kvistli

18-19. Hrimninr Klubbmesterskap Myrmoen

24.-26. Mjøsmot - GDK Biri 24.-26 Villingurstevnet Fossan 30. Hrimninr - GDK Myrmoen 30. Hrimninrstevnet Myrmoen

Mai 1.-3. Hriminr - GDK 1.-3. Hriminrstevnet Myrmoen 8.-10 Østalands Mesterskapet Mysen 9.-10 Kåring Forssan 9. Sleipnir morrostevne Biri

9. Røkkvis Vårstvne 23.-25. Pinsestevnet Seljord 28.-31. MNM - GDK 28.-31. Midt Norsk Mesterskap Vestnes

Juni 5.-7. Sagamòt - GDK Løland

Juni

5.-7. Sagamòt - GDK Løland

5.-7. Dobbel WR - Sleipnir Biri 12.-14 Mountain Gates Stugudal

17-18 Kåring Tresfjord

18.-21 St. Hans Grimstad

Juli

1.-5. Norgesmesterskap Faxi 5.-11. Landsmót

24.-26. Røkkvis sommerstevne

August 4.-9. Nordisk

29.-30. Høststevne Freyfaxi

September

3.-6. Norgesmesterskap GDK Vestnes 12.-13 Røkkvis høststevne

19.-20. Klubbmesterskap Sleipnir

20. Hrimnir´s Kvalifiseringsstevne

Oktober

10. Sleipnir morrostevne

18. Hrimnir´s Kvalifiseringsstevne

Ida Amalie Hansen buf@nihf.no

Rasmus B. Jensen avl@nihf.no

Ine Smedbakken du@nihf.no

Barn, Ungdom og Fritid

Avl

Årets avlsvisninger er over, og totalt 80 hester ble vist. Det er 20 flere enn i 2024, noe som er svært positivt. I tillegg ble 145 føll og unghester vist på seks skuer rundt om i landet i høst. Klubbene legger ned en stor innsats i å arrangere gode visninger – stor takk til dem! Vi bruker IceFoalplattformen til å registrere bedømmelsene, en plattform som kontinuerlig utvikles. I forbindelse med registreringen av hester ble det også tydelig at enkelte hester ikke hadde chip registrert i WorldFengur. Avlsutvalget og Stambokskontoret kan kun oppfordre folk til å få registrert hestene sine korrekt. Har du spørsmål, er det bare å kontakte avlsleder eller Stambokskontoret.

Avlsutvalget jobber med å oppdatere avlsplanen, som skal godkjennes av Mattilsynet i starten av

2026, slik at den er gjeldende før avlssesongen starter. Planleggingen av avlsaktivitetene i 2026 er i gang, blandt annet avls-visningene: Forsand (9.–10. mai), Tresfjord (17.–18. juni), og lokasjonen for den siste visningen i august er ikke på plass ennå (15.–16. august). Den siste avlsvisningen vil spesielt ha fokus på nye og unge avlsryttere, men alle er velkomne.

På lokallagsmøtet i november ble årets priser delt ut – gratulerer til vinnerne! Samtidig ønsker avlsutvalget å takke alle som på en eller annen måte har bidratt til å utvikle norsk islandshesteavl i 2025. Vi sees i 2026!

Dommerutvalget

Takk for et fint lokallagsmøte! I dommerutvalget skal vi bruke tiden fremover til å finne noen gode tider og økter for faglig påfyll via teams for dommerne våre.

Vi ønsker også flere dommere! Dersom din klubb ønsker å arrangere dommerkurs så ta kontakt med en av oss i utvalget! Vi ordner det meste, men trenger

hjelp med lokaler og lunsj til deltakerne.

Ønsker dere en riktig god desember.

Mvh Liv Runa, Stigur og Ine

Sportsutvalget

Jula nærmer seg, og konkurranse sesongen er vel stort sett avsluttet.

For en fantastisk sesong det har vært. Masse gode resultater i WR og NM sport. Det hele toppet seg med Gull og Sølv til Anne-Stine Haugen og Christina Lund i VM i Sveits i August.

I Gædingakepni fikk vi og noen kjempeflotte resultater, spesielt på NM i Vestnes i September.

Lokallagsmøtet er over og alle vinnere har fått sine velfortjente priser. Det har vært et luksusproblem å skulle velge ut nominerte og vinnere etter en meget god sesong.

Noe av det som ble snakket om på lokallagsmøtet var:

- Det jobbes med å se på muligheten for å få tilpasset NRYF sitt generelle konkurransereglement, KR1, slik at det blir noe vi kan komme innunder. Vi har fremdeles FEIF sine regler som overordnet, men ser på muligheten for å komme inn under NRYF, med de fordeler det kan gi oss.

- Island er positive til å legge Gædingakeppni inn under FEIF og dette er foreslått til FEIF

konferansen/Delegates Assembly i Januar.

- Sportutvalget og landslagsledelsen oppfordrer klubber til å organisere «satsingsgrupper» for ungdom, enten klubbvis eller krets/region. Her kan det være penger å hente i rytterkretsene for kretssamlinger e.l.

- Terminliste med WR stevner og NM sport og gædinga finner du i dette bladet.

- På nihf.no kan man scrolle litt ned til «Hva Skjer», (https://nihf.no/aktivitetskalender) Her kan man finne en knapp som heter «Se NIHF aktivitetskalender» som skal vise alle aktiviteter, møter og stevner som blir meldt inn til sport@ nihf.no

For vår del i utvalget, er det nå planlegging av neste sesong som det jobbes med. Vi holder på med gjennomgang og oppdatering av stevnestruktur for både Sport og Gædinga.

Her skal vi bla få inn kriterier for uttak til Nordisk mesterskap, som går av stabelen 4.-9. august på Margaretehof, Kristianstad i Sverige. I tillegg er det noen punkter som kan være litt mere spesifikk. Strukturene kommer ut rett over nyåret.

SPORT

Torgeir Strøm sport@nihf.no

Anja Aurenes kku@nihf.no.

– En etterlengtet drøm går i oppfyllelse

Trener og rytter Malin Bosvik delte i begynnelsen av desember en stor nyhet.

Hun og familien har kjøpt gårdsbruk i Risør. Etter lang tids planlegging, mye arbeid og tålmodig venting falt alt på plass – og drømmegården er nå deres.

Den nye eiendommen gir både mer plass og bedre muligheter for videre utvikling av virksomheten. Blant høydepunktene er flere kilometer med rideveier på

egen grunn, noe som åpner for både treningsmuligheter og mer variert hestehold.

Arbeidet med en ny stall er allerede i gang. Målet er funksjonelle, sikre og moderne løsninger som skal gi et godt miljø for både hester og mennesker. Bosvik forteller at planleggingen har vært omfattende, ikke minst med tanke på flytting av rundt 30 hester, tre hunder og alt utstyret som følger med.

– Flyttingen krever nøye planlegging, og vi har nå utarbeidet en løsning vi er svært tilfredse med, skriver hun.

Overtakelsen av gården skjer om litt over én uke. Deretter starter en rekke små og store prosjekter knyttet til oppgradering av anlegget. Bosvik lover å dele prosessen fortløpende på både Facebook og Instagram, og håper mange vil følge med når drømmen om et komplett og moderne hestesenter nå blir virkelighet.

Arrangerer stevne på Norsk Hestesenter

Starum Open blir en realitet, til glede for flere.

Helgen 28.-29. mars 2026 arrangeres Starum Open for første gang.

Det blir et innendørs stevne for islandshest på Norsk Hestesenter, hvor banen er 30x80 meter.

Klassene som arrangeres vil være åpne, og det vil bli T1, T2, F1 og V1.

Mellom klassene vil det bli avholdt clinics , slikt at publikum også får med seg nyttig kunnskap. Lørdag kveld blir det også en felles middag.

Foto: Hesteguiden.com.

Skal strømme Nordisk Mesterskap

Under Svenska Islandshästförbundets 50-årsjubileum, som ble markert med både gala og høstmøte i helgen, ble en viktig avtale signert.

Den islandske strømmetjenesten EiðfaxiTV skal sende Nordisk Mesterskap 2026 i islandshest.

Mesterskapet arrangeres 4.–9. august 2026 på Margareterhof i Skåne, og avtalen betyr at konkurransene blir tilgjengelige for et bredt publikum –også utenfor arenaen.

Sendingene vil kunne sees via nettleser, mobiltelefon, Apple TV, Android TV, Google TV og Amazon Fire TV.

Prisen for månedsabonnement er 3990 ISK, som tilsvarer rundt 315 kroner. Årsabonnement er cirka 3150 kroner.

- Jeg har alltid sagt det

Etter at Glaður frá

Kálfhóli 2, ridd av Anna Lisa Zingsheim, testet positivt for CBDA under et verdensmesterskap for islandshest, har saken nå fått klarhet.

FEIF publiserte for litt over en måned siden en pressemelding om at landslagsrytteren

Anna Lisa Zingsheim sin hest, Glaður frá

Kálfhóli 2, hadde testet positivt på en dopingtest under VM. Som et resultat ble hele deres prestasjoner i mesterskapet annullert, hvor hun tok sølv i T1 senior.

Stoffet som ble funnet var cannabidiolsyre (CBDA), hvor Anna Lisa fortalte til Eiðfaxi at hun trodde at strøet hun brukte i stallen under VM var den eneste mulige årsaken til at CBDA ble funnet i hesten hennes sitt blod. Hun ville sende prøver av strøet til undersøkelse på et laboratorium for å avgjøre om mistankene hennes var berettigede.

Nå har svaret på denne prøven kommet, og prøven testet positivt for CBDA.

Dermed viste det seg at mistanken til den tyske landslagsrytteren stemte, og at hun ikke hadde gitt hesten noe uloblig.

I en kommentar til Eidfaxi.is sier Anna Lisa at hun nå føler seg bra over å kunne bevise at hun ikke ga Glaði noe ulovlig. - Jeg har alltid sagt det, men selvfølgelig finnes det folk som hevder at jeg med vilje har gitt ham ulovlige stoffer. Så det er veldig tilfredsstillende å nå ha bevis på at dette ikke er tilfelle.

- Falt virkelig i smak

Det handles blant flere. Unge Maiken

Berild Vold har fått tak i en svært spennende hingst som kom hjem til Norge forrige uke.

I høst bestemte hun og familien seg for å dra til Island for å prøve hester. De hadde planlagt å dra til en del staller, men å dra til nettopp Ganghestar var helt tilfeldig og ble bestemt i løpet av turen. Det var nettopp der hun skulle finne sin nye stjerne.

Det endte med at Kaspar fra Steinnesi skulle bli nordmann. Den sju år gamle hingsten er førstepremiert, og er etter Jarl frá Árbæjarhjáleigu og Kolfinna frá Steinnesi. Hingster som Stáli frá Kjarri og Kolfinnur frá Kjarnholtum ligger også i stammen hans.

dette virkelig var noe for meg. Hans store bevegelser, vakre holdning og gode vilje falt virkelig i smak, forteller Maiken mens smilet nesten går rundt.

Han ankom Norge for en ukes tid siden, og frem til nå har han vært en

husk at du har tilgang til tølt.no

sammen med han, og jeg er spent på hvordan vi vil utvikle oss sammen i tiden fremover. Planen er å bli godt kjent med han, og forhåpentligvis vil vi være klare til å gjøre det godt på stevnebanene neste år. Han er også

Agria Dyreforsikring

Tekst: Agria Dyreforsikring

KRYSSLAMMELSE HOS HEST

Hva er symptomene på krysslammelse, hva forårsaker sykdommen, og hvordan kan den forebygges? Her kan du lese alt om krysslammelse hos hest.

Krysslammelse er en muskelsykdom med tydelige symptomer. Det er en alvorlig tilstand, og i noen tilfeller må rammede hester avlives.

Hva er symptomene på krysslammelse?

Symptomene på krysslammelse varierer fra individ til individ, og oppstår som regel i forbindelse med at hesten anstrenges, men det hender også at symptomene først kommer etterpå. Typiske symptomer kan være:

• Stiv gange

• Motvilje mot å bevege seg

• Hovne, harde muskler i bakdelen

• Smerte ved trykk på muskulaturen i bakparten

• Svetting

• Økt pustefrekvens (normal pustefrekvens i hvile er 8–16 pust per minutt)

• Økt puls (normal hjertefrekvens i hvile er 28–40 slag per minutt)

• Rødlig/blodfarget urin

• Hesten blir liggende

Hvorfor får hester krysslammelse?

Den klassiske krysslammelsen oppstod hos tunge arbeidshester som ble satt i gang etter en helgs hvile uten at fôrmengden ble redusert. Derfor kalles krysslammelse også for «Monday morning disease.» Det er fortsatt vanlig at sykdommen oppdages hos hester som trenes etter én eller flere hviledager, uten at kraftfôret har blitt redusert.

En annen utløsende faktor er ujevn trening. Ulike typer stress, som transport av hesten, kan også ha betydning. Den eksakte mekanismen bak sykdommen er ikke kjent, men man antar at det må være en underliggende faktor hos hesten som gjør den mer mottakelig for krysslammelse.

Ved krysslammelse oppstår det muskelskader, særlig i muskulaturen i bakparten. Omfanget av skadene kan måles ved hjelp av blodprøver. Enzymene ASAT og CK finnes normalt i muskelcellene, men ved krysslammelse brytes cellene ned, og ASAT og CK lekker ut i blodbanen, noe som gir forhøyede verdier som sees i blodprøvene.

Jo kraftigere krysslammelsen er, desto høyere verdier kan man måle. Muskelcellene inneholder også myoglobin, et stoff som tar opp oksygen fra blodet og gir musklene deres røde farge. Det er myoglobinet fra de skadde muskelcellene som gjør at urinen noen ganger blir mørkerød ved krysslammelse.

Enkelte hester er mer utsatte for krysslammelse enn andre, særlig unge hester og hopper.

Mistanke om krysslammelse

Dersom du mistenker at hesten din er rammet av krysslammelse bør du kontakte veterinær for undersøkelse og behandling. Dette er noe du kan gjøre selv:

• Avbryt umiddelbart all form for mosjon eller trening dersom hesten viser symptomer på krysslammelse. Bevegelse kan forverre muskelskadene.

• Hindre at hesten blir nedkjølt. Legg på et dekken hvis den er svett, og sørg for at muskulaturen holdes varm.

• La en hest som har lagt seg ned bli liggende. Ikke tving den til å reise seg, da ytterligere anstrengelse kan føre til mer muskelskade og forverre situasjonen.

• Sørg for at hesten har fri tilgang til vann.

• Unngå å transportere hesten. Transport er en stressfaktor og kan forverre krysslammelsen.

• Gå gjennom fôrplanen. Gi kun grovfôr og vann i starten, og innfør annet fôr gradvis. Unngå å overfôre med protein og energi. Sørg for at fôrplanen inneholder et godt grovfôr, og at mineralbalansen er riktig.

• Hvis hesten er svært stiv etter et krysslammelsesanfall, bør den få gå alene i en liten paddock uten andre hester, til den har blitt bedre.

Hva gjør veterinæren?

Veterinæren vil vite så mye som mulig om hestens tidligere sykdomshistorie, samt hvordan hesten har blitt trent og fôret den siste tiden. Veterinæren vil undersøke hvordan hesten beveger seg, kjenner på muskulaturen og undersøker pustefrekvens og hjertefrekvens. Ved mistanke om krysslammelse tar man som regel også en blodprøve for å vurdere omfanget av muskelskadene, da ved å se på hvor høyt ASAT og CK det er i blodet.

Agria Dyreforsikring

For å redusere smerte og stivhet er det vanlig at veterinæren gir en form for betennelsesdempende medisin mot den hovne og ømme muskulaturen. Ofte gir veterinæren også B-vitaminer.

Følger av krysslammelse

Lettere anfall gir milde muskelskader som leges raskt uten å gi varige plager. Et kraftig anfall forårsaker mer omfattende muskelskader som kan gi varige mén, fordi noen muskelceller erstattes av arrvev. Dannelsen av arrvev kan føre til at muskelen ikke fungerer som før, og hesten kan få en varig bevegelsesforstyrrelse.

De fleste hester som har hatt krysslammelse blir helt friske og kan brukes som før. For å unngå tilbakefall er det viktig å gjennomgå fôrplanen og sørge for regelmessig trening. Enkelte hester får så omfattende skader at det vil påvirke deres prestasjonsevne i fremtiden. Svært kraftige anfall kan føre til at hesten må avlives akutt.

Hvordan forebygge krysslammelse

• Daglig utetid på beite eller i paddock gir hesten mulighet til å bevege seg jevnt og reduserer risikoen for krysslammelse.

• Reduser kraftfôret hvis hesten må hvile noen dager.

• Unngå overfôring av energi og protein –gå over fôrplanen og analyser grovfôret, viktig å gi hesten fôr i forhold til type hest og trening.

• Regelmessig og variert trening forebygger krysslammelse hos følsomme hester.

• Unngå at hesten blir nedkjølt. Bruk dekken ved behov, særlig etter trening eller i kaldt og vått vær.

Kontaktpersoner lokallag

Arvakur:

Kim Karlsen Tlf: 40 48 59 96 kilkarlsen@gmail.com

Baldur:

Bjørn Andersen bjo-kran@online.no Tlf: 90 77 63 50

Fakur:

Kitty Solberg Gulløy fakur.leder@gmail.com

Faxi:

Kari Adele Staupe Våge Tlf: 98 07 18 76 k_staupe@hotmail.com

Freyfaxi

Rakel Bunes

Tlf: 917 08 228 rakel.brunes@gmail.com post.freyfaxi@gmail.com

Fengur

Mathilde Rosenvinge Høyem Tlf: 454 94 570 mathilderh@hotmail.com

Gandur:

Anine Lundh Tlf: 924 31 558 aninelundh8@gmail.com

Geysir:

Reidun Aaker Tlf: 99287854 Aaker@gmail.com

Gladur

Kathrine Moi Tlf: 924 71 740 leder@gladur.org

Gloi

Rebekka Morset Tlf:  922 12 349 rebmo@trondelagfylke.no

Gustur

Kamilla Solberg Tlf: 93289087 Gustur.islandshestlag@gmail.com

Hekla

Felix Schøyen Tlf: 90268715 leder@hekla.no

Hlynur

Hilde Orkelbog Madland Tlf: 416 31 453 hlynur1985@hotmail.com

Hrani

Terje Gundersen Tlf: 9762981 tg@opsas.no

Hrappur

Karianne B. Andreassen bokestad.andreassen@gmail.com Tlf 41322388

Hrimfaxi

Trine Bergum Tlf: 415 71 958 kitti-r@online.no

Hrimnir

Mona Fjeld Tlf: 93400285 mona@fjeldmedical.com

Hugljufur

Annveig Veum Aas fruvaas@hotmail.com

Hørdur

Marit Svalastog Sperre Tlf: 97629884 hordurleder@gmail.com

Isafold

Per Oddvar Rise Tlf: 958 95 240 leder@isafold.no

Jøkull: Liv Fredskild Tlf: 99469296 liv.fredskild@live.no

Røkkvi

Kristina Madsen Tlf: 941 54 647 kristinamadsen@live.no

Saga

Margrethe Engeland Tlf: 413 85 036 mengeland@hotmail.com

Sleipnir

Håvard Dønnum haavard@brolykke.no

Stormur

Tina Oppen Mobil: 95703600 tinaoppen@gmail.com

Sunna Monika Kaald tlf: 98205353 sunnaislandshestforening@gmail.com

Vestnes: Finn Helge Stene tlf: 47 99 21 69 55 post@vihf.no

Vestri

Veronica Hefezi veronicahafezi@hotmail.com

Vidir

Ann Hilde Hartvigsen Holmen 14, 9518 Alta Mobil: 97483293 An-hi@hotmail.com

Vikingur

Lene Wilhelsen lenewilhelm@hotmail.om

Villingur

Brit Marit Fossan Knudsen Tlf: 98 07 30 37 post@villingur.com

TROMS OG FINMARK

1 Vidir

2 Vikingur NORDLAND

1 Freyfaxi

2 Hrappur

TRØNDELAG

1 Gloi

2 Sunna MØRE OG ROMSDAL

1 Vestnes

2 Vestri VESTLAND

1 Jøkull

2 Gustur ROGALAND

1 Faxi

2 Villingur

3 Isafold AGDER

1 Gladur

2 Hrani

3 Hrimfaxi

4 Saga

VESTFOLD OG TELEMARK

1 Hugljufur

2 Hørdur

3 Fakur

4 Arvakur

5 Stormur VIKEN

1 Geysir

2 Hrimnir

3 Røkkvi

4 Hekla

5 Baldur OSLO

1 Gandur

INNLANDET

1 Sleipnir

2 Hlynur 5 4 1 2

Kontaktpersoner NIHF

Kontaktpersoner i NIHFs styre og utvalg

Leder: Steinar Myhre

Tlf: +47 928 51 253 | E: leder@nihf.no

Nestleder: Heidi Andersen

Tlf: +47 971 85 335 | E: nestleder@nihf.no

Organisasjonssækretær: Anine Lundh

Tlf: +47 924 31 558 | E: post@nihf.no

Sekretær: Hanne Haugan

Tlf: +47 952 33 449 | E: sekretaer@nihf.no

Stambokfører: Nils Ole Gilde

Norsk Islandshestforening, Stambokkontoret

Postboks 34, 3831 Ulefoss

Tlf: +47 359 45 000 | E: stambok@nihf.no

Utvalg avl

Leder: Rasmus B. Jensen

Tlf: +47 923 15 220 | E: avl@nihf.no

Medlem: Veronica Hafezi | Marit Glærum

Dommerutvalget

Leder: Ine Smedbakken

Tlf: +47 986 04 227| E: du@nihf.no

Medlem: Stigur Sæland | Liv Runa Sigtryggsdottir

Utvalg barn/ungdom/fritid

Leder: Ida Amalie Hansen

Tlf: +47 472 89 238 | E: buf@nihf.no

Medlem: Rachel Steen | Tormod Bryn

Medlem/ungdomsrepresentant: Sverre Strøm

Sportsutvalget

Leder: Torgeir Strøm

Tlf: +47 908 93 963 | E: sport@nihf.no

Medlem: Gro Anita Tollefsen | Sissel Katrin Ellingseter

Utvalg kompetanse og kommunikasjon

Leder: Anja Aurenes

Tlf: +47 472 89 238 | E: buf@nihf.no

Medlem: Ina Cecilie Riis | Malene Haugedal

Kontrollkomite:

Regnskap:

Valgkomite

Leder: Iren Haugan

Medlem: Morten Sæterhaug | Kristin Toven | Liz Lauritzen

Redaksjonen vil gjerne ha tips, stoff og bilder fra nær og fjern. Vi må imidlertid forbeholde oss retten til å redigere innsendte innlegg.

Redaktør: Stein Larsen, Tlf: 901 93 048 Frivollveien 80, 4877 Grimstad post@hestesportmedier.no

Annonseinfo:

Islandshestforum: Bakside kr 7000,Helside kr 6000,Helside side 2 kr 6500,Halvside kr 3500,Kvartside kr 2500,Rubrikk kr 200,-, Ikke inkl. logo på nettsiden Prisene er eksl. mva og inkluderer logo nettsiden

Annonser på nihf.no: Kontakt redaktør Stein tlf: 901 93 048

E-post: post@hestesportmedier.no

Neste deadline: 3. mars

Adresseendring gjøres i Folkeregisteret og meldes til klubben

Design:

Ida Kathrin Nielsen, Hestesportmedier produksjon AS

Trykk: ATL grafisk, Tlf: 48 11 36 96, gabriele@atlgrafisk.no

Hver dag teller

Som medlem av Norsk Islandshestforening får du 5%* rabatt på hesteforsikring hos Agria! Agria, for hele dyrets liv.

Les mer på agria.no/hesteforsikring

rabatt!*

Returadr: Norsk Islandshestforening

c/o Accountor Hamar AS Aluvegen 95

2319 Hamar