Islandshestforum nr 3-2025

Islandshest

Medlemsblad for Norsk Islandshestforening

Nr. 3 2025 - Årgang 42

I L V Å R H J E L M - O G

H A N S K E S P O N S O R

Redaktøren

Noe gammelt og mye nytt

I den digitale verden vi lever i er det en øvelse å skulle skrive nettsaker en uke og friske dem opp til en papiravis en måned etter. Det er da både gammelt nytt og passe urelevant. Det er en øvelse vi nå har gjort nok en gang, når vi nå skulle sy sammen en ny utgave av Forum.

Mens danskene har kuttet sitt medlemsblad Tølt og isteden lever med to nettsider, en for nyheter og en for foreningsinformasjon, serverer vi medlemmene i NIHF på tre flater. Forum, tølt og nihf.no. Det er ikke bare dyrt, det krever også ressurser.

Som leverandører på deler av dette er det jo selvsagt bra for oss, som får betalt for tjenestene som leveres. Men for dere medlemmer brukes mange kontingentkroner, på papir, trykk og ikke minst porto. Penger som kunne vært brukt til mange andre av foreningens oppgaver. Når til og med LOs nest største fagforbund vil kutte medlemsbladet og satse mer på nett, da bør man kanskje gå en ny runde? En runde år 2025 verdig.

Jo da, dette er et minefelt, og jeg skal vokte meg for å være for politisk. Men etter over 30 år med hjerte for islandshesten, sporten og miljøet, må jeg også være ærlig. Vel vitende om at det er dere medlemmer som bestemmer. Men som journalist og redaktør, skulle jeg gjerne hatt mer tid til å tilby mer på nett når det skjer. Isteden for å måtte spare til en papirutgave en til to måneder frem.

Når det er sagt, handler alt i livet om prioriteringer. Derfor bruker vi også mest plass på det siste. Nok en suksessfull Fjellfestival, et strålende NM i Gædinga i Vestnes og de siste islandshestenes reise fra Svalbard. En mix av sport, opplevelser og hygge. Reportasjer og nyheter. Ispedd noe repetisjon fra de siste to månedene.

Nå stunder det mot mørkere tider. Men med hesten rundt oss blir det sjeldent helt mørkt. Jeg snakket lenge med en god venn som mistet sin kone for et år siden. De levde og åndet for hestesport og hesten. Han var ikke i tvil. Han hadde ikke taklet den vonde tiden om han ikke hadde hatt hestene. Pelsterapi kaller enkelte det. Derfor er vi uendelig heldige med våre firbente venner med oss 24/7. Selv når det butter mot. Nyt høsten, nyt livet.

Steinar Myhre

LederiNorskIslandshestforening

Kjære medlemmer!

Wow skrev vi på vår FB-side under VM og starter med å gratulere verdensmester, Anne Stine Haugen, Sølvmedaljevinner Christina Lund og hele det norske landslaget med fantastisk innsats i Birmenstorf, Sveits. Takk landslagsledelse og sportskomite for jobben de har gjort og jobbet døgnet rundt for å legge til rette for våre ekvipasjer. Mange av dere fulgte sikkert arrangementet på streaming, men jeg må si det er noe annet å være der å føle spenningen, dramatikken og de intense forventningene det er til de ulike ekvipasjene fra publikum. For de som har

anledning anbefales det på det sterkeste å ta turen til Tyskland om to år.

Så må jeg si at det også er til ettertanke å se hvor mye et slikt arrangement krever av frivillige, logistikk, baneanlegg og selvfølgelig finansiering. Det gikk mange rykter om hva dette kostet bare i rigging av anleggene for så og rives i sin helhet uken etter at VM var over. Man kan bli svett av mindre. Å rive ned hele anlegget uken etter kan vel heller knapt kalles bærekraftig og reiser noen spørsmål om dette burde vært organisert på en annen måte. Ambisjonsnivået er stort hos mange i Norge og vi får være aktive i denne diskusjonen fremover og tenke oss godt om.

Det bringer meg inn på jobben som gjøres i Nordisk Islandshest forening. Vi hadde et møte under VM og skal igjen møtes i Finland 4 – 5 oktober. Der kommer disse spørsmålene til å komme opp og bli diskutert, for så eventuelt å bli sendt inn til GA (general assembly) for avstemning og nye lover og vedtak. Norge har hatt ledervervet i NIHC siden det ble etablert, men vi er nå enige om at dette alterneres

mellom medlemslandene. Jeg tror dette blir en god ordning og vil forhåpentligvis skape større engasjement og revitalisere arbeidet i foreningen.

Jeg vil orientere dere om dette og andre saker under lokallagsmøtet på Gardermoen 15 og 16 november, så sett av datoen og meld dere på! Her skal vi diskutere fremtiden for Forum, orientere om ny avtale med Hestesportmedier og mange andre saker. Vi kommer til å legge opp til mer interaksjon slik det ble etterlyst på møtet i fjor. Det blir litt som med VM, dere får med dere en del på streaming, men det er noe helt annet å være der.

Med det ønsker jeg dere en fin høst og ser frem til å møte dere på Gardermoen i november.

Hekta på islandshest?

An-Magritt Morset Hegstad.

- Vi må ut å reise mer

Landslagsleder

An-Magritt Morset

Hegstad oppsummerte VM i Sveits med ordet krevende, men mener samtidig at norske ryttere må reise mer.

Oppfordringen er nemlig klar.

- Ved å reise mer ut av Norge, får man testet seg mot andre og blir bedømt av andre. Det gir nyttige erfaringer og er med på å forstå bedre de karakterer og plasseringer man får i internasjonale konkurranser, forklarer hun.

Og erfaringer er ikke feil. Det viste også årets VM, i steikende sol i Sveits. Der ringrevene leverte, mens mange av de

andre møtte utfordringer knyttet til reise, bane og temeratur.

Stang ut

- Vi har hatt mang gode prestasjoner, men vi har også hatt litt stang ut. Kanskje spesielt i T2. Der vi trodde vi hadde en medalje inne, men sånn ble det ikke. Men så fikk vi to medaljer på slutten her, og det er jo mange år siden vi hadde en verdensmester, sier Morset Hegstad.

- Det er vi veldig, veldig glade for, legger hun til.

Det toppet seg med norsk dobbel, i det Christina Lund tok sølv bak Anne Stine Haugen.

- Så skal vi heller ikke glemme at uttagninga til Anne Stine var historisk. Alt dette ble en opptur til slutt, smiler hun.

Kombinasjon

- Men for de som hadde stang ut, hva kan

man si? Er det varmen? Er det reisa? Eller er det nerver?

- Det kan jo være en kombinasjon. Det er jo lang reise, det har vært varmt og det har vært krevende. Vi har hele tiden hatt god moral og god stemning i laget. Og vi fikk jo mange inn i finaler. Ungrytterene i finalene gjorde det godt, svarer hun.

Og det bringer samtalen over på det å reise ut, konkurrere utenlands og oppleve forskjellige settinger.

- Det er krevende forhold, men det er også høyt nivå. Da er erfaringer viktig, påpeker hun.

Men i sum er landsalgslederen fornøyd.

- Ja, vi er godt fornøyd. Vi reiser hjem med en VM-tittel, noe vi ikke har gjort siden VM i 2011. Så vi kan jo ikke annet enn å være fornøyde, sier hun.

Drømmene som var større

Når Anne Stine Haugen rir ut på en VM-arena, er det som å se hele livshistorien hennes tre frem i lyset. Det er historien om en jente fra fjellbygda Meråker, med drømmer større enn ressursene hun hadde, som til slutt står som Norges største stjerne i islandshestmiljøet.

Tekst: Anette Andersgård Helle

større enn ressursene

– Jeg hadde høye ambisjoner helt fra starten. Vi bodde langt oppe på fjellet, og hadde de mulighetene vi hadde. Men jeg drømte om ovalbaner, selv om jeg bare hadde en grusvei hjemme. Jeg trodde jeg

kunne få det til – selv med turhest, sier hun.

Røttene i Meråkerfjell

Det har vært hest siden hun var liten, da foreldrene startet Meråkerfjell ridesenter i 1991. Seks år gamle Anne Stine fikk en oppvekst med hester som hverdag og lek.

– For meg var det alltid islandshest. Det begynte med fjellridning og opplevelser på tur.

Gjennom interessen ble familien en del av Glói islandshestforening, og konkurranselysten ble etter hvert tent.

– Jeg hadde ei venninne, Jessica Rydin, som er svensk og som i dag er velkjent i hestemiljøet. Hun gikk på rideskole, og i klubben hennes hadde de mange stevner. Når jeg selv fikk være med på klubbmesterskap i Glói, syntes jeg det var veldig spennende.

Instruktørene som kom innom klubben, ble viktige byggesteiner.

– Vi hadde mange forskjellige. Jeg har aldri hatt én fast lærer, men fått masse inspirasjon fra ulike personer.

De første konkurransene

De første årene var preget av små stevner, klubbmesterskap og aktiviteter i islandshestklubben. Men i Tresfjord fikk hun sitt første møte med ordentlig ovalbane.

– Jeg var 15 år da jeg og pappa kjørte dit. Det var et «ordentlig» stevne. Hesten min var ikke egentlig egnet til konkurranse, men jeg stilte likevel.

Etter konfirmasjonen brukte hun pengene på å kjøpe seg en litt bedre hest sammen med moren.

– Vi kjøpte ei hoppe, og med henne kom jeg til B-finale på NM. Det var da det begynte å balle på seg.

Men lykken ble kortvarig. Hoppa ble skadet, og pengene var brukt opp.

– Da måtte jeg bare bruke de unghestene vi hadde hjemme. Trene dem opp, selge dem, og så kjøpe meg noe litt bedre. Det lærte meg mye.

Filosofien som ble født

Denne perioden ble helt avgjørende for hvem hun er som rytter og trener i dag.

– Ambisjonene mine var alltid høyere enn kvaliteten på hestene jeg satt på. Men jeg lærte at man kan løfte nesten hvilken som helst hest hvis man trener riktig. Det er en seier i seg selv.

For Anne Stine er det ikke de fem minuttene på banen som betyr mest –men alt som ligger bak.

– Konkurransen er bare toppen av isfjellet. Det er forberedelsene, arbeidet, dagene i stallen som betyr mest for meg.

Etter videregående ble det klart at hun ville satse fullt. I 2007 fikk hun tilbud om jobb hos Johann Rúnar Skúlason i Danmark.

– Jeg hadde jobbet hjemme i tre år med temming og trening av hester, og mamma og pappa hadde til og med bygd ridehus. Men jeg ville mer. Jeg ville lære, bli flinkere og utfordre meg selv.

Jobben i Danmark åpnet en ny verden.

– Her var det proffe staller på hvert hjørne, et mye større miljø, og alt lå tettere. Tyskland var to timer unna, ferga til Norge like langt. Det ga en helt annen energi.

I den perioden møtte hun sin nåværende mann Agnar Snorri Stefánsson. I 2009 pakket hun sammen og flyttet til Midtjylland. Sammen har de fått to barn, Stefán (12) og Saga (9). De driver i dag Stald Gavnholt sammen.

– Vi har rundt 130 hester på gården. Omtrent 100 av dem er våre egne. Vi driver med avl, trening, undervisning og salg.

Verdensmesterskap

Drømmen har alltid vært å drive en stor stall med god avl og kvalitetsridehester.

Den første toppen

Det store gjennombruddet kom i 2011. På hesten Muni frá Kvistum tok hun VM-gull i V1, og samme år mottok hun også FEIF Feather Prize, som tildeles én rytter under VM for god og harmonisk ridning. Samme året vant Tina Kalmo Pedersen gull i T2.

Det ble en milepæl, både for jentene og for Norge. Men ingen visste da at det skulle gå hele 14 år før en norsk rytter igjen kunne stå øverst på pallen i et verdensmesterskap.

Og når det endelig skjedde i 2025 – var det igjen Anne Stine som sto der med gullet i hånda.

Når Hæmir fra Hyldsbæk kom til stallen på Gavnholt som fireåring, var det tydelig at han hadde det lille ekstra.

– Han var talentfull fra starten. Vi så fort at dette var en hest som kunne gå hele veien.

I 2023 ble han Norgesmester i V1, og planen var klar: VM. Men så ble han halt rett før mesterskapet.

– Det var en kjempeskuffelse. Vi hadde lagt ned så mye arbeid. Men i ettertid ser jeg at vi fikk en unik mulighet til å bruke tid på detaljer og bygge ham enda sterkere.

En tung, men nyttig omvei

Rehabiliteringen tok nesten et år. Da de endelig kom ut på konkurransebanen igjen i 2025, føltes det litt som å starte på nytt.

– Jeg følte at jeg måtte finne rytmen igjen. Men etter hvert ble det bedre. Vi vant de stevnene vi startet i, og både jeg og Hæmir fikk tilbake selvtilliten.

Men veien mot VM var alt annet enn enkel.

– Etter ti dager i Sverige, hjem en uke, så en tur til Tyskland, hadde vi bruk for en pause. Både reisingen og det å stå på fremmede staller, uten samme muligheter som hjemme, tok på kreftene.

Derfor søkte hun fritak fra å ri NM.

– Vi hadde hatt en god sesong så langt, var tilbake på toppen, og både jeg og hesten trengte en pust i baken.

Å

lære og lytte

Erfaringene fra 2023 lærte henne noe viktig.

– Jeg har blitt flinkere til å lytte til hesten. Det er lett å bli revet med, men jeg vet hvor fort alt kan rakne.

Hun er takknemlig for hvordan landslagslederen, An-Magritt Morset Hegstad, har støttet henne på reisen.

– Det har vært utrolig viktig for meg å ha et godt samarbeid, der både kommunikasjon og tilliten til meg som rytter har vært en avgjørende faktor for suksessen.

Etter en periode med konkurranser og lange reiser, ble det restitusjon og fokus på veien mot VM.

– Da red vi lange turer i skogen og brukte tid på å finpusse formen. Han fungerte utrolig godt, og jeg følte vi var på rett vei.

Motgang på motgang

Planen var å reise til NM med to andre hester, men en ulykke på gården gjorde at planene måtte endres.

– Det gjorde at vi måtte stoppe opp og håndtere den tragiske situasjonen. Og som om ikke det var nok, fikk jeg akutt blindtarmbetennelse bare to uker før avreise til VM.

Hun ble operert med kikkhull, og måtte ta det med ro.

– De første dagene var vonde. Jeg lurte virkelig på om jeg kunne ri, men jeg hadde bestemt for at det skulle ikke stoppe meg. Heldigvis hadde Agnar, som hjalp meg med Hæmir, og etter ti dager kunne jeg komme meg opp i salen igjen. Først forsiktig, så mer og mer.

Tekst: Anette Andersgård Helle

På vei til Birmensdorf

Da de endelig reiste til VM, var både hun og Hæmir klare. Veien dit hadde kostet krefter.

– Grunnlaget var lagt og vi hadde gjort jobben. Hesten var fresh og sterk, og jeg følte formen var på topp.

Uttakningen ble en opplevelse hun aldri vil glemme.

– Etter den siste langsiden, det var da jeg skjønte at vi hadde klart det. Jeg fikk vist frem Hæmir slik vi hadde drømt om. Det var helt magisk.

Finalen ble dramatisk. En svakhet i traven gjorde at duoen falt nederst på lista.

– Vi lå på sjetteplass etter de to første oppgavedelene, men jeg ga ikke opp. Jeg visste han var sterk i skritt, galopp og hurtigtølt. Vi ga jernet – og til slutt var det vi som sto øverst.

På sølvplassen sto Christina Lund, som hun har kjent siden ungdomsårene.

– To norske ryttere på toppen var stort. Det var en stor ære å dele det øyeblikket med Christina. Hun er en rytter jeg har sett opp til i hele min karriere.

Hun har oppnådd det største to ganger. Likevel er hun ikke ferdig.

– Det kommer et nytt VM om to år. Jeg har flere hester på vei opp, og ambisjonene mine er ikke blitt mindre. Jeg føler jeg har mer å lære, og jeg gleder meg til veien videre.

Verdensmesterskap

Gormur fra Villanora tok bronse i sin klasse under VM. Han ble også beste norske i avlsklassene.

GORMUR SØRGET FOR NORSK OPPTUR

Þórður Þorgeirsson og norskfødte Gormur fra Villanora tok

bronse i avlsklassen for sju år og eldre hingster i Sveits.

Hjemme satt en stolt avler, Nora Waldem.

Hun solgte sønnen til Álfur frá Selfossi og Grágás frá Gýgjarhóli tilbake i 2023. Nå nyter hun dens resultater.

- Vi er fryktelig stolte over å ha avlet en hest som i det hele tatt har kommet til VM. Nå skal vi nyte oversiktsvingen i opptak, sier hun.

Gormur landet på 8,52 samlet, hvorav den fikk 9,0 for tølt, trav og vilje.

For de andre norske deltakerne ble det en tung visning. Mange av hingstene slet i varmen og fikk ikke riktig vist seg frem.

Og varmt var det. Da Forums korpulente skribent plasserte seg med dagens tredje halvannenliter vann på indre bane for å fotografere, passerte gradestokken 36 grader. Da var det ikke bare på banen det ble svettet.

Resultater

Hingster 7 år og eldre

3. plass - Gormur fra Villanora

Avlet av Nora Waldem, eid av Guðbjörn Þórir Þrastarson, Sigurdur Oskarsson og Þórður Þorgeirsson. Etter Álfur frá Selfossi (e. Orri frá Þúfu í Landeyjum) u. Grágás frá Gýgjarhóli (ue. Smári frá Skagaströnd). Hesten ble vst av Þórður Þorgeirsson.

Bygning: 8,42

Rideegenskaper: 8,58

Sakte tølt: 8,5

Total: 8,52

Rideegenskaper u/ pass: 8,59

Totalt u/ pass: 8,53

8. plass - Geisli fra Løland

Avlet av Elin Johanssen, eid av Elin Johanssen og Thom Jarle F. Dahl. Etter Sævar frá Hæli

(e. Keilir frá Miðsitju) og Bliða fra Røysland (ue. Starri frá Hvítanesi). Elin Johanssen viste hesten selv.

Bygning: 8,54

Rideegenskaper: 7,88

Sakte tølt: 7,5

Totalt: 8,11

Rideegenskaper u/ pass: 7,95

Totalt u/ pass: 8,15

Hingster 5 år

5. plass - Frami fra Kolneset

Avlet og eid av Per Kolnes og Tone Kolnes. Etter Framherji frá Flagbjarnarholti (e. Hágangur frá Narfastöðum) og Skerpla fra Kolneset (ue. Hörður fra Kolneset). Hesten ble vist av Gunnlaugur Bjarnason.

Bygning: 8,52

Rideegenskaper: 7,40

Sakte tølt: 7,0

Totalt: 7,79

Rideegenskaper u/ pass: 7,47

Totalt u/ pass: 7,84

- NEI MEN, WOW, VANT JEG?

Nok en gang ble et prikkfritt NM levert av Sleipnir på Biri. Og nok en gang ble femgangen en gyser. Til slutt sto en overrasket Ida-Sofie Kvande tilbake som vinner.

Hun trodde nesten ikke sine egne ører etter at hun ble ropt opp som vinnere med Grímur fra Gavnholt i femgang senior.

Da forhåndsfavoritten Árvakur frá

Auðsholtshjáleigu slet med passen, snappet hun gullet. Selv om det ikke var hva hun trodde i forkant av femgangsfinalen søndag.

- Nei, men, wow, vant jeg? Det hadde jeg ikke trodd, sa hun spørrende etter at seieren i NM var et faktum.

Hingsten fikk hun etter nordisk i fjor. Den ble handlet inn etter en kjapp test. Det angrer hun ikke på.

- Nei. Det er en drømmehest. Nå skal han hjem for å bedekke noen hopper og få gå på grønt gress, smilte hun.

Nådde målet

Herman Gundersen nådde et mål da han red sin Vésteinn frá Bakkakoti inn til seier i

femgang for ungrytter på Biri.

Det ble en spennende a-finale etter at hans hest spratt opp i andre pass-forsøk. Men etter at det tredje og siste satt klokkerent var det klart at det skulle bli seier til Grimstad og Hrani-rytteren.

- Denne har jeg ventet på. Jeg har vunnet stilpass, kombinasjon og T2 i NM, men femgang er større og noe jeg har hatt som mål. Nå klaffet det og det er jeg veldig fornøyd med, sa han.

I forkant hadde han et mål om å gå til topps. Derfor er det ekstra gledelig å lykkes.

- Det var jo dette jeg kom hit for. Men det er jo femgang og alt kan skje, så det

Tekst: Stein Larsen

er jo ikke klart før siste passtrekk er ridd, påpeker han.

Klaff i første forsøk

I deres første NM sammen satt alt i femgangsfinalen for Nathalie Røe Skavnes og Nói fra Jakobsgården.

Juniorrytteren fra Vestnes fikk den 17 år gamle hesten i fjor. Etter å ha brukt MidtNorsk Mesterskap og Mountain Games til å bli kjent, satt gullet i NM. Det var litt mer enn hun hadde håpet å tro på.

- Ja, for det gikk egentlig ikke så bra i uttakningene. Så jeg innstilte meg på å ta det som det kom. Dette er vårt første år sammen, så vi må jo bruke litt tid på å bli kjent, sa Skavnes.

Når det så endte med NM-gull var smilet bredt.

- Ja, så klart. Å ta NM-gull er så klart veldig gøy, stråler hun.

Christina Lund og Lukku-Blesi frá Selfossi viste at gullet i firegang ikke var noe blaff og la på til to NM gull da de også tok seg av T2.

Skulle ikke vært der

Idunn Maiken Pedersen hadde ikke tenkt å ri NM, og meldte seg på i siste liten. Det angrer hun ikke på.

For sammen med sin Solon Fra Lysholm tok hun seg først av 250 meter pass. Så klinket de til med ny seier i speedpass og dermed er to NM-gull i boks.

- Dette hadde jeg ikke trodd. For to uker siden så hadde jeg egentlig ikke tenkt å melde meg på ennå en gang. Så dette var, ja, det er helt sykt. Passen ble jo ikke som tenkt i pinsa. Så meldte jeg meg på St. Hans for å få en skikkelig passbane. Da det gikk bra meldte jeg meg på NM i siste lita, forklarte hun.

- Og det ble ikke feil?

- Nei, jeg angrer ikke på det. Han er jo en femgjenger og jeg har egentlig bare ridd femgang på han. Men plutselig nå i år så har han bare blitt en skikkelig gøy passhest. Han har jo egentlig bare gått fortere og fortere for hvert stevne jeg har ridd i år. Nå gikk han 8.09 og det på en langt fra optimal bane, sa Pedersen fornøyd.

Det var ny rekord for ekvipasjen.

- Ja, og jeg kjente at han hadde hatt mye mer å gi. Egentlig hadde et lite håp om å komme meg ned på 7-tallet, men det er jo ikke så lett med denne banen. Jeg er derfor veldig fornøyd med 8.09, erkjenner hun.

Kombinasjonsvinnere NM 2025

Firegang Junior:

Pernille Hansen Christiansen og Bakkus fra Grundet Hus - 6,45

Firegang Ungrytter:

Julie Thorsbye Andersen og Aron frá Þóreyjarnúpi - 6,74

Firegang Senior:

Nils Christian Larsen og Baltasar fra Sunnuholti- 7,75

Femgang Junior:

Julie Forberg og Gorgeir frá Garðshorni á Þelamörk - 4,02

Femgang Ungrytter:

Maren Brandsgård Skaug og Aþena fra Skogly - 5,93

Femgang Senior:

Nils Christian Larsen og Árvakur frá Auðsholtshjáleigu - 6,88

Featherprize NM 2025

Senior - Martin Rønnestad

Ungrytter - Elisa Lund Iskov

Junior - Pernille Christiansen

15. - 16. november

Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen

Lokallagsmøte 2025 Lokallagsmøte 2025

Lokallagsmøte er et viktig møte hvor det legges planer for fremtiden og hvor du kan være med å påvirke planene. Lokallagsmøte er åpent for alle medlemmer i lokallag/NIHF. Utvalgene vil presentere sine satsningsområder. Det vil være åpent for diskusjoner og det vil være spennende foredrag.

Lørdag kveld inviteres det til festmiddag med utdeling av priser. Program og invitasjon vil legges ut på NIHF hjemmeside. Påmelding blir på Sporti.no

Avlsvisning Biri

Yngst var best

Femårige Frami fra Kolneset ble best på avlsutstillingen på Biri. Det ble en visning som ikke tok pusten fra noen.

Frami endte opp med en samlet dom på 8.20 og ble med det høyeste bedømte hest på utstillingen. Hingsten til Tone og Per Kolnes,fikk hele 8.52 for bygning. Rideegenskapene stoppet på 8,02.

Frami er en norskfødt femåring etter Framherji frá Flagbjarnarholti. Sammen med Tenór fra Havnås og Óskar fra Kolneset toppet Frami trioen som snappet førstepremier på kåringen. Bernt Severinsen red sin Tenór fra Havnås til 8.10 for rideegenskaper, noe som ga samlet 8.11. Óskar fra Kolneset sørget for “Dagens Dobbel” til Tone og Per Kolnes, med sin førstepremiedom på 8,03.

Taktik fra Teland fikk den høyeste dommen blant hoppene med sine 8,11. Hun fikk også høyeste riderom av alle gjennom visningen med sine 8.18. Hoppen etter Mídas fra Jelshøjen er en danskfødt sjuåring eid av Steffi og Rune Svendsen.

- Det var vel bra nok det. Men noen VM-tur tar vi ikke med dette. Det koster for mye og utbyttet blir nok for lite. Uansett, alle hesten vi hadde med kommer hjem med premie, oppsummerte Rune Svendsen etter visningen.

Ytterligere en hoppe hentet seg førstepremie, og det var Camilla Mood Havigs Ljúfa fra Kise. Den endte på 8,03.

7 år og eldre hingster

Dans fra Frøberg

Avlet og eid av Christina Lund, etter Álfur frá Selfossi og List fra Frøberg. Vist av Christina Lund selv. Bygning 8,08, rideegenskaper 7,85. Total 7,93.

Daníel fra Skog

Avlet og eid av Ingeborg Björk Steinsdottir og Kristin Elise Andersen, etter Gísli fra Lian og Prana frá Vallanesi. Ingeborg Björk Steinsdottir viste hesten. Bygning: 8,48, rideegenskaper: 7,50. Total 7,84.

Gangvari fra Melsvoll

Eid og avlet av Torunn Hjelvik, etter Skýr frá Skálakoti og Gersemi frá SyðriGegnishólum. Vist av Torunn Hjelvik selv. Bygning 8,27, rideegenskaper 7,55. Total 7,81.

Röskur frá Íbishóli

Avlet av Íbishóll ehf, eid av Stall Kroksti v/ Caroline Gleditsch Holstad. Vist av Caroline Gleditsch Holstad. Etter Snillingur frá Íbishóli og Röskva frá Indriðastöðum. Bygning 8,43, rideegenskaper 7,45. Total 7,79.

Hingster 6 år

Tenór fra Havnås

Avlet og eid av Bernt Severinsen, og Gabrielle Severinsen. Etter Tígull fra Kleiva og Kolskör frá Bjarnanesi. Vist av Bernt Severinsen. Bygning 8,14, rideegenskaper 8,10. Total 8,11.

Jagúar fra Teland

Avlet av Rune Svendsen og Steffi Svendsen. Eid av Teland v. Rune og Steffi Svendsen. Etter Kandís fra Teland og Rauðhetta fra Frøvik. Vist av Steffi Svendsen Bygning 8,28, rideegenskaper 7,48. Total: 7,76

Hingster 5 år

Frami fra Kolneset

Avlet og eid av Per Kolnes og Tone Kolnes, etter Framherji frá Flagbjarnarholti og Skerpla fra Kolneset. Vist av Gunnlaugur Bjarnason. Bygning 8,52, rideegenskaper 8,02. Total 8,20

Óskar fra Kolneset

Avlet og eid av Per Kolnes og Tone Kolnes, etter Óðinn vom Habichtswald og Saga fra Kolneset. Bygning 8,44, rideegenskaper 7,82. Total 8,03.

Hopper 7 år og eldre

Taktík fra Teland

Avlet og eid av Rune Svendsen og Steffi Svendsen, etter Mídas fra Jelshøjen og Klassík fra Teland. Vist av Steffi Svendsen. Bygning 7,99, rideegenskaper 8,18 Total 8,11.

Ljúfa fra Kise

Avlet og eid av Camilla Mood Havig, som også viste hoppa. Etter Þristur fra Lian og Álfadís fra Lian. Bygning 8,13, rideegenskaper 7,99. Total 8,04.

Prímadonna fra Folkenborg

Avlet av Kine Nordbrekken, eid av Teland v. Rune og Steffi Svendsen. Vist av Steffi Svendsen. Etter Moli frá Skriðu og Prinsessa fra M.Elis. Bygning 7,72, rideegenskaper 8,12. Total 7,98.

Bylgja frá Blesastöðum 2A

Eid og avlet av Gunnlaugur Bjarnason, som også viste hesten. Etter Stanley frá Hlemmiskeiði 3 og Auður frá Blesastöðum 2A. Bygning 7,96, rideegenskaper 7,93. Total: 7,94

Samba fra Stugudal

Avlet, eid og vist av An-Magritt Morset Hegstad. Etter Garri frá Reykjavík og Gydja fra Teland. Bygning, 7,87, rideegenskaper. 7,89. Total 7,89.

Terta fra Storebø

Avlet og eid av Anette B. Dahl og Baldur Helgason. Vist av Gunnlaugur Bjarnason. Etter Desert frá Litlalandi og Tindra fra Storebø. Bygning 8,22, rideegenskaper 7,68. Total 7,87.

Tilfinning frá Bergstöðum

Avlet av Hafliði S. Gíslason, eid av Gry Anette Lie Sørensen. Vist av Christina Lund. Etter Toppur frá Auðsholtshjáleigu og Katla frá Flögu. Bygning 8,33, rideegenskaper 7,57. Total 7,84

Alfa fra Frøberg

Avlet, eid og vist av Christina Lund, etter Álfur frá Selfossi og Ylfa fra Frøberg. Bygning 7,99, rideegenskaper 7,71. Total 7,81.

Lifra fra Møller

Avlet av Mia Møller, eid av Camilla Mood Havig. Etter Lifri fra Kringeland og Kempa fra Sigersberg. Bygning 8,04, rideegenskaper 7,50. Total 7,69.

Vaka fra Hillringsberg

Avlet og eid av Alf Bjørseth, vist av Emma Vinge. Etter Freyr fra Nedre Sveen og Vakning frá Ási I. Bygning 7,96, rideegenskaper 7,43. Total: 7,62.

Hreggmóð fra Limbuvik

Avlet og eid av Margareth Ottesen Mjønes, vist av Magni Ásmundsson. Etter Penni fra Lunde og Frigg fra Tveit. Bygning 8,02, rideegenskaper 7,35. Total 7,58.

Sædís fra Vassåsen

Eid, avlet og vist av Camilla Mood Havig. Etter Sædynur frá Múla og Kempa fra Sigersberg. Bygning 7,77, rideegenskaper 7,45. Totalt 7,56.

Terna fra Hanto

Avlet og eid av Anita Høidalen. Vist av Gunnlaugur Bjarnason. Etter Tandri fra Hanto og Gletta fra Hanto. Bygning 7,95, rideegenskaper 7,32. Total 7,54.

Hopper 6 år

Samba fra Fossan

Avlet av Bjarne Fossan, eid av Anette Kjellesvik. Bjarne Fossan viste hesten. Etter Birkir fra Fossan og Skjóða frá Selfossi. Bygning 8,07, rideegenskaper 7,74. Totalt 7,86.

Tildra fra Kringeland

Avlet og eid av Inge Kringeland, vist av Gunnlaugur Bjarnason. Etter Svanur fra Kringeland og Silja fra Kringeland. Bygning 8,44, rideegenskaper 7,54. Total 7,85.

Hopper 5 år

Aþena vom Ibikonhof

Avlet av Göransson-Mai Maria, eid og vist av Steffi Svendsen. Etter Álfasteinn frá Selfossi og Ágústa fra Hyldsbæk. Bygning 7,99, rideegenskaper 7,91. Total 7,94.

En helg med islandshest og mesterskapsglede på Strandmoa

Det var både forventning og sommerstemning i lufta da ryttere, hester og publikum samlet seg på Strandmoa Gård for Nord-Norsk Mesterskap forrige helg.

For første gang var det Freyfaxi islandshestklubb som sto som arrangør, og klubben la sjela si i å skape et stevne som skulle bli husket – ikke bare for resultatene, men også for samholdet, rekruttering og gleden ved å være

sammen om lidenskapen for islandshest.

Gjennom hele helgen fikk tilskuerne oppleve varierte klasser og flotte prestasjoner. Tøltklasser, 4-gang og 5-gang rullet avgårde i et tett program, og på sidelinjen var det like mye jubel for rekrutter og ferske ryttere som for de mer erfarne deltakerne.

- Vi ønsket å arrangere noe som inspirerer, samler og gir minner. Det er minst like viktig som å dele ut medaljer, sier stevneleder Sunniva Steinsdatter Moen, som selv viste at alder bare er et tall da hun vant F2 med sin 24 år gamle hingst Blakkur frá Tjaldhólum.

Styreleder Karoline Hansen måtte følge stevnet fra sidelinja etter å ha fått et nytt lite familiemedlem, men det la ingen demper på entusiasmen.

– Vi var spente, men samtidig stolte over å ta på oss ansvaret for første gang. Det handler mye om lagånd, og den kjente vi virkelig på denne helgen. Medlemmer, frivillige, ryttere og publikum løftet hverandre hele veien, forteller hun.

Nord-Norge er både langt og bredt, noe som ofte er en utfordring, og vi setter stor pris på ekvipasjer som reiser langt for å stille til start. Maia Hov fra klubben Vikningur var en av de med lengst reisevei til stevnet, men hun dro slett ikke hjem tomhendt. Med Vaka fra Bergkåsa ble hun Nord-Norsk mester i T3, og med Korpa fra Strandmoa tok hun hjem seieren i 5-gangs kombinasjonen.

– Jeg syntes det er kjempestas at naboklubben Freyfaxi arrangerte NNM i år. De er en liten klubb som gjør en stor

innsats for islandshest miljøet i nord. Fine premier og kjempegod stemming, et vel gjennomført Nord-Norsk mesterskap, sier Hov.

Stemningen var like god rundt de yngre deltakerne. Klubben hadde lagt opp en egen rekruttklasse for de yngste rytterne, og junioren Sunniva Mari Pedersen Handberg debuterte med stor iver.

– Jeg var nervøs da jeg skulle inn på banen, men det gikk over så fort vi kom i gang. Til slutt ble det bare morsomt, og nå er jeg mer motivert enn noen gang til å fortsette å trene, forteller hun.

Alle barna fikk både rosetter og premier, til stor glede for både ryttere og familier.

Hestene selv fikk også sine øyeblikk i rampelyset. Den yngste hesten på stevnet, Eírikur Rauði frá Svanåsen, ble Nord-Norsk mester i V2 med Selma Rós Svensdóttír i salen.

– Han bærte litt preg av stevnehelgen før og litt lite futt i kroppen, så når han presterte slik som han gjorde i debut i sportsklasse kan man ikke gjøre annet enn å ta av seg hatten, og vi har nå en flott pekepinn på hvor vi ligger før vitrerens trening, sier en stolt rytter.

Helgen ble avsluttet med premieutdelinger hvor pokaler, rosetter og feather prize satte prikken over i-en på det hele. Feather prize gikk til Selma Rós Svensdóttír i sportsklassen og til Charlotte Marstrand i fritidsklassen – en ekstra påminnelse om at innsats, samarbeid og prestasjon handler om mer enn bare poengsummer.

Når man ser tilbake på helgen på Strandmoa, er det ikke bare vinnerlistene man husker. Det er lyden av heiarop, gleden hos en debutant som rir ut av banen med et smil, stolte eiere som klapper hesten sin, og følelsen av at islandshestmiljøet i nord står sterkere sammen enn før. Og akkurat det var målet til arrangørklubben Freyfaxi – å skape en opplevelse som varer lenger enn en rosett.

Nord-Norsk Mesterskap

En litterær hyllest til Island

Femten år etter at Live Bonnevie ble nominert til Kulturdepartmentets debuantpris for bestselgeren Hestenes klan (2010), kommer hun med en ny roman i oktober. Bonnevie har de siste fem årene drevet Norges største podkast om hest, og i 2023 mottok hun Hedersprisen på Dyregalla for sitt arbeid for å styrke hesters velferd. Før løvet faller er hennes andre bok.

Før løvet faller er i likhet med Hestenes klan en crossover. Skrevet med YA (Young Adults) for øyet, men med stort potensial for å nå eldre lesere. Bonnevies signatur er tidløse, universelle historier

der nærhet til naturen, og samspillet mellom mennesker og hester er helt sentralt.

– Før løvet faller er på mange måter en utvidelse av universet til min første bok. Den er for all del en frittstående roman, men den er tett sammenvevd med

Hestenes klan og de som har lest begge bøkene vil helt klart få et ekstra lag i fortellingen, sier Bonnevie.

Om Før løvet faller

Nitten år gamle Torgeir Rosenlund har bare ett sted han føler mestring, og det er i stallen. Så når han helt uventet får tilbud om ett års praksis hos legenden Olaf Magnusson, en av Islands fremste hesteoppdrettere, er det utenkelig å takke nei.

Men møtet med Island blir brutalt og tar en helt annen vending enn Torgeir er forberedt på. Det skal også vise seg at Olaf Magnusson har gode grunner for å invitere ham, og det handler om langt mer enn hest.

Om forfatteren

Live Bonnevie har drevet med islandshest i mer enn 40 år og har de siste 25 årene jobbet i filmbransjen, primært med manusutvikling. Hun ble nominert til Kulturdepartmentets debuantpris for bestselgeren Hestenes klan i 2010, og har de siste fem årene drevet Norges største podkast om hest. Podkasten publiserer ukentlige episoder og har rundet 750.000 nedlastinger. I 2023 mottok hun Hedersprisen på Dyregalla for sitt arbeid for å styrke hesters velferd. I 2022 ble hun nominert til både Årets ildsjel og Hedersprisen på Dyregalla. Før løvet faller er hennes andre bok.

Det er 15 år siden din forrige roman. Hva har du brukt tiden til?

– Å utvide horisonten, blant annet. Jeg drar endel på kurs, og selv om jeg skriver fiksjon, prøver jeg å legge meg så tett opp til virkeligheten som mulig. Det betyr mye research, og så langt det er mulig foretrekker jeg å bygge fortellingene mine på faktiske hendelser. Jeg har også en jobb som tidvis tar mye plass. Jeg var egentlig godt i rute for å ferdigstille denne romanen i 2020-2021, men som en av produsentene på Kampen om Narvik, ble livet snudd fullstendig på hodet da vi fikk korona-pandemien i fanget.

Hva slags tilbakemeldinger fikk du på din forrige roman, Hestenes klan?

– Boka fikk svært gode anmeldelser, og ble av mange omtalt som en «bibel» for hestefolk, fordi den tar tydelig standpunkt når det gjelder både trening, velferd og etikk.

Hva slags tilbakemeldinger fikk du fra islandshestmiljøet?

– Jeg husker at Marianne Jansen i NIHF Forum kalte Hestenes klan en litterær hyllest til islandshesten, og det stemmer godt. Jeg elsker dem! Jeg kan også nevne at jeg har mistet tellingen på hvor mange lesere jeg har møtt som kjøpte islandshest etter å ha lest boka, og med rette. Det er en helt spesiell hest.

Hva gjør islandshesten spesiell for deg? – Jeg foretrekker helt klart hester som er flokkoppdratt, og elsker både lynnet, initiativet og gangartene. Min erfaring er at islandshester har høy sosial kompetanse og jeg tenker at Erik Andersen hadde veldig rett da han kalte islandshesten «den late rytterens velsignelse». For de er virkelig villige til å gi alt, og det er det viktig å ta hensyn til.

Hva slags erfaring har du selv fra islandshestmiljøet?

– Som de fleste andre startet jeg med treningssamling på Starum med vår alles ridelærer Erik Andersen. Jeg hadde også stor glede av å ri for Mette Johnsen, men jeg var først og fremst del av et veldig fint miljø på min lokale stall, der flere sentrale islandshestfolk har hatt ungdomstiden sin. Jeg drar fortsatt rundt på stevner innimellom, men har ikke startet selv siden slutten av 80-tallet. Jeg er nok mer interessert i å treffe hesten på hjemmebane.

Hva kan du si om selve skriveprosessen denne gangen?

– Den var en blanding av inspirerende og utfordrende. Inspirerende fordi jeg selv har drevet med Islandshest i

over 40 år, og har tatt flere turer til Island i forbindelsen med research. Utfordrende fordi jeg prøver å utvide sjangeren for den klassiske hesteromanen, og fordi jeg har en veldig krevende jobb.

Hva kan vi forvente oss denne gangen?

– En fortelling som på mange måter er en motvekt til samtiden vi står i, der frontene hardner til og menneskeverdet er under press. De som har lest min debutroman, vil også kunne forvente et hjertelig gjensyn med tre karakterer de kjenner fra før, men denne gangen vil de treffe dem på et annet sted i livet.

Blir det en ny litterær hyllest til islandshesten?

– Før løvet faller er lagt til Island, og hele handlingen kretser rundt hestene der. Det sagt er nok min andre roman først og fremst en litterær hyllest til selve Island og menneskene som befolker det litterære universet, som alle er inspirert av virkelige personer.

Tekst og foto: Inger Å. Hovengen Svalbard

En æra er over

Etter 35 år er det slutt med hest på Svalbard. Svalbard ridesenter er en saga blott, og de tre islandshestene, Flinkur, Tengill og Embla har flyttet til Kvaløya i Troms.

I 1990 kom det 5 islandshester til Longyearbyen. Svalbard Hestesenter ble ett populært tilskudd på øya for fastboende såvel som for tilreisende. Kanskje den mest eksotiske rideturen ever for mange.

Hanna Halvarsson var siste eier av Svalbard Hestesenter med sine to hester som hennes barn Hedvig og Hjalmar var eiere av. I tillegg hadde Marianne Log Nyheim sin hest, Tengill, ved senteret.

Disse har levd i en fantastisk treenighet i mange år - de har fint tilpassa seg det arktiske klimaet. Ett klima mer eller mindre tilsvarende islandshestens hjemland, Island.

Disse egenskapene er direkte resultat av dens opprinnelse og tilpasning til et karrig og hardt klima, hvor overlevelse har vært avhengig av styrke, robusthet og sparsomme ressurser. Islandshesten har derfor vært godt egnet for Svalbard.

Hanna Halvarsson overtok senteret etter at forrige eier døde i 1996, og har tilbrakt all sin tid her sammen med hestene og sin familie.

Ett fantastisk hesteliv

I løpet av 35 år har det vært mange gode år for mange islandshester på Svalbard. Maksantallet har vært 5 hester, og de siste årene har det vært disse tre.

Islandshesten er spesielt kjent for sin evne til å klare seg godt i karrig og hardt klima.

- Den er hardfør og robust, lever godt med sparsomme beiteområder.

- Utholdenhet og dens tykke og vannavstøtende vinterpels som gir tett og varm vinterpels gjør den egnet for utegang hele året.

Flinkur, Tengill og Embla har også vært familiemedlemmer. Det var så fint å oppleve samspillet som var mellom Hedvig og hennes hest Embla. Den trygge gode Embla som lot seg lede av Hedvig på 6 år. Klokskap og trygghet hos begge.

Avvikling

Marianne som eier Tengill, flyttet fra Svalbard tilbake til fastlandet, og ønsket da å ta sin hest med, og da ble avgjørelsen tatt om at alle tre skulle få fortsette sine liv

Svalbard

på fastlandet.

En tung avgjørelse både følelsesmessig og fordi Svalbard Hestesenter ikke lenger skulle bestå.

Lykke og savn

Hestene fikk “fri dressur” og ekstra mye oppmerksomhet de siste dagene. Mange fikk ta farvel da de la turen innom såvel barnehage, skolen og sentrum. At de blir savna er det ingen tvil om.

Islandshesten er som kjent nøysom og lettforet ved at den kan klare seg på sparsomme beiteforhold, noe som er viktig i det karrige islandske landskapet hvor ressursene ofte er begrensede, så “fri dressur” i Adventdalen ble som en juleaften der godteposen aldri ble tom.

Nye miljøregler for Svalbard 1.januar 2025 trådte nye og strengere miljøregler i verk for Svalbard, og disse ville også satt en stopper for Svalbard Hestesenter.

Svalbard Hestesenter ble ikke definert inn i de nye og strenge miljøreglene som trådte i kraft 1.januar 2025.

Reglene er innført for å beskytte Svalbards sårbare natur, villmark og dyreliv, og de legger strenge begrensninger på ulike typer frdsel og virksomhet, inklusive turisme og bruk av områder med høy naturvernstatus.

Gruvedriften er avvikla og Svalbard dreies mer og mer over til turisme. Spenningen er stor for mange for hvordan det “nye” Svalbard skal se ut framover.

Flinkur, Tengill og Embla - tre flotte islandshester som alle har hatt gode år på Svalbard, har nå tatt sin returreise med M/S Norbjørn fra Longyearbyen til Tromsø for å fortsette sine liv på Kvaløya. Det ble mange følelser og tårer da båten la fra kai.

Hanna og Marianne fulgt med hestene på den 50 timer lange overfarten. Hestene tok livet med ro, fikk godt stell undervegs og gikk glade og fornøyde i land i Tromsø og klare for sitt nete kapittel og.... besøk av Hedvig og Hjalmar.

Hvem blir årets lokallag, ildsjel og ambassadør?

Er det noen du tenker fortjener å bli årets ildsjel eller ambassadør? Eller årets lokallag?

På årets Lokallagsmøte 15-16.november på Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen vil vi kåre Årets Lokallag, ildsjel og ambassadør. Er det noen du eller ditt lokallag tenker fortjener prisen, meldes det inn til post@nihf.no innen 1.november. Se kriterier for tildeling under.

Å r e t s l o k a l l a g Årets ildsjel

• Lokallaget må i løpet av året ha markert seg positivt i islandshest miljøet og bidratt til å fremme aktivitet, trivsel og tilhørighet.

• Lokallaget må drive «idrett for alle», det må med andre ord ha gode og varierte aktivitetstilbud for alle aldersgrupper og på ulike nivåer.

• Lokallaget må samarbeide godt med andre lokallag, foreninger og særkretser eller andre naturlige samarbeidspartnere.

• Tildeles en person som har utmerket seg med sitt engasjement og innsats i en lokalklubb.

• Personen må ha gjort en betydelig innsats for klubben.

Hen kan enten være tillitsvalgt eller ha andre verv eller oppgaver.

• Hen kan ikke være ansatt eller lønnet av klubben.

Årets ambassadør

• Vedkommende har gjort en solid innsats og har en eller flere suksesshistorier som har bidratt til synliggjøring av islandshesten i året som har gått.

• Hen skal ha gjort seg bemerket gjennom uegennyttig innsats for å fremme islandshestens anseelse og kjennskapet til sporten og rasen på regionalt, nasjonalt eller internasjonalt plan.

• Hen kan ikke være ansatt i eller lønnet av NIHF.

Historisk NM-seier for Grete og Assa

Grete Fostervoll Flemmen er aktiv rytter i Vestnes Islandshestforening, og hest har vært en stor del av livet. Hun startet å konkurrere allerede som barn i barneklassen på stevner i Tresfjorden – samme arena som hun nå har blitt historisk norgesmester på.

Ungrytteren Grete Fostervoll Flemmen fra Osmarka kunne juble over en historisk triumf under NM i Gædingakeppni på Tresfjord Hestesenter. Sammen med sin nye hest Assa frá Margrétarhofi tok hun gull i kombinasjonsklassen – og ble dermed den aller første ungrytteren som har vunnet denne tittelen - kombinasjon for B-flokk ungrytter. Som om ikke det var nok, ble det også 3. plass i B-flokk ungrytter med 8,35 poeng og en imponerende 2. plass i gædingatølt med hele 8,46 poeng.

– Det var veldig kjekt, og ganske uventet. Assa kom egentlig rett fra beite. Hun har hatt fri i noen uker, etter å ha ridd NM sport tidligere i sommer.

Grete og Assa leverte også gode resultater på NM i sport tidligere i år, hvor de kom i A-finale i både tølt og 4-gang for ungrytter.

En ny stjerne fra Island

Assa er Gretes nyeste konkurransehest, hentet fra Island i november i fjor. Assa var da kun seks år gammel og hadde bare deltatt på ett eneste stevne der. – «Jeg synes det var spennende å kjøpe en såpass uerfaren hest. De fleste hestene jeg har hatt tidligere har vært mer vant til konkurranser, men denne gangen ønsket jeg meg en hest jeg kunne forme selv. Og så langt har vi hatt en veldig positiv kurve sammen, sier hun.

Nå er Assa blitt sju år, og viser allerede stort potensial i både sport og gædingakeppni.

For Grete har møtet med gædingakeppni vært en positiv erfaring, selv om hun i hovedsak har konkurrert i sport.

– Jeg liker det veldig godt. I gædinga er hestene friere, og man får karakter for form og vilje som jeg synes er fint. Så kan man gjøre litt småfeil uten at det trenger å bety så mye. Jeg tenker å satse mest på sport med Assa fremover, men med Sørli, min andre hest, vil jeg ri gædinga neste år.

Hjemmebanefordel

At mesterskapet ble arrangert på Tresfjord Hestesenter var ekstra gøy.

– Det var veldig gøy å ri her. Jeg synes Tresfjord har den beste banen, og for Assa, som kan være litt skeptisk til nye omgivelser, var det en fordel å være hjemme. Dessuten var det godt å slippe å reise så langt, forteller hun.

Mellom studier

og stall

I høst har Grete flyttet til Molde for å starte på sykepleierutdanningen. Hestene står fortsatt på familiegården Fostervoll Gård på Osmarka, der familien driver blant annet «Inn på tunet»tilbud, har oppstallører og er et levende hestemiljø.

– Det blir selvsagt noe å få tid til alt – studier, jobb og hest. Men jeg er ganske sikker på at det skal gå, sier hun.

Sesongen 2026 blir hennes siste år som ungrytter, og planene er klar.

– Vi satser på

Midtnorsk Mesterskap, Østlandsmesterskapet, Mountain Gaits i Stugudalen, noen mindre stevner og selvsagt NM. Med Sørli blir det gædingastevner, mens Assa skal utvikles videre i sporten. Jeg har lyst til å få med meg mest mulig i mitt siste ungrytter-år, sier Grete.

Med en historisk NM-tittel i bagasjen, et langt liv med hest og to talentfulle hester på laget, er det liten tvil om at vi vil høre mer fra Grete Fostervoll Flemmen i årene som kommer.

Gullhelg for sørlendingen

Foto: Jon Forberg

Det ble en drømmehelg for Herman Gundersen fra Hrani islandshestforening da han sammen med hingsten Vésteinn red seg til hele tre gull under NM i Gædingakeppni i Tresfjorden. Et historisk gull i kombinasjonsklassen for ungrytter A-flokk og gædingatølt, samt gull i A-flokk ungrytter.

- Jeg er ekstremt fornøyd med å reise hjem med tre gull herfra, forteller Herman.

Fra før hadde ekvipasjen også sikret seg NM-gull i sport i femgang ungrytter tidligere i sommer, noe som betyr at Herman og Vésteinn står igjen med hele fire NM-gull i 2025-sesongen.

– Det er en ekstremt fin plass å være med

på stevne. Veldig pent vær var det også, og en flott bane! Jeg hadde egentlig ikke så store forventninger til hvordan det skulle gå. Det var faktisk første gang jeg selv red gædingakeppni, selv om hesten har gått det tidligere.

77 mil i bil – verdt turen

Reisen fra Sørlandet til Tresfjorden er lang, men han er klar på at det var verdt det.

– Vi kjørte 77 mil i bilen, men banen i Tresfjorden er så god at det absolutt var verdt turen. Jeg trives godt her og med rammene rundt stevnet. Vi var her også under NM i sport i 2021, sier han.

Også arrangementet får skryt.

- Vi var heldige med været, og stevnet var godt gjennomført. Blir det arrangert

Tekst: Ingrid Marie Larsen

der igjen neste år, så kommer jeg gjerne tilbake.

En sterk avslutning som ungrytter

For Herman var årets NM også spesielt fordi det er hans siste år som ungrytter.

– Jeg trengte en god avslutning, og dette ble virkelig et boost for motivasjonen videre fremover, forklarer han.

Helgen etter NM i gædingakeppni stilte han og Vesteinn til klubbmesterskapet i Hrani. Herman var spent, siden det kom rett etter NM, men resultatet ble en overraskelse:

– Vi fikk 6,83 poeng i F1, som er ny personlig rekord! Det var veldig gøy, og gir en skikkelig boost inn mot videre satsing.

Mer frihet i gædinga

Som rytter har Herman mest erfaring fra sportskonkurranser, men han beskriver gædingakeppni som en mer fleksibel og morsom gren.

– I sport skal alt se så pent og pyntelig ut, men i gædingakeppni får man brukt hesten mer, mer energi, og det ble mye mer gøy. Jeg har definitivt lyst til å ri mer gædingakeppni neste år, men også kombinere med sport – og da med Vesteinn, sier han.

Arbeidsom og energisk

Makkerhesten Vesteinn har han hatt i to år, og Gundersen beskriver ham som en krevende, men god samarbeidspartner.

– Han er en veldig arbeidsom hest med mye vilje. Han gir alltid det beste han har, men han er ikke enkel – det er en veldig teknisk hest som man må ri mye på følelsen. Men det er også det som gjør det så gøy. Han er pen, har mye energi og samtidig veldig snill.

Fremtiden

Etter en gullhelg i Tresfjorden og en personlig rekord på klubbmesterskapet, ser Gundersen allerede fremover mot neste sesong.

– Nå får han litt fri utover høsten. Så skal vi bygge opp igjen med kurs og trening, og forberede oss på en ny sesong. Målet er å satse både i sport og gædingakeppni med Vesteinn, sier han.

Med fire gull i bagasjen, en personlig rekord på tampen av sesongen og en makkerhest full av energi, er det liten tvil om at både Herman Gundersen og Vesteinn har mye å se frem til når en ny stevnesesong står for tur.

Intet mindre enn tre ganger var Herman og Vesteinn øverst på pallen. Foto: Ingrid Marie Larsen.

Tekst: Anette Andersgård

Tilbake i manesjen

For Marte Skorgenes

fra Tresfjorden har islandshesten alltid vært en naturlig del av livet. Hun vokste opp i et miljø der hest var en selvfølge, og allerede som tiåring startet hun å konkurrere.

– Jeg er født og oppvokst i Tresfjorden,

så det var naturlig at det ble islandshest. Jeg begynte på rideskole, og derfra gikk det slag i slag. Jeg konkurrerte allerede da jeg var ti år, og siden junioralder har jeg ridd A-klasse. Mamma har alltid holdt på med hest, og drømmen hennes var at en av oss ungene skulle starte. Jeg ble bitt av basillen, og jeg holder på ennå, forteller Marte.

Fra NM-gull til Danmark

Gjennom årene har det blitt mange gode opplevelser, men Marthe trekker særlig frem NM i 2016.

– Da ble det gull i T2, og det står igjen som et av de største høydepunktene. Senere, i mitt siste år som ungrytter, dro jeg til Danmark for å jobbe med hest og satse

for alvor. Jeg hadde en hest som fungerte utrolig bra, og det var en spennende tid, sier hun.

Så kom pandemien og satte en stopper for mye.

– Korona ødela mye i 2021. Jeg flyttet hjem til Norge i august og startet å studere. Da solgte jeg konkurransehesten jeg hadde i Danmark, forteller hun.

Fire år utenfor sporten

Etter Danmark ble det en lengre pause fra hestene.

– Jeg fikk låne en hest i 2022 for å ri et klubbmesterskap, men ellers har jeg egentlig hatt fire år uten å konkurrere. Det

var på grunn av studiene. Jeg flyttet til en ny by og økonomien var ikke god.

Likevel gledet hun seg alltid til ferier.

– Da kunne jeg komme hjem og trene hestene til mamma. Hun har travhester, og jeg fikk trene sammen med henne. Det holdt liv i interessen selv om jeg hadde pause fra konkurransene, sier Marte.

Hun brukte tiden på å studere sosiologi –tre år i Trondheim og ett år i Italia.

– Det var fint å få oppleve andre ting og vokse som menneske uten hest. Jeg lærte mye av det.

Veien tilbake

Comebacket begynte i november i fjor.

– Jeg hadde et semester med frie emner, og da bestemte jeg meg for at det var på tide å starte igjen. Jeg hadde trent Bragur frá Gásum litt da jeg var hjemme på ferie sommeren før, og fikk tilbud om å låne ham. Jeg kjente vi hadde så god kjemi, og det var synd om han bare skulle stå.

Det ble en hektisk tid med pendling mellom Trondheim og stallen, kombinert med studier og jobb.

– Det var travelt, men utrolig gøy. Endelig hadde jeg noe å drive med hver dag. Konkurransesesongen kunne godt ha vært lengre. Jeg fikk kragebeinsbrudd rett før sesongen, så det ble mindre ridning enn jeg skulle ønske, men det viktigste er at vi kom i gang.

NM-comeback

I helgen var Marte tilbake på NM-arenaen, denne gangen med Bragur.

– Målet vårt var å ha det kjekt. Vi har bare gått et lite innendørsstevne tidligere, så dette var hans første store stevne – og mitt første på lenge. Målet var at ting skulle fungere, og jeg er veldig fornøyd med tølten. Vi red til 8,17, og det er mye å bygge videre på.

Hun legger ikke skjul på at treningen har vært redusert i det siste, men hun tar det som en del av prosessen.

– Jeg var mest glad for at han oppførte seg så fint. Han er ikke en erfaren hest, så

målet var at han skulle være rolig. Og det klarte han.

Blikket fremover

Marthe har flere planer for seg selv og Bragur.

– Først og fremst satser vi på å holde oss skadefrie, både jeg og han. Jeg trener også noen av hestene til Elisabeth, som har mange unghester. I sommer har jeg jobbet på Ellingseter, og nå studerer jeg i Molde, så da går det an å kombinere det.

Målet er å utvikle ekvipasjen gradvis.

– Jeg håper vi kan A-kvalifisere oss, så vi får ri større stevner. Jeg har lyst til å satse på noen World Ranking-stevner. Overgangen fra fire år uten konkurranser til å ri seniorklasse er stor, så jeg tar det litt som det kommer. Når jeg er ferdig med studiene om to år, da er jeg tilbake for fullt, sier Marte med et smil.

Marte er fornøyd med NM-debuten med ny makker. Foto: Gry Elisabeth Visnes Nedal.

Tekst: Anette Andersgård Helle

Elin Johansen har brukt over tre tiår på å bygge opp det som nå er blitt et av landets beste salgsstaller.

Foto: Privat

Når drømmen nekter å slippe taket

For mange ryttere kommer motgangen i små doser: et dårlig stevne, en skade som krever litt tid, eller en hest som ikke utvikler seg som forventet. For Aasa Kristin Sandøy var det annerledes. I flere år red hun på en hoppe hun elsket, uten å vite at den bar på en skade som aldri ville bli bra.

– Hun hadde vært skadet mye lenger enn jeg var klar over. Vi sjekket henne mange ganger uten å finne ut av det. Jeg ga henne fri, prøvde å ri igjen, men det var aldri helt bra. Først etter fire–fem år fant vi ut hvilken skade det var, og da kom

beskjeden: hun blir ikke frisk, forteller Aasa Kristin.

Beskjeden var tung å ta imot. Hoppa hadde vært håpet, satsingen, selve grunnmuren i drømmen. Nå var alt over. Hun kunne

kanskje brukes til små skritteturer, men ikke mer. For Aasa Kristin, som alltid hadde båret på et ønske om å konkurrere, føltes det som å miste en bit av seg selv. – Jeg hadde ikke råd til å kjøpe ny

Tekst: Anette Andersgård Helle

hest. Prisene er helt vanvittige. Og jeg hadde en unghest, men hun var ikke konkurranseklar. Jeg følte jeg måtte starte helt på nytt igjen, flere år tilbake i tid.

Likevel skulle livet overraske henne. For drømmer har en egen evne til å finne vei –selv når man nesten har gitt dem opp.

Når Aasa Kristin ser tilbake, peker hun på skolegården i Skorgen som startpunktet.

– På baksiden av skolen gikk det hester. Ikke islandshester, men fjordinger og noen travere. Jeg tilbrakte alle friminuttene der. Det var mitt første, ordentlige møte med hest, sier hun.

Senere kom hun i kontakt med islandshestene.

– Jeg hadde en venninne i klassen som hadde en onkel med islandshest. Hun tok meg med, og jeg fikk prøve å ri. Jeg glemmer aldri den første gangen.

Ingen i familien var hesteinteressert, men miljøet i Tresfjorden var sterkt. Foreningshester gjorde det mulig å leie, delta på helgekurs og få erfaring. Bjørn Kjersem på hestesenteret drev med utlån og kurs, og det ble en naturlig vei inn.

– Jeg har egentlig aldri hatt andre raser. Jeg har ridd litt forskjellig, men det har alltid vært islandshest. Jeg ble tidlig fascinert, og jeg drømte alltid om å konkurrere. Jeg tror jeg skrek meg til min første hvite ridebukse da jeg var ti år.

Den første hesten

Som tolvåring fikk hun Baldur, sin første egne hest.

– Jeg var veldig heldig. Han var ingen topp konkurransehest, men en fantastisk turhest. Han var trygg og snill, og betydde alt for meg i ungdomsårene. Samtidig var det med Baldur jeg fikk prøve meg i konkurranser, og han ble den jeg red på gjennom ungdomsårene.

– Han hadde ikke spesielt gode gangarter. Han hadde små bevegelser, men han tøltet. Den gangen ble det arrangert travløp og masse forskjellig, og jeg var med på alt jeg kunne.

Gjennom voksenlivet fortsatte hun å konkurrere, men alltid med beskjedne forutsetninger.

– Jeg har aldri hatt topphester. Jeg har klart meg med det jeg har hatt råd til å kjøpe.

I 2011 kjøpte hun en eldre konkurransehest, mest for å lære.

– Jeg rakk bare et par sesonger med ham. Før livet tok en annen retning en periode.

I 2017 kom en ung hoppe hun hadde store planer for – Tiska fra Kleiva.

– Jeg konkurrerte på henne de siste årene, men så ble hun skadet. En skade hun aldri blir bra av. Det har vært mye stang ut, men jeg har ikke gitt opp. Drømmen har alltid vært der.

Da Árdur dukket opp

Etter skuffelsene hadde hun nesten innfunnet seg med tanken om at konkurransedrømmen var forbi. Men på et kurs i vinter nevnte Christina Lund at Árdur var til salgs.

– Jeg visste ikke engang at han var til salgs. Men da var frøet sådd. Jeg måtte prøve.

Etter en måned fikk hun sette seg opp i salen.

– Jeg var solgt med en gang. Elisa Lund Iskov, som hadde ridd ham før, instruerte meg. Hun kjenner hesten godt, og Árdur svarte så godt på hjelperne. Det var akkurat det jeg trengte – en hest som bare svarte. Da var det bare å dra hjem og skrape sammen hver eneste krone.

Den første tiden med Árdur

Men den første tiden som eier ble ikke helt som planlagt.

– Jeg prøvde ham først i februar. Elisa ville ri ham på et stevne, og avtalen var at jeg kunne hente ham etter Østlandsmesterskapet. Jeg hadde ridd lite de siste årene og ville ikke stresse med å konkurrere siden sesongen allerede var startet. Jeg ville bare kose meg og bli kjent med ham.

Da Elisa gjorde det så bra på Østlandsmesterskapet, fikk hun ri videre. Det ble både Midt-Norsk og NM.

– Hun gjorde det bedre med ham enn med sin nye hest. Og hun ble tatt ut til VM. Litt rart å være hesteeier, men hesteløs. Samtidig veldig stas.

Hun fikk være med som groom og oppleve innsiden av VM.

– Det var en spennende reise og moro å være en del av det. Selv om det var uvant å ikke ha ham hjemme, var det stort å få være med.

Etter VM kom han endelig hjem. Allerede før mesterskapet hadde hun meldt seg på gæðingakeppni – for å pushe seg selv utpå banen igjen.

– Nå er debuten overstått, og det føles utrolig godt.

Løland er et flott anlegg sør i Norge. Foto: Privat

NM med Árdur I Tresfjord debuterte hun og Árdur sammen på NM.

– Jeg greide å ri meg inn i en B-finale i B-flokk. Jeg var veldig fornøyd med det. Første gangen var jeg utrolig nervøs, men heldigvis hadde jeg hjelp av Elisa. Det var litt rart å bytte roller – plutselig var det jeg som satt på hesten, og hun som sto på bakken.

For en som i mange år har ridd femgang, var det uvant å stille i firegang.

– Jeg har ikke ridd firegang på 20 år. Det er en helt annen opplevelse. Men jeg koste meg. Man har litt bedre tid i firegang, mens i femgang skjer alt så fort. Jeg sitter igjen med en god følelse og gleder meg til å fortsette.

Veien videre

Planene framover er tydelige.

– Han er i god form, og jeg skal holde ham der. Vi har mye fjell og klatreturer som styrker ham. Jeg har meldt oss på kurs med Erik Andersen, og håper å få Christina hit igjen også. Og så blir det

mange stevner lokalt, både høstcuper og vintercuper.

For henne handler det like mye om utvikling som resultater.

– Jeg har lyst til å ri for egne rekorder, sjekke mitt potensial som rytter og bli bedre. Finaler er alltid en drøm, men først og fremst handler det om å utvikle seg.

Lidenskapen som jobb

Hestene preger ikke bare fritiden. Siden 2007 har hun jobbet i Agria Dyreforsikring.

– Det er en bonus å kunne jobbe med hestefolk hver dag. Jeg får høre historiene deres, og det er det som gjør jobben spennende.

Hun vet hvor viktig forsikring kan være.

– Veterinærkostnader har blitt dyre, og hestene koster mer. Uten forsikring kan mange ikke gi hesten hjelpen den trenger. Jeg har selv hatt bruk for forsikring, og da jeg skulle kjøpe ny hest, var det helt avgjørende.

Hun ser at stadig flere blir mer bevisste.

Tekst: Anette Andersgård

– Mange ser på hesten som et familiemedlem. Da ønsker de å stille opp. Jeg får ofte høre fra kunder som er takknemlige. Det gjør inntrykk.

En ny sjanse

For Aasa Kristin har veien vært lang, full av både oppturer og skuffelser. Men én ting har aldri endret seg: kjærligheten til islandshesten.

– Jeg har hatt mye stang ut, men jeg har aldri gitt opp. Nå føler jeg at jeg har fått en ny sjanse.

Og med Árdur har hun funnet noe hun lenge hadde savnet: håpet og gleden over å ri mot nye mål.

Helse, bærekraft og gaangarter

Islandshestdagene

på Wången er et møtested for alle som elsker islandshester. Arrangementet gjennomføres nå for tredje året, og vil, akkurat som tidligere år, inneholde en blanding av foredrag og clinics, kombinert med konkurranser med ekvipasjer på alle nivåer.

Islandshestdagene på Wången er et møtested for alle som elsker islandshester. Arrangementet gjennomføres nå for tredje året på rad, og vil, akkurat som tidligere år, inneholde en blanding av foredrag og clinics kombinert med konkurranser med ekvipasjer på alle nivåer.

– Det vil være noe for alle islandshestfolk, fra hobbyryttere til profesjonelle, sier Ulrika Backan, lærer på hippologprogrammet ved Wången.

Årets tema er «Helse, bærekraft og gangarter», og skal vise hvordan utdanning av både hest og rytter er veien til å muliggjøre god dyrevelferd for hesten. Hovedforeleser er Izabella Granswed-Billow. Izabella er spesialist innen ortopedi og kiropraktikk på hest, samt landslagsveterinær siden 2017. Hun skal holde to clinics med temaet «Fra hvile til konkurransebanen – med hestens beste i sentrum».

– Vi kan bli flinkere til å lese hvordan hestene har det, tilpasse

og variere treningen deres etter et mer individtilpasset opplegg, sier Izabella Granswed-Billow.

I tillegg til dette vil besøkende få se interessante clinics med flere av Sveriges fremste ryttere, og på konkurransesiden er Gaedingalist tilbake som helgens høydepunkt med direktesendt finale lørdag kveld. Konkurransen vil være på tre vanskelighetsnivåer, fra nivå én til tre.

– Til nivå tre inviterer vi ryttere, men til nivå én og to er alle velkomne til å melde seg på, tipser Ulrika Backan.

I tillegg til oppvisninger og konkurranser vil arrangementet også by på muligheter for å knytte kontakter med trenere, ryttere og andre aktører innen hesteverdenen.

– Noe av det beste er jo faktisk å få treffes, mange av oss sees jo bare på Sport-SM og

her på Wången, og da får vi sjansen til å være sammen, hygge oss, snakke mye hest og spise skikkelig god mat på vertshuset, sier Ulrika Backan.

Programmet er under utarbeidelse, og Wången vil i løpet av september komme med flere programpunkter.

– Vi kan love at helgen som vanlig blir meget innholdsrik. Akkurat nå jobber vi med en spennende miniworkshop-idé for fredagen, der deltakerne skal være med på praktisk utforskende læring i små grupper, sier Ulrika Backan.

Wångens islandshestdager finner i år sted 24.–26. oktober.

Fra nybegynnere til VM-rytttere på Kvistli

For åttende gang ble Fjellfestivalen arrangert 21. til 24. augst på Kvistli islandshester i Folldal.

Der deltok det medlemmer fra 12 ulike klubber. Fra Faxi kom en deltaker. I andre enden var Gandur med 10 og Sleipnir med 11 deltakere.

Totalt var det 79 påmeldte da fristen

gikk ut. Sammen med hjelpere på Kvistli og en og annen etternøler som dukket opp, var det til slutt om lag 100 ryttere som deltok. Det ble gode dagsturer både fredag, lørdag og søndag, og været ble bare finere og finere. En del vind og nokså kjølige kvelder ble oppveid av sol og oppholdsvær på dagtid.

Det er spektakulært å oppleve 100 hester i flokk og følge - det bør enhver som på et eller annet vis er interessert i hest unne seg å oppleve. Foruten turene var hovedattraksjonen på Fjellfestivalen i år Christina Lund holdt som holdt en demo med selveste Lukku Blesi. Bare 14 dager tidligere ble de nummer to i firegang på

VM i Sveits. Temaet for demonstrasjonen var "Veien fra egen avl til VM".

På kveldene var det levende musikk, tilløp til dans, god mat, konkurranser og mye latter. Hlynur, som fyller 40 år i år, sto som vanlig for kiosken. De serverte cowboyfrokost til overnattere i telt, hestehengere og campingvogner, og sørget ellers for påfyll gjennom dagene.

Fjellfestivalen er et arrangement Kvistli gjør på oppdrag fra utvalget BUF - Barn, ungdom, fritid - i NIHF. Målet er å legge til rette for turopplevelser og hestefelleskap utenom det vanlige, og gi mulighet til å invitere med seg folk som er nysgjerrige

Tekst: Heidi Andersen. Alle foto: Jarle-Henning Storsveen

på å ri. På Fjellfestivalen kommer folk som ikke har ridd før i det hele tatt, til altså, VM-ryttere.

En stor takk til vertskapet, Morten og Anne Ma Sæterhaug, og alle deres gode hjelpere. Man skal lete lenge etter mer inkluderende, proffe, gjestfrie, kunnskapsrike og på alle måter positive verter! Takk for denne gang.

Norge på langs

Klubbhesterskap under åpen himmel

I denne spalten kommer vi til å gjengi

oppslag fra landets lag og foreninger som er aktive på sosiale medier.

Og oppfordringen er klar. Tips oss!

Vi starter i sør og et klissvått klubbmesterskap i Hrani.

Lørdag 13.september kl 09:00 arrangerte de årets klubbmesterskap og det som mest sannsynlig er årets blauteste happening. Klubben melder at de fikk myyye nedbør den dagen, så banen ble satt skikkelig. Men den bestod med glans. Tross mye regn så var stemningen på topp og folk og firbente koste seg.

- Vi hadde topp dommere, en meget dyktig speaker, åpen kiosk og fantastisk flotte og dyktige ekvipasjer.

Årets klubbmestere ble:

Barn - Julie Fiane Støylen (Mari Fiane)

Ungrytter firegang - Selma Rún

Nye

Sigurðardóttir

Ungrytter femgang - Herman Gundersen

Senior firegang - Viktoria Christense Skarstein

Senior femgang - Katrine Jåvold Svantesen

Årets Featherprize gikk til to ryttere i år og det ble Selma Rún Sigurðardóttir og Herman Gundersen som fikk den gjeve prisen.

klubbmestere i Glói

Også Glòi Islandshestforening har arrangert klubbmesterskap.

Dette ble årets klubbmestere i kombinasjonene.

C-klasse

Firgang barn: Mia Skavhaug og Atgeir fra Margretarhofi

Firgang ungrytter: Isa Emilie Olsø og

Garpur fra Bujord

Firgang senior: Betty Margrethe Steinsvoll og Samba fra Meråkerfjell

B-klasse

Firgang ungrytter: Hedda Finseraas

Moldestad og Drengur fra Stall Kjersem

Firgang senior: Tone Beate Gjerstad og Þristur fra Lian

A-klasse

Firgang junior: Tine Olea Vegarsdatter og Hrafntinna fra Blesastöðum 1A

Firgang ungrytter: Bina Johanne Ramlo og Kongur fra Sunnuholti

Femgang ungrytter: Hedda Finseraas

Moldestad og Adam fra Árheimum

Vinner av feather prize: Johanne Graadal

Feirer 50 år

I Gandur forbereder man seg på fest, for der er klubben 50 år i år.

- Vi har gleden av å invitere deg til en festkveld for å feire vårt 50-års jubileum, inviterer de.

Det skal finne sted på Samfunnshus Vest på Røa Torg lørdag 25.oktober klokken 18.

Det lokkes med en kveld med mimring, skravlig og forskjellige underholdningsinnslag utover kvelden. Dessuten er det lovet deilig mat og kaker. Og best av alt, alle er velkomne.

Hrimnirstevnet er tilbake

Det ble dessverre ikke noe Hrimnirstevne i 2025. Men fra klubbens styrereferat sakser vi:

- Hrimnirstevnet 2026. Vi søker om helgen 4. til 7. juni.

Dermed går det mot comeback for det som har vært et av flaggskipene for norske stevner. Og mye skjer på banen på Myremoen der driftige medlemmer jobber iherdig dugnad dag på dag for å få anlegget i så god stand som mulig.

Unghestskue på Hjerkinn

Hlynur ønsker velkommen til unghestskue 17. - 19. oktober. I år er det avlsdommer Gisli Gudjonsson som kommer til fjells. Arrangementet blir på Hjerkinn Fjellstue og Fjellridning.

Gudjonsson er avlsdommer i tillegg trener og avler. Gisli har stor fagkompetanse på islandshest og dømmer avlsvisninger og unghestskuer blant annet i Sverige, Tyskland og Island.

Avl og kåringer er heldigvis noe mange har stor interesse for og vil lære mer om. Vi i Hlynur vil gjerne bidra til at denne kunnskapen blir større. Derfor vil vi invitere til et spennende foredrag på fredagskveld hvor vi fordyper oss i: « Avlsdommer, hvorfor er det viktig? Og Hvilke opplysninger får vi ved å avlsdømme hesten vår?»

I tillegg vil Gisli forklare bruken av bedømningssystemet Icefoal.

- Det vil bli plass til spørsmål og forhåpentligvis noen gode diskusjoner underveis. Vi anbefaler alle som har interesse for islandshest å delta. Etter foredraget blir det servering av middag og sosialt samvær. Nærmere informasjon kommer senere, melder klubben.

Påmeldingsfristen er 10. oktober.

Ida Amalie Hansen buf@nihf.no

Barn, Ungdom og Fritid

Sommeren nærmer seg slutten, og vi i Buf håper mange har hatt fine hesteopplevelser i ferien.

I august ble det også arrangert Fjellfestival hos Kvistli Islandshester i Folldal. Der ble det flotte rideturer, godt sosialt samvær og fine kvelder rundt bålet – takk til alle som kom og bidro til ei hyggelig helg.

Tre norske jenter har denne sommeren fått en opplevelse de sent vil glemme, da de deltok på FEIF Youth Camp på Island sammen med ungdom fra en rekke andre nasjoner. Med Camilla Onshuus som stødig country leader, har de vært med på et variert program fullt av både hest, kultur og nye vennskap.

Rasmus B. Jensen

avl@nihf.no

Ine Smedbakken

du@nihf.no

Et av høydepunktene var “Evening night”, der hvert land presenterte noe unikt fra sin kultur. De norske deltakerne delte ut brunost, arrangerte quiz om Norge og skapte god stemning og som en morsom kontrast fikk de selv lære å danse rumensk folkedans.

Uka bød også på ridetur i det islandske landskapet, besøk på gårder, og masse sosialt. Campen gir unge ryttere sjansen til å lære mer om islandshesten internasjonalt, utveksle erfaringer og bygge vennskap på tvers av landegrenser.

Takk til jentene våre som representerte Norge på en flott måte – vi håper opplevelsene og vennskapene varer livet ut!

Avl

Avlsutvalget vil gjerne takke alle som har støttet avlsvisningene i 2025 – klubbene, hjelperne, oppdretterne, eierne og rytterne. Vi har i år sett en økning i antall viste hester, og flere nye ryttere har deltatt på avlsvisningene. Avlsutvalget håper på at vi kan fortsette denne positive utviklingen i 2026.

På VM i Sveits hadde Norge tre hester med. Det er en stor jobb å avle, klargjøre, komme til en avlsvisning, bli tatt ut og reise til VM. Avlsutvalget vil gjerne takke alle som var med på VM laget.

Høstens aktiviteter i Avlsutvalget består av oppdatering av avlsplanen og planlegging av vinterens avlsarbeid i NIHF. Tradisjonelt har flere klubber arrangert føll- og unghestskuer, noe Avlsutvalget gjerne vil oppfordre alle til å delta på. Dette er en veldig fin møteplass for alle med interesse for islandshester, og ikke minst for alle oppdrettere av islandshester.

Dommerutvalget

Sportsutvalget

Da var sommerferien over og de fleste er vel tilbake i normalt gjenge. Dette har vært en veldig innholdsrik sommer når det kommer til sportsarrangementer. NM på Biri gikk av stabelen i starten av Juli år som i fjor var det Sleipnir som var arrangør. Her fikk vi flotte resultater og Norgesmestere ble kåret. Gratulerer til medaljører og alle andre med flott innsats! Tradisjonen tro, ble det også arrangert «Barnestevne under NM» Gratulerer til alle deltagere her med innsatsen! Takk til rekruttlandslagsryttere som stilte opp som faddere. Dette er viktig for rekrutteringen!

Personlig er jeg litt bekymret for rekrutteringen. Tidligere var det gjerne 20-30 deltagere på dette stevet. I år var det 6 stk. Juniorklassene er heller ikke veldig fyldige. 16 ekvipasjer i denne aldersklassen. Totalt sett er det bekymringsfullt og her må vi alle legge hodene i bløt for å snu denne trenden. Viktig at vi fyller på både i bredde og med fremtidige landslagsryttere.

Dere finner egen artikkel i bladet om NM. Takk for vel gjennomført mesterskap til dere i Sleipnir. I starten av august ble det arrangert VM i

Birmenstorf i Sveits. Norge stilte med fullt lag. Alle gjorde en hederlig innsats og prikken over i’en for oss var selvfølgelig den flotte firgangsfinalen som endte med dobbelt norsk!

Jeg vil gratulere hele det norske laget og lagledere med flott innsats i Sveits. Dere representerer NIHF på en flott måte! Jeg vil og takke for fine stunder sammen med dere i Sveits. Komplette resultater kan man finne på IceTest NG. Fyldige reportasjer finnes i dette bladet.

Så litt fremover – hva skal det jobbes med nå:

- NM Gædingakeppni hos Vestnes i Tresfjord, første helga i september

- Møte sammen med NRYF for å se om vi kan klare å tilpasse deres konkurransereglement, KR1 til vårt regelverk og lage en felles plattform. (August)

- Evaluering av VM og landslagsåret – hva funker og funker ikke, hvordan gjør vi det videre. (August)

- Forberedelser til lokallagsmøte i november

- Neste års aktiviteter

- Stevnestrukturer

Kompetanse og kommunikasjon

Siden sist har utvalget jobbet for å få god dekning av NM og VM på SOME. Vi er svært takknemlige for de som har vært med å bidra til innhold under begge mesterskapene, og er så glade for at dere medlemmer også er så flinke til å tagge NIHF når dere er med på ulike aktiviteter. Det var også flere som delte av sine opplevelser med Fjellfestivalen, og det er så gøy å få følge med selv om man ikke har mulighet til å dra selv.

I juli ble kombinert A- og B-instruktør gjennomført på det flotte anlegget til Elin Johanssen på Løland. Erik Andersen veiledet deltakerne og balanserte godt kursene. Hele fem deltakere på B-instruktør bestod eksamen. I skrivende stund forbereder A-instruktørgjengen seg til eksamen første helgen i september.

Når vi nå går høsten i møte, ser vi frem til bærekraftig hesteholdskursene som holdes i oktober og november, hos Sleipnir og hos Hrimfaxi. I skrivende stund er invitasjonene på vei til å bli publisert. Videre jobber vi med de siste detaljene for det kombinerte dommer- og instruktørseminaret, med Olil Amble og Susanne Braun som foredragsholdere, på Biri, 10.-12 oktober helgen.

Til slutt er vi så glade for alle dere som husker å tagge og deler det dere er med på. SOME gir oss alle en super mulighet til å få innblikk i det som skjer. Er du på stevne, en barnedag i klubben, en fellestur på stranden eller i fjellheimen – fortsett med å dele det med resten av islandshest-Norge.

SPORT

Torgeir Strøm sport@nihf.no

Anja Aurenes kku@nihf.no.

SPONSOR

La opp etter VM

Han forsvarte verdensmestertittelen fra 2023 på årets VM. Det ble deres siste mesterskap.

Svenske Caspar Logan Hegardt ble verdensmester i femgangskombinasjonen på Oddi från Skeppargården tidligere i august, den samme tittelen han tok under VM i 2023.

I et intervju med Eiðfaxi.is lettet Logan Hegardt på sløret om fremtiden med Oddi, som nok kom som et sjokk for flere.

- Det føles utrolig å forsvare tittelen. Han er en god femgjenger med god pass. Dette var vårt tredje VM, siden 2019, men dette blir vårt siste mesterskap noen gang.

Han skal nå pensjoneres.

- Det er morsommere å gå ut med et smell som dette, enn å dra han til nok et mesterskap. Etter årets VM blir han pensjonist, avslørte han.

- Trodde vi skulle bli gamle sammen

Vallaken tok gull for Sverige under VM i 2019. Siden skulle han bli nordisk mester og

ta flere gull på svensk mesterskap. Nå er han ikke mer.

Kopar frá Sunnuhvoli ble i 2019 verdensmester i femgangskombinasjon for unge ryttere sammen med sin daværende eier, Elsa Teverud fra Sverige. I 2020 fikk han ny eier i Amelie Segerström.

Illustrasjonsfoto

Koronaen herjet, og deres første mesterskap sammen ble Nordisk i 2022. Der tok de et gull, et sølv og en fjerdeplass. Året etter red Segerström sitt første VM,

hvor hun tok en bronse og en sjetteplass. Sjansen på gull i femgangskombinasjonen røk da hun mistet en sko i tøltuttaket sitt.

Siden ble det enda et nordisk mesterskap, samt flere svenske mesterskap hvor de gjorde det bra. Men nå er reisen slutt, og et spark i luftegården skulle til slutt koste ham livet.

- Noen ganger er livet altfor urettferdig! Jeg trodde vi skulle bli gamle sammen. Det var jo du og jeg. Jeg er så utrolig takknemlig for den tiden vi fikk sammen. Du formet meg ikke bare som rytter, men også som menneske. Du lærte meg å våge å drømme, kjempe hardt og aldri gi opp. Sammen gjorde vi alt man kan gjøre. SM-gull, NM-gull, VM-bronse, Rudolf på Friends, galopperte uten sal over jordene og spiste masse pepperkaker. Du er min “once in a lifetime horse”! Min beste venn og største trygghet. Tomrommet du etterlater deg er så enormt, og det føles som en del av meg forsvant da du gjorde det. Takk til hele teamet på Mälarkliniken for at dere var der helt til slutt,

Solgt etter halvannet år

Praktfulle Kalmo Gård ble lagt ut for salg for halvannet år siden. Nå er det enorme anlegget tilrettelagt for trening av spesielt islandshest solgt.

Det skulle ta halvannet år før den praktfulle gården i Lier skulle bli solgt.

Kalmo Pedersen bygde opp det som blir beskrevet som et av landets

flotteste anlegg for islandshest. Pedersen kjøpte gården i 2012, da hun kun var 23 år gammel. Hun brukte så fire år på å sette stallen i stand slik hun selv ønsket og drømte om. 2016 ble året de første hestene flyttet inn.

Den flotte anlegget har fire etasjer for oppstalling, rehabilitering av hest, karantenebokser, salrom, paddocker, store beiter og egen ovalbane.

I forkant av salget snakket hun med Lierposten.

- Det har vært kjempespennende å utvikle gården. Det er en livsstil, og har kostet

mye, både tid og penger, men tanken var jo at jeg skulle bo her resten av livet. Og så blir det ikke sånn da, sa hun den gang.

Gården ble nå, etter halvannet år på markedet, solgt for 15,3 millioner. Den 112 dekar store tomten lå ute til 19,5 millioner kroner. Håvard Halfdan Grimsmo og Lise Sundem er kjøperne. De driver fra før Ask gård Holding AS.

Gjør deg klar til Landsmót på Hólar

Forberedelsene til Landsmót 2026 på Hólar er i full gang. Forrige uke møttes organisasjonskomiteen på Hólar sammen med representanter fra Hólar universitet og LHs byggekomité for å se over de forbedringene som har blitt gjort på konkurranseområdet denne sommeren.

Det er trygt å si at området ser bra ut

sammen med en ny adkomstvei som kobles direkte til hovedbanen. Dette sikrer en god flyt i konkurransen og utmerkede forhold for rytterne. En ny, lett tilgjengelig handicap-parkering har blitt lagt til, med god utsikt til arrangementene. I tillegg har alle banene fått nytt dekke, og det er gjort diverse mindre oppgraderinger.

Arbeidet med å forbedre bygningene og omgivelsene har også startet. Dette vil fortsette til våren, sammen med oppgraderinger av paddockene ved

husk at du har tilgang til tølt.no

hester, ryttere og gjester være i topp stand.

Samarbeidet har vært strålende – et felles løft mellom Hólar universitet, Skagafjörður kommune, lokale bedrifter og rideklubben Skagfirðingur går svært bra.

Billetter er allerede til salgs på landsmot.is, og salget har fått en god start. Et spesielt forhåndssalgstilbud er tilgjengelig ut året. På nettsiden finner du også informasjon om overnatting

Tekst: Agria Dyreforsikring

Høst- og vintermørket øker risikoen for påkjørsler på rideturer, men også under ut- og innslipp i nærheten av trafikkerte veier. Refleks er en enkel måte å øke sikkerheten, både på hesten din og deg selv.

Vanlige bortforklaringer til at man ikke bruker refleks er at man kun skal ri en kort tur og at man rekker tilbake før mørket kommer eller at gatebelysningen holder. Men alle som har sittet bak et bilratt vet hvor fort sikten forsvinner, selv i skumringen og med gatebelysning.

I mørket er en hest uten uten refleks i beste fall synlig på 25–30 synlig meters

avstand. Med reflekser øker du avstanden til 140 meter. Da rekker bilister å senke farten og holde avstand.

Hvor mye refleks bør du bruke?

En viktig huskeregel er at refleksene skal være synlige både bakfra, forfra og fra siden. Jo mer refleks, desto mer synlige er dere.

Vi anbefaler å minimum bruke refleks på grimen/hodelaget, på dekkenet samt på hestens bein. Beinrefleks er godt synlig for bilister ettersom de ser bevegelsene. Bruk også gjerne noen lamper/lys. Når det gjelder deg som rytter bør du minimum bruke en refleksvest. Ha også gjerne refleks på hjelmen.

KAN REDDE LIV

Refleksens holdbarhet

Med turer i all slags vær blir refleksene fort slitt. Derfor er det viktig å jevnlig sjekke at refleksen fungerer. Det kan du gjøre på følgende måte:

1. Sammenlign den gamle refleksen mot en ny i et mørkt rom eller utendørs i mørket.

2. Lys på refleksene med en avstand på fire meter med en lommelykt.

3. Sammenlign forskjellen: Hvis den gamle refleksen er merkbart dårligere er det på tide å bytte den ut.

Reflekser som blir utsatt for fuktig vær og vind blir fort slitt. Hvis refleksen i tillegg får riper og bruksmerker mister den raskt refleksevnen. For å sjekke at refleksen gjør nytten sin kan du ta reflekstesten regelmessig.

Husk også at reflektorene ikke vil fungere om refleksen er møkkete. Det er derfor viktig å tørke av refleksene før og etter turen hvis de har blitt skitne.

Kontaktpersoner lokallag

Arvakur:

Kim Karlsen Tlf: 40 48 59 96 kilkarlsen@gmail.com

Baldur:

Bjørn Andersen bjo-kran@online.no Tlf: 90 77 63 50

Fakur:

Kitty Solberg Gulløy fakur.leder@gmail.com

Faxi:

Kari Adele Staupe Våge Tlf: 98 07 18 76 k_staupe@hotmail.com

Freyfaxi

Rakel Bunes

Tlf: 917 08 228 rakel.brunes@gmail.com post.freyfaxi@gmail.com

Fengur

Mathilde Rosenvinge Høyem Tlf: 454 94 570 mathilderh@hotmail.com

Gandur:

Anine Lundh Tlf: 924 31 558 aninelundh8@gmail.com

Geysir:

Reidun Aaker Tlf: 99287854 Aaker@gmail.com

Gladur

Kathrine Moi Tlf: 924 71 740 leder@gladur.org

Gloi

Rebekka Morset Tlf:  922 12 349 rebmo@trondelagfylke.no

Gustur

Kamilla Solberg Tlf: 93289087 Gustur.islandshestlag@gmail.com

Hekla

Felix Schøyen Tlf: 90268715 leder@hekla.no

Hlynur

Hilde Orkelbog Madland Tlf: 416 31 453 hlynur1985@hotmail.com

Hrani

Terje Gundersen Tlf: 9762981 tg@opsas.no

Hrappur

Karianne B. Andreassen bokestad.andreassen@gmail.com Tlf 41322388

Hrimfaxi

Trine Bergum Tlf: 415 71 958 kitti-r@online.no

Hrimnir

Mona Fjeld Tlf: 93400285 mona@fjeldmedical.com

Hugljufur

Annveig Veum Aas fruvaas@hotmail.com

Hørdur

Marit Svalastog Sperre Tlf: 97629884 hordurleder@gmail.com

Isafold

Per Oddvar Rise Tlf: 958 95 240 leder@isafold.no

Jøkull: Liv Fredskild Tlf: 99469296 liv.fredskild@live.no

Røkkvi

Kristina Madsen Tlf: 941 54 647 kristinamadsen@live.no

Saga

Margrethe Engeland Tlf: 413 85 036 mengeland@hotmail.com

Sleipnir

Håvard Dønnum haavard@brolykke.no

Stormur

Tina Oppen Mobil: 95703600 tinaoppen@gmail.com

Sunna Monika Kaald tlf: 98205353 sunnaislandshestforening@gmail.com

Vestnes: Finn Helge Stene tlf: 47 99 21 69 55 post@vihf.no

Vestri

Veronica Hefezi veronicahafezi@hotmail.com

Vidir

Ann Hilde Hartvigsen Holmen 14, 9518 Alta Mobil: 97483293 An-hi@hotmail.com

Vikingur

Lene Wilhelsen lenewilhelm@hotmail.om

Villingur

Brit Marit Fossan Knudsen Tlf: 98 07 30 37 post@villingur.com

TROMS OG FINMARK

1 Vidir

2 Vikingur NORDLAND

1 Freyfaxi

2 Hrappur

TRØNDELAG

1 Gloi

2 Sunna MØRE OG ROMSDAL

1 Vestnes

2 Vestri VESTLAND

1 Jøkull

2 Gustur ROGALAND

1 Faxi

2 Villingur

3 Isafold AGDER

1 Gladur

2 Hrani

3 Hrimfaxi

4 Saga

VESTFOLD OG TELEMARK

1 Hugljufur

2 Hørdur

3 Fakur

4 Arvakur

5 Stormur VIKEN

1 Geysir

2 Hrimnir

3 Røkkvi

4 Hekla

5 Baldur OSLO

1 Gandur

INNLANDET

1 Sleipnir

2 Hlynur 5 4 1 2

Kontaktpersoner NIHF

Kontaktpersoner i NIHFs styre og utvalg

Leder: Steinar Myhre

Tlf: +47 928 51 253 | E: leder@nihf.no

Nestleder: Heidi Andersen

Tlf: +47 971 85 335 | E: nestleder@nihf.no

Organisasjonssækretær: Anine Lundh

Tlf: +47 924 31 558 | E: post@nihf.no

Sekretær: Hanne Haugan

Tlf: +47 952 33 449 | E: sekretaer@nihf.no

Stambokfører: Nils Ole Gilde

Norsk Islandshestforening, Stambokkontoret

Postboks 34, 3831 Ulefoss

Tlf: +47 359 45 000 | E: stambok@nihf.no

Utvalg avl

Leder: Rasmus B. Jensen

Tlf: +47 923 15 220 | E: avl@nihf.no

Medlem: Veronica Hafezi | Marit Glærum

Dommerutvalget

Leder: Ine Smedbakken

Tlf: +47 986 04 227| E: du@nihf.no

Medlem: Stigur Sæland | Liv Runa Sigtryggsdottir

Utvalg barn/ungdom/fritid

Leder: Ida Amalie Hansen

Tlf: +47 472 89 238 | E: buf@nihf.no

Medlem: Rachel Steen | Tormod Bryn

Medlem/ungdomsrepresentant: Sverre Strøm

Sportsutvalget

Leder: Torgeir Strøm

Tlf: +47 908 93 963 | E: sport@nihf.no

Medlem: Gro Anita Tollefsen | Sissel Katrin Ellingseter

Utvalg kompetanse og kommunikasjon

Leder: Anja Aurenes

Tlf: +47 472 89 238 | E: buf@nihf.no

Medlem: Ina Cecilie Riis | Malene Haugedal

Kontrollkomite:

Regnskap:

Valgkomite

Leder: Iren Haugan

Medlem: Morten Sæterhaug | Kristin Toven | Liz Lauritzen

Redaksjonen vil gjerne ha tips, stoff og bilder fra nær og fjern. Vi må imidlertid forbeholde oss retten til å redigere innsendte innlegg.

Redaktør: Stein Larsen, Tlf: 901 93 048 Frivollveien 80, 4877 Grimstad post@hestesportmedier.no

Annonseinfo:

Islandshestforum: Bakside kr 7000,Helside kr 6000,Helside side 2 kr 6500,Halvside kr 3500,Kvartside kr 2500,Rubrikk kr 200,-, Ikke inkl. logo på nettsiden Prisene er eksl. mva og inkluderer logo nettsiden

Annonser på nihf.no: Kontakt redaktør Stein tlf: 901 93 048

E-post: post@hestesportmedier.no

Neste deadline: 17. november

Adresseendring gjøres i Folkeregisteret og meldes til klubben

Design: Ida Kathrin Nielsen, Hestesportmedier produksjon AS

Trykk: ATL grafisk, Tlf: 48 11 36 96, gabriele@atlgrafisk.no

Returadr: Norsk Islandshestforening

c/o Accountor Hamar AS Aluvegen 95

2319 Hamar