Islandshestforum nr 2 2025

Islandshest

Medlemsblad for Norsk Islandshestforening

Nr. 2 2025 - Årgang 42

STOR TAKK TIL VÅR

Redaktøren

Glede og optimisme

Noe av det jeg alltid så frem før, var pinsestevnet i Seljord. Ikke bare fordi det var konkurranser og spenning med familiemedlemmer i aksjon. Det var mer stemningen, miljøet og hyggen. Det var ikke så alvor. Det var sosialt, avslappet og enormt god stemning. De siste årene har stevnet haltet. Etter å ha vært innom for å lage noen reportasjer de to siste dagene de siste 2-3 årene, har jeg reist fra Seljord med en uggen følelse. En følelse av at det gikk feil vei. Jo da, det var mange gode gamle venner og sosialt tilsnitt, men det var noe som manglet.

Den følelsen hadde jeg ikke på vei hjem i år. Snarere var det glede og optimisme på islandshestens vegne som kvernet i bakhodet. For selv om det ikke står noen aktive konkurransehester på stallen her akkurat nå, er ikke hjertet for islandshesten blitt noe mindre. Så ønsket om at miljøet og rasen skal vokse, er like sterkt. Derfor ble jeg inderlig glad i år.

Glad for å se så mange ukjente fjes, glad for å føle på en god stemning, smil og latter, litt mer avslappet holdning og nye baner. Å se gamle travere som fortsatt drar lasset og får med seg nye aktive, gleder. Og med World Ranking-klassene ble det også virkelig mange flotte hester å se på. Det med en fantastisk miks av to- og firbente på vei opp og frem, skapte den gamle magiske pinsestemningen. Det er jo så man skjønner noen av menighetene her i bibelbeltet kaller seg pinsemenigheter...

Løsningen med matservering ga også et strålende tilbud til en fin pris. Kanskje noe av det viktigste. I dyrtiden vi lever i, skal og må man legge tilrette for et tilbud så mange som mulig kan se seg råd til. Det er bare å takke alle som står bak og ikke minst de 252 som meldte seg på. De som ikke var klare for Seljord i år, må bare hukke av for neste år.

Sommeren står for døra sies det. Ikke mye tyder på akkurat det på gradestokken. Men etter regn kommer sol. Det er bare å ønske god sommer.

L Red.

Steinar Myhre

Leder i Norsk Islandshestforening

Kjære medlemmer!

Hei igjen. I skrivende stund står vi rett foran årets store dugnadsstevne, Pinsestevnet i Seljord. Dette er litt spesielt i år da det er 50 år siden vi arrangerte dette for førte gang i Pinsen. Det har vært aktiviteter og arrangementer for islandshest i Seljord før 1975, men for Pinsestevnet slik vi kjenner det i dag er det 50 års jubileum.

Pinsestevnet er det store dugnadsstevnet for NIHF og har samlet folk med interesse for islandshest fra hele landet gjennom to generasjoner. Mange av de som var

her første gang som barn og fikk oppleve stemningen, er sannsynligvis her også i dag med egne barn og deres hester. Veldig hyggelig og viser det beste av foreningen og hva vi kan få til når vi forener alle gode krefter. Det er mye logistikk og arbeid som skal på plass før vi kan ønske velkommen. Dette er bærebjelken i både vår forening og alt frivillig arbeid i idrettsnorge. Det er det samme arbeidet som gjøres rundt omkring i klubbene våre for å få arrangert store og små stevner og få endene til å møtes. Pinsestevnet kommer bare i tillegg til alt det andre. Uten denne innsatsen hadde det ikke vært mulig. Tusen takk til dere alle sammen.

Styret har jobbet intenst med å få det nye baneanlegget klart til pinsen. Vi har hatt tett og god kontakt både med Dyrskun og entreprenør, og gjort nødvendige tilpasninger underveis. Resultatet er at vi kan presentere et nytt flott anlegg for dere. Ny 250 m sportsbane, ny VM-bane og ny Gædinga bane med eget passpor. Det er prosjektert ny 300 m passbane også og den vil bli bygd så snart formalitetene er på plass. Alt tyder på at dette går i orden, men byråkratiet må få virke og

gjennomgå dette før vi kan sette spaden i jorda. Til dere som ikke hadde anledning i år, pass på til neste år.

God sommer og lykke til med alt arbeid dere legger ned for foreningen og sporten vår.

Hekta på islandshest?

- Det kom massive klager

Hrimnirstevnet

har normalt vært Norges største og mest populære. Men det ble ikke noe i 2025.

- Nei, dessverre. Vi hadde planlagt og vi hadde håpet. Men det kom noen tilbakemeldinger på anlegget vårt, som gjorde at vi valgte å vente til det blir helt ferdig. Vi fikk melding fra sportkomiteen at det var massive klager på banen, og at den var som en potetåker å ri på, forteller Hrimnir-leder Mona Fjeld.

Dermed fikk de heller ikke det nødvendige klarsignalet av sportkomiteen, som skal godkjenne banene for alle WR-stevner.

- Banen var jo helt ny når vi arrangerte stevne på den i fjor. Som de nye banene på Seljord i pinsen faktisk. Da var den for løs. Og for tung. Nå er den selvfølgelig mye bedre i år, men vi vil endre toppdekket på den. Vi har søkt spillemidler og venter på klarsignal. Hadde vi fått det avklart, ville vi

startet arbeidene og da kunne vi klart det til årets stevne, men vi turte ikke, forklarer hun.

Nå ser de fremover.

- Banen hadde ikke vært 100 prosent ferdig i år, uansett. Så da er det greit å vente.

Ikke heldig

- Hva betyr dette for klubben?

- Dette er ikke heldig for Hrimnir, og ikke for medlemmene. Medlemsmassen har sunket, men vi er på vei opp igjen. Vi prøver å bygge opp et godt og aktivt miljø oppe på Myremoen. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra mange. Så jeg tror dette blir veldig bra. Men det er klart at et Hrimnirstevne skal være bra for alle, sier hun.

Oppi motgangen er nye planer i ferd med å bli realisert.

- Vi fortsetter utbygging med 250 meter passbane inne på indre bane. Da blir det en P-bane for Gæddinga på Myremoen.

Det kommer til å bli megabra neste år. Vi har store byggeplaner sammen med travselskapet. For vi er ikke ferdige. Det blir også en stor dressurbane der. Det blir også muligens en tunnel fra hesteringen og under banen opp til ovalbanen, røper Fjeld.

Så langt er ikke all finansieringen på plass.

- Vi skriver søknader og får inn mye midler, så vi fortsetter med det.

Et av de beste

Det er med andre ord en langt fra slagen klubb.

- Det er vi ikke. Vi står på og ønsker å ha lage et av Norges beste anlegg. Det er klart at det tar tid å bygge opp et slikt anlegg, men det er vi klare for og vi har troa. Vi har et godt samarbeid med travselskapet, som også er kjempeviktig. De er veldig positive til at det er stor aktivitet der. De var faktisk skuffet, som oss, over at det ikke ble noe Hrimnirstevne i år. For det er god reklame for Myremoen, kommunen, og fylket, sier Fjeld.

Nytt anlegg:

Dyrskuen har lagt ut for NIHF

Steinar var også å se på konkurransebanen under Pinsestevnet.

I pinsen ble de nye banene i Seljord tatt i bruk. Litt løse, men langt bedre enn hva man kunne frykte med så ferske baner. Tilbakemeldingene er udelt positive. Ikke rart NIHF-leder Steinar Myhre smiler fra øre til øre.

Han spretter rundt som en jojo NIHF-lederen. Er det ikke banepleie, premieutdeling, rydding, eller transport av startbokser, så er det tid til å ri en klasse eller to.

Men så er det som han erkjenner. Ting er lettere når man står i en positiv vind, der kreftene trekker i samme retning, mot det samme målet. Og nå er straks det nye anlegget i Seljord ferdig. I pinsen ble det tatt i bruk. Når det får en vinter på seg og alt faller på plass, blir det enormt flott.

- Det har vært et veldig godt samarbeid med Dyrskun for å få dette til. Jeg er veldig imponert over velvilligheten deres. Vi har søkt på midler, men så langt er det Dyrskun som har lagt ut for alt sammen. Vi har prosjektert det og vi har

kostnadsberegnet det, men de har bidratt. Så er et samarbeidet vi nå ser resultatet av, sier han.

Gravplass

Det meste er klart, men det mangler fortsatt en ny passbane.

- Vi krysser over en gravplass der passbanene skal ligge. Den er gravd ut tidligere, men det gjør at prosjektet likevel må en tur innom fylkesmannen for å få det godkjent, forklarer han.

- Hva er det som er gjort her?

- Vi har bygd en helt ny sportsbane. De fleste kjenner jo til den gamle grusbanen. Den er historie. Nå er det bygd en ny litt øst for den. Samtidig er banen vridd

nord-sør, slik at den ligger i det nordøstre hjørnet på Dyrskuplassen. Der er det bygd en ny 250 meter sportsbane, med internasjonale mål. Samtidig er VM-banen oppgradert og blir en p-bane, forteller Myhre.

- Hva slags muligheter åpner dette?

- Dette setter jo egentlig ingen begrensninger. Forventningene fra Dyrskun er at vi bruker anlegget mer og at det kommer flere arrangementer hit. Så jeg tenker at det å arrangere Nordisk Mesterskap ligger i korta i 2028, røper han.

Med et forbehold.

- Hvis vi får den nye passbanen på plass til neste år.

To milioner

- Hva koster det å lage sånn et anlegg?

- Det kommer til å koste en par millioner. Det meste av dette satser vi på å hente inn i tippemidler og andre tilskudd. Norsk Islandshestforening må bidra med sitt, slik at det blir et spleiselag. Vi søker stiftelser og vi jobber med finansieringer. Men som jeg sa innledningsvis, så langt er det Dyrskun som har lagt ut for alt sammen.

Myhre erkjenner det var tidlig å ta i bruk banene allerede i pinsa, men veivals, vann og salt ga fine forhold.

- Det var litt tidlig, men tilbakemeldingene er veldig gode fra de aktive. Jeg ridd selv også. Jeg red mest på den nye, men har også vært oppe og prøvd det som vi kaller

VM-banen fra 1997. Jeg synes begge banene var veldig gode. Man må huske på at disse banene var ferdige uka før Pinse. Så det er egentlig fantastisk at de holder så godt, som de gjør, sier han.

Suksess

Så over til selve Pinsestevnet. I år med 252 påmeldte. Det varmer NIHF-lederens hjerte.

- Ja, og det ser ut til å ha blitt en suksess. Det visste vi jo for så vidt før pinsa, for vi hadde 252 påmeldte. Det må vi flere tiår tilbake for å finne. Så det er veldig hyggelig. Jeg synes det sosiale er det beste med denne helgen. Jeg har vært rundt her og det virker som folk trives, påpeker han.

Samtidig trekker han frem innsatsen bak stevnet.

- Det fantastiske her er dugnadsinnsatsen hvor foreningene viser seg fra sin beste side. Alle bidrar, alle er positive, alle gjør det de kan.

- Hvor viktig er sånn et stevne for NIHF?

- Jeg tror det er helt avgjørende for NIF. Men som alle andre frivillige organisasjoner og idrettsbevegelser, er vi avhengige av at folk bidrar. Det er ikke økonomi til å betale for alt. Så dette stevnet her, det spleiser oss sammen. Det bidrar til å øke det sosiale, mener han.

Ikke maken

Steinar Myhre står på at Seljord er verdens islandshest-navle.

- Vi har fantastiske muligheter her på Dyrskun. Med omgivelsene og baneanlegget. Jeg har vært rundt og sett på anlegg flere steder i islandsestverden. Det er ingen som har maken til dette noen sted. Så har det vært en diskusjon i forhold til overnatting og de store stevnene. Men i forhold til det man aksepterer andre steder, så er heller ikke det noe problem. 25 minutter til Bø og 20 minutter til Dalen. Og den overnattingen vi legger beslag på til de store stevnene vi arrangerer finnes i Seljord, slår han fast.

- Hvor gøy er det å være leder av NIHF om dagen?

- Det er en omskolering

På Pinsestevnet dukket en ny ekvipasje opp på ovalbanen i form av Kartrine Jåvold Svantesen og Alfadans fra Kringeland.

- Han er bare helt fantastisk. Han har jo ikke gått så mye sportsklasser, så dette er vårt første World-Ranking stevne. Jeg er bare super stolt av ham, smiler en meget fornøyd eier.

Supertølteren, som også er avlshingst, har for det meste virket i avl hos sin oppdretter, Inge Kringeland. Det var også der Katrine kjøpte han fra.

- Jeg var på kurs med Erlingur Erlingsson, og sa at jeg lurte på å kjøpe ny hest. Da sa han at jeg skal ringe Inge Kringeland. Jeg ringte, og resten er historie. Det ble handel. Det er jo en omskolering fra avl til sport, men vi er i gang.

- Det er veldig gøy. Det er skjedd mye det året jeg har sittet som leder siden mars i fjor. Jeg synes at styret drar i samme retning på tauet. Det er en veldig driv og veldig vilje til å få til noe om dagen. Så jeg håper at pinsestevnet, dette store arrangementet på denne flotte stevneplassen, er et godt bidrag i så måte, smiler han.

Neste stevne på planen er St.Hans-stevne på hjemmebane i Grimstad.

- Etter det må jeg se hvor langt det holder

der, rett og slett. Det er jo nytt for oss, så vi må bare se. Uansett er jeg veldig fornøyd, avrunder hun.

Tilbake etter

gaffelbåndsskade

Idunn Marie Pedersen deltok under årets Pinsestevnet, og vant der stilpass med sin Sólon. Det var en gledelig opptur etter at forrige sesong måtte legges på is på grunn av gaffelbåndsskade.

Idunn Marie Pedersen konkurrerer med sin Sólon fra Lysholm, og stakk i pinsen av med seier i PP1, stilpass.

- Det er en passdisiplin, der du blir vurdert på både stil og fart. Dommerne vurderer både legging, farten, nedtagning og passkvalitet, forklarer hun.

Og der var duoen best.

- Han er skikkelig god i pass, så det er rett og slett bare gøy å ri pass på han. Å gå til topps her på Pinsestevnet var ekstra moro.

Sólon, som er hingst, er litt å håndtere, men er snill, og gir Idunn et smil om munnen hver gang de har trent.

- Han er veldig, veldig kjekk å ri, og han gir en så god ridefølelse. Han har fem veldig gode gangarter, så det er faktisk bare gøy å ri på han.

Tross de gode resultatene i pinsa, blir sesongen i år rolig. Det har sin grunn, og den er god. Hesten hadde gaffelbåndsskade i fjor, og Idunn brukte god tid på å trene han opp igjen.

- Det siste året har jeg brukt på å trene han opp igjen, derfor tar vi det også litt rolig denne sesongen. Så vil jeg sette han litt mer opp til neste år.

22-åringen fra Stavanger studerer ved siden av all ridningen, men som om det ikke var nok, ble hun også dommer i fjor i NIHF, og skal nå ta B-instruktørkurs i sommer.

Men selvom hun tydelig er veldig interessert, har hun aldri vært på Pinsestevnet før. Dit kommer hun igjen.

- Det har vært sykt gøy. Det har vært veldig mye kjekt å se, blant annet kostymetølten var kjempegøy å se på. Det har vært et veldig fint arrangement, også må jeg jo inntrømme at jeg synes det har gått ekstremt bra i forhold til at det er så mange deltaker. Rett og slett veldig kult å være her, smiler hun.

Hva er en gaffelbåndsskade?

Gaffelbåndsskade forekommer hos alle ridehester, galopphester og travere. Travere er oftere rammet siden gaffelbåndet tar mesteparten av belastningen i tidlig vektbærende fase av steget. Skaden kan sette seg i gaffelbåndets utspring oppe i fremkneet eller haseleddet, midt på ligamentet eller nede ved innfestningen av ligamentet på kodesenebeinene. Skaden kan oppstå på både frem- og bakbein.

Kilde: Dyrlegene i Norderhov

SIRKUSHEST FRA SUKSESS TIL HÅRETE MÅL

Sammen med Torgeir

Strøm hadde Even

Hedland ansvaret for årets Pinsestevne. Suksessen lot ikke vente å seg og duoen kunne ønske 252 ekvipasjer velkomne til Seljord. Nå setter Hedland seg, i kjent stil, et hårete mål.

- Neste år skal vi ha 350 deltakere,

utbasunerer han mellom pølser i brød, eggerøre og vafler.

Kiosken er tilbake i kjent stil, med et mattilbud et femstjernes kjøkken verdig. Totalt solgte man matpakker for 92.000 kroner til deltakerne. Frokost. lunsj og middag tre dager til ende kostet 600 for barn og 800 for voksen. Og da var det skikkelige varer som ble servert.

- Sammen med Grethe Moen laget vi husmannskost og skikkelig mat. Og det til en pris folk kunne tåle. Det ble tatt godt imot, gliser Hedland.

Forum grep tak i han mens stevnelederkollega Strøm fyker rundt. En slik pinsehelg sprenger alle skritt-tellere.

-Kjempearrangement

- Det har jo vært fantastisk. Det har vært et utrolig flott vær, først og fremst. Og så er det jo det som er det aller gledeligste av alt, at det var 252 deltakere. De har vært så positive og er så fornøyde med det nye anlegget som er her. Den utvikling vi kan få videre nå er bare en helt fantastisk mulighet. Så oppsummert for pinsa er at vi har nådd de målene vi satte oss, sier han.

Men det har ikke kommet av seg selv.

- Vi ville dette skulle bli et kjempearrangement, og det tror jeg vi kan si at vi har fått til. Vi er i hvert fall veldig godt fornøyde med tilbakemeldingene. Arbeidet med årets stevne begynte rett i etterkant av fjorårets stevne. Da har vi evalueringer, så blir det satt ned en

kommité i forkant av lokallagsmøtet. På lokallagsmøtet legger vi et grunnlag. Da får vi noen ressurspersoner på plass sammen med den pinseledelsen som er satt. Deretter er det bare å få organisert dette. Heldigvis har vi hadde Ine Smedbakken til å ta ansvaret for påmeldinger og sekretæriatet. Så har Torger, som er sportsleder, tatt seg av det sportslige. Til slutt har du meg som har hatt ansvar for alt det andre organisatoriske, matservering, kontakten med Dyrskuen og slikt, forklarer Hedland.

- Hvor viktig er nøkkelpersoner og ressurspersoner i et sånt puslespill?

- Det er utrolig viktig at du har ressurspersoner. Alle de jeg har er fantastiske, utenom meg selv da, men i hvert fall er det viktig at man har gode personer med seg, ler han, samtidig som han trekker frem lokallagene.

- Hver klubb har jo sitt ansvar. Det er en dugnad på tvers av klubber, på tvers av hele Norge. Alle er engasjert. Og alle må ta sin del av det. Og i tillegg så er det alle deltakerne, alle de andre mennesker som gjør dette til en fest, slår han fast.

- Fantastisk

For de som har vært med i NIHF i noen år, så har Pinsestevnet alltid vært et høydepunkt. Etter en liten down-periode håper Hedland på en ny renesanse.

- Hvor deilig er det å se 252 navn på listene?

- Det var helt fantastisk. Så er det klart at det forslaget som Elin Johansen fra Saga kom i sitt tid, om at vi igjen skulle ta med World Ranking-klasser, har virkelig gjort susen. Jeg tror det er det som må til for fremtiden. Da blir det bredde og elite samlet. Det er det som må til for at dette skal bli bra. Det er jo det som gjør at får til fellesskapet. Kan vi dra dette videre vil det havne sporten og bredden, mener han.

Noe som gavner stevnet var årets mattilbud, som var enormt bra.

- Det som er gjort der, etter to år uten, er at Grethe Moen er tilbake. Hun har jo vært syk, men jeg har hatt kontakt med henne jevnlig. I ferien i fjor besøkte jeg henne hjemme på Haukeli. Da sa hun at er jeg i form, så skal jeg være med. En måned før pinsen, ringte Grete som sa at “jeg er klar”.

Det ble servert både pølser og vafler fra den tidligere NIHF-lederen.

Sammen med noen andre nøkkelpersoner i kafeen har hun gjort en fantastisk jobb med å organisere matserveringen, forklarer han.

Hedland sier tilbudet har vært en kjempesuksess.

- Frem til lørdag solgte vi altså 115 matpakker. Og jeg tror at vi kan selge mer til neste år når folk har sett hva de har fått for pengene i år. God hjemmelaget norsk tradisjonsmat. Over tre dager, sier han.

- Hvor viktig er den delen med kiosken for at dette skal gå ihop til slutt?

- Det er en kjempeviktig del for dette

til. Det er sammen med påmeldingen, de viktigste bidragene. For det har vært noen store utgifter i forhold til at vi måtte leie inn nesten 100 bokser. Det er den største utgiftsposten vi har, i tillegg til leie av anlegget. Så det er klart maten er en viktig bidrag i forhold til å få dette til å gå rundt. Og det er det viktig at det gjør når vi legger ned så mange dugnadstimer. Da er det svært viktig at det blir en fin sum igjen på bunnlinja. Til fellesskapet og til det nye flotte anlegget, sier han.

350 neste år

Til dem som ikke meldte seg på i år, har Hedland en klar oppfordring.

- Det er jo selvfølgelig å melde seg på. Jeg har jo alltid mange hårete mål. Så også for neste år. Min gamle rekord på deltakere på pinsestevnet som leder, er 315 deltaker. Så la oss si at vi skal perse med 350 deltaker her til neste år. Det går. på to baner og når vi starter på fredagen, mener han.

Så tygger han på det han nettopp sa, og tar ny sats.

- Det går som hakka møkk..

- Selvfølgelig et av mine uprøvde kjøp

Morten Løver kom til Pinsestevnet med ny hest, som han nok en gang har kjøpt uprøvd

- Det er et av mine selvfølgelig uprøvde kjøp via videoer, denne gang fra Tyskland, ler han.

Ari fra Stora-Hofi, en førstepremiert hingst

med nesten 9,0 over hele linjen i sin dom er hesten han nå har sikret seg. Men, de har ikke kjent hverandre så lenge.

- Vi er i en bli-kjent fase. Vi har masse å jobbe med, og det er mye ting som skal på plass, men han er ganske gøy å sitte på, egentlig.

Og det er ingen tvil om at det er en fin hest. Han kom seg direkte til A-finale i A-klassen på Pinsestevnet, og han ser lyst på fremtiden med den nye stjernen sin.

- Jeg tror det kan bli ganske bra med en vinter til.

I det ligger det at han ikke har så store ambisjoner for sesongen i år.

- I år skal vi bare bli kjent og hygge oss så mye som mulig. Han har jo gått en del stevner, så han kunne vel kanskje ose litt mer vilje. Men det har han ikke, så derfor skal jeg la han få lov til å bestemme litt selv.

Han er klar på hva som må forbedres i tiden fremover, men at hesten skal få tid er han klar på.

- Han blir litt høy i formen under hurtigtølt og sånn, men det får han bare få lov til i år. Vi skal jobbe gjennom hele vinteren.

Men selv uten de største ambisjonene for året, er det hygge det handler om i år. Det er på mange måter det som betyr mest.

- Å hygge oss er det som betyr noe. Også to gamle rever som oss, da er det ekstra viktig. Også må vi jo bare bli kjent med hverandre også. Jeg hentet han jo i slutten av september, og da var han litt tynn og skranten, så han hadde vel en måned før jeg begynte å ri på han i det hele tatt. Så vi har ikke ridd så lenge sammen.

- Men jeg tror det blir bra til slutt, smiler han avslutningsvis.

- Det er jo om å gjøre å være raskest

Galoppløpet sørget for fart og spenning i pinsen. Vant gjorde en fornøyd Madeleine Kristiansen med sin Godi.

- Jeg var med på galoppløpet i fjor også. Men da ble det en tredjeplass, så jeg er egentlig veldig fornøyd med den førsteplassen i galoppløpet i år, smiler hun.

Skal vi tro henne er det veldig gøy å være med på galoppløp.

- Det er jo om å gjøre å være raskest. Du skal jo spurte fra startbokser og til enden nav strekket. Og så er det jo om å gjøre å

ha den raskeste tiden, da, forklarer hun.

- Er du klar for Øvrevoll galoppbane nå?

- Hahaha, ja. Jeg tenkte kanskje det skulle bli en tur dit, ler hun.

Kristiansen fortsetter å smile når hun oppsummerer årets pinsestevne.

- Det har egentlig gått veldig greit. I tillegg til seieren i galoppløpet er det blitt to a-finaler. Så det er veldig gøy.Stemningen her er alltid like fin. Det er like morsomt å være med hvert år. Det er alltid mange fine folk her. Så jeg har stortkost meg, sier hun.

Hadelandsjenta forteller at Godi er hennes eneste hest for tiden.

- Han har jeg hatt i to og et halvt år. Selv har jeg drevet med hest i 10-11 år. Vi

holder hus i en større islandsheststall på Hadelanbd og trives med det, forteller hun.

- Hva er planen videre?

- Jeg tror ikke det blir noen stevner nå før sommerferien med Godi. Vi får vente litt å se. I mellomtiden skal vi jobbe litt videre og finpusse på noen ting for å bli bedre, forklarer hun.

Seier i første forsøk

Julie Mjølid Tømran hadde aldri ridd på Pinsestevnet før i år. Men årets opptreden ga mersmak.

Sammen med sin Tenor fra Bergkåsa vant hun T8 senior. Og det i første forsøk på Pinsestemnet?

- Det stemmer. Jeg har vært her en gang før som tilskuer, så dette var første gangen mest hest, sier hun fornøyd.

- Hva fikk det til å melde deg på i år da?

- Alle snakker om at Pinsestemnet er det beste stevnet vi har og at det er noe man må være med på. Og det er stemning og hyggelig her, så det angrer jeg ikke at vi

ble med på. Det har så absolutt stått til forventningene. Det er lange dager da, men gøy, mener hun og legger til:

- Og kostymetølen søndag var høydepunktet. Selv om jeg ikke var med. Det var veldig gøy å se på, forteller hun.

Om sin Tenor har hun bare godord å si.

- 10 av 10, kommer det kjapt.

- For meg er han det da. 10 av 10. Han er født i 2017 og jeg kjøpte han av Liv Runa Sigtryggsdottir på Berghåsa. Verdens beste selger, som skaffet meg en fantastisk fin hest. Han er en skikkelig gummiball. For han er veldig myk, legger hun til.

Det gjør at hun selv også har fått noen utfordringer.

- Det gjør det litt vanskelig å få han til å

henge helt sammen. Men nå begynner han å ligne på noe, mener hun.

- Hva er planene videre nå da?

- Nei, nå skal vi komme oss gjennom Pinsestevnet, så får vi se hva fremtiden bringer, smiler hun.

Oppfordringen er ellers klar.

- De som ikke meldte seg på årets stevne gikk glipp av noe. Så neste år må dere melde dere på, er utfordringen.

- Det er bare skikkelig gøy at det er så mange her

- Det er sånn ordentlig god gammeldags stemning her, der folk kommer for å være med, se og oppleve og hygge seg. Alt er sånn som det skal være, sier Christina Lund på årets Pinsestevnet.

Hun er en av landets mest meritterte ryttere. I Seljord red hun egne hester, fra uerfarne unghester til gamle travere. Samtidig som hun holdt klinikk for dem som vville ha faglig påfyll.

Men mest av alt gledet hun seg over stemningen.

- Nye baner og ny drive, dette er veldig inspirerende. Og for oss som er litt opp i årene, bare litt, så er det jo litt som gamle dager, smiler hun.

Selv hadde hun med seg hele fire hester.

- Ja, ikke mindre enn fire hester. To unghester, en 6-åring og rutinerte LukkuBlesi frá Selfossi. For meg er det viktig å gi unghestene erfaring og rutine og da er dette stevnet perfekt. Og det er neppe noe sted de kan få så god miljøtrening som her i pinsen. Blant griller, bikkjer, sykler og andre hester, sier hun.

Bra har det også gått.

- Ja de er i finaler i sine klasser etter å ha levert fine uttakninger. Det er alltid

litt spennende om en hest som går fint hjemme også gjør det når den kommer på stevneplassen. Det har de og det er jeg fornøyd med, sier hun og trekker spesielt frem Opal, en svært lovende unghest.

- Jeg var ekstremt fornøyd med den, for der har vi hatt litt utfordringer. Det er en hest for fremtiden. Lukku-Blesi frá Selfossi viser at han er i rute til VM, som er årets store mål, medgir hun.

Lund trekker frem viktigheten av stevner som Pinsestevnet, sett fra hestevinkelen.

- Jeg synes det er superviktig. Jeg tar jo gjerne med meg hester som er litt halvferdige. Nettopp fordi de går gjennom hele pakka her. Det jo virkelig svart belte i miljøtrening. Vi kjører hjem med fire rolige hester, ler hun.

Et vennskap for livet

For mange er hest mer enn en hobby. Det er en livsstil, en lidenskap, og ofte et vennskap for livet. En bestevenn som krever innsats og mye tid, sånn er det også for Celine Berild Vold.

Høsten 2018 hentet familien Vold hjem to vakre islandshester, hingsten Eyrir fra Østbygda og hoppa Eir fra Kise. Hestene som skulle få stor betydning for Celine og søsteren Maiken.

- Vi var helt i ekstase. Det var en gave av

de sjeldne, og mamma og pappa hadde virkelig gjort en drøm til virkelighet, forteller Celine med en varm stemme.

Celine viste tidlig interesse for konkurransemiljøet, og med Eyrir oppnådde de gode resultater.

- Han var en helt fantastisk partner, en hest man kunne stole på. Vi nådde helt opp til 6.60 på vårt siste stevne på Biri.

Men lykken ble brått snudd til bekymring da Eyrir kort tid etter viste tegn til halthet. Etter grundig utredning ved Romerike Hesteklinikk, fikk Celine og familien den tunge beskjeden. Eyrir hadde skade på intercarpal-ligamentene i begge framknær.

I et halvannet år ble det en berg-ogdalbane av håp, oppfølging og mange

turer til dyreklinikken. Til tross for både behandling og en større operasjon, uteble forbedringen.

- Vi prøvde alt, men det gikk ikke veien. Til slutt måtte vi ta den tunge avgjørelsen om å la ham slippe. Det var som å miste en del av seg selv.

Ut av sorgen kom en mulighet

Likevel førte det vonde til noe godt. Gjennom de mange besøkene hos Romerike Hesteklinikk ble Celine kjent med både fagmiljøet og menneskene der, og plutselig åpnet det seg en mulighet.

- Jeg fikk tilbud om jobb som klinikkassistent, og det var en skikkelig opptur midt i alt det tunge. Nå jobber jeg hver tirsdag ettermiddag, og det gir meg verdifull praktisk erfaring i en ellers teoritung studiehverdag.

I dag er Celine inne i sitt fjerde år på veterinærstudiet på Ås, og hun stortrives. Drømmen om å bli veterinær har fulgt henne helt siden barndommen.

- Jeg er ikke ferdig med studiene enda, og mye kan endre seg- Men én ting er sikkert; å jobbe med hest er absolutt ett av de største ønskene.

Ved siden av studiene og jobben på Romerike, er Celine å finne på Bjerke Dyrehospital i helger. Der følger hun opp hestene som står oppstallet. Morgenrunden hennes inkluderer klinisk status, medisinering, fôring og individuell oppfølging av sykdom og skader.

Et nytt kapittel

Etter en periode uten egen hest tok Celine kontakt med Lian Gård, altså samme selger som sist. Dette kjentes trygt, fordi tidligere erfaringer var gode. Øynene falt på Goliat, og hingsten ble hentet hjem desember 2024. De er fortsatt i bli-kjentfasen, og det er spennende å se hva han har å by på.

- Det er mye som skal på plass når man starter opp med en ny hest. Goliat har sin egen personlighet, og vi må lære å bli trygge på hverandre.

Til tross for den relativt korte tiden sammen, har de allerede oppnådd gode resultater. Under Østlandsmesterskapet på Momarken tok de bronse, noe som kom som en stor overraskelse.

- Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke hadde forventet det, og derfor var det utrolig morsomt! Det gir en bekreftelse på at vi gjør mye riktig, og jeg er spent på hvilke muligheter fremtiden har å by på, forteller hun engasjert.

Da Celine konkurrerte med Eyrir, red hun i ungrytterklassen. Nå har hun tatt steget opp i seniorklassen sammen med Goliat, en overgang hun beskriver som et tydelig nivåhopp. Her møter hun erfarne ryttere, som ofte har hest som fulltidsjobb.

- Overgangen til senior har helt klart vært merkbar. Det skal mer til for å hevde seg, da hestene ofte holder et høyere nivå. Samtidig er det motiverende å bli utfordret, og det gir meg noe konkret å strekke meg etter, sier hun.

På hjemmebane er Goliat en hengiven og kontaktsøkende hest, som elsker oppmerksomhet.

- Han er en skikkelig kosegris! Han elsker å bli klødd, og kan stå lenge og nyte det hvis han får sjansen. Det er en stor glede å ha en hest som er så positiv og så glad i mennesker.

Allsidig trening og nye mål med Goliat

- Vi må fortsette å jobbe med fokus når vi er på banen, for han kan lett bli distrahert av alt som skjer rundt oss, sier Celine.

Treningen deres er både variert og målrettet. Det legges stor vekt på å inkludere en blanding av dressurøvelser, bøyninger, volter og arbeid i ulendt terreng for å styrke balanse, smidighet og mentalt fokus.

- Variasjon i treningen er helt avgjørende, både for å holde Goliat motivert og for å utvikle ham til en sterk og allsidig hest.

Jeg prøver å gjøre hver økt interessant og annerledes, slik at han ikke mister lysten til å jobbe, forklarer hun.

Med tålmodighet, systematisk arbeid og en god porsjon entusiasme utvikler Celine både seg selv og Goliat, og hun gleder seg til å se hvor langt de kan nå sammen.

Når det gjelder fremtidige mål er hun litt hemmelighetsfull, men avslører at et av ønskene er å kvalifisere seg til nordisk mesterskap.

- Goliat er en teknisk dyktig hest, men vi har fortsatt litt å jobbe med når det gjelder fart i passdisiplinene. Det er viktig at vi ikke mister unødvendige poeng på grunn av tempo, og dette er noe vi fokuserer på når vi trener. Jeg opplever at Goliat har lett for å forstå og lære nye ting, i tillegg har han en tillitsfull og åpen personlighet. Han er også en sosial type, som gjerne prøver å dra til seg oppmerksomheten, sier Celine til slutt lattermildt.

Fra første tanke til ferdig ridehest

For Eileén Madelen

Vegtun (30) startet alt med en liten rideskole og en stor kjærlighet for dyr. I dag rir og trener hun egne oppdrett, og i vår viste hun sin aller første egenavlede hest til kåring.

– Jeg tror jeg liker hele prosessen – fra første tanke til ferdig ridehest. Det er utrolig gøy å følge dem fra start til mål, sier hun.

Interessen startet tidlig. På rideskolen i barndommen fikk hun ikke bare lære å ri –hun fikk også gjøre mye selv. Møkke, stelle, fôre. Det ga mestringsfølelse – og ansvar.

– Jeg har alltid vært interessert i dyr. Jeg fikk begynne på en liten rideskole der vi fikk muligheten til å gjøre mye selv. Det lærte jeg mye av, og det ga meg en skikkelig gnist.

Ti år gammel fikk hun sin første hest – en

fire år gammel, uinnridd islandshest.

Foreldrene hadde ingen bakgrunn med hest, men hun fikk prøve likevel. Læringskurven ble bratt, men hun lot seg ikke skremme.

– De fleste hestene jeg har hatt, har vært unge. Jeg har ridd dem inn selv og konkurrert med dem. Det har liksom blitt min greie.

Islandshesten var aldri et spørsmål Rideskolen hun begynte på, tillot kun én type hest: islandshest.

– Det var ikke lov med andre raser der, så

det har alltid vært islandshest for meg. Jeg har aldri vurdert noe annet heller – man blir godt vant.

Senere gikk hun videre på hestelinja ved landbruksskolen i Søgne. Der fikk hun prøve andre hestetyper, men ingen av dem fanget henne.

– Lærerne ville gjerne at vi skulle teste andre grener også, men ingen av de andre hestene ga meg den samme følelsen.

En hverdag med stall, familie – og framtidige ridehester

I dag bor Eileén på gård sammen med mann og barn. Det er mer å sjonglere

enn før, men hun har lagt til rette for å få hestelivet til å fungere – og vokse.

– Vi har bygd ny stall med god utgangsløsning, og prøver å gjøre det enkelt. De jeg trener har jeg hjemme, mens avlshoppene og unghestene går ute resten av året.

Hun har to ridehester i aktiv trening, og fem andre hester på gården. I år har hun bedekket tre hopper – så det blir enda litt mer hest fremover. Men hun er bevisst på balansen.

– Jeg prøver å holde antallet ridehester nede og heller gjøre de jeg har skikkelig

gode.

Også på hjemmebane er det støtte å hente. Mannen Petter bidrar med det praktiske – og gjør det med glede.

– Det hadde ikke gått rundt uten folk som er villige til å hjelpe til. Han hjelper til med alt av fóring, stell og det som måtte være,

Hoppa som satte det hele i gang

Eileén har ei hoppe som har vært særlig viktig: Áldís fra Dyrfinnustödum. Hun har fått fem avkom så langt – to av dem er ridehester hjemme hos Eileén, to skal etter hvert bli det, og ett er solgt.

– Hun er ei utrolig fin hoppe. Hun har produsert avkom som fungerer godt. Det siste føllet hennes fikk hele 161 poeng på unghestvisning i høst – det var veldig stas!

I år skal Áldís bedekkes med Svanur fra Kringeland – og forventningene er allerede til stede.

Førstegangsvisning – og en hoppe med noe ekstra

I vår tok Eileén steget ut og viste en egenoppdrettet hest til avlsvisning for aller første gang. Melódía fra Venevollen er ei seks år gammel hoppe etter hennes egen Áldís fra Dyrfinnustödum og hingsten Álvar frá Selfossi – og opplevelsen ble større enn forventet.

– Hun var langt ifra «klar» for en visning. Men jeg prøvde å stille inn hodet mitt på at dette bare var en mulighet til å lære. På stevner har jeg ikke problemer med å prøve meg, og jeg tenkte jeg måtte tenke likt her også, sier Eileén.

To uker før visningen deltok de på et lite stevne på Løland – mest for å venne hoppa til folk, lyd og omgivelser. Hun hadde knapt vært utenfor gården.

– Hun er født og oppvokst her, og har aldri sett så mye av verden. Så det var en stor opplevelse for henne. Men hun er veldig snill – og veldig søt. En skikkelig god hest å ha med å gjøre.

Men det er ikke bare lynnet som gjør hoppa spesiell. Hun er også en ridehest med mye vilje og et stort hjerte.

– Hun gir masse av seg selv og er ambisiøs – det er virkelig en hest som er gøy å sitte på.

Avl som drivkraft

Det var ikke opplagt at Eileén skulle begynne å avle selv, men med tiden har det blitt en naturlig del av hesteholdet –og etter hvert også en drivkraft.

– Jeg tror jeg liker spenningen med ventingen. Det å følge med på hingster og drømme om hvordan kombinasjonene kan bli – det er noe eget ved det, sier hun.

Når det gjelder valg av hingst, handler det ikke bare om poeng eller popularitet. – Jeg prøver å avle fram hester jeg selv har lyst til å ri. Hingster som kan løfte svakhetene til hoppa. Så langt har det gitt gode ridehester som jeg virkelig liker å jobbe med.

Og det er nettopp det som holder motivasjonen oppe – den indre gleden, og den barnlige forventningen.

– Det er litt som å være liten jente igjen –når du endelig får bruke en hingst du har drømt om lenge. Da tenker du: «Nå blir det skikkelig bra!»

En bekreftelse

Det er én ting å eie og trene en god hest. Noe helt annet er det å vise fram en man selv har avlet, trent og forberedt helt fra starten.

– Jeg synes det er veldig stas å vise fram et produkt jeg har laget selv. Det gjør det ekstra spesielt, sier Eileén.

Selv om målet ikke er internasjonale mesterskap, er ambisjonen klar: å lage hester som mange kan ha glede av.

– Det viktigste for meg er at det er hester som alle kan ri – ikke bare de aller beste rytterne. Jeg selger noen av dem, men jeg liker å se hva det blir ut av dem først. Det er jeg litt nødt til, for å kunne forsvare det overfor mannen min, sier hun med et smil.

– Men det er alltid litt vemodig å selge hester som er født her. Samtidig kan man jo ikke beholde alle heller.

Overraskelser, læring og motivasjon

Inn mot visningen var forventningene lave – målet var først og fremst å gjennomføre.

– Jeg visste det var forbedringspotensial, men jeg ville vise henne som hun var nå, og heller få noe konkret å jobbe med. Det ble en veldig fin opplevelse. Jeg ble positivt overrasket over karakterene. Det er ekstra motiverende når man får såpass gode tilbakemeldinger, selv om jeg vet at hun ikke gikk så bra som hun kan.

Opplevelsen på selve visningsdagen ble også bedre enn ventet – mye takket være arrangørene og miljøet rundt.

– Det var veldig godt tilrettelagt på Løland. Dommerne tok seg tid til å hjelpe oss som var nye, og hele arrangementet var profesjonelt gjennomført. Mange flinke folk rundt som var villige til å støtte og hjelpe. Jeg følte meg trygg gjennom hele prosessen, sier Eileén.

Hoppa fikk en velfortjent pause etter visningen, men hun er langt fra ferdig.

– Planen er å trene gjennom vinteren og vise henne igjen til neste år. Det er min egen hoppe, så det er ikke farlig å få en dårlig dom. For meg handler det om læring. Nå har jeg noe å jobbe mot, og hun vil være mer moden da. Kanskje blir det også litt stevner til høsten, men vi tar det rolig i år.

Fremtidsplaner og nye generasjoner

Hoppa som ble vist i år er ikke det eneste egenproduserte talentet i stallen. Storebroren – en hingst som ble vist for to år siden – står også hjemme, og planen var egentlig å vise begge i år.

Anette Andersgård

– Han fikk en god andrepremie da han ble vist, men har hatt en pause nå på grunn av sykdom. Forhåpentligvis blir det visning igjen til neste år. Han er det første avkommet etter Áldís, så det betyr mye for meg å ha kommet så langt med begge.

Og selv om Eileén ikke har som mål å drive stort, har hun ingen planer om å gi seg med avlen.

– Jeg håper å avle mer fremover –kanskje ikke i stort volum, men med kvalitet. Når du ser at det du har tenkt faktisk fungerer i praksis, og hestene utvikler seg til gode ridehester, så er det utrolig givende.

Drømmer, læring og veien videre

Selv om Eileén ikke sikter mot de største arenane, har hun like fullt tydelige ambisjoner – både som rytter og som oppdretter.

– Jeg har aldri hatt noen voldsom ambisjon om å ri store stevner. Jeg rir mest tur hjemme og trives med det, sier hun.

De gangene hun stiller til start, er det som regel på lokale stevner. Det gir henne akkurat passe med utfordringer – og rom for utvikling.

– Jeg har fortsatt mye å lære. Det eldste avkommet mitt er en veldig fin femgangshest – det har jeg aldri hatt før. Nå driver jeg og lærer meg alle knappene på pass, og håper å kunne vise ham selv etter hvert. Jeg har en tanke om at det ikke skal bli for ekstremt – jeg vil helst ha fram det lille ekstra uten at det blir skremmende. Det skal være gøy.

Et inkluderende miljø

Det norske islandshestmiljøet oppleves som trygt og støttende for en fersk oppdretter.

– Jeg har ikke den største omgangskretsen i miljøet, men jeg pleier å ringe Elin (Johnassen, red anm) hvis det

er noe. Hun er erfaren og flink til å veilede – det har holdt i massevis for meg, sier Eileén med et smil.

– Jeg kjenner mest hobbyoppdrettere, og det er ikke så mange store på Sørlandet. Men de jeg har møtt har vært veldig

inkluderende og hjelpsomme. Alle vil det beste for rasen.

Hun trekker spesielt frem miljøet på Løland –som har bidratt både faglig og sosialt.

– Der har de hatt mye fokus på avl, både med avlsvisninger og temakvelder. Det skjer virkelig ting på Sørlandet nå – det er gøy å få være med

Rådet til andre

Til andre unge som vurderer å ta spranget og vise en hest for første gang, er Eileén tydelig:

– Kjør på! Det er utrolig gøy. For min del har jeg bare fulgt magefølelsen når jeg har valgt – og det har fungert. Jeg tenker at hvis man har lyst, så har man lov. Det trengs nye og gode ridehester, og man lærer masse underveis. Det går som regel helt fint!

Fine resultater og haugevis med lærdom

Steinar Clausen Kolnes hadde med seg fire hester til årets avlsvisning i Seljord i forkant av Pinsestevnet 2025. Der ble det mange gode erfaringer, fine resultater og masse ny lærdom.

- Det var veldig kjekt. Jeg hadde med meg fire hester. En voksen som allerede var vist, han kom i første premie igjen, så det var jo veldig gøy og en kjekk erfaring å ha med seg videre. Så hadde jeg med meg tre fem år gamle hester.

Av disse var en som Steinar trodde var litt umoden, som kom i full bedømmelse og gjorde det veldig bra, Grímur fra Dysterud. Han ble bedømt til 7,56 samlet.

- Og så var det en som jeg trodde var

veldig klar, men som kom på ny plass og bare var veldig vill, ler han.

Det var Lerkir fra Skarstad, som endte med å ikke gå i full bedømmelse.

Til sist var det hoppa Assa fra Kolneset

- Hun gjorde det helt fint, og fikk en samlet dom på 7,50 som firgjenger.

Alt i alt er han fornøyd med visningene, og han trekker frem at det er spesielt gøy

på kåringer fordi dommerne er flinke til å hjelpe til.

- De forteller og forklarer hva vi kan gjøre for å få det beste ut av den spesifikke hesten. I bygningsdommen kommer de med tips og råd på kvelden. Etter første dagen med rideprøve har vi en snakk med dommerne, der de for eksempel kan fortelle meg at de synes traven var veldig god, men at de stoppet karakteren på 8,0 fordi den manglet litt tempo, forklarer han.

- De forteller alltid hva man skal gjøre for å kunne øke sjansen til høyne karakterene på oversiktsvisningen.

For Steinar, som begynner å ha vist litt hest, setter han stor pris på å få være med på kåringer som dette. Nettopp fordi han lærer så mye. Han trekker også frem at dommerne er interesserte i å hjelpe rytterne til å gjøre det så godt som mulig med sine visningshester.

- Det er motiverende, understreker han.

- Hvorfor er kåringer viktig?

- Det er viktig fordi det forteller noe om kvaliteten på rasen vår, kommer det fort.

Det kommer raskt en utdypning. Det er tydelig at dette er noe Steinar kan noe om. Og som sønn av Johannes Kolnes og Marie Cecilie Clausen Kolnes som avler mye, er det ikke rart at avl er blitt viktig for han.

- Det er viktig at vi får vist både de gode hestene, men også alle de “gjennomsnittlige” hestene. Det forteller noe om hvordan hestene våres er. Vi får en pekepinn på hva det er vi avler på, og på hvilke hester vi har. Derfor er det jo viktig at hester som å bare er fine riderhester også blir vist. Ideelt sett skulle så mange som mulig av landets hester blitt vist.

Steinar jobber fulltid i stallen og legger ned enormt mye arbeid i å trene frem og

klargjøre hestene til visning. Derfor er det også ekstra gøy når det klaffer.

- Det er kjempegøy. Det gir en enorm glede for meg som både trener og viser hesten.

Det er dog ingen hemmelighet at det tar tid å få en hest klar til visning. Men hvor lang tid det tar er veldig individuelt fra hest til hest. For Steinar handler det om å se an individet.

- Det er veldig individuelt hvor tidlig klare de forskjellige hestene blir. Også er det jo også forskjell på hvordan det legges opp. Noen ganger får jeg hesten i trening ganske kort tid før visning, og så viser jeg den for eier.

Andre hester har han jobbet med i mange år.

- Men uansett om de kommer en måned før, eller om jeg har hatt de i flere år, ligger det veldig mange timer bak. Hesten skal kunne stå fint og stille i bygning, den skal kunne gå konstant i 250 meter, holde balansen og være helt taktfast for å komme i de høye poengene. Det er jo det man ønsker, smiler han.

Han er også klar på at man ofte bør vise hestene igjen. Det er også planen med de tre femåringene som ble vist i Seljord.

- Alle de tre yngste jeg hadde med

kommer til å bli vist igjen senere. Man kan jo si at denne visningen var en fin erfaring med i banken til senere visning. Det er aldri dumt å skaffe erfaringer på unghestene. Da går det enda bedre neste visning.

- Men de som ikke har prøvd seg på avlsutstillinger og å vise selv, hva er oppfordringen?

Svaret kommer kjapt med et stort smil.

- Det er bare å hoppe i det. Og det som er kjekt når man kommer på kåring er jo at alle er så på. Alle ønsker å vise hestene sine best mulig, og de ønsker også at du skal vise hesten din best mulig.

Det er også rom for å feile.

- Det er ikke så viktig om man rir i feil tempo, eller om man har overgangen på feil plass. Her er man mest opptatt av hva det beste med hesten er, og hva vi kan gjøre for å få det beste ut av den.

I tillegg opplever han at de som er på avlsvisningene er spesielt opptatt av å løfte hverandre og deres prestasjoner opp.

- Alle jubler når det er oversiktsvisning og man får høynet en karakter. Det oser positivitet til hverandre.

Resultater avlsvisning Seljord

Hingster 7 år og eldre

Punktur frá Kýrholti

Etter Hringur frá Gunnarsstöðum I og Þokkadís frá Kýrholti, Vist av Elvar Þormarsson.

Bygning: 8,19

Ridbarhet: 8,57

Samlet dom: 8,44

Sölvi frá Finnastöðum

Etter Hrannar frá Flugumýri II og Rún frá Búlandi, vist av Steinar Clausen Kolnes.

Bygning: 8,11

Ridbarhet: 7,95

Samlet dom: 8,01

Gimli frá Torfabæ

Etter Ómur frá Kvistum og Carmen frá Stekkjarhóli, vist av Elvar Þormarsson.

Bygning: 8,01

Ridbarhet: 7,98

Samlet dom: 7,99

Röskur frá Íbishóli

Etter Snillingur frá Íbishóli og Röskva frá Indriðastöðum, vist av Elvar Þormarsson.

Bygning: 8,43

Ridbarhet: 7,58

Samlet dom: 7,88

Hingster, 6 år

Kvikur fra Fagerholt

Etter Byr frá Mykjunesi 2 og Kola frá MinniReykjum, vist av Elvar Þormarsson.

Bygning: 8,38

Ridbarhet: 7,61

Samlet dom: 7,88

Hingster, 5 år

Frami fra Kolneset

Etter Framherji frá Flagbjarnarholti og Skerpla fra Kolneset, vist av Gunnlaugur Bjarnason.

Bygning: 8,56

Ridbarhet: 7,73

Samlet dom: 8,02

Óskar fra Kolneset

Etter Óðinn vom Habichtswald og Saga fra Kolneset, vist av Gunnlaugur Bjarnason.

Bygning: 8,44

Ridbarhet: 7,59

Samlet dom: 7,89

Grímur fra Dysterud

Etter Frakkur frá Langholti og Garún frá Árbæ, vist av Steinar Clausen Kolnes.

Bygning: 8,00

Ridbarhet: 7,32

Samlet dom: 7,56

Lerkir fra Skarstad

Etter Þráður frá Þúfu í Landeyjum og Fura frá Hellu. Vist av Steinar Clausen Kolnes.

Bygning: 7,44

Henrik fra Hanto

Etter Álfur frá Selfossi og Svarta fra Hanto, vist av Anita Høidalen.

Bygning: 8,05

Hopper, 7 år og eldre

Kóróna fra Midgaard

Etter Baugur frá Víðinesi 2 og Kola frá Minni-Reykjum, vist av Ingrid Maria W. Tryti.

Bygning: 8,46

Ridbarhet: 7,58

Samlet dom: 7,89

Ugla fra Ytterbø

Etter Globus fra Jakobsgården og Hrafntinna frá Hvolsvelli, vist av Elvar Þormarsson.

Bygning: 7,97

Ridbarhet: 7,72

Samlet dom: 7,81

Hrina fra Litlås

Etter Magni frá Litla-Ási og Fenja fra Litlås, vist av Linn Thea Bakke.

Bygning: 8,21

Ridbarhet: 7,52

Samlet dom: 7,77

Tíbrá fra Storebø

Etter Divar från Lindnäs og Tindra fra Storebø, vist av Elvar Þormarsson.

Bygning: 8,01

Ridbarhet: 7,57

Samlet dom: 7,73

Ágústa fra Myrvangen

Etter Auður frá Lundum II og Spurning frá Leirulæk, vist av Trine Svendsrud.

Bygning: 6,89

Ridbarhet: 6,75

Samlet dom: 6,80

Hopper, 6 år

Spóla fra Bergkåsa

Etter Spóliant vom Lipperthof og Ímynd fra Bergkåsa, vist av Elvar Þormarsson.

Bygning: 8,29

Ridbarhet: 7,88

Samlet dom: 8,02

Hopper, 5 år

Saga fra Berg

Etter Frakkur frá Langholti og Dís fra Åsvin, vist av Martine Åsvall Fjeld.

Bygning: 7,74

Ridbarhet: 7,45

Samlet dom: 7,55

Assa fra Kolneset

Etter Abel fra Tyrevoldsdal og Hetja fra Kolneset, vist av Steinar Clausen Kolnes.

Bygning: 7,69

Ridbarhet: 7,39

Samlet dom: 7,50

Lúna fra Berg

Etter Frakkur frá Langholti og Freyja fra Berg, vist av Elvar Þormarsson.

Bygning: 7,95

Resultater avlsvisning Løland

Hingster, 7 år og eldre

Geisli fra Løland

Etter Sævar frá Hæli og Bliða fra Røysland, vist av Elin Johanssen.

Bygning: 8,54

Ridbarhet: 8,33

Samlet dom: 8,40

Valíant fra Fossan

Etter Viktor fra Diisa og Skjóða frá Selfossi, vist av Bjarne Fossan.

Bygning: 8,07

Ridbarhet: 8,27

Samlet dom: 8,20

Kolfaxi fra Kringeland

Etter Álfur frá Selfossi og Lilja fra Kringeland, vist av Steinar Clausen Kolnes.

Bygning: 7,89

Ridbarhet: 7,65

Samlet dom: 7,74

Hingster, 4 år

Týr fra Fossanmoen

Etter Valíant fra Fossan og Stelpa fra Fossan, vist av Bjarne Fossan.

Bygning: 7.61

Unghingster

Tindur fra Løland

Etter Teigur vom Kronshof og Sunneva fra Storkås, vist av Thea S. Gustavsen.

Bygning: 7,53

Hopper, 7 år og eldre

Glitra fra Skarstad

Etter Framherji frá Flagbjarnarholti og Prinsessa fra Kolnes, vist av Steinar Clausen Kolnes.

Bygning: 7,80

Ridbarhet: 7,77

Samlet dom: 7,79

Stjarna fra Kringeland

Etter Álfasteinn frá Selfossi og Vaka fra Kringeland, vist av Steinar Clausen Kolnes.

Bygning: 8,06

Ridbarhet: 7,57

Samlet dom: 7,74

Hreggmóð fra Limbuvik

Etter Penni fra Lunde og Frigg fra Tveit, vist av Magni Ásmundsson.

Bygning: 8,00

Ridbarhet: 7,57

Samlet dom: 7,73

Sunneva fra Storkås

Etter Gísli fra Lian og Bliða fra Røysland, vist av Mathea Rafoss.

Bygning: 7,85

Ridbarhet: 7,32

Samlet dom: 7,50

Lukkudis fra Frøberg

Etter Lukku-Láki frá Stóra-Vatnsskarði og Keila frá Steinnesi, vist av Steinar Clausen Kolnes.

Bygning: 7.82

Ridbarhet: 7,22

Samlet dom: 7,43

Saga fra Lågøen

Etter Álfadans fra Kringeland og Molda frá Lundi, vist av Odd Ivar Lågøen.

Bygning: 7,34

Hopper, 6 år

Tildra fra Kringeland

Etter Svanur fra Kringeland og Silja fra Kringeland, vist av Marthe Skjæveland.

Bygning: 8,44

Ridbarhet: 7,72

Samlet dom: 7,97

Telma fra Fossanmoen

Etter Aðall frá Austurási og Stelpa fra Fossanmoen, vist av Torstein Fossan.

Bygning: 7,79

Ridbarhet: 7,46

Samlet dom: 7,58

Melódía fra Venevollen

Etter Álfur frá Selfossi ogAldís frá Dýrfinnustöðim, vist av Eileén Madelen Vegtun.

Bygning: 7,70

Ridbarhet: 7,36

Totalt: 7,48

Hopper, 5 år

Iðunn fra Løland

Etter Grímur frá Efsta-Seli og Iðja fra Sigersberg, vist av Marthe Skjæveland.

Bygning: 8,21

Ridbarhet: 7,66

Samlet dom: 7,86

Hopper, 4 år

Dalía fra Fossanmoen

Etter Valíant fra Fossan og Björt fra Fossanmoen, vist av Torstein Fossan.

Bygning: 7,66

Ridbarhet: 6,85

Samlet dom: 7,13

Natalía fra Fossanmoen

Etter Valíant fra Fossan og Næpa fra Fossanmoen, vist av Torstein Fossan.

Bygning: 7,69

Ridbarhet: 6,82

Samlet dom: 7,13

En magisk helg med islandshest

Velkommen til Fjellfestivalen 2025 – en helg med islandshest, fjelluft og fellesskap!

Hold av datoene 21.–24. august Norsk Islandshestforening inviterer alle islandshestvenner – uansett alder og erfaring – til en magisk helg i hjertet av Norge! Fra 21. til 24. august samles vi hos idylliske Kvistli Islandshester i vakre Folldal, omgitt av vakker natur, for å gjøre det vi elsker aller mest: ri på islandshest!

Dette blir mer enn en hestesamling – det blir en festival! Her står opplevelser og samhold i sentrum. I løpet av helgen kan du bli med på:

‘ Inspirerende clinics og lærerike foredrag

‘ Fantastiske rideturer i storslått fjellterreng

‘ Sosiale kvelder rundt bålet med musikk, latter og hesteprat

Enten du er en erfaren rytter eller ny i islandshestverdenen, vil du finne noe som passer for deg. Dette er en unik mulighet til å møte andre som deler samme lidenskap – og skape minner for livet. Påmelding og mer info på Sporti.no.

Følg også med på NIHf sine nettsider og Facebook for fullstendig program og oppdateringer!

N I H F

L O K A L L A G S M Ø T E 2 0 2 5

1 5 - 1 6 . N O V E M B E R P Å C L A R I O N H O T E L O S L O A I R P O R T , G A R D E R M O E N

L o k a l l a g s m ø t e e r e t v i k t i g m ø t e h v o r d e t l e g g e s

p l a n e r f o r f r e m t i d e n o g h v o r d u k a n v æ r e m e d å

p å v i r k e p l a n e n e . L o k a l l a g s m ø t e e r å p e n t f o r a l l e

m e d l e m m e r i l o k a l l a g / N I H F . U t v a l g e n e v i l p r e s e n t e r e

s i n e s a t s n i n g s o m r å d e r . D e t v i l v æ r e å p e n t f o r

d i s k u s j o n e r o g d e t v i l v æ r e s p e n n e n d e f o r e d r a g .

L ø r d a g k v e l d i n v i t e r e s d e t t i l f e s t m i d d a g m e d

u t d e l i n g a v p r i s e r . P r o g r a m o g i n v i t a s j o n v i l l e g g e s

u t p å N I H F h j e m m e s i d e .

Foto: Maiken Fjeld-Engh

Hest på fulltid:

- Du overlever ikke uten bein i nesa

Lona Sneve lever ut islandshestdrømmen, en lidenskap som krever både hardt arbeid og ståpåvilje. Sammen med samboer Marcus Jonsson driver hun treningog salgsstallen SneveJonssonHästar i Sverige.

Opprinnelig kommer Sneve fra Søgne, men flyttet til Stockholm i 2019.

Bakgrunnen for valget, var at hennes trener Erlingur Erlingsson bodde der. Planen var å tilbringe en periode i Sverige, før veien gikk videre til Island. Da hun møtte Jonsson, endret planene seg, og i 2021 etablerte de i fellesskap sin hestevirksomhet i Ljungskile.

Norges nye stjernepar?

I år startet hun konkurransesesongen på Momarken under Østlandsmesterskapet, hvor hun stilte i T2 og PP1 med Orri från Ekåsgården. Vallaken har vært hos Sneve og Jonsson i tre år, og er nå den eneste konkurranseaktive hesten i stallen.

- Orri er en hest med mye personlighet, så dagene blir aldri kjedelig med han. Ting begynner å falle på plass for oss, mye fordi vi har funnet et sikkert program sammen,

som funker. Dette er veldig givende, sier hun fornøyd.

Sammen med Orri satser hun på å kvalifisere seg til VM for det norske landslaget. Hun representerer Saga Islandshestlag, klubben hun kort tid etter stiftelse ble medlem av.

- Det er Norge jeg ønsker å representere på internasjonalt nivå, selv om jeg bor i Sverige. Orri er en hest som fortsatt har mye å gi, særlig på ovalbanen, hvor han virkelig kommer til sin rett. Jeg har tro på at han kan utvikle seg til å bli en solid kombinasjonshest, og sammen håper jeg vi kan nå helt til VM.

Bevisste valg gir resultater Hos SneveJonssonHästar er godt

samarbeid en nøkkelfaktor, både i ridning, stell og daglige rutiner. Når hest er både jobb og lidenskap, kreves det struktur, god kommunikasjon og forståelse.

- Om jeg eller Marcus har en dårlig dag, er det godt å kunne støtte seg på hverandre, forteller hun.

Å sette seg på hesteryggen sliten og ufokusert er uaktuelt for paret. Relasjonen mellom hest og rytter skal være positiv og energifylt, for å unngå at hesten blir usikker og forvirret.

- Respekt og forståelse for dyrene er viktig. De som oss, kan ha dårlige dager, og det må vi ta hensyn til. Heldigvis deler jeg og Marcus samme syn på trening og målsetning. Det gir trygghet, sier hun.

Stallen huser i dag 19 egne hester, i tillegg til syv i trening og salg. Hverdagen er med andre ord både travel og krevende, og hun innrømmer at det det tidvis kan bli litt i overkant. Derfor forsøker de nå bevisst å trappe noe ned i antall hester utenfra, for å kunne holde kvaliteten i arbeidet oppe.

- Det er lett å ta seg vann over hodet. For å kunne gi hver enkelt hest oppfølgingen som trengs, må vi være bevisste på hvor mye vi faktisk rekker over. Kvalitet i arbeidet vårt er avgjørende for å nå de resultatene vi ønsker. Ekstra timer i døgnet hadde vært mer enn velkomne, sier hun med en latterfylt stemme.

Besteforeldrene til Jonsson bor på Island.

Der har de flere islandshester, blant dem hingsten Kapteinn frá Aralind. Unghesten, etter Kóróna Frá Dallandi (totalt 8,13) og Hrannar Frá Flugumýri II, har vært i innridning og trening siden februar.

- Målet er en visning neste år, før Kapteinn forhåpentligvis kommer hjem til Sverige høsten 2026. Han ser veldig lovende ut, og vi håper han kan bli en stabil konkurransehest, sier Sneve optimistisk.

Store visjoner for gården og videre satsing

Lona og Marcus har ambisiøse planer for utviklingen av familiegården. Stallen er under oppgradering, og det skal bygges både spylespilt og 15 nye bokser. I tillegg planlegges det ny ridebane, med et langsiktig mål om å etablere et ridehus.

- Vi har også tanker om å bygge en ovalbane nær kysten. Plassen ligger idyllisk til med utsikt utover havet, og vil bli et samlingsted med mulighet for kurs og undervisning.

Utviklingen av gården er et viktig steg. Samboerene ønsker å legge et solid grunnlag for videre vekst og suksess. Med en ny ridebane og ovalbane får de optimale treningsmuligheter for både hest og ryttere. For paret er dette mer enn bare et byggeprosjekt, det er en investering i drømmen og fremtiden til SneveJonssonHästar.

Tips til unge spirer

Å leve av islandshest krever mer enn bare lidenskap og interesse. Det krever hardt arbeid og evne til å bygge gode relasjoner og samarbeid. Lona deler sine viktigste råd til unge som drømmer om å følge hennes fotspor:

- Det aller viktigste er hardt arbeid og ståpåvilje. Du må ha bein i nesa, og ikke gi opp selv om ting blir tøft. Et bredt og solid nettverk åpner mange dører, og et godt rykte er helt avgjørende for å kunne leve av hestevirksomhet.

Hun poengterer at det ikke finnes noen snarveier. Vil du leve av hest på fulltid, må du være forberedt på å legge ned utallige timer.

- Også gjennom det mørke og kalde vinterhalvåret, når motivasjonen ofte svikter, avslutter hun.

- Handler om å selge de riktige

Tekst: Anette Andersgård Helle

På gården Løland i Vest-Agder har Elin Johanssen bygget opp en virksomhet der én ting skiller seg ut: evnen til å koble riktig hest med riktig rytter. I islandshestmiljøet er hun kjent som en erfaren oppdretter og selger – og for henne handler det ikke om å selge flest mulig hester, men om å selge de riktige.

– Et salg er ikke vellykket før både kjøper og selger er fornøyd. Når hesten passer til folk, og de opplever mestring og glede, da blir det bra for alle. Det er det som har gjort at jeg har fått såpass mye salg, sier hun.

Elin har brukt over tre tiår på å bygge erfaring, tillit og nettverk i miljøet. Hestene hun selger, er ofte ridd inn på gården og håndplukket til sine nye eiere. Mange kommer tilbake – eller sender andre i samme retning.

Fra ponni til ponnirekorder

Interessen startet tidlig, med en liten ponni og noen raske sulkyer.

– Jeg kjørte litt ponnitrav og hadde et par år med noen norgesrekorder. Så fikk

jeg min første islandshest da jeg var ti år gammel. Nå er jeg 41. Det var miljøet som trakk meg inn, forteller hun.

På 90-tallet var det stor aktivitet i Gladur, islandshestklubben hun den gang var medlem i. Klubben hadde base i Mandalregionen, og mange av vennene hennes holdt på med islandshest.

– Det var et sterkt miljø, og det var lett å bli engasjert. Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at det var dette jeg ville holde på med.

Hun tok fagbrev i hestefaget ved landbruksskolen, og var den første på skolen som gjorde det. Etter flere år i Søgne, hvor hun både red og jobbet med hest, overtok hun familiegården på Løland i 2009.

– Jeg hadde en visjon før jeg flyttet inn –det var klart for meg siden jeg var liten. Det har blitt mye større enn jeg trodde det skulle bli. Men jeg har alltid hatt ambisjoner om å drive med hest på fulltid. Hestene er hele livet mitt.

Gården driver hun sammen med ektemannen Thom Jarle. Han er en viktig brikke både i den daglige driften og i beslutningene som tas. Sammen har de utviklet Løland til en moderne hestegård – med ridehall, ovalbane, beiteområder og plass til over 50 hester.

– I dag har jeg sittet hele dagen i traktoren og vendt høy – og det er akkurat det jeg har lyst til. Det er helt fantastisk å få drive med det man virkelig ønsker, sier hun.

Fullt anlegg og full kalender

På Løland går det i ett. Gården er ikke bare en avlsgård, men også en komplett trenings- og kursarena – og en populær stall for både egne og andres hester. – De siste årene har vi bygd ridehall, og før det lagde vi ovalbane. Nå har vi et fullt anlegg som fungerer både til kåring og sportskonkurranser, sier Elin.

Stallkapasiteten er på litt over tjue, i tillegg til en stor utegangsstall der hestene går i flokk med tilsyn. Totalt huser gården mellom 55 og 60 hester, og rundt 35 av dem er Elins egne.

– Det går mye i avl og innridning, men

vi holder også kurs og selger hester. Litt konkurranseridning blir det også innimellom – det er hele pakka, egentlig.

Hun har én aktiv konkurransehest for øyeblikket – Geisli fra Løland – og hun håper å få prioritert mer ridning i tiden fremover.

– Jeg konkurrerte mer før, men de siste femten årene har det vært fullt opp med drift her hjemme. Da blir det mindre tid til å reise rundt. Det handler om kapasitet, sier hun.

Fellesskap og fagmiljø

Miljøet rundt gården er også en viktig del av det som gjør Løland til mer enn bare en arbeidsplass. I tillegg til ektefellen Thom Jarle, som bidrar jevnlig i både drift og vedlikehold, har Elin én fast ansatt og et godt nettverk av oppstallører.

– Vi har seks oppstallører her nå, og det er et veldig godt miljø i stallen. Flere av dem hjelper til – det er verdifullt.

Elin er også aktiv i lokalt klubbarbeid. I 2018 var hun med å starte opp den nye islandshestklubben Saga, som holder til lenger vest enn gamleklubben Gladur, men i samme region. Saga har i dag rundt 19 medlemmer og har særlig hatt fokus på avlsbiten.

– Vi har arrangert unghestvisninger på høsten, og vårens avlskåring ble gjennomført i regi av klubben – på vårt anlegg.

For folk flest – og mer enn godt nok

Elins filosofi som oppdretter er tydelig. Hun ønsker å lage gode hester som

mange kan ha glede av – ikke bare et fåtall erfarne ryttere.

– Hestene skal være lette å få gangartene fram i, enkle å håndtere og trene. Jo enklere, jo bedre – men de skal samtidig være gode, sier hun.

Hun er opptatt av at kvalitet ikke trenger å være komplisert, og har sett det mange ganger: Når hesten passer rytteren, kommer mestringen – og gleden.

– Geisli fra Løland er en sånn type. Det er en hest alle kan sette seg på og føle seg flinke på. Det er den typen hest jeg liker å lage, sier Elin.

Med årene har hun også blitt mer bevisst i avlsvalgene sine.

– Jeg er mye mer kritisk nå. Tidligere har jeg brukt hopper som jeg i dag tenker ikke burde vært med så lenge, og noen jeg gjerne skulle beholdt lenger. Erfaring gjør at man vet mer hva man vil produsere.

Ikke alt må gjøres selv

For noen år siden gjorde Elin all innridning og temming selv. Nå har hun valgt å samarbeide med rytterne Gunnlaugur Bjarnason og Marthe Skjæveland, et samboerpar med erfaring og ro.

– De er utrolig flinke på temmingsbiten, og det fungerer kjempebra. «Gulli» har hatt flere av sine egne hester her på stallen om vinteren, og da har han jobbet med mine også. Det gir en veldig god flyt – og jeg har fortsatt full oversikt, sier Elin.

Et løft for Sørlandet

Vårens avlsvisning ble en merkedag –

ikke bare for Løland, men for hele den sørlandske islandshestregionen. Det var første gang Elin og klubben Saga arrangerte en offisiell kåring hjemme på gården – og første gang en slik visning fant sted på Sørlandet siden 2009.

– Vi har jobbet veldig hardt for å få det til. Det var virkelig på tide med en ny kåring her, sier Elin.

Alt lå til rette – men det oppsto likevel utfordringer rett før start. Rytteren som skulle vise Geisli fra Løland, Elins egen hingst, brakk kragebeinet. En ny rytter ble kalt inn fra Danmark, men også han falt av og skadet seg like før visningen. Til slutt måtte blant annet Elin og Marthe selv trå til.

– Vi måtte finne ryttere som ikke hadde ridd kåring før. Det ble en slags rekrutteringskåring – fire-fem ryttere red sin aller første visning. Og alle satt igjen med følelsen av at det var gøy.

Til tross for både tidsnød og uflaks ble arrangementet en suksess, med rundt 17 hester til bedømming. Klubben fikk skryt, banen holdt mål til tross for tørkeperioden, og stemningen var god.

– Det var faktisk den eneste kåringen jeg har vært på hvor alle satte seg ned og spiste hamburger etterpå, i stedet for å

stresse videre. Det sier litt om miljøet og gjennomføringen, sier Elin.

Geisli

– et hjemmeavlet høydepunkt

Når Elin Johanssen snakker om Geisli fra Løland, skinner det gjennom at dette er mer enn bare en god hest. Han er resultatet av år med planlegging, tålmodighet og lidenskap for avl.

– Han er hjemmeavlet og ni år gammel. Jeg har hatt planer lenge om at han skulle bli min konkurransehest, forteller hun. Geisli imponerte med både eksteriør og rideegenskaper. Dommerne ga ham 8,54 for bygning, 8,33 for rideegenskaper og en samlet poengsum på 8,40. Førstepremie – og et tydelig kvalitetsstempel på Elins avlsarbeid.

– Han er en ganske komplett hest. Stor, vakker, med jevne og gode gangarter. Det er sjelden det klaffer helt på kåring, men denne gangen gjorde det det. Det er gøy når man får det til med en hest man har fulgt siden han ble født, sier hun.

Tar det som det kommer

Videre plan for Geisli er å kombinere bedekning med litt konkurranseridning.

– Jeg tenker å ri et par stevner på ham i år. Jeg vet flere snakker om at han kan være aktuell for VM i avl, men det gjenstår én

kåring til før det eventuelt er aktuelt. Jeg tar det som det kommer.

Realisme og seighet

Å leve av hest er ikke for hvem som helst. Det er tidkrevende, fysisk krevende – og økonomisk krevende. Men Elin ville ikke gjort noe annet.

– Det er mange skjær i sjøen hvis man tror man skal leve godt av dette. Men hvis man vil det nok, og er seig nok og holder ut lenge nok, så går det. Timelønna er ikke poenget. Jo lenger man holder på, jo flere brikker faller på plass. Jeg trives veldig godt slik jeg har det nå.

Hun har solgt mange hester gjennom årene, og mener suksessen handler om match – ikke markedsføring.

– Det handler om å finne riktig kjøper til riktig hest. Når det klaffer, blir folk fornøyde – og da kommer de tilbake. Det er sånn man bygger tillit og et godt rykte.

I år har det vært litt roligere.

Helseutfordringer og bygging på gården har tatt tid, og Elin har kjent på noe så sjeldent som sommerferie.

– Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg har nytt sommeren på denne måten. Det er godt å kjenne på at det er greit å roe litt ned – så blir det fullt kjør igjen til høsten.

Første gang for flere

Den 9.-11. mai 2025 avholdt NIHF avlsvisning på Løland, i samarbeid med Saga Islandshestlag.

I alt 17 hester ble bedømt under fine forhold. Det var 14 hester i fullbedømmelse (eksteriør og rideprøve) og tre hester bare til eksteriørbedømmelse.

Fredag ble hestene målt og lørdag startet først med eksteriørbedømmelse etterfulgt første rideprøve. For flere ryttere var det første gang de viste hest på en avlsvisning.

Lørdag etter første rideprøve brukte de to dommesne Elsa Albertsdottir og Elsa Mandal-Hreggvidsdottir tid på å forklarer rytterne hva som potensielt kunne forbedres i gruppevisningen søndag.

Det var god stemning og vi håper flere har fått lyst til å vise hester igjen eller

at det har inspirert andre til å komme med deres hester til avlsvisning. NIHF vil gjerne takke alle som deltok og de som hjalp til for å få gjennomført visningen.

Den 1.-2. juli er det avlsvisning før NM.

Har du spørsmål om avlsvisninger er det bare å kontakte leder for avlsutvalget Rasmus på mail avl@nihf.no eller telefon 92315220.

Tekst: Þorvaldur Árnason, Gísli Guðjónsson og Þorvaldur Kristjánsson

Nytt om utvikling av BLUP-systemet:

Implementering av konkurransedata

I april i år vil konkurranseresultater bli tatt med i BLUP-beregningene for islandshester. Til nå har beregningene utelukkende vært basert på avlsvurderinger, men fra nå av vil de inkludere konkurranseresultater fra utvalgte stevner i sport og gæðingakeppni-konkurranser også.

Nedenfor er hovedpunktene, med mer detaljerte forklaringer i den medfølgende teksten:

• I de oppdaterte BLUP-beregningene vil data fra sports- og gæðingakeppnikonkurranser bli brukt sammen med avlsvurderinger.

• Konkurransedata fra World Rankingarrangementer, store gæðingakeppnikonkurranser og passkonkurranser i voksenklasser fra 2006 vil bli inkludert.

• Resultater fra følgende konkurranseprøver vil bli brukt:

Tølt (T1, T3, T2 og T4)

Firgang (V1, V2 og B-klasse)

Femgang (F1, F2 og A-klasse)

Passtest (250 meter pass, 100 meter pass og passtest)

Miniprosjektet til Marit Svale Svalastog har gjort spennende funn.

• Den genetiske korrelasjonen mellom lignende tester, som T1 og T2 eller firgang og B-klasse, er ekstremt høy, derfor kombineres disse testene til de fire ovennevnte konkurranseegenskapene.

• Å legge til konkurransedataene i BLUPberegningene øker nøyaktigheten av de estimerte avlsverdiene og gir mulighet for publisering av avlsverdier for konkurranseegenskaper.

Mer omfattende data = større nøyaktighet av avlsverdiene.

• Nøyaktigheten til de nye konkurranseegenskapene vil bli publisert, men det er alltid viktig å ta hensyn til denne nøyaktigheten ved tolkning av BLUP-verdier.

Þorvaldur Árnason, Gísli Guðjónsson og Þorvaldur Kristjánsson

• Arveligheten til konkurranseegenskapene varierer fra 0,270,29, med svært høy genetisk korrelasjon mellom dem og egenskapene som vurderes i avlsvurderinger.

• Arveligheten til konkurranseegenskapene er lavere enn avlsvurderingene (som er ca. 0,4), så hovedvekten vil fortsatt ligge på avlsvurderingene i BLUP-beregningene.

• Avlsvurderinger er sterke prediktorer for konkurransesuksess og gir verdifull innsikt i potensiell bruk av vurderte hester i avl for konkurranse.

• De oppdaterte avlsverdiene vil bli publisert i WorldFengur rundt 20. april.

Bakgrunn

Denne nyvinningen er basert på doktorgradsavhandlingen til Elsa Albertsdóttir fra 2010, hvor hun påviste en sterk genetisk korrelasjon mellom egenskapene vurdert på avlsutstillinger og konkurranseresultater. På slutten av 2022 oppdaterte Dr. Þorvaldur Árnason og Gísli Guðjónsson (en masterstudent ved Sveriges Lantbruksuniversitet) disse funnene. De revurderte arvbarheten til konkurranseegenskaper og deres genetiske korrelasjon med avlsvurderingsegenskaper.

Arvbarhet og genetisk korrelasjon

Arvbarhet indikerer i hvilken grad egenskaper bestemmes av genetikk (både avlsvurdering og konkurranseegenskaper påvirkes av genetiske og miljømessige faktorer). Den viser hvor mye vurderingene avslører om den genetiske verdien til en hest; jo høyere arvbarhet, jo mer informativ er vurderingene om genetisk potensial.

Arvbarheten til kombinerte konkurranseegenskaper varierer fra 0,270,29, som er lavere enn arvbarheten til avlsvurderingene (som er ca. 0,4). Dette betyr at mens konkurranseegenskaper bidrar til å evaluere avlspotensialet, vil det bli lagt større vekt på avlsvurderinger i BLUP-beregningene.

Genetisk korrelasjon mellom to egenskaper indikerer hvor mye de påvirkes av de samme genene. Jo høyere korrelasjon, jo

Tabell: Den genetiske korrelasjonen mellom rideevneegenskaper vurdert på avlsutstillinger og de kombinerte konkurranseegenskapene.

mer påvirkes egenskapene av den samme genetiske sammensetningen.

Når man undersøker den genetiske korrelasjonen mellom konkurransetester og avlsvurderingsegenskaper (se tabell), blir det klart at korrelasjonen er ekstremt høy mellom sammenlignbare egenskaper. For eksempel er det 93 % genetisk korrelasjon mellom tølt i avlsvurderinger og tølt-konkurransetester. Dessuten er det en 92 % genetisk korrelasjon mellom pass i avlsvurderinger og passkonkurransetester. Den genetiske korrelasjonen mellom generelt inntrykk og ovalbanekonkurransetester er høy, noe som bekrefter at denne egenskapen sterkt predikerer konkurranseprestasjon på ovalbanen.

Dette viser de betydelige fordelene ved å inkludere konkurransedata i BLUP-evalueringene. Denne

tilleggsinformasjonen om egenskapene som er inkludert i avlsmålet for islandshesten vil forbedre gjeldende BLUP-beregninger.

Bruk av data

De oppdaterte BLUP-verdiene for alle avlsvurdering - og konkurranseegenskaper, mankehøyde, totalscore, totalpoengscore uten pass og konkurranseegenskaper, vil være basert på data fra avlsvurderinger og de spesifiserte konkurransearrangementene.

For eksempel, ved evaluering av BLUPverdien for tølt for et individ, brukes data fra egen avlsvurdering, vurderinger av foreldre/ forfedre og avkom, og informasjon fra relaterte egenskaper (på grunn av genetisk korrelasjon). Disse relaterte egenskapene inkluderer egenskaper som er evaluert ved avlsvurderinger (som trav og tempo) og konkurranseegenskapene innlemmet

i BLUP-evalueringen. Dermed vektes ikke konkurranseegenskaper separat, men integreres i systemet basert på deres genetiske korrelasjon med eksteriør- og rideegenskaper.

I avlsvurderinger brukes kun én avlsvurdering for hver hest – den høyeste aldersjusterte poengsummen. Imidlertid vil alle individuelle hesters konkurranseresultater bli brukt, noe som øker nøyaktigheten med antall registrerte konkurranseresultater. Nøyaktigheten av BLUP-verdier for konkurranseegenskaper hos hester med resultater fra minst 4-5 konkurranser blir nesten sammenlignbar med nøyaktigheten til én avlsvurdering til tross for den lavere arvbarheten til individuelle konkurransepoeng.

I tillegg vil konkurranseegenskaper inkluderes i hingstevalg og virtuelt paring i WorldFengur, slik at hingster kan rangeres basert på deres BLUP-verdier for spesifikke konkurranseegenskaper. Dette er spesielt gunstig for oppdrettere som fokuserer på å produsere topp konkurransehester.

Oppmøte til avlsvurdering eller konkurranse

I gjeldende BLUP-beregninger er egenskapen «oppmøte ved avlsvurderinger» kun definert for hopper. Denne egenskapen vil imidlertid gjelde for begge kjønn i de oppdaterte BLUP-verdiene og vil være basert på oppmøte på både avlsvurderinger og/eller konkurranser.

Når denne verdien er beregnet, vil alle hester i alderen seks år og eldre motta en tilstedeværelsesverdi (0 = ingen tilstedeværelse, 1 = oppmøte), som påvirker deres BLUP-verdier og beslektede hester. Påvirkningen varierer for ulike egenskaper, avhengig av den genetiske korrelasjonen med oppmøteegenskapen.

Oppmøte har en arvbarhet på 0,4 og er sterkest korrelert med egenskapene ridbarhet, generelt inntrykk, tølt, trav, hals-manke-skuldre og galopp (korrelasjoner på 0,39-0,56). Den genetiske korrelasjonen mellom oppmøte og konkurranseegenskaper er 0,24. Forskning har vist at nærværsegenskapen hjelper til med å korrigere for seleksjonsskjevhet, som ellers kunne skjevt BLUP-verdiene.

Det faktum at en avlshest produserer avkom som sannsynligvis vil bli presentert

for avlsvurdering eller konkurranse, gir verdifull innsikt i dens generelle kvalitet. Denne informasjonen styrker avlsbeslutninger og har blitt brukt med hell i avl av veddeløpshester.

Nøyaktigheten av de oppdaterte BLUP-verdiene

Nøyaktigheten til de oppdaterte BLUPverdiene øker med gjennomsnittlig 10 % når konkurransedata er inkludert. Innlemmelsen av konkurransedataene forbedrer informasjonen om hestenes kvalitet betydelig.

Konkurransedatasettet inkluderer for tiden 121 938 verdier for totalt 19 921 hester. Økningen i nøyaktighet er mest signifikant for hester med begrensede eksisterende data. For hingster, for eksempel med mange avkom, endres BLUP-verdiene svært lite med tillegg av konkurransedata.

Når det gjelder rangeringen av hester i den nye evalueringen sammenlignet med den nåværende, er korrelasjonen ekstremt høy (99%). Følgende endringer i totalpoengsum ble observert:

• 2,97 % av hestene økte med ≥ 5 poeng

• 0,39 % økte med ≥ 10 poeng

• 0,014 % økte med ≥ 15 poeng

• 2,05 % av hestene gikk ned med ≥ 5 poeng

• 0,001 % redusert med ≥ 10 poeng

• 0 % redusert med ≥ 15 poeng

Varians av BLUP-verdiene

Hvis variansen til de oppdaterte BLUPverdiene undersøkes, er den litt mindre enn før, noe som utelukkende skyldes hvordan de oppdaterte BLUP-verdiene skaleres. På grunn av dette får de fleste hester en litt lavere BLUP-verdi for den totale poengsummen i den nye vurderingen (med ca. 2–3 poeng).

Fordeler

Fordelene ved å inkludere konkurranseresultater i BLUP-beregningene er betydelige:

• Verdifull tilleggsinformasjon om gangartsevner, temperament og generell ridbarhet.

• Mer data om et betydelig økt antall hester øker nøyaktigheten til BLUP-verdiene.

• Mer verdifull innsikt for avl av konkurransehester.

• Fremtidige muligheter for å legge til flere konkurransetester for å dekke et bredere spekter av hestetyper.

• Fremtidig potensial for å vurdere holdbarheten til islandshester basert på konkurransedata.

Feiret rasen:

Islandshest-fest i Nesbyen

Geysir islandshestforening si feiring av islandshestens dag 1. mai på klubbens leigde baneanlegg på Brenno i Nesbyen var sers vellukka.

Eit tjuetals ungar utførte flaggritt og vant fine premiar og rosettar.

Iveren og utkledningsgleda var stor då sprangbanen var klar, slik at kjepphestane kunne hoppe hindera. Erle Maria Brusletten på 3 år utkledd som Pippi Langstrømpe vant 1.premien for beste utkledning som var eit opphald på Tropicana badeland for to vaksne og to born.

I løpet av dagen fekk publikum mykje kunnskap om islandshesten - denne hardføre og allsidige hesten.

Innsendt stoff

Fargevariasjonane hjå islandshesten vart vist fram i fargeparaden der 14 flotte hestar frå heile Hallingdal deltok.

Publikum fekk og demonstrert dei 5 gangartane til islandshesten.

Marion Krusedokken vant dagens siste konkurranse - vanntølt.

Rytterane som deltok måtte balansere eit krus fyllt med vatn medan hestane tølta ein heil runde på ovalbanen. Det gjaldt å ri fort, men framleis ha att mest mogleg vatn i kruset ved målpassering. Vatnet var farga med grønn konditorfarge slik at publikum kunne følgje med.

Det nyrestaurerte anlegget på Brenno er eigd av Marion og Knut Halvor Krusedokken som driv Vassfaret fjellriding og eige rideskule. Paret har lagt ned stort arbeid slik at anlegget i dag er godt

eigna til trening, aktivitetsdagar, kurs og konkurransar. Klubben leiger anlegget av dei.

Geysir ihf har per no 58 medlemmer frå heile Hallingdal pluss nokre frå Valdres. På terminlista til klubben står det mellom anna teorikveldar, månadlege kurs, stevner, aktivitetsdagar, dugnad, temakveldar og turar.

Markeringa av islandshestens dag kjem til å bli ein tradisjon for Geysir. “Det er moro å arrangere publikums- og barnevenlege aktivitetar - dette ga meirsmak’” summerer styret opp etter ein vellukka dag.

BUF

BUF@nihf.no

Barn, Ungdom og Fritid

Siden sist forum har vi brukt tiden godt og forberedt aktiviteter til pinsestevnet, som vi ser frem til med stor glede.

Vi har også valgt ut tre ungdommer som skal få representere Norge på FEIF Youth Camp i sommer – en fantastisk mulighet for læring, nettverksbygging og inspirasjon.

Videre gleder vi oss til Fjellfestivalen i august og

turkonkurransen som ruller gjennom sommeren. Samtidig er vi godt i gang med planleggingen av høstens seminarrekke «Fra beitefeit til topptrent», som vi håper vil gi både inspirasjon og faglig påfyll til alle som ønsker å ta treningen av hestene sine et steg videre.

I tillegg nærmer det seg NIHF leir hos Faxi som vil bli veldig gøy!

AVL

I starten av april avholdt Avlsutvalget i NIHF det første seminaret i prosjektet «Hesteavl for alle - Fra viten til visning» i samarbeid med FEIF avlsdommer Gísli Guðjónsson. Rundt 20 personer var samlet en helg for å lære mer om bedømmelsessystemet og det å vise hest på avlsvisninger.

Avlsutvalget i NIHF jobber med å senke terskelen for å vise hest på en avlsvisning, og vi håper på å se flere hester på avlsvisningene i Norge i fremtiden.

Den 10.-11. mai hadde NIHF årets første visning på Løland og årets andre visning er den 3.-4. juni i Seljord. Det er gledelig å se at  det er flere

nye fremvisere, som har meldt seg på. Den siste avlsvisningen er på Biri i forkant av NM i starten av juli, og umiddelbart etter blir de avlshester som representerte Norge til VM i Sveits bekjentgjort.

Avlsutvalget i NIHF vil gjerne takke alle som kommer med hester til visninger, det er viktig å få informasjon om avlshester uansett om målet VM eller bare å få et føll i de kommende år.

Avlsutvalget har oppdatert kriteriene for utdeling av priser (kommer på hjemmesiden) og vil starte en prosess med å få oppdatert Avlsplanen, mer om det på lokallagsmøtet senere på året.

Lene Thorud du@nihf.no.

Sportsutvalget

Jeg vil benytte anledningen til å takke for tilliten med dette vervet. Det er gode folk jeg har med i utvalget, så jeg føler meg trygg på at dette skal gå bra. Arbeidet så langt har gått i å svare ut noen henvendelser fra klubber, mye forberedelser til pinsestevnet, forberedelser til VM og arbeide i uttagningskomiteen, samt kontinuerlig evaluering av stevnestruktur og mulige forbedringer der.

Fremover skal vi bla se på hva vi kan få til av tilpasning til NRYF sitt konkurransereglement KR1, sammen med andre fra NIHF.

I skrivende stund er pinsestevnet akkurat gjennomført.

Fantastisk med 250 påmeldte og masse folk på Dyrskuplassen i Seljord! Flott vær, flotte hester og mange blide folk. Ikke optimalt med baner

som var løse og en passbane som ikke helt holdt lengden, men vi visste at dette ville bli et overgangsår. Vi ser likevel at dette kommer til å bli kjempebra for fremtiden!

Det har vært arrangert WR stevner hos Faxi, Midt-norsk mesterskap hos Vestnes, Østlandsmesterskap hos Hekla i tillegg til pinsestevnet. Mountain Gates i Stugudal og St.Hans-stevnet i Grimstad står for tur, deretter NM på Biri i Juli. Vi har og hatt en god del norske ryttere på WR stevner i nabolandene. Spennende å følge med på resultater i forhold til utvikling på ekvipasjer og muligheter i mesterskap. VM i Sveits går av stabelen 3.-10. august.

Ønsker alle lykke til med stevnegjennomføring, både arrangører og ryttere og håper alle får en fin sommer.

Kompetanse og kommunikasjon

Siden sist har utvalget vært representert på FEIF sitt kombinerte dommer- og instruktørseminar i mars, hvor hestevelferd var et sentralt tema, både for instruktører og dommere. Vi var også iå årsmøtet, hvor vi presenterte terminlisten for KKU. Året er preget av kompetanseheving og kurs, og det er mye spennende som skjer. I skrivende stund gleder vi oss til Pinsestevnet, hvor vi er så heldige at Christina Lund holder en ny clinic for alle deltakerne. Med så mange påmeldte, blir det virkelig en hestefest i Seljord.

Endelig ble det nok påmeldte til både B- og A-instruktørutdanningene, som gjør at det blir gjennomført kurs i sommer og første helgen i september, med dyktige Erik Andersen som kursansvarlig. Det er vi så glade for, da det er etterspørsel etter utdanningene, men det har virkelig vært vanskelig å få alt til å klaffe med tanke på tid, sted og nok antall påmeldte.

Vi går også en spennende høst i møte, hvor det planlegges to bærekraftig hesteholdskurs, ett

hos Sleipnir og ett hos Hrimfaxi. Mer informasjon og påmelding vil komme fra klubbene når alt er ferdig avklart. Videre blir det kombinerte dommer- og instruktørseminaret, med Olil Amble og Susanne Braun som foredragsholdere, på Biri 10.-12 oktober helgen. Her samarbeider vi med Sleipnir, som er med og bidrar til at vi skal få til et godt seminar.

På kommunikasjonssiden jobber vi med å få til godt innhold på Facebook og Instagram, og følger opp NIHF sine arrangementer og aktiviteter. Vi har ikke kapasitet til å være til stede på alle WR stevner og andre arrangementer rundt om i landet, men vi vil gjerne at medlemmene deler innhold fra arrangementer og tagger NIHF på de ulike plattformene. Er du på stevne, en barnedag i klubben, en fellestur på stranden eller i fjellheimen - vær med å dele det med resten av islandshest-Norge.

SPORT

- Han har ikke noe å bevise

Jón Stenild er en riktig hestemann. Etter sin makker, Eilífur fra Teglborg, i 2024 fikk en skade, har det vært humper i veien under opptreningen. Nå er den tunge beslutningen tatt, men Stenild er klar på at hans øyesten ikke har noe å bevise for noen.

I 2023 red de finale på VM og tok bronse. I 2024 brast drømmen om nordisk da Eilífur fikk en skade og sesongen dermed spolert. Men veien tilbake etter skade var ikke en dans på roser.

- Etter Eilifurs skade har jeg trent han opp igjen langsomt, men litt komplikasjoner har dessverre oppstått på veien. Det har fått meg til å reflektere, forteller Jón Stenild på Facebook.

Han har nå tatt den tunge beslutningen om å pensjonere sin fantastiske samarbeidspartner, og dermed blir det ingen gjensyn med makkerparet på årets verdensmesterskap. En av verdens desidert beste femgjengere blir ikke å se på konkurransebanen mer. Eilífur rakk å bli verdensmester, nordisk mester, fire ganger Danmarksmester, ha verdensrekord for høyeste karakter i F1-finale, ha ligget 150

uker som nummer en på WR-listen, samt å enda være verdens eneste hest som har fått 10 for pass på ovalbanen.

- Eilifur har gjort alt for meg, og han betyr så mye for meg. Han har ikke noe å bevise – han ligger i skrivende stund fortsatt som nummer en på WR-listen og har gjort det i 150 uker – nesten 3 år. Jeg har lært så mye med Eilif. I løpet av våre åtte år sammen har han flyttet og utviklet meg som rytter og gitt meg mange fantastiske opplevelser. Jeg har alltid trent ham med den største ærefrykt og ydmykhet og tenkt at jeg var hans begrensning. Jeg føler meg utrolig heldig for å ha vært hans rytter, skriver han ærlig.

Men, Eilífur blir nå avlshingst, og Stenild kommer fortsatt til å ha den kanonflotte hingsten i hverdagen. Han har også avkom etter Eilífur som ser flotte ut.

Selger gården med alt av hester

Den anerkjente avlsgården Fet er annonsert for salg. Stedet er et av de mest kjente på Island, og selger nå med alle hestene.

Flere topphester har hatt sitt opphav på Fet, og har “frá Feti” i navnet sitt. Blant annet kjente Fenrir frá Feti, som Nils-Christian Larsen eier. Det var opprinnelig Brynjar Vilmundarson som grunnla gården den gang, men han solgte deretter til gründer Karl Wernersson. Der har Ólafur Andri Guðmundsson og Bylgja Gauksdóttir hatt ansvaret for den daglige driften. I eiendomsmeglerens presentasjon står det: Dette er en av de mest

imponerende hestegårdene i landet, med utmerkede staller og treningsfasiliteter. Eiendommen selges i sin helhet med alle eksisterende bygninger og husdyr. Dette er en mulighet for økonomisk sterke aktører til å erverve en fullt operativ avlsgård.

En liste over hester er tilgjengelig fra eiendomsmeglere. Hoppegruppen kan skryte av majoriteten av 1. premiehopper, og mange av dem er blant de beste avlshoppene i landet. Føllene på gården er etter disse hoppene og høyt premierte 1. premierte hingster.

Nils-Christian Larsens Fenrir frá Feti er født på gården som nå skal selges med alt av hester inkludert. Foto: Skjermdump video.

Anlegget har blant annet to fullt møblerte staller, flere ridehaller, et sommerhus, uteganger og mer. Tomten har også blitt asfaltert, har mange kilometer med ridestier og har også fått ridebane. Jorden har dyrkede åkre på omtrent 35 hektar.

Fullfinanisert ny bane

Hrimnir har jobbet hardt for å få på plass sitt nye anlegg på Myremoen. Nå er alt i boks.

Klubbens leder, Mona Fjeld, har jobbet iherdig sammen med styret om finansieringen av Hrimnirs nye anlegg på Myremoen etter at gamle Drammen Travbane ble lagt ned.Illustrasjonsfoto

Nå har Hrimnir fått godkjent søknad på spillemidler. Det melder de selv på sin hjemmeside.

Det betyr at prosjektet “Ny Arena” er fullfinansiert med en ramme på 2,1 millioner.

En fjerdedel er medlemmenes dugnadstimer, Sparebankstiftelsen med 225 000,- og ikke minst sponsorere til klubben, Axel Andersen, Stall Myra og Hillringsberg Islandshest som totalt har bidratt med 175 000,-.

Spillemidler og MVA-kompensasjon har gitt klubben totalt enorme 1,1 millioner.

Nå starter arbeidet med å ferdigstille Hrimnirs flotte arena på Myremoen, slik at Hrimnirstevnet igjen kan arrangeres.

Landslagshesten lagt ut for salg

De har vært på landslaget flere ganger og red VM i 2023, men i år har de uteblitt fra startlistene. Nå er hesten til salgs.

Maria G. Bosvik la tirsdag ut nyheten om at hennes makker, Tindur fra Jakobsgården er til salgs.

Etter å ha solgt Djass fra Røysland, kom Tindur fra Jakobsgården inn i familien i slutten av 2020. Fem år senere er det nå tid for å skille veier.

Sammen har de deltatt på nordisk mesterskap i 2021 og 2024, og red i 2023 sitt første verdensmesterskap som duo. Der tok de bronse. I tillegg tok hun NMgull i 2021 og 2023 med han.

Rekorden falt på Margeretehof

Hele 26 hester gikk i førstepremie i Tyskland da Margareterhof holdt avlsvisning. Av dem var det enorme hester fra Frauke Schenzel.

Av totalt 65 hester, hvorav 60 ble helbedømt, gikk 26 i dom over 8,00 og dermed 1. premie. Mest imponerende var dog Frauke Schenzel som viste Náttdís og Pála vom Kronshof.

Náttdís vom Kronshof endte med å få en samlet dom på 8,96. For rideegenskaper fikk hoppa nemlig hele 9,24! Den svarte hoppa har Garri frá Reykjavík som far, og Schenzels tidligere konkurransehest, Óskadís vom Habichtswald, som mor. Med dette ble hun den høyest bedømte hesten i en avlsdom født i Tyskland noen sinne.

Også over 9,0 for rideegenskaper kom Pála vom Kronshof. Schenzel viste også denne hoppa, som fikk 9,08 for rideegenskaper og samlet dom på 8,84.

Norskavlede Prímadonna fra Folkenborg ble vist til en samlet dom på 7,45. For bygning fikk hun 7,58, mens rideegenskaper ble 7,38. Kine Nordbrekken har avlet hoppa som er etter Moli frá Skriðu og Prinsessa fra M.Elis.

husk at du har tilgang til tølt.no

VELLYKKET AVLSSEMINAR PÅ BIRI

Avlsutvalget hadde et vellykket seminar på Biri.

NIHF Avlsutvalget arrangerte seminar med Elsa Albertsdottir siste helgen i januar på Biri. Ca 20 deltagere fra Fossan i sørvest, Tynset, Tresfjord, Stugudal, Tufsingdal, Biri, Moelv, Hamar, og Rena. Imponerende at Maren Neraasen, damen bak oppdrettet Neraasen på Biri hadde et nyfødt barn med seg. Ingen hindring!

Elsa ville at vi hver og en skulle si noe om hva som var viktig i avlen for den enkelte. Det var flere som nevnte at det var viktig å avle hester som er lette og temme, hester som har lett for gangartene, fine hester og funksjonelle hester som kan brukes til det meste. Noen nevnte økonomi, noen nevnte lynne og atter andre ville ha best mulige hester.

Er det mulig å kunne få alle disse faktorene inn i en islandshest?

Ja, dette er mulig og det er lett å avle gode hester mente Elsa og hun ville gjerne dele litt av oppskriften med deltagerne.

Litt om Elsa Albertsdottir: Hun er fra Island og er godkjent FEIF dommer.

Denne Islandske avlsdommeren er kjent for avlere som dommer på avlsvisninger

og som hovedansvarlig for BLUP utregningen (Best Linear Unbiased Prediction). Hun har også doktorgrad i genetikk. Hun bodde i Sverige i tiden hun tok doktorgraden og hadde den kjente passrytteren Thorvaldur Arnason som mentor i denne tiden for ca. 20 år siden. Thorvaldur Arnason kjenner vi også som passrytter fra det svenske landslaget på sin Thyrnir från Knubbo hvor han hadde rekorden 21.62 sekunder på 250 meter pass og 7.4 sekunder på 100 m pass. Han ble tatt ut på landslaget som 65-åring. I dag kjenner vi alle BLUP-systemet gjennom World Fengur som vi som medlemmer i NIHF har tilgang til. Videre har Elsa vært leder i avlsarbeidet på Island i en rekke år.

Elsa forklarer at BLUP er en utregningsmetode som ble utgitt først i 1983 utviklet av Ragnarson i fra 1979

og tatt videre av Elsa Albertsdottir. BLUP regnes ut en gang pr år. BLUP sier noe om det genetiske materialet og er det beste verktøyet akkurat nå.

Hva går avl ut på?

Elsa sier enkelt og greit at det er å gjøre neste generasjon bedre.

Og hvordan gjør man dette?

Folk må vise sine islandshester på avlsvisninger for å i tillegg til en grei stamtavle kunne få en indikasjon på hvordan hestene kan komme til å avle. Kjenn svakhetene på din hoppe før du velger hingsten til hoppene.

Skal man gå for de populære hingstene i avlen?

Ja, hvis man tenker salg så kan dette

være fornuftig. At folk kjenner til hingsten gjennom å se den i sporten eller som høyt bedømt øker interessen for avkommet. Det er viktig at man ser hvor ung hingstene er på første visning. Noen har en flott bedømning men denne er ikke alltid en pekepinn på avkommene om den var over 10 år da den kom til de gode tallene på visning.

Elsa forklarer oss prosenter på arvbarhet og miljøfaktorer. Hun forklarer hva som er tendenser og hva som er viktig å se etter når man avleser BLUP og avlsdommer på den enkelte hest. Videre er hun innom CC, CA og AA og DMRT3 gen. Hester med og uten pass-gen og hva den enkelte har egenskaper for å kunne prestere.

Hun belyste også at genetikk er et komplekst system som er styrt av et brett utvalg av gener og i avl et bredt utvalg av gener som skal passe sammen. To helsøsken som har det samme genetiske materiale trenger ikke å få de samme egenskapene bestandig. To helsøsken kan altså være svært ulike. Alt er styrt av et stort utvalg av gener, miljø og omgivelser. Genetikk i islandshester studeres igjennom begrepet DMRT3, evnen islandshester har til gangarten pass og kvaliteten på gangartene. Det hele er snakk om arveanleggene til de hester som avles på. Videre nevner Elsa at det er et nytt studie nå som opererer med utrykket RELN og STAU2, som er avgjørende om hestene blir bra 4-gangshester eller 5-gangshester. CA hester har for eksempel genetisk variasjon om de har lett for tølt og er bedre motoriske enn andre CA hester. Hun snakket også om heterozygote og homozygote. Det er en vesens forskjell på hester som kommer ut med rr enn de som kommer ut med RR i det genetiske kartet som Elsa skisserer opp for oss. Dette lar seg avsløre nå ved å genteste individene fra de er små.

Vi er flere som har opplevd firegangshester som må bruke lang tid på gangsetting og som nesten kan virke uegnet for gangarten tølt. Dette kan forklare at man kanskje har et individ med uhensiktsmessig variasjon. De har vanskeligheter med motorikken i gangarten tølt.

Elsa forklarer også risikoen det er ved å bruke to individer med CA, hvor 25% sjanse er å få et avkom som er CC, uten passgenet og som da ikke har anlegg for

tølt overhodet. Det ligger mye lidelse for dette individet hva gangsetting angår. Det ligger ikke naturlig for hestene å skulle tølte overhodet. Hun refererer til sin egen CA hoppe og at hun aldri skulle anvende CA hingster til den.

Dette er bare en svært forenklet gjengivelse av et komplisert landskap innen genetikk og forskningen rundt dette slik at det er sagt. Men det var forståelig og folk i salen var flinke til å spørre undervegs.

Videre var vi innom eksteriør og de ulike faktorene som er med på å bringe frem bedre hester i avlen. Elsa viser en del hester på `tavlen` som har pluss og minusfaktorer og hva som har direkte sammenheng med en god motorikk. Hester med høy manke og god skulder og gode proporsjoner har godt utgangspunkt for god motorikk. Et godt kryss, skrått kryss, flatt kryss og vinkler mellom ilium, ischium og patella har mye å si for bevegelser i bakbein. Halefestet om det er høyt eller lavt. Steile skuldre og dypt bryst, kortere frembein og hellende rygg kan ikke få hesten opp i manken og frem. Det var veldig tydelig for kursdeltagerne når det ble presentert på en enkel og grei måte å se dette for seg. Stivt kryss kontra mykt osv. Lange koder og steile koder, små hover kontra store hover. Det er også en direkte korrelasjon mellom store hover og god pass som et eksempel på en korrelasjon i arbeidet med å finne sammenhenger.

Den praktiske delen får vi presentert noen unge hester og eldre hester hvor Elsa går `nådeløst` gjennom hver hest. Det er lærerikt og det er til ettertanke hvor viktig avlsvisninger og kunnskap om BLUP og det å kunne bruke Worldfengur i arbeidet med avl og som viktige `rådgivere` når

kunder vil ha tips om bruk av hingst til sin hoppe. Flere av kursdeltagerne lever av hest og undervisning. Disse har en kontakt ut mot folk som gjerne vil ha noen avkom på sin hoppe. Økt kunnskap vil bidra til at folk får kvalitet på tilbakemeldingene.

Vi lærer å ha et blikk på helheten på hesten, bog hals-overgang. Er den høyt ansatt eller lavt? Lang rygg eller kort?

Som nevnt før, kjenn svakhetene på hoppen. Hva vil vi forbedre? Elsa understreker at det er ikke vanskelig å avle bra hester! Bra hoppe og bra hingst gir oftere bra avkom. De må passe sammen i de genetiske variasjonene. Sannsynligheten for et bra individ er større i den ene enden av BLUP-skalaen enn den andre. Så enkelt kan det være. På Worldfengur kan man på en enkel måte velge rett hingst til sin hoppe basert på avlsindeksen for utvalgskriterier, se hvilke land hingstene er virksomme, sikkerhet på hingstenes indeks og også akseptert innavlsgrad avkommet vil få. På WF kan man også se hvilke farger avkommet vil kunne få og BLUP-verdien på de ulike områder av eksteriør og gangarter.

På lørdag kveld var det en hyggelig samling med gratis middag på Honne for alle deltagerne.

Vi ser nå frem til å ha et nytt kurs hvor vi går videre fra dette kurset og har fokus på å ri for dommer. Hvordan skal dette legges opp, hvilke fokus og forberedelser til og på selve avlsvisningen. På kurset tar folk med egne hester og får i trygge omgivelser prøve seg som avlsryttere. Info om kurset og påmelding vil bli lagt ut fortløpende.

Tekst: Agria Dyreforsikring

Magesår hos hest:

ÅRSAKER, FOREBYGGING OG BEHANDLING

MANGLER

Mange hesteeiere er bekymret for om endret adferd hos hesten er et uttrykk for at den har fått magesår. Det er likevel ikke mulig å stille diagnosen kun på bakgrunn av symptomer, da det også finnes symptomfrie hester som har magesår. Her kan du lese mer om årsaker, forebygging og behandling av magesår.

Hva er magesår?

Magesår er sårdannelser på innsiden av magesekken til hesten. Magesår kan oppstå i to hovedområder av magesekken, og man skiller mellom sår i den røde og den hvite delen av magen.

• Equine Squamous Gastric Disease (ESGD): er sår i den hvite, epiteliale delen av magesekken. Dette sees typisk ved overgangen mellom den hvite og røde delen. Årsaken er at slimhinnen i den hvite delen ikke er beskyttet av sekret, og kan

bli ødelagt ved kontakt med magesyre, spesielt under bevegelse, ved mangel på grovfôr eller økt magesyreproduksjon.

• Equine Glandular Gastric Disease (EGGD): er sår i den røde delen av magesekken, spesielt ved pylorus (utgangen av magesekken). Denne delen er normalt beskyttet av en naturlig barriere av slim, produsert av kjertler. Barrieren kan brytes ned ved langvarig bruk av NSAIDs (ikke-steroide antiinflammatoriske medisiner) eller stress. Denne formen for magesår er mindre vanlig, men kan være mer komplisert og krever ofte lengre tid med behandling for å bli bra.

Hvorfor får hester magesår?

Hester har en liten magesekk og er fra naturens side tilpasset til å spise små mengder med fôr ofte. De produserer magesyre kontinuerlig, selv når de ikke spiser. Grovfôr, beitetid og spytt nøytraliserer magesyren gjennom dagen. Hester som fôres kun to ganger daglig, kan ha lange perioder uten fôr i magesekken til å nøytralisere magesyren.

Studier viser flere faktorer som kan øke risikoen for magesår hos hest, blant annet:

• Stress.

• Trening.

• Transport i forbindelse med treninger eller konkurranser.

• Fôring: sjelden fôring, for mye kraftfôr eller plutselige fôr-endringer.

• Lite kontakt med andre hester.

• Manglende fri tilgang til vann på beite eller i paddock.

• Lite utetid.

Hvor mange

hester får magesår?

Avhengig av hvilke studier man ser på, kan man se at forekomsten av magesår hos løpshester er opptil 90%. Sportshester opplever også en betydelig forekomst på minst 60%, mens hobby-hester ligger på 37%. Dette viser at magesår er et utbredt problem.

Forebygging av magesår hos hester

Det er flere forebyggende tiltak som hesteeiere kan igangsette. Tiltakene bidrar til å stabilisere magesyreproduksjonen og dermed reduserer risikoen for magesår:

• Hvis det lar seg gjøre, bør hesten gå på beite sammen med andre, da sosial kontakt bidrar til å redusere stressnivået.

Hester er flokkdyr og de fleste trives derfor best sammen med andre hester.

• En hest bør ikke være uten grovfôr i mer enn maks tre timer. Fire måltider om dagen er derfor anbefalt, eller ha fri tilgang til grovfôr.

• Gi høy eller høyensilasje før man gir kraftfôr. Dette fordi å tygge høy stimulerer spyttproduksjonen.

• Sørg for at kraftfôret du gir har lavt innhold av stivelse og sukker, men høyt innhold av fett og fiber.

Diagnose

En sikker diagnose av magesår kan kun stilles ved hjelp av en gastroskopisk undersøkelse. Ved en slik undersøkelse føres et 3 meter langt endoskop/kamera gjennom hestens nese-svelg og ned i magesekken. Hesten får vanligvis beroligende medisin før undersøkelsen, slik at det utføres med minimalt ubehag for hesten.

Behandling

Vanligvis behandles selve magesåret medisinsk, men også årsaken til at magesåret har oppstått bør tas i betraktning. En optimal behandling tar derfor utgangspunkt i både medisiner samt hva man kan forbedre i hestens daglige rutiner og miljø.

1. Medisinsk behandling

Behandling av hestens magesår består i å kontrollere surhetsgraden (pH-verdien) i magesekken og dermed beskytte slimhinnen. For å redusere surhetsgraden, behandles hester som har magesår med omeprazol som reduserer produksjonen av magesyre, slik at pH-verdien i magesekken øker. For å oppnå langvarig effekt av behandlingen er det avgjørende også å se på de utløsende årsakene, og forsøke å eliminere eller redusere disse.

2. Se over hestens rutiner og miljø For å oppnå langvarig effekt av den medisinske behandlingen og dermed unngå fremtidige magesår/tilbakefall, er det viktig å finne utløsende årsaker. Det er sjelden mulig å identifisere enkelte faktorer, men det er avgjørende at tiltakene optimaliseres slik at risikoparametere reduseres.

Prognose

Mange hester i intensiv trening har

magesår i varierende grad. Utover medisinsk behandling er endringer i hestens rutiner og miljø nødvendig for å redusere risikoen for tilbakefall. Man kan diskutere mulig forebyggende behandling med veterinær, spesielt hvis man skal på lange transporter, øke treningsintensitet eller på konkurranser, noe som kan være stressutløsende situasjoner for hesten.

Tiltak som kan redusere risikoen for tilbakefall

• Mye utetid, og gjerne sammen med andre hester hvis det lar seg gjøre.

• Oppstalling som ivaretar hestens normale adferd.

• Fire måltider med grovfôr om dagen eller fri tilgang til høy/høyensilasje.

• Fri tilgang til vann.

• Minimer stress: inkluderer å redusere støy i stallen, gi hesten rutiner og perioder med ro i løpet av dagen.

• Optimaliser/balanser hestens fôrplan tilpasset individets behov.

Sår i magesekken kan gi varierende grad av kolikksymptomer, men hester som har magesår kan også være symptomfrie. Magesår ses oftest hos hester som for eksempel er i et stressende miljø, er under hard og aktiv trening eller som er på lengre reiser.

Arvakur:

Kim Karlsen Tlf: 40 48 59 96 kilkarlsen@gmail.com

Baldur:

Bjørn Andersen bjo-kran@online.no Tlf: 90 77 63 50

Fakur:

Kitty Solberg Gulløy fakur.leder@gmail.com

Faxi:

Kari Adele Staupe Våge Tlf: 98 07 18 76 k_staupe@hotmail.com

Freyfaxi

Rakel Bunes Tlf: 917 08 228 rakel.brunes@gmail.com post.freyfaxi@gmail.com

Fengur

Mathilde Rosenvinge Høyem Tlf: 454 94 570 mathilderh@hotmail.com

Gandur:

Anine Lundh Tlf: 924 31 558 aninelundh8@gmail.com

Geysir:

Reidun Aaker Tlf: 99287854 Aaker@gmail.com

Gladur

Anja Aurenes Tlf: 472 4 3499 leder@gladur.org

Gloi

Marion Gjertsås Tlf:  922 21 365 marion-g@online.no

Gustur

Kamilla Solberg Tlf: 93289087 Gustur.islandshestlag@gmail.com

Hekla

Felix Schøyen Tlf: 90268715 leder@hekla.no

Hlynur

Hilde Orkelbog Madland Tlf: 416 31 453 hlynur1985@hotmail.com

Hrani

Terje Gundersen Tlf: 9762981 tg@opsas.no

Hrappur

Karianne B. Andreassen bokestad.andreassen@gmail.com Tlf 41322388

Hrimfaxi

Trine Bergum Tlf: 415 71 958 kitti-r@online.no

Hrimnir

Mona Fjeld Tlf: 93400285 mona@fjeldmedical.com

Hugljufur

Annveig Veum Aas fruvaas@hotmail.com

Hørdur

Marit Svalastog Sperre Tlf: 97629884 hordurleder@gmail.com

Isafold

Per Oddvar Rise Tlf: 958 95 240 leder@isafold.no

Jøkull:

Liv Fredskild Tlf: 99469296 liv.fredskild@live.no

Røkkvi

Kristina Madsen Tlf: 941 54 647 kristinamadsen@live.no

Saga

Margrethe Engeland Tlf: 413 85 036 mengeland@hotmail.com

Sleipnir

Håvard Dønnum haavard@brolykke.no

Stormur

Tina Oppen Mobil: 95703600 tinaoppen@gmail.com

Sunna Monika Kaald tlf: 98205353 sunnaislandshestforening@gmail.com

Vestnes: Finn Helge Stene tlf: 47 99 21 69 55 post@vihf.no

Vestri

Andre Wiik andre.wiik@gmail.com

Vidir

Ann Hilde Hartvigsen Holmen 14, 9518 Alta Mobil: 97483293 An-hi@hotmail.com

Vikingur

Lene Wilhelsen lenewilhelm@hotmail.om

Villingur

Brit Marit Fossan Knudsen Tlf: 98 07 30 37 post@villingur.com

TROMS OG FINMARK

1 Vidir

2 Vikingur NORDLAND

1 Freyfaxi

2 Hrappur

TRØNDELAG

1 Gloi

2 Sunna MØRE OG ROMSDAL

1 Vestnes

2 Vestri VESTLAND

1 Jøkull

2 Gustur ROGALAND

1 Faxi

2 Villingur

3 Isafold AGDER

1 Gladur

2 Hrani

3 Hrimfaxi

4 Saga

VESTFOLD OG TELEMARK

1 Hugljufur

2 Hørdur

3 Fakur

4 Arvakur

5 Stormur VIKEN

1 Geysir

2 Hrimnir

3 Røkkvi

4 Hekla

5 Baldur OSLO

1 Gandur INNLANDET

1 Sleipnir

2 Hlynur 5 4 1 2

Kontaktpersoner i NIHFs styre og utvalg

Leder: Steinar Myhre

Tlf: +47 928 51 253 | E: leder@nihf.no

Nestleder: Heidi Andersen

Tlf: +47 971 85 335 | E: nestleder@nihf.no

Organisasjonssækretær: Anine Lundh

Tlf: +47 924 31 558 | E: post@nihf.no

Sekretær: Camilla Onshuus

Tlf: +47 464 28 638 | E: sekretaer@nihf.no

Stambokfører: Nils Ole Gilde

Norsk Islandshestforening, Stambokkontoret

Postboks 34, 3831 Ulefoss

Tlf: +47 359 45 000 | E: stambok@nihf.no

Utvalg avl

Leder: Rasmus B. Jensen

Tlf: +47 923 15 220 | E: avl@nihf.no

Medlem: Silje Sandal | Marit Glærum

Dommerutvalget

Leder: Lene Thorud

Tlf: 453 86 458 | E: du@nihf.no

Medlem: Inger-Lise Fosmo Faksgaard | Liv Runa Sigtryggsdottir

Utvalg barn/ungdom/fritid

Leder: Ida Amalie Hansen

Tlf: +47 472 89 238 | E: buf@nihf.no

Medlem: Rachel Steen | Tormod Bryn

Medlem/ungdomsrepresentant: Sverre Strøm

Sportsutvalget

Leder: Gry Anette Lie Sørensen

Tlf: +47 940 39 087 | E: sport@nihf.no

Medlem: Aasa Kristin Sandøy | Torunn Nordvik

Utvalg kompetanse og kommunikasjon

Leder: Anja Aurenes

Tlf: +47 472 89 238 | E: buf@nihf.no

Medlem: Ina Cecilie Riis | Malene Haugedal

Kontrollkomite:

Revisorer:

Valgkomite

Leder: Geir Birkenes

Medlem: Iren Haugan | Anders Flemmen | Liz Lauritzen

Redaksjonen vil gjerne ha tips, stoff og bilder fra nær og fjern. Vi må imidlertid forbeholde oss retten til å redigere innsendte innlegg.

Redaktør: Stein Larsen, Tlf: 901 93 048 Frivollveien 80, 4877 Grimstad post@hestesportmedier.no

Annonseinfo:

Islandshestforum:

Bakside kr 7000,Helside kr 6000,Helside side 2 kr 6500,Halvside kr 3500,Kvartside kr 2500,Rubrikk kr 200,-, Ikke inkl. logo på nettsiden Prisene er eksl. mva og inkluderer logo nettsiden

Annonser på nihf.no: Kontakt redaktør Stein tlf: 901 93 048

E-post: post@hestesportmedier.no

Neste deadline: 25. august

Adresseendring gjøres i Folkeregisteret og meldes til klubben

Design:

Ida Kathrin Nielsen, Hestesportmedier produksjon AS

Trykk: ATL grafisk, Tlf: 48 11 36 96, gabriele@atlgrafisk.no

Hver dag teller

5% rabatt!*

Som medlem av Norsk Islandshestforening får du 5%* rabatt på hesteforsikring hos Agria!

Agria, for hele dyrets liv.

*Rabatten er gyldig fra dagen vi mottar informasjon om medlemsskap i gjeldende klubb. Rabatten kan kombineres med andre rabatter, utenom rabatter fra andre samarbeidspartnere. Maks rabatt er 50%.

www.agria.no/hesteforsikring

Returadr: Norsk Islandshestforening

c/o Accountor Hamar AS Aluvegen 95

2319 Hamar