Verdens villeste banditter

Forord

Boken du skal til å lese, heter «Verdens villeste banditter».

Dermed skjønner du sikkert at den ikke handler om nusselige kattunger eller skjønne blomster. Den handler om banditter. Kjeltringer. Skurker. Altså folk som lyver, stjeler, svindler og gjør alt som er forbudt. Det er selvsagt galt med ran og svindel og fengselsflukt, men det er også ganske ... spennende. Så denne boken forteller om folk som har gjort masse ulovlig. Forhåpentlig er det gøy å lese om, men du skal altså ikke få masse gode ideer. Lover du det?

Bra! La oss komme i gang.

Flukten fra Alcatraz

Det er 12. juni 1962. Kanskje 1962 ikke sier deg så mye, men det er lenge siden. Det er godt over 60 år siden! Det er tidlig om morgenen, og vi er i fengselet Alcatraz, som ligger rett utenfor San Francisco i delstaten California i USA.

Alcatraz er det fengselet i USA som det er vanskeligst å flykte fra. De innsatte sitter selvsagt i celler med gitter foran vinduene, med høye gjerder rundt hele bygningen og masse vakter. Men viktigst av alt: Om noen skulle klare å slippe ut av fengselet, så ligger Alcatraz på en øy midt ute i havet. Det er over to kilometer til land, og vannet er iskaldt. Ingen rømmer fra Alcatraz.

Denne morgenen, den 12. juni, er de innsatte nettopp blitt vekket, de skal opp og spise frokost. En av fengselsbetjentene går forbi en celle der fangen Frank Morris bor. Frank ligger fortsatt i sengen og sover. Vakten roper at han skal komme seg ut av sengen, han kan ikke ligge og dra seg hele formiddagen.

Frank reagerer ikke. Han ligger helt stille. Vakten blir irritert og trekker køllen sin og stikker den inn gjennom gitteret til Franks celle og dulter borti ham. Det som skjer da, er at hodet til Frank faller av og triller ned på gulvet!

Det høres vilt ut … men før vi går videre i historien, spoler vi kjapt tilbake til 1926, det året Frank blir født.

Frank, han er ikke noen snill gutt. Han blir arrestert første gang som 13-åring, og etter det går det slag i slag. Han raner banker, stjeler biler og selger narkotika. Han er rett og slett en skikkelig gangster. Han blir også tatt av politiet flere ganger. På et tidspunkt blir han dømt til ti års fengsel i Louisiana, men han klarer å rømme. Men han er ikke i frihet særlig lenge før han blir arrestert igjen. Denne gangen blir han tatt mens han er i ferd med å rane en bank. Han dømmes til så mye som 14 år bak murene. Og de årene skal han sone i Alcatraz, USAs sikreste fengsel.

Men … Frank gidder bare ikke å sitte i fengsel. Han vil ut. Så med en gang han havner i Alcatraz, begynner han å tenke, spekulere og legge planer. Frank er kanskje en banditt, men han er også en luring som er full av gode ideer.

Og med det er vi tilbake der vi slapp, om morgenen den 12. juni. Den morgenen der fengselsbetjenten ikke kan vekke Frank, pirker til ham med køllen sin, og hodet til Frank faller av og triller ned på gulvet.

Det er selvsagt ikke Franks virkelige hode. Det er et falskt hode laget av en blanding av såpe, tannkrem, sementstøv og toalettpapir. Og så har noen festet hår fra fengselets frisør på toppen, så det ser ut som et ekte hode. Frank ligger slett ikke i sengen sin, han er sporløst borte. Det samme gjelder to andre fanger: brødrene John og Clarence Anglin. De sitter i fengsel for å ha ranet en bank.

Alarmen går, og fengselsbetjentene leter overalt …

«Gjennomsøk hele fengselet! De må være her et sted», roper de.

… men de tre fangene er borte.

Det viser seg at Frank, John og Clarence har planlagt å flykte fra fengselet i flere måneder.

I hver sin celle har de gravd et hull under vasken, med sagblader stjålet fra fengselets verksted. Sagblader er de skarpe greiene på en elektrisk sag. De har også brukt skjeer som de rappet i kantinen. Og til og med et hjemmelaget bor, som de har bygget med motoren fra en støvsuger som de også stjal. Boret bråket, selvsagt, men de klarte å overdøve lyden ved at Frank spilte på et trekkspill som han fikk lov til å ha i cellen sin.

De tre har gravd hull under vasken i cellene sine, og slik har de kommet inn til ventilasjonsrørene. En sommernatt står Frank, John og Clarence opp, legger de falske hodene i sengene sine, så det ser ut som om de fortsatt ligger og sover. Så kryper de inn under vasken i cellene sine og gjennom ventilasjonssystemet, og de kommer seg opp på taket av fengselet.

Det er aldri noen som går opp på taket, fordi … ja, hva skulle de gjøre der? Så der oppe har de tre hatt … ja, man kan kalle det et slags verksted. Der har de fått jobbe uforstyrret i flere uker. Og der har de rett og slett klart å bygge en hjemmelaget gummibåt av mer enn 50 regnfrakker som de … ja, har stjålet fra fengselet. De har også laget redningsvester og årer.

Fra taket får de på en eller annen måte heist både seg selv og utstyret sitt ned langs et 15 meter langt nedløpsrør og ned på bakken. Det er ganske langt. Det er som et femetasjes høyt hus.

«Hysj! Vi må være stille», hvisker Frank.

Deretter klatrer de over ikke bare ett, men TO høye gjerder med piggtråd på toppen, uten å punktere gummibåten.

De pumper opp gummibåten med en pumpe de selv har laget av et trekkspill. Ikke trekkspillet til Frank, men et trekkspill de stjal fra en annen fange. Frank, John og Clarence stjeler ganske mye, hvis ikke du har lagt merke til det.

Når gummibåten er pumpet opp, tar de på seg redningsvestene, sleper båten ut i det iskalde vannet i San Francisco-bukta, og i ly av mørket ror de av gårde …

«Og så? Hva skjedde så?» spør du sikkert.

Godt spørsmål. Man vet faktisk ikke! Gummibåten og en av årene ble funnet noen dager senere, men uten spor av de tre mennene, Frank, John og Clarence. Kanskje klarte de å stikke av. Kanskje druknet de underveis.

Men det er faktisk mange som har fortalt politiet at de har sett bandittene, rundt omkring i USA eller til og med i Brasil.

Og det er noe annet som er veldig rart: John og Clarences mor mottok hvert år, inntil hun døde, blomster på morsdagen. Fra en anonym avsender. Hmm.

Hvis de tre fluktmestrene fortsatt lever, er de veldig gamle nå, men de er faktisk fortsatt etterlyst av amerikansk politi. Kanskje sitter de et sted i Brasil og nyter solen akkurat nå.

Det er umulig å vite.

Brennende ogsøppelbiler spiker på veien

Det er kaos på Albertslund politistasjon i Danmark. Det er 10. august 2008, tidlig på morgenen. Det har vært stille og rolig hele natten, men nå plinger det i telefonen i ett sett.

Folk ringer inn og forteller at det står brennende søppelbiler på veiene.

Det er ikke akkurat hver dag du ser en søppelbil i full fyr midt i veien. Så det er i seg selv veldig rart. Men det er ikke bare én søppelbil som står i flammer – det er mange. Faktisk står det elleve søppelbiler i Albertslund og nabobyen Brøndby. I full fyr.

Folk ringer også inn og forteller at bilene deres har fått punktert dekkene sine, for det ligger det som kalles fotangler på veiene.

Fotangler er små feller, ofte laget av spiker, og formet sånn at uansett hvordan de lander, peker en spiss opp. Man kan strø dem utover veien slik at biler som kjører over dem, vil punktere.

Men det er ikke tilfeldig at søppelbilene står og brenner i gatene, eller at det ligger fotangler på veiene. Det er en del av et ran. Et kjempestort ran der en bande slipper unna med over 60 millioner danske kroner.

På politistasjonen i Albertslund er det ikke bare telefonene som bråker. Nå går alarmen også. En av betjentene ser på en TV-skjerm som viser hva som skjer hos et selskap som heter Dansk Værdihåndtering i Brøndby. Dansk Værdihåndtering tar seg av penger. Når en dagligvareforretning, for eksempel, har mye pengesedler liggende, så kommer Dansk Værdihåndtering og henter dem. For de bør jo ikke bare ligge og slenge i butikken, der de kan bli stjålet. Det er ganske smart tenkt, med mindre noen raner Dansk Værdihåndtering – og det er nettopp det som skjer nå.

Tidlig om morgenen får de ansatte hos Dansk Værdihåndtering sitt livs sjokk. En enorm gummigeit braser gjennom veggen. Bare sånn for ordens skyld: En gummigeit er ikke en geit laget av gummi, det er et dansk ord for en hjullaster, en kjempestor maskin som brukes på byggeplasser. Etter at bulldoseren har laget et stort hull i veggen, hopper tre menn ut. De har på seg motorsykkelhjelmer, slik at man ikke kan se ansiktene deres. De har også tatt med gevær.

«Opp med henda! Hit med pengene! Alle pengene!» roper de.

De tre mennene truer de ansatte til å gi dem masse penger. Faktisk helt sykt mye penger. Deretter stikker de av i tre svarte biler.

Politiet forsøker å komme frem, men som nevnt er veiene sperret av brennende søppelbiler og full av fotangler.

En politibil klarer likevel å følge etter de tre svarte bilene, men når de kommer ut på motorveien, kjører bandittene rett og slett fra politiet. En politibil kan kjøre veldig fort, men bilene ranerne har, kan kjøre enda fortere – over 200 kilometer i timen.

Politiet står igjen uten spor. Men etter noen dager skjer det noe smått som viser seg å få stor betydning.

I en by som heter Sengeløse – ikke så langt fra Dansk Værdihåndtering – ligger det et grustak. Et grustak er egentlig bare et stort hull i bakken der man kan grave opp grus. Der står det to containere, og på grustaket jobber en mann. Containerne er låst med store hengelåser, og mannen har nøkkelen som passer. Men en dag oppdager han at nøkkelen hans plutselig ikke passer i hengelåsen lenger.

Det synes han er rart. Veldig rart. Så rart at han ringer til politiet.

Politiet kommer og bestemmer seg for å klippe hengelåsene for å se hva som skjuler seg i containerne. Så åpner de opp containerne og der står ... de tre svarte bilene som ble brukt under ranet.

Og nå er politibetjentene ganske lure. De skynder seg å lukke igjen containerne, og så skjuler de seg og holder øye med om noen kommer for å hente bilene. Det går seks dager uten at noe skjer, men så dukker fem menn opp sent om kvelden for å hente bilene.

De blir arrestert, og etter hvert oppklarer politiet hele saken.

Til sammen blir 14 menn og én kvinne arrestert av politiet. De kommer fra både Danmark, Sverige, Marokko og Polen, og alle havner i fengsel.

Og så er alt bra igjen ... nesten.

Det er bare én liten ting: pengene. Ranerne stakk jo av med over 60 millioner kroner. En av dem hadde gravd ned nesten fire millioner i hagen sin, og politiet fant faktisk disse. Men resten av pengene er sporløst borte. Det vil si rundt 56 millioner som politiet fortsatt ikke har funnet.

Hvor kan ranerne ha gjort av dem? Kanskje bor de på en tropisk øy et sted, soler seg og drikker paraplydrinker. For de er alle sammen faktisk ute igjen. Eller … de fleste av dem er det. En fra Frankrike som var med på ranet, sitter i fengsel igjen. Han ble tatt mens han planla enda et ran. For en skurk!

Da verdens mest berømte maleri ble stjålet

Du kjenner kanskje til maleriet Mona Lisa. Men du har sikkert ikke hørt historien om Vincenzo Peruggia, som en gang stjal Mona Lisa og bare stakk av gårde med det. Den historien kommer vi snart til, men vi starter med Mona Lisa, sånn for ordens skyld.

Mona Lisa er nok det mest kjente maleriet i hele verden. Det befinner seg i Paris, hovedstaden i Frankrike, på et museum som heter Louvre. Det henger i en stor sal som alltid er fylt av mennesker som vil se og fotografere det. Faktisk er det rundt ti millioner mennesker som besøker Louvre hvert år for å se Mona Lisa. Det er nesten dobbelt så mange mennesker som bor i Norge!

Mona Lisa ble malt av en italiensk maler som het Leonardo da Vinci for veldig, veldig lenge siden. Leonardo da Vinci er en svært kjent maler. Han er faktisk så kjent at en av de fire Ninja Turtles er oppkalt etter ham. Kanskje ikke overraskende er det Leonardo.

Mona Lisa er ikke bare verdens mest kjente maleri, det er også et av de aller dyreste. Det er strengt tatt ikke til salgs, men HVIS du skulle kjøpe det, ville det koste deg cirka 7,3 milliarder kroner. Det tilsvarer rundt 46 millioner kilo smågodt. Det ville tatt deg over tre millioner år å spise opp, selv om du spiste lørdagsgodt hver uke.

Dette utrolig berømte og veldig dyre maleriet er altså utstilt på Louvre. Men det har ikke alltid hengt der. En gang var det nemlig en mann som tok det under armen og gikk ut døren med det. Den mannen het Vincenzo Peruggia, og han ble født i 1881 i den italienske byen Dumenza.

Vincenzo flytter på et tidspunkt til Frankrike, der han jobber som snekker. Han får en jobb på museet Louvre – hvor Mona Lisa henger. Vincenzo får blant annet i oppgave å sette glassrammer på maleriene, slik at folk ikke lager fettflekker på de fine, gamle kunstverkene.

Mens Vincenzo jobber, lærer han mye om de forskjellige maleriene, og han får også høre om en kar som het Napoleon. Napoleon var en gang keiser i Frankrike og kriget med alle overalt. Blant annet i Italia, der Napoleon og soldatene hans stjal og ødela masse italienske malerier.

Det blir Vincenzo mer og mer sur over.

Napoleon er fransk, og det er rett og slett ikke greit at Napoleon bare kunne gå rundt og stjele flotte italienske malerier. Og særlig ikke når de så blir hengende på franske museer. Vincenzo bestemmer seg for å stjele maleriet av Mona Lisa.

Det er to ulike forklaringer på hva som egentlig skjer etter dette. Politiet mener at Vincenzo gjemmer seg på museet en kveld, fordi han vet at museet er stengt neste dag. Vincenzo selv, derimot, sier at han bare går rett inn hoveddøren. Museet er riktignok stengt for besøkende, men det er fortsatt ansatte der. Vincenzo jobber ikke på Louvre lenger, men han har fremdeles arbeidsuniformen sin.