Cam Higgins
En hund etter vann
Ariel Landy
Lukas
Tante Ulla
En hund etter vann
Skrevet av Cam Higgins
av
Oversatt av Tuva SverdrupThygeson
Illustrert
Ariel Landy
1
Sove i skyggen
Alle gårder har et stort tre. Et sånt svært tre med tykke grener som er perfekt for menneskebarn å klatre i. Du kan ikke unngå å se det.
Noen ganger er treet ved siden av låven. Andre ganger er det foran huset.
Vårt store tre er midt på gresset. På varme dager samler dyrene seg der.
Hvorfor det, lurer du kanskje på? Fordi det store treet gir den beste og kjøligste skyggen på hele gården.
Alle dyrene trenger skygge på varme sommerdager. Kattene holder seg i låven,
hestene holder seg i stallen, og grisene holder seg i gjørmen – hvis de er heldige nok til å ha en deilig gjørmepøl i bingen.
Men når det er så varmt at det kjennes som om sola prikker deg på skulderen, er skyggen under det store treet det aller beste stedet å være.
Alle dyrene møtes under treet, så det blir som en slags fest. Eller mer som en snorkefest, siden alle liker å lukke øynene og kjenne brisen blafre i pelsen.
En sånn soldag
satte en liten fugl seg i grenene på det
store treet, og begynte å synge.
Jeg likte sangen hans. Han sang:
«Spirre-spirre vipp-vipp, spirre-spirre hipp!»
Geita Billy likte IKKE sangen. Han likte den virkelig ikke.
Så Billy gjorde det alle geiter ville ha gjort. Han klatret opp i det store treet.
Jeg hadde aldri sett noe sånt før.
Det var ganske imponerende!
Fuglen syntes ikke det var så imponerende. Han flakset sin vei med et skremt pip og lot Billy være alene igjen oppe i treet.
De andre dyrene jublet. De hadde kanskje ikke likt sangen, de heller.
«Nå kan vi ta skyggeluren vår i fred», sa Billy stolt.
Så kikket han rundt, som om han først da oppdaget at han var høyt, høyt oppe i et tre.
«Men kan noen hjelpe meg ned først?» spurte Billy.
Dyrene så på hverandre. Det var
ganske tydelig hva problemet var.
Ingen av oss hadde peiling på hvordan vi skulle få geita ned.
3
Ut på eventyr!
Neste morgen fant jeg Ella og Lukas nede på kjøkkenet.
De var kledd i badetøy, og holdt på
å pakke store håndklær og flasker med solkrem ned i sekkene sine.
Åh, jeg elsker solkrem. Det lukter så
digg, selv om det ikke er mat!
Menneske-mammaen og
menneske-pappaen min, Sofia og
Filip, var også der. De pakket en kjøleboks med vann, jusbokser, snacks og smørbrød!
Halen min begynte å
logre fort. Og jeg begynte å
sikle – bare bitte litt.
Jeg visste at smørbrødene ikke var til meg. Men noe stort skulle skje. Når
familien din begynner å pakke til en piknik, vet du at et stort eventyr venter!
«Vel, vel, se hvem som endelig har våknet», sa Lukas. «Kom igjen, snorkeBo, vi skal til tjernet i dag!»
Tjernet? Hva var det?
Var det dette
Ella mente med å «kjøle meg litt ned»?
Jeg slikket hånden til Lukas, og
så hørte jeg en kjent lyd. Filip fylte
matskålen min med tørr-fôr! Han satte også en skål med deilig kaldt vann ved
siden av.
«Spis opp først», sa Filip. «Du bør ikke dra ut på tur på tom mage.»
Jeg var ikke lei å be.
Det var en varm morgen. Enda
varmere enn i går. Jeg bjeffet til sauene som beitet på engen. Noen av dem breket til og med tilbake!
Jeg elsker skogen. Så snart vi var inne blant trærne, ble verden litt kjøligere.
Puh!
Det er sommer og varmt på
Dale-gården! Perfekt for å bade i innsjøen. Men kan Bo lære seg å svømme i tide?
Bli med på valpe-eventyr!
En sjarmerende lettlest-serie for både ferske lesere og bokslukere.
ISBN: 978-82-8373-266-5
www.fontini.no