«VÄrherres sporhunder» kalles ofte de som arbeider med ettersÞkning av savnede personer i regi av Frelsesarmeen. Boka tar oss med til 1800-tallets England, preget av sterke klasseskiller, fattigdom og utbytting. Frelsesarmeen tilbÞd de vanskeligstilte aktiv nestekjÊrlighet og opprettet ettersÞkelsestjenesten for Ä nÞste opp saker med hvit slavehandel, senere utvidet til generell ettersÞking av savnede personer.
I Norge ble tjenesten etablert i 1897. Her stod i mange Är sjÞfolk og amerikafarere Þverst pÄ lista over savnede. Jobbetid, rallarliv og hyppig flytting bidro ogsÄ til at folk mistet kontakt, eller adoptivbarn kunne sÞke sitt biologiske opphav. Av over 100 000 saker er 58 000 lÞst, ikke minst fordi Frelsesarmeen nyter stor respekt og har innpass i mange miljÞer.
