Til
HenningEnger(1946-2023)
BrithEnger(1949-2026)
«Ugresseruønskedeplanter,ellerplantersomgjørskade påenellerannenmåte,ogsommanderforikke likeråhaståendederdeer.»
(Storenorskeleksikon)
Prolog
Hunvilleskrikeetterhjelp,menhyttavarforlangtunna.
Føttene,nakneogfrosne,spantundersnøen. Hunkastetetblikkoverskulderenogfikkøyepåenskikkelseimørket.Hankometter.Helvete,hankometter!
Filleravsnøpisketmotansiktet.Detvarsåkaldtatdet brantideteneneseboret,enflammendestripe.Detrantfra enflengeavhudpådenenehånden,varmeprikkeridet hvite.
Denpuddermykesnøennåddehennetilanklene.Hun fortsatteåkaveoppoveriterrenget.Igjengledføttenevekk underhenne,hunfamletetternoeågripefatti,menbommet påengrenogfaltframover.Kaldehenderogknærmotenda kalderesnø.Opp,sahuntilsegselv,dumåkommedegopp. Bakhenne–etrop.
Navnethennes,somenkommando.Hunmåttestoppe,sa han,demåttesnakkeomdet.
Ikkefaen.
Endundrendebasstrengtegjennomvinden.Detvarkanskjehundremeterigjen.Hunhørtelatterovermusikken,fikk øyepåenskyggebakdenenegardinen.
«Hje–»
Lydensattesegfastihalsen.Nyetårerlimtesegtilkinnene. Enlydlikebakhenne,etkraftigsnøft.
Såkjentehunhåndenhanspåskulderen;hanrykkethenne bakoverogspanthennerundt,trakkhennehardtinntilseg oglahåndenovermunnenhennes.Hunprøvdeåvrisegløs, biteogskrike,menallluftblestengtinne.
«Duødeleggeralthvisdusiernoe»,hvestehan.«Skjønner duikkedet?Duødeleggeralt!»
Pustenhans,varmogvåtmotkinnet.Ensureimavsigar ogalkohol.
Hunprøvdeåristepåhodet,menfikkdetikketil.Såløsnethangrepet,noktilathunkunnepuste.Detisetilungene.
«Gårdetanatvisnakkeromdette?»pestehan.«Somto voksnemennesker?Detvarikkemeningenå–»
Lydensomkomutavhenne,varskarp–etskriksomkuttetgjennomvinden,menhåndenhansvardermedengang oglukketlydeninne,endaharderedennegangen.
«Ikkegjørdetder»,snerrethan.
Hunprøvdeåstangebakover,oppover,menhanholdt hennefast,lenge,tilhunlangsomtslappetav.
«Tadetmedro»,bahan.«Ikke…værsåjævlahysterisk. Dettekanvifinneutav.»
Duersåfin.
Erhunikkefin?
Hunhaddesmiltførst.Forlegent.Innerstinnelittstolt.
Jegvedderentusenlapppåatalleliggerlangflateetterdeg, bådegutterogjenter.
Hunhaddesmaktpåølet,smaktpåsnøen.Føltsegvoksen oggal,menså,littsenere,håndensomlasegoverhennesog somlangsomtførtedenmotlåret,innunderbadeshortsen. Denklammehuden.Devåtehårene.
Deneklepikken.
Ogblikkethansetterpå,somomingentinghaddehendt. Somomdetbarevarnoeåleav.
Menkjæredeg,slappav. Dumisforsto.
Hunklarteåslitesegfri,menkomikkelangt;hankastet segoverhennepånytt.Medsterke,sintebevegelsertrakk hanhennebakover.Undersnøenskraptehælenemotisen. Hunprøvdeåskrikeigjen,menkraftenogtrykketovermunnenlåstekjevenhennesfast.Overhenneknurrethansomet skadeskuttdyr.
Lysetfrahyttablelangsomtdusere,musikkensvakere. Depassertebåthuset.
Hunskjøntehvordevarpåvei,klynketet nei inniseg,et skrekkslagent ikke.
Hunprøvdeåbehamstoppe;dekunneglemmedet,hun kunnelatesomingenting;hunskullelovehamhvasomhelst, hva somhelst,barehankunnestoppe.Detvarikkeforsent. Menhanfortsattebareåslepehenneetterseg,forbisaunaen,utpåvannet.Isenknirketunderdem. Detrantfraøynene. Huntenktepåmorensin.
Påadvarslene,påalthunikkehaddelyttettil. Ethikstpressetsegutgjennomneseborene. Mamma.
Såvardetbarehanoghenne,ogmørket. Ogsnøensomvirvletivinden.
Søndag2.november
Vindenøktepå,kaldogubarmhjertig.
Detvarenavdedagenedalysetaldriheltslapptil,som ometlokkhaddelagtsegoverbyen.Hunhaddetvungetseg utlikevel,slikhungjordeannenhversøndag,menhunangret påathunikkehaddetattpåsegentykkerejakke.Detkjentes somdetnårsomhelstkunnebegynneåsnø.
Underføtteneknastedetigrusogstein.Hunprøvdeåla væreåsepågravstøtteneomkring,desvarteoggrårekkene avdødogminnersompåavstandsåutsomskitnetenner. Mendetvarvanskeligålavære.
Ubevisstsenkethunfarten.
Detvarlengesidenhunhaddesluttetåhamedgaver.Bamser,enlekebrannbil,etfotballkorthunvarsikkerpåathan haddelikt.Nåantehunikkehvahanvillesattprispå.
Såvardender,steinenigrått,medinngravertebokstaver hunaldriklarteåsepåutenåkjenneenskarpsmerteibrystet.Dethendtehunmaktetåståimottårene,menidagkom demedengang.Atdefremdeleskunnedukkeoppsålett,og athunhaddenoenigjen,selvsyttenårsenere,sluttetaldriå forbausehenne.
Hunbleståendeogstirrepåbokstavenenederst– høytelsket,dyptsavnet –toksegiålurepåhvordanhanvillesettut nå,hvaslagslivhanvillehatt.Hvahanvillefyltdagenemed. Studier,kanskje.Hanvillehattenkjæresteetsted,muligens,
ogbarekommethjempåmiddagengangiblant,bærendepå enbagmedskittentøy.
«Hei,guttenmin.»
Fortsattenstripeavfuktigsorgistemmen.
«Jegskalhilsefrasøsterendin.»
Detvarikkesant,menhunkostetpåsegdenhviteløgnen likevel.
«MormorogogbestefarhardetfintiSpania.Deplanleggeretcruiseigjen.Herregud.»
Hunhimletmedøynene.«Atdeorker.Jeghaddedødd ettertredager.»
Hunsattesegpåhukforangravenogplukketvekklitt ugress,revdetoppmedrotenmenshunfortsatteåsnakke omheltvanligeting–kjedeligeting–fulltklaroveratdet vartullete.
«Jegvetikkeomjegorkerågåpåjobbimorgen»,sahun. «Menjegmåvel.»
Hunvissteatklagenekomlettnårhunførsthaddebegynt. Søndagervaralltidverst,førennyukeventet.Hunmåtte kommeoppmednoenideertilmorgenmøtet.Kanskjehun skulleringeBjarneetterpå.Detvarenstundsidensist.Få enstatuspåStanghelle-saken.Detmåttenærmesegetårnå sidenhanforsvant.
Huntokframetgravlysfraveskenogtentedetmeden lighter.Hunskulletilåbøyesegnedforåsettedetinnilyktendahunstansetmedhåndenpådetlillehåndtaket.
Detlånoeinnider.
Enliten,hvitkonvolutt,mednavnethennespåforsiden, skrevetmedpentformedeblokkbokstaver.
NORAKLEMETSEN
Hunskjøvsegoppogsåsegomkring.Såbareeneldre kvinnenoengravrekkerunnasomstøttetsegmotenvaklete
stokk.AltNorakunnehøre,vardenfjernelydenavsusende biler.
Hunbøydesegnedigjenogåpnetlykten.Tokutkonvoluttenogklemtepåden,laenfingerinnunderbrettenogflerret denåpen.NoraløftetutetA4-arksomvarbrettettreganger, ogfoldetdetut.
Detvarenutskriftavetportrettfoto.
MartinRaa–finansmannen,mangemilliardæren–stirret pånoelitttilsidenforkameraet.Underansiktethansstodet bareettord,bokstaversomvartrykketsåhardtnedipapiret atpennennestenhaddegåttgjennom.
MORDER
«Morder»,mumletNoraforsegselv.
Blikketvandretfrapapirettilgravstøttenogtilbakeigjen. Enkalddråpeovenfratraffhåndbakenhennesutenathun merketdet.
Hunsnuddearket–detvarordderogså.
Norareistesegsåfortathunblesvimmel.Løftetblikket ogsveipetdetovergravlunden.
Nei.
Detvaringenandreder.
Flammenblafretivindenogdøde.
Hunsånedpåarketigjenoglestedefireordeneengangtil:
IKKEGÅTILPOLITIET
Attendagersenere
Torsdag20.november
Sangendødeut.
Hangjordenoenoperasjonerpådatamaskinenogjusterte hodetelefonene.Opptaksikonetvarfortsattaktivt,signalene velinnenforgrenseverdiene.Hankremtetdiskretoglenteseg nærmeremikrofonen.
«Mangeavderekjentesikkertigjendette»,begyntehan. «SekstensekunderavColdplays Clocks.Prøvåsi det mange gangerrasktetterhverandre…»
Hanlo,hørteselvhvorfalsktdetlød,ogflyttetlitt påmanusetframforseg.Hanlikteegentligikkeåsnakke engelsk,menhvishanskullegjøredettenoenlundeinteressantforetalleredesmaltpublikum,trengtehaneninternasjonaltilnærming.
«HvorforialledagerbegyntevidenneepisodenmedColdplay,tenkerdukanskje.Vel–hørpådetnesteklippet,såblir detkanskjetydeligere.»
Hantrykketigangfilasomlåklar.Sekstensekunder senerevarogsådensnuttenferdig.
«Hm, Clocks igjender,altså.Menhørtederenoenforskjell?Fordeallerflesteavderevardetkanskjeikkesålett. Mendet var enforskjell.Enforskjellpååttehertz,forå værenøyaktig.Ogdennebittelilleforskjellenkanutgjøreen enorm forskjell,finnesdetfolksommener,ikkebareforvår
egenopplevelseavmusikk,menfaktiskforhelejordklodens framtid,intetmindre.Sprøtt?Vel.Hengmedvidere,såskal vistraksdykkenedidettelille,storemusikalskeregnestykket.»
Hanspilteavintrovignetten.Angret,somalltid,påathan ikkehaddelagetdenlengre.Hanrakkikkemerennåtrekke pustenogtaenslurkvann.
Sekssekundersenere:
«Velkommentil MusikalskeMirakler,podkastensomtar forsegverdenssmåogstoremusikalskeunderverker.Idag skalvisnakkeommusikalskefrekvenser,kammertonerog –holdderefast–konspirasjonsteoriersomstrekkerseg helttilbaketilJosephGoebbelsognazistenestidpåtretti-ogførtitallet.HvaharHitlerogandrekrigshisseremed musikkogfrekvenserågjøre,lurerdupå?Godtspørsmål,detskalvisnakkemerometterhvert.Menførst–la osstainndagensførstegjest,EthanNavarro,redaktørfor nettstedetabetterworld.com.Velkommentilprogrammet, Ethan.»
«Takk.»
«Duerenavdemsommeneratmusikkkannytesbestom vibarejustererdenbittelittfradetsomerdagensstandard. Dettemenerduogsåkanfåstoreringvirkningerforsååsi altvedtilværelsenvår.Forklar.»
«Gjernedet.ViharallehørtomMozart,ikkesant?Verdi, Bach,Brahms?»
«Selvsagt»,sahanognikketavgammelvane.
«Alledissegenieneinsistertepåatmusikkendekomponerte,skulletunesinnpåenheltspesiellfrekvens,detsom vimusikknerderkallerA432,altsåattonenAstemmestil akkuratdenfrekvensen–432hertz.Destoremesternemente atda,ogbareda,villemusikkendereskommebesttilsinrett. Idag,derimot,såerdetsånnatallmusikkvihører,enten vifinnerdenistrømmetjenestenevåreellerpåbilradioen,
erstemtetterdagensstandard–A440.Enforskjellpååtte hertz,altså.»
EthanNavarrokremtetogbaomunnskyldning,såfortsattehan:
«A432erentonesomerbyggetinninaturensegnevibrasjoner.Vifinnerdenigjenimatematikkenogiplanetenes baner,faktiskiheleuniverset.OgdeterderforA432eren musikalskpitchsomgjørossroligerebådeikroppogsjel, fordidenspillerpålagmednaturenoguniverset.Viblirrett ogslettimerharmoniogbalanseavålyttetilmusikksomer stiltinnpåA432.»
«Sierduatmusikkenvilyttertilidagegentligerlitt falsk?»
«Nja,detvilnokdeflesteprotesterepå.Mendetfinnes eksemplerheltframusikkensmorgenpåatdetteharnoefor seg.InstrumentenesomblegravdframipyramideneiEgypt, foreksempel,vartunettil432hertz.Stradivarius-fiolinene fra1700-tallet–akkuratdetsamme.Tilogmeddissesyngeskålenesomtibetanskemunkerbruker,erstiltinnpådenne frekvensen.Tilfeldig?Neppe.»
«A432eraltsåuniversetsgrunntone,sååsi,mensA440er densondestesøster?»
EthanNavarrolo.«Ja,sånnkanmankanskjesedet.»
«Duogdinelikesinnedemenerogsåatverdenkanbliet bedrestedhvisvibaregårtilbakeigjentilA432somstandardfrekvensforallmusikk.»
Hansadetsometspørsmål.
«Ja,detsiersegjoselv,egentlig.Hvisallemenneskerer imerbalanseogharmoni,såblirdetmindreaggresjon. Mindrekonflikt.»
«Detkanblifredpåjord,rettogslett?»
«Ja,haddeikkedetværtganskefint?»
Navarroloigjenovertelefonlinjen.
«Ok,viskalhørenoenflereeksempler,såkanderelytte
ogkjenneetterselv.TipsgjerneTrumpellerPutinomdette programmet;definnerossderdetgåranålyttetilallverdens podkaster.Kanskjeerdethåpforossalle.»
Endrøyhalvtimesenerevarsendingenover.
Detbleganskebra,hanvartåleligfornøyd.Detvarikke såoftehanvardet.Defikkikkesnakketsåmyeomnazistenesangiveligeforsøkpååkontrollerefolkemassenevedå gjøreA440tiletmilitærtvåpen,mendetkunnehanutdype påbloggen.
Hanlagretsendingen–den128.irekken–ogtokavseg hodetelefonene.Gnedhendeneoveransiktetogtrakkpusten. Såsegomkringidensmaleloftsleilighetensomogsåfungerte somstudioogsoverom.
Jobbingen,konsentrasjonen,haddegjorthamvarm.
Hanfølteforååpnedetskråstiltetakvinduet,menlotdet være.RegnetsomvarblittvarsletoverKøbenhavnbydenne novemberettermiddagen,kunnekommenårsomhelst.
Detdunketigulvet,nedenifraogopp.
Hanreistesegogtoktrappenenedtilførsteetasje,uti butikken.Enklam,fuktigluktavblomstersloimotham.
«Ah,duvarhjemme.Jegvarikkesikker.»
LoneVestergaardholdtpååpakkeinnenbukettflerfargedetulipanertilenkunde.Somalltidristethendenehennes litt.Bevegelsenevarlangsomme.
«Kunnejegfåttdegtilågjøreensisteleveranse?»
«Selvfølgelig.»
«DeterheltuteiRødovre,altså.Deterikkegjortpået kvarter.»
«Detgårfint.»
«Erdusikker?»
«Selvfølgelig,Lone.»
Hunsmiltelunt.
Detvardensammerunddansendehaddehattiårevis. Hunvissteathunikketrengteåspørreellerbe,menhunfor-
sikretseglikevelomathunikkeplagetham,athanhadde tid.Forhamvardetprisen–belønningen–foråfåbobillig ietasjenoverbutikkenhennes.Tilaltovermålhaddehunet gammeltflygelståendederoppe,antakeligstemtetterA440. Hvishistorienvarriktig,haddedettilhørtfamilientilenav KimLarsenspianister.
Hansåathunstrevetlittmedkortautomaten,menkundenhaddeikkenoeimotatdettrakklittutitid.Devekslet noenhøflighetsfrasersegimellommenstransaksjonengikk gjennom.
Telefonenvibrerteibukselomma.Hantokdenframogså pådisplayet.
Detstrammetsegihalsen,brystet.
Hanhaddeikkenoebildeavhennelagrettilnummeret, menhankunnelikegjernehattdet.Defirebokstavenepå skjermenfikkhamtilåsehenneforseg,ogtilåhuskealt. Absoluttalt.
Detplingetienbjelleoverdøra.Denblidekundenforlot butikken.FrabaksidenavdiskenkomLonevaggendemot ham.
«Erdetnoegalt?»spurtehunogstøttetoppkorsryggen meddenenehånden.Hunstansetframforham.Menstelefonenfortsattvibrerte,lahandentilbakeilommaogristetpå hodet.
«Hvorharduden?»spurtehanogsvelgethardt.«Pakken?»
Lonerettetsegoppogskarengrimase.Gikktilbakeigjen bakdiskenogbøydesegnedmedetdempetstønn.Komopp igjenmedenlekker,voluminøsinnpakning.
«Erdusikkerpåatdetergreit?»spurtehun.«Deterlitt trafikknåpådennetidenavdøgnet.Ogsåerdettorsdag. Noenbegynnerhelgensinidag.»
«Detgårfint,Lone.»
«Ok.Takk.Entingtil,hvisdutrefferpåmannenihuset:
Hankanværelittlunefull.Jegharlevertblomsterderselven gang.Baresåduerforberedt.»
«Detgårnokbra.»
Hangjengjeldtesmilethungaham,mentankenevarfortsattetannetsted.
HvorforhaddeNoraringtham?
Nå,ettersålangtid?
«Tusentakk,Henning»,saLone.«Jegvetikkehvajeg skullegjortutendeg.»
Hansvartemedetsmil.
«Duhaddeklartdegheltutmerket,Lone.Mentakklikevel –takk,detsamme.»
Dendanskehovedstaden.
Byenderdetkunnevirkesomomallesyklet,dagsomnatt. Henningbeundretdanskenesdisiplin,hvornøyedevarmed åoverholdesyklistenesuskrevnetrafikkregler.
Koretavsykkelbjellerrundthamvarlikedistinktogdansk somspråketselv.Treskarpeogutålmodigeringfraenforretningsmannidress.Etforsiktig,unnskyldendeplingfraen eldredame.Etlangtrukkent,advarendesignalfraetsykkelbudmedtunglast.DethaddetatttidførHenningforstoalle kodene,førhanbleettmedspråket.Hanhaddelestetsted atdanskebarnvarblantdelangsomsteiverdentilålære sittegetmorsmål,fordidetvarsåvanskeligåfangeoppalle nyanseneiuttalen.
Henningtastetinnadressenpåmobilen:entenviaGammel KongevejellerutiVesterbrogademidtiettermiddagsrushet. Valgetgasegselv.
TankenedrevtilbaketilNora.
Hunhaddeikkeringthamflereganger.Altsåkunnedet bareværesnakkomenfeil,enlommeringing,elleratdet kanskjeikkehaddeværtsåviktiglikevel.Henningkunne ikkehuskesistdehaddesnakketsammenpåtelefon.Som regelsendtehunhambareentekstmeldingrundtbursdagen tilJonasforåspørreomHenningvilledukkeopp,eventuelt
når,slikathunkunneleggesittegetkirkegårdsbesøkutenom hans.Mendetvarenstundsidenhunhaddesluttetmeddet også.
HanhaddeakkuratpassertdehøyetårneneutenforZoologiskHavedadetbegynteåregne.Vindenbraktemedseg enstrameimaveksotiskedyreekskrementer.
IRødovrevardetmindretrafikk,mindrestøy.Tujahekkerdekketforinnsyntilbydelensmangemurhusoghager. Selvhervardetsykkelfelt,omennnoesmalere.Henning lokaliserteriktighusnummerogstoavsykkelen,trilletden innunderencarportsomskånetenkullsvartBMWfordet stadigøkenderegnet.Hanvippetnedsykkelstøttenoghektet avblomsterpakken.Lamerketilatdetvarresteravveiskitt underfordøra,meddødtgresspåbakkenvedsidenav.Han tittetinnibilenogså,førhansjekketmobilen:16:43.Ingen nyeanropfraNora.Hanvurderteomhanskullesendehenne enmeldingogspørrehvorforhunhadderingt,menslodet fraseg.
DøraforanhambleslåttåpenførHenningrakkåringe på.Enkorpulentmannkomutogjustertesåvidtpåskulderstøttenhanhadderundtdeneneoverarmen.Mannenså nedpåHenning,somhaddestansetpånestnederstetrappetrinn.
«LeveransetilMaleneNørr»,sahan.«Erhuninne?»
Hanprøvdeåtitteforbidenbredekaren,somhaddepå segenpikéskjortesompressetstramtrundtdenkulerunde magen.GjennomdørafikkHenningetglimtavenminimalistiskentré–enprangende,ovalformetlampeitaket,etabstraktmaleripåveggen.Enenslig,hvitogsvarthanskemed grønskepåsomhviltepåkommodenvedsidenavetduggendeglasshvitvin.
«Eh,nei.»
«Ok,kanskjedukantaimotdenneforhennelikevel,hvis detikkeerformyebry?»
Hantoketskrittoppograktefrasegpakken.Mannen nølte,mentokimottilslutt.
«Hvaerdetdennegangen?»
«Blomster»,saHenning.«Leveransefra Lonesblomster, foråværenøyaktig,byensbeste–»
«Ja,jeg ser atdeterblomster.»
«Ah,dumener–hvaerdet for ?Detvetikkejeg,mendet stårsikkertpåkortetinni,hvisdetfølgermedet.Detgjør somregeldet.Utfrastørrelsenådømme…»
Hantittetnærmerepåposen.«…såviljegtippeatdin konekanskjeharbursdag?»
Detkomingenrespons.
«Enrunddagellernoe;detsersånnutpåpapiret.Det erkanskjefraadvokatkontoret.Enpåpasseligsekretær,kanskje,som–»
«Advo…»
MannenstirretpåHenning.«Hvordanvetduatminkone eradvokat?»
«Åh,jegbare…»
Henninggjordeenbevegelsemedhodetiretningparaplyensomstopågulvetlikepåinnsidenientreen: AdvokatfirmaetMieritz&Nørr varlettålese.
«Jeggikkbareutfradet»,sahan.«Sidenhunikkeer hjemmeennåogså;detbegynneråblisentpåettermiddagen. Advokaterpleierjoå–»
Hanstoppetogsatilsegselv:Gjørdegferdig,komdegav gårde.
«Hvaharskjeddmedansiktetditt?»samannen,somi sammeøyeblikktoketskrittnærmere.Henningnølteetøyeblikk,undertrykketentrangtilåleggeenhåndpåarrenepå høyrekinn.
«Eh,ulykke.»
«Noshit.Hvaskjedde–tokdufeilavstrykejernetog mobiltelefonen?»
Mannenloavsinegenspøk.
Henningsaingenting.
«Du… dere måhaenriktigfinkveld.»
Hanprøvdesegpåetsmil,menkjenteathanikkefikkdet til.Hanskulletilåsnusegforågådamannensa:
«Aksentendinerforferdelig.Hvorerdufra–Sverige?» «Norge.»
«Hm.Duhøressvenskut.»
Henningprøvdeåle.«Hvisjeghaddefåttenkronefor hverdanskesomsadettilmeg,såhaddejegvært–»
«Menduerikkerik»,samannen.«Dujobbersomblomsterbud.»
Mannensmilteskrått.«Engodtvoksenmann»,lahan tilogristetnestenumerkeligpåhodet.Henningskulletilå svare,mengaistedenmannenetnyttnikkogstegnedfra trappen. Gjørdegferdig,komdegavgårde.
Hanhaddekommetnoenmeterunnadahanstansetog snuddeseg.Gikktilbakemotmannen,somvariferdmedå lukkedøraetterseg.
«Duerikkesykmeldt,tilfeldigvis?»
Mannenstoppetogsåpåham.Dypestriperhaddelagtseg påtversoverpannenhans.
«Skulderendin»,laHenningtilogpektepåstøtteanretningen.
«Eh,jo»,samannen.«Deterjeg,faktisk.Hvorforsp–»
«Etlitetips»,saHenning.«Hvisduikkevilatkonadi eller UdbetalingDanmark skalviteatduharværtpågolfbanenidag,såviljeganbefaledegåfjernedetgresset der.»
HanpektepådedødegresstustenevedsidenavBMW-en.
«Detregnetigårogså»,fortsattehanoggjordeenbevegelsemedhodetiretningbilen.«Ogjegseratdeterenstund sidendereklipteplenen.Antakeligtokduavdeggolfskoene daduparkertetidligereidag,klappetdemmothverandrefor
åblikvittdetferskefairway-gressetsomhaddesattsegfast iknotteneunderskoene?»
Mannensåpåham.«Hvordan…altså…»
«Duharengolfhanskepåkommodenderinne»,fortsatte Henning,«ogdetliggeretscorekortimidtkonsollenibilen dinmeddatopå.Beklager,jegtittetsåvidtinnidendajeg komhit;duharjosåfinbil.Claus,deterdeg,gårjegutfra? Birdiepådetlangepar-4-hullet?Detergodtgjortmedenså vondskulder.»
Mannenslepperhaddegliddfrahverandre. «Menuansett»,saHenning.«Detvarsikkertattenfine hull.»
Mannenklemtelitthardererundtblomsterpakken.En rødflammetefargehaddestegetoppfrahalsenoglagtsegi kinnene.
«Godhelg»,saHenning.«Riktigtillykkemeddinkone.»
Fredag21.november
Stolenhansattpå,varlittforlav,putenaltformyk.Knærne stakkoppsomtospissefjell.
BjarneBrogelandprøvdeåfinneenmerkomfortabelposisjon,mengaopp.Etstedpåventeværelsettikketenveggklokke.Påbordetforanhamlåenutdatertutgaveav Foreldre&Barn.Detsattnoenandremenneskerderogså, medusynligeveggerdemimellom.Envannkjølerduretidet enehjørnet.
BjarneløftetblikketmotdenmørkeblåsofaenAnitaog Nikolinesattnedsunketi.Dendempedesamtalendemimellomhaddepågåttenstund.
Dehaddesammenese,sammemåteårynkepannenpå nårdekikketneditelefonensin.Bjarneprøvdeikkeåse pådem,menblikkettrakklikeveldenveien,igjenogigjen. Forn’tegangsjekkethansinegentelefon.Detvarikkenoe nytt.
Bjarnesendteentanketilsinandredatter,Alisha,gladfor athunstuderteiBergenogforathunslappåværeendelav dette.
Endørtilhøyreforhamgikkopp.Enkvinneimidtenav 30-årenestakkhodetut.Hvitbluse,bredtsmil.
«Daerviklarefordere»,sahunognikketmotdem.Stemmenvarvennligogprofesjonell.
Bjarnesattetelefonenpåflymodus.Nikolinegikkinnførst medAnitalikebak,enhåndforsiktigplassertpådatterens skulder.Rommetdekominni,varhvittogkaldt.Noen blomsterpotterogetbildeavenhestpåveggen.Tofamilievernterapeutersattogventet.
«Velkommen»,samannentilhøyre,hanhaddehvitthår ogmørkebriller.«Finndereenplass.»
Bjarnetokstolennærmestdøraogkastetetrasktblikkpå Nikoline.Idetskarpelysetvirketdatterenblek,menogså tryggogbestemt.Jentahansbegynteåblistor.
«Såfintatderekunnekommealletre»,begyntekvinnen somhetElise.Selvfølgeligmåttedeværederalletre,tenkte Bjarne,hvordanskulledeellersklareåløsedette?
«Hvordangårdetmeddere?»spurtemannen,Pålellerhva hanhet.Paul,kanskje.
Ingenavdemsvarte.Nikolinehaddesenketblikket,hun klemtepåfingrene.Bjarnehaddelysttilåsiatdetvargrusomtatdetskulleværenødvendigmedaltdette,menkom framtilatdetneppevillehjelpe.
ElisesåpåNikolinemedmilde,snilleøyne.«Viforstårat detteerenvanskeligsituasjonfordere.Menhuskatdetteer ettrygtrom.Deterviktigatalleprøveråhaforståelsefor hverandre.»
NikkfraAnita,nikkfraPaul.Bjarnenikketogsåog prøvdeåfåøyekontaktmeddatterensin,menhunstirret baretomtframforseg.
«Viskalsnakkelittomsamværidag»,fortsatteElise. «Dereerikkeheltenigeomhvordandetskalforegåframover.Deterderforvierher.»
Hunsåpåham,somom han varproblemet.
«Somderesikkertvet,såfastslårbarneloveniNorgeat barnaharretttilåsisinmeningnårdetgjeldersamvær.Hvor myevektdenmeningenfår,økermedalderen.Frabarneter seksten…»
Hunstoppetietkortøyeblikk.«Såstårbarnetipraksis fritttilåbestemmeselv.Detbetyratverkenbarneverneteller endomstolviltvingeenungdompåsekstenårtilsamvær motbarnetsvilje.»
Bjarnevarblittvarmikinnene.Hanhaddelysttilåpåpeke atNikolinevarfjorten,mendroppetdet.
«Nikoline,vildufortelleosshvadutenkerombosituasjonenframover?»
DatterenløftetblikketmotEliseførstogkastetdetderetterrasktmotsinmor.«Somjegharsagtfør;jegvilbohos mamma.Jegserikkeformegatjeg….atjegkommertilå værenoesærlighospappaframover.»
Hvorforfaenikke,haddeBjarnelysttilåsi,menhan greideåbesinneseg.
«Kandusilittomhvorfordufølerdetpådenmåten?» villeElisevite.«Hvaerdetsomgjøratdukjenneratdeter best?»
Detvarvarmeogfløyelistemmenhennes.
Nikolinetrakkpusten.«Detblirsåmyestresshvisjegmå driveogflytteheletiden.Ogdetersålangttilpappa,ogda måjegståopptidligere,driveogknotemedbussogtrikkog sånn.Alterenklereognærmerehosmamma.Deterderjeg harnettverketmittogså.»
Nettverket.
Somomenfjortenåringbruktesånneord.Ogdetvarpå ingenmåte langt tilham;bareenkjappturmedtrikkengjennombyen.Trikkenegikkhvertkvarter.
«Også…»
Nikolinestoppetoppetøyeblikk.«Jegvetikke.Detføles barelettereåbohosmamma.»
«Hvatenkerduomdet,Anita?»spurtePaul.
«Nei, jeg vilbareatNikolineskalhadetbestmulig»,sa hunmeddenmykestestemmensin,somomBjarnevillenoe annet.«Deterdetsomerdetviktigsteformeg.Ogfarenhen-
nes…vel,hangjørjoikkenoeannetennåjobbe.Hvordan skalhanklareåtavarepåhenne?»
Terapeutenesåpåhverandre.
«Hvatenkerduomdet,Bjarne?»
«Hvajeg tenker ?»
Hanfnøs.«Nei,herregud.Hvaskalmansitilnoesånt.»
Bjarnehaddemyehanhadde tenkt på,ogsomhanhadde lysttilåsi,særligtilhunsomsatthalvannenmeterbortenfor ham,kvinnenhanhaddeelsketengangitidenogsomhan fortsattelsket,påmangemåter.Hunhaddevirkeliggjorten fabelaktigjobbmedåhjernevaskedatterenderes.
«Jegharvelingentingjegskullehasagt»,sahanogsåpå Nikoline.«Selvomjegfortsatterfarendin.»
Hunmøtteblikkethansietnanosekund,førdetigjenfalt framovermotgulvet.Bjarnekunnetenkesegåleggetilat detikkevarnoehanhaddemerlysttilennnettoppåvære farenhennes,væreendelavdetdagligelivethennes.Men hanvissteogsåatomhanhaddepressetutdeordene,såville hanikkehaklartåholdetårenetilbake.Oghanvilleikkeat Anitaskullesedem.Villeikkegihennedenseieren.
«Deterklartdufortsatterfarenhennes»,saPaul.«Men akkuratnåerdetviktigatvilyttertilNikolineogforstår hennesbehov.»
Bjarnekjentedetstikkeimagendahannikket.
Utepåfortauet,tjueiskaldeminuttersenere,ventetetkjøligregn–tungtogdiagonalt.Hansahadettildatterensin oginvitertetilenklem.Hunlothamfåen,menvredkinnet sittsålangtvekkdetvarmuligåkomme.
Sågikkdebortovergata,AnitaogNikoline.Anitahadde slåttoppenparaply.Nikolinetrakksegtettinnunder.Lette skritt,latter,somomdevarverdensbestevenninner.De skullekanskjetaenkanelbolleetellerannetsted.Datterens favoritt.
Bjarnetokframtelefonenogdeaktiverteflymodusen.Såat
EllaSandlandhadderingt.Hunhaddesendthamenmelding også.
Hvorerdu?GabrielHellevikerdød.Hanharskuttseg. «Menihelvete.»
Entungskyavdamptøtutavmunnenhans.Bjarnetekstet et Erpåvei tilbakeogtittetoppmotdenhvitebygningenbak seg.VredhodetogblikketnedovergataderNikolinehadde forsvunnetrundthjørnetsammenmedsinmor.Regnettraff hodethanssompiskeslag.