Jurij Andrukhovytsj’ Tolv ringer er en bok om tilblivelsen av det moderne Ukraina på 1990-tallet og om vesteuropeerens fascinasjon for og trang til å overdrive alt som er annerledes, skakt og rart i den delen av verden som før lå bak Jernteppet. Med ironisk blikk avkler Andrukhovytsj ikke bare sitt eget land, men også våre illusjoner og tåpelige forestillinger om «det uberørte».
En østerriksk fotograf reiser til Ukraina på jakt etter sin familiehistorie. Etter sovjetimperiets sammenbrudd befinner landet seg i en kaotisk tilstand, men Karl-Joseph Zumbrunnen, som fotografen heter, er fascinert av de store kontrastene mellom smakløs kommersialisering og Sovjet- og Habsburg-nostalgi. For ham fremstår alt ukrainsk som mer interessant enn det langsomme og kjedelige livet hjemme i Wien. Og i hvert fall nå som han er blitt forelsket i tolken sin, Roma.
Roma inviterer Karl-Joseph med på påsketur til Karpatene, til et lurvete vertshus som tidligere har tjent som værstasjon, spionreir og idrettshøyskole. Blant gjesten
