Spionensomkom innfrakulden
Spionensomkom innfrakulden
JohnleCarré
Originalenstittel: TheSpyWhoCameinFromtheCold OversattavLotteHolmboe
©VictorGollanczLtd.,1963
Norskutgave:
©J.W.CappelensForlagAS,1964
Norskutgave:
©CAPPELENDAMMAS,2010
ISBN978-82-02-32496-4
1.utgave,1.opplag2010
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Trykkoginnbinding:UABPRINT-IT,Litauen2010
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor, interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Grensesone
AmerikanerenrakteLeamasenkoppkaffetilogsa:«HvorfordrarDeikkehellerhjemogfårDemenlur?Vikan ringetilDemhvishandukkeropp.»
Leamassvarteikke,barestirretutpådentommegaten gjennomvinduetivaktstuen.
«Dekandaikkeventeidetuendelige.Kanskjehan kommerenannendag.Vikanbepolitietvarslekontoret –Dekanværetilbakeherpåtyveminutter.»
«Nei,»saLeamas,«deternestenmørktnå.»
«MenDekanikkeventepådetuvisse;hanernitimer forsinketalt.»
«BaregåDe,hvisDevil.Deharværtengodhjelpfor meg,»laLeamastil.«JegskalsitilKrameratDeharvært fordømtgrei.»
«MenhvorlengevilDeventeda?»
«Tilhankommer.»Leamasgikkheltborttilvinduetog stiltesegmellomdetopolitimennenesomstoderstivesom støttermedkikkertenerettetmotgrensepostenpåøstsiden.
«Hanventerpåmørket,»mumletLeamas,«jegerhelt sikker.»
«ImorgessaDeathanvillekommeoversammenmed arbeidsfolkene.»
Leamassnuddeseghissig.
«Agentererikkerutefly.Deharikkefasteankomsttider. Hanerrøktut,hanerpåflukt,hanerredd.Mundter uteetterham,nå,idetteøyeblikk.Hanharbareeneneste chanse.Hanmåselvfåavgjørenårtidenerinne.»
Denyngremannennølte,haddemestlysttilågå,men kunneikkeriktigbestemmeseg.
Enklokkeringteinneivaktstuen.Deventet,medett vardelysvåkne.Enavpolitimennenesapåtysk:«Svart OpelRekord,vesttysknummer.»
«Hankanikkesesålangtnåiskumringen,hanbare gjetter,»hvisketamerikaneren,ogfortsatte:«Hvordanfikk Mundtgreiepådet?»
«Holdkjeft,»saLeamasbortefravinduet.Enavpolitimennenegikkutavvaktstuenogborttildenlavevollenavsandsekkerlikebakdenhvitedemarkasjonslinjen somvartrukketopptversovergaten,somserve-linjen påentennisplass.Denandreventettilhanskameratlå sammenkrøpetbakdenstorekikkertenderute,sålahan frasegsinegen,tokdensvartehjelmensinfraknaggen veddørenogspentedenomhyggeligpåseg.Etellerannet stedhøytoppeovervaktstueneflammetlyskasterneopp ogbadetgatenforandemietteatralsklysskjær.
Politimannentokfattpåsinrapport.Leamaskunneden utenat.
«Bilenstanservedførstekontrollpost.Bareénpersoni den,enkvinne.EnVopofølgerhenneinnivaktstuentil passkontroll.»Deventetitaushet.
«Hvasierhan?»spurteamerikaneren.Leamassvarte ikke.Hanfantsegenkikkertogstirretufravendtovermot deøsttyskekontrollpostene.
«Passkontrollenavsluttet.Videretilnestekontroll.»
«ErdetteDeresmann,Leamas?»Amerikanerengaseg ikke.«Jegburderingetilkontoret.»
«Vent.»
«Hvorerbilennå?Hvagjørdemedden?»
«Valutakontroll,toll,»glefsetLeamas. Hanholdtøyemedbilen.DetstotoVopo-erfremme veddørentilførersetet.Denenesnakketmedsjåføren, mensdenandreforholdtsegavventende.Entredjeslentret langsomtrundtbilen.Hanstansetforanbagasjerommet oggikktilbakeigjen.Hanvillehanøkkelen.Hanåpnet
lokketogtittetinn,smeltedetigjen,levertenøkkelentilbakeogfortsattevidereoppovergaten.Midtveismellom detokontrollstasjonenestoenensligøst-tyskvaktpost,en undersetsigkarmedknæribukseneogtykkestøvler.De tobleståendeogsnakkesammen.Detvirketsomomde ikkeliktesegidetskarpelyset.
Bilenblevinketvideremedenlikegladhåndbevegelse. Denkomfremtildetovaktpostenemidtigatenogstanset igjen.Degikkrundtden,trakkseglittunnaogfortsatte åsnakke;omsider,nærmestmotvillig,lotdedenfåkjøre videreovergrenselinjentilvestsektoren.
«DeterdaenmannDeventerpå,Leamas,erdetikke det?»spurteamerikaneren.
«Jo,deterenmann.»
Leamasslooppjakkekragenoggikkutideniskalde oktobervinden.Førstdablehanoppmerksompåalledem somhaddestimletsammenutenfor.Enhaddelettforå glemmedensidenavdetinneivaktstuen.Allederådville ansiktene.Menneskeneskiftet,menansiktsuttrykkenevar alltiddesamme.–Detminnetomdenhjelpeløseflokken somstimlersammenrundtentrafikkulykke–ingensom vethvordandetskjedde,omdetørrøreveddenforulykkede.Røkellerstøvvirvletrundtistrålenfralyskasteren, sometbølgendelikklede.
Leamasgikkborttilbilenogsatilkvinnen:«Hvorer han?»
«Dekomforåhenteham,ogsåstakkhan.Hantok sykkelen.Dekanikkehavisstommeg.»
«Hvordrohanhen?»
«VihaddeetværelseinærhetenavBrandenburgerTor, overenkafé.Hanhaddeendelavsakenesineder,noen pengerogpapirenesine.Jegantarhanhardradddit.Så kommerhanhitetterpå.»
«Ikveld?»
«Hansahanskullekommeikveld.Alledeandreertatt –Paul,Viereck,Ländser,Salomon.Hanharikkelangtid påseg.»
Leamasstirrettaustpåhenneetøyeblikk.«Ländser også?»
«Igårkveld.»
EnpolitimanndukketoppvedsidenavLeamas.«Dere kanikkebliståendeher,»sahan.«Deterforbudtåblokkeregrenseovergangene.»
Leamassnuddeseghalvveisrundt.
«Dratilhelvete,»snerrethan.Tyskerenstivnet,men kvinnensa:
«Hoppinn.Vikankjørenedpåhjørnet.»
Hansatteseginnvedsidenavhenne,ogbilenrullet langsomtvideretildekomtilensidegate.
«JegvissteikkeatDehaddebil,»sahan.
«Determinmanns,»svartehunlikegyldig.«Karlhar visstaldrifortaltDematjegergift,harhanvel?»Leamas tidde.«Minmannogjegarbeiderforetoptiskfirma.De larossfåslippeoverforågjøreforretninger.Karloppga baremittpikenavntilDem.Hanvilleikkehamegblandet oppidettemed–Dem.»
Leamastokennøkkeloppavlommen.
«Detrengerveletstedåbo,»sahan.Stemmenvarunderliglivløs.«DeterenleilighetiAlbrechtDürerStrasse, vedsidenavmuseet.Nummer28A.DefinneraltDetrengerder.JegskalringetilDemnårhankommer.»
«JegblirhersammenmedDem.»
«Jegkommerikketilåbliher.Drainntilleiligheten. JegskalringetilDem.Deterikkenoenvitsiåventeher lengernå.»
«Menhankommerhit.»
Leamassåforbausetpåhenne.
«FortaltehanDemdet?»
«Ja.HankjennerenavVopo-eneher,hanersønnav husvertenhans.Detkankanskjegjøredetlettereforham. Detvarderforhanvalgtedenneruten.»
«Ogdetfortaltehan Dem?»
«Hanstolerpåmeg.Hanharfortaltmegalt.»
«Gudbevaremegvel!»
Hangahennenøkkelenoggikkinnivaktstuenigjen; hanfrøs.Detopolitimennenemumletnoetilhverandre idethankominn.Denstørsteavdemsnuddedemonstrativtryggentil.
«Jegbeklager,»saLeamas.«Jegerleiforatjegskjelte Demut.»Hanåpnetenvelbruktdokumentmappeogrotet rundtidentilhanfantdethanletteetter–enhalvflaske whisky.Deneldsteavdetotokimotdenmedetnikk, skjenketoppenhalvfullkaffekopptilhverogspeddepå medsvartkaffe.
«Hvorerdetblittavamerikaneren?»spurteLeamas. «Hvemda?»
«DenungefyrenfraCIA.Hansomvarsammenmed meg.»
«Sengetid,» sadeneldste,ogdeloalletre.Leamassatte frasegkoppenogsa:
«Hvaslagsreglerhardereågåettermedhensyntilå skyteforåbeskytteenmannsomerpåveiover?Ensom prøveråflykte?»
«VikanbaregidekningsildhvisVopo-eneskyterinni vårsektor.»
«Detvilaltsåsiatdereikkekanskyteførhanerover grenselinjen?»
Deneldstesa:«Vikanikkeskyteforådekkeenflyktning,herr…»
«Thomas,»svarteLeamas,«Thomas.»Detrykkethverandreihånden,ogpolitimennenefortaltehvadehet.
«Nei,vikanikkeskyteforådekkenoen.Deterbrennsikkert.Desierdetvilleblikrighvisvigjordedet.»
«Sludder,»sadenyngstepolitimannen,tydeligoppglødd avwhiskyen.«Hvisikkedealliertehaddeværther,hadde viikkehattnoenmuridetheletatt.»
«IkkenoeBerlinheller,»mumletdeneldste.
«Jegventerenmannoverikveld,»saLeamasplutselig.
«Her?Veddennekontrollposten?»
«Detersværtviktigåfåhamover.Mundtsfolkerute etterham.»
«Detfinnesetparstederhvorenkanklatreoverennå,» sadenyngstepolitimannen.
«Hanerikkeavdensorten.Hanvilprøveåbløffeseg igjennom.Hanharpapirer;hvisdeerverdnoeennåda. Hankommerpåsykkel.»
Detenestelysetsomvartentivaktstuen,varenleselampe medgrønnskjerm,mengjenskinnetavsøkelysenelysteopp helerommet,somkunstigmåneskinn.Detvarheltmørkt nå,mørktogstille.Desnakketuvilkårliglavt,somomde varreddeforatnoenskullehøredem.Leamasgikkbort tilvinduetogstoogventet.Rettforanhamlågatenogpå beggesideravden–Muren–endyster,heslighistorieav gråsvartemurblokkerogpiggtråd.Idetgustne,gulaktige skjæretfradenfattigsligegatebelysningenvirketdensom enkulisse,sombakgrunnenforenscenefraenkonsentrasjonsleir.ØstogvestforMurenlådendelenavBerlin somikkevarbygdoppigjen,entodimensjonalhalvverden avødeleggelse,etødeklippelandskapskaptavkrigen.
Detforbannedekvinnfolket,tenkteLeamas,ogdentoskenKarl,somhaddeløyetomhenne.Løyetiogmeddet hanikkehaddesagt,slikalleagentergjorde,overhele verden.Enlærtedemopptilålyveogbedra,tilådekke sinespor,ogsåendtedetmedatdebedroenselv.Han haddebaretruffethenneenenestegang,etterdenmiddageniSchürzstrasseifjor.Karlhaddenettoppgjortsin storebragd,ogKontrollhaddehattlysttilåtreffeham. Kontrollvaralltidpåplettennårnoengjordedetgodt.De haddespistmiddagsammen–Leamas,KontrollogKarl. Karlvarsvakforsånt.Hanskintesomensologbukketog skrapetsomenveloppdragensøndagsskolegutt.Kontroll hadderystethåndenhansiminstfemminutterogsagt: «JegvilDeskalviteatviermegetfornøydmedDem, Karl,pokkersåfornøyd.»Leamashaddeståttogsettpå demogtenkt:«Dettekommertilåkosteossminstetpar hundretilomåret.»Dadevarferdigemedmiddagen, trykketKontrolldembeggetohjerteligihåndenendaen gang,nikketbetydningsfullt,antydetathanmåttegåog
settelivetpåspilletannetstedogkjørteavstedidenfine bilenmedprivatsjåfør.EtterpåhaddeKarlleddavdet,og Leamashaddeogsåledd,ogdehaddedrukketoppresten avchampagnenogfortsattåleavKontroll.Senerehadde degåtttil«AlterFass»,Karlhaddeinsistertpådet,ogder sattElviraogventetpådem,enførtiårgammelblondine, hardsomben.
«Detteerminbestbevartehemmelighet,Alec,»hadde Karlsagt,ogLeamasvarblittrasende.Etterpåhaddede hattetoppgjør.
«Hvormegetvethun?Hvemerhun?Hvordanerdu blittkjentmedhenne?»Karlblesurognektetåsvare. Fradaavhaddedetikkegåttsåbralenger.Leamashadde forsøktågjørevisseendringeridenvanligerutinen,som åskiftemøtestedogparoler,menKarllikteikkedet.Han skjøntehvasomlåbak,oghanliktedetikke.
«Hvisduikkestolerpåhenne,erdetforsentnå,likevel,»sahan.OgLeamashaddeforståtthalvkvedetvise ogikkesagtmer.Menhanvarblittforsiktigereetterpå, fortalteKarlmegetmindreennførogbenyttetsegmer avetterretningstjenestensvanligehokus-pokusteknikk.Og nåsatthunaltsåderuteibilenogkjentetilaltsammen, helenettet,detsikretilfluktsstedet,altsammen!ForGud vethvilkengangsvorLeamaspåathanaldrimerskulle stolepåenagent.
Hangikkborttiltelefonenogslonummerettilleilighetensin.FrauMarthasvarte.
«VifårgjesteriDürer-Strasse,»saLeamas,«enmann ogenkvinne.»
«Gifte?»spurteMartha.
«Sååsi,»svarteLeamas,oghunlodenredselsfullelatterensin.Idethanlapåmikrofonen,snuddedeneneav politimenneneseg.
«HerrThomas!FortDem!»Leamassprangborttilvinduet.
«Enmann,herrThomas,»hvisketdenyngstepolitimannen,«medensykkel.»Leamasgrepkikkerten.
DetvarKarl,skikkelsenvarikketilåtafeilav,selv pådenavstanden.HanhaddepåsegengammelWehrmachtregnfrakkoggikkogtrilletensykkel.Hanhargreid det,tenkteLeamas,hanmåhagreiddet,hanharsluppetgjennompasskontrollen,ogdaerdetbarevalutaog tolligjen.HansåKarlsettefrasegsykkelenogslentre ubekymretbortovermottollstasjonen.Ikkeoverdrivnå, tenktehan.OmsiderkomKarlutigjen,vinketmunterttil mannenveddenrødeoghvitegrensebommen,ogdengikk langsomttilværs.Hanvarigjennom,hankomrettmot dem,hanhaddegreiddet.BareVopo-enmidtveisnedei gatenogskillelinjenigjen,såvarhanreddet.
IsammeøyeblikkskvattKarltilsomomhanhørtenoe, anteenellerannenfare;hansåsegtilbake,tråkketsomen rasendeogkrummetsegsammenoverstyret.Ennåhadde handenensligevaktpostenigjen,oghanhaddesnuddseg ogsåoppmerksomtpåKarl.Også,heltuventet,blesøkelysetslåttpå,blendendehvitt;detfangetinnKarlogholdt hamfastsomenkaninilyskjeglenfraenbil.Såkomdet langtrukne,hikstendevræletfraensireneoglydenavopphissedestemmersombrølteenordre.Detopolitimennene krøketsegsammenforanLeamas,ogstirretutgjennom desmaleåpningenemellomsandsekkene,mensdegjorde automatpistoleneskuddklaremedlynrappefingre.
Denøst-tyskevaktpostenskjøtmegetomhyggeligvekk fradem,innisinegensektor.Detsåutsomdetførste skuddetslengteKarlfremoverogdetandretrakkham bakoverigjen.Likevelsatthanpåsykkelenennå,rullet videre,forbivakten,ogvaktenfortsatteåskytepåham. Såsankhansammen,gikkoverende,ogdehørtetydelig smelletibrolegningendasykkelenfalt.Leamashåpettil Gudathanvardød.
Sirkus
HansattogsårullebanenpåTempelhofsynkebakoverog forsvinnedyptunderseg.
Leamasvarhverkensærligspekulativtellerfilosofiskanlagt.Hanvissteathanvarferdig–detvaretfaktumhanfra nåavvilleblinødttilåavfinnesegmed,somandremåtte levevideremedenkreftsvulstellerienfengselscelle.Han vissteatdetikkevarnoeågjøreved,ingentingkunneslå brooverkløftenmellomførognå.Hanmøttesittnederlag påsammemåtesomhanendagsannsynligvisvillemøte døden,medenvisskyniskergrelseogdenensommesmot. Hanhaddegreidseglengerenndefleste;nåvarhanslått. Detsiesatenhundleversålengedenhartenneneibehold; Leamashaddefigurligtaltfåtttrukketutalletennene;og detvarMundtsomhaddetrukketdemut.
Fortiårsidenkunnehanhaslåttinnpåenannenvei. IdenanonymebygningenvedCambridgeCircusvardet nokavskrivebordsjobbersomLeamaskunnefåttogbeholdttilhanvarutgammel;menLeamasvarikkeskapttil slikt.Enkunnelikegodtforeslåenjockeyåblitotalisatoroperatør,somåventeatLeamasskullegiavkallpådet aktivearbeidetuteimarkenogbyttedetmedWhitehalls tendensiøseteoretiseringerogselvopptattehemmelighetskremmeri.HanvarblittiBerlin,fullstendigklaroverat personalsjefenhaddeøremerkethansrullebladoggjennomgikkdetomhyggeligvedhvertenesteårsskifte,menhan varsta,trassig,gapokkeriinstrukser,satilsegselvatet ellerannetsikkertvilledukkeopp.Ietterretningsarbeidet
gjelderbare en morallov–deterresultatenedetkommer anpå.SelvsofisteneiWhitehallbøydesegfordenloven, ogLeamashaddeskaffetresultater.HelttilMundtdukket opp.
DetvarnestenrarthvorsnartLeamasvarblittklarover atMundtvarskriftenpåveggen.
Hans-DieterMundt,fødtfortoogførtiårsideniLeipzig.Leamaskjentehelehansdossierutoginn,kjentefotografietpåinnsidenavpermen;detuttrykksløse,harde ansiktetunderdetlysehåret;kunneutenathistorienom hvordanMundthaddestegetigradeneogfåttmerogmer makt,tilhannåvarenavsjefenefor Abteilung ogenmegetdyktiglederavarbeidetimarken.Mundtvarforhatt, tilogmedisittegetdepartement,detvissteLeamasfra forhøravoverløpereogfraRiemeck,somikraftavsitt medlemskapiSED-presidietsattidiversekomiteersom sorterteundersikkerhetstjenestensammenmedMundt,og varlivendereddforham.Ogmedrette,somdetvisteseg, fordetvarMundtsomhaddedreptham.
Helttil1959haddeMundtværtunderordnetfunksjonæri Abteilung ogoperertiLondon,hvorhanopptrådte sommedlemavdenøst-tyskestålkommisjonen,menreiste tilbaketilTysklandienvissfartetteråhamyrdettoav sineegneagenterforåreddesittegetskinn,ogingenhadde hørtnoemertilhampåetårstid.Sådukkethanplutselig oppigjeni Abteilungs hovedkvarteriLeipzig,somsjeffor «rekvisitakontoret»,denavdelingensomordnetmedvaluta,utstyrogpersonelltilspesialoppdrag.Motsluttenav detåretbegyntedenstoremaktkampeni Abteilung. Antalletavsovjetiskeliaisonoffisererblesterktredusert,og detsammevartilfellemedderesinnflytelse;mesteparten avdengamlegardeblefjernetavideologiskegrunner,og tremennrykketfremiførsterekke:Fiedlersomsjeffor kontraspionasjen,Jahn,somovertokMundtsjobb,mens Mundtselvgikktiltoppssomsjefforarbeidetimarken, bareenogførtiårgammel.Detvardadetbegynte.Den førsteagentenLeamasmistet,varenungpike.Hunvar
bareenganskelitenmaskeidetstorenettet;hunblebrukt tilkurérjobber.Deskjøthennenedmidtpågatendahun komutfraenkinoiVest-Berlin.Politiethaddeikkegreidå finnemorderen,ogtilåbegynnemedhaddeLeamasvært mesttilbøyeligtilåavskrivedethelesomentilfeldighet utensammenhengmedhennesarbeid.Enmånedsenere bleenjernbanemannfraDresden,enavPeterGuillams tidligereagenter,funnetdødogilletilredtvedsidenaven jernbanelinje.OgLeamasforstoatdetikkedreidesegom noentilfeldighetlenger.Ikkelengeetterpåbletomannfra etavdeandrenettenesomsorterteunderLeamasarrestert oghenrettet.Slikfortsattedet:ubønnhørlig,rystende.
OgnåhaddedefåttKarlogså,ogLeamasvarpåvei hjemfraBerlin,nøyaktigslikhanhaddekommetdit–uten enenesteagentsomvarverdenrødøre.Mundthadde vunnet.
Leamasvarenkortvokstmannmedtykt,gråtthårogen fysikksomensvømmer.Hanvarmegetsterk.Enstyrke somryggenogskuldrene,nakkemuskleneogikkeminstde korte,bredehendeneogfingrenetaltesitttydeligespråk om.
Hanssynpåklær,sompådeflesteandreting,varpreget avnøkternfunksjonalisme,selvbrillenehaniblantvar nødttilåbruke,haddestålinnfatning.Deflestedressene hansvaravkunstfiberstoff,ingenavdemhaddevest.Han foretrakkskjorteravdenamerikanskesortenmedknapper isnippespisseneogmykesemskedeskomedgummisåler.
Hanhaddeettiltalendeansikt,kraftig,medettrekkved densmalemunnen,somtydetpåstahet.Øynenevarsmå ogbrune;irske,sanoen.Detvarikkesålettåplasere Leamas.HvishanbegaseginnienklubbiLondon,ville portierenganskesikkertikketrohanvarmedlem;meni nattklubbeneiBerlinfikkhansomregeldetbestebordet.
Hansåutsomenmannsomkunnelagebråk,enmann somvarpåpasseligmedpengenesine;enmannsomikke riktigvarengentleman.
Flyvertinnensynteshanvarinteressant.Hungjettetpå athanvarfraNord-England,somhangjernekunnevært, ogrik,somhanslettikkevar.Hunantokhanvaromkringfemti,somvartemmeligriktig.Hungjettetpåat hanvarungkar,somvarhalvveisriktig.Dethaddevært enskilsmisseengangforlengesiden;detvarnoenbarnet sted,tenåringernå,somfikksittunderholdgjennomen privatbankiLondon.
«HvisDevilhaenwhiskytil,erdetbestDeskynder Dem,»saflyvertinnen.«ViskalværefremmeiLondonom tyveminutter.»
«Takk,ikkemer.»Hansåikkepåhenne;hansåutav vinduet,pådegrågrønnejordeneiKent.
FawleymøttehampåflyplassenogkjørtehaminntilLondon.
«KontrollertemmeligbøspågrunnavKarl,»sahanog gløttetbortpåLeamas.Leamasnikket.«Hvordanskjedde det?»spurteFawley.«Hanbleskutt.Mundtfikkhaspå ham.»
«Død?»
«Antakelig–nåihvertfall.Forhåpentlig.Hangreide detnesten.Hanskulleikkehasattoppfarten,dekunne ikkeværesikre. Abteilung komtilvaktstuenlikeetterat dehaddesluppethamigjennom.Desatteigangsirenen, ogenVoposkjøthambarenoenmeterfragrenselinjen. Hanrørtelittpåsegmeddetsammehangikkoverende, sålåhanheltstille.»
«Stakkarsdjevel.»
«Akkurat,»saLeamas.
FawleylikteikkeLeamas,ogomLeamasvisstedet,var dethamkomplettlikegyldig.Fawleyvarenmannsomvar medlemavklubberogbrukte«riktige»slips,uttalteseg medstorsuffisanseomandrefolkssportsprestasjonerog pyntetsegmedenoffiserstitelisinoffisiellekorrespondanse.HansyntesLeamasvarsuspekt,ogLeamassyntes hanvarentosk.
«Hvilkenavdelingerduinå?»spurteLeamas. «Personalavdelingen.»
«Interessant?»
«Fascinerende.»
«Ogjeg?Blirjeglagtpåis?»
«DetbørduvissthellerspørreKontrollom,gamle venn.»
«Vetdudet?»
«Naturligvis.»
«Hvorforihetestekanduikkefortellemegdetda?»
«Beklager,gamlevenn,»svarteFawley,ogplutseligvar detsåvidtikkeLeamaseksploderte.Menvednærmere ettertankekomhantilatFawleysannsynligvisløy.
«Vel,vel,menéntingkanduvelihvertfallsimeg?Blir jegnødttilågåpåjaktetteretstedåboidenneforbannedebyen?»
Fawleykløddesegpåøret:«Dettrorjegneppe,gamle venn.»
«Ikke?Gudskjelovogtakkfordetihvertfall.»
DeparkertevedetparkometerinærhetenavCambridge Circusoggikksammeninnivestibylen.
«Detersant,duharvelikkenoenpasserseddel?Deter bestdufyllerutetkort,gamlevenn.»
«Sidennårharvibegyntmedpassersedlerher?McCall kjennerdameglikegodtsomsinegenmor.»
«Nyttreglement.Sirkusblirstadigstørre,vetdu.»
Leamassaikkemer.HannikkettilMcCalloggikkrett inniheisenutennoenpasserseddel.
Kontrolltrykkethamvarsomtihånden,somenlegesom skalundersøkeomnoeerbrukket.
«Demåjoværedødstrett,»sahanmedfølende.«Kom nåogsettDemher.»Densammeslependestemmen,den sammeprofessoralebrekingen.
Leamassattesegienstolsomstoforanenolivengrønn elektriskkaminmedenstorskålvannpåtoppen.
«SynesDedeterkaldther?»spurteKontroll.Hanbøyde
segfremmotvarmenoggnedhendenemothverandre.Han haddeenvelbruktgenserunderdensortejakken.Brun. LeamashusketgodtKontrollskone,ettåpeliglitevesen somhetMandyoglottilåtroathennesmannvaransatt ikulldirektoratet.Detvarsikkerthunsomhaddestrikket den.
«Detersåtørther,deterdetsomerulykken,»fortsatte Kontroll.«Vibeskytterossmotkulden,mendermedblir luftenknusktørr.Ogdeterminstlikefarlig.»Hangikk borttilskrivebordetogtrykketpåenknapp.«Vifårseå fåossenkoppkaffe,»sahan.«Ginnieerpåferie,dessverre.Ognåhardegittmegenheltnydameistedet.Det ervirkeligforgalt.»
HanvarmindreennLeamashusketham;ellersvarhan akkuratdensamme.Detsammepåtattreservertevesenet,densammeakademiskeselvtilfredsheten;densamme skrekkenforgjennomtrekk;densammeformellehøflighetensomhørtehjemmeienheltannenverdenennden Leamasvarvanttil.Detsammeblekesmilet,densamme velberegnedevagheten,densammeurokkeligelojaliteten motetatferdsmønstersomhanlotsomhansyntesvar latterlig.Densammebanaliteten.
Hanhentetenpakkesigaretterfraskrivebordetogga Leamasen.
«Dekommertilåoppdageatdeerdyrereher,»sahan,og Leamasnikkethøflig.Kontrollputteteskenilommenog satteseg.Detbletaust.SåsaLeamas:«Riemeckerdød.»
«Ja,hanerjodet,»saKontroll,somomLeamashadde gitthametgodtpoeng.«Determegetbeklagelig.Ytterst beklagelig…Jeggårutfraatdetvarpikebarnet,denne Elvira,somstakkhullpåballongen?»
«Sannsynligvis.»LeamasaktetikkeåspørrehamhvordanhankunnevitenoeomElvira.
«OgMundtsørgetforåfåhamskutt,»fortsatteKontroll.
«Ja.»
Kontrollreistesegogbegynteåleteetteretaskebeger.
Hanfantetogbøydesegbesværlignedogsattedetpå gulvetmellomstolenederes.
«HvafølteDe?DaRiemeckbleskutt,menerjeg?Deså detjo,ikkesant?»
Leamastrakkpåskuldrene.«Jegsyntesdetvarfanden såergerlig,»sahan.
Kontrollskakketpåhodetogsåpåhammedhalvlukkedeøyne.«Demådahaføltnoemerenndet?Debleda velrystet?Detvilleærligtaltværtrimeligere.»
«Jegblerystet.Hvemvilleikkeblittdet?»
«LikteDeRiemeck–sommenneske?»
«Ja–jo,jeggjordevisstdet,»saLeamasforvirret.«Jeg skjønnerikkeatdetkanhanoeninteresse,forresten,»tilføydehan.
«HvagjordeDedenkvelden,restenavdenmenerjeg, etteratRiemeckvarskutt?»
«Nei,hørnåher,»saLeamashissig.«Hvaeregentlig meningenmeddette?HvaerdetDevilhagreiepå?»
«Riemeckvardensiste,»saKontrollettertenksomt,«den sisteienseriedødsfall.Hvisjegikkehuskerfeil,begynte detmeddenpikendeskjøtutenforkinoeniWedding.Så vardetjernbanemannenfraDresdenogarrestasjonenei Jena.Nestensomdetismånegerguttene.SåPaul,Viereck ogLändser–dødeallesammen.OgnåtilsluttRiemeck.»
Hansmiltebeklagende.«Deterenganskestortapsprosent.JeglurtepåomDehaddefåttnok.»
«HvamenerDemeddet–nok?»
«JeglurtepåomDehaddegåtttrett.OmDevarutbrent.»Detblestille.Lenge.
«DetfårDeavgjøre,»saLeamastilslutt.
«Vierforpliktettilålevevårtlivutenmedfølelse,uten medmenneskeligvarme,ikkesant?Deterselvfølgeligikke mulig.Altdettehardkokte–deternoeviprøveråinnbille hverandre.Menvierikkeslikivirkeligheten.Jegmener… mankanikkeværeuteikuldenheletiden;manmåinn avogtil,innfrakulden…skjønnerDehvajegmener?»
Leamasskjøntedet.Hansåforsegdenlangeveien
utenforRotterdam,denlangeretteveienlangsdyneneog strømmenavflyktningersombevegetseglangsomtfremover;sådetlilleflyetlangtborte,detettpakkedemenneskemassenesomstansetogstirretoppmotdet;ogflyetsom komnærmereognærmere,rettoversanddynene;hanså kaoset,detmeningsløsehelvetetdabombenetraffveien.
«Jegkanikkesnakkepådenmåten,Kontroll,»saLeamastilslutt.«HvaerdetDevilhamegtilågjøre?»
«JegvilatDeskalbliuteikuldenenstundtil.»Leamas svarteikke,ogKontrollfortsatte:«Etikkenivårtyrkebyggersåvidtjegkanforståpåenenesteforutsetning.Denat vialdriskaltaoffensiven.SynesDedeterisinorden?»
Leamasnikket.Hvasomhelst,barehanslappåsnakke.
«Viforetarossriktignokenheldelutiltalendeting,men deteralltid defensive handlinger.Detsynesjegfremdeles erisinorden.Viforetarossutiltalendetingforatalminneligemenneskerherogandrestederskalkunnesovetrygt isengenesineomnatten.Erdetforromantisk?Naturligvishenderdetatvigjørtingsomersværtlitepene,» hansmiltebredt,somenuskikkeligskolegutt.«Ogivår vurderingavdeetiskeprinsipperharvienvisstendenstil åtrekkesammenligningerpåfalskgrunnlag;detgårtross altikkeanåsammenligneidealenepådenenesidenmed metodenepådenandre,ellerhva?»
Leamashaddeforlengstgittoppåfølgemed.Hanhadde hørtatKontrollpleideålireavsegenmassesludderfør hanavsasindom,mendetfikkdaværemåtepå!
«Jegmener,manmåjosammenlignemetodemedmetodeogidealmedideal.Ogjegvilsiatsidenkrigenervåre metoder–våreogmotpartens–blitttemmeliglike.Jeg menermankanikkeværemindrehensynsløsennmotpartensimpelthenfordiregjeringens politikk ervennligsinnet, ellerhva?»Hanlolavtforsegselv:«Detvilleikkeføre noe stedhen,»sahan.
Gudfriogbevaremeg,tenkteLeamas,enskulletrodet varenfordømmadeprestjegarbeidetfor.Hvafanden er dethanpønskerpå?
«Deterderforjegmenervibørforsøkeåblikvitt Mundt,»fortsatteKontroll.«…Meniallverden,»brøt hanplutseligavogsnuddesegirritertmotdøren.«Hvor blirdetavdenforbaskedekaffen?»
Hangikkborttildøren,åpnetdenogsnakketmeden ellerannenusynligdamepåforværelset.Dahankomtilbake,sahan:«Jegmenervirkeligatvi bør seåblikvitt hamhvisvikangreiedet.»
«Hvorfordet?ViharjoingentingigjeniØst-Tyskland, ikkenoesomhelst.Desadetselvforetøyeblikksiden –Riemeckvardensiste.Viharingentingåbeskyttelenger.»
Kontrollsattogsånedpåhendenesineenstund.
«Deterikkeheltriktig,»sahantilslutt;«menjegtror ikkedeternødvendigåplageDemmednærmeredetaljer.»
Leamastrakkpåskuldrene.
«Simeg,»fortsatteKontroll,«erDegåtttrettavåvære spion?Tilgiatjeggjentarspørsmålet.Jegmener,deteri tilfelleetfenomenvikjennergodtherihuset,skjønnerDe. Akkuratsomflykonstruktører…materialtretthet,trorjeg dekallerdet.Demåendeligsidethvisdeterslik.»
Leamashusketflyturenhjemtidligerepådagenogspekulertepåomdetkanskjevarnoeidet.
«Isåfall,»laKontrolltil,«måttevifinnepåenannen utveitilåuskadeliggjøreMundt.Detjegtenktepåerlitt utenomdetvanlige.»
Kontordamenkominnmedkaffen.Hunsattefraseg brettetpåskrivebordetogskjenketopptokopper.Kontrollventettilhunhaddegåttutigjen.
«Foret tåpelig pikebarn,»sahannærmesttilsegselv. «Deterdabesynderligatdeikkekanfåtakibrukbare damerlenger.JegskullevirkeligønskeGinnievillelavære åtaferieakkuratpåetslikttidspunkt.»Hanrørtemismodigrundtikaffensinenlangstund.
«ViersimpelthennødttilågjøreoppmedMundt,»sa han.«Simeg,drikkerdemye?Whiskyogdenslags?» LeamashaddetroddhanvarvanttilKontroll.
«Jegdrikkerendel.Merenndefleste,antarjeg.»
Kontrollnikketforståelsesfullt.«HvavetDeom Mundt?»
«Hanerenmorder.Hanvarherforetparårsiden sammenmeddenøst-tyskestålkommisjonen.Vihaddeen «rådgiver»herdengangen:Maston.»
«Ja,detstemmer.»
«Mundthaddeskaffetsegenagent,konentilenmann iutenriksdepartementet.Handreptehenne.»
«HanforsøkteådrepeGeorgeSmileyogså.Ogdessuten skjøthandenkvinneligeagentensmann.Hanerenhøyst utiltalendeperson.ForhenværendeHitlerjungeogaltdet der.Absoluttingenkommunistavdenintellektuelletypen. Aktivdeltakeridenkaldekrigen.»
«Akkuratsomvi,»bemerketLeamastørt.Kontroll smilteikke.
«GeorgeSmileykjentedensakenutoginn.Hanerikke herhososslenger,menjegtrorDeburdeoppsøkeham. HanholderpåmedetarbeidomTysklandpå1700-tallet. HanboriChelsea,likebortenforSloaneSquare.Bywater Street,vetDehvordeter?»
«Ja.»
«OgGuillamvarogsåbortidensaken.HaneriSatellittfirenå,itredjeetasje.Jegerredddetharskjeddstore forandringerhersidenDerestid.»
«Ja.»
«Bruketpardagertilåkonfereremeddem.Devethva deterjegharplanerom.OgsåkanskjeDekunnetenke Demåtilbringeweekendenhjemmehosmeg.Minkone erdessverreikkehjemme,»skyndtehansegåleggetil. «Hennesmortrengteenhjelpendehånd,sådetblirbare Demogmeg.»
«Takk.Detviljeggjerne.»
«Dakanvisnakkeomtingeneifredogro.Detville værefint.JegtrorDevillekunnegjøreganskemyepenger pådet.DekanbeholdealtDefårutbetalt.»
«Takk.»
«Mennaturligvis,detheleavhengeravomDeer sikker påatdevirkelighar lyst tildette…ingenmaterialtretthet ellerandrebetenkeligheter?»
«HvisdeterspørsmålomådrepeMundt,erjeggame.»
«FølerDedetvirkeligslik?»spurteKontrollhøflig.Og etteråhasettgranskendepåLeamasetøyeblikksahan tankefullt.«Ja,jegtrorfaktiskDegjørdet.MenDemå ikkeføleDem forpliktet tilåsidet.Jegmener,ivårverden sluttervijotemmeligsnartåregistrerefølelsersomhat ellerkjærlighet–akkuratsomhunderikkeeristandtilå hørevisselyder.Detenestesomblirigjenerenslagskvalmefornemmelse;etønskeomaldrimeråværenødttilå påføreandremenneskerlidelser.Tilgiatjegspør,menvar detikkenærmestdenfølelsenDehaddedaKarlRiemeck bleskutt?IkkehatmotMundtellerpersonligsorgover Karlsdød,menetkvalmendesjokk,sometknyttneveslag motennummenkropp…JegharhørtsiatDegikkog gikkhelenatten–baregikkomkringigateneiBerlin.
Stemmerdet?»
«Detstemmeratjeggikkentur.»
«Helenatten?»
«Ja.»
«HvordangikkdetmedElvira?»
«Detmågudenevite…JegvilgjerneforsøkeåtainnersvingenpåMundt,»sahan.
«Godt…utmerket.Ogmensjeghuskerdet,hvisDe skullestøtepånoenavDeresgamlevennerimellomtiden,trorjegdetkanværelikebraatDeikkediskuterer dettemeddem.Ja,»tilføydehanetteråhatenktsegom etøyeblikk,«iDeresstedvillejegfaktiskværetemmelig avvisendemotdem.LademtroatviharbehandletDem dårlig.Deterlikegodtåbegynnesliksomenhartenktå fortsette,ikkesant?»