Skip to main content

Spionen som gikk sine egne veier av John le Carré

Page 1


SPIONEN somgikksineegneveier

JohnleCarré

SPIONEN somgikksineegneveier

Oversattav

PerA.Hartun

JohnleCarré

Originalenstittel: TheHonourableSchoolboy OversattavPerA.Hartun

©1977AuthorsWorkshopAG

Denneutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2010

ISBN978-82-02-33354-6

1.utgave,1.opplag2010

Omslagsdesign:MiriamEdmunds

Trykkoginnbinding:UABPRINT-IT,Litauen2010

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor, interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

TILEGNET

Jane,sombardagensbyrder, fantsegimittnærværogfravær medsammeusvikeligetålmodighet oggjordedethelemulig.

INNHOLD

Førstedel

URETBLIRTRUKKET

1hvordanSirkusreistefrabyen11

2etkalltiloppbrudd37

3GeorgeSmileyshest52

4slottetvåkner77

5enturiparken109

6hvordanFrostblebrent129

7meromhester155

8baronenekonfererer187

9Crawslilleskip214

10teogmedfølelse235

11Shanghai-ekspressen260

12Ricardosoppstandelse286

Annendel

TREETBLIRRISTET

13Liese313

14denåttendedagen337

15beleiretby358

16venneravCharlieMarshall391

17Ricardo427

18elvesvingen471

19isolatet491

20Lieseselsker512

21Nelson534

22fødtpåny564

Førstedel URETBLIRTRUKKET

EtterpåbleDolphin-affærendrøftetpåkryssogtversidestøvetekrokenederLondonshemmeligetjeneremøtesforådrikke. Noeavdetdediskutertemest,varspørsmåletomnårdenfamøsehistorienegentlighaddebegynt.Enmenighet,anførtaven tykkfallenfyrsomvarsjefformikrofon-transkripsjonen,gikk sålangtsomtilåpåståatsakenhaddesinfaktiskebegynnelsefor sekstiårsiden,nærmerebestemtdendagenda«erkekjeltringen BillHaydon»blefødttilverdenunderenforræderskstjerne. BarenavnetHaydonvarnoktilågidemfrysningerpåryggen. Ogerdetfremdeles.FordetvardenselvsammeHaydonsom, alleredemenshanstuderteiOxford,blerekruttertavrusseren Karlasom«muldvarp»eller«hvilendeagent»foråarbeidemot dem.OgsomunderKarlasveiledningormetseginnirekkene deresogspionertepådemitrettiårellermer.Ogsomdahan omsiderbleavslørt,bleensikkerhetspolitisksprengbombesom blåstehelefundamentetvekkunderbritenesetterretningsapparatoggjordedempinefulltavhengigeavsineamerikanskekolleger–eller«fetterne»,sombritenepleideåkalledempåsin egenselsommesjargong.Fetterneendrethelegamettotalt,sa dentykkfalnefyrenmisbilligende.Ogdespolertedet,samenighetenhans.

Mindrefantasifullesjelerhevdetatsakensbegynnelsevar GeorgeSmileysavsløringavHaydon,somførtetilatSmiley isluttenavnovember1973bleutnevnttilfungerendesjeffor denforrådteorganisasjonen.NårGeorgeSmileyførsthadde sattsegforeåtadrøvelenpåKarla,sade,vardetikkerådå stanseham.Ogrestenvaruunngåelig,sade.Stakkarsgamle

George!Forenbyrdehantokpåseg.Mensåhaddehanda ogsåintellektuelleressursertilåbæreden.

Enfilosofiskherresomvisstnokvarforskeravetellerannet slag–eller«graver»,foråbliisjargongen–insistertemedneseniølseidelenpåågåhelttilbaketil26.januar1841.Detvar dakapteinElliottoghansmennfradenkongeligebritiskemarinegjordelandstigningpådenberglendteogtåkefyltedelenav Kina-kystensomheterHongKong,ogsomhannoendagersenereproklamertesombritiskkoloni.MedElliottsankomst,sa filosofen,bleHongKonghovedkvarteretforbritenesopiumshandelpåKinaogdermedenavbæresøyleneiimperietsøkonomi.Dersombriteneikkehaddeoppfunnetopiumsmarkedet, sahanogsmiltesomforåantydeatordet«oppfunnet»ikke måttetasheltbokstavelig–dersomdealtsåikkehaddegjort det,villedetikkehablittnoensak,ingenintrigeogintetutbytte,ogfølgeligingenrenessanseforSirkusetterBillHaydons forræderskeundergravning.

Mensdehardekarene–hjemkaltefeltagenter,instruktørerog saksoffiserersomforrestenbareugjernesasinmeningistørre forsamlinger–betraktetspørsmåletutelukkendefraenoperativsynsvinkel.DepektepåSmileyselegantefotarbeiddahan oppsporetKarlaslønningskassereriVientiane,påSmileystaktiskglimrendehåndteringavpikensforeldreogpåhansikke mindremesterligetaktikkoverfordegjenstridigebaronenei Whitehall–kaksenesomsattpåpengesekkenogfordelterettigheterogtillatelseridenhemmeligeverden.Ogfremforalt pektedepådetfantastiskeøyeblikketdaSmileydreidehele operasjonenrundtdensegenakse.Fordisseprofesjonistenevar Dolphin-affærenenseierforteknikken.Ikkenoemer.Tvangsekteskapetmedfetternebetraktetdeganskeenkeltsomnoket eksempelpåbehendigmanøvreringietlangvarigogkomplisert pokerspill.Hvadetendeligeresultatetvillebli,gavdeblanke pokkeri.Kongenerdød,lengelevekongen.

Debattenfortsetterhverganggamlekameratermøtes;men forståelignokhenderdetsjeldenatJerryWesterbysnavnblir nevnt.Iblanterdetriktignoknoensomkommertrekkendemed det–kanskjeforåsehvareaksjonenvilbli,elleravsentimentalitetellerrendumhet–ogdagårdetsvarteenglergjennom

rommetenstund.Mendeforsvinner.Såsentsomforetpar dagersiden,foråtaeteksempel,vardetenungaspirant–nyligankommetfraSirkus’omorganisertetreningssenteriSarratt,eller«Klekkeriet»,forfremdelesåbliisjargongen–som begynteåymteomJerryoverenølellerto.ISarratthadde denyligfåttensterktutvannetversjonavDolphin-sakensom øvelsesmateriale,ogdenungejyplingentroddeathanplutselig varblittenavde«innviede».Dettegjordehamsåopprømtat hansimpelthenikkeklarteåholdekjeft,menbusteutmeden personligiakttagelse:«Herregud!»utbrøthanmedlidenskap –utenselvåvitedetilyavden«tåpenesfrihet»somiblant blirgrønnekvartermesteretildelimarinensoffisersmesser–«Herregud,hvorforerdetingensomsiernoeomWesterbys andeliaffæren!Om noen barbyrdene,såvardetvelhan!Han varspydspissen!Varhanikkedet?Oppriktigtalt?»Såsahan, rentbortsettfraathanikkebruktenavnetWesterbyogheller ikkeJerry,avdengodegrunnathanaldrihaddehørtdem.IstedenbruktehandetdekknavnJerryhaddefåttidenoffisielle versjonavsaken.

DetvarPeterGuillamsomtoksegavdenneløsballen.Guillamerhøyogkraftigogkjekkåsepå,ogalledenyesomventerpåsinførstebeordring,harentilbøyelighettilåbetrakte hamsomengreskgud.

«Westerbyvarkjeppensomrotetivarmen,»saGuillamkort oggjordedermedendepådentrykkendetausheten.«Enhvilkensomhelstagentvillehagjortdetlikegodt,ognoenville hagjortdetmyebedre.»

Detteburdehaklartseg,menguttenskjøntefremdelesikke vinket.MegetblekreisteGuillamsegoggikkborttilham, bøydesegogsnerretinniøretpåhamathanburdetasegen drinktil–hvishanidetheletatthaddeplasstilflere–ogderetterbarebrukemunnentilnæringsinntakidenærmestedagerellerhelstuker.Hvorpåkonversasjonenigjenvendtetilbake tilyndlingstemaet:kjæregamleGeorge,densisteavde virkelig store.Montrohvordanhanhaddedetnå,hvabruktehan tidentilsompensjonist?Satthanogmimretogmintes?Han haddeihvertfallmerennnokavminnerålevepå,såmange livsomhanhaddelevd.

«Georgeharreistfemgangerrundtmånenomviharreist én,»vardetnoen–endame–somerklærtemedvarmeirøsten.

Ja,samtykketde,toganger!Tjue! Femti! Westerbysskygge gikkibarmhjertigoppløsning.Detsammegjordepåsettogvis skyggenavGeorgeSmiley.GodegamleGeorgevarenskarping avdesjeldne,detvardeenigeom.Menhvakunnemanegentligforlangei hans alder?

Kanskjeetmerrealistiskutgangspunkterenvisstyfonlørdag imidtenav1974,daHongKonglåmedskalkedelukerog ventetpånesteangrepfranaturkreftene.Klokkenvartreom ettermiddagen.IbareniForeignCorrespondents’Clubsatt omkringettjuetalljournalister,deflestefratidligerebritiske kolonier–australiere,kanadiere,amerikanere–ogpratetog drakk.Atmosfærenvarpregetavrastløshetogblottlagtenerver.Trettenetasjerunderdemskramletdegamletrikkeneog toetasjesbusseneavsted,oversmurtmedengulbrungjørmeav gatestøv,murpussogsotfraskorsteineneiKowloon.Tunge regndråperplasketnedidesmåbassengeneutenforhotellene pååskammen.Ogutepåherretoalettet,somblantannetbød påklubbensfinesteutsiktoverhavnen,stodenungcalifornier somhetLuke,ogvasketansiktetsitt.Detrantblodutavden enemunnviken.

Lukevarenegenrådig,spinkeltennisspiller,engamlingpå tjuesjusomhelttildenamerikanskeutmarsjenavVietnam haddeværtstasjonertiSaigonsomstjernereporterforetavde storeamerikanskeukebladene.Nårmanvissteathanvartennisspiller,vardetvanskeligåtenkeseghamiandreroller;det varforeksempelvanskeligåtenkesegathandrakk.Manforestilteseghamautomatiskvednettet,spenstigsmashendeog servendeknallhardeballer.Derhannåstodogsugdeogspyttetblodiporselensvasken,varhjernenhansblittsplittetoppav alkoholenikombinasjonmedenletthjernerystelse,ifleredeler somtenkteklarthverforseg.EnavdelenesysletmedenbarjentesomhetElla;detvarforhennesskyldhanhaddegittden digrepolitimannenenpåkjeftenogmåttettadeuunngåelige følgene.MedavmåltkraftbrukhaddeoverbetjentRockhurst, 14

populærtkalt«TheRocker»,somidetteøyeblikksattogslappetaviethjørneavbaren,lagthamigulvetogderettersparkethamiribbenene.EnannendelavLukeshjerneletteiherdig etternoesomdenkinesiskehusvertenhanshaddesagtimorgesdahankominnomforåbeklagesegoverLukesstøyende grammofonspill–ogistedensattesegnedogtokenøl.

Detvaretkuppavetellerannetslag.Menhvaslags?

Hanmåtteinnienavbåseneogspyigjen.Dadetvargjort, tørkethanmunnenoggikkborttilvinduetogsåut.Djunkene lågodtfortøyetbakbølgebryterne,ogStar-fergenvarinnstilt. Engammelbritiskfregattlåforankeribukten;iklubbengikk detrykteromatdenskulleselges.

«Denburdestikketilsjøs,»mumlethanforsegselv;hanvar kommetitankeromnoehanhaddehørtunderenellerannen reise.«Fregatterbørværeiromsjønårdetblåsertyfon.Yes, sir!»

Åsenevargråsomskiferunderdettunge,svarteskydekket. Forethalvtårsidenvillesynethafylthammedtilfredshet.Havnen,bråket,tilogmedrønnebyenesomstraktesegfrasjøkantenoppovermotToppen–etterSaigonhaddehanbegjærlig sugdheleinntrykketiseg,ogdethaddegjorthamgodt.Men idagsåhanikkeannetennenselvtilfreds,søkkrikbritiskkolonipåetberg,styrtavengjengvelføddekremmerehvishorisontikkestrakteseglengerenntilbukvalkene.Kolonienvar derforblittforhamakkuratdetdenalleredevarforrestenav journalistene:enflyplass,entelefon,etvaskeri,enseng.Iblant –menaldrilengeomgangen–enkvinne.Etstedderselvopplevelsenemåtteimporteres.Krigenesomhansålengehadde levdhøytpå,virketnøyaktiglikefjernehersomiLondoneller NewYork.Bareaksjebørsenvisteenvisssitringavliv.Men denvarstengtpålørdager.

«Overleverdudet?»spurtemedettdenlanghåretekanadiske cowboyenvedsidenavham.DehaddeopplevdTet-offensivens gledersammen.

«Jotakk,jegfølermegrentutsagtitoppform,»svarteLuke medtilgjortOxford-aksent.

HanvissteatdetvarviktigathanhuskethvadetvarJake Chiuhaddesagttilhamdadesattogdrakkølidagtidlig.

Ogmedettslodetnediham,somengavefrahøyeremakter.

«Jeghusker!»brøltehan.«Jøsses,cowboy,jeghusker!Luke, duhusker!Hjernenmin!Denfungerer!Folkens,lytttilLukes åpenbaringer!»

«Glemdet,»rådetcowboyenham.«Atmosfærenderinneer ugunstig.Jegvetikkehvaduharpåhjertet,menjeganbefaler degåglemmedet.»

MenLukelotsegikkestanse;hansparketdørenopp,braste innibarenogsloutmedarmene.

«Hei!Hei! Folkens!»

Ikkeethodesnuddeseg.Lukesattehendeneformunnensom enropert.

«Høretter,fyllebøtter.Jeghar nyheter. Detteerfantastisk. Toflaskerwhiskyomdagen,oghjernenerskarpsometbarberblad.Harnoenenklokke?»

Dethaddedeikke.Istedenrevhantilsegethalvfulltkrus ogdunketdetmotmessingrøretlangsbardiskensåøletsprutet.Selvdavardetbaredvergensomvistehamensmuleinteresse.

«Hvaerdetfornoe,Luke?»pepdvergenmedutpregetGreenwichVillage-aksent.«HarStoreMoobegyntåhikkeigjen?Det villeværeforjævlig.»

StoreMoovarklubb-sjargongforguvernøren,ogdvergen varLukesstasjonssjef.Hanvarenpløsen,innesluttetskapning medpjuskethårsomhangsvartogsvettnedipannen,ogmed enubehageligevnetilååpenbareseglydløstsomenskyggeved sidenaven.Foretårstidsidenhaddetofranskmenn,somellerssjeldenvankether,slåtthamhalvtihjelpågrunnaventilfeldigbemerkninghanlotfalleomårsakenetilelendigheteni Vietnam.Detokhammedsegutiheisen,knustekjevenogflere ribbenpåham,oglothamderetterbliliggendesomenklatt kjøttdeigiførsteetasjemensdegikktilbaketildrinkenesine. Likeettergjordenoenaustraliereenlignendejobbpåhamda hanvarufornuftignoktilåkommemednedsettendebemerkningeromderessymbolskeinnsatsikrigen.HanantydetatCanberrahaddesluttetenhemmeligavtalemedpresidentJohnson omatdeaustralsketroppeneskullebliiVungTauhvoringen-

tingskjedde,mensamerikanernepåegenhåndtoksegavkampeneandresteder.Imotsetningtilfranskmennenebryddeikke australiernesegmedåbrukeheisen.Derundjultedvergender hanstod,ogdahanfalt,spandertedelittmeravdensamme konfektenførdeansåregnskapetsomoppgjort.EtterdenepisodenlærtedvergensegåstyreklaravvissepersoneriHong Kong.Foreksempelnårdetvartetttåke.Ellernårvannforsyningenbleinnskrenkettilfiretimeridøgnet.Ellerpåentyfonlørdag.

Ellersvardetbortimotfolketomtiklubben.Deledendeaviskorrespondentenevanketaldriderinoetilfelle,avprestisjemessigeårsaker.Dagenspublikumbestod,forutenavenhåndfull journalister,avnoenforretningsfolksomkomfordidesyntes journalisteneskapteeneksotiskatmosfære,ognoenjentersom komforåkapremannfolk.Viderenoentilfeldigeturister.Isitt vanligehjørnesattdenfryktinngytendeRocker,overbetjenti politietmedlangogtrotjenestebaksegiPalestina,Kenya, MalayaogFiji,enutretteligkrigshestmedenølseidel,knoketerødehenderogweekendutgavenav SouthChinaMorning Post. Ogveddetstorebordetmidtirommet,sompåvirkedagervarforbeholdtUnitedPressInternational,sattShanghai JuniorBaptistConservativeBowlingClub,anførtavengammelaustraliersomhetCraw.Devaropptattmedsinvanlige lørdagsturnering,somikkehaddenoesomhelstmedbowlingå gjøre.Iturogordenkastetdeenhardtsammenknyttetserviett motvinhyllen,oghviskasterenklarteåfådentilåbliliggende, haddehanvunnetenflaske.Kameratenebetalte–ogdeltoki oppdrikkingenavinnholdet.GamleCrawledetspilletoghersetmedenaldrendekelnerfraShanghai–hansyndlingskelner –sommedentrettminebemannetbastioneneogservertepremiene.Akkuratdennedagenvardetdårligfartisakene,og noenavmedlemmenegadikkeengangkaste.Ikkedestomindre vardetdennegruppenLukevalgtetilpublikum.

«Kona tilStoreMooharfåtthikke!»drevdvergenpå. «Hesten tilkonatilStoreMooharfåtthikke! Stallgutten tilhesten tilkonatilStoreMooharfåtthikke! Bestemora tilstall-»

MedlangeskrittgikkLukeborttilbordetoghoppetresolutt opppådet.Detknasteiglassunderhælenehans,oghansloho-

detitaket.Derhanstod,halvtsammenkrøketmedsørvinduet sombakgrunn,virkethanoverdimensjonertforallesomsatt rundtbordet:densvartetåken,denmørkeskyggenavToppen bakden,ogsådennekjempensomfylteheleforgrunnen.Men defortsatteåkasteogdrikkesomomdeikkehaddesettham. BareTheRockerkastetetblikkpåLukeførhanslikketpåden bredetommelfingerenogbladdesegfremtiltegneseriene.

«Tredjerunde,»kommanderteCrawmedfyrigaustralskbrytning.«BroderCanada,klartilåkaste. Vent nålitt,dinslask. Kast!»

Serviettballenseiltemotvinhyllenienhøybane.Dentraff målet,menforlangtute,ogfaltigulvet.Oppeggetavdvergen begynteLukeåtrampeibordet,ogflereglassdeisetoverende. Omsiderklartehanåvinnepublikumsoppmerksomhet.

«Mineherrer,»sagamleCrawogsukketdypt.«Måjegbe ometøyeblikkstaushetforminsønn.Jegfrykterforathan ønskeråutvekslesynspunktermedoss.BroderLuke,duharbegåttflerekrigerskehandlingeridag,ogytterligereénvilutløse densterkestemisbilligelse.Talnåklartogsammenhengendeog utelatingendetalj,hvorubetydeligdenennkansynes,ognår dudethargjort,kanduholdepottatett– sir.»

Iklubbmedlemmenesutretteligeutvekslingavhistorierom hverandrefremstodCrawsomderesGamleSjøfarer.Craw hadderistetmersandutavshortsene,sadetilhverandre,enn deflesteavdemnoensinnekomtilågåpå.Ogdethaddede retti.IShanghai,derhanhaddebegyntsinkarriere,haddehan værtteguttogbyreporteridenenesteengelskspråkligeaviseni havnebyen.Senerehaddehandekketkommunisteneskrigmot ChiangKai-shek,Chiangskrigmotjapanerneogamerikanerneskrigmotomtrentalleandre.Crawgavdemenfornemmelseavhistoriensvingesuspådetterotløsestedet.Talemåten hans,somselvdenmestoverbærendekunnekommetilåirriteresegover,ihvertfallityfontiden,varenektelevningfra trettiårene.DengangvarnestenallejournalisteriOrientenaustraliere,ogsjargongenibrorskapetderesvarsterktVatikaninspirert.Hvorforvissteingen.

TakketværegamleCrawkomLukealtsåomsidertilorde. «Mineherrer!Dinjævlapolskedverg,slippfotenmin!Mine

herrer!»Hantørketsegommunnenmedetlommetørkle.«Det husetsomkallesTilfluktsstedet,ertilsalgs,ogHansNådeTufty Thesingerharforlattredet.»

Ingenreagerte,menhanhaddeikkeventetstortheller.Journalisterharikkeforvaneåoiesegavforbløffelse.

«Tilfluktsstedet,»gjentokLukemedstigendestemmevolum, «ertilfals.JakeChiu,denvelkjenteogpopulæreeiendomsmeglersomherreneformodentligkjennerbedresomminpersonlige husvert,harfåttioppdragavHennesMajestetsmajestetiske regjeringå blikvitt Tilfluktsstedet.Selgedet,medandreord. Slippmeg,dinpolskefaen,ellersdreperjegdeg!»

Dvergenhaddeslåttbenaunderham.Bareenkraftanstrengelseforågjenvinnebalansenogetuelegantkjempesprang medminimalklaringtilbordkantenreddethamfraåslåseg. FragulvetfortsatteLukeåutslyngebannskapmotangriperen, mensCrawvendtedetstorehodetsittmothamogfikserte hamlengemeddefuktigeøynene.LukebegynteålurepåhvilkenavCrawsmangeloverhankunnehasyndetmot.Baksine skiftendeforkledningervarCrawenkomplisertogensompersonlighet,noeallerundtbordetvisste.Underdenpåtatte,røffe manerenlåenkjærlighettilOrientensomiblantlottilåbinde hamharderetildenennhankunneholdeut;fordethendteat hangjordesegusynligimånedsvisoggikksineegnestiersom ensørgmodigelefant,helttilhankjenteathankunneseverdeniøyneneigjen.

«VilDeresNådevennligstholdeoppmeddenbablingen?» saCrawomsiderogkastetdetstorehodetmajestetiskbakover. «Spyttikkedoventbrakkvannisterktsaltholdigvann,erdu snill.Tilfluktsstedeterspøkelseshuset.Harværtspøkelseshuset imangeår.HulentildenpanterøyedemajorTuftyThesinger, tidligereHerMajestys’sRifles,nådenlokale Lestradeofthe Yard. Tuftyvillealdriforlateredet.Hanerenstorbuseogingenbøtteknott.Giminsønnnoeådrikke,Monsignor,»–dette tilkelnerenfraShanghai–«hanerpåvandring.»

Crawintonerteennykaste-ordre,ogklubbenvendtetilbake tilsineintellektuellesysler.Sannhetenvaratdetvarlitenytti dissestorespionkuppenetilLuke.Hanhaddeforlengstfåttord påsegforåværeenmislykketspøkelsesjeger,oghverganghan

fikksnuseninoe,vistedetsegåværefalskalarm.SidenVietnam haddedendummefyrensettspionerunderhvertteppe.Han innbiltesegatverdenbleledetogdrevetavdem,ogenstordel avfritiden–nårhanikkevarfull–bruktehantilåmengeseg medkolonienstalløsebataljoneravKina-observatørerogdet somverrevar,somdetkryddeavidetdigreamerikanskekonsulatetoppeiåsen.Såomdetikkehaddeværtensåørkesløs ogkjedsommeligdag,villesakenformodentlighasluttetmed dette.Mennåøynetdvergenenanledningtilåmoresegselv ogkanskjeflere,oghangrepden.

«Sioss,Luke,»sahanmedenmerkverdig,vridendehåndbevegelse,«skalTilfluktsstedetselges medinnhold elleri besiktigetstand?»

Hanscoretenrundeapplauspådenneskarpsindigheten. VarTilfluktsstedetmerverdmedsinehemmeligheterenn uten?

«Skaldeselgedetmed majorThesinger?» Detvardensørafrikanskefotografensomvilletynesitronenendaensmule; denhumørløse,syngendestemmenhansskargjennomstemmesurretsomenostekniv.Noenlo,menforsertdennegangen. Sørafrikanerenvarentypedeikkebleriktigklokpå,kortklipt ogradmagerogmedetansiktlikearretsomslagmarkeneder hanhelstholdttil.HanvarfraKappstaden,mendekalteham HunnerenDeathwish.Detgikketmunnhellomathankomtil åsedemalleigraven,forhanhaddeenmineogenholdning somensørgemarskalkderhanlistetsegstilleomkringiblant dem.

IflereminuttergikkLukespoengfullstendigtaptunderen orgieavmajorThesinger-historierogmajorThesinger-imitasjonersomalleunntattCrawdeltoki.Noenmintesatmajoren haddefigurertsomimportørdahanførstegangdukketoppi kolonien,medenellerannentåpeligdekningnedeidokkene; menbareseksmånedersenerekomhanoffisieltpåstatenslønningslisteogflyttetovertilspøkelseshusetmedsineblekekontoristerogrundrompetesekretærjenter.Særligblehanstˆete-`atˆete-lunsjerbeskrevet;ogdetvistesegnåatdersomhistoriene stodtiltroende,måttesamtligetilstedeværendejournalisterpå etellerannettidspunkthaværtinviterttildissebegivenhetene.

Somalltidendtemedmøysommeligfremsatteforslagoverkonjakken:«Hørher,gamlegutt,omdunoengangskullestøtepå eninteressantChowfradenandresidenavelven,duskjønner hvajegmener–enmed adgang, følgerdumed?–såhuskTilfluktsstedet!»Sådetmagisketelefonnummeret,detsom«går direktetilmittbord,utenmellommenn,båndopptagereogslikt, skjønner?»–ogsomdetvistesegatomkringethalvtdusinav demfremdeleshaddenotert:«Skrivdetpåmansjetten,latsom deternummerettilenjente…erduklar?HongKong-siden nummerfem-null-to-fire…»

Etteråhasungetsifreneunisont,bledetause.Etellerannet stedsloettårnurkvartovertre.Lukereisteseglangsomtfra gulvetogbørstetbøssetavdongeribuksene.DengamlekelnerenfraShanghaioppgavsinpostvedvinreolenoggrepetter menykortetihåpomatnoenvillebestillemat.Etøyeblikk vardefyltavusikkerhet.Dagenvarbortkastet.Dethadde denværtallerededadetoksinførstegin.Ibakgrunnenhørtesetlavtsurravstemmer,detvarTheRockersombestilte lunsj.

«Oghentenkaldøltilmeg, kald, hørerdu,gutt? Muchee coldee.Chopchop.» Overbetjentenkunnehåndtereinnfødte, ogdettesahanalltid.Detblestilleigjen.

«Derserdu,Luke,»roptedvergenogfjernetseg.«DeterantageligslikduvinnerPulitzer-prisenedine,kanjegtenkemeg. Gratulerer,guttenmin.Åretskupp!»

«Gåoghengdereallesammen,»mumletLukesurtogsatte kursenmotbardisken,derdetsatttoblekejenter–armédøtrepårekognoseringspatruljelangsmannsfronten.«JakeChiu vistemegjobrevetderhanfikkoppdraget,gjordehanikkedet kanskje?IHennesMajestetsfordømteTjeneste,stoddetikke detkanskje?Medvåpenskjoldøverst,enløvesompulteengeit. Hei,småpiker,huskerderemeg?Jegerdensnillemannensom kjøptekaramellertilderepåtivoli.»

«Thesingersvarerikke,»sangDeathwishsørgmodigbortefra telefonen.«Deteringensomsvarer.HverkenThesingereller eneventuellvakthavende.Demåhakobletutnummeret.»I opphisselsen,ellerkanskjeiensformigheten,haddeingenlagt merketilatDeathwishgikkborttiltelefonen.

HittilhaddegamleCrawværtlikeuinteressertsomensardini olivenolje.Nåsåhanbråttopp.

«Ringengangtil,dintosk,»kommandertehanmeden stemmesomentroppssersjant.

Deathwishtrakkpåskuldreneogslonummeretigjen,oget paravdemgikkborttilhamogsåpå.Crawblesittende,men hanholdtøyemedDeathwish,hanogså.Detvartotelefonapparater.Deathwishforsøktedetandre,menmedsammenegativeresultat.

«Ringsentralen,da,»ropteCraw.«Ikkeståderogkopsom etvardøgeriåttendemåned!Ringsentralen,dinafrikanske ape!»

Derkunneoperatørenmeddeleatnummeretvarkobletut.

«Nårda?»forlangteDeathwishopphissetåfåvite.

Dessverre,detvissteikkeoperatøren.

«Mendamådevelhafåttetnyttnummer,ikkesant?»brølte Deathwishinnimikrofonen.Ingenhaddenoensinnesettham såoppgløddavnoe.ForDeathwishvarlivetdetsomskjeddeinnenforsøkerrammenpåkameraethans;ensliklidenskapkunne baretilskrivestyfonen.

Dessverre,operatørenvissteikkedetheller.

«RingSmalstrupe,»kommanderteCraw,somnåvarblitt megetopphisset.«Ringhverjævlabyråkratikolonien!»

Deathwishristetskeptiskpådetlangehodetsitt.Smalstrupe varmyndighetenesoffisiellepressetalsmann,somdeallehatet avetoppriktighjerte.Åhenvendesegtilham–uansetthvadet gjaldt–bleansettsomettrampiklaveret.

«Jegskalsnakkemedham,»saCrawidethanreistesegog albuetsegfremtiltelefonenforågisegikastmeddetusmakeligefrieriettilSmalstrupe.«DereshengivneCraw,sir,tilDeres tjeneste.HvordanbefinnerDeresEminensesegfysiskogåndelig?Detvargodtåhøre.Ogfruenogavleggerne,sir?Allehar godappetitt,håperjeg?Ingenskjørbukellertyfus?Utmerket. Vel,kanskjeDenåvilværesåvennligåforklaremeghvorfor pokkerTuftyThesingerharforlattredet?»

Desåpåhamistillhet,menansiktethansvarlikeuttrykksløstsomenbergvegg.

«Iligemåde,sir!»fnystehantilsluttogklasketrøretpåmed

enslikkraftatheletelefonbordetskalv.Såvendtehansegtilden gamlekelnerenfraShanghai.«MonsignorGoh,hadengodhet åbestilleenhesteløsvogntilmeg,ogdetpåminuttet!Mine herskaper,fårumpenederesoppfrastolsetene,alleihop!»

«Hvorfordetda?»sadvergen,sominderlighåpetåfåvære medpåekspedisjonen.

«Hvorfor?Foråfåenhistorie,dinsnøfletelillekardinal,for åfåenhistorie,mineutsvevende,alkoholiserteeminenser!For rikdom,berømmelse,kvinnerogetlangtliv!»

Detdystrehumørethansvaruutgrunneligfordemalle.

«HvavardetSmalstrupesasomvarsåjævlaille?»dristet denlanghåretekanadiskecowboyensegtilåspørre.

Dvergensupplerte:«Ja,hvavardethansa,broderCraw?»

«Hansa ingenkommentarer,» opplysteCrawmedfinslipt verdighet,somomdisseordenerommetdenmestondsinnede insinuasjonmothansprofesjonelleære.

SådrogdeopptilToppenhelegjengen;dvs.dentausemajoritetenavgin-ogpjolterdrikkereblesittendederdesatt.De somdrog,vardenrastløseDeathwish,langeLuke,denraggetekanadiskecowboyensomvirketganskesveisenmedden digremeksikanskerevolusjonsbarten,dvergen,innpåslitennå somalltid,ogendeliggamleCrawogdetoarméjentene:forsåvidtenplenumssesjoniShanghaiJuniorBaptistConservative BowlingClub,plussdamer,hvilketikkevarheltettervedtektene,sidensølibatvaretvilkårformedlemskap.Forbløffende nokvarsjåføren,somvistesegåværekantoneserogenmeget gemyttligherre,villigtilåtademallesammenmed;detvar envelviljenstriumfovermaterien.Hangikkendatilmedpåå gidemtreseparatekvitteringerpåhelebeløpet–éntilhvert avderepresenterteblader.Noeslikthaddeingendrosjesjåføri HongKonggjortimannsminne.Detvaridetheletattendag somikkelignetnoenannen.Crawsattesegiforsetet,iførtden berømtemykestråhattenmedEton-fargenepåbåndet;denvar testamenterthamavengammelvenn.Dvergenklemtesegned bakgearspaken,detreandremennenesattesegibaksetet,og detopikenetokplasspåfangettilLuke,noesomgjordedet problematiskforhamåtørkesegommunnen.TheRockerfølte åpenbartingentrangtilåslålagmeddem.Dadegikk,hadde

handyttetserviettennedihalslinningenoggjordesegklartilå begynnedisseksjonenavklubbenslammestekmedmyntesaus ogenmassepoteter.

«Ogenøltil!Mendennegangenviljeghaden kald. Hører du,gutt! Mucheecoldee! Ogkommedden chopchop!»

TheRockervarikkemeropptattavmatenennathanbenyttettelefonensåsnartkystenvarklar.Hansnakketmedeneller annenansvarligMyndighetsperson–bareforåværepåden sikresiden,skjøntdevarenigeomatingentingkunnegjøres.

DrosjenvarenrødMercedes,temmeligny;menintetstedpå jordendreperendrosjeraskereennToppeniHongKong,der allkjøringnødvendigvismåforegåpåkrabbegearmedluftkjøleanleggetpåfullfres.Væretvarfremdelesgyselig.Mensde snegletsegoppoverbetongskrentene,bledeomgittaventåke såtykksomertesuppe.Denvarendaverredadekløvutavbilen.Etvarmt,urokkeligteppeavflytendefuktighethaddelagt segoverToppen;detsamletoppeksosstankenoglarmennede fradalgryten.Iklarværvilledehahattenpraktfullutsiktbegge veier,enavdevakrestepåjorden,blirdetpåstått:nordover motKowloonogdeblåfjellenesomskjulerdeåttehundremillionerkinesernesomikkeharfåttdetprivilegiumåleveunder britiskherredømme,sørovermotRepulseogDeepWaterBays ogdetåpneKinahavet.DadenbritiskemarinebygdeTilfluktsstedetitjueårene,haddedevalgtbeliggenhetenmedallmulig sansformajestetiskutsyn.Mendenneettermiddagenvarutsiktenliknull;haddedetikkeværtfordetfaktumathusetlå ietsøkkiterrengetsomgavtrærnetilstrekkeliglyideresbestrebelserpåånåopptilhimmelen,villedetubudneselskapet påsjuikkehakunnetseannetenndetohviteportstolpeneav betong,utstyrtmedringeknappermerkethenholdsvis«dag» og«natt»,ogdendobbeltesmijernsportenmellomdem,som varstengtmedenkjettingmedhengelås.Takketværetrærne kunnedeimidlertidsehusettydeligtiltrossforatdetlåomkringfemtimeterfraporten.Dekunneskjelneavløpsrennene, brannstigeneogtørkesnorene,ogdekunnebeundredengrønne kuppelensomjapanernehaddebygdpåiløpetavdefireårene dehaddeholdttilher.

Geskjeftigogivrigetteråbliakseptertskyndtedvergenseg borttilportenogtrykketpåknappensomvarmerket«dag».I portstolpenvardetbygdinnenhøyttaler,ogdesåpådenalle sammenmensdeventetpåatdenskullesinoeeller–somLuke villehasagt–spytteutenskyavmarihuanarøyk.Vedveikantenhaddedenkantonesiskedrosjesjåførenslåttmotorenavog radioenpåfullstyrke;denspilteenkinesiskkjærlighetssang medmangeversoghimmelhøyefalsettoner.Denandreportstolpenvartombortsettfraetmessingskiltmedteksten«Inter ServicesLiaisonStaff»–etlettgjennomskueligdekknavnpå TuftyThesingersgeskjeft.HunnerenDeathwishhaddefunnet fremetkameraogfotografertemaskinmessigogmetodisksom omhanbefantsegpåenavsineelskedeslagmarker.

«Kanskjedeharfripålørdag,»foresloLukemensdefortsatteåvente,hvorpåCrawbadhamværelittmindretettipotta: spøkelserarbeidettjuefiretimeridøgnetsjudageriuken,sa han.Dessutenspistedealdri,medunntagelseavTufty.

Dvergenkonsentrertenåsinenergiom«natt»-knappen;han stodmeddesmale,rødeleppenesinetettinntilgitteretpåden kombinertemikrofonenoghøyttalerenogetteraptemedutroligdyktighetenbritiskoverklasse-aksent:

«MittnavnerMichaelHanburySteadly-Heamoor,ogjeger personliglortsoperhosStoreMoo.Jegvilgjernefåtalemed majorThesingeromensaksomnødigkanvente;deteren soppformetskysommajorenmuligensikkeharlagtmerketil, denlatertilådannesegoverPerleelvenogdenødeleggergolfspilletforStoreMoo.Mangetakk.VilDenåvennligståpne porten?»

Enavdeblondejentenekniste.

«Jegvissteikkeathanvaren Steadly-Heamoor,» sahun. DehaddeoppgittLukeogistedenforankretsegtildenraggetekanadieren.

«HanerRasputin,»saenavdembeundrendeogstrøkham overhoften.«Jegharsettfilmen.HanlignerRasputinpåen prikk,ikkesant,Canada?»

SamtligetoksegenstøytavLukeslommelerkemensderegruppertesegogfundertepåhvadeskullegjøre.Fradrosjen løddenkinesiskekjærlighetssangenuopphørlig,menhøytta-

lernepåportstolpenesaingenting.Dvergentryktepåbegge knappenepåéngangogforsøktesegmedentruseliAlCaponestil:

«Hørher,Thesinger,vivetatduerderinne.Komutmed hendeneløftet,utenjakke,ogkastdolkenfradeg– hvapokkererdetdufinnerpå,dinstut!»

Detsistevarhverkenhenvendttilkanadierenellertilgamle Craw–somtrakksegunnamellomtrærne,formodentligforå tilfredsstilleettrykkendebehov–mentilLuke,somhaddebestemtsegtilåbrukevoldogmaktforåkommeseginnihuset.Denåpneplassenforanporten,somåpenbartdelvishadde værtbruktsomparkerings-ogsnuplass,varomgittavhøye, dryppendetrær.Baketparavdemlåensøppelhaugsomsåut tilåværeavforholdsvisnydato.Avrennysgjerrighethadde Lukegittsegtilåroteiden,ogderhaddehanfunnetetstort stykkesmijernsomvarformetsomenS.Etteråhabåretdet borttilporten–skjøntdetsåuttilåveiesineti-femtenkilo–løftethandetmedbeggehenderoverhodetogbruktedetsom ensleggemotsprinkleneiporten.Dengamlejernportenljomet somensprukkenklokke.

Deathwishhaddegåttnediknestående,ogetmartyrsmil bredtesegoverdetmagreansiktethansmenshanfotograferte.

«Jegtellertilfem,Tufty,»brølteLukeogløftetdendigre jernbitenigjen.«En…»Hanslotil.«To…»

Overdemlettetenassortertfugleflokk,noenmegetstore,fra trekroneneogfløyilangsommespiraler,menbråketnedefra dalenograbalderetfraportenoverdøvetskrikenederes.Drosjesjåførenhaddeglemtkjærlighetssangeniradioen;hansloseg pålåreneogskrekavlatter.Ogmerkverdignok–ibetraktning avdettruendeværet–åpenbarteenhelkinesiskfamilieseg, skyvendepåikkeén,mentobarnevogner.Ogsådebegynteå le,mensdedannetholdthendeneforanmunnenforåskjule tennene.Medettsattedenkanadiskecowboyenietbrøl,ristet jenteneavsegogpekteinngjennomporten.

«MenijøssenamhvapokkernerdetgamleCrawdrivermed?

Gammernharklatretoverpiggtrådgjerdet!»

Enhversansfornormaladferd–omdehaddehattnoen–haddenåforlattdem.Samtligevarblittgrepetavenkollektiv

galskap.Brennevinet,dendystredagen,klaustrofobienhadde gåttdemfullstendigtilhodet.Jentenekjæltemedkanadieren somomhanvarenteddybjørn,Lukehamretfremdelesløspå sprinkleneiporten,ogsjåførenfraKantonhoppetoppogned ogbrølteavlatter–tiltåkenplutseliglettetogdenblåsvarte himmelensprakkogtømtesegforfuktighet.Dekunnehøre brusetdadetungedråpenetrafftrekronene;ettsekundtil,så bledeselvtruffet.Devargjennomvåteiløpetavnoensekunder. Jentene,sommedettfølteseghalvnaknemedklærneklistrettil kroppen,flyktetleendeoghylendemotdrosjen;menmennenes rekkerstodfast–selvdvergenstodfast–ogstirretgjennom defallendevannmassenepåaustralierenCrawsumiskjennelige skikkelse,fremdelesmeddengamleEton-hattenpåhodet,som haddesøktlyinoesomkunneminneometsykkelskur.Det vardetnaturligvisikke;bareenvanvittigpersonvillefinnepå åbrukesykkelheroppepåToppen.

«Craw!»roptede.«Monsignor!Dendrittsekkenstikkerfra oss!»

Regnetlagetetforferdeligrabalder,ogdetknaketigrenene underpressetavdet.Lukehaddeslengtfrasegdetdumme slagvåpenet.Cowboyengikkførst,såLukeogdvergen,og Deathwishstadigfotograferendemenshandesperatogforgjevesforsøkteåskjermekameraet–dannetbaktroppen.Regnet pøstenedpådemogavdemsomdetvilleogforsvantigurglendesmåbekkerrundtføttenederesmensdefulgteiCraws sporoppoverengresskleddskråningderenarméavfrosker gjordesittyttersteforåbidratilspetakkelet.Påtoppenvardet ettettbregnekratt.Devassetgjennomdet,stansetetøyeblikk foranetpiggtrådgjerde,smøgsegmellomtrådeneogkrysset engrunngrøft.DadenåddefremtilCraw,stodhanogstirret somforheksetpådengrønnekuppelen,mensvannetsiltenedoverkinnenehansogforvandletdenengangsåvelsittendelysebrunedressenhanstiletsekkeaktighylster.Luke,somkjente hambest,snakketførst.

«DeresNåde?Våknopp!Determeg.Romeo.Jøsses,hvaer detsomrirham?»

Lukeblebekymretmedettogrørtevedarmenhans.Men Crawsafremdelesingenting.

«Kanskjehandødeiståendestilling,»foreslodvergen,mens Deathwishflirteogfotograferteham.

SomengammelringkjemperkomCrawlangsomttilhektene. «BroderLuke,viskylderdegenstorunnskyldning,»mumlet han.

«Laossfåhamtilbaketildrosjen,»saLukeogvillegåforan, mendengamlenektetåflytteseg.

«TuftyThesinger.Engodspeider.Ingenflyver–ikkesmart noktildet–menengodspeider.»

«LaTuftyThesingerhvileifred,»saLukeutålmodig.«La ossgå,dverg,flyttpårumpa.»

«Hanerfullsomendupp,»sacowboyen.

«Sepåindisiene,mingodeWatson,»mælteCrawetternok enpauseforåmeditere,mensLukenappethamiermetogregnetfaltmedøkendeintensitet.«Leggførstmerketildetomme bureneovervinduetder,hvorluftkondisjoneringsanleggetihui oghasterblittfjernet.Sparsommelighet,minsønn,erendyd –spesielthosetspøkelse.Leggsåmerketilkuppelen.Senøye påden.Riperogskrammer.Dessverreikkefotsporavenhelveteshund,mensimpelthenmerkeretterradioantennersomer blittfjernetavenhastighånd.Hvemharvelhørtometspøkelseshusutenradioantenner?Deterlikeumuligsomethundehusutenflygel.»

Regnethaddenåddsitthøydepunkt.Enormedråperklasket nedomkringdemsomblyhagl.Crawsansiktsuttrykkvaren blandingavtingsomLukebarekunnegjettesegtil.Detfalt hamplutseliginnatCrawkanskjevardøende.Lukehaddenestenaldrisettennaturligdødogvarderforsværtpåvakt.

«Kanskjedebareharfåttmaltafeberogerstukketav,»sa hanogforsøktepånyttåfådengamlemedsegtilbaketilbilen.

«Megetmulig,DeresNåde,megetmulig.Deterakkuratden retteårstidenforoveriltehandlinger.»

«Nådrarvihjem,»forsøkteLukeogtoketgodttakiarmen tilCraw.«Nådrarvi,gutter.»

Mendengamlemannenvarikkeriktigklarennå;hanmåtte gisegtidtilåkasteetsisteblikkpådetengelskespøkelseshuset somruvetmotregnhimmelen.

Denkanadiskecowboyenvarførstemanntilåsendesinhistorie,ogdenhaddefortjentenbedreskjebneenndenfikk. Hanskrevreportasjensammekveld,mensjentenesovisengen hans.Hanfantutatsakenegnetsegbedresomlørdagsartikkel ennsomenrennyhetsmelding,såhanbygdedenoppomkring ToppenisinalminnelighetogbruktebareThesingersomen knaggåhengedenpå.HanfortaltehvordanToppengjennom tidenevarblittHongKongslokaleOlymp–«johøyereoppe dubodde,destohøyerestatushaddeduisamfunnet»oghvordandenhaddeutvikletsegtiletfristedforderikebritiskeopiumshandlernenårkoleraogpestgjordelivetfarlignedeibyen. Forbaretjueårsidenmåttekineserehaensærskiltpasserseddelforåfåadgangdit.ViderefortaltehanomTilfluktsstedet, somavPeking-regimetvarblittstempletsometimperialistisk heksekjøkkendersammensvergelsermotMaoblekoktsammen.Nåvarplutseligkjøkkenetstengtogkokkenehaddeforsvunnet.

«Erdetennyforsoningsgestus?»spurtehan.«Ytterligereet leddibritenespolitikkmedåliggelavtilandskapetvis-`a-vis fastlands-Kina?Ellerganskeenkeltnokettegnpåatbritenei Sørøst-Asia,somoveraltellersiverden,erblittnødttilåstige nedfrasinpidestall?»

Cowboyengjordedentabbeåsendeartikkelentilenmeget seriøsengelsksøndagsavissomiblanthaddekjørthistoriene hans.DessverrehadderedaktørenalleredefåttensåkaltD-meldingfravissemyndighetersomsyslermedriketssikkerhet,og deninnebarettotalforbudmotenhveromtaleavsaken.«Deres historiegod,menkandessverreikkebrukes,»telegraferteredaktørenoghengtemanuskriptetpåenspiker.Noendagersenere,dacowboyenkomhjem,fanthanrommetsittendevendt. Ogiflereukerfremoverledtelefonenavenmystiskformfor halsbetennelse.HanhevnetsegvedåforbanneStoreMooog althansgjerningogvesenihversamtalehantok.

Lukedroghjemfullavidéer,dusjet,drakkenmassesvartkaffe ogbegynteåarbeide.Hantelefonertetilflyselskaper,regjeringskontakterogenhelskokkavbleke,overforsiktigebekjentskaper idetamerikanskekonsulatet,somirritertehamgrenseløstmed

sineorakelsvar.Hanplagetflyttefirmaersomvanligvispåtok segoppdragformyndighetene.Klokkentidenkveldenhadde han,somhanselvsatildvergen–somhanogsåringtefleregangertil–«femdobbeltebeviserfor»atThesinger,hanskoneog helepersonaletiTilfluktsstedethaddeforlattHongKongmed charterflyidetidligemorgentimertorsdag,destinertforLondon.VedenrentilfeldighethaddehanfåttviteatThesingers hund,enboxer,skullesendessomflyfraktsenereiuken.Etter åhagjortnoennotatersatteLukesegtilskrivemaskinen,banketnednoenlinjeroggikkistå–slikhanpåforhåndhadde visstathanvillegjøre.Hanbegyntegodtnok:

«Ennyskandalemettetskyhengeridagoverdenomstridte oguvalgteadministrasjoneniStorbritanniasenestegjenværendekoloniiAsia.Hakkihælmeddesisteavsløringeneav korrupsjonipolitietogsiviladministrasjonenkommermeldingenomatøyashemmeligsteinstitusjon,Tilfluktsstedet,arnestedforbritenesetterretningsvirksomhetmotFolkerepublikken Kina,plutseligerblittnedlagt.»

Sålangtogikkelenger.Hanbanteogsukketfortviletog pressetansiktetmotdeåpnehendene.Marerittenekunnehan tåle.Åvåkneskjelvendeogsvettendeavubeskriveligedrømmesyner,medneseborenefyltavstankenavnapalmbrentmenneskekjøtt,varallikeveltilåholdeut;detvarentrøståvite atettersålangtidsfortrengningvardefølelsesmessigeportene blittsprengt.Menskrigenpågikk,haddehanoftelengtetetter evnentilåføleavskyfordethansåogopplevde.Hvismarerittenevardennødvendigemedisinenforathanskulleblinormal igjen,kunnehantaimotdemmedtakknemlighet.Menikkei sineverstemareritthaddehantenktsegathannå–etteråha skrevetomkrigen–skullebliuteavstandtilåskriveomfreden.IseksnattetimersattLukeogkjempetmeddennefryktelige dødheten.IblanttenktehanpågamleCrawsomstoddermed regnetsilendenedoverkinneneogavlevertesinbegravelsestale: Kanskje det varhistorien?Menhvemharnoensinnehengten historiepåetunderliginnfallfraenmed-journalist?

Dvergensegenuttværedeversjonblehellerikkemottattmed hørbarapplaus,ogdetgjordehammegetsur.Påoverflaten haddehistorienalthansherrerogmestereiStatenekunnebe

om:Denstiltebriteneigapestokken,hadderentsakligsetten passendeporsjonspionmystikkogbidrogtilåmotvirkebildet avAmerikasomSørøst-Asiasbøddel.Menalthanfikktilsvar, dahanetterfemdagersventingtelegrafertehjem,varenbisk beskjedomåpassesineegnesaker.

DermedgjenstodgamleCraw.Skjøntdetnaturligvisbarevar enbiforestillingsammenlignetmedselvehovedaksjonen,erdet somCrawgjorde–ogikkegjorde–imponerendenokdendagi dag.Påtreukersendtehanikkesåmyesometkomma.Detvar endelsmåsakerhanvelburdehatattsegav,menhanbrydde segikkemeddet.ForLuke,somvaralvorligbekymretforham, sådettilåbegynnemedutsomomhanvarsunketdyptned idenmystiskesinnstilstandenhanhaddeåpenbartipøsregnet vedTilfluktsstedet.Hanmistetsinspenstighet–bådeidirekte ogoverførtbetydning–ogsinforkjærlighetforåboltresegiet lystiglag.Hanbletverrogkortogiblantdirekteuvennlig,og hansvorpåkantonesisktilkelnerne,ogsåtilsinyndlingGoh. HanbehandletShanghaiBowlerssomomdevarhansverstefienderoggrovfrempåståtteforulempelsersomdeforlengesidenhaddeglemt.Derhansattalenevedvindusbordetsitt,var hansomengammelboulevardiersomdetvargåttutmed–irritabel,innesluttetogbesk.Såendagvistehansegikkemer,og daLukefyltavdeversteanelserdroghjemtilham,fortalteden gamleamah’enat«WhiskyPaparunrunLondonfastee.»Hun varenselsomlitenskapning,ogLukevissteikkeriktighvahan skulletro.Hanfølteseghellerikkeoverbevistomtroverdighetentilennordtysk Spiegel-rapportørsompåstodathanhadde settCrawiVientiane,nærmerebestemtpåConstellationbar. Lukeundretseg.

Detfortsattehanmedhelttilenvakkermandagformiddag, dadengamleguttenvedtolv-tidenkomspankulerendeinni klubben,iførtnybeigedressmedblomstiknapphulletoget bredtsmil.Detvarførstda,vistedetseg,Crawgikkigangmed åskrivesinreportasjeomTilfluktsstedet–blantannet.Han bruktepenger,myemerennavisenhansnormaltvillehagått medpå.HanspisteflerejovialelunsjermedvelkleddeamerikanereframystiskestatsinstitusjonerhvoravLukebarehadde

kjennskaptiletfåtall.Iførtsinberømtestråhatttokhangjestene medsegénforéntilfredelige,velvalgtespisesteder.Iklubben blehanbeskyldtfordiplomat-smisking,enalvorligforsyndelse, ogdetmorethamstorlig.DeretterreistehantilTokyoforå deltaienkonferanseavKina-observatører,ogdetervelrimelig åtroathanbenyttetdetbesøkettilåkontrollerevissedelerav denhistoriensomvariferdmedåbyggesegopp.Ihvertfall erdetingentvilomathanbadgamlevennerpåkonferansen omåskaffehamvissekjensgjerningernårdekomtilbaketil Bangkok,Singapore,Taipehellerhvordenåkomfra,ogde gjordedettefordidevissteathanvillehagjortdetsammefor dem.Påenselsommåtelothantilåvitehvahanletteetter, alleredeførdefantdet.

Resultatetstodåleseisinfyldigsteversjonienmorgenavis iSydney,sombefantsegutenfordenanglo-amerikanskesensurenslangearm.Forfatterensmangeårigevirkeijournalistikkenblebehørignevnt.Historienvarpåtotusenord.Typisk noktokhanikkesittutgangspunktihistorienomTilfluktsstedet,meniden«mystisktommefløyen»idenbritiskeBangkokambassaden,sominntilforenmånedsidenhaddehusetnoesom kalteseg«SEATOskoordineringsavdeling»,oglikesåiennå ikke-eksisterendevisumavdelingsomnylighaddesysselsattikke mindreennsekssekretærer.Kunnedethaværtforlystelsenei Sohosmassasjesalonger,spurtedengamleaustralierenspydig, somhaddelokketthailenderetilStorbritanniaietsliktantall atdettrengtessekssekretærertilåbehandlevisumsøknadene? Ogdetvarjomerkverdig,mentehan,atdetetterdissesekretærenesavreise ikke haddedannetsegnoenkøavvisumsøkende utenforambassaden.Gradvis–hanskrevlett,menikkelettvint –utfoldetetselsomtbildesegforleserne.Hankaltedenbritiske etterretningstjenesten«Sirkus».Navnethaddesinopprinnelse iadressentilorganisasjonenshemmeligehovedkvarter,somlå vedetkjentgatekryssiLondon.SirkushaddeikkebaretrukketsegutavTilfluktsstedet,skrevhan,menutavBangkok, Singapore,Saigon,Tokyo,ManilaogDjakarta.OgSeoul.Selv detensommeTaiwanvaringenunntagelse.Derhaddeenlite påaktetbritiskagentnettoppkvittetsegmedtresjåfør-kontoristerogtosekretærer.

«HemmelighetskremmernesDunkirk,»kalteCrawdet,«der DC8-charterflyerstattetfiskerflåtenfraKent.»

Hvavardetsomhaddegittstøtettilenslikutmarsj?Craw luftetfleremuligeteorier.Varvivitnetilytterligereennedskjæringavstatsutgiftene?Hantroddeikkedet.Ipinaktigetider haddeStorbritanniaalltidhattentendenstilåleggestørreog ikkemindrevektpåspionasjen.Detfremgikkklartavimperiets historie.Jotynnerenettetavhandelsruterble,destomerhadde briteneanstrengtsegihemmelighetforåbeskyttedem.Josvakerelandetsgreppåkolonieneble,destomerdesperathadde deanstrengtsegforåvergedetsomvarigjen.Nei,denbritiske økonomienvarkanskjeikkemyeåropehurrafor,menspionenevardensisteluksusdevillenekteseg.Crawnevnteandre muligheterogavferdigetdemiturogorden.Blantannetden forklaringencowboyenhaddeværtinnepå:enavspenningsgestusoverforFolkerepublikkenKina.Deterklart,skrevhan, atStorbritanniavillegjørealtundersolenforåholdeHong KongutenforMaosherredømme–dvs.altunntattåoppgisine spioner.EtterhvertkomgamleCrawfremtildenteorienhan liktebest:«OverhelesjakkbrettetiDetfjerneØstenforetar Sirkusdetsomispionbransjenkallesenandedykking.»

Menhvorfordet?

Forfatterensiterteher«ledendeamerikansketalsmennfor etterretnings-samfunnetiAsia».Amerikanskeetterretningsfolk generelt,sahan,ogikkebareiAsia,var«rasendeoverdenslappe sikkerhetenidebritiskeorganisasjonene».Detdevarallermest rasendefor,varavsløringenavenrussisktoppspion–herkastethaninndenkorrektebetegnelsen«muldvarp»–innenfor Sirkus’hovedkvarteriLondon.Ifølgeførnevntekilderhadde dennepersonen«røbethverenesteanglo-amerikanskhemmeligoperasjonsomvarverdenpennygjennomdesistetjueår». Hvorvarmuldvarpennå?haddejournalistenspurtsinekilder. Hvorpådehaddesvart,meduforminsketlede:«Død.ISovjet. Forhåpentligbeggedeler.»

Crawpleidealdriåståibeitforensveisenavslutningpåartiklenesine;mendennevariLukesvelvilligeøynenestenen bekreftelsepålivetselv–ombarepådethemmeligelivet: «ErdaguttespionenKimforsvunnetforbestandigfraØs-

tenslegender?» spurtehan. «Skaldenengelskepunditaldrimer fargesinhud,iføreseginnfødtdraktogstilletasinplassved landsbyilden?Fryktikke,» forsikrethan. «Britenekommertilbake!Dengamlesporten,spøkelsesjakten,vilvåknetillivigjen. Forspionenerikkedød – hansoverbare.»

Artikkelenkompåtrykk.Iklubbenbledenflyktigbeundret,misuntogglemt.Enlokalengelskspråkligavismedsterke amerikanskeforbindelsertryktedenoppisinhelhet,medden følgeatdøgnfluenfikknokenlevedag.Enfinprikkoveri’en fordengamleguttenførhanforsvinnerfraskueplassen,var envanligkommentar.SåbleartikkelengjengittavBBCsoversjøisketjeneste,ogendeligreferertekoloniensegenradioetutdragavBBC-versjonen.Menselvmeddetteekstraoppstyret vardetingen–ikkeengangLukeellerdvergen–somfantpåå undresegoverhvordanpokkerdengamlemannenhaddekjent bakveientilTilfluktsstedet.

Hvilketbarebeviste–hvisbevisvarnødvendig–atjournalisterikkeerraskereennandretilåregistreredetsomforegår midtfornesenpådem.Mensåvardetjoogsåentyfonlørdag.

InnenforSirkus,somCrawheltkorrekthaddekalthovedkvarteretfordenbritiskeetterretningsorganisasjonen,variertereaksjonenepåartikkelenhansaltetterhvormyedesomreagerte, vissteomsaken.Ikvarterseksjonen,foreksempel,somhadde ansvaretfordennødtørftigekamuflasjensomSirkusnåkunne skaffeseg,utløstedengamleguttensskriverierenbølgeavoppladetraserisombarekanforståsavdemsomharsmaktatmosfærenienhemmeligavdelingunderhardbeleiring.Selvfolk somellersvarsværttolerante,blevoldsomthevngjerrige.Forræderi!Kontraktbrudd!Stanspensjonenhans!Setthamunder overvåking!Arresterhamisammeøyeblikksomhansetterfotenpåbritiskjord!

Littlengernedeigangenblantdemindrehissigesjelenevar reaksjonennoemildere,menfortsattbasertpåmanglendeinnsikt.Tja,sadebeklagende,hanburdekanskjeikkegjortdet–mensimegénsomaldriharforsnakketseg.Ogegentlighar hanjoikkefortaltnoesomikkevartilgjengeligforfolksom absoluttvillehatakidet,harhanvel?

Bareideinnerstegemakkersådesakenpåenheltannen måte.FordemvargamleCrawsartikkeletdiskretmesterstykke idesinformasjon:GeorgeSmileypåsittbeste,sade.Historien måtte jokommeutførellersenere,detvarvienigeom.Bedre daatviselvvalgtemåtendenskullekommeutpå.Detrette tidspunktet,denrettemengdenavfakta,denrettetonen:en livstidserfaringihvertpenselstrøk.Sade.Mendesadetikke utenforsinegenkrets.

IHongKonggikkdagenesinvantegang,medénvesentligforskjell.DetvistesegganskeriktigatgamleCrawsjournalistiske kuppblehanssvanesang,sliknoenhaddeantydet.Omtrenten månedetteratoppstyrethaddelagtseg,trakkhansegtilbake –ikkefrakolonien,menfrasittmetiersomutenrikskorrespondentoglikesåfraØya.HanleidesegenbungalowiNewTerritoriesogerklærteathanaktetåutåndeunderenskjevøyet himmel.HvaShanghaiBowlersangikk,kunnehanlikegjerne hadratttilAlaska.Detvarakkuratetlitestykkeforlangt,sa de,åkjørehjemnårmanvarlittpårøyken.Detgikketrykte–ganskeusannferdig,sidenCrawstilbøyeligheterikkegikkiden retningen–omathanhaddeskaffetsegenpenkinesiskgutt somselskapsmann.Detvardvergensomstodbak:Hanlikte ikkeatgamlemennknabbetengodhistorierettfornesenpå ham.BareLukenektetåslågamleCrawutavtankene.Enformiddagetterennattjobbkjørtehanutforåbesøkeham.For moroskyld,ogfordidengamlevarkommettilåbetyganske myeforham.Crawvarspreksomenfrosk,kunnehanrapportere,akkuratsomfør–barelittfortumletoveråfåuventet besøk.Hanhaddeforrestenenvennpåbesøkallerede,ogdet varingenkinesergutt,menåpenbartenlangveisfarendeherre somhanbarepresentertesomGeorge–enpløset,nærsyntlitenknottmedtrillrundebriller.Ogsåhanhaddetydeligvisinnfunnetseguventet.TilLukehaddeCrawsagtatdenneGeorge varbakromsguttietbritiskavissyndikatsomhanhaddejobbetforengangimiddelalderen.

«Tarsegavgeriatriskstoffogsånt,DeresNåde.Fortiden pårundreiseiAsia.»

Uansetthvemdenpløsnelillemannenvar,vardetåpenbart

atCrawhaddedenstørsterespektforham,sidenhantiltalte ham«DeresHellighet».Lukeføltesegiveienogtrakksegtilbakeførhanhadderukketåfåblusspålampen.

Dervardetaltså.Thesingersnattligesorti,gamleCrawsdyktigekuppsomdannethøydepunktetpåenlangkarriereiØsten, LukesmaniskeinteressefordenhemmeligeverdenogSirkus’ inspirerteutnyttelseavetnødvendigonde.Ikkenoeplanlagt, menlikefullteninnledningtilmyesomskullehendesenere. Entyfonlørdag,enkrusningpåoverflatenavdendype,gjærende,myldrendedammensomheterHongKong,etkorfyltav lede,ennåutennoenhelt.OgpussignokfaltdetnoenmånedersenereigjeniLukesloddåspillerollensomshakespearesk budbringerogvarsleheltenskomme.Meldingenkompåfjernskriverenmenshanhaddevakt,oghanforkyntedenmedvanligglødforetgjespendepublikum:

«Folkens!Hørpåmeg!Jegharnyheter!JerryWesterbyerianmarsj!Kommerøstoverigjen,sommedarbeiderfordetsamme dummeseriemagasinet!

«HansNåde!» skrekdvergenmedtilgjortopphisselse. «En dråpeblåttblod, såvifårhevetdenvulgæretonenherensmule! Hurraforkvaliteten!» Medensaftigedslengtehanenserviett motvinreolen.«Faenogså,»sahanogtømteglassettilLuke.

Denettermiddagentelegrammetkom,sattJerryWesterbypå skyggesidenavbalkongenidetforfalnebondehusetsittogklapretpåskrivemaskinen.Sekkenmedgamlebøkerhaddehan vedføttene.Konvoluttenblebragtutavdensvartkleddepoståpnersken,engrovbygdogviljesterkbondekjerringsomtakketværetradisjonellesamfunnsmaktersforfallhersketsomen enevoldsfyrsteoverdenutfattigetoscanskelandsbyen.Hunvar ellersikkedensombarandresbyrderiutrengsmål,menden dramatiskeanledningenkrevdeenpersonliginnsats,ogfølgeligbegavhunsegutivarmenogformeligsmåløpoppoverden solsviddestien.Iprotokollensintidfestethunseneredethistoriskeavleveringsøyeblikkettilklokkensyttennullfem,hvilketvarfeil,menmertroverdig.Detvirkeligetidspunktetvar syttennullnull.InneihusetholdtWesterbysradmagrejente, somlandsbyenkaltewaisenhusungen,pååattakereetstykke gjenstridiggeitekjøtt.Hungjordedetpåsammemåtesomhun gjordealtannet–målbevisst,somomkjøttetvarenfiendesom skullenedkjempes.Poståpnerskensåhennepålangavstand gjennometvindu,sådespissealbueneogdehvitefortennene iovermunnensompressetsegiintenskonsentrasjonmotunderleppen.

«Hore,»tenktepoståpnerskenselvrettferdig,«nåfårdudet duharventetpå!»

RadioenbrølteVerdi.Waisenhusungenvilleikkehøreannet ennklassiskmusikk;detvisstehelelandsbyenetterenepisode ivertshusetdasmedenhaddeforsøktåspillerockemusikkpå jukeboksen.Hunhaddekastetenildrakeretterham.Radioen,

skrivemaskinenogwaisenhusungensinnendørsaktiviteter,sa poståpnerskenetterpå,lagettilsammenetsliktrabalderatdet varmerennhørbartselvforenitaliener.

Jerrysattsomengresshoppepådetnaknetregulvet–ja,det kanhendehanhaddeenputeunderbaken–ogbrukteboksekkensomfotstøtte.Skrivemaskinenhaddehanmellomknærne. Rundthamlådetstrøddenheldelmanuskriptark,alleforankretmedsteinermotdenglovarmevindensomstadigblåstepå dennegoldeåsen,ogvedsidenavseghaddehanenflaskeav denlokalerødvinen–formodentligtilbrukideøyeblikk,som erkjentselvfordestørsteånder,dainspirasjonensviktetham. Hanskrevpåmaskinslikenørnflyr,fortaltehundemetterpå oghøstetbrakendelatterfordet:førstenhelmassesirklingmed fingerenogsåetlynrasktnedslag.Oghanvarkleddslikhan alltidvarkledd,entenhanlabbetomkringpådenvesleåkeren ogsteltemeddetolv–fjortenufruktbareoliventrærnesomslyngelenFrancohaddeprakketpåham,ellerhangikktillandsbyen medwaisenhusungenforågjøreinnkjøpellersattivertshuset overenskarpenførhanbegavsegpådenbrattehjemveien: mykeskinnstøvlersomwaisenhusungenaldripussetogsom derforvarblankslittepåtåhettene,ankelsokkersomhunaldri vasket,enskittenskjortesomhaddeværthvitengang,oget pargråshortssomsåutsomomsintekjøterehaddegåttløs pådemogsomenskikkeligkvinneforlengstvillehareparert. Oghanhilstehennemeddenvelkjenteordflommen,påéngang blygogentusiastisk,somhunikkeforstodidetalj,menbare generelt–somennyhetssending–ogsomhunhaddeutviklet enfrapperendeferdighetiåkopiere.

«MamaStefano,jøss,hyggelig,måjoværeglovarm.Her,ta enforfriskning,værsågod,»utbrøthanmenshansklednedover steintrappenmedetglassvintilhenneogsmiltesomenskolegutt.Detvardaogsådetlandsbyenkalteham:skolegutten. Ettelegramtilskolegutten,fraLondon!Pånimånederhadde hanikkefåttannetennenstakkpocketbøkerogdetukentlige rabletfrabarnetsitt,ognåkomdettemonumentetavettelegramdalendeutavdetblå:kortsometultimatum,menmed svarbetaltforfemtiord!Tenkhvadetkostet!Barenaturligat såmangesommuligburdefålesedetførst.

Detførstedekjørtesegfastpå,var Honourable. TheHonourableGeraldWesterby.Hvakunnedetvære?Bakeren,som haddeværtkrigsfangeiBirmingham,fantfremenvelbruktordbokogførteanijaktenpådenretteløsningen.Honourable varidettetilfelleikkenoeadjektivsomhaddemedhederog æreågjøre,detvarrettogslettentittelsomtilkomenadelig personssønn.Javisst!SignoraSanders,somboddepådenmotsattesidenavdalen,haddejosagtatskoleguttenhaddeedelt blodiårene.Sønnnummertoavenpressebaron,haddehun sagt.En Lord Westerby,aviseier.Førsthaddeavisendødd,så lorden.HaddesignoraSanderssagt.Hunvarikkesåliteviktig, dendamen.Menvidere: regret varenkeltnok:beklager.Enkelt varogså advise. Medbådeforundringogtilfredshetkonstaterte poståpnerskenattrossbritenessedeligeforfallhaddedeidet minsteværtflinketilåtavarepådendelavsinspråkligearv somskrevsegfrasydligerebreddegrader.Ordet guardian var littavennøtt,fordetførtevideretil protector ogdermedtil småkneggendevitserblantmannfolkene,menspoståpnersken indignerttrampetigulvet.Omsiderhaddedeløsningenpået fat.Skoleguttenhaddeenverge–enslagserstatnings-far.Denne guardian lånåpåsykehusogvilleseskoleguttenførhandøde. Hanvilleikkehanoenannen.BareHonourableWesterbyvar godnok.Restenavbildetfyltedeutselv–dendempethulkende familiensamletvedsengenmeddenutrøsteligehustruensom midtpunkt,presteriferdmedågidendøendedetsistesakramentet,verdisakersomblelåstinn,ogoverhelehuset,ikorridorer,ikjøkkenet,detsammehviskendespørsmålet:Westerby –hvorerHonourableWesterby?

Tilsluttgjenstoddetbareåtydeunderskriftenepåtelegrammet.Detvarikkemindreenntrestykker,ogsamtligevar solicitors, hvilketigjengavmannfolkeneanledningtilåkneggefør depensetseginnpå notary. Dasådealvorligpåhverandrealle sammen.HelligeMaria!Hvis tre notarervarinvolvertisaken, davardetikkebaremangepengerdetdreidesegom,davar detforferdeligmangepenger.Helevognlaster!Detvarneimen ikkerartatwaisenhusungenhaddehengtsegpåham,detludderet!Medettvilledeallesammengåmedtelegrammet:Guido haddescooterogkunnekjøreheltopptilvanntanken,Mario

varlettbentsomenrev,Manuela,lysestøperensdatter,hadde etømtblikkogegnetsegforsåvidttilåoverbringeetsorgens bud.Mennei!Poståpnerskenavvisteallefrivilligeogirettesatte denivrigsteavdem–Mario–hvorpåhunlåstepengeskrinet ogoverlottilsinidiotavensønnåpassebutikken.Ogdettil trossforatdetbetyddetjueminuttersmarsjisolstekenog–hvisdenforbannedevindenblåstederoppe–enmunnfullrødt støv.

DehaddeundervurdertJerrytilåbegynnemed.Detbeklagethunnå,menshunpesendetoksegfremgjennomolivenlundene,mendethaddesineårsaker.Fordetførstevarhan kommetomvinteren,ogdesomvilkjøpebillig,kommeralltidda.Hankomalene,menhanhaddedetinnadvendteuttrykkettilensomnyligharkvittetsegmedenmassemenneskelig bagasje,såsombarn,hustruerogmødre.Poståpnerskenhadde kjentmangemennisintid,oghunhaddesettdetsåredesmilet littforoftetilikkeågjenkjennedethosJerry.«Jegergift,men ledig,»sadet,ogbeggedelervarløgn.Fordetandrevardet denparfymerteengelskemajorensomvarkommetmedham, ennotorisksvinepelsmedlangerfaringiåutnyttebønder:Bare detvarnokengrunntilåbetrakteskoleguttenmedmistankens skjerpedeblikk.Denparfymertemajorenvistehamenrekke godebondestuer,deriblantensompoståpnerskenvardeleier i–ogdetvartilfeldigvisogsådenfineste–menskolegutten bestemtesegistedenforpederastenFrancoselendigerønnepå dennegudsforlatteåsryggensomhunnåvarpåveitil.Fandens Fjellpleidedeåkalleden–ditoppdrogfandennårdetble forkaldtforhamihelvete.Tenkesegtil–sleipingenFranco avallemennesker,hansomspeddeoppmelkenogvinenmed vannoghensleptesøndagenepåtorgetiselskapmednotoriske lediggjengere.Enhalvmillionlirehaddedelurtskoleguttentil åbetale!

«Ogallevetjohvorformajorenforetrakkdensleipingen Franco,»hvestehunmellomtennene,ogtilhengernehennesnikketogutstøttebifallendelydersometterhvertnåddeetslikt volumathunmåttebedemholdeopp.

Detvarnoemerogså.Somkvinnemedadskilliglivserfaring mistroddehunnoeiJerrysvesen.Enhardhetkamuflertbak

ødsellikesælhet.Hunhaddesettdethosandreengelskmenn tidligere,menskoleguttenvarienklasseforsegselv,oghun mistroddeham.Hanvarfarligpågrunnavsinrastløsesjarm. Idagkunnemannaturligvissiatenengelskforfattermededelt blodiårenemåttehalovtilåværelitteksentrisk;mendenganghaddepoståpnerskenikkeværttilbøyeligtilåviseham noenoverbærenhet.«Bareventtilsommerenkommer,»hadde hunsagttilnoenavkundeneetterdetførste,kortvarigebesøkethansibutikken–foråkjøpepasta,brødoginsektspray. «Tilsommerenkommerhantilåoppdagehvadeterhanhar kjøpt,denidioten.»DavillesleipeFrancosmusinvaderesoverommet,Francosloppervilleetehamlevende,Francosskvadroneravpederastiskehvepsvillejagehamrundtihagen,og fandensglovarmevindvilletørkeuthudenhans.Vannetville taslutt,hanvilleblinødttilågjøresittfornødneutepåmarkenesometdyr.Barevent!Ognårvinterenkomigjen,kunne detparfymeduftendemajorsvinetselgehusettilenannenidiot ogtjeneendamerpådet.

Athanvarnoeannetogmerennfolkflest,røbethanikke medenmineideførsteukene,tvertom.Hanprutetaldripå prisenoghaddetydeligvisaldrihørtomrabatt–detvarikke engangnoenfornøyelseiåsnyteham.Ognårpoståpnerskeni butikkengjordesegvrangogpressethamtilåbrukeoppdet vesleforrådetavkjøkken-italiensksomhanbehersket,gjorde hanikkesomandreenglendere.Hanbrølteikketilhenne,ble ikkesint,baretrakkpåskuldrene,smiltefornøydogforsynte segselvmeddethantrengte. Forfatter, sade–tja,hvemvar ikkedet?Hankjøpteihvertfallflerepakkermedskrivepapiri folioformathoshenne.Althunhadde.Hunskaffetmer,oghan kjøptedet.Velogbra.Hanhaddebøker–envelbruktlitensamlingmedflekkeravjordslagpådeslittepappbindene,somhan oppbevarteiengråstriesekkavdentypenkrypskytterebruker. Ogførwaisenhusungenkom,sådehamoftetraskeomkring iskogogmarkmedboksekkenoverskulderen.Engangkom Guidooverhammenshanlåpåmavenpåentykktømmerstokk ogbladdeigjennombøkeneiturogorden.Dessutenhaddehan enskrivemaskin,medetskittentdekselsomvarnestenskjult underhalvtavrevnebagasjelapper.Velogbra,detogså.Han

varen sånn forfatteraltså–akkuratsomenhvilkensomhelst langhåringkankjøpesegetsettpenslerogfargetuberogkalle segmaler.Omvårenkomwaisenhusungen,ogpoståpnersken hatethenneogså.

Hunvarrødhåret;baredetvarjohalvveisnoktilåstemple hennesomhore.Hunhaddeikkebrysternoktilåammeen kaninunge,menderimotenvelutvikletogmotbydeligsansfor praktiskregning.Desahanhaddefunnethenneibyen:hore igjen!Fraførstestundslapphunhamaldriavsyne.Klamret segtilhamsometbarn.Spistesammenmedhamogsåsurut, drakksammenmedhamogsåsurut,gikkpåinnkjøpmedham ogplukketoppspråketstykkevissomentyv;ogetterhvertble deetvelkjentsynpåstedet–dendigreengelskmannenogdet radmagreludderethanspåveinedoveråsentiltettgrenda,engelskmannenidestadigmerfilleteshortsene,hunientynn, sekkeaktigkjoleutennoeunder,sådenknokletekroppentegnetsegtydeliggjennomstoffet;detvarikkeforformenesskyld mennenesnuddesegetterhenne.Hungikkmedallefingrene låstrundtarmenhansogkinnetmotskulderenhans,oghun slapphambareforåbetaleutdethøystnødvendigefraportemonéensomhunnåkontrollerte.Nårdemøtteetkjentansikt, hilstehanfordembegge–enfascistlignendegestusmedden langeledigearmen.OgGudnådedenmannsomdristetsegtil etfreidigordellerenmishagsytringveddeytterstsjeldneanledningerdahunvarutealene:Dasnuddehunsegogfreste somengaupe,mensøyneneglødetsomfandensegne.

«Ognåvetvihvorfor!»sapoståpnerskenhøytforsegselv. «Waisenhusungeneruteetterarvenhans.Hvorforskulleellers enhoreværetrofast?»

DetvarSignoraSanders’besøkibutikkenhennessomførtetil MamaStefanosdramatiskeomvurderingavskoleguttensverd ogwaisenhusungensmotiv.Sandersvarrikogaletopphesterlengeroppeidalen,derhunboddesammenmedenvenninnesompåfolkemunneblekaltmannebarnetmedkortklipt hårogkjettingbelte.Hestenederesvantpremieroveralt.Sandersvarskarpogintelligentogsparsommeligpåenmåtesom italienernelikte,oghunkjenteallesomdetvarumakenverd åkjenneavdefåmøllspistebritenesomboddespredtrundt

omkringiåsene.Angiveligkomhunforåkjøpeenskinke,det måttehaværtforenmånedsidenomtrent,mendethunvirkelig haddepåhjertet,varåspørreetterskolegutten.Vardetsant? spurtehun.VardetSignor Gerald Westerbysomboddeheri grenda?Enhøymannmedgråsprengthårogatletiskkroppsbygning,fullavenergi,enaristokrat,blygavvesen?Hennes fargeneralenhaddekjentfamilieniEngland,sahun,dehadde værtnaboerutepålandetentid,skoleguttensfaroghennes egen.Sandersfundertepåomhunskulleavleggehamenvisitt, menhunvillegjernevitehvaslagsforholdhanlevdeunder. Poståpnerskenmumletetellerannetomwaisenhusungen,men Sandersbleikkedetminstebestyrtet.

«Westerbyenehar alltid hattdetmedåskiftekvinner,»sa hunoglo.Sågikkhunmotdøren.

Poståpnerskenmåpte,menvåknettidsnoktilhandlingog holdtSanderstilbakeforåbombarderehennemedspørsmål.

Hvemvarhanegentlig?Hvahaddehantattsegtiliungdommen?Hanvarjournalist,saSandersogfortaltedethunvisste omfamiliebakgrunnen:Farenvarenfargerikskikkelse,høyog lyshåretsomsønnen,sterktinteressertiveddeløpshester;hun haddemøtthamigjenikkelengeførhandøde,ogalderenhadde ikkeformåddåmerkeham.Akkuratsomsønnenvarhanevig rastløs:Kvinnerogboligskiftethanuavlatelig,ogalltidbrølte hantilnoen–omikketilsønnensåtilnoenpådenandresidenavgaten.Poståpnerskengikkharderepå:Haddeskoleguttenselvutmerketsegellergjortsegkjentpånoenmåte?Tja,sa Sandersogsmiltemystisk,hanhaddeihvertfallarbeidetfor noenmegetkjenteaviser.Smiletblebredere.

«Deforstår,»forklartehunpåsinvakre,klassiskeromerdialekt,«blantossengelskmennnyterjournalistersomregel ingensærlighøysosialanseelse.»

Menpoståpnerskentrengtemer,myemer.Dethanskrevpå –bokenhans–hvavarnå det fornoe?Hanhaddedrevetpåså lenge!Ogkassertdigrebunkermedmanuskriptark.Detvisste hunfordihunhaddesnakketmedsøppelkjøreren.Ingensom varvedsinefullefem,villefinnepååbrennebråtederoppei sommerhalvåret.

BethSandersforstodintensitetenhosisolertemenneskerog

vissteatintelligensenderesnødvendigvismåttearbeidemed småtingpåstederderliteelleringentinghender.Såhunforsøkte,hunforsøkteoppriktigåværeimøtekommende.Jo,han hadde reist enhelmasse,sahunidethungikktilbaketildisken oglaskinkepakkenfraseg.Nåfortidenreistejoallejournalister:frokostiLondon,lunsjiRoma,middagiDelhi.Menselv etterdenmålestokkenvarSignorWesterbyusedvanligbereist. Såkanskjedetvarenreiseskildring,gjettethunpå.

Men hvorfor haddehanreist?insistertepoståpnersken;for hennevaringenreiseutenhensiktogmål: hvorfor?

Krig,svarteSanderstålmodig.Krigogpestoghungersnød. «Hvaannetharjournalisteneåtasegtilnåfortidenennå skrivereportasjeromlivetselendighet?»spurtehun.

Poståpnerskenrystetsamtykkendepåhodet;allehennessanservarkonsentrertomåpenbaringen:sønnentilenblondhestelordsombrølte,enforryktreisejournalistsomskrevikjente aviser!Ogvardetnoenbestemtkrigsskueplass?spurtehun–ellernoenspesielldelavGudsgrønnejord–somhanvarspesialistpå?HanhaddevisstnokoppholdtsegmestiØsten,svarte Sandersetteråhatenktsegom.Ja,hanhaddeværtoveralt, mendetfinnesentypeengelskmennsombarefølerseghjemme iØsten.DetvarnokderforhanvarkommettilItalia.Noen mennblirsløveutensolen.

Noenkvinnerogså,golpoståpnersken,ogdefikksegengod latter.

Akkja,Østen,sukketpoståpnerskenogskakkettragiskpå hodet–dervardetikkeannetennkrigogelendighet,merkeligatikkepavensatteenstopperfordet.Menspoståpnersken kvernetivei,komSandersåpenbartitankeromnoe.Hun smiltesvakttilåbegynnemed,ogsmiletvokste.Smilettilen landsforvist,tenktepoståpnersken,somstadigholdtøyemed henne–smilettilensjømannsomsitterpåaldershjemmetog minneshavet.

«Hanpleideåhamedsegensekkmedbøker,»saSanders. «Visaforspøkathanstjaldemiherskapshusenehanbesøkte.»

«Hanhardennåogså!»roptepoståpnerskenogfortalteom Guidosomhaddesettskoleguttenicontessaensskogderhan låpåmavenpåentømmerstokkogleste.

«Jegtrorhanhaddeplaneromåbli forfatter,» fortsatteSandersidensammelettvemodigetonen.«Jegkanhuskeathans farfortalteossdet.Hanvar forferdelig sint.Brøltesådethørtesoverhelehuset.»

«Skolegutten?Var skolegutten sint?»utbrøtMamaStefano vantro.

«Nei,nei–hansfar.»Sanderslohøyt.PådensosialerangstigeniEngland,forklartehun,stodforfattereendalavereenn journalister.«Malerhanogsåfremdeles?»

«Maler?Erhankunstmaler?»

Hanforsøkte,opplysteSanders,menfarenforbøddetogså. Kunstmalererepresentertebunnskiktetavaltlevendeliv,sahun ogloendamer–baredesomhaddesuksess,kunneregnemed åblisånoenlundetolerert.

Korttidetteratdennebombensprang,kunnesmeden–den selvsammesmedensomwaisenhusungenhaddekastetildrakerenetter–rapportereathanhaddesettJerryogpikenpågårdentilSignoraSanders,førsttogangeriløpetavenuke,såtre ganger.Dehaddeendatilspistmiddagder.OgJerryhaddevist etusedvanligtalentforåomgåshester;hanhaddeførtdemi dressurlineogkommetoverensmedselvdeustyrligsteavdem. Waisenhusungenvarikkemedpådet,sasmeden.Hunsatti skyggensammenmedmannebarnetoglesteellerstirretpåJerry meddeskinnsykeøynenesinemenshunventetpå–fordetvar dejonåallesammenklarover–atvergenhansskullepakke snippesken.Ogidagvartelegrammetkommet!

JerryhaddesettMamaStefanopålangavstand.Hanhaddedet instinktet,detvarendelavhamsomaldrislappetav:ensvart skikkelsesomdrogsegmøysommeligoppoverdenstøvetestien somenhalttordivel–innogutavcedertrærnesskygger,langs detuttørkedebekkefaretgjennomsleipeFrancosolivenlunder ogopptilderesegenlillebitavItalia,somhankaltedet,to hundrekvadratmeterialt,menstortnoktilatdekunneklaske entjorettennisballrundtenstolpeomkveldennårdetikke varforvarmt.Hanhaddeogsåsettdenblåkonvoluttenhun gikkogviftetmed;hanhaddeendatilhørtdenpipendepustenhennesgjennomdenfjernedurenavscootereogbåndsager

nedefradalen.Oghansførstereaksjon–utenåholdeoppå skrive–varåkasteetkjaptblikkpåhusetforåforvisseseg omatpikenhaddelukketkjøkkenvinduetforåholdevarmen ogflueneute.Så,sompoståpnerskensenerebeskrev,gikkhan rasktnedovertrappentilhennemedvinglassetihånden.Han villenødigslippehennefornær.

Hanlestetelegrammetlangsomténgang,bøydesegoverdet foråfåskrifteniskyggen,ogmensMamaStefanosåpå,ble ansiktethansdraddoginnelukket,ogstemmenvarhesereenn denpleidedahanlaenstorhåndpåarmenhennes.

«Lasera,» fikkhanfremmenshangeleidethennenedover stien.Hanmenteathanvillesendesvaretomkvelden. «Molto grazie, Mama.Supert.Tusentakk.Fint.»

Dadeskiltes,skravlethunfremdelesiveiogtilbødhamalle tenkeligetjenesterundersolen–drosjer,bærere,telefonoppringningertilflyplassen–ogJerryklappetsegåndsfraværende påbukselommene:Hanhaddeåpenbartglemtatdetvarpiken somtoksegavpengenenå.

Skoleguttenhaddemottattnyhetenmedfatning,rapporterte poståpnerskentillandsbyen.Verdig:Hanhaddeendatilledsagethenneetstykkepåtilbakeveien.Tappert:Bareenkvinne medlivserfaring–ogensomkjenteengelskmennene–kunne merkesorgensomlåbakom.Ogåndsfraværende:Hanhadde forsømtågihenneenskillingforbryderiet.Ellerhaddehan alleredelagtsegtildestyrtrikesoverdrevnepåholdenhet?

Menhvordantok waisenhusungen det?spurtede.Gråthun ikke?Badhunikketildenhelligejomfru?Lothunikkesom omhundeltehanssorg?

«Hanharikkefortalthennedetennå,»hvisketpoståpnerskenogmintesdetkorteglimtethunhaddefåttavhenne,der hunstodogbanketkjøtt.«Hanmåtenkeoverhvahanskal gjøremedhenne.»

Kanskjehunvilventepåmeg,tenktehan.

Hanhusketgodthvordanhanhaddemøtthenne.Detvar noehantenkteoftepå,fordikvinnersomregelhaddebragt hammerulykkeenngleder.Derfortokhanvarepådegledenesomfantes.Detvarentorsdag.Hanhaddetattdenvan-

ligebyturenpåtommelfingeren,kanskjeforåhandlelitteller bareforåsenyeansikterogkommebortfradenskrikende ensformighetenidettommelandskapet,somofteføltessomet fengsel.Ja,somenenecelle.Ellerforåfåsegenkvinne.Det lotsegiblantgjøre,medbarenpåturisthotelletsomutgangspunkt.Såhansattderpåtrattoriaenpåtorgetmedenkaraffelvinogenporsjonskinkeogolivenforanseg–dahanmed ettbleoppmerksompådenneradmagre,hengsleteungenmed rødthår,etansiktsomvarpåvaktmotaltogalle,ogenbrun kjolesomhangsomenmunkekuttepåhenne.Hunhaddeen skulderveskesomvarlagetavteppestoff.

«Hunsernakenututengitar,»haddehantenkt.

Hunmintehamvagtomdatterenhans,Catherine,menbare vagtfordihanikkehaddesettCatpåtiår.Detvardadetførste ekteskapethanshavarerte.Akkurathvorforhanikkehadde setthenne,varhanfremdelesikkeklarover.IdetførstesjokketetteradskillelsenhaddeenforvirretfornemmelseavridderlighetfåtthamtilåtroatdetvarbestforCatathunaldri såhammer.Ogdenfølelsenblebaresterkeredabarnetsmor giftetsegigjen.Meniblantsavnethanhennevoldsomt,ogdet varveldetsomgjordeathanikkemistetinteressenfordenne fremmedepikenlikefortsomhanhaddefåttøyepåhenne. GikkCatomkringpådenmåten,aleneogdødsenstrett?Hadde Catfregnerfremdeles,haddehunennådenmarkertehaken? Senerefortaltepikenhamathunhadderømt.Hunhaddefått segenguvernantejobbhosenrikfamilieiFirenze.Fruenhadde detfortraveltmedelskernesinetilåtenkepåbarna,menektemannenhaddemasseravtidtiloversforguvernanten.Hun forsyntesegmeddekontantenehunkunnefinne,ogstakkav, oghervarhun:Ingenbagasje,politietvarselvfølgeligvarslet, ognåhaddehunbruktsinesisteslantertilåkjøpesegetskikkeligmåltidførkatastrofenvaretfaktum.

Detvarikkemyetalentåobserverepåtorgetdennedagen–detvardetforrestenaldri–ogalleredeførjentungenhadderukketåsetteseg,varhunblittgjenstandforensterkogplagsom interessefradetsomfantesavhankjønninærheten,kelnerne ikkeunntatt.DeplystretogsaendeltingsomJerryforstod plussenheldelsomhanikkeforstod,mensåmyeskjøntehan

atdetvarpåhennesbekostningdelooggodtetseg.Såforsøkte enavdemåknipehenneipuppene.DetvardaJerryreisteseg oggikkborttilbordethennes.Hanvaringenhelt,tvertom ettersinegenoppfatning,mendetforegikktingoppeihodet hans,oghanhaddeikkevanskeligforåforestillesegatdet kunnehaværtCatsomsattderogbleklemtoppiethjørne.

Altså:tilaksjon.Hanladenenehåndenpåskulderentilden lillekelnersprettensomhaddeplukketpåhenneogdenandre påskulderentildenstoresomflirendehaddeapplaudertetslikt initiativ;ogpådårlig,menfulltbegripeligitalienskinformerte handemomatdeiegeninteresseburdeladenungedamen væreifred.Ellersaktethanåbrekkedefetegrisenakkenederes.Atmosfærenvarlitehjerteligetterpå,ogdenlillegjordediversehåndbevegelsermotenavbaklommene,menombestemte segdahanfikketfulltoverblikkoverJerry.Jerryslengtenoen pengerpåbordet,tokskulderveskenhennes,hentetsinegen boksekkognestenbarhennetversoverplassentilApollo.

«Erduengelsk?»spurtehunmensdegikk.

«Ja,medkjerne,kjøttogskinn,»fnystehanindignert,ogdet vardahansåhennesmileforførstegang.Detvaretsmilsom detvarbryetverdåarbeidefor:Heledetlillemagreansiktet henneslysteoppsometskøyerungefjesgjennomskitten.

IroligereomgivelserbestilteJerryetnyttmåltidtildem;og dadefikkroetseg,begyntehanåfortelleomsegselv.Han føltetrangtildetetteralledisseukeneiensomhet.Hanfortalteathanvarjournalistogakkuratnågikkpågressforå skriveenroman–noehanlengehaddeplanlagt–ogathan haddeensmulekontanterigjenavetbeløphanhaddefåttutbetaltfraentidligerearbeidsgiver.Noehaddehanbetaltfor huset,endelhaddehanbrukttilålevefor,sånåvardetikke såmyegulligjen.Dasmiltehunforannengang.Oppmuntret komhaninnpådetskapendelivsensommenatur:«Duvilikke trohvorvanskeligdeteråfålagetnoe,åfådettilåkomme ut,liksom…»

«Noenkoner?»spurtehunmedettogavbrøtham.Først troddehandetvarromanenhunsiktettil,mensåoppdagethan detavventende,mistenksommeblikkethennesogsvartevarsomt:«Ingenaktive,»somomkonervarvulkaner–ognett-

oppdethaddedeværtiJerrysliv.Etterlunsj,dadesmåfulle rusletoverdettommetorgetisolsteken,sahun:

«Altjegeier,harjegidennevesken,forstårdu?»Detvar skulderveskenavteppestoff.«Ogdetharjegtenktåfortsette med.Såingenskalgimegnoejegikkekanbæremedmeg. Skjønnerdu?»

Dadenåddebussholdeplassenhans,blehunstående,ogda bussenkom,kløvhunombordetterhamoglotJerrykjøpebilletttilhenne;ogdahunstegavbussenitettgrenda,slohun følgemedhamoppoveråsen–Jerrymedboksekkenoverskulderen,hunmedvesken,ogslikvardet.Trenetterogmestepartenavdagenesovhun,ogdenfjerdenattenkomhuntilham. Hanvarsåuforberedtathanhaddelåstdørenisoveværelset: Jerryhaddeennoksåspesiellinnstillingnårdetgjaldtvinduer ogdører,særligomnatten.Såhunmåttedundrepådørenog rope:«Jegvilliggeisengendinforpokker!»førhanåpnet.

«Lyvaldriformeg,»sahundahunsmøgsegnedunderteppet.

«Ingenord,ingenløgner.Skjønner?»

Somelskerinnevarhunsomensommerfugl,huskethan:Hun kunnehaværtkinesisk.Vektløs,aldristille,såubeskyttetat hanmåtteynkesoverhenne.Daildfluenebegynteåsvirrerundt huset,stiltedesegpåknepåbenkenvedvinduetogsåpå,og JerrytenktepåØsten.Sikadenegnissetogfroskenekvekket, ogildfluenehvirvletrundtensentraldamavmørke.Dekunne bliståendeder,nakne,ientimeellermeromgangenmensden varmemånensankbakåsryggene.Desnakketaldrisammen nårdestodslik.Menhansluttetålåsedøren.

Musikkenoghamringenhaddesluttet,menistedenhaddekirkeklokkenebegyntåringe;detvarvelaftensangen,antokhan. Dalenvaraldriheltstille,menklokkenelødkraftigerenåpå grunnavduggen.Hanslentretborttiljernrøretsomvarslått nedibakken,ogfikletmedsnorensomholdttennisballenfast, menshansåforsegdenspretnelillekroppenhennessomfór fremogtilbakemellomslagenemedmunkehabittenflagrende omkringseg.

«Verge erdenstore,»haddedesagttilham.«Verge betyr

veientilbake,»haddedesagt.Jerrynølteendaetøyeblikkmens hanstirretnedmotdenblåslettenderhovedveiengikkrettsom enlinjalmotbyenogflyplassen.

Jerryvarikkedethanselvvillehakaltentenkendemann.En barndomfyltavfarensbrølhaddetidliglærthamverdienav storeidéerogstoreord.Kanskjedetvardetsomhaddeknyttethamtilpikentilåbegynnemed,tenktehan.Dethunhadde sagt:«Gimegikkenoesomjegikkekanbære!» Kanskje.Kanskjeikke.Hunfinnersegenannen.Detgjørde alltid.

Tidenerinne, tenktehan.Pengeneeroppbrukt,romanener dødfødt,ogpikenerforung:Komigjen. Tidenerinne.

Tilhva?

Tilathunfinnersegenungokseistedenforåsliteutengammel.Tilågietterforvandringslysten.Brytleir.Vekkkamelene. Avsted!Jerryhaddegjortdetføretparganger.Slåoppdet gamleteltet,blienstund,dravidere:Beklager,vennenmin. Deterenordre,sahantilsegselv.Deterikkevårsakå spørrehvorfor.Nårfløytenlyder,fylkeskarene.Ingenargumenter. Verge.

Pussigogså,hanhaddehattenfornemmelseavatdetvari emning,tenktehanmenshanfremdelesstirretutoversletten. Ingensterkogbydendefølelse,bareenfølelseavattidensnart måtteværeinne.Menistedenforåsitreavenergi,forventning, foreståendeaktivitet,blekroppenhansgrepetavdorskhet.Han føltesegplutseligfortrett,forfet,forsøvnigtilåbevegeseg mer.Hankunnehalagtsegrettnedderhanstod.Hankunne hasovetpådetstivegressettilhunvekkethamellertildetble mørkt.

Dritt,sahantilsegselv.Jævladritt.Hantoksegsammen, toktelegrammetoppavlommen,gikkmedfasteskrittinni husetogroptenavnethennes.

«Hei,ungenmin.Hvorerdetdugjemmerdeg?Dårligenyheter,dessverre.»Hanraktehennetelegrammetoggikkbort tilvinduet;hanorketikkesepåmenshunlestedet.

Førstdahanhørteatpapiretblelagtpåbordet,snuddehan segfordihanikkekunnegjørenoeannet.Hunhaddeikkesagt etord,menhunhaddeklemthendeneoppiarmhulene,og

kroppsspråkethenneskunneværemegetveltalendeiblant.Han såhvordanfingrenebevegetsegogforsøkteåfåfesteinoe.

«KanskjedukanflytteovertilBethenstund?»foreslohan. «Hunblirsikkertbaregladfordet.Hunlikerdegjosågodt. Dukansikkertblidersålengeduvil.»

Hunbleståendeisammestillinghelttilhangikknedtil grendaforåsendesvartelegrammet.Dahankomtilbake,hadde hunfunnetfremdenblådressenhans–fangedrakten,somhun kalteden–menhunskalv,ogansiktetvarhvittsomkalk.Da hanforsøkteåkyssehenne,varhunkaldsommarmor,såhan slapphennemeddetsamme.Dennattenlådesammen,ogdet varendaverreennåværealene.

EnstakkåndetMamaStefanokunngjordenyhetenvedlunsjtidnestedag.Skoleguttenvarreist,sahun.Iblådressen.Forutenskrivemaskinenogboksekkenhaddehanenhåndkoffert.

Francohaddekjørthamtilflyplassenivarebilen.Waisenhusungenhaddeogsåværtmed,menbaretilinnfartentilmotorveien.Hunsaikkeengangadjøtildem,baresattesegrettned vedveikantensomdentøytehunvar.Etteratdesattehenne av,haddeskoleguttenværttausoginnadvendtenlangstund; hanhørtenestenikkeFrancosnærgåendespørsmål.Påflyplassenhaddedeentimeåslåihjelførflyetskullegå,sådeknekketenlerkesammenogtoketslagdomino;mendaFranco forlangteenstivprisforskyssen,begynteskolegutten–endelig!–åprutesomenvirkeligriking.

Francohaddefortalthennealtsammen,sahun,henneshjertevennFranco,somavondetungerbleutlagtsompederast.

Haddehunikkealltidtatthamiforsvar–Francodenelegante, Franco,fartilhennesidiotavensønn?Dehaddehattsine skjærmysler–hvemhaddeikkedet?–meniheledalenfantes detingenhedeligere,snillere,arbeidssommereogmervelkledd mannennFranco,hennesvennogelsker!

Skoleguttenvarreisthjemforåkrevearvensin,sahun.

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Spionen som gikk sine egne veier av John le Carré by Cappelen Damm AS - Issuu