UTAVMØRKET
SophieKasiki ogPaulineGuéna
UTAVMØRKET
FangenskapetogfluktenfraIS
Oversattav
TomLotherington
SophieKasiki
Originalenstittel: DanslanuitdeDaech,Confessiond’unerepentie
OversattavTomLotherington
Opprinneligutgave:©ÉditionsRobertLaffont,S.A.,Paris, 2016
Norskutgave:
©CAPPELENDAMMAS 2016
ISBN 978-82-02-52147-9
1.utgave, 1.opplag 2016
Omslagsdesign:StudioMarliesVisser,Holland Omslagsfoto:JulienFaure
Forfatterportrett:JulienFaure
Sats:Type-itAS,Trondheim 2016
Trykkoginnbinding:LivoniaPrintSia, 2016,Latvia
Satti 10,6/14 pkt.Sabonogtryktpå 80 gMunkenPrintCream.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
«Hvismorenminhaddefåttlevelittlenger,villehelemin tilværelseværtannerledes,deterjegsikkerpå.Menhunforlotmeg altfortidligogetterlotmegmeddetteubruktehjertetsomingen mannogingenkvinnenoengangharkunnetfylle.»
MaryseCondé: Enattendantlamontéedeseaux «Vimåforsøkeåleve.»
PaulValéry: Kirkegårdenvedhavet
Innhold
Krigensstøv ............................
1.Enbarndom.. .......................
2.Nyttoppbrudd .......................
3.Bydelshuset... .......................
4.Småguttene... .......................
5.Rekruttert ...........................
6.Reisen ..............................
7.Raqqa ..............................
8.Ungefarmen.. .......................
9.Enokkupasjonshær ...................
10.Oppvåkningen
12.Fanget ..............................
13.Madafa .............................
15.Iløvenshule.. .......................
16.Finnedemigjen .......................
17.Krisestab ............................
18.Uthentingen.. .......................
19.Påveien ............................
20.Hjemreisen...
Krigensstøv
Veienstrekkersegsomengulgardinoverdenkrigsherjedesletten.Basharal-Assadshærharbombetut dypekratereilandskapet.Innimellomfinnesdetennå herogdernoenfattigsligebondegårder,noenavdemer fortsattbebodd.Menbeboerneerikkeåse.Aldri.De gjemmerseg.Rundtkantenavgropeneliggerdetlave jordhauger,somlepper.Krigenharrastifemårover detteherjedelandskapetsomjegfarergjennommedmin sovendesønnpåfanget,skjultunderniqabenmin.Den enearmenholderjegrundtdentunge,varmekroppen hans.Meddenandreklamrerjegmegfastavallekrefter tildenmagreoverkroppentilenmannjegsåsentsom igårikkekjente,ogsomlivetvårtavhengeravidag. Malik,vårredningsmann.
Motorsykkelenkjørersåfortsomdenslitnemotoren klarer,mensvindenpresserdetsvartesløretmittmot neseogmunnoggjørdettungtåpuste.Hvertminutt somgår,hvertimeavflukten,tellerforvåroverlevelse.
IRaqqaleterdeetteross,vierettersøkt.Nårdetgår oppfordematjegharklartåkommemegutavbyen,er detherdekommerogplukkerossopp,påveientilgrensen.Malikforsøkersombesthankanåunngåhullene oghumpeneiasfalten.Somenustøamasonebakham sitterjeginnpakketislørmedetbeleggavdystert,gult støvovermeg,slikdetsammestøvetavødeleggelserliggeroverheledettelandet.
Påveienimotsattretningkommerenlangoglarmenderekkemednedsøltepickupermedklyngerav ungemennsomsitterogsvaierrundtdenfastmonterte 12,7-millimetersmitraljøsenpåplanet.Deerkleddilitt umakemilitærekamuflasjeplagg,harlangthåroglangt skjegg,menbarteneerstusset.Bakryggenpådemstikkerdetoppenkalasjnikov.Deløfterknyttneveniværet idetvipasserer,ogsetteroppkrigsmannensstoltesmil. Ungemennfraalleverdenslandsomherkallesmujahedin,ogderhjemmejihadister.DeterDaesh-hærensom erpåveitilkampsonen.
Reiserutenvårharværtplanlagtmedtankepåå unngåveisperringer.Vedførstekontrollvilledestraks haoppdagetatjegikkeergiftmedMalik–deterbare ålettepåsløretsomskjuleransiktetmitt,ellerganske enkeltavhøremegpåarabiskforåseatjegikkeskjønnerspråket.Formindelvildetbetydødenvedsteining. ForMaliksdelblirdettorturoghalshugging.Ogmin sønnvilforsvinneforalltidinnietbarnehjemdrevetav Denislamskestaten.
Motorsykkelenstøtermotenujevnhet,bremserog
fårsleng.SågirMalikgassigjen,ogsykkelenretterseg opp.JegholderharderefastiHugo.Hodethanshviler tungtmotskulderenmin,sombegynneråstivne.Vieri fullfartpåveitildentyrkiskegrensen.Etstykkeforan osskjørerenbilmedtomennfraDenfriesyriskehæren (FSA)forågiklarbaneogseetterimprovisertesperringer.Enannenkommerbakoss.Idensitterdetmenn medskuddklarevåpen.Dekommertilåanvendedem hvisvibliroppdaget.
Selvomjegerredd,selvomjegsittervondtoger utkjørt,merkerjegatjegblirsøvnigoghvilerpannen motMaliksrygg.Jegspørmegselvforferdethvordan detkanhasegatjegsitterderogflykterforlivetmed minsovendesønn,påukjentemennsnåde,ietlandi krig.
Dettespørsmåletskaljegkommetilåstillemegselv mangfoldigegangeridenestemånedene.Jegskalfåmer ennnoktidtilåtenkegjennomdet.Jegskalblinødttil åsvarepåutalligeavhørogspørsmål–engstelige,smertefulle,vantrospørsmålfrafamilienmin,vennenemine, ogogsåfrapolitiet.Allebønnfallermegomåforklare. Ogjegforsøker.Jegleteretterdemuligeårsakenetil denelendighetensomrammetlivetmittmedfullstyrke formindreennettårsiden,ogsomsamtidigsåretog ødelamyeforminnærmestefamilieogmannenmin, ogutsattebådeminsønnogmegforlivsfare.Jegmå gålangttilbakeitidenogoppsøkebarndommen,ungdomstiden,gågjennomalleminefeiltrinnogforsøkeå
semedskarptblikkpåminegenmisnøyeogmineegne illusjoner.
Allelivsløperunike.Mittførtetilatjegsluttetmeg tilDenislamskestatensammenmedminfireårgamle sønnkorttidførjegselvfyltetrettitreår.
Jegharikkeklartåskilleutnoenenkelthendelseihele dennegalaksenavsmåtingsomutgjørmintilværelse, somkunneforklaredethele.Detvilleværefeilåslåned påreligionensomdenenesteogtilstrekkeligegrunn.
Jeghaddekonverterttilislam,jegvardetmankalleren ferskkonvertitt,jeghaddetatttilmegdennereligionen mediverogglød.Mendetvilleværebådeslaptogunøyaktigåsiatdetvarderforjegdro.
Detfinnesingenlysendeklarogoverbevisendeforklaringpådetdramaetsombegynteifebruarifjor.
Enbarndom
Jegerfødti1981iYaoundéiKamerun.Deniførste åreneavmittlivlevdejegienbobleavvelvære.
Morenminvarenbittelitenkvinne,spedsomenfugl, medethjerteavgull.Hunvaravdelingssykepleierpå enbelgiskhelsestasjon.Helehenneslivstoiomsorgens tegn.
Huntoksegavsinegenmorogsineyngresøstreog vartilhjelpforonkleneogsøskenbarnasine.Detstore husetvårtvarfulltavkvinner,ogvihaddeoftebesøk.
Morenminvistealdritegntilåblitrettellerlei.Hun toklivetsomdetkom,påsittstrålendevis.Hunhadde ethelteneståendesmil.Særlignårhunsåpåmeg.Kanskjefordijegvardenminste?Jegvarhennesøyensten, oghunvarminverdenssentrum.
Jegvoksteoppidettestorehusetomgittavkvinner somvarvakre,somvarfrie,somvarselvstendigeog uavhengige.Lønningenetilmorogenavminetanter vartilstrekkeligtilatvikunneleveirelativvelstand.
Husetvarkomfortabelt,vihaddepenekjoler,rikelige måltider.Vimangletingenting.Ossimellomsnakketvi fransk,særligforatvibarnaskullelæreossdettespråket.
Jeghaddeingenfølelseavåsavneenfar.Morenmin varnokformeg.Tanteneminehaddefortaltathan haddeenviktigstillingihavnepolitiet.Handødedajeg varto–treårgammel,ogjegharikkebevartnoeminne omham,bortsettfrabildenejeghardannetmegavde historienesomblefortalt.Haneksistertebaregjennom dissefortellingene.Jeghaddesikkertvenninnerimin tantesskole.Detharjegbarevageminnerom.Detjeg liktebest,varåværehjemme,lekeibakgårdenogvente påmor.Nårhunkomhjemfraarbeidet,hangjegiskjørtenehennesheletiden.Vivaruadskillelige.Hunvarså slankatjegselvsomlitebarnmedletthetkunnelegge armeneomlivetpåhenne.Luktenavhenneogminnet omsmilethenneseraltjegharigjen.
Ingenfortaltemegatmorenminvarsyk.Jegskjønte detikkeførhunlasegtilsengsogbleliggende,bare noenukerførdetvarslutt.Denlillekroppenhennesble heltborteunderoverlakenet.
Tantenemineogsøstrenemine,kvinneneihuset, jagetmegutavrommet.«Gåutoglek,utmeddeg», vardetenestedesatilmegnå.Jeggjordesomdesa. Deterdenafrikanskebarneoppdragelsen.Derskalikke barnstillespørsmål,ogmanforklarerdemikkehva somforegåridevoksnesverden.Jeggikkutigårdenog lekte.Mammadøde.
Huseterfulltavfolk.Medlemmeravfamiliensomer kommettilreisendefraandrekanteravlandet,ogfra Frankrike,dernoenavdembor.Alice,storesøsteren min,somjegikkeharsettpålenge,erkommet,oghun gråterogklemmermeginntildenhardemagensin.Hun ergravidmedsittandrebarn.Jeggråterikke,foringen harforklartmegordentlighvasomharskjedd.Deter såmyefolk:storfamilienvår,naboene,vennenevåre, mammasarbeidskamerater,menneskerhunharpleidog hjulpet.Flereonklererder,morsbrødre,farsbrødre. Deklemmermeginntilsegoggråter,deogså,førde sier:«Gåutoglekmeddeandrebarna.»Ingenharsagt ordene: Mammaendinerdød.Jegvetikkeomjeghar skjøntdet.Jeghørerpådem,jeggårutigården,menjeg lekerikke.Jegsettermegpåbakkenhelttilnoenskjennerpåmegfordijegskitnertilpenkjolenmin.Jegreiser meg,ogutenatnoenmerkerdet,gårjegtilbakepårommetjegdelermedkusinenemine.Påveienkikkerjeginn gjennomdørensomstårpågløttinntilrommettilmor. Hunerikkeder.Sengenerreddopp,persiennenetrukketfor.
Minnetomgudstjenestenblandersegmedallede andregudstjenesteneiminbarndom.Detlignerikke myepåkirkeniParisellerChâteauroux.IAfrikanøyer ikkefolk,særligikkekvinnene,segmedåbeinnenati andektigstillhet.Manhviskerikke:«Amen»,manroper dethøytogtydelig.Ingenmumling,menhøysang.Selv ienbegravelse,ja,særligibegravelser.Musikkenog sangstemmenegåriett.Detligneriblantpåhøygråt,
ogjegstårutenårøremegmidtblantmedlemmeneav familienmin.
Fremtidenminbliravgjortdennatten.Jegskaltil ParisogbohosminsøsterAliceoghennesmann.
Detgårnoendagerellersnarereukerdajegfortsetterålevemittdagligelivsombarnienslagsmellomtid,enkortstundmellomlivetfør,somervisketut,og livetetter,somikkefinnesennå.Deterhøst.Belgenefra albissiatreetliggerutovergårdsplassen,somingenfeier lenger.Jeggårbarbeintpågulvfliseneistuen.Jegmå ikketråkkepåstrekene,deterlekenmin,ogdeterjeg sombestemmerreglene.Jeghørerdevoksnesstemmer, dehvisker,mendesermegikke.
Hvemharpakketkoffertenmin?Sikkerttantenemine påmorssiden.AliceharalleredereisttilbaketilFrankrike,dermannenhennesogdeteldstebarnetventet.Hun haddeikkefylttjuefemår,storesøsterenmin,ogsåskulle hunblisittendemedenlitenjentepånisomvarheltødelagtavsorg.Detvarikkenoenpresangakkurat.
Jegreiserfrarommetmitt,hjemlandetmitt,min kjenteverden.Altblirbortesammenmedmorenmin. Foranmegerdetbaretomhet.Ogredsel.
Deterførstegangjegreisermedfly.
IParisfårjegseAliceigjenogmannenhennes,Serge. Deventerpåmegpåflyplassensammenmedguttensin. Sergeerenhøy,alvorligogstillferdigmann.Jegskal snartoppdageathaneristandtilågåheledageruten åsietord.Dethanlikernårhanerferdigpåjobben,er åkommehjemtilenroligfamilieutennoebråk,ogse
påtvsammenmedkonanårungeneharlagtseg.Han harikkebedtomåfåadoptereenvilloginnesluttetliten jente.Hanersværtliteinteressertipsykologiogtrives ikkemedstoreordogsnakkomfølelser.Menformeg blirhanenurokkeligklippe.Hantarmeginnifamilien sin,pågodtogvondt,utenåbeklageseg.Såkandetnye livetmittbegynne.
Denvåteasfaltenpåringveien,dengråhimmelen,bilkøene,alledehviteansiktene,dehastendeføttene.Luktene,lydene–alterannerledes.
Idagvirkerdetheltklartformegatjegledavdetsom kallesenbarndomsdepresjon.Dengangenbleikkediagnosenstilt,ogingenifamilientenktepååbeomkyndig assistansetilåhjelpemegoversorgen.
Verdenharmistetfargene.JegharmistetAfrikaog minmorskjærlighet.Jegharingentingigjen.Jeghar inntrykkavatjegselvikkeerverdtnoelenger.Jegeret lasssomhvilertungtogurettmessigpåsøsterenminog mannen,somjegkalleronkelSerge.Akkuratidetdeeri gangmedåstiftefamilie,begynnerdeåsnubleallerede, sidendeernødttilåpåtasegenekstrabyrde.LeiligheteniParisblirforliten,ogdeharikkerådtilnoestørre innenbys,såsnartflytterviutiforstaden,tilenlitenby iYvelines.Jegdelerrommednevøenemine.Jegforlaterdetsåsjeldenjegkan.Jeggårpåskolenutenåklage, menmedengangdenerslutt,skynderjegmeghjemog leggermeg,krypersammenpåsengen.Ingenergladi meg,ingenervirkeliggladimeg.Detsierjegtilmegselv, tiltrossforatAliceertålmodigoggjørsågodthunkan.
Jegharingenforståelseavathundelerdensammesorgen.Jegfølermegensom.Ogsåerdetsærligdetatingen harbrukformeg,ogingenhargledeavmeg.Detmørkebrune,lysendeblikketsomhviltepåmegogvarså fulltavkjærlighetatjegkjentevarmenavdetgjennom helekroppen,detfinnesikkelenger.Morlevdebarefor meg.Nåsomhunerdød,erikkejegnoeverdtlenger.
Etbarnsdepresjonervanskeligåoppfange.Jeghar ikkedeordenejegtrengerforåbeklagemeg,ogsøsterenminharikkeverktøyenetilåsvare.Hunkonsentrerersegomdeytretegnene.Hunblirbekymretnårjeg ikkespiser,leggermegtilfasttid,ikkeforsent,larmeg liggemedlysetpåhelenattenfordijegerredd.Jeger renogpentkledd,kommerikkeforsentpåskolen,har altjegskalhairanselen,pennaleterfullt.Alicekommeralltidpresisforåhentemeg.Hungjørsågodthun kan.Likevelstengerjegmeginneitaushetenogensomheten.Jegserpådenfirkantedeflikenavhimmelengjennomvinduet,ogdenvirkerblekere,mindrelysende,til ogmedmindrehimmelaktigennfør.Jegklarerikkeå vennemegtilenhimmelmedmasseskyerpå,denlyseblåfargenellerallegråtonene.Fradenandresidenav dørenkommerlydeneframinsøstersfamilie;jegklarer ikkeåsedemsomminegen.Jeghørerpludringentilden lillenevøenmin,snartogsåskrikenefradennyebabyen, bassrøstentilonkelenmin,latterentilsøsterenmin.De hardetbrasammen.Detrengerikkemeg.
Alternyttogbrutaltitilværelsen,menjeggår omkringsomiendøs,ogdetersomomingentingvirke-
ligberørermeg.Kastanjetrærneharkommetistedetfor flamboyantene.Greneneernaknenestenhalveåret.De skitne,gråblokkeneermyehøyereennhjemme.Ihelgenogtilgudstjenestenerdetikkefargebåndogvolangerlenger,menboblejakkeroglangekåper.Tilogmed byensstillhet,denkontinuerligedurenavbilene,erikke densammelenger.
Menjegerlikegladmedaltdette.Desynesjegtilpassermeglett,fordijeggirblaffenialt.Dendypesorgen beskyttermegmotaltdetandre.Jegpakkermeginni densomietvarmtplaggogtardenaldriavmeg.
Itimeviskanjegsitteoglokkepåminner.Jegforsøkeråholdefortidenminlevende.Menselvomjeggår innfordet,begynnerjegåglemme.Jegglemmerhuset vårt,dehøyetrappetrinneneogdetsvartesmijernsrekkverketsomdeterkaldtåleggehåndenpå.Jegglemmer luktenavmorssakasaka,dennegrøtenavmaniokblad oggrønnsaker,ogluktenavmango.Jegglemmermin tantesansikt,blomstermønsteretpådetsengetøyetjeg likerbest,regnbuensomoppstopåflisenepåbadetnår jegskvettetvannpådemmensjegvasketmeg,batikkjolenemorgikkmedihelgennårhunholdtseghjemme. Altviskesut:fetternesstemmerutepågårdsplassen,firfislensompileroverdensolvarmemurveggen,ogmors latter.
Fortidenminforsvinner.
Påskolenerjegenmiddelsflinkelev.Ganskestilleog lydig,littiminegenverden.Alene,uinteressertide
andremestepartenavtiden.Mendeterikkenoensom prøveråplagemeg.Dagenegår,dagetterdag,gråog triste.Pubertetenkommer.Denforandreringenting,jeg holdermegformegselv,jegfortsetterågåretthjem etterskolen,avslåralleforslagfraskolekameratene.Det eringentingjegharlysttil.
Detvartantebarnaminesomreddetmeg.
Jegersyttenårdasøsterenminblirgravidpånytt. Hunventertvillinger.Detkommertilåblitrangtom plassen…Jegkanikkesiatjeggledermeg.
DajegbesøkerAlicepåfødestuendagenetterfødselenogfårsedissebittesmåjentenesomsoveride gjennomsiktigebabysengenesomerskjøvetheltinntil hverandre,blirjeggrepetavenintensfølelse.Jegklarer ikkeåfåfremetord.
Alicevirkersliten,menlykkelig.Enavbabyene begynneråklynkesomenkattunge,smatterisøvne,er sulten,menikkeheltvåkenennå.
«Lamegfåhenne»,siersøsterenmin.
Jegløfteroppdetnyfødtebarnetsåforsiktigjegbare kan.Jegervanttilåbæresmåbarn,menlikevelerjeg himmelfallen.Hunersåskjør,oglikevelsåfullavliv. Hunliggeriarmenemine,avhengigavmegalene,tillitsfullogubekymretpåsammetid.Deternoeinnimeg somforandrersegidetteøyeblikket.
Jegblirenlitenmamma.Nårsøsterenminbærerden eneietknyttepåryggen,tarjegdenandre.Menshun ammerdenene,passerjegpådenandre.Jeggårutpå gaten,stoltsomendronning.Snartblirdetosmåjen-
teneheltgaleettermeg.Despørettermegnårjegikkeer hjemme,ogblirhoppendegladenårjegkommerhjem. Jegfårlivsgledentilbake.
Sidenjegbegynneråsmile,blirandreomsideroppmerksompåmeg.Jegblirinvitertmedpåting,jegfår megordentligevenner.Utenatjegmerkerdet,kommer jegmegutavdenlangesørgetidensomharvartiåtteår. Foratdetskulleskje,måttejegfinneminegenplassog hanoensomregnetmedmeg.Jegmåtteføleatjegvar tilnytteigjen.