Verdenlekergjemsel
SiriM.Kvamme
Verdenlekergjemsel
Roman
©CAPPELENDAMMAS2016
ISBN978-82-02-52754-9
1.utgave,1.opplag2016
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:EmrahAltinok,GettyImages
Sats:Type-itAS,Trondheim2016
Trykkoginnbinding:ScanBookUAB,Litauen2016
Satti10,3/13,5pkt.Sabonogtryktpå80gEnsoluxCream1,8
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Jegstårpågangenogventer.Lenermeginntildørkarmen. Deterenlitengang.Detliggerskoogklæroveralt.Det serutsomomdeharbegyntåpusseopp,mensåplutselig ombestemtsegmidtiprosessen.Ikkeorketmer.Funnetut atethalvtstrøkmalingvarnok.Atdeikketrengtedeskapene,hyllene,knaggene,korgene,denpraktiskeoppbevaringen.Atdefikktadetsenere.Detharsettslikutsålenge jegkanhuske.Alletingeneliggeroppåhverandre,ingentingharsinnaturligeplass.Ettyktlagmedstøvsomvirvleroppnårnoenbevegerseg,funklerisolen.Likeutenfor dørenhardehengtoppklesvaskenunderenslagspergolaaktigsakavplast.Detstårenlenestolderogså,tilfeldig plassert.Jegvetikkeomdenerpåveiinnellerut.Omdet ersøppel.Denservåtut.Søkkvåt.Ikkenoestedåsette seg.Ingenplassforhvile.
Denblåfolkevognenstårutenformedbakdørenåpen. Flekkermedsnøsmelterisolen,rennernedoverasfalten ogsamlersegismåbekkefar.Altervåttoglyst.Altskinner.Påplenenvokserkrokusogklyngermedsnøklokker. Vinterenharværtsåkald.Erikkeoverendadeterførste
helgenimai.Jegskjønnerikkehvordanviskalfåplass tiljentenestingitilleggtilvåre.Barnharsåmangegreier, dethopersegliksomopprundtdem.Veronikasierhun trorskieneliggernedeikjelleren.Endaflereting.Morten kjøptedemtiljenteneifjor.Enjulegaveavdetdyreslaget.Enslikensomskalveieoppforlitesamværogdårligsamvittighet.Gaveneblirfinereogfinere,dyrereog dyrereforhvertårsomgår.Veronikaåpnerdørenogså gårhunogMortennedikjellerensammen.Hunførst, hanetter.
Dørenglirigjenbakdemoglukkesmedetknepp.Jeg serdemikke,mendeterlettåforestillesegdemiden smaletrappen,dentrangegangendernede.Jegserfor meghvordanMortenogVeronikakommerbortihverandre,fordidetersåtrangt,fordidetikkeertilåunngå. FordideterdetteVeronikavil.Endemonstrasjonav makt.Athunfremdelesharham.Athunkunnefåham hvishunville.(Hunvilikke,menhunkan.Deterdet someravgjørende.Atdeterhennesvalg.)Ogsåkysserde.Såfårhundetsomhunvil.Igjen.Fårdetalltidsomhunvil.Jegristerpåhodet.Kniperøynenesammen.Somomdetlarseggjøreåristeborttankenesom barekommerogtarsegtilrette.Bildenesomfyllerhodet. Veronikaerslank,perfektsminketmedsvaktrosakinn. Detstore,mørke,krølletehåretflommernedoverryggen. Hungåralltidrundtitightsogkroppsnærsingletnårvi kommer.Somomhunheletidenerpåveitilellerfratrening.Menaldrisvett.Ikkeantydningtilfuktighetihårfestet.
Nårjeglukkerøyneneblirallelydenemerintense.En biesurrerhøylyttivinduskarmen.Solenmåhavekketden,drattdenutavdvalen.Denhardettetrege, dovne,svimeteoverseg.Summingenersøvndrukkenog tung.Desorientertstangerdenmotvinduetigjenogigjen. Skjønnerikkekonseptetvindu.Serkanskjeikkedetdoble glasset.Dennestenusynligegrensenmellominneogute. Mendengirsegikke.Denviluttilblomstene,deandre biene.Kanhøresummingenavdelubneslektningenesom flyrubekymretfrablomsttilblomst.Denmåblisvimmel avåstangemotvinduetpådenmåten,heletidenprøve åkommesegutidenfriskeluften,derdenkanpuste,fly videre.Bortfraalt.
Stigkommerpåsokkelestenmedtokopperkaffe,rekkerdenenetilmeg,smiler,nikker.Hanharbrune, snilleøyne,tynt,finthår,høyeviker.Smileralltid.Sjenert.Varm.HanforestillersegnokikkeatVeronika ogMortenklinerikjelleren.Hvorforskullehandet? Hvorforskullenoenbruketidensinpånoesåunyttig?
–Skalbligodtmedhelg,sierStig.
–Ja,sierjeg.–Harderenoenplaner?
–Determeldtfintvær,sådetblirvellittflikking påhusetoglukingavbedførvikommeropp,sier han.
–Ja,detertidenfordetnå,sierjeg,mysermotdet skarpelyset,skyggerforsolenmedhånden.Vismilertil hverandre.Dethaddejegglemt.Dekommeropp.Skal feirebursdagentilKaripåhytta.Detvarmittforslag.Jeg angrerogharbaremegselvåklandre.Jegforholdermeg
rolig.Latersomingenting.Prøveråslappeaviansiktet, skuldrene,ryggen,hoftene.Puster.
Deternokkaldtikjelleren.Denderkjellerlukten.Mugg ogråte.Usynligegiftgasser.Enråkulde,somtåke,som trengerinnikroppen,ikjøttetogskjelettet,denporøse strukturenheltinnerst.
–Hvorerpappa?spørKari.Jeggrerfingrenegjennom hårethennes.Detynne,lysehårstråenetvinnersegsammenogflokersegsålett,somomdetvardetsomvar meningen,somomhåretvarmentåbliuløseligsammenfiltret,ikkehengefintogglattrettned.Hunharenlett sommerkjolepå.Denerblomstrete,hvitibunn.Inakken harhunsmådunsomgårnedfrahårfestetogmunnerut ienspissmellomskulderbladene.Solenfårdelysehårene tilåskinne.
–Hanerbarenedeikjellerenoghenterskienederes, sierjeg.HvorforkanikkeVeronikabarehenteskiene selv?HvorformåhunabsolutthaMortenmed?Deter henneskjeller,hunsomvethvoralter.Jegharenfølelse avatMortenvetlittforgodthvoralterdernede.Pulsen stiger.Hissige,rødeflekkersprersegutoverbrystet,oppoverhalsen,truermedåavsløremeg.
Jenteneharenhund.Denerlitenogbjefferkonstant. Jegkanikkefordraslikesmågneldrebikkjer.Rottermed pels.Nårdeblirvåteogpelsenliggerinntilkroppen,er detsomomdetekle,rotteaktigeveddemkommerfrem. Tankenpåathundenskullekommetilåstrykeseginntilmeg,følelsenavhundepelsmotleggen,hundekroppen underder,skjelvende,fårmegtilåmistepusten.Angsten
eratjenteneåpnerdøraoghundenstormernedtrappa,at denplutseligspringerrundtbenamine,bjeffende.Deter enuforståeligfrykt.Ingenkanfatteatenvoksenkvinne virkeligerreddforensålitenhund.Påalvor.Menjo mindrehundener,destoverreblirdet.Detgårikkeanå forklare.Deterenangst,ogangsteruforståeligforutenforstående.Detgårhellerikkeanåskjuleredselen.Uansetthvorhardtjegprøver,liggerubehagettyktutenpå meg.Jegklarerikkeåslappeav,stårpåspranget,klartil åflykteveddetminstetegntilfare.
Denlavevårsolenerskarp,detblekelysetskjæreri øynene,gjørverdenutydelig,fåralttilåflyteut,flyte sammen.Ingenskarpekanter,ingentydeligelinjer,bare vageovergangermellomtræroggressoghusogfjellog himmel.Jegtarfilterbrillenepåigjen,detsamlerverden, gjørdensynligformeg.Detmørkeglassetnyansererog viserfremdetaljenesomlysetblenderut,spiseropp,viskervekk.Stadigdenneengstelsen.Uvissheten.Omdeter noealvorligiveienmedøynenemine.Enmangelellersykdom.Etellerannetsomingenavøyelegeneennåharfunnetut.Samtidigethåpomatdetordnerseg.Atdetvilgå bra.Atdeternoeubetydelig,noesomerlettåfikse.
Jegkanhøreskrittenederesitrappen.Detknirker,buldrerogbrakeridetdekommeropp.Mortenåpnerdøren ogsmilertilmeg.Hanbærerskiene,stavene,skoene. Veronikakommerrettbak.Hunbæreringenting.Jegprøveråseettertegnpåomdetharskjeddnoedernede.Om jegkanluktehennepåham.Omdeternoeiblikket,noe svømmende.Omhunerrufsetepåhåret.Omhanerruf-
seteogserned,serbort,elleromhanmøterblikketmitt åpentogfritt.
–Viglederosstilåsedennyehytta,sierVeronika.Hun
stårogserpåMortensomforsøkeråfåplasstilalti bilen.
–Ja,sierjeg.–Detblirhyggelig.Spesieltåfeirebursdagpåhytta.Detharduvelaldrigjortfør,Kari?sierjeg ogserpåKari,smiler.
–Nei,sierhun.
–Jeggledermegtilkakene,sierVeronika.–Dubaker alltidsågodekaker.
–Kakemåvihanårdeterbursdag,ikkesantKari!Jeg strykerKarioverkinnet.Hunnikker.Serpåmeg.
–Harduhusketbursdagslys?spørhun.
–Ja,sierjeg.–Deterklart.Nårdublåserutlysene,kan duønskedegnoe.
–Jegvetdet,sierhun.
–Hvaskalduønskedegda?spørjeg.
–Jegønskeratmammaogpappablirsammenigjen.Så kanduogStigværesammen.Veronikalerentrillendelatter,krølleneristerogbølgernedoverryggenhennes.Stig humrerusikkertibakgrunnen.
–Javel,sierjeg.–Hvorfordet?
–Hanfårdegalltidtilåle,sierhun.
–Ja,detersant,sierjeg.–Mortenfårmegogsåtilåle, prøverjeg.
–IkkesåmyesomStig,sierKari.
–Nei.Kanskjeikke,sierjegogsmilerdettesmiletjeg klistrerpåmeg,endårligimitasjon.Enmåteåoverleve på.Kommesegfrapunkttilpunkt.Detsiesathvisman
smilerkanmanbligladpåordentlig.Detstemmerikke. Manfårbarevondtikinnene.
Vimåkommeossavgårde.Dra.Detersåtrangt,såinnestengtogvarmt.Jegsvetterselvomalledørenestårpåvid veggoglagerfullgjennomtrekk.Detskarpesollysetvelterinnigangen,leggersegovergulvet,veggene,klærne, skoene,overalleansiktene.Strålerutfraalt.Detglitrer istøvkornenesomsveverrundtiluften.Lysetskjæreri øynene,truermedåblindemeg.Etstedihusetsmelleren dørigjen.Utenforskrikerskjærene.Deteretleven.De hopperrundtpåplenen,flakseroppogned,pågjerdetog itrærne.Snartkommerdetflerefugler.Snartstemmerde i,allesammen.Snarterverdenigjenfyltmedsang.
Jegkipperavmegskoeneogleggerføttenepådashbordet,rullernedvinduet.Enfølelseavsommer.Vinteren fossernedfrafjellsidene.Detdannersegbekkefarderdet aldriharværtbekkefarfør.Denmestsnørikevinterenpå lengeerikkelettåblikvitt,selvomsolenskinnerogdet ervarmegrader,tardettidføraltsmelter.Førstehelgai maiogdetklukkeribekkene.Bjørkeneknopperseg,har endaikkefåttgrønneblader.Altstårpåvent,menslandskapetsyderogkoker.JegleggerhåndenminoverMorten sinhånd.Jegharalltidliktdestorenevenehans.Blodårenesombuleroverknokene,derette,lange,mensamtidig kraftigefingrene.Davivarnyforelsket,kunnejegsitteog holdedemitimevis,sepådem,snudemrundtoggranske dem.Jegpleideåspøkemedatjegvillehoggedemavog tademmedmegnårjegskullegå.Slikatavskjedenikke bletotal.Detvarfysiskvondtåskillesogværebortefra
ham.Detvarikkenokåværeisammerom,jegmåtte sittevedsidenavham,heltinntil.Helstvillejegsitteoppå ham,pustehaminakken,leggeleppeneinntildetmyke stedetunderørene,derhudenrukkerseg.Ognårviikke varsammen,tenktejegpåham.Heletiden.
Frabakseteterjentenesstemmersomenjevndur.«Pappa, pappa,pappa.»Alltidnoedevilsi,alltidnoedevilspørre om.Mortenklemmerhåndenmin.Viserpåhverandre ogsmiler.Hanharsåvarmehender,øynenehanslyser motmegunderdenlyseluggen.Jegharalltidliktansiktet hans,delittdype,smaleøynene,denrettenesen,dehøye kinnbeina.Jegskruroppmusikken,fiskerutfiresjokoladebiterfrarullensomliggerpådashbordetoggirtiljenteneogMorten,leggerenimunnen.Sjokoladenklistrer segtilganenførdenløsersegoppogsmelterpåtungen, flyterutover,sprersegikroppen.Somtrøst.Detkanennå gåbra.
Selvomdeterluntihytta,kanmanmerkeatdeterkjølig ute.Luktenavsnøogfjelluftsiverinn.Såren.Somomvi erdeførstesompusterinnakkuratdenneluften.Somer denny,ogikkemilliarderavår.Detlukterelvogmose, myrogberg,gråstein,granogbjørk.Lydenavbarnasom serpåtvistua.Ingenegentliggrunntilåståoppriktigennå.Dekanvente.Jegleggernesenmotarmhulentil Morten.Detlukterslikdetalltidharluktet.Sterkt.Jeg likerdet.Davinettopphaddemøtthverandre,kunnejeg liggeogsnuseinnluktenavhamitimevis.Fikkikkenok. Nåerdetenluksusjegunnermegengangiblant.Nårjeg kommerpådet. Mortenleggerarmenerundtmeg.Kyssermegpåhalsen. Jegblirheltmykogmedgjørlignårhankyssermegpå halsenoghanvetdet.Vikjennerhverandre.Jegler.Han hysjerpåmeg,smiler,liksombitermeginakken.Huden nupperseg.Detgårilingerfrahodebunnentilfotsålene. Jegsjekkeratdørenerigjen.Vurdereromjegskallåse den,mensåkjennerjeghvordanhanvoksermotlåretmitt ogslårdetframeg.Hankyssermegihalsgropen,påkra-
gebeina,hendenehansoverhoftenmin,hendeneminei nakkenhans,fingrenegjennomhåret.
Deterkaldtpågulvet.Mortentrekkergardinenetilside. Detskarpelysetflommerinnisoverommet,somvann, druknerossilys.Detskjæreriøynene.Jegståropp,stillermegvedsidenavhamogserutavvinduet.Refleksjonenavossidetblankeglassetmotlandskapetutenfor.Himmelensåblå.Snøenliggerfremdelestykkoghvit overmyra,jordeneogoppetterfjellsiden.Deterlenge sidendetharværtsåmyesnøifjellet.Snøenbarelavet ned.Ukeetteruke.Dettokikkeslutt.Storeskavlerforan hytta.Snøenbegravdetrærne,forvandletdalen,ogtransformertefjellettilnoebløttogbølgendehvittutenkanter.Ingenfarligejuv,ingenplutseligeskrenter.Nåvarmer solen,nåsmeltersnøensomrennernedoverfjelletistrie strømmer,utielvenogviderebort,tilhavet.Somhadde denenplan.Somvardetenmeningmedalt.Dennerunddansen.Livogdød,oppstandelse.Spirersomgrorunder jorda,somlagersegtilfrasmåfrø,knollerogløk.Grønne skuddoveralt.
–Jegharsålystpåetbarnmeddeg,sierjegoghviler hodetmotskulderenhans.
–Viharbarn,sierhan.
–Duharbarn.Deskjønnestejentene.Menjegvilså gjerneatviskalværeenfamilie,sierjeg.
–Vierenfamilie,sierhan.
–Ikkepåordentlig,sierjeg.–Jegvillekleåvære gravid,trorduikke?Storepupperogstormage,jeg smiler,presserfremmagen.Prøverålettepåstemnin-
gen.–Dethaddeværtnoe.Jegdulterhamforsiktigi siden.
–Duerfinsomduer,sierhan,biterikkepå.–Deter ikkebareåfåbarn.Demåfølgesoppimangeår.Iuoverskueligfremtid.Jegjobbersåmye,harnestenikketidtil jentene.Omnoe,viljegbrukemertidpådem,sierhan. Detsierhanalltid.Desammereplikkenefremogtilbake. Hvormangegangerharvisnakketomdette?
–Manangreraldripådebarnamanfår,sierjeg.
–Viharsnakketomdette.Deterikkeaktuelt.Jeg harnokbarn,jegvilikkehaflere,sierhanoggårinn påbadet,lukkerdøren.Jegtellertimer,dager,uker,år. Snarterjegførti.Tidenrennerutmellombeinaminehver måned,etteggomgangen.
Jegpakkersekkenmedkakao,kjeksoglittfruktmens MortenhjelperKaripåmedgamasjene,finnerluerog vottertilalle.Sågårviutidenhvitedagen.Detersilkeføre.Skienesuseroverdenblankesnøen.Solensteiker ogvikleravossjakkene,knytterdemrundtlivet.Viser sporetterhareogrev.Ogmindresporsommåværefra enmussompilteinnmellomtrærne.Rundttrærneerdet store,svartegroperidetellerssåhvite,snødektelandskapet.Vikanhørehvordanvannetklukker,densmeltende snøensomrennerunderisen,bekkersomfylleroppelven, fårdentilåbrusenedoverfjellet,bresegutovermarkene ogbøene,renneoverallebredder.
–Se,roperKariogpekerinnmellombjørkestammene. Deterenrev.Denløperfort.Etøyeblikkserviden,det nesteerdenborte.Forsvinnernedietavdesvartehullene.
Kanskjedengjemmersegihulrommetunderenrot.Leggersegtilretteder.Heltstille.Denmykepelsen,hjertet somslåribringen.Kanskjehardenfåttetkullmedsmå reveungersomdenkrøllerhalenrundt.Devåte,søkende snutenederesmotmorensmykepels.
–Vimåværeforsiktige,sierjeg.–Plutseligerdetenbekk somrennerundersnøenoghargravdenstortunnelsom viikkeser,ogsågårvigjennomsnøenogfalleruti.Det kanværeskikkeligfarligifjelletpådennetidenavåret, fortsetterjeg.Deterlangtnedtilbakkenigropenerundt trærne,store,svartekrater,somomnoenhargåttberserk medengigantiskhullmaskin.
–Jegvilikkemer,sierKari.Hunstårheltiroogser påossmeddetderblikketsomsierhitmenikkelenger.
–Barelitttil,såskaldufåsjokolade,sierMorten.
–Jegvilikke.Detersåtungt.Skienebareglirbakover, fortsetterhun.
–Dusomersåflinkågåpåski,sierjeg.–Erdutørst, kanskje?
–Ja,sierbeggeikor.Jegåpnersekkenoggirdem vann.
–Jegvilhakakao,sierKari.
–Ogkjeks,sierElise.
–Menviharjonettoppbegynt,sierjeg.–Hyttaerrett bortiher.
–Jegvilikkemer,sierKari.–Skienesklirbakoverhele tiden.Detersåtungt.
–Duorkerlitttil,sierMorten.Jegkanmerkepåtone-
fallethansathanvilvidere,opptilførstevardenidenfine dagen.Enperfektturdag.Ikkeetvindpust,solenskinner. Detkanikkeblibedre.
–Nei,sierKari.
–Jegharogsåbakglatteski,sierElise.
–Herregud,sierMortenmellomtennene.
–Ja,sierjegogserpåMortenoghanserhvajegtenker.Jegtrengerikkesidetengangtil,selvomdeterfristende.DetvarMortensomkjøpteskitiljentene.Jegtok detforgittathanvillekjøpesmørefrie,mensåkomhan hjemmedskisommåsmøres,tiltrossforatingenavoss vethvordandetskalgjøres.Såblirdetbakglatteskieller klabbing.Såblirskiturenekortere.Ingenbrattebakker. Mendettrengerjegikkesi.Jegharsagtdetfør.Deternok medetblikk.Haninsistertepåglid.Jeginsistertepåfeste. Detgårfortnoknedoverdenbrattefjellsidenfordesmå jentene.
–Jaja,sierhan.–Ikkemasomdet.Deterikkenoefeil medsmøringa,sierhan.
–Kanskjevihellerskaltaenlettturrundtflaten,foreslårjeg.–Såkanvigåogrenneibakken.Graveossen benkisnøen,drikkekakaoogspisekjeks.Nåsomdere harsågodglid,fortsetterjeg,smilertilMorten.
–Ja,roperjenteneikor.
–Greit,sierMorten.
–Flott,sierjeg.
Mortenlagerethoppmedjentenemensjeggraveren benkvikansittepåisnøen,leggerutoversitteunderlaget.Jentenesusernedover,hopper,landerogsuservidere. Jegserpåogklapper.Prøverselv.Gårfiskebeinoppbak-
ken.Stårheltøverstogsernedover.Fåretsugimagen. Deteringenstorbakke.Likevelkjennesdetfarlig.Er detsnøblindt,ellererdetbaremeg,øyneneminesom ikkeklarerdettelysetsomblender,somflaterutalt,gjør dettåketeogtodimensjonalt.Jegsetterutfor.Tarikke satsoverhoppet,menerfornøydmedatjegikkefaller,selvomdetikkevarnoehopp,jegbaregledover hoppkanten.Mortenstårvedendenavbakkenogser på.
–Pappa,pappa,sepåmeg,roperKariogsetterutfor. Glemtermismotogbakglatteski.
–Komhitlitt,Veronika,sierMortenogsmilertilmeg. Jegstivner.Hanleggerikkemerketildetselv.Stårbareog venterpåatjegskalkomme.
–Veronika?sierjeg.
–Åh.Haha.Herregud.Detvarrart,sierhan.
–Deterikkeførstegangen.Mendeterenstundsiden sist,sierjeg.
–Detbetyrjoingenting,sierhan.Tostavtaksåerhan bortemedmegogkyssermegpåkinnet,tarrundtmeg. Hanerkaldpåkinnet.Endråpehengerundernesen.Han tørkerdenbort.
–Formeg,gjørdetdet.Tenkerdupåhenne?spørjeg, selvomjegskjønneratdetblirfeil.Jegburdeikkesinoe. Bareladetgå.Håpedetersistegang.
–Herregud,sierhanogslippermeg.–Detbetyringenting,sierjegjo,gjentarhan.Detskjeretpargangeriåret. Mennåerdetlengesidensist.Kanskjeetheltår.Engang vigikkoghandletibyenogjegvilleinnienklesbutikk, sahanathanikkeorketågåinnderigjen.Hvorformåtte
jegalltidgåinnder?Menvihaddealdriværtdersammen. Detvarikkeenbutikkjegbrukteåhandlei.Veronikamå haværtstamkunde.Hanblandersammen.Megogham, hanoghenne.Megoghenne.
–Hvemvilhakakao,nestenroperjeg.