Imorgeneraltmørkt
Brageshistorie
SigbjørnMostue
Imorgeneraltmørkt
Brageshistorie
© CAPPELEN DAMM AS 2015
ISBN 978-82-02-49075-1
1. utgave, 1. opplag 2015
Omslagsdesign: Anders Bergesen | Superultraplus
Sats: Type-it AS
Trykk og innbinding: UAB PRINT-IT, Litauen 2015
Satt i 10,5/13,5pkt. sabon og trykt på 70 g Holmen Book Cream 2,0
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
www.cappelendamm.no
www.sigbjornmostue.no
Kapittel1
Deterrartmeddissesmåtingene.Duanerikkehvorstor prisdusetterpådem,førdeterforsent.Jegvethvajegsnakkerom.Førstnåsomalterborte,savnerjegdet–demest dusteteting,somsmakenavpizzaogiskaldcola,lydenav musikk,åværepånettet,fredagskveldmedfamilienforan tv-en.Jegsavnersykkelenmin,envarmdusj,dopapir,tilog medskolen–ogsånnegreiersomåkommehjemoghahusetformegselv,slengemegnedpåsofaen,surfe,sove,bare nytedetågjøreingenting.
Jeglåakkuratsånnogslappetavførstegangjegfikket hintomatlivetsnartskulleblisomkastetnedienkvern, forvrengtoghakketopptildetugjenkjennelige.Menjeg skjøntedetikkeda.Ogdetvaregentliglikegreit.DetbegyntemedenmeldingfraOliver: SjekkgreieneiJapan! Jegskulleegentligsovelittførtreninga.Høstenstoutenfor ogkrafsetmotveggeneogspyttetgulebladerpåvinduene, mensregnetpisketnedsombølgendegardineroverbyen. Jegvurderteomjegskullegiddeåfølgelinken.Oliversendte myetull.Hanvarsomenlitenungeavogtil.Menok,jeg pirketbortitelefonskjermenmedpekefingeren,ogvialinken komjegtilennyhetssakomnoengærningerienellerannen
japanskbysomhaddegåttløspåfolkmedstokkerogkniver.Javel,tenktejegogtrakkpåskuldrene.Menlestevidere.Dehaddeværtmange,flerehundre,ogfolkhaddevært sjanseløse.Detvarsnakkomkanskjetusendøde.Ganske spesielt,medandreord.Detblespekulertpåomdethadde værtenmassepsykose,ensektsomvaroverbevistomat dommedagvarnær,ellernoe.
Jegskruddeavtelefonen;gaddikkeåsvareOliver,ville hellerlukkeøynene.
BilderavFridabegyntestraksåflimreformeg,somom øyelokkenevarenskjermjegikkekunneskruav.
Jegvredmegvedtankenpåhenne.Langt,blekethårsom gnistretnårsolskinnettraffdetgjennomvinduetiklasserommet.Etansiktsomkunnehagjorthennetilfotomodellnårsomhelst.TopuppersomgyngetertendeinnenforT-skjortaigymmenoggjordedetflautågåishorts.Ei rumpeformetavårmedturning,cheerleadingoghåndball. Fridavardenfinestepåheleskolen,utentvil,mendendeiligekriblingasombildeneavhennesatteigang,gasegkjapt vedtankenpåhvordanhunoppførtesegmotmeg.Hunså knaptiminretning,snakketaldritilmeg,jegvarluftfor henne.Enenesteganghaddejegtattmottilmegoggjortet forsiktigframstøt:
–Skaldugjørenoespesieltihelga,eller?Etheltvanlig spørsmål.Ufarligoggreit.Menhunhaddesattoppetuttrykksomomjegvarennarkismedbyllerogåpnesårsom haddespurthenneomåfåværemedhjemogspisetacosmed familien.Dahønseflokkensomhunomgasegmed,begynte åflireismugrundtoss,vardetsomåfåkjørtenistapprett imellomgulvet.
Ok,jegerikkedenkjekkesteguttenpåskolen.Langtifra. Enlørdagdajegvarfireårgammel,komenløsrottweiler
innpålekeplassenforanrekkehusethvorviboddepåden tiden.Foreldreneholdtpåmeddugnad,rakteløvogklipte buskenepåfellesområdene,mensviungenesattisandkassa oglekte.Vifikkselvsagtpanikkogbegynteåløpedadet digre,svarteuhyretdukketopp.Jaktinstinktettilbikkjable tentmeddetsamme.Jegkanfremdeleshuskestankenfra gapetdenslikeførhundekjeftenlukketsegomhodetmitt, smertendadethøyrekinnetbleflerretopp,skrikenefrade voksne,tureniambulansen,ogmammasomsattvedsykesengaoggråtoggråt.Arretlyserfremdelesoppiansiktet mitt,somenrosamarklikeunderhuden.
Etterdetharjegværtlivreddforhunder. Menellerserjegnormal.Heltsidenjegvarliten,harjeg fåtthøreatjegharsåfineøyne,menmåinnrømmeatjeg ikkeheltskjønnergrunnentildet.Øynenemineerheltnormale.Jegermiddelshøy,ellerforresten,littover,jeghar vokstmyeidetsiste.Mørkthår,sliterlittmedkviser,men ikkemerennnormalt.Kunnesikkerthapumpamerjern ogbygdmuskler,menhvemerdetsomhartidtilsånt?Og hvemgidder?Bortsettfradesomikketenkerpåannetenn kroppensin,selvsagt–desomstrykerpåannenhverprøve, ogerstolteavdet.Fotballharalltidværtmingreie.Ogski, mendetvarmerdajegvaryngre.Detvarfåtingjeglikte bedreennåsuseensomgjennomskogen,gåoggåutenåbli sliten.Menjeglikerfortsattåløpe.Langtoghardt.Ingenløpermerunderenkampennjeg.
Jegermedandreordganskealminnelig.Detnarretjeg megselvtilåtro,iallefall.HelttilFridagrusamegsåettertrykkelig.Jegstolengeforanspeiletdenkvelden.Ogkonkludertemedatsånnerdetåseutsometmonster.
Sjelamibløddefortsatt,menlikeveldukketalltidFrida oppsåsnartjeglukketøynene.Vigikkhåndihånd,varsam-
men,kyssa,kleddelangsomtavhverandre–hunskullebare havissthvorfintvihaddedet,oghvahungikkglippav.Så selvomnoerevnetimegvedtankenpåatdettealdriville skjeivirkeligheten,liktejegåliggesånn,menshøstmørket krøpinnihuset,ogaltvarstilleogfredeligienverdensom trossaltfremdeleshangsammen.
Jegkikketbortpåmobilen.Oliver,ja.Snålingeniklassen.Hanvarliksomaldriheltmed,selvomhanhangmed ossandre.Jegvetikkehelthvorfor,menhansasåmyerart, holdtpåmedsinegreier.Detvaraldrinoevondtiham,og viplagdehamaldri.Viblebareikkeheltklokepåham.FarentilOliver,Bendik,haddeviimidlertidrespektfor.Han haddeskjeggmedgråtti,varnestenskallaogvirketpåen måtelitteldreenndeandreforeldrene.Samtidighaddehan kroppsomentjueåring.Bendikkunnegjøretingmedfotballensomviguttaaldrivarinærhetenav,ogdetvareteller annetmedhamsomgjordeatdetalltidvarroogordenpå treningene.Noeiblikkethans,dyptderinnemellomsmilerynkene,saatmanrettogslettikkekøddameddenfyren. Hanvarbådemorsomoggrei,menstemmenhansvarsom hosensersjantfraenkrigsfilm.NårBendikroptetilossfra sidelinja,hørtevietter.
Oliver elsket farensin.Viandrevisteikkesåntlenger,men Olivergjordedet,uforbeholdent,utenåværeflau,oghan bleelsketlikemyetilgjengjeld.Hanogfarenkunnekomme påtreningamedarmenerundthverandremensdespøkteog lo,somomdenettopphaddeværtpåenskikkeligkultur sammen–noesomkanskjeogsåvartilfelle,foralthvajeg visste.ViglisteismugavOliverformåtenhanklengtepå farensinpå,menjeghuskeratjegdrømteomatjegogfatter’nkunnehadetpåsammemåte.Fatter’nvargrei,han, menikkesånnsomBendik.BendikKaspersen,medsvarttre-
ningsjakkehvordetsto«Krigsskolen»påryggen,somhadde tattAliogGunnar,skolensdrittsekker,inakkenogbokstaveligtalthaltdemhjemtilforeldrenederesetteratdehadde skraptoppenbilpåparkeringautenforskolen.Alidukket ikkeopppåskolenpåenuke.Noensaatdetvarfordihan haddefåttenskikkeligblåveisavfarensin.Andrementeat detvarBendiksomhaddejulthamopp,mendettrorjegikke noepå.
Fatter’nvarsomsagtok,menhanvarliksomikkehelt med.Eller,hvaskaljegsi–hanvarmyeborte,selvnårhan varhjemme.Hanbarespurtehvordandetgikkpåskolen,og detvardet.Gikkrasktutihagenogklipteplenen,malteen vinduskarm,vasketbilen,hvishanikkedropåfisketur.Fatter’nvarernæringsfysiolog.Ikkeakkuratdetdubrukersom argumentforådradamer,atfarendinforskerpåhvasom ersunnmat.Deterikkeblittmyeostepopogpølserhjemme hososs,foråsidetsånn.TaSivert,foreksempel,bestekompisenmin:Morenerrevisor,farenmarkedssjefioljesektoren.Ganskeimponerende,ogalleregnetmedatSivertville blinoestort.OgfarentilToredrevegenbusiness,haddeutvikletetellerannetdatasystemforingeniørerogtjentepengersomgress.Satthjemmeogjobbet,varalltidblid,ogTore fikkdethanpektepå.Dehaddetilogmedbassengihagen. OgfarentilKhadaffi,somvarpolitietterforsker.Sånnefolk blirmanjoimponertav,ikkesant?Ogdetdrypperpåbarna deres,ingentvil.Mendetvarikkemyesomdryppetpåmeg framammaogfatter’n.Mammavarriktignoklege,menav enellerannengrunnfanthunutpåveienathunskullespesialiseresegogbligynekolog.Skjønner?Ikkesåkultåsiat morendinsattheledagenmedhodetmellombeinapåandre damer.
Jegbestemtemegtidligforhvaslagspappajegselvskulle
blihvisjegnoengangfikkunger:ensomBendik.EllerfarentilTore.EllerKhadaffiogSivertsinefedre.Ensomalle ungeneseropptil,mestavaltensegne,ogsomdetdrypper fra.
Sivert.Tore.Khadaffi.Jeg.OgsåOliver,da.Detvargjengenmin.Gutta.Visomhaddekjenthverandresidenvisto dermedstoreøyneførsteskoledagogspeidetetternoenvi kunneblivennermed.Jegbleplassertpåpultenvedsidenav Sivert.Hankunneikketaøynenefraarretmitt.
–Hvahardugjort,’a?hviskethanogpektemedenfinger somhaddeoransjeogblåtusjstrekerpåseg.
–Bittavetmonster,hvisketjegtilbake.
–Dødskult!
SånnfantSivertogjegutatvipassetsammen.Ogførste friminuttnestedag,davifantframfotballen,komTore,som Sivertkjentefrabarnehagen.DeretterKhadaffi,denganglitenogpuslete,menmedbeinsomdirretaviver.Detsto dessutenensnaukliptblondguttpåsidelinjaoggloddelangt etteross.Etterettavmangesleivsparktrilletballenborttil ham.Guttengliste,vippetfotballenelegantoppogklintetil pådirekten.Ballenforoverossienlavbueoglagdekremmerhusinettet.Vihaddealdrisettnoeliknende.Ogsånn bleOlivermed.Selvomhanvistesegåværelittsnål.
Dagenesuste.Årenegikkfortereogfortere.Vivokstetil, gikkpåskole,haddelangesommerferiersomskledbortmellomfingrenepåoss,feiretjul,gikkmerpåskole,ognesten umerkeligblebarndommenetminne.Noenbegynteårøyke, somGunnarogAli.Noengablaffeniskolen,hangpåsenteretellersatthjemmeogspilte,mendeflestehangmedog forsøkteåsikresegbranokkarakterertildetoverveldende voksenlivetsomrasktrykketnærmere.Kortsagt–vivarså
normalesomvikunnebli.Altvarnormalt.Heltgreit.Ikke noeåskryteav.Troddevi.Mendet var noeåskryteav.Vi haddedetbestelivetsomfantes.
Mensånnerdet.Dutenkerikkeoverdetførdeterfor sent.
Kapittel2
NoenukeretteratjegfikkSMS-enfraOliver,sattjegpå rommetmittogstønnetoverénavutalligeframføringervi skulleigjennompåskolen.Utenforvinduethørtejegfatter’n pratemednaboen.Dediskutertevissthvordeskullelegge snøentilvinteren,nåsomdehaddeplantetenhekkmellomeiendommenederhvorsnøhaugenpleideåligge.Jeghevetblikket.Noenlettefnugghaddefestetsegpåruta.Høstenvarover.Jeggloddesurtnedigjen.Bokasomjegendelig haddefåttslittmegigjennom,låforanmeg.Nåmåttejegtil ogmedlageetkortsammendragavdenkjedeligeromanen, itilleggtilåøvetilmattetentamen,somviskullehadagen etter.Lærernekjørteossbeinhardt.Jegsukket.Detvarhåpløståskulleskrivekunnoenfåsetningeromenhelbok,men løsningenvarselvsagtåfinnepånettet.Jegstoppetimidlertidsøketdajeghavnetinnepåenavnettavisene.Hovedoppslagetroptetilmeg: KrigstilstanderiJapan! Etteråhalest overskriftenklikketjegutenånølepåavspillingsknappen lengernedeiartikkelen,selvomdetbleadvartmotsterke scener.
Jegblesittendemedklinkekuleøyneogsepåhvordan japanerneslohverandreihjel.Folkhaddepanikk,ogjeg skjøntedemgodt.Digreflokkerjaktetpåtilfeldigeofre.Som
omdegikkpåetellerannetstoff,skrekogløpderundtomkring,klingærne.Jeghevmegovertelefonenogfikktaki Sivert,bahamomågåinnpånettet,ogsnartsattvibegge ogsøkteetterflerenyheter.Ettavstedenefortalteatpolitiet varmaktesløst,såForsvaretvarblittsattinn.Styresmaktene anteikkehvasomvarårsakentilgalskapen,mendeforsøkteåberoligesinelandsmennogrestenavverdenmedat dehaddesituasjonenunderkontroll,ogatdeskullebeskytte folket.Vifantrasktframtilvideoersomvistedensåkalte beskyttelsen.Detvarhellersnakkommassakrer.
–Deterjoheltsprøtt,nestensometdataspill,saSivert. Jegmåttebareristepåhodetogglisedetbort.Detvarfor myeåtainnoverseg.Vivaroppvokstiverdenstryggeste land.Ingenavosshaddeværtvitnetilannenvoldennenog annenufarligslåsskampiskolegårdenoppgjennomårene. Vivarbekymredeogvelfødde,haddealtviønsketoss,og mertil.OgJapanlåveldiglangtunna.
Mendettoklitttidførjegsovnetdenkvelden,detskaljeg innrømme.
Kanskjedetvarårsakentilatjegsletpåtentamen.Spesielt detsistestykketvarhåpløstvanskelig.Jeghaddedessuten problemermedkonsentrasjonen,somombildenefraJapan trengteinnihjernenminogforsøkteåfortellemegatdette varfarlig.Menjegtvangmegtilåtenkepåmatten,ogklarte tilsluttåklorenedetsvar.
Sivertogjegleverteinnbesvarelsenomtrentsamtidig.På veienutovergikkvihverandreiutlegningavhvorelendigdet haddegått.Etsvaktdryssavsnømøtteossiskolegården,og fikkmegtilåhåpepåhvitjul.
–Hvagjørbrorendinher?Jegnikketmotdenslankefyrensomstolentmothjørnetavbygningen.Hanstomed tomlenehektetiforlommenepåbuksa,ogsmilteselvsikkert
nedmotjentasomstoforanham.Etvondtsugbredteseg imagenmin.Fridaforsøkteåkommeforbi,menEdtoket skritttilsideogsperretveienforhenne.
–Vetikke,mumletSivertmenshanstirretnedmotdet tynnesnølagetsomhaddelagtsegpåasfalten.–Skjønner ikkehvorforhanhengerhersåofte…
Sivertvisstedetlikegodtsomjeg.Detvarikkeførstegangenstorebrorenhansdukketopppåskolen.Avenellerannengrunnliktejentenedestørregutta,noeEdogetparav kompisenehansutnyttettilfulle.EdogSivertvarnaboer medFrida,såhantrengteegentligikkeåkommehitforå treffehenne.Menhanturtevelikkeåprøvesegmedforeldreneinærheten.Ogkanskjevardetikkeenganghenne hanvarpåjaktetter,kanskjevarhunbaredagenstilfeldige bytte.
–Gikkdetgreitpåtentamen,eller?
Ropetmittoverrasketalle,ogsåmegselv.Kinnenemine bleumiddelbartvarmesomkokeplater,ogjeghaddemest lysttilåløpeimotsattretning.MenFridasnuddesegmed etuttrykkiansiktetsomomhunnettoppvarblittreddetfra drukningiendammedkloakk,ogkomrasktmotoss.Ed gloddemedsvarteøynemotmeg.
–Ikkesåveldigbra,saFridastresset.Hunbegynterasktå gåmotveien.Sivertogjegfulgteetter.–Jegersådårlignår detgjeldersånnelikninger,at…
Jegnikketmedfølende,selvomjegsyntesatalgebravar lett.
–Blirlitediggmedjuleferie,konstaterteSivert.
Fridasvarteikke.Jegstusset.Allegledetsegveltiljul?LillesøsterenminMarteogjeghaddevåregentradisjon.Julaftenstovitidligoppoggikknedistuasammen,meddyna rundtskuldrene,ogsatteossvedsidenavhverandreforåse
pådekjenteprogrammenepåtv.Vivarforstorefordette, detvisstevigodt,menhvaså?Dettevar vår jul,ogderisofaenfikkvidenfinejulestemningenhvertår.Detvarsom regellittnedturnårmammaogfatter’nstoopp.Dabegynte maset,medstekingavribbe,strykingavdukerogskjorter, ogrettførklokkafemkomtaxienmedfarmor.Middag,gaver,kaker–ogsåvardetover.Julafteneregentligenliten nedtur.Deterforventningenetildensomerdetbeste.
Detvarimidlertidverkengledeellerforventningåsporei ansiktettilFrida,menjegturteselvsagtikkeåspørrehenne hvorfor.Jegturteidetheletattikkeåsinoesomhelst,før jegmåttetafarvelmeddemdavinærmetosshusetmitt.
–Haenfinhelg,da,sajegfort.
–Ilikemåte,svarteFrida.
Jegsprattopptrappameduvanligspenstigesteg,låste meginnogglistebredtdajegslengteframegsekken.Jeg haddehattfølgemedFridaheleveien,ogjeghaddereddet hennefraEd!Jegsnuddemegmotspeiletigangen.Smilet mittforsvant.Arretpåkinnetlysterødtmotmeg.Slappav, dindust,tenktejeg.Dittstyggemonster.Ingenjenteiverden vilnoengangfallefordeg.AllerminstFrida.
Førstedagpåskolenetterjuleferienvardetnoesomvarendret.Lærernevarsådystreogalvorstunge.Ogetterdevanlige spørsmåleneomallehaddehattenfinferie,ogsånt,bledet stilleoppefrakateteret.Svenkløddesegidetmørke,krølletehåretsittogsatteblikketioss.
–DereharfåttmedderehvasomharskjeddiJapan?sa hanmedenstemmesomomnoennettopphaddestrøket med.–Deteren–alvorligsituasjon.
Viblestille,ogjegkjenteenpirrendeforventningsombegynteåkileimagen.Foreldreneminehaddeunngåttåsepå
nyheteneijula,iallefallnårMarteogjegvarinærheten. Menjeghaddefåttmegmedutviklingenlikevel.Ogvisst vardetgrusomt,mendetvarnoepirrendeogspennendeved detogså.Endeligskjeddedetnoeiverden,liksom.Noehelt spesielt,somvivartidsvitnertil.Sommankanskjekomtil åsnakkeomiårevisframover,somvikunnefortelletilvåre barnogbarnebarn:«Jegvarderda…»
JegtittetpåFridaismug.Ensommerfugllettetnedeimagenminogkiltemegmedvingene.Tenkomhunsåpåmeg, visteetlitefnuggavinteresse?Mennei,Fridasattbaremed armeneikorsoverbrystetoglyttettillæreren.Jegvarselvsagtskuffetoverathunikkeenganghaddesettiminretning, menoverrasketvarjegikke.
Sventrakkpusten,sådenmagrebrystkassablåstesegopp: –Deterflereteorieromhvasomerårsakentilgalskapen somutspillersegderborte.Deflestehellermotmassehysteri, menviruserogsåblittnevnt.Hvis det ertilfelle,såkandette –spreseg.
Detbleommuligendastillere.
–Og…Hantokennypause,somomordeneklistretseg fastpåtungenhans.–Ogdeterkommetnoenuoffisielle meldingeridagtidligomatnoeliknendesomdetiJapan ogsåharskjeddiKina.
Hansåutoverklassensomomhanforventetenreaksjon fraoss.Hanventetforgjeves.
–Altså,deterikkemeningenåskremmedere,mendere måforståathvisdetteerenslagssykdomsomfårfolktilå drepehverandre,såerdetaldelesfryktelig.Forossalle, ogsåfordere!
Amalrakteopphånda.
–Halloo,saikkestatsministerenpåtvundernyttårstalen atdetikkevarnoengrunntilatviskulleværeredde?
Svenkikketigulvetmenshanklemtesegoverneserota. Skuldrenehanssankentankeframover.
–Jo,mendavardetingensomvissteatdetskullespreseg.
–Menhvorforskal vi væreredde?Deterjobaredernede atdetskjer.
Svenkikketoppigjen.Hansåoppgittut.
–Skjønnerdereikkeatetviruskanbresegoverheleverden,akkuratsomeninfluensa?AtdetkankommetilNorge også?Atvikanoppleveakkuratdetsammesom…
Hanavbrøtsegselv,somomhanførstnåhørtehvahan stoogsatilelevenesine,oginnsåatdetikkepassetsegå skremmeosspådennemåten.Fordetvardethangjorde.Ga ossenstøkk.
Vimenneskererrare.ForselvomviifriminuttetdiskutertedetSvenhaddesagt,vardetandregreiersomsnartstjal oppmerksomhetenvår.Sakersomderogdavirketmyeviktigere.Somhvordanferienhaddevært,resultateneiPremier League,atMikalpåstoathanhadderotamedAishaogvar blitttruetmedbankavbrødrenehennes.Sånneting.Jegofretikkedetsomskjeddepådenandresidenavplaneten,en tanke,spesieltikkefordijeg nesten varheltsikkerpåatFrida endelighaddesettpåmeg.Ogutenverkenårynkepånesa ellerglise.Baresett.Medetuutgrunneligblikk,somomdet varførsteganghunlamerketilatjegeksisterte.Ogdetvar noktilatjegglemtealtsomhetgærningerpådenandresidenavkloden.HelttiljegoverhørteDagsrevyensenereden kvelden.Jegreistemegfrakjøkkenbordetoggikkutpåstua. Asia-reporterenstovednoenhøyebetongklossermedpiggtrådsperringerimellom,ogfortalteatdetvarblitttattblodprøverogtesteravflereavdesomdethaddetiltafor.Ikke noetydetpåatdetdreidesegomvirus.Hvorfordetlikevel haddespreddseg,vardetmangeteorierrundt.Menkine-
siskemyndigheterhaddeiverksattstrengesikkerhetstiltak. Dehaddesperretavstoreområder,såingentrengteåvære reddeforatdetteskullespresegvidere.
Jegtrakkpåskuldrene.Ogglemtealtsammen.
Eller,«fortrengte»erkanskjeetbedreord.
Nestedagetterskolenskullefatter’nogjegkjøpenypc.Det gamletreskeverketmitthaddekonkautdageniforveien, akkuratidetjegskullerundespilletsomjeghaddeholdtpå medsidenihøst.Detbareblinketiskjermen,føraltbleblått. Fatter’nkommedetoppgittsukkdajegfortaltedettilham. Haddesikkertenbunkemedubetalteregningersomhanbekymretsegover.Mendetvaringenbønn.Enpcmåttejeg ha.
Viparkerteforansenteretoggikkinnpåelektrobutikken. Egentligvillejegordnedetteselv,forfatter’nvarendinosaurnårdetgjaldtdata.Menhanhaddepengene,sådavar detsluttpådendiskusjonen.
Jegbleimidlertiddeppadajegkomborttilpc-avdelingen. Detvarsååsitomtfordetallermesteder.
–Deterganskeutsolgtnålikeetterjul,ogvifårknaptinn noennyeprodukterfortiden,saekspeditørenogtrakkpå skuldrene.–DeterfullstendigkaosiAsia,så…
–Dethjelperkanskjeikkeåprøveenannenbutikk,spurte fatter’npessimistisk.
Ekspeditørentrakkpåskuldreneigjenogpektemoten dritdyr,stasjonærspill-pc.
–Denneerdenenesteviharigjen.Denerjoskikkeligbra, da,og…
–Neitakk,safatter’nbryskt.–Vimåhaenbærbar.
Jegsålengtendemotdenlekremaskinenogforsøkteå finnepånoengodeargumenterforatjegfaktisktrengteak-
kuratensånn,dajeggikkrettinniryggentilfatter’n.Han haddebråstoppetforanutstillingsrekkaavtv-modeller,som ilikhetmedpc-avdelingensårimeligribbetut.Detblevist enekstranyhetssending.DamaiDagsrevyensattstiviblikketogfortalteattuseneravgærningernåherjetiBeijing,til trossfortidligereløfteromatdetteikkevillespreseg.
–Samstundeshardetkomemeldingaromliknandetilfelle påFilippinaneogiSør-Korea.FNharkallasamanTryggingsrådetforådrøftetiltak,ogdenamerikanskepresidentenskalikveldhaldeeitaleiKongressenderhogjergreie forsituasjonen.Determedandreordhøgstdramatisk,det somskjer,ogasiakorrespondentFinnJoakimBrones–korleiserdetiKinanettno?
Fyrenfraigårdukketopppåskjermen.Dennegangen stohaninnepåethotellrom.Utenforvardetmørkt,men vikunneskimteoransjeøynefrabrannenerundtomibyen somliksomstirretoppmothimmelen.
ReporterenstomedstivtblikkoglyttettildettidsforsinkedespørsmåletfraOslo.Tilsluttnikkethan:–Deter ganskeutroligescenersomutspillersegheriKinashovedstad,sahanrelativtnøytralt.–Jegharselvsettflokkermed forrykte,somdenåblirkalt,gåløspåandre.Deter…Han kremtet,sånedogsvelgetførhankikketoppigjen.–Deter ganskesterkt.Igårvarjegvitnetilatenstorflokkforrykte komseggjennomsperringeneoggikkamokinnepåetkjøpesenter.De…
HanmåttetaenpausedaprogramlederenfraOslobrøt inn:–Dusomharsettdessemenneskapånærthald–korleis er dei,eigentleg?Korleisoppførerdeiseg?
–Altså,detersomommobbenharmistetenhverkontakt medvirkeligheten.Dehandlerfullstendigirrasjoneltogivilt raseri.Detenestesomstårihodetpådem,eråpenbartåut-
øvevold.Ingenblirspart,verkenkvinner,barn,slektninger –ja,detheleerrettogslettuvirkelig.Dekinesiskemyndigheteneforsikreratdeharsituasjonenunderkontroll,men hvisdereserutavvinduetbakmegher,tyderaltpåat kontroll neppeerdetretteordetåbrukeomtilstandeniBeijing forøyeblikket.
Hannikketmotvinduet,ogkameraetzoometinnpåbranneneibakgrunnen.
–Kom!Fatter’ngrepmegiarmenogtrakkmegutavbutikken.Jegfulgterimeligsjokkertetter.Detvarikkeakkurathansstilåoppføresegsånn.
–Hvaerdet?Jegrevmegløsogtoketparskrittbortfra ham,menfulgtesnartetterdahanbarefortsatteutenåsnu seg.Fatter’nsaikkeetordførvibeggesattibilen.Istedet foråstartedenblehansittendeogstirreutavruta.
–Jegvetikkehvasomskjer,Brage,mendetteerikkebra. Ikkebraidetheletatt.
–Hvamenerdumed«ikkebra»?Stemmenminvarlys –svak,påenmåte.Somomjegplutseligvarblittlitenigjen. Litenogpusleteogvillehaetsvarfraenpappasomvisste ogkunnealt.
–Noeheltgalterfattmedoss–medmenneskeheten, svartehanmedetalvoristemmensomskremtemeg.–Det må væreenslagssykdom.Mammaogjegharsnakketom dette,ogbeggeharselvsagtdiskutertmedandreogfolkpå jobbenog…Selvomdesieratdetikkeeretvirus,erdet iallefallnoeliknende.Noenannenforklaringfinnesikke. Hvordandetsmitter,vetviikkeennå,mendetmåværepå enforferdeligeffektivmåte!Detsprersegaltsåsårasktat… Hanristetpåhodetogtrakkpusten,somomhanskulletil ådykkenedinoekaldtogmørkt.–Jegharregnetpådet, Brage.Hvisdettefortsetter,vilsmittenkunnenåNorgefør
påske.Hvisdenikkeerherallerede–vivetjoingentingom inkubasjonstidogdenslags.
–Hæ?Jeggrephamijakkeermetogropte:–Erdether? Vetdunoe,eller?
–Nei,slappheltav,sahanogsåmeginniøynene.Han løyikke.–Jegsa hvis.Ikkenoetyderpådet.Beklager,jeg overdrev.Huff,jegmenteikkeåskremmedeg.Eller…Det jegprøveråsideg,erat…Hanklemteomrattetsåknokeneblehvite,menshankikketfrustrertitaketogletteetter ordene.–Altså,duogMarteerdetkjærestemammaogjeg har.Ikkenoekommerinærhetenavhvaderebetyrfoross.
Ogingentingskalhendedere! Ingenting! Hanstirretpåmeg, ogblikkethanshaddenoeisegsomjegaldrihaddesetthos fatter’nfør.Ingenandreheller.
Nå blejegredd.
–Detskalvelikkeskjeossnoe?
–Nei,detloverjegatdetikkeskal,Brage.Jeglover!
Hanstraktesegmotmegoggamegenlangklem.Ogjeg troddepåham.
Mendeterlettålovenoe.Noeanneteråholdedetman lover.