I denne korte romanen, Dukken, tar Kadare leseren med til sin barndoms by Gjirokastër. Her skildrer han forholdet mellom en mor og en sønn. Moren er sart og lett som en dukke av pappmasje, og føler seg helt bortkommen i et stort hus som det er forventet at hun skal ta styringen over. Da hun flytter inn til svigerfamilien som nygift 17-åring, beskrives det som en inntrengning i fiendens leir. Det gjør ikke saken bedre at svigermoren og hennes søstre følger hvert skritt den unge nye husfrua tar med teaterkikkert. Ei heller at svigermoren mot livets høst ilegger seg selv portforbud, i tråd med lokale skikker, slik at det blir enda vanskeligere for «dukken»å komme unna svigermorens bydende blikk.
