Irvin D. Yalom har gjort en karriere av å undersøke andres liv. I denne dyptpløyende memoaren, Å bli seg selv, vender han sin skriving og sitt terapeutiske øye på seg selv. Han åpner sin historie med et mareritt: Han er tolv, og sykler forbi hjemmet til en jente med et arrete ansikt. Hver morgen roper han og håper å bli venn med henne, «Hei Meslinger!» Men i drømmen sørger jentas far for at Yalom skal forstå at hans daglige hilsen har skadet henne. For Yalom var dette en fødsel til empati; han glemmer ikke leksjonen.
