• Finn gjerne et rolig sted. Heng opp en lapp: HYSJ! Jeg leser.
• Les annenhver side med en voksen.
• Gå på biblioteket. De som jobber der, vet masse om bøker!
• Man kan også lese med ørene. Lydbøker er supert! Eller kanskje du kan spørre en voksen om å lese for deg.
• Snakk med en venn om de bøkene du leser. Kanskje vennene dine har tips til andre bøker du kan lese.
bengt fredrikson • andreas palmaer
ILLUSTRERT AV monia nilsen
OVERSATT AV cecilie winger
DAMEFOTBALL HAR VÆRT MER
Allerede for hundre år siden var herrefotballen elsket i England. Tribunene var proppfulle av publikum. Men under første verdenskrig ble det slutt på de engelske ligakampene. Spillerne skulle ut i krigen. Isteden begynte kvinnene å spille fotball og kamper. Tusenvis av tilskuere kom og så på.
Aller best var kvinnene som jobbet på Dick, Kerr & Co i Preston. På jobben bygde de trikker. På fritiden spilte de fotball i Dick, Kerr’s Ladies FC.
De var like populære etter krigen, da mennene kom i gang igjen. Flere ville heller se kvinnene enn mennene.
Da Dick, Kerr’s Ladies FC møtte
St Helens i Liverpool i 1920, var det over 50 000 tilskuere. På herrenes cupfinale samme år var det tommere på tribunene.
Lederne i det britiske fotballforbundet var menn, og de likte ikke at damefotballen var mest populær. Men det var vanskelig å forby kvinner å spille fotball. Isteden nektet de klubbene å la damer få spille på mennenes baner. Og noen andre baner fantes det ikke.
I 1921 ble dette slutten for damefotball.
Det tok femti år før forbudet ble fjernet.
Engelskmenn elsker å skryte av at de oppfant fotball, men det er ikke helt sant.
Kineserne var først. De var omtrent 2000 år før engelskmennene.
Ok, kinesernes spill var ikke helt identisk med dagens fotball, men likt var det. De brukte en ball av skinn, de hadde to lag og to mål. Lagene skulle få ballen inn i motstanderens mål uten å bruke hendene. Sporten ble kalt cuju som betydde omtrent sparkeball.
Ballen var fylt med fjær eller pels. Nøyaktig hvordan målene så ut, vet vi ikke.
Antagelig var det store tøystykker med hull i, som var festet mellom to stolper.
Men engelskmennene var først med å spille fotball på den måten vi gjør det i dag. De begynte å spille i 1863.
Den britiske spilleren Lee Todd spilte mange bra kamper og skåret finfine mål.
Men det er en annen ting som gjorde ham berømt. Ingen annen fotballspiller i verden har blitt utvist like raskt.
Det skjedde i oktober 2000 da Lee Todd spilte for laget Cross Farm Park Celtic.
Lee Todd var angrepsspiller, og sto ved siden av dommeren da kampen startet.
Dommeren blåste hardt i fløyta. For hardt, syntes Lee Todd.
– Dæven. Det der var høyt, ropte han.
Dommeren blåste av kampen og dro frem
det røde kortet. Lee Todd ble utvist for å
ha bannet på banen. Da hadde det gått to sekunder av kampen.
Han er ikke alene om å bli bortvist fra
banen raskt, men norske Atle Roar
Håland på det danske laget Odense fikk spille litt lenger. Det drøyde seks og et
halvt sekund før han taklet en motstander og ble utvist.
I 2018 var det fotball-VM i Russland. Før verdens største fest ble det bygd nye arenaer, men russerne forberedte seg også på mer uvanlige måter.
Folk i Russland er ikke surere enn i andre land, men de smiler sjelden. Russerne sparer gjerne smilene sine til familien eller venner. De smiler ikke til fremmede hvor som helst.
Da fotball-VM skulle kjøres i gang, var tusenvis av turister på vei til Russland, og de var vant til å få et smil når de stakk innom butikker eller hoteller. Det var stor risiko for at det ble sur stemning hvis
kundene ble møtt av stive ansikter.
Det holdt ikke å si til personalet at de måtte smile mer. Hvis noen er uvant med å smile, ser det rart og falskt ut. Derfor gikk de menneskene som skulle ta imot turister på kurs. Der trente alle steinhardt på kunsten å smile.