Portrett av en slags dame er en leken og tilgjengelig diktsamling. Med fandenivoldskhet skriver Karen Havelin om å leve i og med en kronisk syk kropp. Hva gjør det med sjelen å være en kvinnekropp i møter med helsevesenet? Går det an å bevare verdigheten når man kjemper for å overleve? Her fins morsomme, brutale dikt om å motta omsorg, om vennskap, opioider og om absurdteater på legekontoret. Med mørk humor gir diktene sårt tiltrengte perspektiver på kvinnehelse, endometriose og usynlig funksjonshemming.
